Mange spør meg hvor jeg vil anbefale å kjøpe dress, og hvor jeg kjøper mine egne dresser. Etter at jeg tok en liten opprydding i dress-samlingen nå i vinter er nå alle dressene mine kjøpt på ett sted – Menswear. Riktignok er en av eierne en veldig god venn av meg, men jeg hadde handlet her uansett. Det var dagens disclaimer 🙂
Menswear er en liten, uavhengig kjede med tre butikker i Oslo (Tjuvholmen, Lysaker Torg og Hegdehaugsveien), én i Trondheim og en i Stockholm. Menswear eies av to studiekamerater fra Handelshøyskolen BI, og har bygget seg sakte, men sikkert opp siden starten i 2000.
Her er jeg i dress fra Menswear. Ensfarget dress fra Viero Milano. Super 130’S i en litt skarp blåfarge. Denne har blitt en av mine favorittdresser.Gutta i Menswear har satset på kvalitet, både i stoffer og søm. Dressene er sydd i de ypperste stoffkvalitetene fra store navn som Ermenegildo Zegna og Loro Piana.
“Så og si alt av råvarer og produksjon skjer fortsatt i Italia, men mange, også italienske aktører, har i dag produksjon i nærliggende land. Vi forsøker så godt vi kan å holde på det italienske,” sier Atle Cleveland, en av grunnleggerne og eierne av Menswear.
Menswears dresser, gensere, skjorter og frakker er alle på deres egen label Viero Milano. Det som gjør at jeg først og fremst vil anbefale Menswear er prisen. Viero-dressene selges i mine øyne egentlig altfor billig. Med tanke på kvaliteten på søm og ikke minst stoffer, burde Viero-dressene egentlig kostet 30-40% mer enn de gjør i dag. Hadde du satt en Tiger eller BOSS-label på dressen hadde den glatt blitt solgt for 8000-10.000 i Oslos mer kjente butikker.
Her får jeg hjelp av en av eierne, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.I tillegg til dresser av veldig høy kvalitet til en helt ok pris, får du alltid god service. Menswear har egen skredder, og samarbeider med eksterne skreddere, som på overraskende kort tid får gjort de små justeringene som oftest skal til for at dressen skal sitte perfekt.
“For oss er kombinasjonen av høy kompetanse og rask leveringstid svært viktig for å komme den travle mann i møte,” sier Atle i en e-post til meg før han drar til Milano på messe.
Ettersom de har god kontroll på sin egen vareflyt, og har hyppige leveranser fra produsentene, er det aldri noe problem å kjøpe bukse og jakke i ulik størrelse, eller kjøpe en ekstra bukse til dressen. Jeg sliter alltid mine dressbukser i skrittet, så så fremt det er mulig kjøper jeg alltid en ekstra bukse.
Menswear har også en nettbutikk, som blant annet selger mye skjorter. Selv om jeg har kjøpt både genser, skjerf, trenchcoat, sko, smoking og slips – i tillegg til dresser selvsagt – hos Menswear har jeg til gode å teste skjortene deres. Jeg sverger fremdeles til de målsydde fra TailorStore. Men, jeg har en svoger og flere venner som kjøper så godt som alle sine dresskjorter fra menswear.no
Menswears butikk på Tjuvholmen er ikke stor, men har stort utvalg
For litt siden ble jeg spurt om hvorfor jeg ikke har skrevet noe om klokker på Enkeltspent, og svaret er ganske enkelt – jeg kan ikke noe om klokker. Jeg har en TAG Heuer jeg fikk i morgengave og et par pulsklokker – noe som helt klart ikke kvalifiserer meg til å ha noen som helst oppfatning om klokker ifølge min klokkefrelste kollega. Derfor er jeg veldig glad for at min gode venn Fredrik Johnsen tok utfordringen på strak venstrearm og kastet seg ut i det. Fredrik er til daglig senior kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og er litt nerd både på klokker og sykler.
Som litt over gjennomsnittlig interessert i klokker, var det selvfølgelig en ære å bli spurt om å gjesteblogge om nettopp dette temaet her på Enkeltspent. Da Christian utfordret meg til å skrive om den ultimate klokketrio, ble gleden derimot fort erstattet av frykt. Dette er nemlig et tema som blir har blitt diskutert til det kjedsommelige på klokkeforum som norske Tidssonen.no, der undertegnede er et passe aktivt medlem, og som alltid vekker følelser.
Klokker kommer i alle varianter, fra digitale og smarte (eller “smarte) varianter, til mekaniske ur som kan koste flere hundre tusen kroner. Det er nettopp mekaniske ur, enten automatiske eller med manuelt opptrekk, som fenger de fleste klokkeentusiaster, og på en blogg om klassisk herremote var det dermed naturlig å konsentrere seg om mekaniske ur. Når denne gjestebloggeren i tillegg har en “soft-spot” for klokker med historie, så falt egentlig denne trioen på plass av seg selv. Det betyr ikke at jeg ikke liker andre klokker, for all del, men i mitt hode er dette alle klokker som har en historie, som er mekaniske, og som ikke koster skjorta. Nå er det siste ganske relativt, da jeg kommer til å presentere klokker godt opp i femsifrede beløp. Et innlegg om alternativer til en billigere penge får kommer ved en senere anledning.
So here goes…
Det er få klokker som passer til alt, derfor har jeg valgt ut tre klokker som alle tre har en slags funksjon. Nå skal det sies at minst en antageligvis kan brukes til alt, de to andre faller litt gjennom som allroundere på grunn av vanntetthet.
Rolex Submariner – Den vanntette allrounderen
Man kan sikkert diskutere herfra til månen om Rolex er Harry eller har klasse, men de fleste klokkeentusiaster vil definitivt anbefale en eller annen variant av Rolex Submariner når de skal tipse “nybegynnere” om et ur.
Rolex Submariner Date i stål til den nette sum av 80.000 kroner. Foto: Rolex
“Sub” ble introdusert i 1954, og har vært et ikon siden. Den har riktignok vært oppdatert og oppgradert flere ganger, men dagens modeller er utvilsomt etterkommere etter originalen. Submariner er 40 mm i diameter, og er derfor ikke spesielt store klokker, de er vanntette til 300 meter, og kommer i flere varianter; med og uten dato, i stål, gull, eller en blanding av stål og gull, og i flere fargekombinasjoner.
Sean Connery som James Bond i Dr. NO (1962)
I en blogg for velkledde herremenn er det umulig å komme unna Submariner av den enkle grunn at dette er den klassiske James Bond-klokken (før Bond solgte seg til storkapitalen og ble “kjøpt” av Omega, men det er en annen historie). Agent 007 kan bli observert med Rolex Submariner i en rekke filmer. Sean Connery brukte sin Sub på lærreim i to filmer og på en for smal “NATO”-reim i Goldfinger og Thunderball. George Lazenby bar sin Sub i sin ene film, mens Roger Moore er Rolex-bærer i Live and Let Die og The Man with the Golden Gun. Den siste Sub-Bond så langt var Timothy Dalton i Licence to Kill. Er klokka bra nok for Bond, er den etter all sannsynlighet bra nok for deg.
En Rolex Submariner passer like godt til smoking som til badeshorts, fra ball på slottet (Kong Harald bruker Submariner-”varianten” GMT Master, på høyre hånd) til en tur på byen.
Jaeger-LeCoultre Reverso – Det ultimate dressuret?
Hvis Rolex føles for Harry (feil!), for stor, eller ikke pyntet nok, er en lav klokke med litt mindre prangende uttrykk veien å gå. Det finnes en rekke klokker som bygger lavt nok til å skli under skjorta, men som allikevel ser bra ut. Siden jeg nevnte kongehuset tidligere: Kronprins Haakon er ved en rekke anledninger sett med pulsklokke til dress. Dette er på ingen måte innafor.
En pen dressklokke kan gjerne være en “conversation starter”, og hvis dette er målet, og du ikke tilfeldigvis har arvet oldefars Patek Philippe, kan Jaeger-LeCoultre Reverso være det du er ute etter.
Reverso Classic Medium
Historien til dette art deco-ikonet i 1930-1931. På en reise til India deltok forretningsmannen og klokkesamleren César de Trey på en polokamp med britiske offiserer. En av disse offiserene, hadde nettopp knust glasset mens han spilte, og han utfordret de Trey til å designe en klokke som kunne tåle en trøkk. De Trey tok ideen videre med Jacques-David LeCoultre, som igjen samarbeidet med firmaet Jaeger S.A. Sammen med den franske designeren René-Alfred Chauvot kom de frem til en løsning der urskiven kan snus 180 grader, og dermed er beskyttet av sin egen bakside.
I dag produserer Jaeger-LeCoultre flere varianter av Reverso, som modellen ble døpt, men grunnversjonen er i praksis den samme som i 1931. Størrelsen er heller ikke avskrekkende, og designet appellerer til de aller fleste. Ikke minst vil du aldri bli tatt på senga hvis du blir invitert til å spille polo. Sist, men ikke minst, i sesong to av Mad Men kan Don Draper observeres med en Reverso i gull.
Omega Speedmaster Professional – Til månen og tilbake
Så du har ingen planer om å dykke til 300 meter, og trenger en klokke som funker til alt annet? En kronograf, eller rett og slett en klokke med stoppeklokke, kan være tingen, og selv om enkelte klokkenerder vil hevde at Zenith El Primero-varianter muligens er et bedre valg, så trår du ikke feil hvis du anskaffer en Omega Speedmaster Professional.
OMEGA Speedmaster Foto: Omega
Speedmaster ble lansert i 1957, men den mest ikoniske utgaven er selvfølgelig Speedmaster Professional, som var den første klokken på månen. NASA valgte Omega som leverandør av ur etter en lang prosess, og Speedmastere ble brukt både ved måneferder og andre ekspedisjoner i rommet.
Det finnes i dag en rekke Speedmaster-varianter, og Omega slipper med jevne mellomrom “Limited Edition”-modeller, som gjerne markerer månelandingen i en eller annen form. Allikevel er “The Moonwatch” i stor grad uendret siden 1960-tallet, og dagens modell med det fengende navnet 311.30.42.30.01.005, er tilnærmet lik versjonen Buzz Aldrin hadde på seg da han tok sine første skritt på månen. Jada, Neil Armstrong var førstemann til å plante sine sko i månelandskapet, men han la faktisk igjen sin klokke i månelandingsmodulen.
Med disse tre klokkene i boksen vil du være klar til å ta tiden på de fleste utfordringer, enten de er på havets bunn, i verdensrommet, eller på polobanen. Om du er uenig, eller har din egen favorittklokke, så er det en grunn til at kommentarfeltet er her.
Om gjestebloggeren Gjesteklokkebloggeren har en forkjærlighet for mekaniske ur, og har i løpet av de siste årene vært innom en rekke modeller, til sin bedre halvdels forundring og forargelse. Til tross for flørter med Rolex, Omega, Panerai og Longines, kommer han gang på gang tilbake til betydelig billigere varianter, som gir minst like mye klokkeglede, fra japanske Seiko.
Det er kaldt, og da passer det godt med en myk og varm kasjmirullsgenser. Men, hva er det som gjør kashmirullen så myk og varm – og dyr?
Hoodie i kasjmir fra Banana Republic
Kasjmir er inntil åtte ganger varmere enn saueull, og så mye mye mykere. Selv Merino-ull kan stikke litt, mens kasjmir kan du ha rett på kroppen uten annen følelse enn av herlig myk luksus.
I motsetning til vanlig ull, kommer ikke kasjmir fra sauer, men fra geiter. Men, det er ikke bare å dra frem saksen og gå i gang som på en sau. Kasjmirenen kommer fra de fineste og tynneste fibrene fra kasjmirgeitens underpels. Fibrene i ekte kasjmir kan ikke være mer enn 19 mikron tykke – det er omtrent en femtedel av tykkelsen på et menneskehår. Jo lengre fibre, jo bedre kvalitet, og for å få den beste kasjmirullen må fibrene gres av geita – ikke klippes. Den tynne, tynne ullen hjelper geitene å holde varmen gjennom den kalde vinteren på steppene i Mongolia, Kina og Himalaya. Når våren kommer, i mars/april løsner de tynne hårene og det er da geitene må kjemmes – for hånd – for å samle kasjmirullen. For å få nok ull til én genser, trengs det fibre fra to geiter. En god kjemmer bruker omtrent en halvtime på å kjemme én geit. Men, jobben stopper ikke der. Ikke all ullen som kjemmes av geitene er brukbare til gensere og skjerf, så fibrene må i tillegg sorters. De grovere topphårene må skilles fra det fine dunet. Bare 30-40 prosent av fibrene går videre i verdikjeden.
Kasjmirgeiter i Himalaya
Som alle økonomer vet, bidrar også sjeldenhet til høyre pris. Mens det årlig produsers omtrent to millioner tonn saueull i verden, er produksjonen av av kasjmirull på under 10.000 tonn. De senere årene har imidlertid økt produksjon i Kina gjort at prisen på kasjmir har gått ned. Det er selvsagt forskjell på kvaliteten også på kasjmir, men det er ikke uvanlig å få en kasjmirgenser til rundt 1000-lappen. For få år siden måtte du fort vekk regne med det dobbelte.
Selv om kasjmiren vi kjøper i Vesten for det meste kommer fra Øst-Asia, finnes det kasjmirgeiter over hele verden. De finnes også – og trives godt – i Norge, men den arbeidskrevende jobben med å høste ullen gjør at norske kasjmirgeiter først og femst går til kjøttproduksjon. D2 gjorde i 2014 en sak om en bonde på Gol med 150 kasjmirgeiter i fjøset.
Ingenting slår kasjmir i fløyelskmyk luksus. Min kone, som synes allull klør, overlever kasjmirgensere og kjoler. Det kan også være fordi hun er glad i den ekstra luksusen.
Klassisk B-7 saueskinnsparkas fra Alpha Industries
I februar har jeg tenkt å ha temamåned på Enkeltspent. Etter press fra kollega (og trønder) Rune Sjøhelle i desember om å inkludere skinnjakken i julekalenderen, blir det skinntema nå i februar. Det blir ikke en sak om dagen, men i løpet av måneden skal jeg dekke forskjellige typer skinnjakker, skinndetaljer og assessoarer i skinn.
Dressbuksen skal selvsagt ikke være krøllete, og pressen skal være sylskarp. Aller best synes jeg dressen er rett fra renseriet, men jeg kan jo ikke gå og få den renset og presset hver dag heller.
Til bursdagen min i fjor fikk jeg en flott buksepresse i gave av kone og barn, som nå står utenfor badet og får buksene mine presset på en halvtime. Men, det er jo ikke alle som har en så snill kone. Og noen ganger hender det at det ikke hjelper med en halvtime i buksepressen, eller buksene må presses på reise. Da må god gammel manuell pressing til. Dette lærte jeg da jeg jobbet på ærverdige Herman Mehren ved siden av skolen på 1990-tallet.
Det du trenger er et godt dampstrykejern og et tørkehåndkle eller kjøkkenhåndkle eller et annet glatt bomullstøy. Ikke et frotéhåndkle – det blir for tykt. Du må nemlig ha et tøystykke mellom strykejernet og buksene, ellers risikere du at ullstoffet i buksene bli blankt. På reise kan for eksempel en (ren) t-skjorte fungere også.
Under er en kort videoguide til hvordan du presser buksene dine selv hjemme:
Tenk “manneblad” og tankene går til de sladdede hyllene på Narvesen, og “Nanna fra Jessheim”. Norges største manneblad er ViMenn med omtrent 50.000 i opplag. Det er lenge siden jeg har lest ViMenn, men jeg kan ikke huske at de skrev noe særlig om dresser, slips eller skjorter – men desto mer om jakt, andre verdenskrig og nevnte Nanna fra Jessheim.
Jeg har prøvd litt forskjellige magasiner, både skandinaviske og utenlandske. Av og til ha jeg kjøpt GQ (både den amerikanske og den engelske utgaven), uten å bli helt overbevist. Så, på vei hjem fra London i november 2015 (da Enkeltspent var en idé) kom jeg over en utgave av The Rake på Heathrow. Det ble en hyggelig tur tilbake til Oslo (på 17A), og siden har jeg abonnert på bladet som kona kaller “homobladet” mitt.
Cambridge Dictionary definerer en rake som “old”-fashioned: a man, especially one who is rich or with a high social position, who lives in an immoral way, especially having sex with a lot of women“. Men, dette er ikke ViMenn, så kvinnene ser man mindre av. Men, desto mer klassisk herrestil, dresser, skreddere, sigarer, klokker, elegante biler og gode intervjuer med interessante menn. En liten kikk på de siste par årenes forsider og vi finner folk som prins Charles, Ralph Lauren, Samuel L. Jackson, Domenico Dolce og Stefano Gabbana og Pedro Pascal. The Rake definerer seg som “the modern voice of classical elegance” og jeg tror nok at “herrestil” er en ganske god definisjon på hva du finner i de omtrent 200 glansede sidene. Det er et elegant magasin, med elegante temaer. Her er intervjuer, artikler om personer og steder – eller plagg – som oser klassisk stil. Det er en liten høytidsstund hver gang The Rake kommer i postkassen, som er annenhver måned.
Jeg tror ikke The Rake selges i Norge, men jeg anbefaler å kjøpe en tidligere utgave på therake.com, og så eventuelt abonnere. Jeg er ganske sikker på at du som leser Enkeltspent vil sette pris på The Rake. Så får du heller leve med at kona mener du leser “homoblad”.
Winter is coming! Da melder spørsmålet seg – hvordan skal du kle deg for å ikke fryse ræva av deg og allikevel holde stilen?
Du kan selvsagt kjøpe en vinterfrakk med innebygget varme fra Emel+Aris, men det finnes også andre måter for å holde varmen.Trikset er – som i lærte i Forsvaret – lag! Lag-på-lag er både en effektiv måte å holde varmen på, og det gjør det også enklere å regulere varmen. Med ullundertøy og Moon-Boots holder du varmen mens du venter på bussen, men du kommer til å smelte bort når du kommer inn i varmen. De fleste arbeidsplasser fyrer også midt på vinteren, så du risikere å måtte skifte vel fremme på kontoret.
Flanell og tweed Personlig synes jeg det er ganske deilig når det er litt kaldt. Jeg er nok mest en sommerperson, men når det først er vinter er det greit at det er litt kaldt. Dessuten er det jo en perfekt anledning til å bruke dresser og jakker som er litt tykke og gir god varme, som flanell og tweed. Jeg fikk sydd meg en ny flanellsdress fra Senzio i sommer, og det tok lang tid før det var kaldt nok å bruke den.
Three-piece tweed-dress er ikke noe du slenger på deg når solen skinner og det er 25 grader ute. I minusgrader er det derimot helt topp. Denne er fra skotske Walker Slater
Ullvest eller v-genser De fleste av oss vil merke at vi først blir kalde på fingrene og føttene. Det er imidlertid ikke nødvendigvis fordi vi fryser der. Når kroppen blir kald trekker den blodet inn til vitale organer som det er viktigst å holde varme. Derfor er det viktig å holde hodet ikke kaldt, men varmt og det samme med overkroppen. Jeg har merket at jeg gjerne kan gå med shorts på våren og høsten, men holder varmen så lenge jeg har en varm genser.
Når gradestokken kryper langt ned, kan det være et fint supplement til dressen å ha enten en vest eller v-genser i tynn merinoull eller kashmir under dressjakken.
Julegave fra kone og barn – en supermyk lys grå v-genser i kashmirull fra Massimo Dutti
Jeg foretrekker vesten fremfor genseren. Ettersom det er overkroppen, og ikke armene som trenger varme er ermene ikke nødvendig. Dessuten kan det fort bli trangt i jakkermene om du skal ha en genser gjennom der. Og er du – som jeg – glad i mansjettknapper blir de helt borte under genserermet. Personlig synes jeg også vesten er mer elegant enn v-genseren. Det er jo smak og behag, men jeg synes det ser merkelig ut med genser med slips under. En ullvest (med eller uten knepping), derimot ser mer pyntet ut – og fungerer også fint uten dressjakke. Dessuten synes jo ikke mansjettknappene om jeg har genser…
Cardigan En tynn cardigan i merinoull eller kashmir fungerer på samme måten som en v-genser, men virker litt mer dresset-opp enn genseren, og kan gjerne brukes med slips. Fordelen med cardigang er at den enkelt kan tas av om det blir for varmt.
Lammulscardigang med lommer fra japanske Uniqlo. Uniqlo har et enormt utvalg av ullgensere og cardigans for menn og kvinner i mange farger. Kvaliteten er bra og prisene er lave. Neste gang du er i London anbefaler jeg en tur innom deres flagship-store på Oxford-street
Dunvest Et morsomt alternativ som har dukket opp den siste tiden er dunvesten. Ikke den tykke du har utenpå genser eller fleece til fritidsbruk, men en tynnere variant til å ha under dressjakken. Første gang jeg så det synes jeg det så litt merkelig ut, men i den rette kombinasjonen ser det ganske stilig ut. Noen merker har til og med kommet med blazere der du kan feste fast bare fronten av dunvesten for litt ekstra varme.
Superlett dunvest fra Uniqlo
Skjerf Et skjerf i halsen er både elegant og praktisk, og er nesten et must om du for eksempel bruker en enkeltspent chesterfield-frakk som er ganske åpen i halsen. Som tidligere omtalt finnes det flere måter å knyte skjerfet på.
Slips Ja, slipset kan faktisk hjelpe deg å holde deg varm. Og stilig. Det utgjør faktisk en forskjell om du erstatter silkeslips med et slips i ull og/eller kasjmir. Du skulle ikke tro det, men det funker.
Så, du trenger ikke fryse for å kunne se elegant ut
I en kommentar til posten om å kneppe dressjakken, mente en leser at “menn bruker ikke cardigan”, men selv om det i dag kanskje er vanligere at kvinner bruker cardigan enn menn er cardiganen egentlig et veldig maskulint plagg.
James Brudenell,den 7. jarlen av Cardigan (1797-1868) (for anledningen ikke ikledd cardigan)
Strikkejakken med knepping har sitt navn fra James Brundell, den 7. jarl av Cardigan. Cardigan var offiser i den britiske hæren på 1800-tallet og ble kjendis etter sin innsats under Krimkrigen 1853-1856. I ettertid har det kommet frem at han kanskje ikke var den store helten samtiden trodde han var.
Historien om hvordan strikkeplagget som bærer hans navn ble til er omstridt – det er en kjedelig og en litt morsommere historie. Den kjedelige er at hærens tykke ullvest med knepping ble solgt under navnet “Cardigan” etter Krimkrigen, og ble en suksess på det engelske markedet på grunn av jarlens popularitet. Den morsommere historien går ut på at jarlen og hans menn hadde for dårlig utstyr, og frøs veldig på overkroppen under krigen. Cardigan selv skal da ha kommet opp med idéen om å ta hærens lange underbukser i ull (som de tydeligvis hadde mer enn nok av) og gjøre om til en slags genser med åpning til hodet i gylfen og bena som ermer. Etter Krimkrigen ble så dette solgt som et helt nytt plagg. Så, har vi egentlig på oss lange underbukser når vi bruker cardigan?
Coco Chanel innførte cardiganen til kvinner, ettersom hun var lei av at håret hennes ble bustete når hun dro vanlige rundhalsede gensere over hodet. Så mens cardiganen ble laget for at menn ikke skulle fryse, ble den adoptert av kvinner for at de ikke skulle ødelegge frisyren…. 🙂
Lammulscardigang med lommer fra japanske Uniqlo. Uniqlo har et enormt utvalg av ullgensere og cardigans for menn og kvinner i mange farger. Kvaliteten er bra og prisene er lave. Neste gang du er i London anbefaler jeg en tur innom deres flagship-store på Oxford-street (foto: Uniqlo)
Cardiganen for menn finnes i dag i mange varianter, tykke, tynne, med eller uten krage eller lomme. En tynn ensfarget i myk merinoull er perfekt til å ha under dressjakken på vinteren når det er kaldt. I den danske krimserien Bedrag, der sesong 2 nylig har gått på NRK, ser vi en av hovedpersonene, Simon Absalonsen (spilt av David Dencik) som oftest med en cardigan under dressjakken. Han har ofte cardigan i en kontrastfarge som frisker opp det ellers noe kjedelige bankdirektørantrekket. Cardigangs kan brukes med eller uten slips. Jeg liker vanligvis å ha en skjorte under, men det fungerer også fint med en hvit t-skjorte.
Ikke noe på ha under dressjakken, men et godt alternativ til genser. Cardigans finnes også i tykke strikkede versjoner med sjalskrage som denne fra Orlebar Brown
Når gradestokken nå beveger seg godt under nullen igjen, kan det være smart å finne frem en cardigan for å gjøre som Lord Cardigan og hans menn – holde varmen.
David Dencik som Simon Absalonsen og Natalie Madueño som Claudia Moreno i den danske krimserien Bedrag (sesong 2). Anbefales på det varmeste!
Liten oppdatering på posten om mansjettknapper – jeg har nå 63 sett! Fikk noen fine med Millenium Falcon av lillesøster til jul, og etter nyttår dukket det opp to sett jeg kjøpte på nett. Det fineste var et par med fungerende klokke.
Morsomt med masnsjettknapper med klokke
Jeg vet ikke hvor lenge de holder, men de er ganske morsomme og jeg betalte ikke mer enn en hundrelapp på AliExpress. Jeg har ikke sjekket, men jeg regner med at jeg kan bytte batteriet når det går tomt. Dessuten stopper klokken når jeg drar ut den lille knappen der jegs tiller klokken, så jeg kan la den ligge i mansjettknappskrinet uten at klokken går (og batteriet tappes) når jeg ikke bruker dem.
Vi som bor langt mot nord har en årlig utfordring når det gjelder stil – hvordan se smashing og klassisk ut uten å fryse ræva av seg. En klassisk enkeltspent frakk ser alltid godt ut, men den kan være direkte ubehagelig å ha på seg om du venter på et forsinket tog i en halvtime i -20. På den annen side ser det ikke særlig stilig ut med en svær dunparka til dress.
Dette har britiske Emel+Aris gjort noe med, og selger nå verdens første stilige vinterfrakker med innebygget varme. Bak selskapet står Rana Nakhal Solset – hun er selv fra Canada og gift med en norsk mann. Hvem bedre til å løse nettopp problemet med kaldt vær og stil?
Emel+Aris kaller produktet Smart Coat, og frakkene avgir varme fra et polymer innebygget i foret og benytter fjern infrarød (FIR) stråling for å varme kroppen. Dette gjør at det blir en jevn varme, som setter seg i musklene, og du blir god og varn, men frakken blir ikke varm. Varmeelementene i polymeren er lagt slik at du får mest varme der du trenger det mest – korsryggen og brystet.
I motsetning til andre som har forsøt seg på oppvarmede klær, har Smart Coat’en ingen ledninger, bortsett fra en liten som kobler batteriet til polymeren. Det oppladbare batteriet er plassert i en ekstra lomme. Det veier bare 100 gram, er lett tilgjengelig i lommen, og har fire forskjellige styrker. På maks har batteriet en levetid på tre timer, og på svakeste setting varer det i fem timer. Utetemperaturen innvirker selvsagt også på levetiden på batteriet – som alle andre dingser med lithium-ion batterier. Det har også en USB-utgang så du kan lade telefonen på samme batteri som varmer frakken.
Vinterfrakk i grå og sort og sort trenchcoat fra EMEL+ARIS (foto: emelandaris.com)
For menn selger Emel+Aris nå to frakker – en slags trenchcoat i bomull og en vinterfrakk. Vinterfrakken er i klassisk snitt, i en Loro Piana ull/cashmirblanding og selger for rundt 13.000 kroner. Det er en ganske stiv pris, men allikevel ikke mer enn noen tusenlapper mer enn en parkas fra Parajumpers eller en ull/cashmirfrakk fra merker som Cornelliani eller Ralph Lauren. Frakkene håndlages i Storbritannia, så med tanke på at dette er håndverk, teknologi og stil i en og samme pakke er det ikke så ille. Jeg vet iallefall hva jeg ønsker meg til bursdagen min.
Her er en kort video der Rana Solset forteller om produktet:
Gutta i Menswear har satset på kvalitet, både i stoffer og søm. Dressene er sydd i de ypperste stoffkvalitetene fra store navn som Ermenegildo Zegna og Loro Piana.
Dette har britiske 