Month: November 2020

Made-to-Measure fra St. James

Made-to-Measure fra St. James

I en bakgård på Fagerborg i Oslo, opp to trapper, over verkstedet og kontorene til Skomaker Dagestad ligger en liten oase av klassisk herrestil. Med Frank Sinatra på anlegget (og på veggen), mørke tremøbler og en avslappet atmosfære, sitter AJ Dee bak skrivebordet og ønsker velkommen til hans sartorielle man-cave på loftet.

AJ viser frem stoffprøver

AJ er opprinnelig fra Fillippinene, men kjærligheten tok ham til Norge. I dag jobber familiefaren på dagtid hos Høyer, men på kveldstid bruker han tid på sin hobby, som er skreddersydde klær. Han er ikke selv skredder – opprinnelig er han skuespiller – men hans “passion” har blitt levebrød, og og siden 2019 har han tilbudt made-to-measure gjennom St James.

Etter en lang og lærerik prat om herreklær, stil og nordmenns forhold til klassiske plagg, er det på tide å se på stoffer. Jeg forteller AJ at jeg er ute etter en jakke til vinteren som jeg kan bruke til flanellbukser, cord eller endog til nød til jeans.

AJ har et utvalg av “house fabrics”, men også en god bunke bøker med stoffprøver fra italienske og engelske stoffprodusenter. Etter å ha brukt god tid på å se på farger, og mønstre og latt fingrene få gli over tynne og tykke stoffkvaliteter, endte jeg opp med en ganske tung, 480/510 grams 100 prosent Merino lamull fra engelske Fox Brothers. Stoffet jeg valgte er en klassisk Prince of Wales, i brun med en beige bakgrunn og en tynn, tynn blågrønn overcheck som nesten ikke er synlig. Du skal godt innpå før du ser den. En sånn liten ekstra detalj som jeg setter stor pris på.

Stoffet fra Fox Brothers & Co som skal bli min nye jakke.

Med stoffet i boks, er det på tide å ta mål. I og med at dette er målsøm (eller su misura), tar AJ utgangspunkt i en av standardstørrelsen han har hengende. Jeg prøver et par størrelser, og ender opp med 54. Jakken er litt kortere enn jeg liker, og ermene (som vanlig) litt lange, så AJ gjør justeringer. Han tar også alle nødvendige mål – mage, bryst, armlengde, biceps og så videre. Disse målene danner, sammen med standardstørrelsen, grunnlaget for min helt håndlagde jakke.

Prøver en av standardstørrelsene. Jakken er litt kort, og ermene litt lange, så AJ gjør justeringer

Når målene er tatt, og sirlig notert, kommer turen til de mange valgene jeg kan ta når jakken skal sys helt etter mine ønsker. Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå for en enkeltspent jakke med to knapper og spisse slag (som på en dobbeltspent jakke), men etter å ha sett på utstillingsjakkene – og jakken AJ selv bar – ble jeg fristet til å gå for St. James’ “house style” på jakkeslagene. Det er et ganske bredt jakkeslag, der den nedre delen er klart den bredeste, med en myk, litt avrundet ytterkant. Den er ganske lett gjenkjennelig om du ser på St. James’ instagramprofil.

St. James’ distinkte “house style” jakkeslag (foto: St. James)

I tillegg ønsket jeg en billettlomme, kneppbare knapper på ermene, og 3-roll-2-knepping. St. James tilbyr kun full canvas på sine jakker, så det var ingenting å lure på, men jeg valgte også fullt fôr. Dette er en jakke jeg skal bruke på vinteren, så da er det ikke like aktuelt med en lett ufôret variant. Lommer med klaffer var heller ikke noe å lure på. Jeg liker aller hest klaffer på lommene mine. Om jeg skulle ønske å være mer formell og ikke ha lommeklaffer, er det jo bare å brette dem ned i lommen. Noe mer tid brukte jeg på å bestemme meg for skulder. AJ  er tydelig inspirert av napolitansk skredderkunst, og vi diskuterte lenge om jeg skulle gå for en spalla camicia, eller skjorteskulder. På hver side av AJs arbeidspult står det en byste med en dressjakke. Begge har de tydelige jakkeslagene, mens den ene har spalla camicia og den andre de mer formelle spalla romana. Mens spalla camicia er rund og myk, med lite markert overgang mellom skulder og erme, er overgangen mellom jakkens erme og skulderen mer markert. Den “popper” på en måte. St. James’ spalla Romana er ikke fullt så fremtredende som den fra det parisiske skredderiet Cifonelli, men den var såpass spennende at jeg gikk for den til slutt.

Spalla Romana-skuldre på denne tredelte dressen

Når alle mål og valg er notert, bestiller AJ stoffene fra Fox Brothers i Storbritannia, som så sender dem til skredderen i Manilla. Der blir bestillingen tatt i mot, iallfall i mitt tilfelle, av skredder James Ryan Legaspi som så syr jakken min helt for hånd. Vanlig leveringstid er tre uker, men på grunn av en tyfon (!!) som rammet Fillippinene ble jakken min noe forsinket. Når den ankommer i starten av desember, presser AJ den opp før jeg kommer innom for å prøve. Eventuelle justeringer gjøres av skredder i Oslo. Om alt er som det skal, tar jeg den med meg hjem. Jeg gleder meg!

Skal du få sydd deg en dress eller en jakke, kan jeg trygt anbefale AJ Dee og St. James Oslo. Ikke bare er AJ en veldig hyggelig fyr, men arbeidet som gjøres er veldig, veldig godt og oppfølgningen gjennom hele prosessen har vært helt super.

Når jakken kommer, blir neste del av dette prosjektet å få sydd en bukse – men da vil jeg teste en av de andre målsømmulsghetene i Oslo.

 

Bilder fra produksjonen av min jakke i Manila. Foto: James Ryan Legaspi

3-roll-2

3-roll-2




Som spalla camicia er også 3-roll-2 (three-roll-two) knepping i den enkeltspente dressjakken en ofte brukt detalj i napolitansk skredderi. Dette går ut på at jakken egentlig har tre knapper, men slagene er presset på en slik måte at den øverste av de tre knappene er på baksiden av slaget, og knapphullet er synlig i folden på slaget. I praksis er dermed en 3-roll-2 (eller 3/2) en jakke med to knapper, der bare den øverste synlige (eller altså egentlig den midterste) er den som kneppes.

Daniel Craig som James Bond i Spectre i en 3-roll-2-dress fra Tom Ford. Ser du nøye etter, kan du se knapphullet til den øverste knappen nederst på jakkeslaget.

Det er litt uklart hvordan denne praksisen startet, men ifølge Brooks Brother skal det visstnok ha begynt i USA på tidlig 1900-tall. Da jakker med tre knapper begynte å bli umoderne, gikk collegestudenter som ikke hadde råd til å kjøpe nye, mer moteriktige jakker, til skredderen eller renseriet og fikk presset jakkeslagene sine slik at de skulle se ut som to-knappsjakker.

Flaskegrønn blazer i bomullsfrotté fra amerikanske Rowing Blazers
(foto: Rowing Blazers)

Selv om praksisen med 3-roll-2 trolig ble født av noen som skulle spare penger, er det noe deilig dekadent med å få sydd en knapp og et knappehull som aldri skal brukes. Dette er, som foldene i en spalla camicia, en sånn ting som for den uinnvidde kan se “feil” ut, men som den som vet vet…

En liten ting du skal passe på om du har en 3-roll-2 er å huske å gi beskjed til renseriet, slik at de presser den opp igjen som en 3-roll-2 og ikke tror at det er en vanlig treknappet dressjakke, da kan det nemlig være vanskelig å få den tilbake i sin opprinnelige konfigurasjon.

Spalla camicia

Spalla camicia



 

Noe av det aller viktigste når du skal ha deg en dressjakke er skulderen. Og særlig når du skal få sydd en dress eller en jakke, er valget av type skulder en ikke uviktig del.

En type skulder, eller rettere sagt sammenføyningen av skulder og ermet, som er en sartoriell vanndeler blant de som er opptatt av målsøm er den napolitanske “spalla camicia”. Spalla camicia betyr direkte oversatt “skjorteskulder” på italiensk, og henviser til en type myk skulder på dressjakken. En spalla camicia er en myk skulder med minimalt med skulderputer og padding. Denne typen skulder passer særlig godt til menn med brede skuldre. Den myke skulderen gir en fin overgang mellom skulde rog erme, og kan trekke fokus bort fra skuldrene

Denne type myk skulder er perfeksjonert av skredderne i Napoli gjennom det siste hundreåret, og har blitt et tegn på den avslappede elegansen med en napolitansk dress. Dessuten er det et tegn på godt håndverk, ettersom en god “skjorteskulder” kun kan les for hånd, og krever en erfaren skredder. Det er med andre ord et ikke lite statussymbol å ha en spalla camicia. For den uinnvidde kan det se litt merkelig, og kanskje “feil” ut. Men … den som vet den vet.

To jakker med spalla camicia til venstre. mer tradisjonelle skuldre til høyre

Et lett gjenkjennelig tegn på an spalla camicia er at ermet får små legg eller folder der merket er sydd fast i skulderen. Dette kommer av at ermet er noe videre enn åpningen den sys inn i, og dermed oppstår de små foldene på toppen. Hvor store foldene ble avhenger litt av stil, men de er alltid der.

Med en spalla camicia får du en eksklusiv, og samtidig avslappet jakke i det ypperste av napolitansk skredderkunst.

Prince of Wales

Prince of Wales



Jeg er veldig glad i mønster. Og det morsomme med mønstre i klassisk herrestil er at mange av dem har en egen historie. Jeg har tidligere sett på blant annet black watch, og denne gangen skal jeg se nærmere på et annet klassisk britisk mønster nemlig Prince of Wales.

Prince of Wales-mønsteret består av to mørke og to lyse striper, som alternerer med fire mørke og fire lyse striper som skaper et irregulært mønster. Det klassiske Prince of Wales-mønsteret er sorte eller grå striper over en hvit eller lys beige bakgrunn, men jeg har sett mønsteret i både brunt, grønt, blått og mørk grått.

Mønsteret kalles også Glen plaid eller Glencheck, eller Glenurquhart check. Opprinnelig skal det først ha blitt brukt i Glenurquhart-dalen i det skotske høylandet av hertuginnen av Seafield til å kle hennes viltvoktere. Historien om hvordan et skotsk mønster ble forbundet med Wales inneholder vår gamle venn kong Edward VII (han som ikke kneppet den nederste knappen i dressjakken, og dermed skapte en trend som fortsetter i dag). Mens “Bertie” fremdeles var prinsen av Wales, var han ofte i Skottland og på jakt i Glenurquhart oppdaget han det flotte mønsteret på viltvokternes flanell. Hvordan sier historien ingenting om, men han skal ha fått skredderen sin til å fremstille en egen variant av Glen check, som ikke var helt lik den skotske varianten.

Prinsen av Wales, den senere Edward VII, i nettopp Prince of Wales

Men, det var ikke egentlig før barnebarnet, den senere kong Edward VIII (og Hertugen av Windsor) ble sett i Prince of Wales-stoff under sin reise til USA at mønsterets popularitet virkelig tok av. Han skal også ha lagt til ekstra ruter i blått og rødt for å sprite opp mønsteret enda mer.

Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII og Hertugen av Windsor i New York på 1920-tallet

Selv om Prince of Wales opprinnelig var en tung flanell, dukker mønsteret nå opp i mange ulike varianter, ikke minst i bomull skjortestoff. Både menn og kvinner kler seg i dag i Prince of Wales, og det finnes knapt det plagget som i dag ikke kan fås i Prince of Wales. Det mest klassiske mønsteret er det opprinnelige i hvitt og svart, men det finnes nå i mange forskjellige kombinasjoner.

Skjorte i blått Prince of Wales-mønster fra Eton (foto: Eton)

Også den nåværende prinsen av Wales, Charles, går gjerne i Prince of Wales-mønstrede dresser. I 1982 fikk Ronald Reagan kritikk for å være “unpresidential” når han valgte en lys grå dress i Prince of Wales på reisen sin til Europa. Det spørs om kommende president Biden (som er en særs velkledd mann) ville fått samme kritikken i dag. Prince of Wales er et klassisk og stilig mønster, som ingen ville blitt klandret for å bruke i dag.

Ronald Reagan i akvamarin Prince of Wales-mønstret (unpresidential) dress sammen med den britiske statsministeren Margaret Thatcher i 1982

Inis Meáin – irsk luksusstrikk

Inis Meáin – irsk luksusstrikk



De irske Aranøyene består av de tre øyene Inishmore (Árainn Mhór/Inis Mór) som er den største, Inishmaan (Inis Meáin/Inis Meadhóin) som er den nest største og Inisheer (Inis Thiar/Inis Oírr/Inis Oirthir) som er den minste. Øyene ligger værhardt til med Atlanterhavet som kommer rett inn, og er kanskje best kjent for sine berømte strikkegensere.

På Inishmaan holder den lille produsenten The Inis Meáin Knitting Company  til. Der har ekteparet Tarlach de Blácam og Áine Ní Chonghaile laget strikkeplagg ved hjelp av lokale håndstrikkere siden 1976. Opprinnelig startet ekteparet, som er opptatt av irsk tradisjon, kultur og håndverk, strikkebedriften med fire håndstrikkere som et initiativ for å skaffe jobb til lokal ungdom som ellers ville ha flyttet fra øya. Med årene har produksjonen blitt mer industriell, med strikkemaskiner, men alle plaggene ferdiggjøres fremdeles for hånd.

Inis Maéins logo er tre menn som bærer en opp-ned currach. En currach er en tradisjonell båt, eller kano, laget av tjærebredt seilduk over et “skjellet” av tynne trelister

Arangensere som selges til turister – som den jeg plukket opp i Dubin på slutten av 1990-tallet – er gjerne  er strikket i billig, røft og grovt garn. Min aranganser er varm som bare dét, men også veldig tykk og den klør. Inis Meáin har valgt å kombinere tradisjonelt håndverk med moderne garn. Derfor finner du gensere i myke kvaliteter i Merinoull, kashmir, alpakka og silke og blandinger av disse.

Dette fokuset på godt håndverk og kvalitetsgarn gjør at genserne fra det irske havgapet ikke er billige. Kjøpt fra nettbutikken Care of Carl, ligger de på mellom 3000 og 5500 kroner.

Klassisk grønn høyhalset Arangenser i Merinoull 
(foto: Care of Carl)

I tillegg til flotte gensere, lager Inis Meáin også skjerf, luer og pledd – også de strikket i tradisjonelle mønstre i merinoull og kashmir.

Lue- og skjerfsett i Merinoull og kashmir
(foto: Inish Meáin)

Inis Meáin henter inspirasjon til mønstrene fra tradisjonelle strikkemønstre fra øyene, og jobber for det meste med jordfarger som finens i landskapet. Fargene er inspirert av jorden og havet. Deres produksjonsfilosofi er å lage mange forskjellige designs til hver kolleksjon, men å produsere få, kanskje bare 50, av hvert plagg. Ser du noe du liker, er det dermed smart å kjøpe det med en gang og ikke vente.

Ombré høyhalsed genser i fargenn “Island Sea Sky” som minner om havet utenfor Inis Meáin. Strikket i en blanding av  20 prosent kasjmir og 80 prosent Merinoull

Jeg har ikke funnet noen norske fysiske butikker som selger Inis Meáin, den nærmeste er Hansen i København. Men, nettbutikken Care of Carl har et ganske godt utvalg. Du kan også handle direkte fra Inis Meáins egen irske nettbutikk, som har det beste utvalget. Da kommer imidlertid norske skatter og avgifter på toppen, så regn minst 25 prosent ekstra på prisen.

Er du interessert i å vite mer om Inis Meáin, anbefaler jeg å sjekke ut podcasten Menswear Style som har intervjuet grunnleggeren Tarlach de Blácam.