Fair Isle

Fair Isle

Innen matverden finnes det mange produkter som har fått sitt navn fra stedet de kommer fra – Parmaskinke, Seranoskinke, Cognac, Champagne for å nevne noen. I klesverden er det ikke fullt så mange, og i motsetning til matvarene er de ikke merkevarebeskyttet. Jeg har tidligere skrevet om Arangenserne fra Irland og jeg har vært innom den norske Aurlandskoen. Denne gangen skal jeg ta for meg en annen genser, nemlig genserne fra Fair Isle.

Fair Isle – du kan tydelig se flystripen midt på øya

Fair Isle er en av Shetlandøyene, og omtales ofte som den mest fjerntliggende øya i Storbritannia. Øya måler 4,8 forblåste kilometer fra nord til sør, og har noe sånt som 55 permanente innbyggere. De som har sett BBC-serien Shetland (eller lest bøkene av Ann Cleeves) kjenner kanskje også Fair Isle som hjemøya til inspektør Jimmy Perez.

Inspektør Jimmy Perez returnerer til sin hjemøy Fair Isle i den femte sesongen av BBC-serien Shetland. Her i sitt signaturantrekk, peacoaten. (foto: BBC)

Gammel tradisjon
Fair Isle-gensere kjennetegnes ved deres fargerike mønstre, primært i jordfarger. Den første skriftlige kilden vi kjenner til som nevner de spesielle strikkeplaggene fra Fair Isle stammer fra første halvdel av 1800-tallet, men allerede da skal genserne ha hatt en lang tradisjon. Noen påstår at inspirasjonen til de fargerike strikkeplaggene stammer fra de fargerike klærne til spanske sjømenn som havarerte med den spanske armada på øya i 1588. Men, trolig kommer inspirasjonen heller fra skandinavisk og baltisk tradisjon. Selv om Fair Isle ligger lagt fra både hovedøya på Shetland og Skottland, har øya lenge levd godt på handel med både de britiske øyer, Norge og Færøyene.

Fair Isle-genser i ull fra Polo Ralph Lauren

Måten genserne strikkes, med en særegen teknikk, har gjort dem populære over hele verden.

Ikke minst kan genserens popularitet føres tilbake til da Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII som lot seg avbilde i Fair Isle-genser på golfbanen på 1920-tallet. Ralph Lauren skal også ha noe av æren for at mønsteret ikke har gått i glemmeboken, og Fair Isle-mønstrede gensere, vester og skjerf har lenge vært en fast del av kolleksjonen.

Prisen av Wales, senere kong Edward VIII var et stilikon gjennom hele sitt liv. Det ble derfor ikke veldig overraskende populært med Fair Isle-strikk etter dette

Tradisjonelt har husmødrene på Fair Isle strikket gensere for hånd, og med en befolkning som selv på det meste tidlige på 1900-tallet ikke var større enn 400, ble det ikke produsert mange «ekte» Fair Isle-gensere. I dag får du kjøpt Fair Isle-gensere fra merker som Ralph Lauren og Walker Slater som ikke produseres på Fair Isle (og heller ikke etter tradisjonell teknikk). Interessen for tradisjonelt håndverk er økene både på Shetland og blant kunder som setter pris på tradisjon og kvalitet – og som vil ha en ekte Fair Isle-genser. Derfor har flere driftige entreprenører på Fair Isle startet opp produksjon av gensere etter tradisjonelle mønster og teknikker. I og med at produksjonen er liten, og etterspørselen stor er det i dag gjerne lange ventelister hos de som produserer “ekte” Fair Isle-gensere.

Koselig mønster
Jeg synes Fair Isle-mønsteret er ganske koselig. Jeg kjøpte meg en Fair Isle-mønstret vest på Walker Slater i Glasgow. Vesten er ikke laget på Fair Isle, men på en annen av Shetlandsøyene. Den passer godt med tweedjakken jeg kjøpte i samme butikk, som også var av Shetlandsull.

Fair Isle-mønsteret er ganske “rotete” så jeg vil anbefale at om du skal kombinere det med jakke og slips, så bør begge deler være relativt rolige i mønster. Et ensfarget slips er nok aller best – og det er nok av farger å velge mellom i et Fair Isle-plagg.

Jeg får heller leve med at barna kaller vesten min “bestefarsplagg”, jeg synes den er koselig og passer godt i vinter til vinterlige dager.

Jeg har her valgt å kombinere min Fair Isle-vest fra Walker Slater med tweedjakke fra Walker Slater, flaskegrønt strikkeslips fra REISS og et par flaskegrønne cordbukser fra Polo Ralph Lauren og brune boots fra Loake. Jeg har også testet å erstatte det grønne slipset med en grønn tversoversløyfe!

.


Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det  – mot formodning – skulle bli varmt igjen.

Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.

Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.

Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni
(foto: Luca Faloni)

Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.

I vinter kjøpte jeg også en mørk grå bukse i flanell fra Menswear, som jeg allerede har testet sammen med hettegenser i kasjmir fra Luca Faloni og støvler fra Loake. Et passe uformelt, men allikevel elegant antrekk.

Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson
(foto: Oscar Jacobson)

Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.

“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)

Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!

Semskede dresssko fra Loake

Semskede dresssko fra Loake

Etter at mine trofaste mørkebrune semskede chukkas falt fra hverandre på vei hjem fra Bilbao i høst, har jeg vært på utkikk etter noen litt mindre formelle semskede sko som kunne erstatte dem.

Etter å ha kikket litt på nett, og vært innom både Meermin, Crocket & Jones, Carmina og et pr andre, falt jeg til slutt ned på et par spilt-toe derbys fra Loake.

Å kjøpe sko på nett er alltid litt gambling, derfor er det litt ekstra trygt å velge et merke og en størrelse jeg har kjøpt før. I vinter kjøpte jeg et par støvler fra Loake i London, og disse skoene var både samme størrelse og lest, så det burde gå fint.

Split-toe derbys i brunt semsket skinn fra Loake. Foto: Loake Nordic

Jeg valgte å bestille skoene direkte fra Loakes svenske nettbutikk, og fikk skoene sendt med DHL på noen få dager. Jeg spanderte også på meg et nytt sett med Loakes egne skotrær.

Skoene kom med skotrærne lagt inn

Split-toe-sko er noe mindre formelle enn vanlige derbys, og med semsket skinn i tillegg blir disse litt semi-formelle for min del. Med tynn lærsåle og semsket skinn er de neppe særlig aktuelle for vinterbruk, så selv om de passer godt til tweeddressen min, spørs det om det blir aktuelt. Men, de kommer til å passe perfekt nå til sommeren til et par mellomblå eller lyse chinos eller linbukser.

Split-toe derbys ble utviklet for å gi en sko som holdt vann ute i større grad enn vanlige derbyet eller Oxfords. Ifølge en av historiene om split-toe-skoenes opprinnelse skal de opprinnelig ha blitt laget til norske fiskere (som naturlig nok trengte sko som holdt vannet ute). Derfor kalles de også for “Norwegian derbys” hos noen engelske skomakere.

Liker veldig godt fargen på de nye skoene. Passer perfekt til både mellomblå, mørkeblå bomullsbukser og lyse linbukser

Ulempen med nye sko med lærsåler er at de i starten er veldig glatte. Noe jeg fikk smake på første dagen jeg brukte dem på jobb. Kombinasjonen glatte lærsåler, glatt steingulv på T-banestasjonen og litt sent ute, endte med at jeg plutselig lå på ryggen på perrongen – og banen gikk fra meg (mens sikkert en del av de som rakk banen fikk seg en god latter)

Meermin-sko fra Mallorca

Meermin-sko fra Mallorca

For en stund siden hadde gutta i den svenske stilpodcasten “Gentlemanualen” en episode om kvalitetssko, og der tipset de om det spanske skomerket Meermin fra Mallorca. 

Meermin har funnet sin egen oppskrift på å kunne tilby sko i høy kvalitet til en pris som ikke er fullstendig avskrekkende. Grunnleggeren av Meermin, Pepe Albaladejo, fant en fabrikk i Kina, og dro over med sine folk for å lære opp de lokale skomakerne der. I dag sys den øvre delen av skoene for hånd i Kina. De halvferdige skoene sendes så hjem til Mallorca, der sålen sys på og skoene klargjøres for salg.

Dette trikset gjør at Meermin kan selge randsydde, eller Goodyear-weltede, sko til en pris som ligger langt under andre merker som spanske Carmina eller engelske Loake eller  Crocket & Jones.

Brune Oxfords i preget kalveskinn

Å randsy sko ses av mange på som den beste måten å sy sammen sko. I tillegg til at skoene blir veldig gode å gå med, tåler de også mere vann. Siden sålen er sydd sammen med resten av skoen med en egen søm, er det enkelt for en skomaker å bytte sålen om det er behov for det. Prosessen med å randsy sko er lang og komplisert og fordyrer dermed produksjonen. Det gjør også at sko av denne typen oftest lages i kvalitetsskinn, og da vil det lønne seg å reparer dem om de blir slitt.

Etter å ha kikket på det enorme tilbudet av sko som finnes på nettsidene til Meermin, falt jeg for et par mørke brune Oxfords i preget skinn. Dette mønsteret gir skoene litt ekstra liv, synes jeg – samtidig som de er formelle. De er så mørke brune at det kan se sorte ut, noe som gjør at de kan brukes til veldig mange forskjellige anledninger. Selv har jeg brukt mine både til mellomblå dress, grå dress, grå flanellsbukser, cordbukser og jeans. De passer like godt til alt – kanskje med unntak av blådressen.

Meermin-skoene til mellomblå dress på kontoret

Samtidig som jeg bestilte skoene, bestilte jeg også et par skotrær og et matchende belte i samme skinn som skoene. Alt ble levert av DHL i løpet av noen få dager. Sammen med skoene, fulgte det også en skopose og et par ekstra skolisser. Det er jo kjekt å ha.

Jeg synes alltid det er litt usikkert å kjøpe sko på nett, uten å kunne prøve dem. Basert på størrelsestabellen gikk jeg for en størrelse 9 (jeg bruker vanligvis en 42 1/2 eller 43), og første gang jeg tok dem på meg var jeg redd jeg hadde kjøpt feil. Skoene føltes veldig trange og harde. Men, etter noen dagers bruk (jeg måtte i starten bruke dem kun i noen timer – ikke en hel arbeidsdag), har de blitt veldig behagelige å bruke. Sammen med mine svarte Oxfords fra Reiss (som også var utrolig stive og trange i starten), har disse blitt mine klart mest behagelige sko til dress.

Utvalget av sko på Meermins nettsider er enormt. Jeg er innom av og til og kikker, og hadde det ikke vært for at jeg nettopp har kjøpt meg et par veldig gode støvler fra Loake, hadde jeg gått for de saueskinnsforede støvlene til Meermin. Kanskje jeg kjøper dem uansett…

Støvler med saueskinsnfor. Ser jo helt herlig ut!
(Foto: Meermin)

Støvler fra Loake

Støvler fra Loake

Min lille serie om støvler tidligere i høst inspirerte meg til å utvide skoparken med et par elegante støvler. Etter å ha sett på flere forskjellige modeller på nett, så jeg frem til å sjekke dem “live” på en tur til London i starten av november. Jeg endte opp med noen helt andre enn jeg hadde tenkt.

Jeg har tidligere skrevet om klesshopping i London, og i tillegg til å være et mekka for klær er det også skobutikker over alt! Om du ikke finner et par fine sko i London finner du dem aldri.

London leverer alltid!

I gatestubben Jermyn Street som ligger et par kvartaler sør for Picadilly Circus, finner du skjorte- og skobutikker på rekke og rad. Før jeg dro hadde jeg funnet et par støvler i nettbutikken til Crocket & Jones som så veldig stilige ut. Prisen var litt stiv, men det var på tide jeg fikk meg et par skikkelige kvalitetssko.

På veien til Crocket & Jones’ butikk, stakk jeg også innom Church’s. Dette er en av de mest elegante skobutikkene jeg har vært i. Super service, men ikke helt de skoene jeg var ute etter.

Subtil luksus hos Church’ s Footwear i Jermyn Street

Jeg hadde egentlig bestemt meg for modellen Coniston fra Crocket & Jones, men da jeg så den “live” i butikken var de ikke like fine som på nett. Jeg var ute etter et par støvler som både kunne bruke til jeans på tur med hunden, og til chinos eller cordbukser på jobb. Crocket & Jones’ ble for grove og for lite “dresset”, så etter et par runder rundt i butikken – der jeg også kikket på et par andre modeller – var det bare å traske videre. Jeg hadde jo bestemt meg for å kjøpe støvler!

Litt lengre oppi veien kom jeg til den meget tradisjonsrike lille butikken til Loake. Loake Brothers har laget sko siden 1880 da brødrene Thomas, John og William Loake startet forretningen. I dag drives Loake av 6. generasjon og skoene produseres fremdeles for hånd i fabrikken i Kettering, England som brødrene fikk bygget i 1894.

Loake 1880 Anglesey
Foto: Loake Bros.

Loake-modellen Anglesey var akkurat det jeg var ute etter! Høye støvler med snøring, mørkt brun lær med “grain” som var den perfekte kominasjonen av tøft og dresset. Randsydde kvalitetssko med god og tykk lærsåle. Dessuten var de £200 billigere enn de fra Crocket & Jones! Etter et par runder rundt i butikken ble de mine. De var i starten ganske stive  –  det føltes litt som å gå med slalåmstøvler! Men, en av gutta i butikken hadde de samme på seg og kunne bekrefte at de etter litt bruk og smøring ble mykere. De første par gangene jeg testet dem, hadde jeg dem bare på noen timer på kvelden. Etter en ukes tid kan jeg nå fint bruke dem en hel dag på jobben.

Så langt har jeg brukt dem til chinos, jeans og cordbukser, men jeg tror også de blir helt supre til flanellsbukser – kanskje til og med til den grå flanellsdressen min. Jeg får teste. Uansett, dette var et godt kjøp og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bli veldig glad i disse støvlene. Om jeg kommer til å fylle ut hele klippekortet jeg fikk i butikken er vel heller tvilsomt. Jeg kunne få et gratis par sko fra Loake om jeg først hadde kjøpt seks (!!) par til full pris…

Veldig fornøyd med mine nye støvler fra Loake – her til mørkegrønne cordbukser