Trench coat

Trench coat

Det har blitt 12. desember, og det er på tide å åpne den 12. luken i Enkeltspents julekalender. Her finner vi en klassiker – den ikoniske trenchcoaten.

The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
På Østlandet har det så langt i vinter (med unntak av en uke i november) vært vått og surt, men ikke særlig kaldt. Med andre ord har det ikke vært vær for den varme vinterfrakken ennå, men perfekt høstvær for en klassisk trenchcoat.

Trenchcoaten har sin opprinnelse fra militær bruk, under skyttergravkrigen under første verdenskrig da britiske soldater trengte et plagg som holdt regnet ute, men som ikke hindret bevegelse.

Trenchcoaten lages vanligvis i en type vannavstøtende bomull, men på bloggen The Suits of James Bond (som jeg forøvrig anbefaler på det sterkeste), skriver Matt Speiser om en spesiell trenchcoat i cord som James Bond (i Roger Moores skikkelse) bruker i The Living Daylights.

Jeg har tidligere skrevet en lengre sak om trenchcoaten, dens opprinnelse og bruk. Jeg anbefaler å lese den her.

 

spiffserad

Advertisements

Trenchcoat

Trenchcoat

Sommeren er utvilsomt over. Det begynner å bli kaldere og det regner mer. Vi går inn i den tiden da vi er nødt til å ha et plagg utenpå dressjakken. Men, selv om «winter is coming» er vi ikke helt der ennå at vi trenger å gå helt til vinterfrakken. Vi befinner oss i den litt kjedelige mellomperioden. En tid som er perfekt for den klassikeren trenchcoat.

Britisk soldat i trenchcoat
Britisk soldat i trenchcoat

Den mest klassiske av alle frakker, er trenchcoat. Den klassikse trenchen er en lang dobbeltkneppet frakk med ti knapper, skulderklaffer, belte, raglanermer og stropper nederste på ermene. Allikevel er det mange frakker som i dag kun har deler av disse kjennetegnene, som også kalles trenchcoats.

Selv om trenchen har fått navnet vi bruker på den i dag fra skyttergravene (trenches) under første verdenskrig, er har plagget betydelig eldre historie.

Thomas Burberry (ja DEN Burberry) tok patent på et vannavstøtende bomullsstoff han kalte gabardin i 1879, og jakker i dette stoffet ble solgt til den britiske hæren i 1901. Til første verdenskrig videreutviklet Burberry designet, og frakken som ble presentert for hærens innkjøpere mens skyttergravkrigen raste på kontinentet. Burberrys frakk ble i første omgang et tilvalg til uniformen, som offiserene kunne kjøpe selv. Frakken ble brukt utenpå uniformen, og holdt offiseren relativt tørr også i regn.

Klassisk trenchcoat fra Burberry Foto: Burberry
Klassisk trenchcoat fra Burberry Foto: Burberry

Trenchen har beholdt mange av sine militære kjennetegn, som blant annet skulderklaffene til militære distinksjoner, ekstra polstring på høyre skulder der geværkolben var og D-ringene på beltet. D-ringene blir ofte – feilaktig – påstått var til å feste håndgranater. Alle som har holdt en håndgranat vet at den blir for tung. D-ringene var til å feste lettere utstyr som kart og andre ting soldaten måtte ha lett tilgjengelig.

Etter første verdenskrig ble trenchen tilgjengelig på det sivile markedet, og le populær både blant menn og kvinner.  Under andre verdenskrig dukket den igjen opp på slagmarken, nå også på amerikanske og sovjetiske soldater. Og på Hbumphrey Bogart i Cassablanca!  Nazistene lagde selvsagt trenchcoats i svart skinn. Styr for all del unna dem!!

Bogart i regnet - i trenchcoat - i "Cassablanca"
Bogart i regnet – i trenchcoat – i «Cassablanca»

Tradisjonelt skulle trenchen være stor i størrelsen for å kunne brukes over uniformen. Særlig Burberrys trenchcoats er fremdeles store i størrelsen, så pass på om du skal kjøpe en trenchcoat online.

Personlig synes jeg den klassiske trenchen blir litt for mye kald-krig-spion eller blotter, og foretrekker de enkeltspente variantene som også er noe mer nette i formen, som denne fra Viero.

Uansett, nå tror jeg de siste restene av sommer snart er over, og det er på tide å hente trenchen ut av skapet.

Frem med frakken – en frakkeguide

Frem med frakken – en frakkeguide

Som familien Stark sier: «Winter is coming». Det kan kanskje virke fjernt, all den tid det øsregner, det er varmegrader og vi er én uke inn i desember. Men, vinteren kommer. Det gjør den alltid, og det det vil bli kaldt.

Da er det på tide å enten finne frem vinterfrakken, eller kjøpe seg en god vinterfrakk. Allværsjakker og parkaser er sikkert vel og bra, men ikke til dress. Eller allværsjakker er greit på seiltur – ellers ikke. Til dress er det en elegant vinterfrakk som teller. Men, hva skal du velge? Det er mye å velge mellom. Som en service til herrer i alle aldre kommer her en guide til frakkekjøp og en gjennomgang av de ulike typene klassiske vinterfrakker.

Stoff
Vinterfrakken er i ull eller en eller annen ullblanding, kamelhår eller kashmir. La meg starte med kashmir. Det er en deilig og myk ulltype, men en vinterfrakk i kashmir koster skjorta (og slipset), og er knapt verdt det. Kashmir er mykt, og dermed mindre holdbart enn andre typer ren ny ull. Kashmirfrakken blir raskere slitt på ermene og slagene enn andre ullfrakker, og bør dermed byttes ut tidligere.

Min anbefaling er å gå for en myk ullvariant, eller en ull/kashmir-blanding som ikke er for tykk og tung, men heller ikke for tynn og kald. Styr unna blandinger av ull og polyester som både blir blanke og stygge raskt, og gjerne nupper.

Det er ikke alltid høy pris nødvendigvis betyr høy kvalitet, men når det gjelder ullfrakker er det nesten uten unntak en sammenheng mellom lav pris og lav kvalitet. En klassisk vinterfrakk kan du ha i mange år, så invester gjerne litt penger i en frakk som både ser lekker ut og som er av høy kvalitet. En billig frakk blir en sekk etter én sesong, mens en kvalitetsfrakk holder i årevis.

Passform
Frakken skal ikke være løs og sekkete, men heller ikke for trang. Når du skal ut og kjøpe frakk, pass på å ha dressjakke (og kanskje en vest) under når du prøver. Pass også på at ermene er såpass lange at ermene både dekker jakkeermene og skjortemansjettene.

Under tar jeg en titt på de vanligste typene vinterfrakker:

Raglanfrakk i kashmir fra Brooks Brothers
Raglanfrakk i kashmir fra Brooks Brothers

Raglan
Som så mye annet av klassisk herremote, har Raglanfrakken også sin opprinnelse i militæret. Under Krimkrigen (1853-1856) fikk den engelske Lord Raglan tak i noen potetsekker som han ga til sine frosne soldater. Med et hull til hodet og noen diagonale snitt i hjørnene til armene, fikk de en slags frakk til å dra over uniformen slik at de kunne holde varmen. Den diagonale skjæringen av ermene er det som gir Raglanfrakken dens karakteristiske utseende. Raglanfrakkens militære bakgrunn gjenspeiles i knepping på ermene og belte (som oftest bare er bundet på ryggen).

Raglanfrakkene er lange, gjerne til helt ned på leggen, og løse og ledige i snittet. De var ganske populære på 1990-tallet, men er ikke så vanlige nå.

RL_polo_coat
Dobbelspent polofrakk i kamelhår fra Ralph Lauren Foto: RalphLauren.com

Polo
Polofrakken har hentet navnet sitt fra sin opprinnelse som et ytterplagg som engelske polospillere brukte mellom omgangene. Opprinnelig var de laget av kamelhår og hadde ikke knepping, med et belte man knøt rundt livet som på en morgenkåpe.

Da polospillet kom til USA på 1920-tallet, først på Ivy League-skolene, fulgte polofrakken med på båten over og polofrakken ble ekstremt populær i USA på 1920-tallet. Den fikk knapper og droppet beltet, og fikk flere detaljer.

I dag er den enkeltspente varianten mest vanlig, og kamelhår er erstattet med myke ullkvaliteter, kashmir og blandinger ull/kashmir. Kamelhår finnes også, men er mye mindre vanlig i dag.

Polifrakken er ikke like lang som raglanfrakken, den havner omtrent ved kneet for de fleste av oss. Dette gjør det greit å komme inn og ut av biler, men kan bli noe kaldere.

Chesterfield-frakk uten fløyelskrave i ull/kashmir fra Menswear
Chesterfield-frakk uten fløyelskrave i ull/kashmir fra Menswear

Chesterfield
Chesterfieldfrakken minner mye om polofrakken, men er mer formell. Frakken er oppkalt etter jarlen av Chesterfield, og dukket opp på midten av 1800-tallet – og har endret seg svært lite siden den gang.

Den er alltid enkeltspent, og skiller seg fra poloen med at den ofte har skjult knappestolpe og sort fløyelskrave. Fløyelskraven skal visstnok henspeile på den franske revolusjonen. Menn utenfor Frankrike uttrykte den gang sin sympati med ofrene for giljotinen ved å sette et stykke sort fløyel på kragen.

Den er elegant og formell, men på samme tid en frakk til mange formål, og er min personlige favoritt.

Skal du bare ha én vinterfrakk (de fleste av oss har vel ikke så mange?) er Chesterfield den jeg vil anbefale. Til dress er den elegant og formell, men den passer like godt til jeans eller cord og en strikkegenser på tur i byen. Av egen erfaring er det nok kanskje greit å velge noe annet når du skal på tur i skogen med hunden.

Merke
Ikke alle merker kan lage vintertøy. For noen år tilbake kjøpe jeg hansker og vintersko på Zara. Spanjoler lager god vin, fantastisk skinker og appelsiner, men vintertøy tror jeg ikke de er så gode på. Hanskene er iskalde, og helt ubrukelige når temperaturen måles i minus. De såkalte vinterskoene, viste det seg, hadde null mønster og med litt snø på bakken, ble jeg en mellomting mellom Bambi og Atle Antonesen på isen. Så, vintertøy fra Zara blir det nok ikke igjen.

Hadde Atle Antonsen «vintersko» fra Zara?