London – igjen

London – igjen

Forrige uke var jeg en liten tur i London, der jeg holdt et innlegg på konferansen Social Media in Finance. Jeg hadde god tid, så jeg fløy inn dagen før og fikk tid til å gå litt rundt i London og shoppe litt.

Regen Street, i svingen ned mot Picadilly Circus

Jeg foretrekker Regent Street – der ligger de store merkevarenes flagshipstores på rekke og rad: Burberry, Brooks Brothers, Boss, Hacket og Polo Ralph Lauren for å nevne noen.

Superdry
Jeg hadde fått ønskeliste fra barna, så jeg stakk først innom britiske (ikke japanske) Superdry som har sin treetasjes falgshipstore i 103-113. Datteren fikk en hettegenser og sønnen en piquet, men siden de var “2 for £55” endte jeg opp med en Bermuda piquet i turkis med små blå broderte palmer på til meg selv også. Den blir fin sammen med en mørk blå shorts.

Classic Bermuda All Over Print Pique Polo Shirt fra Superdry
Foto: Superdry

Uniqlo
Jeg har tidligere skrytt av japanske Uniqlo som selger kvalitetsplagg til en veldig god pris. Som alltid når jeg ser en Uniqlo-butikk må jeg innom.  Jeg testet noen shorts og et par skjorter i lin, men ingen av dem satt særlig bra. I stedet endte jeg opp med et par sokker, en hvit t-skjorte og en poloskjorte med skjortekrave i Uniqlos AIRism-stoff som er spesialutviklet for å være svalt mot kroppen. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg gikk for denne merkelig blandingen av skjorte og piquet, men stoffet kjentes helt utrolig. Det var kaldt der det lå i butikken! Blir spennende å teste i sommer.

AirSim shirt-collar polo fra Uniqlo
Foto: Uniqlo

Charles Tyrwhitt
Ingen tur til London uten en tur innom min favoritt Charles TyrwhittSeersucker-blazeren jeg fant på nettet så jeg ikke i butikken, men jeg fant en super langermet bomullskjorte i noe som minner om piquet (litt som den Massimo Dutti-skjorten jeg kjøpte i fjor). I valget mellom lys blå, hvit og rosa gikk jeg for rosa! I tillegg kjøpte jeg meg to nye strikkeslips – et grønt og et marineblått – og et par stars-and-stripes-sokker for neste tirsdag. Slipsene er samme typen som jeg allerede har i lilla, som jeg har hatt mye glede av.

Pink Oxford jersey shirt fra Charles Tyrwhitt.
Foto: Charles Tyrwhitt

Brooks Brothers
Amerikanske Brooks Brothers har en hjørnebutikk over to etasjer i nummer 130. Siden jeg ikke fant meg noen shorts som passet meg på Uniqlo, testet jeg et par hos Brooks Brothers og endte opp med en lys blå 10-tommers Bermuda til rett over kneet. Brooks Brothers hadde faktisk et par seersucker-dresser inne  – både til voksne og barn, men jeg holdt meg til shortsen.

John Lobbs verksted i St. James’s Street

Et av stedene jeg gikk forbi, men ikke inn, var John Lobb i St. James’s Street. John Lobb er anerkjent som kanskje den beste skomakeren i Storbritania og et par skreddersydde sko fra Lobb starter på 40-50.000 kroner. Da er imidlertid vedlikehold inkludert resten av skoenes levetid.

Det var mange steder jeg skulle vært innom, men ikke rakk denne gang. Det betyr bare at jeg må planlegge en ny tur til London om ikke så lenge.

 

Duffelcoat

Duffelcoat

Da jeg for to år siden gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med klassikeren duffelcoat. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.

En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)

Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.

Den klassiske lukkingen med trepinner

Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.

Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.

Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.

Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner.  Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)

Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet “Monty-coat”. I flere land går den også i dag under navnet “Montgomery”.

Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat

Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av “studentuniformen” og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.

På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget mes stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)

Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på  – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.

Bjørnen Paddington

I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.

I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp. Denne uken skal jeg en tur til London, og det spørs om jeg ikke skal se meg om etter en skikkelig duffelcoat. Spørsmålet er om det blir kamel eller marine…

Trench coat

Trench coat

Det har blitt 12. desember, og det er på tide å åpne den 12. luken i Enkeltspents julekalender. Her finner vi en klassiker – den ikoniske trenchcoaten.

The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
På Østlandet har det så langt i vinter (med unntak av en uke i november) vært vått og surt, men ikke særlig kaldt. Med andre ord har det ikke vært vær for den varme vinterfrakken ennå, men perfekt høstvær for en klassisk trenchcoat.

Trenchcoaten har sin opprinnelse fra militær bruk, under skyttergravkrigen under første verdenskrig da britiske soldater trengte et plagg som holdt regnet ute, men som ikke hindret bevegelse.

Trenchcoaten lages vanligvis i en type vannavstøtende bomull, men på bloggen The Suits of James Bond (som jeg forøvrig anbefaler på det sterkeste), skriver Matt Speiser om en spesiell trenchcoat i cord som James Bond (i Roger Moores skikkelse) bruker i The Living Daylights.

Jeg har tidligere skrevet en lengre sak om trenchcoaten, dens opprinnelse og bruk. Jeg anbefaler å lese den her.

 

spiffserad

Trenchcoat

Trenchcoat

Sommeren er utvilsomt over. Det begynner å bli kaldere og det regner mer. Vi går inn i den tiden da vi er nødt til å ha et plagg utenpå dressjakken. Men, selv om “winter is coming” er vi ikke helt der ennå at vi trenger å gå helt til vinterfrakken. Vi befinner oss i den litt kjedelige mellomperioden. En tid som er perfekt for den klassikeren trenchcoat.

Britisk soldat i trenchcoat
Britisk soldat i trenchcoat

Den mest klassiske av alle frakker, er trenchcoat. Den klassikse trenchen er en lang dobbeltkneppet frakk med ti knapper, skulderklaffer, belte, raglanermer og stropper nederste på ermene. Allikevel er det mange frakker som i dag kun har deler av disse kjennetegnene, som også kalles trenchcoats.

Selv om trenchen har fått navnet vi bruker på den i dag fra skyttergravene (trenches) under første verdenskrig, er har plagget betydelig eldre historie.

Thomas Burberry (ja DEN Burberry) tok patent på et vannavstøtende bomullsstoff han kalte gabardin i 1879, og jakker i dette stoffet ble solgt til den britiske hæren i 1901. Til første verdenskrig videreutviklet Burberry designet, og frakken som ble presentert for hærens innkjøpere mens skyttergravkrigen raste på kontinentet. Burberrys frakk ble i første omgang et tilvalg til uniformen, som offiserene kunne kjøpe selv. Frakken ble brukt utenpå uniformen, og holdt offiseren relativt tørr også i regn.

Klassisk trenchcoat fra Burberry Foto: Burberry
Klassisk trenchcoat fra Burberry Foto: Burberry

Trenchen har beholdt mange av sine militære kjennetegn, som blant annet skulderklaffene til militære distinksjoner, ekstra polstring på høyre skulder der geværkolben var og D-ringene på beltet. D-ringene blir ofte – feilaktig – påstått var til å feste håndgranater. Alle som har holdt en håndgranat vet at den blir for tung. D-ringene var til å feste lettere utstyr som kart og andre ting soldaten måtte ha lett tilgjengelig.

Etter første verdenskrig ble trenchen tilgjengelig på det sivile markedet, og le populær både blant menn og kvinner.  Under andre verdenskrig dukket den igjen opp på slagmarken, nå også på amerikanske og sovjetiske soldater. Og på Hbumphrey Bogart i Cassablanca!  Nazistene lagde selvsagt trenchcoats i svart skinn. Styr for all del unna dem!!

Bogart i regnet - i trenchcoat - i "Cassablanca"
Bogart i regnet – i trenchcoat – i “Cassablanca”

Tradisjonelt skulle trenchen være stor i størrelsen for å kunne brukes over uniformen. Særlig Burberrys trenchcoats er fremdeles store i størrelsen, så pass på om du skal kjøpe en trenchcoat online.

Personlig synes jeg den klassiske trenchen blir litt for mye kald-krig-spion eller blotter, og foretrekker de enkeltspente variantene som også er noe mer nette i formen, som denne fra Viero.

Uansett, nå tror jeg de siste restene av sommer snart er over, og det er på tide å hente trenchen ut av skapet.