En velkledd mini-me

En velkledd mini-me

De siste årene er det skrevet og snakket mye om 3D-printing og hvordan denne teknologien vil komme til å revolusjonere hvordan varer blir produsert. Fra enkle plastbiter, til flydeler og på sikt også menneskelige organer – mulighetene innen 3D-printing er enorme. Men, ved siden av å redde verden kan 3D-printing også være veldig, veldig gøy. I vinter fikk jeg 3D-printet meg selv!

I november var jeg i London sammen med en god venn og tidligere kollega fra SAS. Egentlig dro vi over for å delta på World Travel Market, men det er jo andre morsomme ting å gjøre i London også. Blant annet å 3D-printe seg selv! På nettet hadde vi funnet selskapet Levovo Ltd som under navnet My3Dtwin tilbyr rask og enkel 3D-printing av folk.

My3Dtwin holder til i Whitechapel, noen få minutters gange fra Liverpool Street tubestasjon. Det var lett å finne frem, og vi ble tatt hyggelig i mot. Hvis man vil ha på seg noe annet under scanningen enn det man kom i, har de omkledningsrom. Den hyggelige resepsjonisten fortalte at folk kommer i alt mulig – fra helt vanlige klær til kostymer. Det merkeligste hun hadde opplevd var en fyr som ville scannes naken, mens han sto som en oppreist sinna bjørn…

her blir jeg scannet - det tok et par sekunder g gjorde ikke vondt engang!
her blir jeg scannet – det tok et par sekunder g gjorde ikke vondt engang!

Scanneren
Nede i kjelleren har de bygget en kjempescanner. I et rom på størrelse emd et lite møterom, har de satt opp scanneren som består av 36 speilreflekskameraer pluss lyskilder plassert i en sirkel. Midt på gulvet har de plassert en dørmatte. Her ble jeg plassert og fikk beskjed om å finne min «pose» og stå stille. Ettersom fingre og armer lett kan brekke på modellen, var tipset å holde armene tett inntil kroppen. Jeg gikk for en avslappet hendene-i-lommene pose. På forhånd hadde My3DTwin gitt beskjed om at det kunne være smart å ikke ha for «urolige» mønstre på klærne, og heller ikke ha gjennomsiktige klær eller plagg som ga gjenskinn. Jeg gikk – naturlig nok – for mellomblå dress fra Menswear, hvit skjorte, rødt slips og et lyseblått lommetørkle i brystlommen.

Bildene fra alle 36 kameraene omgjøres til en datamodell
Bildene fra alle 36 kameraene omgjøres til en datamodell

Ett klikk senere var bildene tatt og de overført til en pc i rommet ved siden av. I løpet av 72 timer ble så de 36 bildene omgjørt til en tredimensjonal datamodell av meg. 3D-modellen ligger på fil, slik at jeg kan bestille flere utgaver ved en senere anledning (hørte jeg julegaver til hele familien?). Siden det tar såpass lang tid å få laget modellen, er det ikke mulig å få den levert på dagen. De fortalte at en bedriftsleder hadde fått laget 20 kopier av seg selv til ansatte 🙂

Printer
Etter at datamodellen var klar, ble den matet inn i printeren, som er på størrelse med en litt stor gassgrill. Det er inne i denne magien skjer. Figurene lages i et komposittmateriale, som også gir mulighet til å printe i alle mulige farger. Figurene er overraskende detaljerte. Vi fikk se noen eksempler, blant annet en britisk politmann med skuddsikker vest, våpen og annet utstyr – alt veldig detaljert gjengitt.

Printeren - det magien skjer
Printeren – det magien skjer

My3DTwin leverer figurer i tre størrelser – Standard, Deluxe og Ultra. Standard er ca 15 cm høy, eller omtrent 1/12 av full størrelse og ligger på £120, Deluxe koster £175 og er 20 cm eller 1/9 av full størrelse. Ultra er den største de lager og tilsvarer en modell som er 1/7 av deg selv. Denne er ca 25 cm høy og koster £250. Jeg gikk for den mellomste til £175. I tillegg til prisen for produksjon kommer porto om du skal ha sendt den hjem. Det er også mulig å komme og plukke den opp selv, om du er i London ofte. Siden jeg skulle dra hjem neste dag, valgte jeg å få den sendt hjem i posten.

En liten fyr i dress

Sånn ser den ut - 3D-modelle av meg selv. Her på kjøkkenbenken.
Sånn ser den ut – 3D-modelle av meg selv. Her på kjøkkenbenken.

Det tok omtrent to uker før pakken kom fra My3DTwin, og det var med stor forventning jeg pakket det lille fyren ut av bobleplasten. Selv om jeg hadde sett figurene i London, var jeg overrasket over detaljene på figuren. Dressen har et lett rutemønster, og det var tydelig på figuren. Jeg kunne også se skjortemansjettene nedenfor ermene og at lommetørklet var i en annen blåfarge enn dressen. Dette var veldig gøy. Nå står den lille fyren på kjøkkenet. Jeg spurte min vakre kone om hun ikke ville ha den på kontoret, men hun svare at «det er ikke lov med personlig ‘utsmykking’ av arbeidsplassen» Henne om det.

Var det verdt et par tusenlapper å lage en liten plastfigur av meg selv? Jepp! Dette var gøy. Det spørs om ikke neste gang vi er i London at vi drar hele familien og får laget figurer av oss selv. Iallefall om prisene går litt ned. Da tror jeg 3D-printede figurer godt kan erstatte familieportrettet på veggen

 

Advertisements

Smoking – James Bond, pingviner og Edward VII

Smoking – James Bond, pingviner og Edward VII

Det er ganger jeg tenker jeg er født 60 år for sent. Å dra på fest på 1930-tallet, i smoking, må jo ha vært noe stiligere enn dagens partyantrekk. Hvem har ikke latt seg inspirere av James Bond i sort smoking, eller hvit «dinner jacket» i en tropisk setting?

Bodenheim_054
Skribentens far – i dobbeltspent smoking i bryllup
Smokingen finnes både som enkeltspent og dobbeltspent, med både avrundet sjalskrage og spisse jakkeslag. Felles for alle er at slagene er i silke eller sateng, og at buksene har en stripe i tilsvarende stoff langs siden. Smokinger er vanligvis sorte, men midnattblå er også populære i England.

Når passer det med smoking?
Smokingen er et av de mest formelle plaggene i en manns garderobe. I Norge er det ofte vanlig å bruke smoking i formelle middager, ved prisutdelinger og selvsagt i brullup. Legg imidlertid merke til at smokingen er et ettermiddagsplagg, og anbefales ikke til brylluper tidlig på dagen.

Kong Edward VII – igjen
Det er litt uenighet rundt smokingens opprinnelse, men det sies at en gang  i 1865 skal den unge prinsen av Wales ha bestilt en kort «evening coat», mer eller mindre en kjole og hvitt uten «haler», hos sin skredder Henry Poole & Co i Saville

Engelske dinner jackets anno 1898
Engelske dinner jackets anno 1898
Row. Dette var et plagg prinsen ville bruke til mer «uformelle» middager. Interessant nok er dette den samme prinsen som senere ble kong Edward VII og er mannen som trolig startet trenden med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken. Plagget ble i England kjent som en «dinner jacket».

Så hvordan ble dette plagget en tuxedo? Historien forteller videre at prinsen fikk besøk av en amerikaner ved navn James Brown Potter i 1886. Eller – rett skal være rett -prinsen inviterte Potter til middag på Sandrinhamslottet, sammen med sin vakre kone Cora (som prinsen hadde et godt øye til). Siden Potter ikke visste hva som var rett antrekk for en slik middag spurte han Henry Poole – som prompte foreslo en kort, blå «dinner jacket» – lik den han hadde laget til prisen noen år tidligere. Hvordan det gikk med prisen og Cora sier historien ingenting om, men Potter tok med seg sitt nye antrekk hjem til New York der det ble veldig populært i høyere sosiale lag, og særlig i den privte klubben The Tuxedo Club, som etterhvert ga det amerikanske navnet på antrekket.

At det på norsk og mange andre europeiske språk kalles smoking skal visstnok henge sammen med at plagget også skal ha blitt kjent som «smoking jacket». Litt uærbødig kalles smoking også for «penguin suit» på grunn av de strengt svarte og hvite, som kan minne om pingviner. Både i Storbritannia og USA menes det smoking når det står «black tie» som antrekk i invitasjoner.

Antrekk: smoking
Med smoking menes både enkeltplagget, og hele antrekket – inkludert skjorte, sløyfe, magebelte og lakksko.

Smokingskjorte med plisébryst og knekt snipp. Foto: Tailorstore.no
Smokingskjorte med plisébryst og knekt snipp. Foto: Tailorstore.no
Skjorte
Smokingen har sin egen skjorte. Det går selvsagt an å bruke en ordinær hvit skjorte til smokingen, men jeg anbefaler en egen smokingskjorte. Smokingskjorten er alltid i glatt hvitt bomulsstoff med franske mansjetter. Du kan enten ha klassisk skjortebryst med plisémønster, eller glatt skjortebryst uten mønster. Uansett skal knappestolpen være skjult. Når det gjelder snipp, står valget mellom knekt snipp og vanlig skjortesnipp. Personlig synes jeg det er litt gøy å gå «all in» når jeg først skal ha en spesiell skjorte, så jeg går for både plisébryst og knekt snipp. 

Sløyfe

Det tøffeste med selvknytt sløyfe er å knyte den opp utpå kvelden. Foto: Menswear
Det tøffeste med selvknytt sløyfe er å knyte den opp utpå kvelden. Foto: Menswear
Til smoking skal det være sløyfe! Noen forsøker seg med svart slips (kan det være fordi de misforstår «black tie»?), men det er altså sløyfe som gjelder. Aller helst skal det være en sort sløyfe, av den typen du knyter selv – ikke en ferdigknytt. Selv om jeg personlig ikke er noe glad i å løsne snippen og knyte opp slipset utover dagen (det ser sjuskete ut, Bent Høie!), så må selv jeg innrømme at det er litt kult å knyte opp sløyfeknuten sent på kvelden og la den henge (som på bildet). Selv om sløyfen helst bør være svart (eller blå om du har blå smoking), går det også fint å bruke litt farger og mønstre. Det kan jo være ekstra moro om det er i samme farge, eller i det minste plukker opp noe av fargene, i damens kjole.

Magebelte
Til smoking må du skaffe deg bukseseler. Ganske enkelt fordi skikkelige smokingbukser ikke har beltehemper. Vanlig belte kan derfor ikke brukes til smoking. Magebeltet er kun til pynt, og skal fungere som mellomleddet mellom buksen og jakken. Pass på at foldene peker nedover – så slipper du smuler i magebeltet. Magebeltet og sløyfen skal være i samme farge. Bruker du dobbeltspent smoking kan du droppe magebeltet.

Vest
Et godt alternativ til magebeltet, og min personlige favoritt, er vest. Det kan enten  være en ensfarget silke eller satengvest, eller en enkelt mønstret brokadevest

Lakksko til smoking. Foto: Menswear
Lakksko til smoking fra Morandi. Foto: Menswear
Lakksko
Til smoking skal det være lakksko. I et knipetak kan det fungere med veldig godt pussede sorte skinnsko, men de må være helt blanke og glatte og fri for mønstre. Skal du først investere i en smoking, synes jeg dog at det er på sin plass med et par skikkelige lakksko også.

 

Hvit smokingjakke?
Ja, det finnes også smoking med hvit jakke. Alle som har sett James Bond kan ikke ha latt være å legge merke til at han dukker opp på casino i hvit smokingjakke. Men, den hvite smokingjakken har ingenting i Norge å gjøre. Den hvite jakken er et alternativ til den sorte eller blå jakken i tropiske strøk – noe Norge på ingen måte kan sies å være. På cruise, i karibien, eventuelt på casino i Monte Carlo eller på yachtfester – så lenge det er såpass varmt at du kan oppholde deg ute på dekk. etiketten sier også at hvit smokingjakke ikke er noe for de store byene.

Den hvite smokingjakken kan være både enkeltspent eller dobbeltspent, men skal ikke ha silke eller satengslag. Tilbehøret er det samme som til den sorte smokingen. Men som sagt – kun i tropiske strøk! Det vil si sør for Cairo. James Bond kan komme unna med hvit jakke i Montecarlo, men så er han også James Bond

Antrekk til begravelse

Antrekk til begravelse

De siste par årene har jeg holdt kurs i digitale og sosiale medier for Virke Gravferd. Det har vært noen dødsinteressante og alltid veldig lærerike kurs , både for meg og forhåpentligvis for deltagerne. Når jeg har gjort research forut for disse kursene har jeg alltid sjekket på Google Trends hva folk søker på i forbindelse med begravelse, og «antrekk» kommer veldig ofte høyt opp. Derfor kommer det her en enkel guide til antrekk i begravelser.

Begravelser er blant de hendelsene i livet der dress og slips er selvskrevent. Det handler, som så mange andre ganger det kreves at man kler seg litt ekstra pent, om respekt. En fyr som dukker opp i begravelse i slitte olabukser og genser har ikke helt knekt den sosiale koden vil jeg påstå. Har du bare én dress, så bruk den – har du flere kommer her noen tips om valg av dress og tilbehør.

Dress
Har du en sort dress er dette helt klart anledningen for å bruke den. Personlig er

Mørk dress, hvit skjorte og enkelt slips. Foto: Menswear
Mørk dress, hvit skjorte og enkelt slips. Foto: Menswear
jeg ingen tilhenger av sorte dresser – jeg mener selv at begravelser er eneste gangen sort dress passer. Når det er sagt, så trenger du ikke å kjøpe deg en sort dress for å gå i begravelse. Det går helt fint med en mørk grå eller brun dress også. Til nød funker en mørk blå også, men ettersom  blådressen er mer et festplagg enn et begravelsesplagg ville jeg anbefalt å heller bruke en annen.

Og nei, den sorte smokingen kan ikke brukes i begravelse.

Skjorte
En enkel hvit skjorte er tingen i begravelse. Ferdig snakka!

Slips
Selv om du kanskje ikke bruker slips til vanlig, bør du helt klart ta frem slipset til begravelsen. Den litt uformelle åpne skjortesnippen er på grensen til det upassende. Har du et enkelt sort slips, bruk det. Hvis ikke, anbefaler jeg et mørkt ensfarhet slips, eller et med diskret mønstre. I mangel av sort slips, gå for mørk blått, grått eller brunt. Styr for all del unna glorete mønstre og sterke farger.

Sko og annet tilbehør
Til sort dress skal det være sorte sko. Sorte sko og sort belte hører sammen til begravelsen. Er du som meg, og føler at dressen mangler noe om du ikke har et lommetørkle i brystlommen, så gjelder det samme som for slips  –  nedtonet og nøytralt. Et enkelt hvitt lommetørkle brettet slik at kun en liten hvit kant synes over brystlommen er både stilig og respektfullt. Kan også brukes til å tørke tårer – egne eller sidedamens.

Frakk
Jeg har tidligere skrevet om valg av frakk, og til en begravelse om vinteren er det mørk frakk som gjelder. Den glorete allværsjakken hører ikke hjemme her. Faktisk hører den vel kun hjemme i seilbåt og skal aldri i nærheten av en dress.

Uniform
Dersom du tjenestegjør i Forsvaret, eller for eksempel er politi, kan du også stille i uniform i begravelsen. Du skal da stille i Forsvarets permisjonsuniform, ikke i arbeidsantrekk eller feltuniform. Forsvarets uniformsreglement gjelder selvsagt også i begravelser. Andre typer uniformer, som for eksempel flygende personell er kun aktuelt dersom avdøde var pilot og kollegene møter opp i sine besetningsuniformer. Det er en fin måte å hedre avdøde på, men da bør dere være en større gruppe. Er du den eneste som møter opp i vekteruniform ser det bare kleint ut.

Formelt og respektfullt
Det viktigste ved valg av antrekk i en begravelse er å vise respekt for avdøde og avdødes familie. En begravelse er ikke stedet å vise frem sin personlige stil. Gå for det enkle, formelle og respektfulle.

Nytt år – ny jobb

Nytt år – ny jobb

Så var katten ute av sekken – jeg bytter jobb i det nye året. Etter nesten tre og et halvt år som konsulent, beveger jeg meg igjen over til andre siden av bordet. Siste dag på jobb i Gambit er 15. januar, og mandag 18. januar har jeg første dag som kommunikasjonssjef i Lindorff Group, på konsernnivå. 

When opportunity knocks
Jeg hadde faktisk ikke tenkt å flytte på meg (ennå), men i starten av desember ble jeg spurt om jeg var interessert i en nyopprettet stilling på konsernnivå i Lindorff. Inkasso er en bransje jeg ikke visste noe om, men jeg gleder meg. Dette blir spennende. Med operasjoner i 13 europeiske land, og sterke vekstplaner er jeg sikker på at det ikke blir kjedelige dager fremover. Det blir selvsagt et savn å ikke kunne ta båten til jobb lenger – inntil noen får gravd en kanal opp til Smestaddammen.

Fra konsulent til in-house
Fordelen med å jobbe som konsulent i et kommunikasjonsbyrå er at du får jobbe med mye forskjellig i mange forskjellige bransjer. Ulempen er at du må jobbe med veldig mye forskjellig i ulike bransjer. Om du ikke er en tung faglig ekspert innenfor et felt det er stor etterspørsel (det hjelper lite å være byråets luftfartsekspert når det ikke er etterspørsel etter den ekspertisen), blir det fort sånn at du må jobbe med mange ulike bransjer – ofte på samme dag.

Eksempel på veldig god dag på jobben som konsulent - tester Finnairs nye Airbus A350
Eksempel på veldig god dag på jobben som konsulent – tester Finnairs nye Airbus A350

Én ting jeg ikke kommer til å savne fra konsulentlivet er det å hele tiden være på selgeren. Som konsulent er du både selger og konsulent, og med faktureringskravet som ligger i bunnen er det ikke bare denne ukens timer som det må finnes en kjøper til, men også den neste måneden. Og, siden du i bunn og grunn selger deg selv, er det alltid en liten moralknekk når du taper en kunde eller en konkurranse (pitch) om nye kunder. Om du selger stoler og kunden velger en annen stol, er det litt kjedelig, men det var stolen de ikke likte. Når du selger deg og kollegenes kompetanse og den potensielle kunden går til noen andre så er det oss de har sagt nei til. Derfor er det ikke uvanlig at vi tar det ganske personlig når vi taper.

Europa for mine føtter
En av oppgavene jeg skal ta fatt på når jeg «flytter» til Slemdal er å se på den kommunikasjonsorganisasjonen Lindorff har rundt i Europa. Lindorff har kontorer i 13 land i Europa. Noen store og noen små. Norge er det største markedet, og Spania er en god nummer to. Totalt jobber det mer enn 3000 mennesker i konsernet, og det er ulike organisasjoner i alle land. Jeg regner med at det nok blir noen turer til datterselskapene – faktisk starter jeg med en tredagers strategisamling i Barcelona i slutten av januar. Det blir en unik mulighet for meg som ny å treffe nøkkelpersoner i konsernet, og knytte kontakter tidlig. At min nye sjef har gitt med oppdraget å dele ut prisene på avsluttsningsmiddagens Lindorff Awards burde kunne gjøre meg godt kjent i konsernet – særlig om jeg driter meg ut (får satse på at det ikke blir tilfelle).

Det har vært tre spennende år i Gambit, og jeg tviler ikke på at jeg kommer til å ha kontakt med mange av mine gamle kolleger – både privat og profesjonelt. Kanskje kan jeg være julenisse på StorO denne julen også 🙂

Selv om jeg nå ikke skal møte kunder hele tiden, blir det fremdeles (enkeltspent) dress og slips – finansnæringen holder jo ifølge D2 fremdeles på slipset.