En chore jacket, eller en fransk arbeiderjakke, er et godt og mer uformelt alternativ til den tradisjonelle blazeren. Dette er en lett og ledig jakke, litt i samme gruppe som overskjorte/skjortejakke og safarijakke. Originalt ble den laget i grove bomullsstoff som denim eller canvas, men finnes i dag i alle slags utførelser.
Klassisk chorejakke fra franske Le Mont St. Michel Foto: Dapper.no
Jakken var opprinnelig laget for franske arbeidere på 1800tallet, og gikk under navnet bleu de travail, eller en blå arbeidsjakke ettersom den gjerne var laget i blå denim. Franske Le Mont St. Michel – som i Norge blant annet selges hos Dapper – har laget disse jakkene siden 1913, og er stedet å starte om du vil ha en skikkelig chorejakke – til en relativt lav pris.
Chorejakke i mørk blå moleskin fra Spier & Mackey med høyhalset i ull under. Foto: Spier & Mackey
Jakken er ufôret, mer som en skjortejakke enn en blazer, og kommer med tre utenpåsydde lommer – to på magen og én på brystet, plassert på samme sted som lommene på en tradisjonell blazer. Jakken har skjortekrave og knepping helt ned, og skjortemansjetter med knepping. Om du bretter ut kraven, kan den få litt samme form som slagene på en blazer.
Brun chorejakke i bomull fra Uniqlo Foto: Uniqlo
Tradisjonelt ble chorerjakken laget i denim eller i andre grove bomullsstoffer, men i dag finnes den i alle mulige stoffer og utførelser – i flanell, i cord eller hva med semsket skinn?
Chorejakke i semsket skinn fra Drake’s, her med lyseblå skjorte under og et par grå flanellsbutkser. Foto: Goodscph.com
Chorejakken er et veldig allsidig jakke, som kan dresses opp eller ned alt etter behov. Bruk den med en skjorte under, og kanskje til og med et kult strikket slips, med et par chinos eller en bukse i samme stoff som jakken. Noen merker selger denne kombinasjonen og da får du en slags uformell dress som passer til det meste. Det kan være litt utfordrende å få dette til off-the-rack, men det går selvsagt an å få sydd en “chore-dress”.
Du kan også dresse den ned, med en hvit t-skjorte under, jeans og chelseaboots eller chukkas. På høst og vinter, passer det godt med strikket høyhalset genser under jakken.
Knallgul chorejakke i lin fra William Crabtree & Sons Foto: William Crabtree & Sons
Så, hvordan skiller chorerjakken seg fra skjortejakken og safarijakken? Chorejakken har som sagt tre lommer, mens safarijakken gjerne har fire lommer med klaffer og knapper. Mens safarijakken gjerne også er litt innsvinget i livet, eller kommer med belte, er chorejakken mer firkantet i formen. Jeg syns også den er noe mindre formell enn safarijakker, selv om dette er begge jakketyper som er relativt uformelle. Skjortejakkene har gjerne bare to lommer (på brystet) og er mer lik enn skjorte enn en jakke.
Chorejakken er en kul, uformell jakke som kan dresses opp eller ned alt etter behov.
Vinteren i Skandinavia er lang. Og denne vinteren har virkelig fortsatt og fortsatt. Det er april og jeg har fremdeles en meter snø i hagen. Men, solen varmer når den er ute og jeg har tro på at det snart blir vår. Og sommer.
Selv om jeg er glad i vinteren og flanell, cordfløyel og kasjmir, skal det blir fint å hente frem skjorter og andre plagg i lett og luftig lin igjen.
Dobbeltspent skreddersydd linblazer fra Senszio
Det er lett å tenke at man kan bruke de samme klærne hele året. Vi oppholder oss for det meste innendørs, og vi har både varme og air-condition. Så hvorfor kan vi ikke bare bruke de samme klærne hele året. Joda, mye av det du har i klesskapet kan du bruke uansett årstid. Men, jeg synes det er ekstra hyggelig med de plaggene som er sesongbaserte. Dessuten har jeg den luksusen at vi har et eget klesrom i kjelleren der vi kan henge klær som er off-season. Etter påske tenker jeg det er på tide å finne frem dressposer og henge tweedjakker, flanellsdressen og cordbuksene i sommeropplag i kjelleren.
Frem fra kjellerdypet skal jeg hente opp den flotte blå lindressen jeg fikk sydd etter mål hos Mond i Oslo, et par linblazere, noen lyse linbuksene og flere linskjorter.
Ytterjakker
Vi bor tross alt i Norge, så jeg vil trenge ytterplagg en god stund til, men jeg kan henge ned duffelcoat, kasjmirfrakk og de tykkeste dunjakkene – som den enormt varme parkasen fra Swims. For regn og vått vær på våren er klassikeren i vokset bomull fra Barbour helt perfekt. Min variant er ganske tynn, som gjør at den kan brukes ganske langt ut på våren. Jeg kan variere hva jeg har under etter hvor kaldt det er ute. Dette er den ultimate allværsjakken – som i tillegg faktisk er elegant!
Barbourjakken i vokset bomull er perfskt til en våt norsk vår
En annen gammel venn som kan komme frem i sollyset igjen er min lette safarijakke i bomull og lin fra Orlebar Brown.
Safarijakken fra Orlebar Brown i solnedgangen over Drakensbergene, Sør-Afrika
Selv om du ikke har et klesrom i kjelleren der du kan henge fra deg klær du ikke bruker i sesongen, anbefaler jeg å gå gjennom garderoben nå og pakke vekk vintertøyet. Det er også en fin anledning til å se om det er ting der du kanskje ikke har brukt på lenge. Er det noe som trenger å repareres eller tas inn eller ut, ta det med til din lokale skredder og få det fikset. Om du ikke har brukt det på lenge – og innser at det kanskje aldri kommer til å bli brukt – selg det på Tise eller Finn eller gi det til Fretex.
Det som du vil ha med til neste vintersesong kan du vaske eller rense om det er behov for det, og pakke ned og legge på loftet, i kjellerboden eller under senga. IKEA har flotte, støvtette oppbevaringskasser du kan bruke om du ikke har noe sted å henge dem. Om du rydder bort det du ikke skal bruke denne sesongen får du bedre plass i skapet, og kanskje du til og med (som meg) blir litt ekstra glad når du henter det frem igjen til høsten. Da skal vi jo ha frem både ull, flanell, tweed og cordfløyel igjen. God vårrengjøring.
Oscar Jacobson har et stort utvalg strikkeplagg, rund hals, v-hals, cardigans, hoodies og ikke minst høyhalsere. Jeg fikk for litt siden sjansen til å teste ut et av plaggene deres, og jeg valgte meg en av deres Salim høyhalsere.
Oscar Jacobson Salim høyhalser med mønster Foto: Oscar Jacobson
Oscar Jacobsons Salim høyhalsere i ullblanding finnes i åtte farger, og er tilgjengelig i både i en “glatt” utgave og en ribbestrikket, litt grovere versjon. Begge versjonene er sammensatt av 48% ull, 30 % viskose, 15% nylon og 7% kasjmir. I tillegg kommer Salim i bomull i sort og blå.
Jeg gikk for en Salim-høyhalser uten mønster i off-white. Jeg har ofte sett folk bruke høyhalseren som et alternativ til skjorte, for å gjøre et antrekk mindre formelt. Jeg testet det med min grønne corddress fra Suitsupply, og selv om den i seg selv er litt uformell ble det en veldig vellykket kombinasjon.
Salim høyhalseren fungerer godt under en dressjakke. Siden genseren er litt lodden passer den best med litt uformelle stoffer som tweed, cord eller flanell
Selv om jeg nok kommer til å bruke min Salim for det meste under dress eller dressjakke, er det såpass chunky at jeg fint kan bruke den uten jakke også. Den er super til et par bukser i flanell eller cord, eller ganske enkelt til jeans. Om det ikke er for kaldt er den hvite ujllhøyhalseren perfekt til å ha under en mørk blå duffelcoat eller en mørk peacoat .
Noen klesplagg blir ikoner som for alltid blir knyttet til én merkevare. Det er mange som selger pilotsolbriller, men det er liksom bare Ray-Ban sine som er ikoniske. Bare spør Joe Biden! Og så er det noen merkevarer som gjør sin helt egne versjon av en klassiker, som gjør at nettopp denne versjonen blir ikonisk med en helt annen interesse enn alle andre. En sånn er Milano-baserte Valstars italienske versjon av den klassiske amerikanske A-1 bomberjakken – Valstarino.
Brun semsket variant av Valstarino Foto: Care of Carl
Valstar har levert ytterplagg i topp italiensk kvalitet siden 1911, og lanserte Valstarino’en allerede i 1935. Jakken er mer eller mindre den samme som den gang – midjekort, med to patch-pockets på magen, knepping hele veien opp til halsen, og elastisk strikk i livet, kragen og på mansjettene. Jakken finnes i et hav av farger og stoffkvaliteter, fra lin til en helt nydelig myk versjon i semsket skinn. Jakken har blitt anerkjent som et av Italias fremste designikoner, sammen med klassikere som Fiat 500 og Vespa.
Valstar x Care of Carl
Den svenske nettbutikken Care of Carl har i år klart å få til et spesialsamarbeid med Valstar om to eksklusive varianter av Valstarino som kun selges på careofcarl.com. Den første er en innovativ variant der hele jakken – ikke bare mansjettene, kragen og midjen – er strikket. Siden den er strikket fungerer den nesten like godt inne, som et alternativt til en cardigan, som ute. Kanskje ikke om det blåser, men nå på våren og høsten er det en elegant og uformell jakke å slenge utenpå en skjorte eller bare en hvit t-skjorte eller en piquet. Denne vil helt klart løfte stilen på de fleste hjemmekontor under pandemien!
Strikket Valstarino i blå ull. Foto: Care of Carl
Den andre modellen, er den jeg liker best av disse. Der er den tradisjonelle semskede skinnjakken kombinert med den strikkede versjonen. Jakken er i mørk brunt og deilig mykt semsket skinn, men med ermene strikket i samme stil som kragen, mansjettene og midjen. Dette har blitt en veldig fin versjon, som både er sporty og ny, men uten å gå for lagt vekk fra den tradisjonelle Valstarinoen.
Care of Carls eksklusive variant av den Valstarino med strikkede ermer. Foto: Care of Carl
Valstartinoen er en uformell ytterjakke, men særs elegant. Den er fin med et par jeans og en skjorte eller t-skjorte under. Versjonene i semsket skinn synes jeg er hakket mer elegante (men også dyrere), og er veldig flotte med et par cordbuker eller et par flanellsbukser til høsten og vinteren.
I en bakgård på Fagerborg i Oslo, opp to trapper, over verkstedet og kontorene til Skomaker Dagestad ligger en liten oase av klassisk herrestil. Med Frank Sinatra på anlegget (og på veggen), mørke tremøbler og en avslappet atmosfære, sitter AJ Dee bak skrivebordet og ønsker velkommen til hans sartorielle man-cave på loftet.
AJ viser frem stoffprøver
AJ er opprinnelig fra Fillippinene, men kjærligheten tok ham til Norge. I dag jobber familiefaren på dagtid hos Høyer, men på kveldstid bruker han tid på sin hobby, som er skreddersydde klær. Han er ikke selv skredder – opprinnelig er han skuespiller – men hans “passion” har blitt levebrød, og og siden 2019 har han tilbudt made-to-measure gjennom St James.
Etter en lang og lærerik prat om herreklær, stil og nordmenns forhold til klassiske plagg, er det på tide å se på stoffer. Jeg forteller AJ at jeg er ute etter en jakke til vinteren som jeg kan bruke til flanellbukser, cord eller endog til nød til jeans.
AJ har et utvalg av “house fabrics”, men også en god bunke bøker med stoffprøver fra italienske og engelske stoffprodusenter. Etter å ha brukt god tid på å se på farger, og mønstre og latt fingrene få gli over tynne og tykke stoffkvaliteter, endte jeg opp med en ganske tung, 480/510 grams 100 prosent Merino lamull fra engelske Fox Brothers. Stoffet jeg valgte er en klassisk Prince of Wales, i brun med en beige bakgrunn og en tynn, tynn blågrønn overcheck som nesten ikke er synlig. Du skal godt innpå før du ser den. En sånn liten ekstra detalj som jeg setter stor pris på.
Stoffet fra Fox Brothers & Co som skal bli min nye jakke.
Med stoffet i boks, er det på tide å ta mål. I og med at dette er målsøm (eller su misura), tar AJ utgangspunkt i en av standardstørrelsen han har hengende. Jeg prøver et par størrelser, og ender opp med 54. Jakken er litt kortere enn jeg liker, og ermene (som vanlig) litt lange, så AJ gjør justeringer. Han tar også alle nødvendige mål – mage, bryst, armlengde, biceps og så videre. Disse målene danner, sammen med standardstørrelsen, grunnlaget for min helt håndlagde jakke.
Prøver en av standardstørrelsene. Jakken er litt kort, og ermene litt lange, så AJ gjør justeringer
Når målene er tatt, og sirlig notert, kommer turen til de mange valgene jeg kan ta når jakken skal sys helt etter mine ønsker. Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå for en enkeltspent jakke med to knapper og spisse slag (som på en dobbeltspent jakke), men etter å ha sett på utstillingsjakkene – og jakken AJ selv bar – ble jeg fristet til å gå for St. James’ “house style” på jakkeslagene. Det er et ganske bredt jakkeslag, der den nedre delen er klart den bredeste, med en myk, litt avrundet ytterkant. Den er ganske lett gjenkjennelig om du ser på St. James’ instagramprofil.
St. James’ distinkte “house style” jakkeslag (foto: St. James)
I tillegg ønsket jeg en billettlomme, kneppbare knapper på ermene, og 3-roll-2-knepping. St. James tilbyr kun full canvas på sine jakker, så det var ingenting å lure på, men jeg valgte også fullt fôr. Dette er en jakke jeg skal bruke på vinteren, så da er det ikke like aktuelt med en lett ufôret variant. Lommer med klaffer var heller ikke noe å lure på. Jeg liker aller hest klaffer på lommene mine. Om jeg skulle ønske å være mer formell og ikke ha lommeklaffer, er det jo bare å brette dem ned i lommen. Noe mer tid brukte jeg på å bestemme meg for skulder. AJ er tydelig inspirert av napolitansk skredderkunst, og vi diskuterte lenge om jeg skulle gå for en spalla camicia, eller skjorteskulder. På hver side av AJs arbeidspult står det en byste med en dressjakke. Begge har de tydelige jakkeslagene, mens den ene har spalla camicia og den andre de mer formelle spalla romana. Mens spalla camicia er rund og myk, med lite markert overgang mellom skulder og erme, er overgangen mellom jakkens erme og skulderen mer markert. Den “popper” på en måte. St. James’ spalla Romana er ikke fullt så fremtredende som den fra det parisiske skredderiet Cifonelli, men den var såpass spennende at jeg gikk for den til slutt.
Spalla Romana-skuldre på denne tredelte dressen
Når alle mål og valg er notert, bestiller AJ stoffene fra Fox Brothers i Storbritannia, som så sender dem til skredderen i Manilla. Der blir bestillingen tatt i mot, iallfall i mitt tilfelle, av skredder James Ryan Legaspi som så syr jakken min helt for hånd. Vanlig leveringstid er tre uker, men på grunn av en tyfon (!!) som rammet Fillippinene ble jakken min noe forsinket. Når den ankommer i starten av desember, presser AJ den opp før jeg kommer innom for å prøve. Eventuelle justeringer gjøres av skredder i Oslo. Om alt er som det skal, tar jeg den med meg hjem. Jeg gleder meg!
Skal du få sydd deg en dress eller en jakke, kan jeg trygt anbefale AJ Dee og St. James Oslo. Ikke bare er AJ en veldig hyggelig fyr, men arbeidet som gjøres er veldig, veldig godt og oppfølgningen gjennom hele prosessen har vært helt super.
Når jakken kommer, blir neste del av dette prosjektet å få sydd en bukse – men da vil jeg teste en av de andre målsømmulsghetene i Oslo.
Bilder fra produksjonen av min jakke i Manila. Foto: James Ryan Legaspi
Jeg er veldig glad i mønster. Og det morsomme med mønstre i klassisk herrestil er at mange av dem har en egen historie. Jeg har tidligere sett på blant annet black watch, og denne gangen skal jeg se nærmere på et annet klassisk britisk mønster nemlig Prince of Wales.
Prince of Wales-mønsteret består av to mørke og to lyse striper, som alternerer med fire mørke og fire lyse striper som skaper et irregulært mønster. Det klassiske Prince of Wales-mønsteret er sorte eller grå striper over en hvit eller lys beige bakgrunn, men jeg har sett mønsteret i både brunt, grønt, blått og mørk grått.
Mønsteret kalles også Glen plaid eller Glencheck, eller Glenurquhart check. Opprinnelig skal det først ha blitt brukt i Glenurquhart-dalen i det skotske høylandet av hertuginnen av Seafield til å kle hennes viltvoktere. Historien om hvordan et skotsk mønster ble forbundet med Wales inneholder vår gamle venn kong Edward VII (han som ikke kneppet den nederste knappen i dressjakken, og dermed skapte en trend som fortsetter i dag). Mens “Bertie” fremdeles var prinsen av Wales, var han ofte i Skottland og på jakt i Glenurquhart oppdaget han det flotte mønsteret på viltvokternes flanell. Hvordan sier historien ingenting om, men han skal ha fått skredderen sin til å fremstille en egen variant av Glen check, som ikke var helt lik den skotske varianten.
Prinsen av Wales, den senere Edward VII, i nettopp Prince of Wales
Men, det var ikke egentlig før barnebarnet, den senere kong Edward VIII (og Hertugen av Windsor) ble sett i Prince of Wales-stoff under sin reise til USA at mønsterets popularitet virkelig tok av. Han skal også ha lagt til ekstra ruter i blått og rødt for å sprite opp mønsteret enda mer.
Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII og Hertugen av Windsor i New York på 1920-tallet
Selv om Prince of Wales opprinnelig var en tung flanell, dukker mønsteret nå opp i mange ulike varianter, ikke minst i bomull skjortestoff. Både menn og kvinner kler seg i dag i Prince of Wales, og det finnes knapt det plagget som i dag ikke kan fås i Prince of Wales. Det mest klassiske mønsteret er det opprinnelige i hvitt og svart, men det finnes nå i mange forskjellige kombinasjoner.
Skjorte i blått Prince of Wales-mønster fra Eton (foto: Eton)
Også den nåværende prinsen av Wales, Charles, går gjerne i Prince of Wales-mønstrede dresser. I 1982 fikk Ronald Reagan kritikk for å være “unpresidential” når han valgte en lys grå dress i Prince of Wales på reisen sin til Europa. Det spørs om kommende president Biden (som er en særs velkledd mann) ville fått samme kritikken i dag. Prince of Wales er et klassisk og stilig mønster, som ingen ville blitt klandret for å bruke i dag.
Ronald Reagan i akvamarin Prince of Wales-mønstret (unpresidential) dress sammen med den britiske statsministeren Margaret Thatcher i 1982
Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det – mot formodning – skulle bli varmt igjen.
Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.
Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.
Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni (foto: Luca Faloni)
Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.
Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson (foto: Oscar Jacobson)
Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.
“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)
Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!
Da jeg skulle bestille ny skreddersydd dress tidligere i sommer, gikk jeg for en i grå flanell. Det virket ganske fjernt å se på flanellstoffer mens det var nesten 30 grader ute, men denne dressen skal brukes gjennom høsten og vinteren. Men hva er egentlig flanell?
Betegnelsen flanell brukes om både ull og bomullstoff som er mykt og lett og lett ruet på den ene elle begge sidene. Ofte er flanell børstet for å gjøre det ekstra mykt. Det er en mekanisk prosess med små metallbørster som børster stoffet for å reise fibrene.
Og en morsom sak – på norsk skrives det flanell og uttales med trykk på siste stavelse, mens det på engelsk staves flannel og uttales med trykk på midten av ordet. Visstnok skal ordet flanell stamme fra walisisk ettersom et stoff som minner om dagens flanell ble produsert i Wales fra 1700-tallet.
I dagligtale omtales gjerne en rutete (typ tømmerhugger-) skjorte gjerne som en flanellskjorte, uansett om den er i flanell eller ikke. Bumullsflanell brukes gjerne i pysjamaser og skjorter (og sengetøy), mens ullflanell er perfekt til dress eller løse bukser.
Rutete flanellskjorte som faktisk er i bomullsflanell, fra Lorang by Zeno (Foto: Zenostore.no)
Klassisk eleganse i flanell
Den klassiske grå flanellsdressen er veldig elegant. FIAT-sjef og stilikon Gianni Agnelli gikk gjerne med skreddersydde grå flanellsdresser fra sin favorittskredder A. Caraceni i Milano. Den klassiske melerte mellomgrå, ensfarget eller med striper er noe som egentlig enhver mann burde ha i sin garderobe for vinterbruk. En mørk blå, gjerne pinstriped, flanellsdress er også ekstremt elegant. Flanellen er litt tyngre enn mange andre ullstoffer, og det gir en ekstra pondus.
Selv har jeg bestilt en mørk mellomgrå enkeltspent flannelsdress med striper, og jeg gleder meg til den kommer.
Stilikonet Gianni Agnelli i en dobbeltspent grå flanellsdress, mest sannsynlig skreddersydd hos A. Caraceni i Milano (foto: Wikipedia Commons)
Et par grå flanellsbukser er det perfekte tilbehøret til en blå blazer, en tweedjakke eller en kasjmirgenser. Fred Astaire var en stor fan av flanellsbukser, og når han ikke spilte film i kjole-og-hvitt foretrakk han flanellsbukser – både grå og hvite – som han gjerne holdt oppe med et silkesjerf som belte.
Fred Astaire – i flanellsbukser – i filmen Daddy Long Legs (1955) (foto: Wikipedia Commons)
Flanellsdressen passer best i vintermånedene, fra november til slutten av mars. Siden stoffet er mykere enn for endre dresser, trenger den også litt ekstra vedlikehold. Det blir raskere “knær” i flanellsbukser og dressee. En liten runde med damp, for eksempel å bare henge dressen på badet mens du tar en varm dusj eller gi buksene en press, hjelper godt. Om du skulle være så uheldig å søle, må du ikke gni, bare trykke forsiktig på flekken – og ta en tur på renseriet. Så kan du bestille en runde med damp samtidig.
Siden flanell tiltrekker seg lukt i større grad enn andre ullstoffer, kan det være smart å velge noe annet enn flanell om du skal være et sted det røykes for eksempel. Da bør du ta en tur til ditt lokale renseri etterpå.
Etter suksessen med å bestille skreddersydd dress og blazer fra Hong Kong-skredderiet Senszio i våres, bestemte jeg meg for å bestille en dress til da Sam fra Senszio var på Oslo-besøk igjen i begynnelsen av juni. Faktisk traff jeg ham tilfeldig på flyet fra Stockholm, og vi hadde en hyggelig prat på Gardermoen og booket time der og da. Som Lars Bratsberg “advarte” mot i sin gjesteblogg – det blir vanskelig ikke å fortsette å kjøpe skreddersydd når du først har begynt…
Jeg har lenge hatt lyst på en skikkelig grå flanelldress, så jeg ba Sam finne frem noen gode flanellstoffer. Mens vi snakket litt løst og fast bladde jeg gjennom de mange stoffbøkene han har med seg.
Det er ikke alltid like lett å ta en beslutning med så mange valgmuligheter
Fra første gang jeg tenkte på å få sydd meg en dress har jeg hatt en krittstreket grå flanell i tankene, så etter litt frem og tilbake endte jeg på et mellomgrått stoff ra italienske Vitale Barberis Canonico.
Til slutt ble det denne mellomgrå flanellen på 340 gram per meter
Vitale Barberis Canonico er en av Italias eldste produsenter av fine ullstoffer, med en historie som går helt tilbake til 1600-tallet.
Mens jeg i de forrige plaggene gikk all-in med litt crazy innerfôr, bestemte jeg meg denne gangen for å være litt mer sober. Men, det er jo gøy med noe utenom det vanlige når jeg først har muligheten. Jeg bladde meg gjennom forskjellige ensfargede fôr, og endte på en mørk lilla. Jeg tror det blir veldig stilig med det mørke lilla mot det grå.
Innefôr med små fly til den skreddersydde blazeren sist gang
Vi tok mål første gang vi møttes, så det var ikke behov for å ta nye mål denne gangen. Etter å ha brukt dressen jeg fikk sydd sist noen ganger, følte jeg at den selv med sidespennene kunne være litt strammere i livet. Det kan også hende at mye jogging i løpet av våren faktisk hadde hatt en positiv effekt. Uansett valgte jeg å gå litt inn på livvidden slik at buksene sitter litt strammere. Forrige gang sto jeg over seleknapper, og gikk kun for sidespenner, men denne gang tok jeg begge deler. Jeg har ikke brukt bukseselser siden sent 90-tall, men noen ganger har jeg tenkt på at det kunne være gøy igjen. Nå har jeg sjansen.
Også denne dressen blir enkeltspent med to knapper og billettlomme, men ingen vest denne gangen. Vi diskuterte også litt andre detaljer litt frem og tilbake, og på forslag fra Sam gikk jeg denne gangen for litt bredere jakkeslag. Ikke mye, men litt. Sist gang gikk jeg litt frem-og-tilbake med tanken om legg i buksene, men valgte å bestille regulær flat-front. Etter å ha tenkt litt og sett at det stadig kommer mer bukser med legg, og at denne dressen er ganske klassisk, valgte jeg å kjøre ett legg i buksene. Jeg beholdt samme høyde på livet – jeg føler litt at trenden med veldig høye bukseliv er litt på vei tilbake. Siden jeg har relativt korte ben sto jeg også over oppbrett på buksene. Oppbrett kan være veldig stilig, men helst om du har lange ben. De forkorter benlengden noe, og vi som har ben som er laget for å fly Economy Class bør for det meste styre unna oppbrett. Særlig om vi er litt sexylubne i tillegg 🙂
Med dagens sommervarme frister det ikke med en flanellsdress, så det passer godt at den etter planen skal bli levert i løpet av august. Nå går jeg bare og venter på om det dukker opp noen bilder av dressen under produksjon. Det er bare å følge med på Senszios Instagram-profil.
Med mine valg av stoffer og tilvalg, endte jeg denne gang på litt under 9000 kroner for en skreddersydd dress. Det synes jeg ikke er en upris med tanke på at du fort kan betale det samme for en off-the-rack dress i Oslo.
Har du lyst til å få skreddersydd dress eller jakker? Følg denne linken for å booke din avtale neste gang Sam eller noen av de andre er i Oslo. Faren er selvsagt at det ikke blir med den ene gangen…
Grått. Smak på ordet. Det løfter ikke akkurat taket. Dårlig vær er gråvær. Kjedelige folk er grå. Grå stær. Grå betong. Avskjed på grått papir. Grått er kjedelig, det er faregløst og pregløst. Eller er det det?
Grått er også de “slemmes” farge. Sørstatssoldatene i den amerikanske borgerkrigen hadde grå uniformer. Det samme hadde nazistenes SS, og selv flere av uniformene til imperiets soldater i Star Wars er grå. Ulven – eller gråbein – er skurken i mange eventyr. Legg merke til det neste gang du ser en film – er skurken grå? Sjansen er stor for at han er det.
Amerikanske sørstatssoldater i sine karakteristiske grå jakker
Sartorielt er grått noe helt annet. For veldig mange menn er grått en viktig del av deres garderobe, og det kan være ekstremt elegant.
Som jeg tidligere har skrevet, er den koksgrå dressen ekstremt anvennelig. Dessuten finnes det knapt noen type dress som er like elegant som en grå flanellsdress. Spillet i flanellen gjør den mer spennende enn en ren ensfarget grå dress.
Grå flanellsdress fra Brooks Brothers. (foto: Brooks Brothers)
Fred Astair sverget til grå flanellsbukser når han ikke danset i kjole og hvitt. Den grå flanellsbuksen har nok forsvunnet fra motebildet, men den er et basisplagg som bør finnes i alle velkledde menns garderobe. til den blå blazeren er den grå flanellbuksen selvskreven, og den er også god til mange tweedjakker. Grå flanellsbukser er undervurdert alene eller sammen med en ullgenser.
Det fine med grått er at det kan kombineres med alle andre farger. Med en grå dress som basis, kan du leke mye med både skjorte, slips og pocketsquare. Motsatt er grått også elegant, for eksempel en lys grå vest, v-genser eller cardigan under en marineblå jakke eller en lys grå linskjorte til en sort dress.
Det er stilig med en lys grå cardigan eller v-genser under en blå blazer eller en mørk blå dress. (Foto: Menswear)
Så, neste gang du tenker grått – tenk elegant og ikke kjedelig.
