Det siste året har jeg vært en del ganger på Island i forbindelse med jobb. Islendinger er veldig hyggelige, og Island er et flott land. Men, været er til tider utfordrende. Ikke så rart da at det lokale fritidsmerket 66 North har blitt en stor suksess, ikke bare på Island, men globalt. Sist jeg var der oppe var jeg den eneste i frokostsalen på hotellet som ikke var i turklær. Gå en tur gjennom Reykjaviks gater og du møter en elv av Gore-Tex… Men, på en av disse turene gjennom byen kom jeg over en koselig, liten butikk i hovedhandelgaten Laugavegur som selger regntøy under merkevaren Reykjavik Raincoats.
Reykjavik Raincoats’ butikk på Laugavegur 62 Foto: reykjavik Raincoats
Reykjavik Raincoats ble startet i 2014, med en ambisjon om å lage regntøy som kombinerte klassisk eleganse, med godt håndverk. Alle plaggene er designet på Island, av det lokale designteamet ledet av Grimkell Sigurthorsson – som også er en av grunnleggerne av selskapet. Grimkell og hans partnere står også bak de islandske klokkemerkene JS Watch Company og Arc-Tic.
Alle regnfrakkene er laget for hånd, på Island, Portugal, Polen og Kina av gummiert bomull. Alle sømmene er tapet, slik at ikke noe vann trenger inn, og de har små luftehull under ermene for luftig. Lette og funksjonelle, helt vanntette – og veldig stilige. Regnfrakkene henter inspirasjon fra klassisk regntøy som de islandske fiskerne brukte, men med moderne snitt, farger og litt humor.
På innsiden av regnfrakken
Regnjakkene finnes til både dame og herre og barn. I tillegg til de gummierte regnfrakkene, har de også en modell parkas, skjerf, t-skjorter og strikkede gensere og luer med typiske islandske uttrykk som “Jæja“. Flere produkter er visstnok på vei.
Sort strikket lue og genser med “Jæja” på Foto: Reykjavik Raincoats
Jeg endte opp med å kjøpe en av deres Classic regnfrakker i olivengrønt. Opprinnelig hadde jeg sett meg ut den klassiske gule, men den ble veldig skrikende. Den grønne er mer anvendelig i fargen. Jeg måtte gå opp en størrelse, så de er ikke veldig store. Classic’n består også bare av ett lag gummiert bomull, så du vil som ofte ønske å ha noe under – en jakke eller en genser – så ikke kjøp den for tight. Den har en stor og god fast hette med hempe i nakken, to gode lommer og trykknapper helt fra halsen og ned. To luftehull under ermene, og en liten slits bak.
Classic-varinten i olivengrønn Foto: Reykjavik Raincoats
Apropos kjøp. De er ikke så enkle å få tak i. Om du ikke drar til Reykjavik. Reykjavik Raincoats selges i deres egen fysiske butikk i Laugavegur, deres egen nettbutikk på www.reykjavikraincoats.com og på Zalando (men ikke den norske versjonen).
For en gangs skyld var det helt ok å lufte hunden i regnet.
Jeg hadde opprinnelig tenkt at denne skulle jeg bruke først og fremst på tur med hunden. Jeg har pleid å bruke min Barbour-jakke på sånt, men den er er ikke lenger enn til litt ned på låret og når det regner skikkelig, blir jeg våt. Denne går helt ned til knærne, og den er ordentlig vanntett. jeg oppdaget imidlertid at den er elegant nok (siden jeg ikke valgte den gule) til at jeg kan bruke den til dress eller blazer også. Etter å ha brukt den i flere anledninger i regnet den siste tiden, aner jeg at denne kommer til å bli en favoritt fremover.
Denne våren har jeg blitt ekstra glad i dunjakken min. Og da snakker jeg ikke om store tykke dunjakker for vinterbruk, men den lette – men allikevel varme – dunjakken som har vært perfekt denne våren.
Dun er de små og myke fjærene som fugler har under de større overfjærene sine. Dun er ekstremt lette og har isolerende egenskaper. Ikke noe annet materiale gir like god varmeisolusjon som dun, og det brukes derfor både i jakker, dyner, soveposer og puter. Den fineste dunen, ederdun, kommer fra reirene til ærfuglen og er både sjelden og veldig dyrt å samle inn. Dyrevernere mener ekte dun bør unngås ettersom en del dun plukkes fra levende fugler, som høres rimelig ubehagelig ut. Syntetisk dun lages blant annet av gamle plastflasker, og har faktisk en del fordeler forhold til ekte dun. Naturlig dun mister helt sin varmende effekt om den blir våt, og om den ikke blir skikkelig tørr kan den lukte vondt. Naturlig dun kan også ta opp i seg vond lukt, både fra svette og for eksempel matlukt. Syntetisk dun er også lett å vaske, og når du skal tørke den igjen er det bare å hive den i tørketrommelen. Da helst med tre tennisballer for å “fluffe opp” dunen igjen.
På engelsk heter dun “down” som faktisk stammer fra det norrøne “dúnn”, så dun har vært brukt i lange tider for å holde oss varme her oppe i nord.
Dun (foto: Wikipedia Commons)
Et perfekt basisplagg til enhver manns garderobe er dunjakken. Lett, varm og allsidig. Den finnes i både rimelige og helt sjukt dyre varianter.
Hos Uniqlo kan du gå bananas i farger til en lav pris. Ikke bare har Uniqlo lange og korte dunjakker i en haug med farger, men selger også vester.
Dunvesten er perfekt både å ha med på skitur og slenge på seg under pausen, men også under dressjakken nå som det er litt kaldt på morgenen. Siden vesten kan trykkes ned i posen sin og nesten ikke ta noe plass, er det enkelt å ha den med. Uniqlo har både vester med en liten høy hals, og mer tradisjonelle dressvester med v-åpning.
Tweedjakke fra Walker Slater og dunvest fra Uniqlo
Om du har et litt større budsjett, kan du sjekke ut utvalget av dunjakker fra italienske Moncler.
I vinter kjøpte jeg også en litt “morsom” dunjakke. Swims – som er best kjent for sine fargerik kalosjer – en blazer i dun! Dette er mer en litt gøyal ytterjakke enn en blazer som du kan bruke med slips på kontoret. Til et par jeans (en ny versjon av jeans & blazer-kombinasjonen) eller cordbukser, og en grov Arangenser eller en høyhalser og et par boots blir dette et morsomt antrekk.
Swims Motion Insulator Blazer
(foto: Swims)
Dunjakken er ikke bare varm og praktisk, den er stilig også. Dunjakken og dunvesten passer til det aller meste, og det er lov å leke seg med litt farger også. Jeg har en knalloransje dunjakke som jeg bruker hele året. Fin på tur med hunden når det er kaldt, eller å bare hive på meg over piquetskjorte om sommeren om det er litt kjølig på kvelden.
Den klassiske dressjakken finnes ikke i så mange forskjellige utgaver. Den er enten enkeltspent eller dobbelspent, har forskjellige antall knapper og slag. Ikke mye variasjon. Når det gjeller klassiske ytterjakker er utvalget større, og jeg har tidligere skrevet om både duffelcoat, trench og feltjakken. Denne gang skal jeg ta for meg klassikeren peacoat eller pjekkert som den heter på norsk.
Jeg kommer til å bruke ordet peacoat, selv om denne typen jakke også kalles pjekkert, pilot-jacket, reefer, losjakke… Kjært barn og så videre.
En peacoat er en varm, vanligvis marineblå, dobbeltspent ytterjakke i ull. Det finnes også varianter i grått, svart eller brunt, men marineblå er det klart vanligste. Den kjennetegnes av brede slag og høy knepping – gjerne med store knapper med ankere eller andre maritime detaljer. En peacoat er vanligvis relativt kort, sånn til midt på eller rett nedenfor rompa. Det finnes også en versjon som går ned til midt på lårene, omtrent som en duffelcoat, som kalles gjerne en bridge coat og ble brukt av offiserene. Jakken var tradisjonelt kort og litt vid, slik at den ikke skulle være i veien når gutta klatret i riggen på seilskipene. Moderne versjoner har blitt både litt lenger og litt smalere i siluetten.
Tradisjonell peacoat fra Private White VC (foto: Private White VC)
Peacoaten ble utviklet til den nederlandske marinen på 1800-tallet, men fikk sitt store gjennombrudd i den britiske og amerikanske marinen på 1900-tallet.
Navnet peacoat skal i følge en teori også stamme fra det nederlandske pijjekker eller pijjakker. Pij refererer til det grove blå ulllstoffet, mens jakker betyr det samme som på norsk. Det er nok også herfra det norske pjekkert kommer.
En annen teori er at navnet kommer av «P-coat» der P står for pilot – eller los på norsk. I Norge kalles jakken også (særlig om den er litt lengre enn en standard peacoat) en losjakke.
Marinesoldater i peacoat. Trolig andre verdenskrig
Som duffelcoaten er peacoaten en stilig, litt uformell jakke som er fin å bruke om vinteren. Personlig foretrekker jeg den litt lengre varianten, og en standard kort peacaot blir gjerne litt kort om du skal ha en jakke under. Det perfekte tilbehøret til en peacoat er en tykk, gjerne høyhalset, strikkegenser – for eksempel en Arangenser, sammen med med jeans, eller cordbukser og et par støvler. Peacoaten har dukket opp i mange filmer, som en del av heltens (eller antiheltens) antrekk.
Daniel Craig som James Bond i Skyfall (2012) i en peacoat fra amerikanske Billy Reid. Jakken er faktisk Daniel Craigs private som han synes passet bra til filmen. Jakken heter faktisk The Bond Peacoat, men er oppkalt etter Bond Street, ikke 007.Robert Redford i en peacoat i spionklassikeren Three days of the CondorGregory Peck som kaptein Ahab i filmatiseringen av Moby Dick fra 1956 – i en lang peacoat sydd av London-skredderen Colin Hammick
Peacoaten er en populær jakke, og mange merkevarer har gjort sin egen vri på den. Noen har valgt å tone ned de maritime detaljene, mens andre har tatt den helt ut. En av de mest ekstreme jeg har sett i det siste er Ralph Laurens “Limited-Edition Admiral Jacket” som er en mer oppdresset variant med både brystlomme og admiralstriper. Den krever sin mann – både i utseende og pris. Noe for Petter Stordalen kanskje?
Ralph Lauren har laget en spesial edition admiral-jakke basert på peacoat med mye stæsj – en jakke som er Petter Stordalen verdig! (foto: ralphlauren.com)
En peacoat i tykt ullstoff er perfekt for vinterbruk i Norge. Med den høye kneppingen holder du deg god og varm – og stilig – gjennom vinteren. Om du ikke allerede har en peacoat i skapet anbefaler jeg å skaffe deg en før vinteren kommer. Ikke nødvendigvis den fra Ralph Lauren….
Sommeren er definitivt på hell. Selv om det heldigvis er lenge til det er på tide å ta frem vinterfrakken og dufflecoaten. Klesmessig kommer nå til den litt vanskelige tiden når vi ikke helt vet hva vi skal ha på.
Utenpå dressen vil jeg anbefale å droppe vinterfrakken i ull eller kashmir, og heller ta frem trenchcoaten, hvis du trenger noe utenpå. Når jeg ikke går i dress, og trenger noe utenpå er det field jacket som gjelder. Derfor har jeg tatt ut mine field jackets ut av sommeropplag. Jeg har en lett og tynn fra Massimo Dutti, og en litt tykkere foret utgave fra Gap.
Field jacket i bomullstwill fra Ralph Lauren (Foto: Ralph Lauren)
De aller fleste klassiske herreplagg kommer fra to miljøer – sport eller militæret. Field jacket har en ganske tydelig militær bakgrunn, med sine mange lommer og ganske firkantede og maskuline uttrykk. Som både den hvite t-skjorten, chinosene og bomberjakken stammer dagens field jacket fra det amerikanske forsvaret. Den første utgaven ble levert til US Army i 1938, og oppigjennom historien har amerikanske og andre militære fått nye varianter over samme tema.
Klassisk field-jacket med snøring og hette fra britiske Hacket of London
Det som kjennetegner en field jacket er først og fremst de fire lommene. En på hver side av brystet og en på hver side av magen. Opprinnelig var det også en snor i livet som kunne snurpe jakken sammen, og en hette skjult i kragen. Ikke alle moderne varianter av field jacket har disse.
Amerikanske soldater i field jackets under andre verdenskrig
Etter krigen ble jakken populær blant amerikansk ungdom som kunne kjøpe den billig fra overskuddslagrene. Ironisk nok var mange av de som protesterte mot Vietnamkrigen på 1960- og 70-tallet kledd i samme jakken som soldatene. Uten at det så ut til bry dem nevneverdig.
Robert de Niro som Travis Bickle i “Taxi Driver” fra 1976 – i field jacket
Personlig synes jeg ikke en field jacket er formell nok til å ha utenpå dress, men utenpå en løs jakke – særlig om du kjører jeans + blazer-kombinasjonen kan en field jacket være helt innafor. Om du har en av de uforede variantene, egner de seg veldig godt til å kjøre lag-på-lag, eller bare slenge utenpå skjorte eller genser.
Den opprinnelige field jacket var i bomull, men i dag finnes det også varianter i denim eller til og med skinn, og i alle tenkelige farger. En enkel field jacket uten foring er et godt plagg utover sensommeren og tidlig høst. Med alle lommene er det jo også god plass til mobiltelefon, nødlader og alt annet du trenger å ha med deg i løpet av dagen.
I slutten av november tok jeg med fattern til London en tur. Det var hans 70årsgave. Vi har begge vært i London mange ganger, så vi hadde ikke noen store planer. Vi skulle spise lunch hos Facebook, spise middag på ærverdige Rules (Londons eldste restaurant) ta oss en pint eller to på en hyggelig pub, og ellers bare nyte byen som er begges favorittby. Jeg hadde også én annen plan – jeg skulle kjøpe meg en duffelcoat.
Burberry
Før jeg dro hadde jeg sjekket litt, og den klassiske dufflecoaten fra Burberry i lyskamelhårsfarge er jo et nydelig plagg, men til en pris på rundt £1000 må jeg innrømme den ligger over mitt budsjett (kanskje om det kommer noen gode annonsører – hint-hint – i 2018.)
Et godt alternativ som seilte opp under turen var en flott marineblå dufflecoat jeg fant på Hacket i Covent Garden. Hacket er en erkebritisk institusjon, med sin flaggskipbutikk på Regent Street. Hacket ble startet i 1983 av Jeremy Hackett and Ashley Lloyd-Jennings, opprinnelig som en second-hand butikk. Deres spesialitet var britisk stil. To år senere ble de nødt til å få produsert nye klær, fremdeles i erkebritisk stil. Hacket er særlig kjent for tweeds og poloinspirerte klær. I tillegg til butikker i Storbritannia, finnes Hacket over hele verden – inkludert Stockholm.
Bøffelhornknapper med Hackets logo
Sånn sett var dufflecoaten jeg fant typisk for Hacket. Den er i klassisk marieblå ullblanding, og laget av engelske Gloverall som er en av de virkelig klassiske produsentene av dufflecoats.
Den har god passform, stor, fin hette (med knepping som gjør at den kan bli mindre og tettere rundt nakken. Jakken har tre bøffelhornfester, og lommer med klaffer og Union Jack på innsiden. Mer britisk enn det blir det ikke!
Stor, fin hette med knepping så den kan kneppes tettere om nakken. Da blir det ekstra lunt.Dufflecoat fra Gloverall og Hacket med Union Jack på innsiden. Jolly good!
Jeg var heldig og fikk den til Black Friday-pris, og jeg ser nå at den har blitt enda billigere. Løp og kjøp!
Da jeg gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med den ikoniske duffelcoaten. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.
En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)
Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.
Den klassiske lukkingen med trepinner
Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.
Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.
Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.
Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner. Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)
Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet “Monty-coat”. I flere land går den også i dag under navnet “Montgomery”.
Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat
Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av “studentuniformen” og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.
På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget med stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)
Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.
Bjørnen Paddington
En annen kjent duffelcoat-bruker er Peter McAllister, faren til Kevin i Home Alone. I den første filmen kan vi se Mr McAllister i en veldig elegant kamelfarget duffelcoat. Fôret avslører at dette ikke er en hvilkensomhelst duffelcoat, men en Burberry-duffel som sikkert kostet en god del. Men, mannen hadde råd til å fly 14 familiemedlemmer til Paris i julen, så han hadde nok råd.
Peter McAllister – Kavins far – i en riktig så elegant (og sikkert grisedyr) duffelcoat fra Burberry.
I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.
Klassisk marineblå duffelcoat fra britiske Gloverall Foto: Care of Carl
I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp.
Jeg kjøpte min mørkeblå duffelcoat hos Hacket & Co i London. En herlig tung og klassisk modell laget av tradisjonsrike Gloverall for Hacket.
Det har blitt 12. desember, og det er på tide å åpne den 12. luken i Enkeltspents julekalender. Her finner vi en klassiker – den ikoniske trenchcoaten.
The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)På Østlandet har det så langt i vinter (med unntak av en uke i november) vært vått og surt, men ikke særlig kaldt. Med andre ord har det ikke vært vær for den varme vinterfrakken ennå, men perfekt høstvær for en klassisk trenchcoat.
Trenchcoaten har sin opprinnelse fra militær bruk, under skyttergravkrigen under første verdenskrig da britiske soldater trengte et plagg som holdt regnet ute, men som ikke hindret bevegelse.
I den litt vanskelige tiden mellom vinter og sommer, og mellom høst og vinter er det alltid litt utfordrende å finne rett ytterplagg. Det er kanskje ikke helt rett tid å gå uten ytterplagg over dressen, men ikke kaldt nok til vinterfrakken. Vi befinner oss i den litt kjedelige mellomperioden. En tid som er perfekt for klassikeren trenchcoat.
Britisk soldat i trenchcoat
Den mest klassiske av alle frakker, er trenchcoat. Den klassikse trenchen er en lang dobbeltkneppet frakk med ti knapper, skulderklaffer, belte, raglanermer og stropper nederste på ermene. Allikevel er det mange frakker som i dag kun har deler av disse kjennetegnene, som også kalles trenchcoats.
Selv om trenchen har fått navnet vi bruker på den i dag fra skyttergravene (trenches) under første verdenskrig, er har plagget betydelig eldre historie.
Thomas Burberry (ja DEN Burberry) tok patent på et vannavstøtende bomullsstoff han kalte gabardin i 1879, og jakker i dette stoffet ble solgt til den britiske hæren i 1901. Til første verdenskrig videreutviklet Burberry designet, og frakken som ble presentert for hærens innkjøpere mens skyttergravkrigen raste på kontinentet. Burberrys frakk ble i første omgang et tilvalg til uniformen, som offiserene kunne kjøpe selv. Frakken ble brukt utenpå uniformen, og holdt offiseren relativt tørr også i regn.
Klassisk trenchcoat fra Burberry Foto: Burberry
Trenchen har beholdt mange av sine militære kjennetegn, som blant annet skulderklaffene til militære distinksjoner, ekstra polstring på høyre skulder der geværkolben var og D-ringene på beltet. D-ringene blir ofte – feilaktig – påstått var til å feste håndgranater. Alle som har holdt en håndgranat vet at den blir for tung. D-ringene var til å feste lettere utstyr som kart og andre ting soldaten måtte ha lett tilgjengelig.
Etter første verdenskrig ble trenchen tilgjengelig på det sivile markedet, og le populær både blant menn og kvinner. Under andre verdenskrig dukket den igjen opp på slagmarken, nå også på amerikanske og sovjetiske soldater. Og på Humphrey Bogart i Cassablanca! Nazistene lagde selvsagt trenchcoats i svart skinn. Styr for all del unna dem!!
Bogart i regnet – i trenchcoat – i “Cassablanca”
Tradisjonelt skulle trenchen være stor i størrelsen for å kunne brukes over uniformen. Særlig Burberrys trenchcoats er fremdeles store i størrelsen, så pass på om du skal kjøpe en trenchcoat online.
Klassisk trenchcoat fra Mackintosh Foto: Care of Carl
Personlig synes jeg den klassiske trenchen blir litt for mye kald-krig-spion eller blotter, og foretrekker de enkeltspente variantene som også er noe mer nette i formen, som denne fra Viero.
Uansett, nå tror jeg de siste restene av sommer snart er over, og det er på tide å hente trenchen ut av skapet.
Som familien Stark sier: “Winter is coming”. Vinteren kommer. Det gjør den alltid, og det det vil bli kaldt.
Da er det på tide å enten finne frem vinterfrakken, eller kjøpe seg en god vinterfrakk. Allværsjakker og parkaser er sikkert vel og bra, men ikke til dress. Eller allværsjakker er greit på seiltur – ellers ikke. Til dress er det en elegant vinterfrakk som teller. Men, hva skal du velge? Det er mye å velge mellom. Som en service til herrer i alle aldre kommer her en guide til frakkekjøp og en gjennomgang av de ulike typene klassiske vinterfrakker.
Stoff
Vinterfrakken er i ull eller en eller annen ullblanding, kamelhår eller kasjmir. La meg starte med kasjmir. Det er en deilig og myk ulltype, men en vinterfrakk i 100% kasjmir koster skjorta (og slipset), og er knapt verdt det. Kashmir er mykt, og dermed mindre holdbart enn andre typer ren ny ull. Kashmirfrakken blir raskere slitt på ermene og slagene enn andre ullfrakker, og bør dermed byttes ut tidligere.
Min anbefaling er å gå for en myk ullvariant, eller en ull/kasjmir-blanding som ikke er for tykk og tung, men heller ikke for tynn og kald. Styr unna blandinger av ull og polyester som både blir blanke og stygge raskt, og gjerne nupper.
Det er ikke alltid høy pris nødvendigvis betyr høy kvalitet, men når det gjelder ullfrakker er det nesten uten unntak en sammenheng mellom lav pris og lav kvalitet. En klassisk vinterfrakk kan du ha i mange år, så invester gjerne litt penger i en frakk som både ser lekker ut og som er av høy kvalitet. En billig frakk blir en sekk etter én sesong, mens en kvalitetsfrakk holder i årevis.
Passform
Frakken skal ikke være løs og sekkete, men heller ikke for trang. Når du skal ut og kjøpe frakk, pass på å ha dressjakke (og kanskje en vest) under når du prøver. Pass også på at ermene er såpass lange at ermene både dekker jakkeermene og skjortemansjettene.
Under tar jeg en titt på de vanligste typene vinterfrakker:
Raglan
Som så mye annet av klassisk herremote, har Raglanfrakken også sin opprinnelse i militæret. Under Krimkrigen (1853-1856) fikk den engelske Lord Raglan tak i noen potetsekker som han ga til sine frosne soldater. Med et hull til hodet og noen diagonale snitt i hjørnene til armene, fikk de en slags frakk til å dra over uniformen slik at de kunne holde varmen. Den diagonale skjæringen av ermene er det som gir Raglanfrakken dens karakteristiske utseende. Raglanfrakkens militære bakgrunn gjenspeiles i knepping på ermene og belte (som oftest bare er bundet på ryggen).
Raglanfrakkene er lange, gjerne til helt ned på leggen, og løse og ledige i snittet. De var ganske populære på 1990-tallet, men er ikke så vanlige nå.
Raglan-frakk fra Private White VC, designet i samarbeid med Simon Compton Foto: Private White VC
Polo Polofrakken har hentet navnet sitt fra sin opprinnelse som et ytterplagg som engelske polospillere brukte mellom omgangene. Opprinnelig var de laget av kamelhår og hadde ikke knepping, med et belte man knøt rundt livet som på en morgenkåpe.
Da polospillet kom til USA på 1920-tallet, først på Ivy League-skolene, fulgte polofrakken med på båten over og polofrakken ble ekstremt populær i USA på 1920-tallet. Den fikk knapper og droppet beltet, og fikk flere detaljer.
I dag er den enkeltspente varianten mest vanlig, og kamelhår er erstattet med myke ullkvaliteter, kasjmir og blandinger ull/kasjmir. Kamelhår finnes også, men er mye mindre vanlig i dag. Ikke minst fordi det er veldig dyrt.
Polifrakken er ikke like lang som raglanfrakken, den havner omtrent ved kneet for de fleste av oss. Dette gjør det greit å komme inn og ut av biler, men kan bli noe kaldere.
Polo-frakk i kamelhår fra Ralph Lauren Purpe Label Foto: Ralph Lauren
Chesterfield Chesterfieldfrakken minner mye om polofrakken, men er mer formell. Frakken er oppkalt etter jarlen av Chesterfield, og dukket opp på midten av 1800-tallet – og har endret seg svært lite siden den gang.
Den er alltid enkeltspent, og skiller seg fra poloen med at den ofte har skjult knappestolpe og sort fløyelskrave. Fløyelskraven skal visstnok henspeile på den franske revolusjonen. Menn utenfor Frankrike uttrykte den gang sin sympati med ofrene for giljotinen ved å sette et stykke sort fløyel på kragen.
Den er elegant og formell, men på samme tid en frakk til mange formål, og er min personlige favoritt.
Skal du bare ha én vinterfrakk (de fleste av oss har vel ikke så mange?) er Chesterfield den jeg vil anbefale. Til dress er den elegant og formell, men den passer like godt til jeans eller cord og en strikkegenser på tur i byen. Av egen erfaring er det nok kanskje greit å velge noe annet når du skal på tur i skogen med hunden.
Sjokoladebrun chesterfield (uten fløyelskrave) fra Tiger of Sweden Foto: Care of Carl
Merke
Ikke alle merker kan lage vintertøy. For noen år tilbake kjøpe jeg hansker og vintersko på Zara. Spanjoler lager god vin, fantastisk skinker og appelsiner, men vintertøy tror jeg ikke de er så gode på. Hanskene er iskalde, og helt ubrukelige når temperaturen måles i minus. De såkalte vinterskoene, viste det seg, hadde null mønster og med litt snø på bakken, ble jeg en mellomting mellom Bambi og Atle Antonesen på isen. Så, vintertøy fra Zara blir det nok ikke igjen.
