Etter at mine trofaste mørkebrune semskede chukkas falt fra hverandre på vei hjem fra Bilbao i høst, har jeg vært på utkikk etter noen litt mindre formelle semskede sko som kunne erstatte dem.
Etter å ha kikket litt på nett, og vært innom både Meermin, Crocket & Jones, Carmina og et pr andre, falt jeg til slutt ned på et par spilt-toe derbys fra Loake.
Å kjøpe sko på nett er alltid litt gambling, derfor er det litt ekstra trygt å velge et merke og en størrelse jeg har kjøpt før. I vinter kjøpte jeg et par støvler fra Loake i London, og disse skoene var både samme størrelse og lest, så det burde gå fint.
Jeg valgte å bestille skoene direkte fra Loakes svenske nettbutikk, og fikk skoene sendt med DHL på noen få dager. Jeg spanderte også på meg et nytt sett med Loakes egne skotrær.
Split-toe-sko er noe mindre formelle enn vanlige derbys, og med semsket skinn i tillegg blir disse litt semi-formelle for min del. Med tynn lærsåle og semsket skinn er de neppe særlig aktuelle for vinterbruk, så selv om de passer godt til tweeddressen min, spørs det om det blir aktuelt. Men, de kommer til å passe perfekt nå til sommeren til et par mellomblå eller lyse chinos eller linbukser.
Split-toe derbys ble utviklet for å gi en sko som holdt vann ute i større grad enn vanlige derbyet eller Oxfords. Ifølge en av historiene om split-toe-skoenes opprinnelse skal de opprinnelig ha blitt laget til norske fiskere (som naturlig nok trengte sko som holdt vannet ute). Derfor kalles de også for “Norwegian derbys” hos noen engelske skomakere.
Ulempen med nye sko med lærsåler er at de i starten er veldig glatte. Noe jeg fikk smake på første dagen jeg brukte dem på jobb. Kombinasjonen glatte lærsåler, glatt steingulv på T-banestasjonen og litt sent ute, endte med at jeg plutselig lå på ryggen på perrongen – og banen gikk fra meg (mens sikkert en del av de som rakk banen fikk seg en god latter)