Hva er egentlig kasjmirull og hvorfor er det så dyrt?

Det er kaldt, og da passer det godt med en myk og varm kasjmirullsgenser. Men, hva er det som gjør kashmirullen så myk og varm – og dyr?

Kasjmir er inntil åtte ganger varmere enn saueull, og så mye mye mykere. Selv Merino-ull kan stikke litt, mens kasjmir kan du ha rett på kroppen uten annen følelse enn av herlig myk luksus.

I motsetning til vanlig ull, kommer ikke kasjmir fra sauer, men fra geiter. Men, det er ikke bare å dra frem saksen og gå i gang som på en sau. Kasjmirenen kommer fra de fineste og tynneste fibrene fra kasjmirgeitens underpels. Fibrene i ekte kasjmir kan ikke være mer enn 19 mikron tykke – det er omtrent en femtedel av tykkelsen på et menneskehår. Jo lengre fibre, jo bedre kvalitet, og for å få den beste kasjmirullen må fibrene gres av geita – ikke klippes. Den tynne, tynne ullen hjelper geitene å holde varmen gjennom den kalde vinteren på steppene i Mongolia, Kina og Himalaya. Når våren kommer, i mars/april løsner de tynne hårene og det er da geitene må kjemmes – for hånd – for å samle kasjmirullen. For å få nok ull til én genser, trengs det fibre fra to geiter.  En god kjemmer bruker omtrent en halvtime på å kjemme én geit. Men, jobben stopper ikke der. Ikke all ullen som kjemmes av geitene er brukbare til gensere og skjerf, så fibrene må i tillegg sorters. De grovere topphårene må skilles fra det fine dunet. Bare 30-40 prosent av fibrene går videre i verdikjeden.

Som alle økonomer vet, bidrar også sjeldenhet til høyre pris. Mens det årlig produsers omtrent to millioner tonn saueull i verden, er produksjonen av av kasjmirull på under 10.000 tonn. De senere årene har imidlertid økt produksjon i Kina gjort at prisen på kasjmir har gått ned. Det er selvsagt forskjell på kvaliteten også på kasjmir, men det er ikke uvanlig å få en kasjmirgenser til rundt 1000-lappen. For få år siden måtte du fort vekk regne med det dobbelte.

Selv om kasjmiren vi kjøper i Vesten for det meste kommer fra Øst-Asia, finnes det kasjmirgeiter over hele verden. De finnes også  –  og trives godt – i Norge, men den arbeidskrevende jobben med å høste ullen gjør at norske kasjmirgeiter først og femst går til kjøttproduksjon. D2 gjorde i 2014 en sak om en bonde på Gol med 150 kasjmirgeiter i fjøset.

Ingenting slår kasjmir i fløyelskmyk luksus. Min kone, som synes all ull klør, overlever kasjmirgensere og kjoler. Det kan også være fordi hun er glad i den ekstra luksusen.