Denne uken deltok jeg på den største årlige happeningen i Elkjøp – Campus! I løpet av tre uker skal 4000-5000 ansatte innom Nordens største elektromnikkmesse – som bare er åpen for våre ansatte og leverandører. I starten av Campus ble det også arrangert en to-dagers ledersamling, der alle varehussjefer og et par hundre ledere fra administrasjonen. Totalt var vi vel 400-500 menn og kvinner.
Det morsomme – vel det var mye som var morsomt og interessant over de to dagene – men det sartorielt morsomme er at alle som deltar på Campus stiller i uniform. Elkjøps uniform, som alle ute i butikk bruker hver dag, er mørk blå uniformsskjorte med logo, sorte bukser (eller skjørt for damer), sorte sko og sort belte. Uniformsslipset er valgfritt – jeg stilte selvsagt i slips (Kelvinknuten fungerte perfekt). Om sommeren kan man også bruke blå uniformspiquet (med Elkjøp-logo i stedet for krokodille).
Under dagene på Campus er alle du møter kledd helt likt – uansett om det er en deltidsansatt selger fra Volda eller konsernsjefen. Det eneste som kanskje skiller dem er skoene.
Det nordiske PR-teamet – i skjorte og piquet. Fra venstre Frederik (kommunikasjonssjef Elgiganten Danmark), Viktoria (intern i Elkjøpm Norge), meg (Elkjøp Nordic), Anniina (kommunikasjonssjef Gigantti Finland), Li (påtroppende kommunikasjonssjef Elgiganten Sverige), Madeleine (kommunikasjonssjef Elkjøp Norge)
Det er noe nærmest vakkert over at alle rundt deg går kledd helt likt, og det er helt klart med på å øke følelsen av fellesskap og tilhørighet. Jeg har ikke gått i uniform siden førstegangstjenesten, men det kjentes faktisk bra. Det eneste problemet var at det faktisk ble litt vanskeligere å kjenne folk igjen. Alle var jo helt like.
For mange av de administrativt ansatte var det nok litt rart å gå i uniformen, men det er et viktig signal å sende. Jeg synes det viser respekt for den jobben som gjøre ute i felten hver dag av våre dyktige kolleger som møter kundene og skaper inntektene i selskapet. Det der også derfor vi alltid bruker uniformen på pressebilder, eller når vi stiller til TV-intervju.
Ville du kjøpt Windows-PC av denne mannen?
På vei hjem fra ledersamlingen, stoppet jeg – fremdeles i uniform – på Bunnpris for å hente noen pakker. Etter å ha notert seg at jeg hadde på Elkjøp-uniformen, spurte hun jeg møtte i kasse om hjelp til å løse et problem hun hadde med mobiltelefonen sin. Den ville ikke lade. Det er et godt bevis på at kollegene ute i butikk har stor troverdighet som eksperter. Jeg kan jo ingenting om dette, så jeg ba henne komme innom butikken og få hjelp der – uten å avsløre min egen uvitenhet.
I sommer skal jeg på med uniformen igjen – da skal jeg hospitere noen dager hos Elkjøp i Tvedestrand. Kanskje jeg lærer nok til å hjelpe folk med mobiltelefoner som ikke vil lade.
Når British Airways nå skal skifte ut uniformene for 32 000 ansatte – fra Captain Speaking til Mike the Mechanic – så er det med stil.
Da British Airways annonserte i september at selskapet hadde besluttet at alle deres uniformerte ansatte skulle få nye uniformer, var det gøy at det britiske flyselskapet valgte en skredder fra Savile Row.
Ozwald Boateng OBE har siden 2007 hatt sitt eget skredderi i 30 Savile Row, og har tidligere vært kreativ sjef i Givenchy. Han er født i England, av foreldre opprinnelig fra Ghana. Ikke overraskende har han derfor hentet inspirasjon til flere av sine kolleksjoner fra nettopp Afrika.
Ozwald Boateng på Heathrow Foto: NEALE HAYNES
Dagens British Airways-uniformer er ganske konservative, i mørk blå med detaljer i sølv og hvitt. Disse ble innført i 2003, og er helt klart klare for en oppdatering. Men, jeg må si at de på an måte passer flyselskapet godt. På tross av hard konkurranse fra lavprisselskaper som Ryanair og easyJet på hjemmebane siden rundt 2000, og nå også konkurranse fra Norwegian på langruter fra London, har British Airways valgt å holde fast på tradisjoner og ønsket om å være et premium-flyselskap.
Dagens British Airways-uniformer. Cockpit-crew i front og kainbesetning i trappen. (Foto: British Airways)
Det er ikke noe nytt at kjente designere og merkevarer blir spurt om å lage uniformer for flyselskaper. Da SAS inførte nye uniformer i 1i983 var de designet av Calvin Klein, som erstattet de tidligere uniformene fra Christian Dior. California-baserte Virgin America hadde (før de ble spist av Alaska Airlines) uniformer fra Banana Republic, mens Norwegians kabinpersonale på langrutene har uniformer fra Moods of Norway.
Selv om jeg synes det er veldig bra at British Airways velger en designer og skredder fra selveste Savile Row til å designe de nye uniformene, er jeg litt usikker på om Boateng er rett mann. Jeg skulle nok helst ha sett Huntsman, Henry Poole eller Richard Anderson. Jeg er redd Boateng blir litt for “fashion”, og kan finne på å gjøre noen “fikse” ting med særlig herreuniformene, slik som vi har sett med både Delta og Turkish Airlines’ nye uniformer. Der er damene smashing, mens på jakkene til mennene har designerne gjort noen merkelige greier på slagene. De tyrkiske uniformsjakkene ser ut som en blanding av røkejakke og smoking.
Turkish Airlines nye uniformer (Foto: Turkish Airlines)
Det blir spennende å se hva slags uttrykk Boateng velger seg for uniformene han nå skal designe. Blir det konservativt, britisk og strengt, eller noe mer løssluppent, fargerikt og internasjonalt.
Denne uken begynte jeg i ny jobb! Det er både spennende og litt skummelt, men jeg har blitt veldig godt tatt imot.
Etter nesten tre år i det som i løpet av min tid der ble verdens største inkassoselskap, har jeg nå gått over i en for meg helt ny bransje. Jeg har blitt senior kommunikasjonsrådgiver i Elkjøp Nordic, der jeg skal jobbe med kommunikasjon og PR på konsernnivå. Jeg skal jobbe tett med kjedene i alle de nordiske landene, og med alle aspekter av moderne kommunikasjon. Det blir veldig spennende.
Et av de offisielle pressebildene, iført Elkjøps butikkuniformen bestående av sorte bukser, blå Elkjøp-skjorte og stripete Elkjøp-slipset
Elkjøp har mer enn 400 egne butikker i Norden – under Elkjøp-navnet i Norge, i Danmark og Sverige under merkenavnet Elgiganten og i Finland heter vi Gigantti. I tillegg til de egne butikkene, drives det Elkjøp-butikker på franchise på Island (Elko), Grønland (Elgiganten) og Færøyene (Elding). Elkjøp er Nordens største kjede innen forbrukerelektronikk, og eies av britiske Dixons Carphone. I fjor omsatte Elkjøp for mer enn 30 milliarder kroner, og vi er mer enn 10 000 ansatte. Det er ingen liten butikk jeg har kommet inn i.
Hovedkontoret ligger i Nydalen i Oslo, så det er slutt på ukependlingen til Intrums hovedkontor i Stockholm. Nå er jeg tilbake på Vollenbåten, som sammen med t-banen tar meg fra hjem til kontor på i underkant av en time. Mye tid til blogging på båten.
Vollen-båten – den ene halvdelen av min daglige jobbreise
Gøy at Kampanje i sin sak om overgangen har kalt meg “moteblogger” i overskriften. Etter et par dager på kontoret har jeg lagt merke til at dresskoden her er noe mer casual enn i finansbransjen, men jeg fortsetter med dress. Med unntak av de som går med uniformen (og en av rådgiverne fra PR-byrået vårt som var innom), har jeg ennå ikke sett noen med slips på kontoret. Kanskje jeg skal forsøke å snikinnføre slips på kontoret? Jeg kan jo begynne forsiktig med noen strikkeslips kanskje…
Dressen er det mest klassiske av alle herreplagg, og alle menn bør ha minst én dress. Uansett om du bruker dress i til vanlig eller har én findress som henger i skapet og brukes til spesielle anledninger.
Den moderne dressen stammer – som så mye annet i klesskapet ditt – fra militære uniformer. Dagens krave skal stamme fra den gang soldatene ble varme og brettet opp de øverste knappene i sine høyknappede tunikaer og brettet den øvre delen av tunikaen til side. Derfor har den enkeltspente jakken et hakk der kraven var sydd fast, og knapphullet på venstre jakkeslag viser hvor den øverste knappen på uniformsjakken satt. Gjennom århundrene ble dressen mindre og mindre uniform, og dagens dress med jakke, bukse og av og til vest stammer fra starten av 1800-tallet. Det engelske ordet suit stammer fra det franske suit, som betyr at jakke, vest og bukse var i samme farge.
Enkeltspent eller dobbeltspent?
Dagens klassiske dress finnes i to varianter – den enkeltspente (én rad knapper, enten to eller tre) og den dobbeltspente (to rader med knapper, enten fire eller seks knapper). Den vanligste i dag er den enkeltspente med to knapper. Den enkeltspente er min personlige favoritt. Den er ikke så strengt formell som den dobbeltspente, den er ledigere og enklere og kan brukes med vest.
Den dobbeltspente lider dessuten, kanskje særlig i Norge, av en veldig 80/90-tallsassosiasjon. Mens den enkeltspente gjerne kan brukes uknept, må den
Prins Charles – ulastelig antrukket i mørk blå, dobbeltspent dress på COP21-møtet i Paris i 2015
dobbeltspente jakken alltid kneppes. Synet av flagrende stoff rundt magen på menn er noe vi husker med liten glede fra tidlig 1990-tall. Når det er sagt, må jeg innrømme at en velsittende dobbeltspent dress er veldig elegant, men det krever sin mann. Engelskmennene er veldig glade i dobbeltspente dresser, og en som bærer den med stil er for eksempel prins Charles.
Både del enkeltspente og dobbeltspente kommer med enten enkelt splitt bak i jakken, dobbelt splitt eller ingen splitt. Det vanligste i dag er dobbelt splitt, og det er også det jeg selv synes er det mest elegante. Den doble splitten skal stamme fra den gang menn satt mye til hest, og jakken skulle ligge pent over sadelen. De doble splittene har den ekstra nytten at du fint kan ha hendene i bukselommene uten at jakken krøller seg. Tradisjonelt har tyske dresser gjerne kommet uten splitt nettopp for å unngå at menn gikk med hendene i lommene – som ble uglesett i Tyskland, men var ok i Italia og England.
Passform
Dressen skal sitte godt, men ikke være for trang eller for stor (jeg husker med gru Dan Børges svære dresser fra 1990-tallet).
Jakkelengde er noe som mange menn dessverre bommer på, og det er veldig enkelt å få det rett. Ta på jakken, knepp den og la armene henge rett ned. Bøy så hånden omtrent som når du holder i en flaske. Da skal fingrene kunne gli lett langs den nedre delen av jakken. Om jakken folder seg er den for lang, får du ikke tak i jakken er den for kort. Dette er det viktigste målet. Lengden på ermene kan enkelt endres, mens jakkelengden er en større operasjon.
For lange ermer får deg til å se ut som du har lånt dressen, en for kort får den til å se ut som den har krympet i skapet. En god skredder eller butikkselger vet dette, men jakkeermet skal gå ned til håndleddskulen. Skjortens mansjett skal stikke omtrent 1 cm nedenfor jakkeermet. Dette både for at skjorten skal synes, og fordi dette betyr at skjorten slites fremfor jakkeermet. En annen tommelfingerregel (bokstavelig talt i dette tilfelle) er at det skal være 11,5 cm fra spissen av tommelen til jakkeermet.
Korrekt lengde på jakke og jakkeermer. legg mere til at jakken også skal dekke rompeballene. Foto: Marte Gran
Er du ekstra lang – eller kort – selger alle bedre konfeksjonsbutikker både lange modeller og korte modeller. En 154 eller 54L er en størrelse 54 som er ekstra lang, mens en 27 eller 54C er en kortere versjon.
Buksene er generelt sett enklere enn jakken. Her er det to ting å tenke på, lengde og livvidde. Den største synden norske menn begår når de har på seg dress er for lange bukser. Bukser som ligger i vaser på toppen av skoen er ikke pent, og ikke veldig praktisk. En bukse med korrekt lengde hviler lett oppå skoen foran og lager en liten fold. Bak skal buksen gå til der såle og hæl møtes. Så enkelt er det å se elegant ut. Mens det tidligere var ganske vanlig med oppbrett på buksene er dette for det meste gått av mote. Oppbretten gjør at bena ser kortere ut, så de bør uansett unngås om du er kort i bena.
Livvidden skal være behagelig uten å være for vid. I prinsippet skal buksene holde seg oppe uten bruk av seler eller belte – men har buksen beltehemper skal du ha belte på. Det ser merkelig ut uten.
Her får jeg hjelp til å legge opp buksene, hos Menswear på Tjuvholmen
Handler du i en kvalitetsbutikk skal du få god hjelp av betjeningen til å tilpasse dressen. (jeg kommer tilbake til valg av butikk ved en senere anledning) De færreste av oss går rett inn i konfeksjon. Det kan være småting som å legge opp eller i noen ganger ned ermene. Mange får en overraskelse når de får tilpasset dressjakken, og merker at de faktisk har ulik lengde på armene. Det er ikke uvanlig. Andre små endringer kan være å endre bukselengden eller ta inn eller ut i bukselinningen. Det betyr at du må dra i butikken et par dager før dressen skal brukes. De fleste butikker som har avtale med skredderi, klarer å løse sånne småting på noen dager.
Knapper på ermene
Dagens dressjakker har en rad med tre, fire eller av og til fem knapper på ermene. De har ingen som helst praktisk betydning, og om du ikke har investert i en skreddersydd dress er de bare juks – de er sydd på uten knappehull og kan ikke kneppes (beklager igjen til danske lesere). Jeg kommer tilbake til dette poenget.
Soldat fra Napoleons livgarde. Legg merke til knappene på ermene
Det finnes to anerkjente historiske teorier om hvorfor vi har knapper på ermene. Den mest kjent, og den som jeg selv liker best, stammer fra Napoleonskrigene. Keiseren selv var så lei av at soldatene brukte jakkeermene på de flotte røde, hvite og blå uniformsjakkene til å tørke snørr (og gørr) mens de var ute i felten. Alle som har små barn kan bekrefte at dette fremdeles er en ganske vanlig praksis. Napoleon skal derfor ha beordret at det skulle sys på metallknapper på ermene slik at det ble ubehagelig å bruke dem som snytefiller. Tenk på dét neste gang du får lyst til å tørke nesen på jakkeermet.
Den andre teorien går på at feltlegene hadde behov for å kunne kneppe opp og brette opp jakkeermene når de opererte soldatene. Denne historien peker mer på det praktiske ved å kunne kneppe opp og dermed kunne brette opp ermene. Dette er kanskje en mer sannsynlig historie, men ikke like morsom.
I dag kommer de aller fleste dressjakker med rene pynteknapper som ikke kan kneppes opp. Får du sydd en dress eller en jakke er det en morsom detalj som du kan be skredderen om å gjøre. Selv har jeg to skreddersydde dresser, og velger å ha den nederste knappen kneppet opp. Dette er en diskret liten påminning til omgivelsene om at du faktisk har en skreddersydd dress og ikke konfeksjon. Joda – det ér litt snobbete.
På dette offisielle bildet fra Slottet synes tydelig at den nederste knappen på ermet på kong Haralds gallauniform er uknappet. Foto: Det kongelige hoff
En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige.
Hva skal jeg velge?
Om du bare skal ha én dress i skapet vil jeg anbefale en klassisk koksgrå enkeltspent dress (uten mønstre) i en fin ullkvalitet. Mens en sort dress fort blir veldig, veldig trist, og en blå kan bli for formell, passer den klassiske koksgrå til alt! Alt etter hva slags tilbehør du bruker til den, fungerer den like godt i brullyp som begravelse, i jobbintervju eller på kontoret. Den
Den klassiske koksgrå – mannens “lille sorte” Foto: Menswear
klassiske koksgrå er mannens svar på damenes “den lille sorte”. Med den grå dressen går du aldri feil.
Om du bruker dress oftere, anbefaler jeg å supplere med en mørk blå, en blå eller grå med diskrete striper og en mellomblå med diskret ruter. Gå alltid for ren ull, fra Super 100 og oppover. Går du i dress til vanlig bør du alltid la dressen “hvile” mellom hver gang du bruker den. Heng den gjerne på badet mens du dusjer, så hjelper fuktigheten i luften med å rette ut eventuelle krøller som har oppstått under dagens bruk. Det fine med ren ull er at dette stoffet retter seg ut selv.
Dagens kontorstoler i polyester er døden for dressbukser. Om du ikke velger å stå ved pulten hele dagen – eller har en kontorstol i skinn – kommer buksebaken til å bli slitt med tiden. Prøv derfor alltid å få kjøpt to sett bukser til når du kjøper dressen. Da har du mulighet til å bytte mellom dem, for buksen slites mye raskere enn jakken. Å kjøpe en ekstra bukse til dressen ved en senrer anledning kan være vanskelig, og selv om du finner nøyaktig samme modell er sjansen stor for at det er nyanseforskjell i fargen.
Om du ikke får med en god henger fra butikken, kjøp et par gode trehengere.
Stell
Når den ikke er i bruk, bør dressen henge på en god kleshenger, helst en i tre med markerte skyldre og plass til buksen. Styr for all del unna de tynne renserihengerne, de ødelegger passformen på jakken. Pass på å ha god plass i skapet, så dressene ikke kommer i klem og henger seg krøllete. Send dressen på rens regelmessig, for å få den ren og presset opp igjen. Det er ganske digg med en fresh dress rett fra renseriet.
Selv om det føles godt med en helt nyrenset dress, er det sånn at en ny dress helst ikke skal se helt ny ut. Fred Astair pleide visstnok å slenge sine nye dresser i veggen et par ganger, for at de skulle få en litt “worn look”.
Kjære leser. Jeg har sviktet mitt oppdrag til en viss grad. Jeg har startet ut med å skulle skrive om klassisk herremote, og så har jeg fortapt meg i ekstradetaljer som pocketsquares, slipsknuter og sokker. Samtidig har jeg utelatt å ta i de virkelige store og viktige elementene i en manns garderobe – dressen, skjorten, slipset og skoene. Denne utelatesynden tar jeg nå grep og gjør noe med. I de neste ukene skal Enkeltspent ta for seg nettopp disse elementene – og jeg starter med dressen.
De siste par årene har jeg holdt kurs i digitale og sosiale medier for Virke Gravferd. Det har vært noen dødsinteressante og alltid veldig lærerike kurs , både for meg og forhåpentligvis for deltagerne. Når jeg har gjort research forut for disse kursene har jeg alltid sjekket på Google Trends hva folk søker på i forbindelse med begravelse, og “antrekk” kommer veldig ofte høyt opp. Derfor kommer det her en enkel guide til antrekk i begravelser.
Begravelser er blant de hendelsene i livet der dress og slips er selvskrevent. Det handler, som så mange andre ganger det kreves at man kler seg litt ekstra pent, om respekt. En fyr som dukker opp i begravelse i slitte olabukser og genser har ikke helt knekt den sosiale koden vil jeg påstå. Har du bare én dress, så bruk den – har du flere kommer her noen tips om valg av dress og tilbehør.
Dress
Har du en sort dress er dette helt klart anledningen for å bruke den. Personlig er jeg ingen tilhenger av sorte dresser – jeg mener selv at begravelser er eneste gangen sort dress passer. Når det er sagt, så trenger du ikke å kjøpe deg en sort dress for å gå i begravelse. Det går helt fint med en mørk grå eller brun dress også. Til nød funker en mørk blå også, men ettersom blådressen er mer et festplagg enn et begravelsesplagg ville jeg anbefalt å heller bruke en annen, om du kan.
Og nei, den sorte smokingen kan ikke brukes i begravelse.
Mørk dress, hvit skjorte og enkelt slips. Foto: Menswear
Skjorte
En enkel hvit skjorte er tingen i begravelse. Ferdig snakka!
Slips
Selv om du kanskje ikke bruker slips til vanlig, bør du helt klart ta frem slipset til begravelsen. Den litt uformelle åpne skjortesnippen er på grensen til det upassende. Har du et enkelt sort slips, bruk det. Hvis ikke, anbefaler jeg et mørkt ensfarget slips, eller et med diskret mønstre. Et sort grenadineslips er elegant og stilig. I mangel av sort slips, gå for mørk blått, grått eller brunt. Styr for all del unna glorete mønstre og sterke farger.
Sko og annet tilbehør
Til sort dress skal det være sorte sko. Sorte sko og sort belte hører sammen til begravelsen. Er du som meg, og føler at dressen mangler noe om du ikke har et lommetørkle i brystlommen, så gjelder det samme som for slips – nedtonet og nøytralt. Et enkelt hvitt lommetørkle brettet slik at kun en liten hvit kant synes over brystlommen er både stilig og respektfullt. Kan også brukes til å tørke tårer – egne eller sidedamens. Lommetørklet kan også droppes for en ren siluett.
Frakk
Jeg har tidligere skrevet om valg av frakk, og til en begravelse om vinteren er det mørk frakk som gjelder. Den glorete allværsjakken hører ikke hjemme her. Faktisk hører den vel kun hjemme i seilbåt og skal aldri i nærheten av en dress.
Uniform
Dersom du tjenestegjør i Forsvaret, eller for eksempel er politi, kan du også stille i uniform i begravelsen. Du skal da stille i Forsvarets permisjonsuniform, ikke i arbeidsantrekk eller feltuniform. Forsvarets uniformsreglement gjelder selvsagt også i begravelser. Andre typer uniformer, som for eksempel flygende personell er kun aktuelt dersom avdøde var pilot og kollegene møter opp i sine besetningsuniformer. Det er en fin måte å hedre avdøde på, men da bør dere være en større gruppe. Er du den eneste som møter opp i vekteruniform ser det bare kleint ut.
Formelt og respektfullt Det viktigste ved valg av antrekk i en begravelse er å vise respekt for avdøde og avdødes familie. En begravelse er ikke stedet å vise frem sin personlige stil. Gå for det enkle, formelle og respektfulle.
Reiselivsnettstedet Travel News rapporterte denne uken at det australske flyselskapet Qantas hadde innført strengere dress-code i sine Business og First Class-lounger i Australia og på Business Class ombord også.
Skal du sitte i den skarpe enden lønner det seg å droppe sandaler og hullete shorts. Foto: QantasFlyselskapet hadde sett seg lei på at passasjerer ramlet inn i loungen i sandaler, hullete shorts og magetopper. Qantas har, som de fleste andre flyselskaper, allerede en dress-code, men de eneste som har fulgt dem er egne ansatte på fritidsreiser. Fra april i år meldte Qantas fra at de ville begynne å nekte passasjerer adgang til loungen om de ikke oppfylte visse standarder for antrekk. Naturlig nok flikk de en del klager, ikke minst i sosiale medier, mens veldig mange av flyselskapets godt betalende passasjerer ønsket tiltaket velkommen.
Jeg tror vel neppe vi kommer tilbake til standarder for antrekk flypassasjerene hadde før det å fly ble like vanlig som å ta bussen, men det kunne jo hende at folk løftet standarden litt i alle fall. Jeg synes Qantas er inne på noe her! Det skulle jo bare mangle at ikke passasjerene dresser seg litt opp når de flyr med flyselskapet med kanskje verdens stiligste uniformer.
Qantas uniformer for kabinbesetningen. Foto: QantasEtter nyttår kommer jeg til å ta en kikk på de ulike dress-codene også. Hva er rett antrekk i bryllup? Hva er egentlig “business casual” og hva betyr det når det står “galla”. Dette kommer jeg tilbake til.
