Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det – mot formodning – skulle bli varmt igjen.
Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.
Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.
Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni (foto: Luca Faloni)
Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.
Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson (foto: Oscar Jacobson)
Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.
“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)
Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!
Når du skal ha deg ny dress har du flere valg. Du kan kjøpe deg en ferdig dress i butikken, du kan få sydd en dress etter mål, eller go all-in og få den skreddersydd. Hva er de forskjellige måtene å få seg en dress og hva er fordeler og ulemper? Og hva koster det?
Konfeksjon
Ready-to-wear (RTW), off-the-rack eller konfeksjon – kjært barn har som kjent mange navn. Dette er plagg som kommer ferdige til butikken fra fabrikk. Her er det bare å ta for eksempel dressen rett “off-the-rack” og ta den på seg. Dette er plagg som kommer ferdig i standardstørrelser. Konfeksjon kan være masseprodusert, men det kan også være håndsydd. Det tradisjonelle skredderiet Huntsman på Savile Row i London, selger for eksempel et utvalg dresser, jakker og bukser som er “off-the-rack” – sydd av skreddere, men ikke skreddersydd til deg. Poenget er at det er sydd i standard størrelser.
Noen få går rett inn i en standardstørrelse og kan gå ut med ny dress på timen, men for de fleste av oss innebærer off-the-rack noen små justeringer. Det kan være bukselengde, ermlengde eller livvridde som trenger noen små justeringer for at dressen skal sitte. Alle gode herrekonfeksjonsbutikker har enten avtale med lokale skreddere, eller som hos Suit Supply egne skreddere in-house, som kan fikse endringene relativt raskt. Selv må jeg alltid korte ermene og buksebena – uansett størrelse eller modell.
Her får jeg hjelp av en av eierne i Menswear, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.
I tillegg til at du i prinsippet kan få en ny dress der og da, er fordelen med off-the-rack først og fremst prisen. Selv med veldig gode stoffer, trenger ikke prisen være avskrekkende. Min favorittbutikk, Menswear, selger off-the-rack dresser i Super 120-kvalitet og oppover fra italienske stoffprodusenter som Cerruti, Ermenegildo Zegna og Loro Piana fra 4500 kroner.
Dersom du – som meg – ikke passer i en standard størrelse, kan det godt hende du vil prøve deg på målsøm.
Konfeksjon på rekke og rad, her hos Walker Slater i Covent Garden, London
Målsøm
Made-to-measure (MTM), eller målsøm er som navnet sier – sydd etter mål. Dette tilbys etterhvert i en rekke butikker og mindre skredderier. Målsøm er ikke det samme som skreddersøm. Vanligvis vil du ha et begrenset utvalg av stoffer å velge mellom, og du må velge en av de modellene produsenten har. Sånn sett får du en dress eller jakke som passer etter dine mål, og i det stoffet du vil ha, men du har litt mindre valgmuligheter enn om du går for full skreddersøm.
Prosessen med målsøm går i korthet ut på at du prøver et par standardmodeller i butikken, får tatt alle dine mål og så produseres dressen på samme fabrikk som produserer off-the-rack dresser basert på standardmodeller. Av og til må det gjøres små justeringer, men for det meste skal dressen eller jakken nå sitte som et skudd!
Målsøm tar gjerne 3-6 uker å få levert, og koster vanligvis minst 50 prosent mer enn en tilsvarende dress off-the-rack. Avhengig av stofftype må du regne med et sted mellom 5000 og 10 000 for en god målsydd dress i Norge.
Skreddersydd
Bespoke eller skreddersydd er plagg som fullt og helt er sydd etter dine spesifikasjoner og mål. I motsetning til med målsøm kan du gå helt bananas i egne tilpasninger og løsninger når du bestiller skreddersøm. I tillegg til å velge fritt blant stoffer og fôr, kan du virkelig sette ditt personlige preg på plagget. Vil du ha ekstra høyt bukseliv, oppbrett på buksen, enkeltspent jakke med spisse eller veldig brede slag, billettlomme, legg i buksene eller mulighet til å kneppe opp knappene på jakkeermet? Null problem. Så lenge du gir skredderen klar beskjed om hva du vil ha, får du det. Har du behov for å skjule at du har en Walter PPK på innelommen kan skredderen sikkert fikse dét også.
Stoff, fôr og knapper – alt kan du velge selv når du skreddersyr
I tillegg til detaljebonanzaen du kan kose deg med, er det kun med skreddersøm at du får mulighet til å bygge en dress som passer helt til deg. En god skredder vil bruke alle mulighetene han har med å “bygge” plagget rundt deg – vattering/ikke vattering, lengde på jakke/ermer etc.
Skreddersøm er det som tar lengst. En skikkelig skreddersydd dress innebærer flere prøvinger og justeringer og mye håndarbeid. Det er også klart dyrest. Skal du ha sydd en skreddersydd dress hos et av husene på Londons Savile Row starter det på 40 000 kroner. Her betaler du nok en del for adressen, men det er ikke tvil om at noen av verdens beste skreddere trekkes nettopp hit.
Noen få av (de blå) stoffene du kan velge mellom i Rubinaccis skredderi i Napoli
For 4800 euro kan du få sydd deg en dress hos et av Napolis (og verdens) mest anerkjente skredderier – Rubinacci. Prisen inkluderer imidlertid også opphold på deres gjestehus, Casa Rubinacci, i den uken det tar å få sydd dressen.
En billigere måte å få seg en skreddersydd dress på er å benytte seg av en av flere skreddere og skredderfirmaer fra Asia som besøker Norge med jevne mellomrom. Jeg har sydd meg to dresser og en blazer fra Hong Kong-baserte Senszio. Prisen for en todelt dress her ligger på 7000-9000 – igjen avhengig av stoffer og tilvalg.
Min første skreddersydde dress fra Senzio – blå birdseye med akvatisk innefôr. Det hører også en vest til denne.
Skal du ha deg ny dress er det egentlig bare fantasien og lommeboken som setter begrensninger.
Har du fått deg skreddersydd eller målsydd dress i Norge? Del gjerne erfaringene dine i kommentarfeltet eller send meg en mail.
Etter suksessen med å bestille skreddersydd dress og blazer fra Hong Kong-skredderiet Senszio i våres, bestemte jeg meg for å bestille en dress til da Sam fra Senszio var på Oslo-besøk igjen i begynnelsen av juni. Faktisk traff jeg ham tilfeldig på flyet fra Stockholm, og vi hadde en hyggelig prat på Gardermoen og booket time der og da. Som Lars Bratsberg “advarte” mot i sin gjesteblogg – det blir vanskelig ikke å fortsette å kjøpe skreddersydd når du først har begynt…
Jeg har lenge hatt lyst på en skikkelig grå flanelldress, så jeg ba Sam finne frem noen gode flanellstoffer. Mens vi snakket litt løst og fast bladde jeg gjennom de mange stoffbøkene han har med seg.
Det er ikke alltid like lett å ta en beslutning med så mange valgmuligheter
Fra første gang jeg tenkte på å få sydd meg en dress har jeg hatt en krittstreket grå flanell i tankene, så etter litt frem og tilbake endte jeg på et mellomgrått stoff ra italienske Vitale Barberis Canonico.
Til slutt ble det denne mellomgrå flanellen på 340 gram per meter
Vitale Barberis Canonico er en av Italias eldste produsenter av fine ullstoffer, med en historie som går helt tilbake til 1600-tallet.
Mens jeg i de forrige plaggene gikk all-in med litt crazy innerfôr, bestemte jeg meg denne gangen for å være litt mer sober. Men, det er jo gøy med noe utenom det vanlige når jeg først har muligheten. Jeg bladde meg gjennom forskjellige ensfargede fôr, og endte på en mørk lilla. Jeg tror det blir veldig stilig med det mørke lilla mot det grå.
Innefôr med små fly til den skreddersydde blazeren sist gang
Vi tok mål første gang vi møttes, så det var ikke behov for å ta nye mål denne gangen. Etter å ha brukt dressen jeg fikk sydd sist noen ganger, følte jeg at den selv med sidespennene kunne være litt strammere i livet. Det kan også hende at mye jogging i løpet av våren faktisk hadde hatt en positiv effekt. Uansett valgte jeg å gå litt inn på livvidden slik at buksene sitter litt strammere. Forrige gang sto jeg over seleknapper, og gikk kun for sidespenner, men denne gang tok jeg begge deler. Jeg har ikke brukt bukseselser siden sent 90-tall, men noen ganger har jeg tenkt på at det kunne være gøy igjen. Nå har jeg sjansen.
Også denne dressen blir enkeltspent med to knapper og billettlomme, men ingen vest denne gangen. Vi diskuterte også litt andre detaljer litt frem og tilbake, og på forslag fra Sam gikk jeg denne gangen for litt bredere jakkeslag. Ikke mye, men litt. Sist gang gikk jeg litt frem-og-tilbake med tanken om legg i buksene, men valgte å bestille regulær flat-front. Etter å ha tenkt litt og sett at det stadig kommer mer bukser med legg, og at denne dressen er ganske klassisk, valgte jeg å kjøre ett legg i buksene. Jeg beholdt samme høyde på livet – jeg føler litt at trenden med veldig høye bukseliv er litt på vei tilbake. Siden jeg har relativt korte ben sto jeg også over oppbrett på buksene. Oppbrett kan være veldig stilig, men helst om du har lange ben. De forkorter benlengden noe, og vi som har ben som er laget for å fly Economy Class bør for det meste styre unna oppbrett. Særlig om vi er litt sexylubne i tillegg 🙂
Med dagens sommervarme frister det ikke med en flanellsdress, så det passer godt at den etter planen skal bli levert i løpet av august. Nå går jeg bare og venter på om det dukker opp noen bilder av dressen under produksjon. Det er bare å følge med på Senszios Instagram-profil.
Med mine valg av stoffer og tilvalg, endte jeg denne gang på litt under 9000 kroner for en skreddersydd dress. Det synes jeg ikke er en upris med tanke på at du fort kan betale det samme for en off-the-rack dress i Oslo.
Har du lyst til å få skreddersydd dress eller jakker? Følg denne linken for å booke din avtale neste gang Sam eller noen av de andre er i Oslo. Faren er selvsagt at det ikke blir med den ene gangen…
Selv om det er varmt ute, er det mulig å kle seg klassisk og elegant. Du må ikke ty til shortsen. Det finnes alternativer. Jeg har allerede nevnt seersucker. Denne gangen ser jeg på lin.
Lin er et lett og luftig naturstoff som fremstiles av linplanten. Det har en del kvaliteter som gjør lin uovertruffent for eksempel i skjorter når det er varmt.
Lin er – som et av veldig få stoffer – sterkere når det er vått enn når det er tørt. I motsetning til for eksempel ull er linfibrene ikke elastiske, noe som gjør at stoffet lett krøller. Strøket blir imidlertid stoffet veldig glatt og behagelig og det nupper aldri. Lin er sterkt og veldig holdbart, men ettersom det ikke er elastisk kan fibrene over tid brekke der stoffet er brettet. For eksempel på skjortekragen eller oppbretten på buksen. I tillegg til kvaliteter som avkjølende og lett, har lin et naturlig spill i stoffet som gjør det lett gjenkjennelig og spennende.
To linskjorter rett fra tørkeskapet – ganske mye krøller her som krever litt jobb med strykejernet.
Linplanten
Lin fremstilles fra linplanten (Linum usitatissimum) også kalt flax. Mens bomull utvinnes av fibrene rundt frøet, lages linstoff av plantefibrene i stilken på linplanten. Lin er en av menneskehetens eldste kultiverte planter og har blitt dyrket helt siden bronsealderen. Allerede i det gamle Egypt ble lin brukt i stoffer, blant annet til stoffet som er surret rundt mumiene der det representerte lys og renhet – og rikdom.
Egyptisk mumie surret inn i lin fra 600 f.kr. Foto: British Museum
Lin har vært dyrket i Norge i flere tusen år. Vikingskipene hadde gjerne seil i vadmel, unntatt kongeskipene som ofte hadde seil i lin. Klær har også blitt laget av lin, men også i gammel tid var lin et dyrere stoff enn for eksempel ull. Etter at bomullstoff ble vanligere på 1800-tallet, falt interessen for å dyrke lin og fremstille linstoffer i Norge.
Linplanter som ligger til tørk før de skal selges
Foto: Wikipedia Commons
Prosessen med å gå fra linplante til linstoff er lang og krever mye manuelt arbeid. Derfor er også lin en del dyrere enn bomull eller ull. Som med alle andre stoffer, er det selvsagt også forskjell på kvaliteten på lin – jo bedre jo dyrere.
Krøllete eleganse
Når de fleste tenker lin, tenker de krøller. Om du er opptatt av å ikke ha rynker og krøller i klærne kan det bli en utfordring å bruke lin. Men, litt krøller er med på å skape den gode følelsen og avslepne elegansen i lin. Når det er sagt, passer lin aller best på litt uformelle plagg – sommerskjorter, lyse bukser, shorts eller lette blazere og dresser.
Skreddersydd blazer fra Senzio i tung lin
Jeg har lenge tenkt at jeg skal ha meg en lindress, men enn så lange har det bare blitt to jakker – en blå med chalkstripes fra Zara og en dobbeltspent mellomblå blazer jeg fikk sydd hos Senszio. Det som er viktig å tenke på når du skal kjøpe blazer eller dress i lin er å gå for kvalitet. En billig lindress blir fort en krøllete sekk som mister all passform og får deg til å se ut som noe som nettopp har falt ut av tørketrommelen.
I tillegg til klær i ren lin, vil du også ofte komme over blandinger av lin og bomull eller lin og silke. Disse blandingene vil ofte være mindre utsatt for krølling enn rene linstoffer.
Selv har jeg blitt veldig glad i lin, både i skjorter og bukser og jakker. Da jeg var innom Suitsupply i Stockholm for noen uker siden kjøpte jeg både en lys linbukse og en cardigan i en lin/bomullsblanding. Om du ikke vil gå all-in med en lindress, kan jeg anbefale å bruke skjorter i lin når det er varmt. Det vil gi deg litt avkjøling ved å ha det kjølige stoffet rett på kroppen. Kombiner gjerne linbukser med løse jakker i lette ullkvaliteter.
En langermet linskjorte med oppbrettede ermer er et superelegant alternativ til den vanlige piquetskjorten nå om sommeren. Passer like godt til langbukser som til shorts.
I mars fikk jeg tatt mål og valgt stoffer til min første skreddersydde dress og blazer fra Hong Kong-skredderne Senszio. I april fikk jeg se bilder av stoffene, og en av de første dagene i mai kom DHL med en stor pakke med begge plaggene. Det har vært en travel mai-måned, så jeg har ikke rukket å skrive erfaringene før nå. Dessuten har jeg nå også fått tid til å teste klærne noen ganger.
Dress
Den mellomblå dressen i birdseye-mønster kom med vest. Jeg mente at jeg hadde bestilt vesten med slag, så det er jeg nødt til å ta opp med herrene fra Hong Kong. Ellers var den som avtalt. Pocketsquare i samme stoff som innerfôret fulgte ikke med i pakken, men kom i en egen forsendelse noen dager senere.
På Starbucks i ny dress – bare et par dager etter at den kom ut av esken.
Fôret på dressen er i turkis, med haier, dykkere, fisker og havskilpadder. Som en liten henvisning til skipaddene i fôret har jeg bestilt et par skilpaddemansjettknapper fra kina. Stenene i skallet matcher også fargen i fôret.
Andre små detaljer var oppkneppbre knapper i jakkeermene og en liten billettlomme.
Nytt for meg er bukser med spenner i sidene i stedet for beltehemper. Det har tatt litt tilvenning, og jeg ha måttet justere dem et par ganger. Jeg tror nok at om jeg skal ha slike bukser igjen at jeg også skal be om seleknapper. Jeg sa nei takk denne gang.
Til disse dressbuksene kan jeg ikke bruke belte – det er ingen beltehemper. I stedet kan jeg justere livviden med sidespenner og strikk i livet.
Blazer
Den dobbeltspente blå linblazeren har jeg brukt mange ganger allerede, sist på 17. mai. Dagen startet selvsagt med bunad, men til middagen hjemme ble det blazer og lyseblå bukser. Blazeren sitter som et skudd den også.
I starten var de mykere skulderne litt uvant, men det kjennes nå naturlig. Det var også litt uvant å bruke dobbeltspent jakke igjen. Sist gang jeg hadde dobbeltspent må ha vært en gang sent på 1990-tallet. Datteren min på 13 (som aldri har sett meg i noe annet enn enkeltspent), synes blazer er vedig rar. “Hva er vitsen med alle knappene??”
Billettlomme
Også på blazeren har jeg valgt å ha en liten billettlomme. Den passer akkurat til iPhone, så jeg har ofte telefonen i denne lommen. Andre morsomme små detaljer er innefôret med små fly (fikk også her et matchende pocketsquare) og mulighet til å kneppe opp knappene på jakkeermet. Nå kan jeg også gjøre som kongen, og høyere norske offiserer – og ikke kneppe den nederste knappen på ermet før Norge får igjen Jämtland og Härjedalen!
En annen gruppe som ikke knepper den nederste knappen på jakkeermet er norske generaler (inkludert kongen) og høyere offiserer. Nå gjelder dette gallauniformen, men jeg tar det med allikevel. Historien sier at dette skyldes en norsk general som skal ha sagt at han ikke ville kneppe igjen knappen i jakkeermet før Norge fikk tilbake Jämtland og Härjedalen fra Sverige. Legg merke til mansjettknappen – Scrabble-biten har en B – for min kone (på det andre håndleddet har jeg en C)
Til blazeren har jeg valgt å bruke både hvite, stripete og lyseblå skjorter. Siden den er litt uformell, har jeg valgt å bruke strikkeslips til, og lyse chinos i bomull. På 17. mai valgte jeg også å kjøre brune tassel-loafers uten sokker. Mer om det i en senere bloggpost.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd, og som tidligere gjesteblogger og langvarig Seszio-kunde Lars Bratsberg sier: “Faren er at du kommer til å ville kjøpe mer”.
Denne uken fikk jeg en overraskende, men veldig velkommen mail fra Senszio i Hong Kong.
Stoffene jeg hadde bestilt til mine klær hadde kommet, og de sendte meg bilder av begge pakkene – dresstoffet, innerforet og knappene og det samme for blazeren. Dette var en fin gest som korter ned ventetiden litt.
Det blå birdseyestoffet i en lett ullkvalitet fra italienske Vitale Barberis Canonico som skal bli enkelstspent jakke, bukse og vest. Knappene er en en mørk brunfarge. Jeg gikk et par runder med innerfôret, og landet til slutt for dette akvatiske mønsteret som jeg vil ha på innsiden av jakken og på hele ryggen på vestenDet mørke mellomblå linstoffet som skal bli en dobbeltspent blazer. Som på dressen, valgte jeg brune knapper. Fôret, med små fly på, vil ikke være så fremtredende på denne ettersom jeg har valgt en halvstrukturert variant uten fôr i ryggen. Det blir en lett blazer for sommerbruk.
Jeg håper jeg får flere bilder ettersom plaggene blir laget. Neste nå er kritting og klipping av stoffene etter mønster.
Fredag formiddag traff jeg Sam Pariani fra Hong Kong-skredderne Senszio på et hotell i Oslo for å ta mål og velge stoffer til den skreddersydde dressen jeg hadde bestilt.
Etter litt smalltalk, fikk jeg noen stoffbøker å bla i. Jeg hadde på forhånd sagt fra hva jeg var interessert i, så vi begynte med de mest aktuelle stoffene. I tillegg til dressen jeg hadde bestemt meg for, tenkte jeg at jeg skulle utnytte rabatten på 25 prosent på hele bestillingen og slå til med en blazer også.
Jeg hadde med meg mine notater og Sam hadde med en haug med prøver på stoffer og knapper og det hele
Blå blazer i lin
Etter å ha gjort litt research hadde jeg bestemt meg for å gå “off-brand” og bestille en dobbeltspent blazer. En dobbeltspent blå blazer kan fort bli litt “cruisekaptein”, så jeg ville gjøre min blazer en smule uformell. Derfor valgte jeg å gå for et mørkt mellomblått italiensk linstoff med litt struktur i. På forhånd hadde jeg meldt fra at jeg ville ha et morsomt fôr, gjerne med flymotiv om han hadde. Og dét klarte han selvsagt å fikse. Faktisk hadde han en hel stoffbok med fôr med alt fra hodeskaller til tropiske fisker – og fly! Som en bonus skulle jeg også få med et pocketsquare i samme mønster som fôret.
Blazeren blir i en mellomblå lin, med flymotiv på innerfôret
Med stoffene i boks var neste punkt på agendaen å velge detaljer. Heldigvis hadde jeg tenkt igjennom dette på forhånd, så jeg hadde en liste med notater. Siden jeg ønsket en litt uformell blazer, gikk jeg for en ustrukturert oppbygning. Det vil si st det ikke er fôr i hele jakken og det er mindre oppbygning rundt bryst og skuldre. Det er en litt mykere look – som jo er morsomt med tanke på at en dobbeltspent blazer i utgangspunktet er litt streng og kantete.
Neste punkt var kneppingen. Jeg hadde kikket litt rundt og gikk for en 6-2 knepping. Det vil si at det er totalt seks synlige knapper, og jakken kan kneppes i to rader (som med enkeltspent jakke knepper vi selvsagt ikke den nederste knappen). Siden jeg ikke ville se ut som en skipskaptein hoppet jeg over gullknappene, og valgte til slutt noen mellombrune hornknapper. Det ga litt kontrast, men ikke så mye som de perlemorknappene Sam også foreslo. Knappene på ermet er selvsagt av typen som kan kneppes opp. Så nå kan jeg gjøre som kongen og la nederste knapp være ukneppet til vi får tilbake Jemtland og Härjedalen.
Mellombrune hornknapper til mellomblått linstoff
Med knapper på plass, var det tid for lommer. Her valgte jeg tradisjonelle rette lommer med klaffer, i tillegg til en billettlomme. Den må være stor nok til å romme en iPhone stående, så Sam målte telefonen min slik at den skulle passe. Ikke lag særlig større telefoner nå, Apple!
Dress med vest
Blazeren kom som et ekstra tilvalg, det jeg hadde bestemt meg for å lage var jo en dress. Opprinnelig hadde jeg tenkt en lindress eller noe lett ull i en lys farge. Men, blant stoffbøkene Sam viste meg var det en kongeblått superlett ullstoff i birdseye-mønster som jeg falt for umiddelbart.
Birdseye er et morsomt stoffmønster som består av en masse små prikker på en mørkere bakgrunn – som små fugleøyne. På avstand ser stoffet ensfarget ut og det er først når du kommer litt nærmere du ser mønsteret. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle hatt meg en dress i birdseye, så dette var en perfekt mulighet. Det fine med birdseye er at det er noe mer uformelt. Det fungerer like fint med slips på jobb som med åpen skjortekrave på fest.
Dressen blir i et mørkt mellomblått birdseye-mønster
Som til blazeren valgte jeg vanlige rette lommer med klaff, og billettlomme. Jeg valgte mørkere brune hornknapper til denne. Blåfargen gjør at jeg nok for det meste kommer til å bruke brune sko til denne, så de mørkebrune knappene var midt i blinken. Det ble et morsomt fôr på dressen også, og jeg valgte en half-canvas oppbygning.
Til denne dressen ville jeg ha vest, slik at jeg kan bruke den som en three-piece hvis jeg vil eller bare ha den som vanlig bukse og jakke-kombo. Jeg har fra før av en formell mørk marineblå dress og en tweeddress med vest. Tweed-vesten har slag, som på jakken, men det mangler på den blå. Til denne dressen valgte jeg slag på vesten også, siden jeg synes det gir en ekstra dimensjon og ser ekstra elegant ut.
Til vest skal man jo egentlig ikke ha belte, men det ser unektelig litt rart ut å bruke bukser som er ment for belte uten belte. Derfor bestilte jeg – ikke bare fordi jeg skulle bruke vest, men også fordi det er enklere når buksen er skreddersydd – bukser uten beltehemper, men med stramming i sidene. Dét er stilig! Vanligvis kjøper jeg jo alltid to bukser til dresser, ettersom jeg sliter dem i skrittet. Sam foreslo heller å forsterke buksen i det området, i stedet for å kjøpe en ekstra bukse. Om jeg allikevel vil ha et ekstra par, har de jo nå målene mine så da kan jeg bare bestille en ekstra.
Mål
Da stoff var valgt og alle detaljene var notert ned, var det tid for mål. Jeg følte meg litt som jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen – for det var “ute med armer”, “se den veien”, “åpne beltet” og så videre. Totalt tok Sam 25 mål av kroppen – alt fra magemål (“ikke dra inn magen”) til overarmer, hals og skuldre. På forhånd hadde jeg fått beskjed om å ha på meg en dress jeg var fornøyd med slik at Sam kunne se hvordan jeg bar den og hvordan jeg likte passformen. Jeg hadde en av mine gode dresser fra Menswear, som Sam mente var ørlitegrann stor på skulderne og litt smal over midjen og litt trang i ermene. Det er klart at off-the-rack konfeksjon ikke kan bli like perfekt til kroppen som skreddersydd. Jeg gleder meg til å sjekke forskjellen.
En dress med vest og en blazer, med alle mine tillegg, havnet til slutt på ca 14.000 når rabatten var trukket fra. Ifølge prislisten starter en dress på 5400 kroner, men det kommer selvsagt an på stoffene og oppbygningen. Half-canvas koster noe mer enn fused (limt) så det trekker nok også litt opp. Dessuten kostet mitt valg av innerfôr en ekstra tusenlapp for hver jakke siden dette var noe som måtte spesialbestilles. Alt i alt ikke galt i forhold til for eksempel en helt ordinær off-the-rack dress fra Tiger som koster deg 7000 kroner i Oslo.
Sammen med Sam Pariani etter å ha brukt omtrent en time på å velge stoffer, detaljer og ikke minst ta mål.
Nå har Sam sendt bestillingen til skredderne i Hong Kong, og i løpet av 6-8 uker kommer DHL til å ringe på med en pakke fra Senszio. Jeg gleder meg veldig til å se resultatet. I ni av ti tilfeller sitter klærne som støpt, men skulle det være behov for justeringer har Senszio avtale med en skredder i Oslo som kan gjøre de endringene som eventuelt måtte være nødvendig.
Det hender at Senszio legger ut bilder av plagg under produksjon på sin Instagram-konto, og jeg sa til Sam at det måtte de gjerne gjøre med mine. Jeg kommer til å følge nøye med.
Har du lyst til å teste skreddersøm? Les gjestebloggen fra Lars Bratsberg og følg linken i artikkelen så kan du også få 25 prosent rabatt på din første bestilling. Sam og kollegene hans er innom Oslo ganske ofte gjennom året, så det er ikke lenge til neste gang en av dem er her.
Du har kanskje lagt merke til at på noen dresser, jakker og frakker har noen satt på en ekstra tredje lomme rett over den høyre ytterlommen. Dette kalles en “billettlomme”.
Billettlommen, eller “ticket pocket” er en erkebritisk oppfinnelse som skal ha dukket på på 1850-tallet da det ble stadig vanligere for gentlemen å ta nyvinningen toget mellom boligen på landet og forretninger i byene. For å slippe å lete gjennom alle lommene i dressen for å finne billetten når konduktøren kom, fikk disse herrene sydd inn en dedikert billettlomme – perfekt for en togbillett – på utsiden av jakken. Hvem vil vel rote rundt i alle lommene etter den hersens billetten?
Selv om dette gir mening, er det de som påstår at billettlommen faktisk ikke opprinnelig brukt til billetter, men til småmynter. På den engelske landsbygda var det vanlig å betale “bompenger” ved passering gjennom småbyer og grinder. For å ha lett tilgang til småmynt for å betale bompengene når man var ute og red, begynte man å legge til en liten lomme til småmynt på ridejakken.
Uansett opprinnelse, billettlommen ble værende som en sartoriell kuriositet. Det er sjelden den ses på konfeksjon i dag, og ytterst sjelden på klær som ikke stammer fra Storbritannia. Dens opprinnelse fra landsbygda – enten det er fra hesteryggen eller på reisedressene til gentlemen som dro med tog til landet – gjør at den ikke passer til de mest formelle dressene. Men, supert til tweed, løse jakker og mer uformelle dresser. Det skal nok godt gjøres å se en billettlomme på en pinstriped city-dress i London i dag.
Da jeg kjøpte min tweeddress hos Walker Slater i fjor, var et av kriteriene for valg av modell at den skulle ha billettlomme. Nå er jo alle billetter elektroniske, men jeg har funnet ut at lommen på min jakke passer perfekt til en iPhone 7.
Billettlommen – passer godt til elektroniske billetter i dag
Vanligvis velger jeg å ikke sprette opp sømmen som holder ytterlommene på jakken igjen. Det hjelper jakken å holde fasongen, og jeg unngår å falle for fristelsen til å putte en masse stæsj i ytterlommene. Det finnes knapt noe styggere enn dressjakker med ytterlommer som buler av innhold. Billettlommen derimot er såpass liten at den har jeg sprettet opp – nettopp for å ha telefonen i.
Etter å ha tenkt på det lenge, tok jeg endelig skrittet denne uken. Jeg bestilte avtale for å få sydd meg en dress fra Hong Kong-skredderne Senszio. Senszio har tildligere blitt anbefalt på Enkeltspent av gjesteblogger Lars Bratsberg, og i starten av mars har jeg en avtale i Oslo med Mr Bratsbergs faste skredder Sam.
Jeg booket ganske enkelt en avtale på nettet (lesere av Enkeltspent får 25% på sin første dress) og så fikk jeg i løpet av en dag en hyggelig mail fra Sam der vi avtalte tid for måling og valg av stoff og snitt. Veldig smooth og veldig hyggelig. Jeg gleder meg!
Detaljer
Som Lars også nevnte i sin gjesteblogg er det to store fordeler med å få sydd seg en dress kontra å kjøpe “off-the-rack”. For det første får du et plagg som sitter perfekt siden det er sydd etter dine mål. Du må ikke tilpasse en standardstørrelse – med mer eller mindre hell – for å passe deg som du må med konfeksjon . Den andre er at du får muligheten til å leke deg med detaljer i plagget. Der er jeg helt på linje med Lars. Faktisk er det kanskje det aller morsomste.
Siden jeg først og fremst er en flynerd, så sendte jeg en forespørsel til Sam om de hadde noen stoff med fly på til fôret – det skulle han nok fikse sa han. Jeg ba ham også ta med noen lette ullstoffer og noen linstoffer. Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle hatt en lett lindress for sommerbruk, men jeg har aldri funnet noen off-the-rack som jeg har likt. Kanskje dette er muligheten min til endelig å få en fin lindress.
Andre detaljer som jeg ønsker meg er selvsagt mulighet til å kneppe opp knappene på ermet samt en billettlomme på høyre side. En annen ting som jeg har tenkt på er at det kunne være greit med en ekstra innelomme – til å ha power-banken når jeg lader opp mobilen. Jeg får se hva det blir til.
Nå skal jeg bruke ukene frem til avtalen med skredderen til å tenke ut nøyaktig hvordan jeg ønsker at min første skreddersydde dress skal se ut. I følge Lars er det bare ett problem med å sy seg en dress hos Seszio – faren er stor for at det ikke bare blir én dress…
Følg med på prosessen her!
En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret
Christian og jeg er opptatt av klassisk herrestil. Kort sagt to jålebukker. Det er veldig hyggelig at jeg får lov å skrive et lite innlegg igjen. Sist var det mest pynt og garnityr til dress eller blazere. Jeg skrev den gang at du må se på dressen som et kanvas. Denne gangen skal det handle om kanvas – det vil si selve dressen.
For å starte med meg selv. Jeg har ikke en H&M eller Zara kropp. Jeg passer ikke inn i standard størrelser. 1.76 høy, brede skuldre, store lår og noen kilo ekstra rundt midjen. Alt jeg kjøper må justeres og blir sjeldent 100% hvis du er pirkete. Jeg er pirkete, så da jeg ble introdusert til en Hong Kong-skredder for 15 år siden, så jeg meg ikke tilbake. Når alt sitter som det skal, skjønner man hvor forskjellen ligger. Den ligger nødvendigvis ikke så mye i pris, hvis du sammenligner epler med epler. Kjøper du en merkedress fra Zegna eller får sydd en dress med stoffer fra Zegna, kommer du billigere ut med en skredder fra Hong Kong, som har verden som sitt marked og syr på bestilling.
Tilbake til mitt møte med skredderen fra Hong Kong. Disse gutta reiser jorden rundt med kofferten full av stoffer, mønstre, tilvalg, knappenåler og målebånd. Min mann, kommer til Oslo 4 ganger i året. Dressene sys i Hong Kong og leveres til deg etter 6-8 uker, i god tid til neste besøk, slik at du kan justere og gi tilbakemelding. De har også gode lokale skreddere så eventuelle justeringer blir gjort på kort tid. Nå bor jeg i Hong Kong, så nå er det bare en t-bane tur hvis jeg vil bestille noe, så noen lette jakker, halvforet tilpasset fuktig klima har det blitt.
En av mine jakker med halv-for under arbeid. Perfekt for varme sommerdager i Hong Kong. Foto: Seszio
Du kjenner sikkert noen som har vært i Asia og på vei hjem fikk de sydd en dress over natten til en pris som matcher Zara. Det er ikke skreddersøm, det er hastverk. Du får det du betaler for. En skreddersydd dress handklippes for deg direkte fra stoffrullen. 10 forskjellige mennesker bruker 48 timer å sy sammen din dress. Jeg har dresser, smoking og blazere som har 10 års fartstid og de ser like bra ut. Det fine med håndsydd er at hvis du går opp eller ned noen kilo, kan de justere for dette med enkle grep uten å forandre helheten.
Mine tips hvis du skal prøve skreddersøm:
Ha en klar formening om hva du liker.
Bruk Instagram, Pinterest som kilder til å beskrive det du vil ha.
Farger, snitt, detaljer. Vil du bli James Bond i en blå smoking eller Harvey Specter i en power suit?
Finn fram de buksene, jakkene du har som du er mest fornøyd med.
Ta dem med til første besøk og forklar hvorfor og hva du liker.
Min skredder jobber for Senszio. De har jobbet med norske kunder i flere tiår. Det betyr også at de vet hva nordmenn gjerne vil ha. Et eksempel er stoffer som er vannbestandig. Løsninger for enkelt å stramme buksebenet når du sykler til jobb, én inne lomme litt større så den passer notatboken din eller rett og slett et fôr i jakken av din første arkitekttegning, med matchende lommetørkle. La fantasien løpe. En ekte skredder tar alltid utfordringen.
En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret
Hvis du vil prøve kan du følge denne linken som min mann i Hong Kong satt opp for lesere av Enkeltspent med 25% rabatt pa første dress. Dresser starter på 7900 kroner og oppover – alt etter hvilket stoff du velger. Blazere starter på 5200 kroner og skjorter fra 1050.
Advarsel: det kan hende du ikke ser deg tilbake.
Hong Kong-hilsen fra Lars
Lars Bratsberg er Google Norges best kledde herremann. Lars jobber for tiden for Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er også et skikkelig digitalhue! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken «Logg av» sammen med Thomas Moen. Du kan følge ham på Twitter på @larsbratsberg
Lars har tidligere gjesteblogget på Enkeltspent om tilbehør
Jeg booket ganske enkelt en avtale på 
