Duffelcoat

Duffelcoat

Da jeg for to år siden gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med klassikeren duffelcoat. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.

En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)

Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.

Den klassiske lukkingen med trepinner

Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.

Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.

Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.

Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner.  Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)

Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet «Monty-coat». I flere land går den også i dag under navnet «Montgomery».

Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat

Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av «studentuniformen» og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.

På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget mes stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)

Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på  – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.

Bjørnen Paddington

I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.

I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp. Denne uken skal jeg en tur til London, og det spørs om jeg ikke skal se meg om etter en skikkelig duffelcoat. Spørsmålet er om det blir kamel eller marine…

Bomberjakken

Bomberjakken

Enkeltspents skinnmåned er snart slutt, så her kommer en siste klassisk skinnjakke – den ikoniske bomberjakken. Jeg har tidligere vært inne på flygerjakker i skinn med The Irvin Flight Jacket. Og selv om den kanskje er den originale flygerjakken i skinn, har den ikke blitt et ikon på samme måten som bomberjakken.

Amerikanske Alpha Industries fikk på 1950-tallet kontrakt med det amerikanske forsvaret for å produsre bomberjakker. Selskapet lager femdeles en rekke klassikse jakker som nå også selges til sivile kunder. Her er den klassiske A-2 i geiteskinn
Amerikanske Alpha Industries fikk på 1950-tallet kontrakt med det amerikanske forsvaret for å produsre bomberjakker. Selskapet lager femdeles en rekke klassikse jakker som nå også selges til sivile kunder. Her er den klassiske A-2 i geiteskinn

Bomberjakken har samme utgangspunkt som The Irvin Flight Jacket – kalde cockpiter. Men under andre verdenskrig ble cockpitene trangere og den store Irvin-jakken ble upraktisk og stor. Amerikanerne utviklet det som skulle bli A-2-jakken. A-2 ble produsert i hestelær. Jakken hadde trange, men elastiske åpninger i ermene og i livet slik at ikke kald luft skulle trenge inn nedenifra. Jakken var kortere enn Irvin-jakken, og hadde to lommer med klaffer på forsiden. Lommene var til å ha kart og annet utstyr – ikke til å putte hendene i. I motsetning til Irvin, hadde A-2 lærkrave, ikke sauseskinnskrave. Saueskinnet kom tilbake på versjonen som US Marines og Navy fikk laget til sine piloter, G-1. Det er denne bomberjakken Tom Cruises rollefigur «Maverick» bruker i Top Gun. Under andre verdenskrig fikk bomberpilotene ofte håndmalt motiver på ryggen, og originale jakker av denne typen finnes på eBay for opptil flere tusen dollar. Det var også vanlig, som «Maverick» i TopGun, å sy på jakkemerker fra skvadroner og flybaser.

Tom Cruise i en G-1 bomberjakke sammen med Kelly McGillis i Top Gun
Tom Cruise i en G-1 bomberjakke sammen med Kelly McGillis i Top Gun

Selv om bomberjakkens utgangspunkt er skinn, ble jakken som vi kjenner den i dag først og fremst laget i nylon. Tidlig på 1950-tallet ble A-2 jakken utviklet til det som heter MA-1. Jakken gikk fra å være en tykk skinnjakke, til å bli en lett nylonjakke. Nylon var et relativt nytt materiale, og ble valgt for sin evne til både å holde bæreren varm og at den tørket fort om den ble våt. Kraven ble erstattet av en strikket krave – den gamle kraven hadde den ulempen at den hektet seg fast i fallskermen – og den fikk knall oransje fór. Dette for at piloter som hadde blitt skutt ned, enklere skulle være synlig for redningsmannskapene fra luften. De rette lommene med klaffer, ble til skrå stikklommer (fremdeles med klaffer), og på venstre erme fikk jakken glidelåslomme og plass til penner. Det er denne versjonen av bomberjakken som er den mest vanlige i dag, og som ble enormt populær fra 1960tallet av.

MA-1 bomberjakke i nylon fra Alpha Industries
MA-1 bomberjakke i nylon fra Alpha Industries

På 1970 og 1980-tallet ble bomberjakken i nylon adoptert av både skinheads og punkere – og av en del amerikanske politistyrker. I 1990-tallets Oslo, da det ofte var reale gateslag mellom Blitzere og nynazister, var bomberjakken ironisk nok en del av «uniformen» til begge grupper. Jeg lurer på om de la merke til det.

bomber_1_largeBomberjakken finnes i dag i flere forskjellige stoffer og fremtoninger, både til kvinner og menn. Da min 12årige datter i høst ønsket seg en bomberjakke, ble det en tynn og lett rosa en – et langt stykke fra den klassiske bomberjakken i skinn fra andre verdenskrig.

Bomberjakken er tøff til jeans, eller chinos, men styr unna slips til denne. Kanskje bare med en hvit t-skjorte under.

Irvin flight jacket

Irvin flight jacket

Enkeltspent fortsetter fokuset på skinn, og dersom Perfecto er den ikoniske motorsykkeljakken, så er The Irvin den klassiske flygerjakken.

rafpilot_irvinLukk øynene og se for deg en pilot på 1920/30-tallet. Sjansen er stor for at du for ditt indre øye ser en mann (de var jo nesten bare menn den gang) foran en dobbeldekker med åpen cockpit, iført flygerhjelm, flygebriller og en saueskinnsjakke – som han til høyre her.

På 1920- og 1930-tallet skjedde det en  rivende teknologisk utvikling innen luftfarten. Flyene ble stadig kraftigere, de fløy raskere og lengre og gikk høyere. Selv om høyden etterhvert ikke ble noe problem for flyene, ble det et problem for pilotene. I sine åpne, eller i beste fall dårlig isolerte cockpiter, frøs de som hunder.

airchuteDen amerikanske flypioneren Leslie Irvin var selv smertelig klar over dette, og designet en varm saueskinnsjakke som fikk navnet The Irvin Flight Jacket, som ble godkjent som flygerantrekk av the Royal Air Force (RAF) i Storbritannia i 1932. Irvin var på den tiden best kjent for sin egenutviklede fallskjerm – The Irvin Air-Chute – som ble brukt av både amerikanske og britiske flyvåpen.

The Irvin, som jakken ble kjent som, kombinerte maksimal varme med maksimal rørbarhet. Ikke bare var cockpitene på 1930tallets fly kalde, de var trange også. Jakkene ble laget av mykt saueskinn, med ullen på innsiden for komfort. Jakken fikk lange ermer, med glidelås slik at pilotene kunne ha lange hansker under. Et kraftig belte i livet gjorde det mulig å stenge kulden ute, og en varm og tykk krave ga ekstra isolering rundt nakke og hode.

Jakken ble veldig populær blant både britiske og amerikanske flygere under andre verdenskrig, særlig blant bombeflygerne som tok sine Lancasters og B-17s opp til over 25.000 fot over kontinentet. Der oppe falt temperaturene utenfor det tynne aluminiumet til minus 50 grader, så det var viktig å holde varmen på de lange bombetoktene. Inspirert av Irvin-jakken, lagde amerikanerne sin egen versjon, B-3, som først og fremst avviker fra Irvin i det at Irvins saueskinn var gulbrunt, mens på amerikanske B-3-jakker var skinnet hvitt.

 

Moderne versjon av The Irvin, med lommer.
Moderne versjon av The Irvin, med lommer, fra Aviation Leathercraft.
I dag eies merkenavnet Irvin av engelske Moto-Lita – som har produsert høykvalitets bilratt siden 1950-tallet – og jakkene selges av Aviation Leathercraft. En ny Irvin ligger på ca 5800 kr og kan fås både med og uten lommer. Den originale Irvin ble laget uten lommer. Eller, du kan kjøpe deg en original, 70 år gammel jakke som kanskje har vært med i Battle of Britain. Jeg fant en slitt en på eBay til 17.000 kr.  Selv om det frister litt, så har jeg lest at en ekte Irvin er ekstremt varm. Og siden jeg ikke skal opp og fly så ofte i uisolerte cockpiter er jeg ikke helt sikker på at jeg trenger en…

Skinntema

Skinntema

Klassisk B-7 saueskinnsparkas fra Alpha Industries
Klassisk B-7 saueskinnsparkas fra Alpha Industries

I februar har jeg tenkt å ha temamåned på Enkeltspent. Etter press fra kollega (og trønder) Rune Sjøhelle i desember om å inkludere skinnjakken i julekalenderen, blir det skinntema nå i februar. Det blir ikke en sak om dagen, men i løpet av måneden skal jeg dekke forskjellige typer skinnjakker, skinndetaljer og assessoarer i skinn.

Kom gjerne med tips på hva jeg burde skrive om.

Hvordan være elegant og holde varmen?

Hvordan være elegant og holde varmen?

Winter is coming! Temperaturen har begynt å falle igjen (endelig vil noen si) her på Østlandet (og på Svalbard ligger temperaturen rundt 20 minusgrader). Da melder spørsmålet seg – hvordan skal du kle deg for å ikke fryse ræva av deg og allikevel holde stilen?

Du kan selvsagt kjøpe en vinterfrakk med innebygget varme fra Emel+Aris, men det finnes også andre måter for å holde varmen. 

moon-boots-5Trikset er – som i lærte i Forsvaret – lag! Lag-på-lag er både en effektiv måte å holde varmen på, og det gjør det også enklere å regulere varmen. Med ullundertøy og moon-Boots holder du varmen mens du venter på bussen, men du kommer til å smelte bort når du kommer inn i varmen. De fleste arbeidsplasser fyrer også midt på vinteren, så du risikere å måtte skifte vel fremme på kontoret.

Ullvest eller v-genser
De fleste av oss vil merke at vi først blir kalde på fingrene og føttene. Det er imidlertid ikke nødvendigvis fordi vi fryser der. Når kroppen blir kald trekker den blodet inn til vitale organer som det er viktigst å holde varme. Derfor er det viktig å holde hodet ikke kaldt, men varmt og det samme med overkroppen. Jeg har merket at jeg gjerne kan gå med shorts på våren og høsten, men holder varmen så lenge jeg har en varm genser. 

Når gradestokken kryper langt ned, kan det være et fint supplement til dressen å ha enten en vest eller v-genser i tynn merinoull eller kashmir under dressjakken. 

Julegave fra kone og barn - en supermyk lys grå v-genser i kashmirull fra Massimo Dutti
Julegave fra kone og barn – en supermyk lys grå v-genser i kashmirull fra Massimo Dutti

Jeg foretrekker vesten fremfor genseren. Ettersom det er overkroppen, og ikke armene som trenger varme er ermene ikke nødvendig. Dessuten kan det fort bli trangt i jakkermene om du skal ha en genser gjennom der. Og er du – som jeg – glad i mansjettknapper blir de helt borte under genserermet. Personlig synes jeg også vesten er mer elegant enn v-genseren. Det er jo smak og behag, men jeg synes det ser merkelig ut med genser med slips under. En ullvest (med eller uten knepping), derimot ser mer pyntet ut – og fungerer også fint uten dressjakke. Dessuten synes jo ikke mansjettknappene om jeg har genser…

Cardigan
En tynn cardigan i merinoull eller kashmir fungerer på samme måten som en v-genser, men virker litt mer dresset-opp enn genseren, og kan gjerne brukes med slips. Fordelen med cardigang er at den enkelt kan tas av om det blir for varmt.

Dunvest

Superlett dunvest fra Uniqlo
Superlett dunvest fra Uniqlo

Et morsomt alternativ som har dukket opp den siste tiden er dunvesten. Ikke den tykke du har utenpå genser eller fleece til fritidsbruk, men en tynnere variant til å ha under dressjakken. Første gang jeg så det synes jeg det så litt merkelig ut, men i den rette kombinasjonen ser det ganske stilig ut. Noen merker har til og med kommet med blazere der du kan feste fast bare fronten av dunvesten for litt ekstra varme.

Skjerf
Et skjerf i halsen er både elegant og praktisk, og er nesten et must om du for eksempel bruker en enkeltspent chesterfield-frakk som er ganske åpen i halsen. Som tidligere omtalt finnes det flere måter å knyte skjerfet på.

Slips
Ja, slipset kan faktisk hjelpe deg å holde deg varm. Og stilig. Det utgjør faktisk en forskjell om du erstatter silkeslips med et slips i ull og/eller kashmir. Du skulle ikke tro det, men det funker.

Så, du trenger ikke fryse for å kunne se elegant ut


Vinterfrakk med innebygget varme

Vinterfrakk med innebygget varme

Vi som bor langt mot nord har en årlig utfordring når det gjelder stil – hvordan se smashing og klassisk ut uten å fryse ræva av seg. En klassisk enkeltspent frakk ser alltid godt ut, men den kan være direkte ubehagelig å ha på seg om du venter på et forsinket tog i en halvtime i -20. På den annen side ser det ikke særlig stilig ut med en svær dunparka til dress.

emelandaris-logoDette har britiske Emel+Aris gjort noe med, og selger nå verdens første stilige vinterfrakker med innebygget varme. Bak selskapet står Rana Nakhal Solset – hun er selv fra Canada og gift med en norsk mann. Hvem bedre til å løse nettopp problemet med kaldt vær og stil?

Emel+Aris kaller produktet Smart Coat, og frakkene avgir varme fra et polymer innebygget i foret og benytter fjern infrarød (FIR) stråling for å varme kroppen. Dette gjør at det blir en jevn varme, som setter seg i musklene, og du blir god og varn, men frakken blir ikke varm. Varmeelementene i polymeren er lagt slik at du får mest varme der du trenger det mest – korsryggen og brystet.

I motsetning til andre som har forsøt seg på oppvarmede klær, har Smart Coat’en ingen ledninger, bortsett fra en liten som kobler batteriet til polymeren. Det oppladbare batteriet er plassert i en ekstra lomme. Det veier bare 100 gram, er lett tilgjengelig i lommen, og har fire forskjellige styrker. På maks har batteriet en levetid på tre timer, og på svakeste setting varer det i fem timer. Utetemperaturen innvirker selvsagt også på levetiden på batteriet – som alle andre dingser med lithium-ion batterier. Det har også en USB-utgang så du kan lade telefonen på samme batteri som varmer frakken.

Vinterfrakk i grå og sort og sort trenchcoat fra EMEL+ARIS (foto: emelandaris.com)
Vinterfrakk i grå og sort og sort trenchcoat fra EMEL+ARIS (foto: emelandaris.com)

For menn selger Emel+Aris nå to frakker – en slags trenchcoat i bomull og en vinterfrakk. Vinterfrakken er i klassisk snitt, i en Loro Piana ull/cashmirblanding og selger for rundt 13.000 kroner. Det er en ganske stiv pris, men allikevel ikke mer enn noen tusenlapper mer enn en parkas fra Parajumpers eller en ull/cashmirfrakk fra merker som Cornelliani eller Ralph Lauren.  Frakkene håndlages i Storbritannia, så med tanke på at dette er håndverk, teknologi og stil i en og samme pakke er det ikke så ille. Jeg vet iallefall hva jeg ønsker meg til bursdagen min.

Her er en kort video der Rana Solset forteller om produktet:

Mørk frakk

Mørk frakk

Vi har kommet til 21. desember og den 21. luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» og her finner vi en mørk vinterfrakk.

Mørk blå vinterfrakk i ull/kashmir fra Viero Milano (foto: Menswear)
Mørk blå vinterfrakk i ull/kashmir fra Viero Milano (foto: Menswear)

Riktignok har vi ikke – iallefall ikke her på Østlandet – hatt særlig med vinterkulde ennå, men «winter is coming» – det gjør den alltid. Da holder det ikke lenger med en trenchcoat, men en skikkelig vinterfrakk – og den bør være mørk. Skal du bare ha én vinterfrakk bør du kjøpe en i marineblå eller koksgrå. Da er du kledd til en hveranledning, uansett om det er til dress på jobb, i begravelse eller til smoking på fest.

Jeg har tidligere skrevet et lengre post om de ulike typene frakk, som jeg anbefaler å ta en titt på om du skal kjøpe deg ny vinterfrakk. Personlig liker jeg best Chesterfield-modellen, men det er jo en smakssak.

Det viktigste å tenke på når du skal kjøpe vinterfrakk er at den sitter godt – den skal ikke være for sekkete, men den må heller ikke være for trang. Prøv aldri frakk uten å ha dresjakken under. Min erfaring er at det er få plagg der kvalitet på stoff skinner så godt igjennom som en litt lodden ullfrakk. Billige frakker, som gjerne er laget i en blanding av ull og kunststoff blir fort blanke i stoffet og mister fasongen. Kjøp en frakk i ren ull eller i en ull/kashmir-blanding eller ren kashmir. Den er både lettere og varmere. Regn med å legge minst 4000-5000 på en god frakk, om du vil ha den en stund. Selv kjøpte jeg en  frakk i ull/kashmir fra Corneliani. Jeg tror det er ca 10 år siden, og den kostet 8000-10.000. Den var altfor dyr, men den var sjukt fin, og myk – og jeg har den fremdeles. Jeg har måttet bytte inneforet i år, men på utsiden er frakken like fin. Kvalitet lønner seg!

Nei, nei, nei ...
Nei, nei, nei …

And one more thing …. selv om det er brystlomme på for eksempel Chesterfield-frakken, betyr det ikke at du skal ha noe i den – i allefall ikke et par hansker!

Ha en fortsatt velkledd førjulstid!

 

menswearad