Category: bukser

Bukseseler

Bukseseler

Sist uke døde CNNs legendariske talkshow-vert Larry King, 87 år gammel. Jeg kan ikke huske å ha sett Larry King uten bukseseler.

Larry King speaks during Larry King Live: Disaster in the Gulf Telethon held at CNN LA on June 21, 2010 in Los Angeles, California. 20096_003_0097.JPG

Larry King sier i et intervju at han begynte med bukseseler etter at han hadde hatt en hjerteoperasjon og gått mye ned i vekt. Bukseselelooken ble positivt tatt imot av seerne, så King fortsatte å bruke bukseseler. Etterhvert ble bukseseler, slips og skjorte med oppbrettede ermer selve symbolet på Larry King.

Bukseseler i en eller annen form har eksistert i mer enn 300 år, men moderne bukseseler ble lansert av britiske Albert Thurston på 1820-tallet. På 1800-tallet brukte nesten alle menn bukseseler. Datidens høye bukseliv gjorde at belter var mindre praktisk. Amerikaneren Samuel Clemens (bedre kjent under sitt forfatternavn Mark Twain) tok i 1871 patent på sine bukseseler under navnet “Adjustable and Detachable Straps for Garments” (ADSG).

Klassiske bukseseler fra britiske Albert Thurston. Produsert i England av elastiske bånd, mønstret med diskré prikker, detaljer i farget, vegetabilsk garvet skinn.
Foto: Care of Carl

Bukseselene ble lenge sett på som en del av undertøyet, som det var ansett upassende å vise. Så lenge det var vanlig for menn å bruke vest var det ikke noe problem – da var selene skjult under vesten. Da vesten mistet popularitet, og det ikke lenger var upassende for en mann å vise seg i skjorteermene, byttet mange menn ut bukseseler med belte på 1930-tallet. Mange menn hadde også blitt vant til å bruke belte til uniformen under første verdenskrig, og fant beltet mer praktisk. Ifølge en undersøkelse i Life Magazine fra 1938, brukte 60 prosent av amerikanske menn belte.

Bukseseler kommer med både klyper og hemper til å feste i knapper i bukselinningen. Fordelen med klypene er at de selvsagt kan festes til alle typer bukser, men skal du først bruke bukseseler synes jeg du skal gå all-in og bruke feste med knapp. Ikke bare ser det bedre ut, men klypene sitter ikke like godt som knapper samtidig som de sliter på bukselinningen din.

Bukseseler fra Albert Thurston med utskiftbare fester. Mange bukseseler kommer med både klyper og hemper, der du kan velge å ta av den typen du ikke vil bruke.

Så godt som alle ready-to-wear-bukser kommer i dag med beltehemper. Åttitallsklassikeren Wall Street ga bukseselene en boost. Hvem ville ikke se like kul ut som Gordon Gekko? Mens Gordon Gekko og hans fans (meg inkludert) gikk for de bred bukseselene med hemper, var de smale bukseselene med klyper mer populære hos andre subgrupper som Mods, pønkere og skinheads på 1970- og 80-tallet.

Michael Douglas som ur-kapitalisten Gordon Gekko i Wall Street fra 1987.

Bukseseler kommer i flere stoff. Jeg har sett dem både i tweed, silke, bomull og ull eller i elastisk materiale. Ofte er den ene remmen som går nedover ryggen uansett i elastisk materiale.

Bukseseler i tweed, med ryggrem av elastisk materiale, fra Albert Thurston
Foto: Care of Carl

Bruker du smoking eller kjole og hvitt har du ikke noe valg – skikkelige smokingbukser har ikke beltehemper, så da er du nødt til å bruke bukseseler. Både sorte og hvite bukseseler fungerer til smoking, men jeg vil nok gjøre som James Bond og gå for hvite.

Daniel Craig som James Bond i Casino Royale med hvite bukseseler, fra Albert Thurston, til smoking. Legg merke til at hempene er hvite, sannsynligvis i elastisk vev og ikke skinn.

Bukseselene festes med knapper som sys fast til innsiden av bukselinningen. De færreste bukser kommer i dag med seleknapper ferdig innsydd, men det kan du be butikken om å få skredderen til å gjøre samtidig som de eventuelt gjør andre endringer på buksene. Alternativt kan du stikke innom en skredder og få sydd dem inn. Det er en enkel operasjon som ikke koster all verden, men det er mulig du må ha med deg knapper. Du trenger til sammen seks knapper som er 1- 1 1/2 cm i diameter. De fleste skreddere vet akkurat hvor de skal sette inn seleknappene, og vet de ikke det er det kanskje på tide å bytte skredder.

Noen velger også å få skredderen til å fjerne beltehempene for å få en renere bukselinning, men det er greit å ha fleksibiliteten til å bytte mellom bukseseler og belte.

Mens jeg på 90tallet hadde seleknapper på alle dressbuksene mine, bruker jeg nå mer belte enn seler. Jeg har fått sydd på seleknapper på et par av de skreddersydde dressene mine med side-adjusters som ikke har beltehemper. Fordelen med bukseseler er at buksen holder seg oppe, og den henger bedre og rettere. Særlig om du velger bukser med høyere liv, vil seler både fungere bedre og se bedre ut enn belte. Spesielt om du har litt mage.

På noen bukseseler er hempene i elastisk vev i samme farge som resten av selene, men det vanligste er hemper i skinn. Og da kommer selvsagt spørsmålet – skal selehempene matche skoene på samme måte som beltet skal matche skoene? Tja, det gir jo antrekket en liten ekstra piff om du matcher alt skinn – og da tenker jeg både på sko, selehemper, klokkebånd og andre skinndetaljer. Selv tenker jeg at det ikke er så nøye. Om du beholder jakken på, er det uansett ikke mye andre ser av selene dine.

Det aller viktigste når det gjelder å bruke bukseseler er å aldri, aldri, aldri bruke både bukseseler og belte!

Suitsupply Stockholm

Suitsupply Stockholm

 

Jeg er alltid interessert i å teste ut nye butikk-konsepter, så da jeg hørte på den svenske podcasten Gentlemanualen at nederlandske Suitsupply hadde åpnet en butikk i Stockholm, måtte jeg jo teste det ut.

Jeg hadde litt tid før en avtale i Stockholm på onsdag kveld, så jeg fant frem til Suitsupply, som åpnet i motesenteret Mood Stockholm i mai 2018. Butikken går over to plan og er  på hele 890 kvadratmeter. De har et stort utvalg av dresser, jakker, bukser og alt som trengs. Stilen er klassisk, men noen av dressene har et litt mer uformelt preg. Blant annet kom jeg over en bomullsdress med drawstring i buksene. Ganske kult faktisk, men ikke noe jeg kunne gått med på jobb.

inngangspartiet i første etasje av butikken.

Suitsupply ble dannet i Nederland i 2000 og har i dag mer enn 80 butikker over hele verden. Her i Skandinavia er de så langt bare på plass i Stockholm og litt “off-Ströget” i København. Det finnes også en butikk i Helsinki, men ennå ingen i Norge. Ifølge han som hjalp meg i butikken, skulle de imidlertid åpne i Oslo “snart”. Hva nå dét betyr.

Imponerende utvalg av dresser og jakker, i en atmosfære som var både hyggelig og hip på samme tid.

Suitsupplys dresser ligger fra rett under 3000 til rundt 4000, så det er ganske greit prisnivå. Dressene gikk fra relativt uformelle lyse i lin og bomull, til mørke krittstrekstripete dobbelspente. Det var et imponerende utvalg i standardstørrelsene. Her var det mye å velge mellom! I tillegg til standardstørrelsene, hadde de også et greit utvalg i korte og lange størrelser. Jeg er vanligvis en italiensk 52 (eller i noen tilfeller 54), men de fleste modellene til Suitsupply er ganske smale, så jeg ble nødt til å se på 27 (54-kort eller 54C). Det var ingen av de dressene de hadde inne nå som jeg falt for, så det ble ingen dress på meg denne gang.

I tillegg til dresser og løse jakker, har de også et godt utvalg av skjorter, slips, sokker, shorts, gensere, sko og assesoarer.

Om du ikke finner noe som frister av off-the-rack, har mange av butikkene også mulighet for målsøm. Du kan enten sette sammen din egen dress på nettet ved bruk av standardstørrelser (og få den tilpasset i butikken), eller booke en time for å bli målt og velge stoffer til din egen målsydde dress eller jakke. I butikken i Stockholm hadde de et eget målsøm-rom, der kunder kan sjekke ut stoffer og ulike snitt på dressen sin – alt mens de blir servert espresso fra Nespressomaskiner.

Skredderstasjon i første etasje. Oppe i andre etasje var det et skredderi til, med flere bemannede symaskiner.

Jeg endte opp med å kjøpe et par lyse Brentwood-bukser i lin, et par sokker og en blå cardigan med sjalskrage i lin og bomull. Buksen var som alltid litt for lang, men Suitsupply har egne skreddere på plass. Da jeg kom inn satt det til sammen tre skreddere  – også de i dress –  på symaskiner og fikset klær. Jeg tok meg en white mocha på Starbucks i samme bygget, og før jeg var ferdig med kaffen min var buksene klar! Som lovet fikk jeg en sms og kunne komme og hente det jeg hadde kjøpt. Alt i alt en veldig smooth handleopplevelse.

Stilig three-piece lindress – dessverre ikke i min størrelse

Det var godt med dresskledde menn som jobbet i butikken, som jevnt over holdt et veldig godt servicenivå. De var tilstede og hjelpsomme, uten å være påtrengende. Jeg valgte for det meste å gå rundt selv, men fikk hjelp til å finne rett størrelse av en cardigan og lagt opp en buksen. Alle selgerne hadde små håndholdte enheter der de kunne sjekke varebeholdning og ta betaling. Rundt omkring lå det også tablets, som de ansatte brukte til å gjøre bestillinger av kunder som for eksempel ikke fant det de ville ha der og da – det kunne de da bestille online og få klærne levert hjem eller til butikken.

Jeg kommer nok helt sikkert til å ta turen innom Suitsupply igjen, og anbefaler alle som er i en av byene med en Suitsupply-butikk å ta en tur innom.

Imponerende slipsvegg – en sånn trenger jeg hjemme

Seersucker

Seersucker



Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.

I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.

Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.

Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.

Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic

Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.

Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.

Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.

Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.

Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.

Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006.
Foto: U.S. Senate Historical Office

I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.

Det australske OL-landslaget til Rio-OL i 2016, stilte ved åpningen i seersucker-blazere i grønne striper, produsert av det australske merket Sportscraft.

Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)

Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. I juni 2022 kjøpte jeg meg en seersucker blazer fra Tommy Hilfiger, som er perfekt til sommeren. Jeg bruker den både med blå bukser og hvite bukser.

Seersucker blazer fra Tommy Hilfiger, hvite jeans fra Levi’s og mellomblå piquet-vevd button-down skjorte fra Massimo Dutti.

 

Bukser med legg

Bukser med legg

Det er snart to år siden jeg spådde skinnypants og flatfront dressbuksens død. Det har ennå ikke skjedd, og da jeg bestilte min nye skreddersydde dress var det med flatfronts. Men, i år er det stadig mer bukser med mer vidde og legg! Skal endelig de videre buksene komme på ekte?

Legg – eller pleats på engelsk – er folder i tøyet øverst på buksens fremside. Leggene gir mer plass over lår og sete, og gir således noe mer komfort enn en flatfront som gjerne er smalere og trangere. Det gir også bedre utnyttelse av lommene ettersom du får bedre plass. Ulempen er at det kan se litt baggy ut.  Det er fort gjort at det blir mye stoff foran der. Bukser med legg har ikke den samme strenge og smale siluetten som flatfronts

Bomullsbukser med flatfront (til venstre) og legg (til høyre). Begge fra Brooks Broothers (foto: Brooks Brothers)

Bukser med legg er vanligvis noe høyere i linningen enn flatfronts, gjerne opp til navelen. I tillegg er det vanligere med oppbrett på bukser med legg enn de uten.  Skal du gå all-in trenger du derfor høye bukser med minst to legg og oppbrett.

Mens så godt som alle bukser hadde minst to legg – gjerne også tre eller fire – på 1980- og 1990-tallet, har legg vært ute av motebildet siden 2000-tallet. Iallefall i Europa. Amerikanske menn – kanskje fordi de gjerne har noen flere kilo rundt midten enn europeiske menn – har imidlertid holdt på både legg og generøs buksevidde.

Limited edition birds-eye bukser i ull og viskose fra Massimo Dutti, med doble legg som peker bakover

Visste du at det finnes to forskjellige typer legg? Enten peker de bakover eller så peker de fremover. Legg som peker bakover peker mot lommene, mens de fremoverpekende leggene peker mot gylfen. Fremoverpekende legg gir en noe smalere siluett ettersom øyet dras innover mot midten av buksen, og forbindes først og fremst med britisk stil. De bakoverpekende leggene er mer vanlig på italienske bukser, og gir inntrykk av å være mer baggy ettersom det ekstra stoffet er hentet fra utsiden av hoftene og bena, og gir mindre skygge.

Shorts for sommeren er kanskje ekstra behagelig. Dette er en lin og silke-shorts fra Tommy Bahama. (Foto: Tommy Bahama)brit

Nå ser det ut som legg er tilbake – så smått. Selv om det er tre år siden amerikanskse GQ kunne fortelle at “legg er tilbake“, så er det fremdeles for det meste flatfronts å se både i butikkene, i magasinene og på menn på gaten (bortsett fra kanskje i USA). Da jeg skulle bestemme buksene i min nye skreddersydde dress, var  jeg ikke helt klar for legg i buksen. Men, jeg har vært i skapet og funnet en gammel lys bukse i ull og lin, med legg. Den tror jeg kommer til å passe perfekt til den nye skreddersydde blazeren . Gleder meg allerede til sommeren.