Peccary-hansker

Peccary-hansker

Jeg er egentlig ganske varm av meg, men jeg blir fort kald på hendene. Derfor er jeg ofte ganske tidlig ute med å bruke hansker. Da jeg var på nyåpningen av Hanske-Halléns butikk i Oslo i forrige uke, benyttet jeg meg av de gode tilbudene og kjøpte meg et par av hanskenes Rolls-Royce – peccary.

Peccary er en type villsvin fra Sør-Amerika, og hansker laget av peccary ligger på øverste hylle. Skinnet er både mykt og slitesterkt og egner seg perfekt til kvalitetshansker. Skinnet er tykkere enn mange andre hanskeskinn, noe som gjør at de må håndsys – symaskiner fungerer dårlig på peccary.

Et par peccary-hansker kan, om du passer godt på dem, være like fine i flere tiår. Peccary har et spesielt, naturlig litt prikkete mønster som gir ekstra spill i skinnet.

Box-fresh peccary-hansker

Jeg kjøpte meg et par peccary-hansker med alpakkafôr hos Hanske-Hallén. Dette er de mykeste hanskene jeg noen gang har eid (og de dyreste). Jeg er egentlig ganske varm av meg, men fryser fort på hendene. Derfor var det godt å ta de på da jeg skulle  ut på tur med hunden. Alpakkafôret er ganske tynt, men alpakkaullen er god og varm. Faktisk fem ganger varmere enn saueull. Den er dessuten mer slitesterk enn saueull og klør heller ikke. Den er varmere enn kasjmir, men ikke like myk.

Etter et par dagers bruk skjønner jeg hvorfor peccary-hansker er så populært. Dette er de mykeste og beste hanskene jeg har hatt noen gang. Jeg får passe godt på dem, for jeg er ellers ganske flink til å rote bort hansker.

hh-fest-11

Også innpakningen i butikk er lekker fra Hanske-Hallén

På butikkåpning hos Hanske-Hallén

På butikkåpning hos Hanske-Hallén

Det tok nesten tre år – men endelig fikk jeg min første invitasjon til en butikkåpning! Sist onsdag var jeg blant de inviterte gjestene på den offisielle nyåpningen av den flotteste hanskebutikken i Oslo. Takk for en hyggelig kveld, Hanske-Hallén. 

Det er ikke mange tradisjonsrike spesialforretninger igjen i Oslo, men én av dem er Hanske-Hallén på hjørnet av Stortingsgaten og Roald Amundsens gate. Som navnet sier, selger de hansker. Og det har de gjort siden Jöns Christian Hallén startet som hanskemaker i Kristiania 1822! I fjor overtok Terese Hallén-Hasaas driften av butikken, som 6. generasjon Halléen. Etter en tids oppussing av lokalene som har huset hanskebutikken siden bygget sto ferdig i 1936, var det denne uken tid for offisiell nyåpning.

img_5697
God stemning, med levende musikk, fingermat, bobler og gode tilbud på nyåpningen 26. september

Butikken har blitt nesten dobbelt så stor, etter at de overtok lokalene til nabobutikken. I tillegg har de løftet takhimlingen, slik at det har blitt veldig lyst og fint inne i butikken. Designbyrået Melkeveien har, basert på mye historie, laget en ny grafisk profil som går igjen både i skilting, på nett og i innpakning og poser. Totalinntrykket både av butikk og nettbutikk er solid og lekkert.

Selv om det først og fremst er hansker som selges, har den større gulvflaten i butikken også gitt mulighet for et større utvalg av vesker og bager  – først og fremst til damer, men også dokumentmapper og pc-vesker til oss menn.

img_5698
Det er skinn det går i!

Men, det handler først og fremst om hansker. De første generasjonene Hanske-Halléen var også hanskemakere, og helt frem til midten av 1970-tallet produserte Hanske-Hallén sine egne hansker i en fabrikk på Grünerløkka.

I samtale med Terje Hallén – femte generasjons hanskeselger (foto: Joe Urrutia)

Jeg snakket litt med Terje Hallén, 5. generasjon Hanske-Halléen og faren til Terese, og han kunne fortelle meg at de på 1960/70-tallet hadde så mange som åtte hanskebutikker i Oslo alene. “Det var helt vilt!” som han sa. Han innså ganske snart etter at han tok over, at dette ikke kunne fortsette og konkurransen fra billigere produsenter i utlandet gjorde at de valgte å legge ned fabrikken på 1970-tallet. Men, som han sa, det var ikke så dumt å sitte på en stor bygningsmasse på Gründerløkka. Fabrikken ble gjort om til leiligheter, som lønte seg mer enn å drive hanskeproduksjon.

Terese Halléen-Hasaas ved den imponerende hanskeveggen

Den ene langveggen i butikken er full av hansker! Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes noen annen butikk i Norge med like stort utvalg av hansker. Her er alt fra relativt rimelige lammeskinnshansker, til ekslusive hansker i peccary (villsvin). Her er det kjørehansker i hjorteskinn (jepp, det skal man ha om man har bil med treratt!), losjehansker, tynne høst- og vårhansker, hansker med ullfôr og lammenappavotter med pelsfôr.

img_5692
Peccary – hanskenes Rolls-Royce

I tillegg til Norges klart største utvalg av hansker, får du også eksperthjelp. Mens det i veldig mange butikker i dag dessverre er dårlig med produktkunnskap, finner du kanskje landets største hanskeeksperter bak den lange glassdisken.

Disclaimer: Enkeltspent får ikke betalt for denne posten, men gjennom Kitty Hawk rådgir jeg Hanske-Hallén på innhold, sosiale medier og digital kommunikasjon

Vinn dokumentmappe hos Hanske-Halléen

Vinn dokumentmappe hos Hanske-Halléen

Den tradisjonsrike hanske- og skinnbutikken Hanske-Halléen i Oslo kjører nå en give-away der en heldig vinner kan vinne en dokumentmappe eller en veske fra Picard. Om du vil ha en ny dokumentmappe til å ha på jobben, eller vil gi en veske til kvinnen i ditt liv, går du ganske enkelt inn på denne linken. Alt du trenger å gjøre er å melde deg på deres interessante nyhetsbrev, og du er med i trekningen.

Hanske-Halléen har en lang historie, tilbake til 1822, og drives nå av 6. generasjon Halléen. Butikken er nylig pusset opp og utvidet, og ligger på hjørnet av Roald Amundsensgate og Stortingsgaten – der den har ligget siden 1936!

Disclaimer: Enkeltspent får ikke betalt for denne posten, men gjennom Kitty Hawk rådgir jeg Hanske-Halléen på innhold, sosiale medier og digital kommunikasjon

Støvler

Støvler


Støvler har for meg altid vært synonymt med gummistøvler. Det er jo ikke særlig elegant. Men, det finnes også en rekke flotte støvler for menn som kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet som de fortjener. Særlig utover høsten og vinteren her oppe i nord kan et par elegante og klassiske støvler være alternativer til de lave dressskoene

Tradisjonelt har høye støvler vært en naturlig del av en manns garderobe. Dette var fottøyet til soldatene på 1700- og 1800-tallet, og ble en naturlig del av en gentlemans antrekk også utenfor slagmarken. Særlig på hesteryggen.

Amerikanske offiserer fra den amerikanske uavhengighetskrigen på slutten av 1700-tallet – i knehøye skinnstøvler

Ettersom det ble mindre ridning ble skoene mindre, og i dag er de mest vanlige dresskoene, som Oxfords og Derbys, kortere – de stopper under ankelen. Men, det finnes også flere elegante støvler for menn, som fint kan brukes til dress.

Eden-støvel fra britiske Private White VC i brunt skinn

Tre veldig fine og allsidige typer støver er Chelsea-boots, Chukkaboots og Jodhpurs. Disse er alle ankelhøye støvler der måten de strammes på er løst på helt forskjellige måter. Chelsea-boots har elastikk i sidene, Chukkas har snøring og Jodhpurs har stropper og spenner.  Av disse tre typene, synes jeg personlig at Chelase-boots er de som passer best til dress, mens både Chukkas og Jodhpurs er veldig fine til både jeans, chinos eller cordbukser. Et par Chukkas kan sågar brukes til shorts.

Et par sorte chelseaboots i alligatorskinn fra spanske Carmina til den nette sum av 35.000 kroner

Jodhpur-støvler

Jodhpur-støvler

Det finnes flere typer ankelhøye støvler for menn som er fine å bruke til dress eller jakke/bukse-kombinasjoner. En av de mer spesielle – synes jeg – er Jodhpur-støvler, eller bare “Jodhpurs”.

Av alle de korte støvlene som finnes for menn, som for eksempel Chelsea-boots og Chukkas, så er Jodhpur-støvlene de som kanskje er mest forseggjort, men også vanskeligst å bruke til dress. Som du kanskje skjønner av navnet, stammer Jodhpurs fra India. Iallefall på en måte. Ekspertene er litt uenige om skoene stammer fra den indiske byen Jodhpur, eller om de fikk navnet sitt etter Jodhpur-buksene  – som helt sikkert kom fra Johdpur. Jodhpur er en by i det som i dag er den indiske delstaten Rajastan i det nordvestlige india.

På slutte  av 1800-tallet en gang skal Maharajaen av Jodhour sett seg lei på upraktiske ridebukser til polo, og ha fått sydd et par bukser som var vide over sete og lår, men trange fra kneet og ned. Han fikk også buksene forsterket på innsiden, slik at de kunne brukes uten lange støvler. Om Jodhpustøvlene kom samtidig med buksene er ikke helt sikkert, men det at denne typen bukser gjorde det mulig å droppe de lange ridestøvlene, gjorde at kortere støvler ble aktuelt. Ankelkorte støvler er både mer praktisk og billigere å produsere enn skinnstøvler som går opp til knærne.

Britisk polospiller i jodhpur-bukser og lange ridestøvler.
(foto: Library of Congress)

Dagens moderne Jodhpurs kommer både i tynt kalveskinn og semsket skinn. De gjør seg best med litt smale, og gjerne litt korte bukser. På den måten kommer spennen og skinnstroppene – som er det som “gjør” Johdpurstøvelene – kommer tydelig frem. Jeg har kikket litt rundt på nettet for å finne Jodhpurs, og det er ikke veldig mange skoprodusenter som har dem i sitt sortiment. Unntaket er butikker som selger rideutstyr, men det de kaller Jodhpurs minner ikke om de klassiske støvlene.

Jodhpur-støvler i brunt skinn fra italienske Scarosso

Personlig vil jeg nok foretrekke Chelseaboots eller Chukkas, men til det rette antrekket kan et par Jodhpurs være veldig stilig.

“Smartbelte” fra Harmattan Design

“Smartbelte” fra Harmattan Design

Herrebelter har som standard fem hull, plassert med én tomme (2,54 centimeter) avstand. Det gir ikke store fleksibiliteten. Ser du på beltet ditt ser du at det typisk er ett eller to hull som har gjort hele jobben. Beltet er mest slitt rundt disse to hullene.

I det siste har et par av beltene mine blitt for store (snikskryt), og hva gjør skal jeg gjøre da? Jeg kan kjøpe meg nye belter, eller jeg kan investere 69,90 i en hulltang fra Clas Ohlson.  Jeg er ikke glad i å lage nye huller i belter. Det blir sjelden fint, og om jeg blir enda tynnere og lager flere hull i beltene ser de ut som jarlsbergost til slutt.

Jeg valgte – sammen med 12.000 andre –  å støtte Hamattans “smartbelte” på Indiegogo tidligere i år, og denne uken kom det endelig med DHL. Dette beltet har ingen hull, men en smart skinne på baksiden av beltet som faktisk gir ikke mindre enn 32 forskjellige festepunkter – i stedet for bare de fem hullene. I tillegg har beltet en kjerne av Kevlar som gjør det nesten umulig å ryke.

Nå har jeg testet betet mitt i et par dager, og nå begynner jeg å bli venn med løsningen for å åpne beltet. Det sitter som støpt, og det ser bra ut. Jeg bestilte et brunt belte da jeg støttet prosjektet (som nå har fått inn mer enn USD 1,5 millioner!), og jeg vurderer å kjøpe et sort også. Nå selger Hamattans belter i sort eller brunt skint, med fire forskjellige design på beltespennen.

Smartbeltet – med de 32 festepunktene.

 

Videoen under viser hvordan smartbeltet fungerer.

Bomberjakken

Bomberjakken

Enkeltspents skinnmåned er snart slutt, så her kommer en siste klassisk skinnjakke – den ikoniske bomberjakken. Jeg har tidligere vært inne på flygerjakker i skinn med The Irvin Flight Jacket. Og selv om den kanskje er den originale flygerjakken i skinn, har den ikke blitt et ikon på samme måten som bomberjakken.

Amerikanske Alpha Industries fikk på 1950-tallet kontrakt med det amerikanske forsvaret for å produsre bomberjakker. Selskapet lager femdeles en rekke klassikse jakker som nå også selges til sivile kunder. Her er den klassiske A-2 i geiteskinn
Amerikanske Alpha Industries fikk på 1950-tallet kontrakt med det amerikanske forsvaret for å produsre bomberjakker. Selskapet lager femdeles en rekke klassikse jakker som nå også selges til sivile kunder. Her er den klassiske A-2 i geiteskinn

Bomberjakken har samme utgangspunkt som The Irvin Flight Jacket – kalde cockpiter. Men under andre verdenskrig ble cockpitene trangere og den store Irvin-jakken ble upraktisk og stor. Amerikanerne utviklet det som skulle bli A-2-jakken. A-2 ble produsert i hestelær. Jakken hadde trange, men elastiske åpninger i ermene og i livet slik at ikke kald luft skulle trenge inn nedenifra. Jakken var kortere enn Irvin-jakken, og hadde to lommer med klaffer på forsiden. Lommene var til å ha kart og annet utstyr – ikke til å putte hendene i. I motsetning til Irvin, hadde A-2 lærkrave, ikke sauseskinnskrave. Saueskinnet kom tilbake på versjonen som US Marines og Navy fikk laget til sine piloter, G-1. Det er denne bomberjakken Tom Cruises rollefigur «Maverick» bruker i Top Gun. Under andre verdenskrig fikk bomberpilotene ofte håndmalt motiver på ryggen, og originale jakker av denne typen finnes på eBay for opptil flere tusen dollar. Det var også vanlig, som «Maverick» i TopGun, å sy på jakkemerker fra skvadroner og flybaser.

Tom Cruise i en G-1 bomberjakke sammen med Kelly McGillis i Top Gun
Tom Cruise i en G-1 bomberjakke sammen med Kelly McGillis i Top Gun

Selv om bomberjakkens utgangspunkt er skinn, ble jakken som vi kjenner den i dag først og fremst laget i nylon. Tidlig på 1950-tallet ble A-2 jakken utviklet til det som heter MA-1. Jakken gikk fra å være en tykk skinnjakke, til å bli en lett nylonjakke. Nylon var et relativt nytt materiale, og ble valgt for sin evne til både å holde bæreren varm og at den tørket fort om den ble våt. Kraven ble erstattet av en strikket krave – den gamle kraven hadde den ulempen at den hektet seg fast i fallskermen – og den fikk knall oransje fór. Dette for at piloter som hadde blitt skutt ned, enklere skulle være synlig for redningsmannskapene fra luften. De rette lommene med klaffer, ble til skrå stikklommer (fremdeles med klaffer), og på venstre erme fikk jakken glidelåslomme og plass til penner. Det er denne versjonen av bomberjakken som er den mest vanlige i dag, og som ble enormt populær fra 1960tallet av.

MA-1 bomberjakke i nylon fra Alpha Industries
MA-1 bomberjakke i nylon fra Alpha Industries

På 1970 og 1980-tallet ble bomberjakken i nylon adoptert av både skinheads og punkere – og av en del amerikanske politistyrker. I 1990-tallets Oslo, da det ofte var reale gateslag mellom Blitzere og nynazister, var bomberjakken ironisk nok en del av «uniformen» til begge grupper. Jeg lurer på om de la merke til det.

bomber_1_largeBomberjakken finnes i dag i flere forskjellige stoffer og fremtoninger, både til kvinner og menn. Da min 12årige datter i høst ønsket seg en bomberjakke, ble det en tynn og lett rosa en – et langt stykke fra den klassiske bomberjakken i skinn fra andre verdenskrig.

Bomberjakken er tøff til jeans, eller chinos, men styr unna slips til denne. Kanskje bare med en hvit t-skjorte under.

Skinnlapper på albuene

Skinnlapper på albuene

I en annen tid, da folk hadde dårligere råd og passet bedre på tingene sine, var det vanligere å reparere klærne enn å kjøpe nytt.  Skinnlapper på albuene på blazerne skal ha dukket opp på 1920-tallet, først hos amerikanske collegestudenter som ville forlenge livet på skoleblazerne sine.

Albuelapp i semsket skinn på twedjakke (http://www.jaegeroutlet.com)
Albuelapp i semsket skinn på twedjakke (http://www.jaegeroutlet.com)
Tyske soldater under 1. verdenskrig (trolig 1914). Ingen skinnlapper å se, men imponerende barter.
Tyske soldater under 1. verdenskrig (trolig 1914). Ingen skinnlapper å se, men imponerende barter.

Jeg har ikke klart å finne noe definitivt svar på når skinnlapper på albuene først ble brukt, eller hvem som kom opp med idéen, men én teori er at dette (som så mye annet i herrestil) har militære aner. Det påstås i én kilde at det var amerikanske stoldater som sydde skinnlapper på albuene sine for at de tykke ullgenserne deres skulle holde lenger. En annen at tyske soldater sydde skinnlapper på albuene på uniformsjakkene slik at de skulle holde leger når de krøp fra skyttergrav til skyttergrav på albuene. Ikke vet jeg, men det kan se ut som det startet under første verdenskrig i alle fall.

Hvordan skinnlappene beveget seg fra soldatene i skyttergravene til amerikanske collegestudenter vil nok kanskje alltid være et mysterium. Men, de kan ha tatt veien via engelske lorder. De dro ikke på jakt i GoreTex og fleece som norske jegere i dag, men i en skikkelig jaktdress i tweed. En jaktdress har gjerne en skinnlapp på skulderen for å bekytte mot slitasje fra geværkolben, og det er ikke så vanskelig å tenke seg at noen fant på å sy skinnlapper på albuene også. De hadde vel spisse albuer, lordene?

Genser med albuelapper fra Brooks Brothers
Genser med albuelapper fra Brooks Brothers

Når jeg tenker på skinnlapper på albuene, forbinder jeg det kanskje først og fremst med tweedjakker eller cordjakker på aldrende professorer. I dag er skinnlappen mer en morsom liten detalj enn for å forlenge plaggets levetid. Albuelappene finnes ikke bare på jakker, men også på gensere og skjorter finner du albuelapper i skinn eller bomull. Selv om jeg har sett skinnlapper i blankt skinn og til og med alligator, er det vanligste å bruke lapper i tynt, mykt semsket skinn. Et kjapt søk på eBay viser at det finnes skinnlapper i alle fasonger og farger.

En liten kikk på Pinterest gir deg en hel haug med tips. Jeg vil vel ikke anbefale å sy skinnlapper på dressjakken om den blir slitt på albuene (da anbefaler jeg heller en tur til i favorittbutikken min for å kjøpe en ny dress), da skinnlappene passer best på litt uformelle klær som tweedjakker, gensere og ikke på dressen du bruker på kontoret.

Irvin flight jacket

Irvin flight jacket

Enkeltspent fortsetter fokuset på skinn, og dersom Perfecto er den ikoniske motorsykkeljakken, så er The Irvin den klassiske flygerjakken.

rafpilot_irvinLukk øynene og se for deg en pilot på 1920/30-tallet. Sjansen er stor for at du for ditt indre øye ser en mann (de var jo nesten bare menn den gang) foran en dobbeldekker med åpen cockpit, iført flygerhjelm, flygebriller og en saueskinnsjakke – som han til høyre her.

På 1920- og 1930-tallet skjedde det en  rivende teknologisk utvikling innen luftfarten. Flyene ble stadig kraftigere, de fløy raskere og lengre og gikk høyere. Selv om høyden etterhvert ikke ble noe problem for flyene, ble det et problem for pilotene. I sine åpne, eller i beste fall dårlig isolerte cockpiter, frøs de som hunder.

airchuteDen amerikanske flypioneren Leslie Irvin var selv smertelig klar over dette, og designet en varm saueskinnsjakke som fikk navnet The Irvin Flight Jacket, som ble godkjent som flygerantrekk av the Royal Air Force (RAF) i Storbritannia i 1932. Irvin var på den tiden best kjent for sin egenutviklede fallskjerm – The Irvin Air-Chute – som ble brukt av både amerikanske og britiske flyvåpen.

The Irvin, som jakken ble kjent som, kombinerte maksimal varme med maksimal rørbarhet. Ikke bare var cockpitene på 1930tallets fly kalde, de var trange også. Jakkene ble laget av mykt saueskinn, med ullen på innsiden for komfort. Jakken fikk lange ermer, med glidelås slik at pilotene kunne ha lange hansker under. Et kraftig belte i livet gjorde det mulig å stenge kulden ute, og en varm og tykk krave ga ekstra isolering rundt nakke og hode.

Jakken ble veldig populær blant både britiske og amerikanske flygere under andre verdenskrig, særlig blant bombeflygerne som tok sine Lancasters og B-17s opp til over 25.000 fot over kontinentet. Der oppe falt temperaturene utenfor det tynne aluminiumet til minus 50 grader, så det var viktig å holde varmen på de lange bombetoktene. Inspirert av Irvin-jakken, lagde amerikanerne sin egen versjon, B-3, som først og fremst avviker fra Irvin i det at Irvins saueskinn var gulbrunt, mens på amerikanske B-3-jakker var skinnet hvitt.

 

Moderne versjon av The Irvin, med lommer.
Moderne versjon av The Irvin, med lommer, fra Aviation Leathercraft.
I dag eies merkenavnet Irvin av engelske Moto-Lita – som har produsert høykvalitets bilratt siden 1950-tallet – og jakkene selges av Aviation Leathercraft. En ny Irvin ligger på ca 5800 kr og kan fås både med og uten lommer. Den originale Irvin ble laget uten lommer. Eller, du kan kjøpe deg en original, 70 år gammel jakke som kanskje har vært med i Battle of Britain. Jeg fant en slitt en på eBay til 17.000 kr.  Selv om det frister litt, så har jeg lest at en ekte Irvin er ekstremt varm. Og siden jeg ikke skal opp og fly så ofte i uisolerte cockpiter er jeg ikke helt sikker på at jeg trenger en…

Perfecto motorsykkeljakke

Perfecto motorsykkeljakke

Motorsykkeljakken er en av de klassiske skinnjakkene for menn: Motor cycle jacket, biker-jaket, moto-jacket – kjært barn har mange navn.

Motorsykkeljakken finnes også i mange forskjellige utførelser og farger, men noen av motorsykkeljakkens kjennetegn er markerte jakkeslag, asymmetrisk glidelås (litt til høyre for midten), glidelåslommer, belte og lengde til rett under beltet. Motorsykkeljakken er vanligvis i mykt, men slitesterkt skinn og mest populær i sort.

Klassisk Perfecto motorsykkeljakke fra Schott NYC. Foto: Schott NYC
Klassisk Perfecto motorsykkeljakke fra Schott NYC. Foto: Schott NYC

Alle motorsykkeljakkers mor er klassikeren Perfecto fra amerikanske Schott NYC. Perfecto-jakken ble lansert av Schott Bros i New York i 1928. Da hadde brødrene Iving og Jack, jødiske immigranter fra Russland, laget regntøy og skinnklær, særlig for motorsyklister, siden 1913. Irving kom opp med navnet Perfecto, som også var navnet på hans favoritt sigarmerke. Han mente at i 1920-tallets USA ville ikke et jødisk familienavn selge klær.

En ung Marlon Brando i sin første store hovedrolle i The Wild One (1953) som ble det store gjennombruddet både for Brando og Perfecto
En ung Marlon Brando i sin første store hovedrolle i The Wild One (1953) som ble det store gjennombruddet både for Brando og Perfecto

Jakken var den første som bruke glidelås i stedet for knapper, og den asymmetriske plasseringen gjorde det enklere for motorsyklistene å ligge tett ned mot bensintanken uten å skrape den opp med knappene. Opprinnelig ble Perfecto-jakken laget i hestelær, men fra midten av 70tallet gikk Schott over til å bruke okselær. Jakkene ble raskt pupulære blank motorsyklister, men populariteten eksploderte blant ungdom etter filmen The Wild One i 1953 med en Perfecto-kledd og motorsykkelkjørende Marlon Brando i hovedrollen. Perfecto-jakken ble på mange måter symbolet på 50tallets gryende ungdomsopprør, og ble forbudt solgt i deler av England og USA på 1950 og 1960-tallet av nettop denne grunn.

På 1970- og 80tallet ble motorsykkeljakken et yndet plagg for både rockere og punkere, og Perfecto-jakken ble en del av uniformen til en rekke kjente band og musikere som The Ramones, The Sex Pistols, Joan Jett og Blondie.

Det amerikanske punk-rock bandet The Ramones i sine Perfect-jakker
Det amerikanske punk-rock bandet The Ramones i skinnjakker – Johnny Ramone helt til venstre i sin Perfecto-jakke

En svart Perfecto ser bra ut på motorsykkelen, men du trenger ikke kjøre motorsykkel eller spille punk-rock for å gå med en motorsykkeljakke. Du blir ikke mer rocka enn med en svart band t-skjorte under. Eller du kan gå for den klassiske stilen som både James Dean og Marlon Brando udødeliggjorde i sine filmer – jeans og en hvit t-skjorte. Rock’n roll!