Få 20% rabatt på alt i nettbutikken på menswear.no

Få 20% rabatt på alt i nettbutikken på menswear.no

Vi har kommet til den niende luken i Enkeltspents julkalender, og i stedet for å presentere en av de «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» så kommer det et lite handletips og en veldig god rabatt til deg som leser. Og jeg lover at en av de neste dagene vil en av lukene inneholde to ting – så jeg kan garantere at det blir 24 ting i løpet av desember.

For de som har fulgt meg på sosiale medier, er det ingen hemmelighet at jeg er en stor fan av Menswear-butikkene i Oslo. Etter jul kommer det også en butikk-presentasjon av Menswear. Den lille uavhengige kjeden har tre butikker i Oslo – Lysaker Torg, Tjuvholmen og  Hegdehaugsveien – samt i Trondheim og Stockholm. I tillegg har de en velassortert nettbutikk på menswear.no

Menswears fysiske butikk på Lysakerlokket i Oslo
Menswears fysiske butikk på Lysaker Torg i Oslo

Gutta bak Menswear leser også bloggen, og frem til jul får alle Enkeltspents lesere 20% rabatt på alle varer i nettbutikken. Bruk rabattkoden ENKELTSPENT når du skal betale!

Noen av juleavene du kan kjøpe hos Menswear
Noen av juleavene du kan kjøpe hos Menswear

Du kan ikke kjøpe deres veldig gode dresser i nettbutikken (så jeg anbefaler en tur innom en av de fysiske butikkene også), men i deres veldig velutstyrte nettbutikk er det både et stort utvalg skjorter, undertøy, sko, Merinoullgensere og tilbehør som slips og mansjettknapper. Her kan du kjøpe flere av tingene jeg har vært innom i desember, som blått slips, hvit mansjettskjorte, lys blå Oxfordskjorte og ikke sorte, men brune Oxfordsko. Du kan også sende linken (og rabattkoden) til kjæresten sammen med ønskelisten – så blir det en ekstra god jul.

Fortsatt god og velkledd førjulstid!

 

Advertisements

Lys blå button-down Oxfordskjorte

Lys blå button-down Oxfordskjorte

Ralph Lauren lys blå Oxfordskjorte med button-down krage. (foto: Ferner Jacobsen)
Ralph Lauren lys blå Oxfordskjorte med button-down krage. (foto: Ferner Jacobsen)

Det har blitt 7. desember, og i den syvende luken i Enkeltspents julekalender  «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» har vi kommet til et av de virkelige basisplaggene i mannens garderobe – den lyseblå button-down Oxfordskjorten.

En lys blå Oxford-skjorte  fungere like godt med oppbrettede ermer og shorts eller jeans, som til en blå blazer og grå flanellbukser. Selv om button-down skjorter er noe mer uformelle, fungerer det også med en pin-point Oxfords button-down til dress på kontoret. Til de mer formelle anledningene, der du ville brukt mørk dress, ville jeg ikke anbefale en button-down Oxford.

Oxford-vev
Oxford-vev

Oxford er ikke stoffet, som vanligvis vil være 100% bomull, men typen veving. Oxford-veven minner mest om en flettet kurv, med to tråder i lengden og høyden. Dette er en grovere vev enn for eksempel poplin, noe som er det som gjør skjorten mindre formell.

Det som gir Oxford-skjortene det krakteristiske nesten småprikkede perforerte mønsteret er at veven består av både fargede og ufargede tråder. Oxford-veven finnes i flere varianter, fra den grove som passer best til jeans, til fint vevde Royal Oxford eller Pinpoint Oxford. Disse siste er som oftest veldig myke, samtidig som de er slitesterke og luftige. Ikke rart at Oxfordskjorten er populær om sommeren.

Lys blå Oxford-skjorte (riktignok med cut-away snipp) fra Viero, som tydelig viser Oxford-mønsteret. (foto: Menswear)
Lys blå Oxford-skjorte (riktignok med cut-away snipp) fra Viero, som tydelig viser Oxford-mønsteret. (foto: Menswear)

Hvorfor veven heter Oxford er ikke helt klart, men én av historiene peker på et nå ukjent skotsk veveri som ga stoffene sine navn etter prestisjetunge universiteter som Harvard, Yale, Cambridge og Oxford. Hva som skjedde med de andre stoffene sier historien ingenting om, men jeg har aldri hørt om en Yale skjorte…

Jeg har hatt mange lyseblå button-down Oxfords oppigjennom årene, men i dag har jeg ingen. Jeg har imidlertid fått laget noen lyseblå pinpoint Oxfords med cut-away-krage på TailorStore som jeg bruker til dress. Spørs om ikke det er på tide med en litt grov button-down Oxford til sommeren igjen.

Hvit mansjettskjorte

Hvit mansjettskjorte

Klassisk skjorte med doble mansjetter fra Viero
Klassisk skjorte med doble mansjetter fra Viero

I den første «luken» i Enkeltspents julekalender finner vi den hvite mansjetsskjorten. En velkledd mann vil sannsynligvis ha mange skjorter i skapet, men minst en av disse bør være en hvit skjorte i bomull med doble mansjetter.

Selv bruker jeg mansjettskjorter nesten hver dag, siden jeg er veldig glad i mansjettknapper, men det er bare ved spesielle anledninger jeg tar frem en av de hvite skjortene med dobbel mansjett. Det blir liksom ekstra elegant da. En mørk blå dress, hvit nystrøket mansjettskjorte og et elegant farget slips – da er du klar for julaften, bryllup eller julebord.

Siden du kanskje ikke bruker den hvit mansjettskjorten hver dag, anbefaler jeg å dra på litt og kjøpe en ekstra fin en. Da blir det ekstra høytid å ta den på seg.

Fortsatt glad – og velkledd – førjulstid!

 

amazon_homepage_assoc_728x90_2-2

Hvorfor kneppes herreskjorter og dameskjorter forskjellig?

Hvorfor kneppes herreskjorter og dameskjorter forskjellig?

Du har sikkert lagt merke til at kneppingen (ja, bare le dere dansker!) på en herreskjorte eller en dressjakke er motsatt av hva den er for damer.  Menn har sine knapper på høyre side, og kvinner på venstre side. Hvorfor er det sånn?  Teoriene er mange, og jeg tror nok ikke jeg kan komme med det definitive svaret. Det er nok ikke noen som vet, men under presenterer jeg noen av de påståtte forklaringene.

Rustning og våpen
Jeg har tidligere omtalt dressen som den moderne manns rustning, og en av teoriene om hvorfor menns dressjakker og skjorter har knappene på høyere side går tilbake til den gang soldatene bar rustning. Ettersom man vendte den venstre siden mot fienden (det var jo helst i venstre hånd man holdt skjoldet), var det naturlig at platene i rustningen overlappet fra venstre til høyre. Slik unngitt ridderen at motstanderens lanse kom mellom platene. På samme måte er dressen i dag, overlappende fra venstre til høyre.

Litt i samme gate er teorien om våpen. Siden de fleste menn dro sverdet med høyre hånd, var det naturlig å ha det hengende på venstre side. Med sverd i hånd, var det også enklere å kneppe opp og igjen klær med venstre hånd om knappene var på høyre side.

Her synes tydelig forskjellen på kneppingen på kvinneskjorte og herreskjorte. Foto: GAP
Her synes tydelig forskjellen på kneppingen på kvinneskjorte og herreskjorte. Foto: GAP

Tjenestefolk, babyer – og Napoleon?
Så hvorfor er kvinners knapper på venstresiden? En av de mest vanlige teoriene er at dette stammer fra victorietaiden, da kvinner hadde påkledersker. Det hadde iallefall de rike kvinnene, og det var gjerne dem som hadde råd til fancy klær med en masse knapper. Siden påklederskene var høyrehendt også, var det mest logisk å ha knappene på kvinnens vesntre side. Som så mye annet gjennom kleshistorien, har de rikes preferanser og vaner spredd seg til resten av befolkningen etter hvert som den industrielle revolusjonen gjorde knapper billigere.

En annen teori, som jeg mener kanskje er noe mer plausibel har med babyer å gjøre. Siden de fleste kvinner er høyrehendte, vil de naturlig nok bære babyen med venstre hånd, slik at hun har høyre arm fri. Med babyen på venstre side, er det naturlig med skjorter og bluser som åpnes fra venstre til høyre, slik at det er lettere å gi babyen en pupp mens mor gjør andre ting med høyre arm.

En tredje teori, eller forklaring, går på at kvinner som red på hest gjorde det sittende sidelengs. Damene ville da ri med høyre side fremover, og med kneppingen på kjole og skjørt på venstre side ble det mindre sjanse for usømmelig flagring med gevantene.

Napolean - med hånden godt innenfor vesten
Napolean – med hånden godt innenfor vesten

En annen teori, som jeg personlig ikke legger særlig stor vekt på, er at Napoleon skal ha beodret tekstilfabrikkene i Frankrike til å lage kvinneklær med kneppingen på venstre side. Bakgrunnen skal ha vært at han hadde sett seg lei på at kvinner gjorde narr av keiseren ved å herme etter hans måte å posere på – med høyrehånden innenfor vesten.

Uansett årsak. Menn og kvinners skjorter og jakker er fremdeles kneppet uilkt. Selv i dagens likhetssamfunn.

Norge i dress, skjorte og slips!

Norge i dress, skjorte og slips!

Gratulerer med dagen! 17. mai er nasjonens fremste festdag og da er det bare å ta frem dressen, pusse skoene og stryke skjorten! For en dag som i dag vil jeg anbefale en elegant mørk blå dress. Eventuelt går det også fint med «Bærumsbunaden» (lyse bukser og blå blazer). Dette er dagen for hvit skjorte, helst med dobbel mansjett og stilige mansjettknapper.

Slipset må på i dag – gjerne noe i rødt, men styr unna glorete flaggslips! De er like ille som de fæle nisseslipsene! Ikke glem 17. mai-sløyfe på jakkeslaget! Dette er dagen vi kan gå all-in med litt ekstra pynt. Her er noen tips fra gjesteblogger Lars Bratsberg.

Enkeltspents til vanlig dresskledde herre, dene gang i dobbelspent vest
Enkeltspents til vanlig dresskledde herre, dene gang i dobbelspent vest
For meg er valget enkelt – som de fleste andre 17. mai siden 1990-tallet blir det bunad fra Aust-Telemark. Jeg håper det ikke blir varmere enn maks 10 grader! Og, med bunad på trenger vi ingen 17. mai sløyfe.

Ha en flott nasjonaldag og gratulerer med dagen alle sammen!

Kanskje den beste versjonen av nasjonalsangen  – ever!

Mansjettknapper

Mansjettknapper

Endelig! Jeg har gledet med til å skrive om mansjettknapper! Det er ikke mye vi menn kan pynte oss med i smykkekategorien, men mansjettknapper åpner en hel haug med mulighter både for å være stilig, og ha det litt gøy. Mansjettknappene er små, små detaljer i et større antrekk, men kan utgjøre den ekstra lille piffen som løfter det hele et hakk.

Mansjettknapper med små fly, fra Emirates Airlines
Mansjettknapper med små fly, fra Emirates Airlines

Mansjettknapper er små festeanordninger som fester mansjettene sammen på skjorter med doble knappehull og ingen knapper på mansjetten. Det vanligste er doble mansjetter, men det finnes også skjorter med enkel mansjett uten knapper. (se forøvrig bloggposten om skjorter)

Mansjettknapper skal ha vært en del av den mannlige garderoben siden 1600-tallet, men det var på først på slutten av 1800-tallet menn begynte å bruke mansjettknapper i stor stil. Mansjettknappenes historie henger tett sammen med skjortens historie, og da skjorten fikk mindre preg av undertøy og ble et plagg i seg selv ble også mansjettknappene mer fremtredende. Frem til slutten av 1800-tallet ble gjerne mansjettene festet med tøybånd og frysjer eller enkle knapper, men da mansjettene ble mer fremtredende og ble stivet, holdt det ikke med små knapper for å feste dem. Menn fra overlassen og den øvre middelklassen brukte mansjettknapper til sine hvite og stivede mansjetter.

Fabergé lager fremdeles mansjettknapper. Hva med disse i 18 karat gull med hvite diamanter til 60.000 kroner settet? Foto: faberge.com
Fabergé lager fremdeles mansjettknapper. Hva med disse i 18 karat gull med hvite diamanter til 60.000 kroner settet? Foto: faberge.com

Men, mansjettknappene på denne tiden var enkle i gull og sølv, og bare de tøffeste forsøkte seg med andre fargekombinasjoner. Det var ikke akkurat noe «fashion-statements» – inntill vår gamle venn, prinsen av Whales (den senere Edward VII) dukker opp. (ja, det var han som blant annet innførte stilen med å aldri kneppe den nederste knappen i dressjakken). Prinsen fikk laget fargerike Fabergé mansjettknapper, og som så mye annet prinsen gjorde i klesveien ble fargerike og mønstrede mansjettknapper kjempepopulært blant overklassemenn i USA og Storbritannia.

Hva skal jeg velge?
Mansjettknapper er en veldig personlig ting. Jeg har gjennom årene bygget meg opp en samling som sikkert består av 30-40 forkjellige sett, og jeg har mye moro med å velge ut dagens mansjettknapper. Jeg mener at selv om jeg skal være stilig, så er det lov å ha det litt moro også. Det åpner alltid for en liten ekstra samtale når folk jeg møter – i mørk dress, skjorte og slips – oppdager at jeg har små bananer eller Lego-klosser på mansjettene. Særlig de små Lego-klossene har jeg fått mye oppmerksomhet om – fra forretningsforbindelser, servitører og sikkerhetsvakter på flyplasser.

Hjemmelagde mansjettknapper med Lego-klosser. Verdens bste "conversation starter"
Hjemmelagde mansjettknapper med Lego-klosser. Verdens bste «conversation starter»

 

Hjemmelagde dinosaur-mansjettknapper
Hjemmelagde dinosaur-mansjettknapper

Selv om det er fristende, pleier jeg aldri å vise frem mansjettknappene mine, men lar det bli opp til de jeg møter å oppdage dem.

I min tid som konsulent pleide jeg å velge mansjettknapper etter hvilke kunder jeg eventult skulle møte i løpet av dagen. Hadde jeg møte med TINE tok jeg gjerne de med små kuer på, når jeg skulle til favorittkunden min – et forsikringsselskap – hadde jeg små brannslukningsapparater – snakket jeg med et flyselskap hadde jeg noen med jetmotorer  eller små propeller. En gang møtte jeg et tradisjonelt reisebyrå med små dinosaurer på mansjettene. Jeg tror ikke de oppfattet den subtile henvisningen …

Matchende metaller?

Stålfarget klokke fra TAG Heuer - ikke til hinder for å bruke mansjettknapper i gull
Stålfarget klokke fra TAG Heuer – ikke til hinder for å bruke mansjettknapper i gull

Egentlig heter det seg at man ikke skal «blande metaller». På samme måten som skoene skal ha samme farge som beltet (se denne bloggposten) så skal også metallet på mansjettknapper, ring, klokke og andre pyntegjenstander i metall være i samme farge, om ikke samme metall. Har du gullfarget klokke skal også mansjettknappene være gullfarget, og så videre. I dag buker menn i mindre grader ringer, med unntak av gifteringen som oftest er i gult gull. Personlig bryter jeg glatt mot denne regelen hver dag i og med at jeg bruker gull giftering og klokken er i stål – morgengaven.

Hvor kjøper du mansjettknappene?
Jeg får ofte spørsmål om hvor jeg finner alle sammen, og jeg har mange kilder til mansjettknapper etterhvert. Så langt har jeg ikke kjøpt noen hos en gullsmed, men jeg har fått et par flotte gullknuter av min kjære kone. De første Lego-mansjettknappene kjøpte jeg på Epla.no, men etter at jeg kjøpte en haug med mansjettknappfester fra Kina på nettet har jeg lagdet dem selv – både til meg selv og venner og bekjente. Med sterkt superlim og mansjettknappfester i metall er det bare fantasien som setter en stopper for hva jeg kan lage. Nå har jeg mansjettknapper med Legoer i alle farger, terninger (alltid terningkast 6!), Scrabble-brikker og små dyrefigurer.

En liten del av samlingen med mansjettknapper. Her i en flott boks i skinn jeg fikk av kollegene da jeg sluttet i SAS i 2012
En liten del av samlingen med mansjettknapper. Her i en flott boks i skinn jeg fikk av kollegene da jeg sluttet i SAS i 2012

Ellers kjøper jeg de felste på netttet. Cufflinks.com og CuffDaddy har mye fint, og det er også mulig å finne både fine og billige mansjettknapper på kinesiske ehandelssteder som AliExpress og Mini in the Box. I det siste har jeg oppdaget at det finnes mye fint på eBay også.

Skjorten

Skjorten

Om dressen er den moderne manns rustning, så er vel skjorten brynjen da, eller? Knapt noe annet plagg er mer variert enn skjorten hva gjelder mønster, stoff, farge, snipper og mansjetter. Alikevel er alle skjorter i dag mer eller mindre bygget opp på samme måte.

Men, det har ikke alltid vært slik. Skjorten dukket opp på 1600-tallet, som et beskyttende indre lag av påkledning under vester og jakker. Skjorten ble ansett som undertøy, og det ble ansett som relativt ufint å vise seg i bare skjorteermene – særlig om det var damer til stede.

Velkedde engelske herrer, ca 1870. By Unknown - The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151
Velkedde engelske herrer, ca 1870.
By Unknown – The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151

Inntil 1871 hadde ikke skjortene knepping foran, men ble dratt over hodet som en genser. På de fleste bunadsskjorter ser vi det samme i dag. En overlevning fra gamle skjortetradisjoner der altså. Skjortemakerne Brown, Davis & Co i London (hvor ellers?) patenterte dette året den første «jakke-type» skjorte med knapper hele veien foran, slik at skjorten kunne tas på som en jakke. Det tok allikevel noen tiår før skjorter med knepping foran ble rådende.

Tidlig på 1800-tallet dukket også løse mansjetter og krager opp. Det er mulig de hadde et litt annet syn på renslighet og renhold på den tiden, for Mrs Orlando Montague, en skomakers kone skal i 1827 sett seg lei av å måtte vaske mannens skjorter når de «bare var skitne på mansjett og krage». Derfor sprettet hun av mansjettene og kragen, vasket dem for seg og sydde dem på igjen. At dette skal ha vært mindre jobb enn å vaske hele skjorten sliter jeg litt med å skjønne, men fru Montague hadde vel sine grunner… Uansett – historien forteller videre at en lokal butikkeier fikk nyss om oppfinnelsen, og begynte å selge løse snipper og mansjetter. Med tiden ble designet utviklet, med knapper slik at det ble enklere å ta dem av og på. Trolig kan vi takke vaskemaskinen for at det er slutt på løse krager og skjortene er i ett stykke igjen. Heldigvis! I London finnes det visstnok en og annen skjortemaker som fremdeles selger løse snipper til skjortene sine, om noen skulle ha veldig lyst til å styre med løse deler. Dagens skjorte har vært mer eller mindre uforandret siden slutten av første verdenskrig. Unntaket er brystlommen som dukket opp da menn for det meste sluttet med vest til dressen på 1960-tallet og tydeligvis var i behov av en ekstra lomme. Selv styrer jeg unna brytslomme om jeg kan.

Snippen
Frem til slutten av 1800-tallet var det mest vanlig med stive stående snipper, av den typen som i dag er kun er vanlig til smoking og kjole og hvitt, men fra tidlig 1900-tall ble dagens liggende snipper standard. Det finnes et hav av forskjellige typer snipper å velge i dag, og jeg skal se på noen av de vanligste her.

Turn-down
Den vanligste – og kanskje kjedeligste  – av alle skjortesnipper. Kalles også «Business». Dette er en snipp som alri er feil, men som jeg personlig synes er ganske kjedelig og pregløs. Relativt smal åpning mellom snippene gir ikke plass for store slipsknuter. Imildertid fungerer den like godt med som uten slips.

Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no
Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no

Cut-away
Cut-away-snippen har en mye videre åpning mellom snippene, og gir mye bedre plass til snipsknuten. Denne typen kalles også Windsor-krage, og kan føres tilbake til hertugen av Windsor, som på 1930-tallet fikk laget denne nettop for å få god nok plass til sine tykke slipsknuter (jada, det er han som kom med Windsor-knuten også, men det kommer vi tilbake til. Cut-away har blitt min personlige favoritt, og ofte gpr jeg for den enda bredere Extreme cut-away-snippen. Den gjør seg best med slips, men fungere også uten.

Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore
Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore

Button-down
Button-down-snippen er den mest uformelle, og passer best uten slips. Snippene skal være myke, og passer godt til fritidsskjorter og mykere kvaliteter. En flanellskjorte uten button-down-snipp ser egentlig litt merkelig ut. Button-down-snippen skal visstnok stamme fra engelske polo-spillere, og dukket opp i 1900 hos Brooks Brothers i New York. Mer om det her.

Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore
Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore


Mansjettene
I bunn og grunn finnes det to typer mansjetter – enkel og dobbelt. Den doble mansjetten (også kalt franske mansjetter) er den mest elegante, og krever mansjettknapper for å holde mansjettene sammen. Det er ikke ofte vi menn kan smykke oss, men mansjettknappene er en fin måte for oss å pynte oss litt ekstra. Selv bruker jeg nesten alltid doble mansjetter og mansjettknapper til dress. Til smoking skal det alltid være doble mansjetter.

Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no
Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no

Den enkle mansjetten passer til alt, kanskje bortsett fra de mest formelle tilfellene. Til rene fritidsskjorter ser det unektelig litt merkelig ut med doble mansjetter. Den enkle mansjetten kommer med en, to, tre eller endog fire knapper for å kneppe mansjetten. Noen skjorter med én knapp er såkaldte «konvertible» – som også har hull til mansjettknapper. Det ser litt vel enkelt ut, og skal du først bruke mansjettknapper så gjør det riktig! Skaff deg en skjorte med doble mansjetter.

Så har vi unntaket. Til kjole og hvitt skal det være skjorter med enkel mansjett, men med mansjettknapper. Det virker jo noe ulogisk at det mest formelle plagget av alle, ikke skla ha de mest formelle skjortemansjettene. Årsaken skal være at de doble mansjettene er en nyere oppfinnelse, og puristene mente at det eldste også var det mest formelle. Jeg vet ikke – jeg

Turnbull & Assers "James Bond Dr. No shirt"
Turnbull & Assers «James Bond Dr. No shirt»

Til James Bond and Dr. No utviklet London-skredderne Turbull & Asser en helt spesiell skjorte til Sean Connerys James Bond. Denne skjorten hadde doble mansjetter, men ikke mansjettknapper. Mansjettene festes med tre vanlige knapper, og den blir dermed en slags hybrid mellom doble og enkle mansjetter. Skjorten selges fremdeles av Turbull & Asser og heter ganske enkelt «The James Bond Dr No shirt«. Det spørs om ikke denne krever et eget blogginlegg en gang i fremtiden.

Stoff

Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Bomull! Stryr unna alle blandinger med kunstoff i skjorter. Ja, det kan hende det blir litt enklere å stryke, men skjorter med kunsstoff puster dårlig og du blir fortklam og svett.Gå for skjorter i ren bommull. Linskjorter kan være lette og fine til sommerbruk, men egner seg sjelden til dress. Lin har en egenskapen at det krøller lett, og det kan fort se litt sjuskete ut til en dress. Linskjorte til lindress høres jo ut som det kan funke, men blir fort litt «tårta på tårta».

I Asia kan man få sydd silkeskjorter til en billig penge, men det litt tunge stoffet henger sjelden pent på menn. Igjen – styr unna. La damene beholde silkeblusene sine.

I et senere blogginnlegg skal jeg gå dypere inn på de forskjellige typene bommulsvev.

Mønster
Fra gammelt av var det sånn at hvite skjorter var forbunnet med noe forfinet. Bare

Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp
Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp

en gentleman eller en rik forretningsmann kunne ha råd til å få skjortene sine vasket så ofte, eller a så mange skjorter å velge mellom. Han gjorde heller ikke hardt arbeid, som lett kunne skitne til de kritthvite skjortene. Nå kan alle bruke hvit skjorte, men uttrykket «white-collar» brukes fremdeles på engelsk om noen som jobber i administrative eller høye stillinger, som ikke innebærer at man møkker seg til. Den type jobb er for «blue-collar»-arbeidere. På norsk brukes også hvitsnippforbryter om de som utøver økonomisk kriminalitet. Dean Brough har skrevet en interessant sak i Washington Post om den hvite skjortens historie.

Stripete skjorter dukket opp på slutten av 1800-tallet, men hadde problem med å vinne innpass blant datidens herrer. Et kompromiss ble å lage skjorter med striper på kroppen og ermene, men med hvite mansjetter og snipper  – slik at de fremdeles var «white collar». Denne typen skjorter brukes fremdeles av britiske menn som jobber i City, og var veldig populære i Norge på tidlig 1990-tall (muligens influert av tildigere nevnte Gordon Gekko), men ser sjelden i dag.

Mønstrede skjorter ble lenge sett på med skepsis da ruter og andre mønstre kunne gi inntrykk av at man ønsket å skjule skitt.

Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear
Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear

Til dress vil jeg anbefale hvite eller lyse blå skjorter, smale striper eller smale ruter (som i eksempelet til høyre). For mye mønster forstyrrer resten av antrekket, og kan gjøre det veldig vanskelg å finne slips.

Ton-i-ton-kombinasjoner der skjorten er i samme farge som slipset eller jakken ser man gjerne på kommunepolitikere og fagforeningsledere. Styr for all del unna. Jeg vet det var veldig populært en periode, men det er aldri rett!

Passform
Som med all annet vi skal ha på oss, skal skjortene sitte rett. For store skjorter ser ut som telt, og for små skjorter er hverken behagelige eller ser særlig fine ut.

Trenden i dag er mer formsydde skjorter enn det som var vanlig for bare 10-15 år siden. Det k,an gi noen utfrodringer om du er litt «sexylubben», slik at de mest slimmede skjortene kan bli pølseskinn. Det er viktig å prøve ulike modeller for å finne en som passer både i bredde og lengde. Ermlengde kan også bli et problem, har du lange armer kan standard skjorter bli korte på ermene, mens om du er kort kan du få skjorter som henger langt ned på hendene. I bedre butikker selges ofte skjorter med ekstra lange ermer, og skredderier kan hjelpe til med å forkorte lange skjorteermer. Generelt skal en skjortes ermer gå til 1,5 cm nedenfor kulen på baksiden av håndleddet. Den skal således falle litt nedenfor jakkeermet. Igjen er tallet 1,5 –  skjorten skal stikke 1,5 cm nedenfor jakkeermet. På den måten slites skjorten før jakken, og mansjetten på skjorten synes.

Halsvidden er også viktig. Med en korrekt tilpasset skjorte skal du ha mulighet til  ta én finger innenfor snippen når du har kneppet skjorten helt opp, Du skal jo ha sjanse til å puste. Har du plass til mer enn én finger, er sjansen for at du har for stor skjorte stor. En for vid skjorte i halsen ser sjuskete ut, og forsøker du å stramme til med slipset, krøller snippen seg og det er hverken behagelig eller særig stilig.

Som jeg har nevnt før, anbefaler jeg på det varmeste (nei, jeg er [dessverre] ikke sponset) å få sydd skjorter etter mål hos TailorStore. Da får du gode skjorter som passer perfekt, og som kan ha morsomme detaljer du har designet selv. Du kan også velge hvilken krage du vil ha.

Vår svenske venn fra Stiljournalen har her noen tips til valg av skjortekrave: