Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det  – mot formodning – skulle bli varmt igjen.

Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.

Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.

Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni
(foto: Luca Faloni)

Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.

I vinter kjøpte jeg også en mørk grå bukse i flanell fra Menswear, som jeg allerede har testet sammen med hettegenser i kasjmir fra Luca Faloni og støvler fra Loake. Et passe uformelt, men allikevel elegant antrekk.

Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson
(foto: Oscar Jacobson)

Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.

“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)

Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!

Høyhalser

Høyhalser

Under årets store motemesse i Firenze, Pitti Uomo, var det særlig ett plagg som hadde fått en rensessanse – den høyhalsede genseren.

Høyhalser, turtleneck, roller neck eller polo – det er et plagg med nesten like mange navn som bruksområder. Basically snakker vi om en genser, enten i bomull, ull eller kasjmir med en rullet høy hals som sitter tett rundt halsen.

Tidligere profesjonell foredragsholder Anders Åmot i sort høyhalser i merinoull fra Uniqlo (foto: Foto: Helge Hansen/Montag)

Det fine med høyhalseren er at den kan brukes til så godt om alt. Du kan bruke den under sn skjorte for varmen, eller utenpå som et alternativ til skjorte under en jakke. Alt kommer an på struktur og tekstur på høyhalseren. Om du går for en grov og tykk høyhalser, som for eksempel en Aran-type, blir det kult med jeans eller cordbukser og en Barbourjakke eller en peacoat utenpå. Du blir neppe like tøff som Ernest Hemmingway, men du er klar for enhver høststorm iallefall.

Du er kanskje tøff, men du er ikke Ernest Hemmingway-i-fiskergenser-tøff

En annen måte å bruke høyhalseren på er som et alternativ til skjorte under en dressjakke eller blazer. Her er det ekstra viktig å passe på tekstur. Det ser ikke bra ut med en tykk, ullen høyhalser under en lett ulldress. Da er det bedre å gå for en tynn og glatt genser i merinoull. Japanske Uniqlo, som nå også finnes i Stockholm, har et imponerende utvalg farger. Når de i tillegg er billige og av høy kvalitet er det bare å fylle skapet!

Eksempel på høyhalser under blazer
(Foto: Luca Faloni)

Til tweedjakke eller andre,litt mer ullne jakker, kan det være fint med en høyhalser med litt mer struktur. Nettopp de litt grovere høyhalserne var de som var mest populære på årets Pitti Uomo. Høyhalseren blir et mye mindre formelt alternativ til skjorten, men kan bli veldig stilig. Du kan både legge deg ton-i-ton, for eksempel med en mørk marineblå høyhalser til en blå blazer, eller velge kontrast med en lys grå. I kombinasjonen jeans og blazer synes jeg faktisk en stilig høyhalser kan løfte den kombinasjonen (som jeg egentlig ikke er noe fan av) flere hakk.

Høyhalseren er også fin alene. kombiner den med et par flanellsbukser, cord eller jeans og et par støvler. Det er både tøft og elegant.

Apples avdøde toppsjef Steve Jobs var berømt for sin svarte høyhalser
(Foto: Wikipedia Commons)

Den sorte høyhalseren ble gjort til et kultplagg av Apples avdøde toppsjef Steve Jobs, og jeg har ikke tall på hvor mange menn i kreative yrker jeg har sett i sorte høyhalsere og sorte jeans.

Det er et par ting du må tenke på omdu skal bruke høyhalser. som alltid er jeg jo en tilhenger av kvalitet, men på samme måte som en vinterfrakk lett avslører seg som billig, er også kvalitetsspøkelset nådeløst på høyhalsere. Billige høyhalsere blir fort nuppete under armene (siden du oftes ikke vil bruke skjorte, men eventuelt bare en t-skjorte eller lagermet polo under. et annet tydelig tegn på dårlig kvalitet er at den blir slaskete i halsen. Det er ikke behagelig om halsen er for stram, men en slaskete genserhals ser ikke bra ut. Den skal sitte godt inntil halsen.

Mørk blå høyhalser i kasjmir fra Luca Faloni
(Foto: Luca Faloni)

Selv har jeg lenge vært en tilhenger av høyhalser på damer, men litt mer skeptisk til samme plagget på menn. Men, i det siste har jeg sett mange gode kombinasjoner, og etter lang vurdering kjøpte jeg min aller første høyhalser denne uken. Det ble en brun, sypermyk sak i kasjmir fra Luca Faloni. Jeg ser for meg å både bruke den under tweedjakke, eller bare til et par cordbukser eller jeans. På hytta – der jeg alltid fryser – blir det digg å dra på høyhalseren – kanskje tilogmed med en cardigan utenpå.

Om du er ute etter flere høyhalsertips, kan du jo sjekke ut denne artikkelen fra GQ eller denne fra Esquire.

 

Lue fra Sätila (sponset)

Lue fra Sätila (sponset)

Polarvinteren har senket seg over landet, og da er det fint med en varm lue på hodet. Særlig om man som meg ikke har noe hår på toppen er det fint å ha noe som varmer skallen. Denne enkle luen fra Sätila er både varm og elegant. 

Luen, som jeg plukket opp hos min favorittbutikk Menswear på Tjuvholmen, er laget av svenske Sätila. Dette er et selskap med en lang historie. Helt siden 1896 har denne lille vest-svenske produsenten levert strikkevarer. På 1940-tallet begynte de å produsere strikkeluer, og på 1980-tallet produserte de mer enn én million strikkeluer i året.

Olivengrønn strikkelue fra svenske Sätila

Denne har fått modellnavnet S.F. og er laget av en 50/50-blanding av merinoull og akryl. Jeg har allerede testen den i noen dager, og den holder knollen varm – selv i -10. Den mye merinoullen gjør at den ikke klør, og med litt akryl i holder den passformen og kan maskinvaskes på 40 grader. Selv for en som er så tjukk i huet som meg (størrelse 60 i hatt!), passer denne godt uten å bli for stram. Den går godt nedenfor ørene og holder dem varme også – og den er ikke tykkere enn at det går fint å ha headset utenpå for å høre siste episode av podcasten From Tailors With Love.

Vil du holde varmen på hodet selv? Da kan du enten stikke innom en av Menswears butikker på Tjuvholmen, Lysaker Torg, Bogstadveien eller Trondheim, eller bestill den i nettbutikken. Den koster 395 kroner, og finnes – i tillegg til den olivengrønne jeg har – i marineblå, lys grå og rød.

Hva er egentlig kasjmirull og hvorfor er det så dyrt?

Hva er egentlig kasjmirull og hvorfor er det så dyrt?

Det er kaldt, og da passer det godt med en myk og varm kasjmirullsgenser. Men, hva er det som gjør kashmirullen så myk og varm – og dyr?

Hoodie i kasjmir fra Banana Republic
Hoodie i kasjmir fra Banana Republic

Kasjmir er inntil åtte ganger varmere enn saueull, og så mye mye mykere. Selv Merino-ull kan stikke litt, mens kasjmir kan du ha rett på kroppen uten annen følelse enn av herlig myk luksus.

I motsetning til vanlig ull, kommer ikke kasjmir fra sauer, men fra geiter. Men, det er ikke bare å dra frem saksen og gå i gang som på en sau. Kasjmirenen kommer fra de fineste og tynneste fibrene fra kasjmirgeitens underpels. Fibrene i ekte kasjmir kan ikke være mer enn 19 mikron tykke – det er omtrent en femtedel av tykkelsen på et menneskehår. Jo lengre fibre, jo bedre kvalitet, og for å få den beste kasjmirullen må fibrene gres av geita – ikke klippes. Den tynne, tynne ullen hjelper geitene å holde varmen gjennom den kalde vinteren på steppene i Mongolia, Kina og Himalaya. Når våren kommer, i mars/april løsner de tynne hårene og det er da geitene må kjemmes – for hånd – for å samle kasjmirullen. For å få nok ull til én genser, trengs det fibre fra to geiter.  En god kjemmer bruker omtrent en halvtime på å kjemme én geit. Men, jobben stopper ikke der. Ikke all ullen som kjemmes av geitene er brukbare til gensere og skjerf, så fibrene må i tillegg sorters. De grovere topphårene må skilles fra det fine dunet. Bare 30-40 prosent av fibrene går videre i verdikjeden.

Kasjmirgeiter
Kasjmirgeiter i Himalaya

Som alle økonomer vet, bidrar også sjeldenhet til høyre pris. Mens det årlig produsers omtrent to millioner tonn saueull i verden, er produksjonen av av kasjmirull på under 10.000 tonn. De senere årene har imidlertid økt produksjon i Kina gjort at prisen på kasjmir har gått ned. Det er selvsagt forskjell på kvaliteten også på kasjmir, men det er ikke uvanlig å få en kasjmirgenser til rundt 1000-lappen. For få år siden måtte du fort vekk regne med det dobbelte.

Selv om kasjmiren vi kjøper i Vesten for det meste kommer fra Øst-Asia, finnes det kasjmirgeiter over hele verden. De finnes også  –  og trives godt – i Norge, men den arbeidskrevende jobben med å høste ullen gjør at norske kasjmirgeiter først og femst går til kjøttproduksjon. D2 gjorde i 2014 en sak om en bonde på Gol med 150 kasjmirgeiter i fjøset.

Ingenting slår kasjmir i fløyelskmyk luksus. Min kone, som synes all ull klør, overlever kasjmirgensere og kjoler. Det kan også være fordi hun er glad i den ekstra luksusen.

Cardigan

Cardigan

I en kommentar til posten om å kneppe dressjakken, mente en leser at “menn bruker ikke cardigan”, men selv om det i dag kanskje er vanligere at kvinner bruker cardigan enn menn er cardiganen egentlig et veldig maskulint plagg.

James Brudenell,den 7. jarlen av Cardigan (1797-1868)
James Brudenell,den 7. jarlen av Cardigan (1797-1868) (for anledningen ikke ikledd cardigan)

Strikkejakken med knepping har sitt navn fra James Brundell, den 7. jarl av Cardigan. Cardigan var offiser i den britiske hæren på 1800-tallet og ble kjendis etter sin innsats under Krimkrigen 1853-1856. I ettertid har det kommet frem at han kanskje ikke var den store helten samtiden trodde han var.

Historien om hvordan strikkeplagget som bærer hans navn ble til er omstridt – det er en kjedelig og en litt morsommere historie. Den kjedelige er at hærens tykke ullvest  med knepping ble solgt under navnet “Cardigan” etter Krimkrigen, og ble en suksess på det engelske markedet på grunn av jarlens popularitet. Den morsommere historien går ut på at jarlen og hans menn hadde for dårlig utstyr, og frøs veldig på overkroppen under krigen. Cardigan selv skal da ha kommet opp med idéen om å ta hærens lange underbukser i ull (som de tydeligvis hadde mer enn nok av) og gjøre om til en slags genser med åpning til hodet i gylfen og bena som ermer. Etter Krimkrigen ble så dette solgt som et helt nytt plagg. Så, har vi egentlig på oss lange underbukser når vi bruker cardigan?

Coco Chanel innførte cardiganen til kvinner, ettersom hun var lei av at håret hennes ble bustete når hun dro vanlige rundhalsede gensere over hodet. Så mens cardiganen ble laget for at menn ikke skulle fryse, ble den adoptert av kvinner for at de ikke skulle ødelegge frisyren…. 🙂

Lammulscardigang med lommer fra japanske Uniqlo. Uniqlo har et enormt utvalg av ullgensere og cardigans for menn og kvinner i mange farger. Kvaliteten er bra og prisene er lave. Neste gang du er i London anbefaler jeg en tur innom deres flagship-store på Oxford-street
Lammulscardigang med lommer fra japanske Uniqlo. Uniqlo har et enormt utvalg av ullgensere og cardigans for menn og kvinner i mange farger. Kvaliteten er bra og prisene er lave. Neste gang du er i London anbefaler jeg en tur innom deres flagship-store på Oxford-street (foto: Uniqlo)

Cardiganen for menn finnes i dag i mange varianter, tykke, tynne, med eller uten krage eller lomme. En tynn ensfarget i myk merinoull er perfekt til å ha under dressjakken nå på vinteren når det er kaldt. I den danske krimserien Bedrag, der sesong 2 nylig har gått på NRK, ser vi en av hovedpersonene, Simon Absalonsen (spilt av David Dencik) som oftest med en cardigan under dressjakken. Han har ofte cardigan i en kontrastfarge som frisker opp det ellers noe kjedelige bankdirektørantrekket. Cardigangs kan brukes med eller uten slips. Jeg liker vanligvis å ha en skjorte under, men det fungerer også fint med en hvit t-skjorte.

Ikke noe på ha under dressjakken, men et godt alternativ til genser. Cardigans finnes også i tykke strikkede versjoner med sjalskrage som denne fra Orlebar Brown

Når gradestokken nå beveger seg godt under nullen igjen, kan det være smart å finne frem en cardigan for å gjøre som Lord Cardigan og hans menn – holde varmen.

David Dencik som Simon Absalonsen og Natalie Madueño som Claudia Moreno i den danske krimserien Bedrag (sesong 2). Anbefales på det varmeste!
David Dencik som Simon Absalonsen og Natalie Madueño som Claudia Moreno i den danske krimserien Bedrag (sesong 2). Anbefales på det varmeste!