Jeg innrømmer det – jeg drømmer om en skreddersydd dress fra Londons Savile Row. Det er en dyr drøm. Inntil videre kan jeg i det minste lese om de ulike skredderhusene, og drømme videre. Jeg har nylig lest to bøker, som på hver sin side øker kunnskapen om klassisk herreskredderi.
Den første av de to er Bespoke – The Master Tailors of Savile Rowav James Sherwood. Dette er en godt skrevet og researchet bok om historien til de ulike skredderhusene på Savile Row. Her er det masse flotte bilder fra flere hundre års historie, kjente kunder og skredderemestere.
Den andre boken, Bespoke Style av bloggeren og skribenten Simon Crompton kjent fra bloggen PermanentStyle.com, er en mer praktisk bok. Crompton er kjent for sin forkjærlighet for skreddersøm. I denne boken har han skrevet om sine opplevelser, og viser frem sine kjøp fra skredderier både på Savile Row, andre engelske skreddere, franske og italienske skreddere. han går i dybden på de ulike husenes særegenheter, de ulike stilene og – dette er nesten verdt boken alene – hva det faktisk koster å få sydd en dress eller en jakke hos de ulike skredderne.
Crompton har valgt å ikke selge boken sin på Amazon, men gjennom nøye utvalgte butikker som han sier, og på sin egen hjemmeside. I Norge selges den hos Cavour.
Sammen er disse to bøkene en veldig god innføring i skreddersøm i Europa, og i særdeleshet på tradisjonsrike Savile Row
Bare se … ikke røre. På Savile Row i november 2017
Sist uke døde CNNs legendariske talkshow-vert Larry King, 87 år gammel. Jeg kan ikke huske å ha sett Larry King uten bukseseler.
Larry King speaks during Larry King Live: Disaster in the Gulf Telethon held at CNN LA on June 21, 2010 in Los Angeles, California. 20096_003_0097.JPG
Larry King sier i et intervju at han begynte med bukseseler etter at han hadde hatt en hjerteoperasjon og gått mye ned i vekt. Bukseselelooken ble positivt tatt imot av seerne, så King fortsatte å bruke bukseseler. Etterhvert ble bukseseler, slips og skjorte med oppbrettede ermer selve symbolet på Larry King.
Bukseseler i en eller annen form har eksistert i mer enn 300 år, men moderne bukseseler ble lansert av britiske Albert Thurston på 1820-tallet. På 1800-tallet brukte nesten alle menn bukseseler. Datidens høye bukseliv gjorde at belter var mindre praktisk. Amerikaneren Samuel Clemens (bedre kjent under sitt forfatternavn Mark Twain) tok i 1871 patent på sine bukseseler under navnet “Adjustable and Detachable Straps for Garments” (ADSG).
Klassiske bukseseler fra britiske Albert Thurston. Produsert i England av elastiske bånd, mønstret med diskré prikker, detaljer i farget, vegetabilsk garvet skinn. Foto: Care of Carl
Bukseselene ble lenge sett på som en del av undertøyet, som det var ansett upassende å vise. Så lenge det var vanlig for menn å bruke vest var det ikke noe problem – da var selene skjult under vesten. Da vesten mistet popularitet, og det ikke lenger var upassende for en mann å vise seg i skjorteermene, byttet mange menn ut bukseseler med belte på 1930-tallet. Mange menn hadde også blitt vant til å bruke belte til uniformen under første verdenskrig, og fant beltet mer praktisk. Ifølge en undersøkelse i Life Magazine fra 1938, brukte 60 prosent av amerikanske menn belte.
Bukseseler kommer med både klyper og hemper til å feste i knapper i bukselinningen. Fordelen med klypene er at de selvsagt kan festes til alle typer bukser, men skal du først bruke bukseseler synes jeg du skal gå all-in og bruke feste med knapp. Ikke bare ser det bedre ut, men klypene sitter ikke like godt som knapper samtidig som de sliter på bukselinningen din.
Bukseseler fra Albert Thurston med utskiftbare fester. Mange bukseseler kommer med både klyper og hemper, der du kan velge å ta av den typen du ikke vil bruke.
Så godt som alle ready-to-wear-bukser kommer i dag med beltehemper. Åttitallsklassikeren Wall Street ga bukseselene en boost. Hvem ville ikke se like kul ut som Gordon Gekko? Mens Gordon Gekko og hans fans (meg inkludert) gikk for de bred bukseselene med hemper, var de smale bukseselene med klyper mer populære hos andre subgrupper som Mods, pønkere og skinheads på 1970- og 80-tallet.
Michael Douglas som ur-kapitalisten Gordon Gekko i Wall Street fra 1987.
Bukseseler kommer i flere stoff. Jeg har sett dem både i tweed, silke, bomull og ull eller i elastisk materiale. Ofte er den ene remmen som går nedover ryggen uansett i elastisk materiale.
Bukseseler i tweed, med ryggrem av elastisk materiale, fra Albert Thurston Foto: Care of Carl
Bruker du smoking eller kjole og hvitt har du ikke noe valg – skikkelige smokingbukser har ikke beltehemper, så da er du nødt til å bruke bukseseler. Både sorte og hvite bukseseler fungerer til smoking, men jeg vil nok gjøre som James Bond og gå for hvite.
Daniel Craig som James Bond i Casino Royale med hvite bukseseler, fra Albert Thurston, til smoking. Legg merke til at hempene er hvite, sannsynligvis i elastisk vev og ikke skinn.
Bukseselene festes med knapper som sys fast til innsiden av bukselinningen. De færreste bukser kommer i dag med seleknapper ferdig innsydd, men det kan du be butikken om å få skredderen til å gjøre samtidig som de eventuelt gjør andre endringer på buksene. Alternativt kan du stikke innom en skredder og få sydd dem inn. Det er en enkel operasjon som ikke koster all verden, men det er mulig du må ha med deg knapper. Du trenger til sammen seks knapper som er 1- 1 1/2 cm i diameter. De fleste skreddere vet akkurat hvor de skal sette inn seleknappene, og vet de ikke det er det kanskje på tide å bytte skredder.
Noen velger også å få skredderen til å fjerne beltehempene for å få en renere bukselinning, men det er greit å ha fleksibiliteten til å bytte mellom bukseseler og belte.
Mens jeg på 90tallet hadde seleknapper på alle dressbuksene mine, bruker jeg nå mer belte enn seler. Jeg har fått sydd på seleknapper på et par av de skreddersydde dressene mine med side-adjusters som ikke har beltehemper. Fordelen med bukseseler er at buksen holder seg oppe, og den henger bedre og rettere. Særlig om du velger bukser med høyere liv, vil seler både fungere bedre og se bedre ut enn belte. Spesielt om du har litt mage.
På noen bukseseler er hempene i elastisk vev i samme farge som resten av selene, men det vanligste er hemper i skinn. Og da kommer selvsagt spørsmålet – skal selehempene matche skoene på samme måte som beltet skal matche skoene? Tja, det gir jo antrekket en liten ekstra piff om du matcher alt skinn – og da tenker jeg både på sko, selehemper, klokkebånd og andre skinndetaljer. Selv tenker jeg at det ikke er så nøye. Om du beholder jakken på, er det uansett ikke mye andre ser av selene dine.
Det aller viktigste når det gjelder å bruke bukseseler er å aldri, aldri, aldri bruke både bukseseler og belte!
I en bakgård på Fagerborg i Oslo, opp to trapper, over verkstedet og kontorene til Skomaker Dagestad ligger en liten oase av klassisk herrestil. Med Frank Sinatra på anlegget (og på veggen), mørke tremøbler og en avslappet atmosfære, sitter AJ Dee bak skrivebordet og ønsker velkommen til hans sartorielle man-cave på loftet.
AJ viser frem stoffprøver
AJ er opprinnelig fra Fillippinene, men kjærligheten tok ham til Norge. I dag jobber familiefaren på dagtid hos Høyer, men på kveldstid bruker han tid på sin hobby, som er skreddersydde klær. Han er ikke selv skredder – opprinnelig er han skuespiller – men hans “passion” har blitt levebrød, og og siden 2019 har han tilbudt made-to-measure gjennom St James.
Etter en lang og lærerik prat om herreklær, stil og nordmenns forhold til klassiske plagg, er det på tide å se på stoffer. Jeg forteller AJ at jeg er ute etter en jakke til vinteren som jeg kan bruke til flanellbukser, cord eller endog til nød til jeans.
AJ har et utvalg av “house fabrics”, men også en god bunke bøker med stoffprøver fra italienske og engelske stoffprodusenter. Etter å ha brukt god tid på å se på farger, og mønstre og latt fingrene få gli over tynne og tykke stoffkvaliteter, endte jeg opp med en ganske tung, 480/510 grams 100 prosent Merino lamull fra engelske Fox Brothers. Stoffet jeg valgte er en klassisk Prince of Wales, i brun med en beige bakgrunn og en tynn, tynn blågrønn overcheck som nesten ikke er synlig. Du skal godt innpå før du ser den. En sånn liten ekstra detalj som jeg setter stor pris på.
Stoffet fra Fox Brothers & Co som skal bli min nye jakke.
Med stoffet i boks, er det på tide å ta mål. I og med at dette er målsøm (eller su misura), tar AJ utgangspunkt i en av standardstørrelsen han har hengende. Jeg prøver et par størrelser, og ender opp med 54. Jakken er litt kortere enn jeg liker, og ermene (som vanlig) litt lange, så AJ gjør justeringer. Han tar også alle nødvendige mål – mage, bryst, armlengde, biceps og så videre. Disse målene danner, sammen med standardstørrelsen, grunnlaget for min helt håndlagde jakke.
Prøver en av standardstørrelsene. Jakken er litt kort, og ermene litt lange, så AJ gjør justeringer
Når målene er tatt, og sirlig notert, kommer turen til de mange valgene jeg kan ta når jakken skal sys helt etter mine ønsker. Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå for en enkeltspent jakke med to knapper og spisse slag (som på en dobbeltspent jakke), men etter å ha sett på utstillingsjakkene – og jakken AJ selv bar – ble jeg fristet til å gå for St. James’ “house style” på jakkeslagene. Det er et ganske bredt jakkeslag, der den nedre delen er klart den bredeste, med en myk, litt avrundet ytterkant. Den er ganske lett gjenkjennelig om du ser på St. James’ instagramprofil.
St. James’ distinkte “house style” jakkeslag (foto: St. James)
I tillegg ønsket jeg en billettlomme, kneppbare knapper på ermene, og 3-roll-2-knepping. St. James tilbyr kun full canvas på sine jakker, så det var ingenting å lure på, men jeg valgte også fullt fôr. Dette er en jakke jeg skal bruke på vinteren, så da er det ikke like aktuelt med en lett ufôret variant. Lommer med klaffer var heller ikke noe å lure på. Jeg liker aller hest klaffer på lommene mine. Om jeg skulle ønske å være mer formell og ikke ha lommeklaffer, er det jo bare å brette dem ned i lommen. Noe mer tid brukte jeg på å bestemme meg for skulder. AJ er tydelig inspirert av napolitansk skredderkunst, og vi diskuterte lenge om jeg skulle gå for en spalla camicia, eller skjorteskulder. På hver side av AJs arbeidspult står det en byste med en dressjakke. Begge har de tydelige jakkeslagene, mens den ene har spalla camicia og den andre de mer formelle spalla romana. Mens spalla camicia er rund og myk, med lite markert overgang mellom skulder og erme, er overgangen mellom jakkens erme og skulderen mer markert. Den “popper” på en måte. St. James’ spalla Romana er ikke fullt så fremtredende som den fra det parisiske skredderiet Cifonelli, men den var såpass spennende at jeg gikk for den til slutt.
Spalla Romana-skuldre på denne tredelte dressen
Når alle mål og valg er notert, bestiller AJ stoffene fra Fox Brothers i Storbritannia, som så sender dem til skredderen i Manilla. Der blir bestillingen tatt i mot, iallfall i mitt tilfelle, av skredder James Ryan Legaspi som så syr jakken min helt for hånd. Vanlig leveringstid er tre uker, men på grunn av en tyfon (!!) som rammet Fillippinene ble jakken min noe forsinket. Når den ankommer i starten av desember, presser AJ den opp før jeg kommer innom for å prøve. Eventuelle justeringer gjøres av skredder i Oslo. Om alt er som det skal, tar jeg den med meg hjem. Jeg gleder meg!
Skal du få sydd deg en dress eller en jakke, kan jeg trygt anbefale AJ Dee og St. James Oslo. Ikke bare er AJ en veldig hyggelig fyr, men arbeidet som gjøres er veldig, veldig godt og oppfølgningen gjennom hele prosessen har vært helt super.
Når jakken kommer, blir neste del av dette prosjektet å få sydd en bukse – men da vil jeg teste en av de andre målsømmulsghetene i Oslo.
Bilder fra produksjonen av min jakke i Manila. Foto: James Ryan Legaspi
Noe av det aller viktigste når du skal ha deg en dressjakke er skulderen. Og særlig når du skal få sydd en dress eller en jakke, er valget av type skulder en ikke uviktig del.
En type skulder, eller rettere sagt sammenføyningen av skulder og ermet, som er en sartoriell vanndeler blant de som er opptatt av målsøm er den napolitanske “spalla camicia”. Spalla camicia betyr direkte oversatt “skjorteskulder” på italiensk, og henviser til en type myk skulder på dressjakken. En spalla camicia er en myk skulder med minimalt med skulderputer og padding. Denne typen skulder passer særlig godt til menn med brede skuldre. Den myke skulderen gir en fin overgang mellom skulde rog erme, og kan trekke fokus bort fra skuldrene
Denne type myk skulder er perfeksjonert av skredderne i Napoli gjennom det siste hundreåret, og har blitt et tegn på den avslappede elegansen med en napolitansk dress. Dessuten er det et tegn på godt håndverk, ettersom en god “skjorteskulder” kun kan les for hånd, og krever en erfaren skredder. Det er med andre ord et ikke lite statussymbol å ha en spalla camicia. For den uinnvidde kan det se litt merkelig, og kanskje “feil” ut. Men … den som vet den vet.
To jakker med spalla camicia til venstre. mer tradisjonelle skuldre til høyre
Et lett gjenkjennelig tegn på an spalla camicia er at ermet får små legg eller folder der merket er sydd fast i skulderen. Dette kommer av at ermet er noe videre enn åpningen den sys inn i, og dermed oppstår de små foldene på toppen. Hvor store foldene ble avhenger litt av stil, men de er alltid der.
Med en spalla camicia får du en eksklusiv, og samtidig avslappet jakke i det ypperste av napolitansk skredderkunst.
Som jeg har skrevet om tidligere bør vi kjøpe færre klær, men av høyere kvalitet. Kvalitetsklær holder lengre, og det lønner seg å reparere dem om de blir ødelagt. Gode randsydde sko for eksempel, er det faktisk mulig å reparer om de trenger å skifte sålen. Billige, limte sko er det bare å kaste. Det er ikke mulig å reparer dem, selv om du skulle godta å betale mer for reparasjonen enn det koster å kjøpe nytt.
Utfordringen – synes iallfall jeg – er å få gjort reparasjoner. Små ting som å sy i en knapp på en skjorte klarer jeg fint selv, men å fikse en knapp på en dressjakke er litt mere jobb. Å bytte fôr kan jeg bare glemme. Jeg har tidligere gjort begge deler hos skredder, men ofte kan det være styrete i en travel hverdag å komme seg til en skredder. Hvis du i det hele tatt vet hvor det finnes skreddere der du bor.
I Finansavisen i helgen leste jeg en interessant artikkel om Ingvill Kerob som har startet tjenesten Repairable som løser nettopp dette problemet. Gå inn på repairable.no og velg hva som skal gjøres. De kan hjelpe til med en masse reparasjoner som bytte av glidelås, sy i knapper, reparere hull, bytte såle på sko og en masse andre reparasjoner og justeringer som å legge opp bukseben og tilsvarende. Når du har valgt oppdrag, velger du blant en haug med steder du kan levere inn plagget – enn så lenge kun i Oslo og Bærum. Når reparasjonen er ferdig kan du hente plagget på samme sted. Repairable er fremdeles i startfasen, og de lover en rekke andre tjenester fremover. Inntil da synes jeg vi skal hjelpe til og bruke tjenesten så de overlever økonomisk. I Storbritannia har Clothes Doctor en tilsvarende tjeneste, men der folk fra hele landet kan sende inn plaggene for reparasjon.
Min favorittbutikk i Oslo, Menswear, har nylig byttet butikklokaler på Tjuvholmen, og fremstår nå som Tjuvholmen og Aker Brygges klart flotteste herrebutikk.
Menswear har denne våren flyttet sin butikk på Tjuvholmen fra Lille Stranden til Tjuvholmen Allé – i de gamle lokalene til Pushwagner-galleriet – med den italienske isbaren Paradis som nærmeste nabo. Den lett klaustrofobiske trange butikken ut mot sjøen er byttet ut med et fantastisk butikk på mer enn 200 kvadratmeter på Tjuvholmens hovedferdselsåre, Tjuvholmen Allé som går opp til The Thief.
Imponerende skjortevegg! Slim-fit til venstre, classic fit til høyre
Det første som møter deg når du går inn døren er en fantastisk skjortevegg! Da jeg jobbet på 4Men i Sandvika i studietiden, husker jeg at butikksjefen satte sin ære i å ha Norges flotteste skjortevegg. Nå har han fått sin overmann! Her ligger Viero-skjortene på rekke og rad. Det går mye i blått og hvitt, men Menswear lover at det kommer flere farger utover sommeren og høsten. Vieroskjortene finnes i både i slim-fit og klassisk passform. Midt mellom skjortene finner du et veldig godt utvalg av italienske silkeslips – i noen flere farger enn skjortene.
God plass og stort utvalg
I det store og lyse lokalet har Menswear fått et mye større og bredere utvalg. I tillegg til skjorteveggen som møter deg med en gang, bugner butikken av flotte italienske dresser og blazere. Med et stort lager bak butikken er sjansen nå enda større for at de nå har størrelsen din, og ikke minst at du kan kjøpe en ekstra bukse til dressen.
Godt utvalg i dresser i de fleste størrelser
I tillegg til de vanlige grå og blå, har Menswear også tatt inn noen få i vinrødt og grønt for de som vil eksperimentere litt. Også noen spennende mønstre, og noen lette lyse sommerdresser. Det har også blitt plass til smoking, og til vinteren kommer også vinterfrakker.
Skovegg foran prøverommene
Menswear italienske merkevare Viero har også etterhvert fått en bred kolleksjon som i tillegg til dresser, blazere og skjorter også inkluderer sko, gensere, dokumentmapper i skinn og undertøy (blant annet deres supermyke t-skjorter i modal). I den nye butikken er det god plass til å presentere alle produktene.
Systuen
Innerst i butikken finner du to store prøverom, og som alltid står espressomaskinen klar. Noe annet som er nytt i den nye butikken er at Menswears skredder har flyttet inn, og har fått en stor systue. Dette gjør ta du nå kan få gjort nødvendige tilpasninger av dressen på stedet. I et “krisetilfelle” kan det sikkert ordnes mens du tar deg en fantastisk italiensk iskrem på Paradis ved siden av.
På Tjuvholmen kan du også benytte deg av Menswears made-to-order tjeneste
Om du ikke skulle finne en dress du liker blant alle de som nå tilbys off-the-rack, kan du selvsagt også bla deg gjennom hundrevis av stoffer og bestille en helt unik dress eller blazer gjennom deres made-to-order-tjeneste. Jeg gjorde det i vinter og er superfornøyd – skulle bare ønske jeg hadde husket å bestille en ekstra bukse.
Et tillegg til Menswears utvalg av sko denne sesongen er en ny serie loafers i flere farger
Menswear har i den nye butikken fått god plass til å vise frem sitt etterhvert brede skosortiment. I tillegg til svarte og brune derbys og monkstraps, har de denne sesongen fått inn en helt ny skotype i kolleksjonen. Etter innspill fra kunder har de fått laget opp en kolleksjon med loafers i fem farger – i sort lær, men også i semsket skinn i blått, vinrødt, mørkebrunt og mursteinsbrunt. Disse loaferene er i mykt italienske skinn, og fungerer like godt med som uten sokker. Veldig fine sko, som med en pris på 1650 også er veldig rimelige, kvaliteten tatt i betraktning. Dette er veldig fine sko, og selv om jeg ikke er noen storbruker av loafers, så fristet de mursteinsbrune (“labradornesene”) som er like fine til et par lyse bukser i lin som et par shorts.
Det ble nok en dress på meg fra Menswear, denne gangen i stoff fra Ermenegildo Zegna
Det er bare å “bøye seg i hatten” for hva Menswear-gutta har fått til i sin nye butikk. Her kommer hele sortimentet frem og butikken er stor, lys og lekker – og den ligger midt i smørøyet på Tjuvholmen. Plasseringen har visstnok allerede gitt mange flere drop-in-kunder enn tidligere. Det er bare å ønske lykke til videre – dette blir bra!
Ikke glem at du som leser av Enkeltspent har 20 prosent rabatt i Menswears nettbutikk – bare skriv inn rabattkoden “Enkeltspent”
Disclaimer: Jeg har ikke fått betalt for å skrive denne posten, men den ene gründeren bak og eierne av Menswear er en god venn av meg.
Når du skal ha deg ny dress har du flere valg. Du kan kjøpe deg en ferdig dress i butikken, du kan få sydd en dress etter mål, eller go all-in og få den skreddersydd. Hva er de forskjellige måtene å få seg en dress og hva er fordeler og ulemper? Og hva koster det?
Konfeksjon
Ready-to-wear (RTW), off-the-rack eller konfeksjon – kjært barn har som kjent mange navn. Dette er plagg som kommer ferdige til butikken fra fabrikk. Her er det bare å ta for eksempel dressen rett “off-the-rack” og ta den på seg. Dette er plagg som kommer ferdig i standardstørrelser. Konfeksjon kan være masseprodusert, men det kan også være håndsydd. Det tradisjonelle skredderiet Huntsman på Savile Row i London, selger for eksempel et utvalg dresser, jakker og bukser som er “off-the-rack” – sydd av skreddere, men ikke skreddersydd til deg. Poenget er at det er sydd i standard størrelser.
Noen få går rett inn i en standardstørrelse og kan gå ut med ny dress på timen, men for de fleste av oss innebærer off-the-rack noen små justeringer. Det kan være bukselengde, ermlengde eller livvridde som trenger noen små justeringer for at dressen skal sitte. Alle gode herrekonfeksjonsbutikker har enten avtale med lokale skreddere, eller som hos Suit Supply egne skreddere in-house, som kan fikse endringene relativt raskt. Selv må jeg alltid korte ermene og buksebena – uansett størrelse eller modell.
Her får jeg hjelp av en av eierne i Menswear, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.
I tillegg til at du i prinsippet kan få en ny dress der og da, er fordelen med off-the-rack først og fremst prisen. Selv med veldig gode stoffer, trenger ikke prisen være avskrekkende. Min favorittbutikk, Menswear, selger off-the-rack dresser i Super 120-kvalitet og oppover fra italienske stoffprodusenter som Cerruti, Ermenegildo Zegna og Loro Piana fra 4500 kroner.
Dersom du – som meg – ikke passer i en standard størrelse, kan det godt hende du vil prøve deg på målsøm.
Konfeksjon på rekke og rad, her hos Walker Slater i Covent Garden, London
Målsøm
Made-to-measure (MTM), eller målsøm er som navnet sier – sydd etter mål. Dette tilbys etterhvert i en rekke butikker og mindre skredderier. Målsøm er ikke det samme som skreddersøm. Vanligvis vil du ha et begrenset utvalg av stoffer å velge mellom, og du må velge en av de modellene produsenten har. Sånn sett får du en dress eller jakke som passer etter dine mål, og i det stoffet du vil ha, men du har litt mindre valgmuligheter enn om du går for full skreddersøm.
Prosessen med målsøm går i korthet ut på at du prøver et par standardmodeller i butikken, får tatt alle dine mål og så produseres dressen på samme fabrikk som produserer off-the-rack dresser basert på standardmodeller. Av og til må det gjøres små justeringer, men for det meste skal dressen eller jakken nå sitte som et skudd!
Målsøm tar gjerne 3-6 uker å få levert, og koster vanligvis minst 50 prosent mer enn en tilsvarende dress off-the-rack. Avhengig av stofftype må du regne med et sted mellom 5000 og 10 000 for en god målsydd dress i Norge.
Skreddersydd
Bespoke eller skreddersydd er plagg som fullt og helt er sydd etter dine spesifikasjoner og mål. I motsetning til med målsøm kan du gå helt bananas i egne tilpasninger og løsninger når du bestiller skreddersøm. I tillegg til å velge fritt blant stoffer og fôr, kan du virkelig sette ditt personlige preg på plagget. Vil du ha ekstra høyt bukseliv, oppbrett på buksen, enkeltspent jakke med spisse eller veldig brede slag, billettlomme, legg i buksene eller mulighet til å kneppe opp knappene på jakkeermet? Null problem. Så lenge du gir skredderen klar beskjed om hva du vil ha, får du det. Har du behov for å skjule at du har en Walter PPK på innelommen kan skredderen sikkert fikse dét også.
Stoff, fôr og knapper – alt kan du velge selv når du skreddersyr
I tillegg til detaljebonanzaen du kan kose deg med, er det kun med skreddersøm at du får mulighet til å bygge en dress som passer helt til deg. En god skredder vil bruke alle mulighetene han har med å “bygge” plagget rundt deg – vattering/ikke vattering, lengde på jakke/ermer etc.
Skreddersøm er det som tar lengst. En skikkelig skreddersydd dress innebærer flere prøvinger og justeringer og mye håndarbeid. Det er også klart dyrest. Skal du ha sydd en skreddersydd dress hos et av husene på Londons Savile Row starter det på 40 000 kroner. Her betaler du nok en del for adressen, men det er ikke tvil om at noen av verdens beste skreddere trekkes nettopp hit.
Noen få av (de blå) stoffene du kan velge mellom i Rubinaccis skredderi i Napoli
For 4800 euro kan du få sydd deg en dress hos et av Napolis (og verdens) mest anerkjente skredderier – Rubinacci. Prisen inkluderer imidlertid også opphold på deres gjestehus, Casa Rubinacci, i den uken det tar å få sydd dressen.
En billigere måte å få seg en skreddersydd dress på er å benytte seg av en av flere skreddere og skredderfirmaer fra Asia som besøker Norge med jevne mellomrom. Jeg har sydd meg to dresser og en blazer fra Hong Kong-baserte Senszio. Prisen for en todelt dress her ligger på 7000-9000 – igjen avhengig av stoffer og tilvalg.
Min første skreddersydde dress fra Senzio – blå birdseye med akvatisk innefôr. Det hører også en vest til denne.
Skal du ha deg ny dress er det egentlig bare fantasien og lommeboken som setter begrensninger.
Har du fått deg skreddersydd eller målsydd dress i Norge? Del gjerne erfaringene dine i kommentarfeltet eller send meg en mail.
Når British Airways nå skal skifte ut uniformene for 32 000 ansatte – fra Captain Speaking til Mike the Mechanic – så er det med stil.
Da British Airways annonserte i september at selskapet hadde besluttet at alle deres uniformerte ansatte skulle få nye uniformer, var det gøy at det britiske flyselskapet valgte en skredder fra Savile Row.
Ozwald Boateng OBE har siden 2007 hatt sitt eget skredderi i 30 Savile Row, og har tidligere vært kreativ sjef i Givenchy. Han er født i England, av foreldre opprinnelig fra Ghana. Ikke overraskende har han derfor hentet inspirasjon til flere av sine kolleksjoner fra nettopp Afrika.
Ozwald Boateng på Heathrow Foto: NEALE HAYNES
Dagens British Airways-uniformer er ganske konservative, i mørk blå med detaljer i sølv og hvitt. Disse ble innført i 2003, og er helt klart klare for en oppdatering. Men, jeg må si at de på an måte passer flyselskapet godt. På tross av hard konkurranse fra lavprisselskaper som Ryanair og easyJet på hjemmebane siden rundt 2000, og nå også konkurranse fra Norwegian på langruter fra London, har British Airways valgt å holde fast på tradisjoner og ønsket om å være et premium-flyselskap.
Dagens British Airways-uniformer. Cockpit-crew i front og kainbesetning i trappen. (Foto: British Airways)
Det er ikke noe nytt at kjente designere og merkevarer blir spurt om å lage uniformer for flyselskaper. Da SAS inførte nye uniformer i 1i983 var de designet av Calvin Klein, som erstattet de tidligere uniformene fra Christian Dior. California-baserte Virgin America hadde (før de ble spist av Alaska Airlines) uniformer fra Banana Republic, mens Norwegians kabinpersonale på langrutene har uniformer fra Moods of Norway.
Selv om jeg synes det er veldig bra at British Airways velger en designer og skredder fra selveste Savile Row til å designe de nye uniformene, er jeg litt usikker på om Boateng er rett mann. Jeg skulle nok helst ha sett Huntsman, Henry Poole eller Richard Anderson. Jeg er redd Boateng blir litt for “fashion”, og kan finne på å gjøre noen “fikse” ting med særlig herreuniformene, slik som vi har sett med både Delta og Turkish Airlines’ nye uniformer. Der er damene smashing, mens på jakkene til mennene har designerne gjort noen merkelige greier på slagene. De tyrkiske uniformsjakkene ser ut som en blanding av røkejakke og smoking.
Turkish Airlines nye uniformer (Foto: Turkish Airlines)
Det blir spennende å se hva slags uttrykk Boateng velger seg for uniformene han nå skal designe. Blir det konservativt, britisk og strengt, eller noe mer løssluppent, fargerikt og internasjonalt.
Etter at jeg begynte å skrive på denne bloggen for snart tre år siden, har jeg lest meg opp og blitt mer interessert i historiene bak både de ulike klesplaggene og noen av merkevarene og personene i bransjen. Så, da denne boken – av en av Londons fremste skreddere – dukket opp på Amazon var det bare å bestille.
Richard Anderson startet som læring hos legendariske Huntsman på Savile Row som 17åring. I 2001 startet han sitt eget skredderi, Richard Anderson Ltd i 13 Savile Row – det første nyopprettede skredderiet i den tradisjonsrike skreddergaten på 50 år.
Nå har han skrevet boken Making the Cut som er en interessant reise gjennom en rekke ikoniske plagg. Boken starter med en innføring i skreddersøm, og hvordan skredderen jobber med kunden for å lage det perfekte plagg. Et plagg som ikke bare passer til kundens kropp, men som aller helst fremhever de gode sidene og skjuler de mindre gode – slik at enhver mann (eller kvinne, Richard Anderson syr for kvinner også) skal se smashing ut.
Richard Anderson Ltd i number 13 Savile Row
Deretter følger presentasjoner av 25 ikoniske plagg fra skredderhusets siste 17 år. Selv om Richard Anderson har gått i lære hos tradisjonalistene i Huntsman (eller kanskje nettopp derfor?), har han ikke vært redd for å gjøre sin egen vri på tradisjonelle plagg. I boken presenteres blant annet en knall rød duffelcoat, en oransje peacoat, enkeltspent dress i japansk denim, lappeteppe tweedjakke eller en Bryan Ferrys legendariske sorte smokingjakke i paljettstoff. I tillegg finner vi selvsagt også mer tradisjonelle plagg som den røde engelske jakkfrakken, jaktdress i tweed eller tweeddress. Hvert kapittel inneholder skisser, historien bak hvert plagg, noen morsomme anektdoter og masse flotte bilder.
Bryan Ferry i en sort smokingjakke med paljetter fra Richard Anderson. (Foto: Wikipedia Commons)
En kul bonus er en 11-siders sartoriell ordliste på slutten av boken. Lurer du på hva “Rock of eye” er? Da er de bare å bla seg bak til ordlisten der du også får forklaringen på dét og en haug andre uttrykk.
Selv om en skreddersydd dress fra Richard Anderson Ltd nok er et stykke unna for de fleste av oss (fra 40.000-50.000 kroner), går det an å drømme seg litt bort i de 200 sidene i Making the Cut.
Jeg er alltid interessert i å teste ut nye butikk-konsepter, så da jeg hørte på den svenske podcasten Gentlemanualen at nederlandske Suitsupply hadde åpnet en butikk i Stockholm, måtte jeg jo teste det ut.
Jeg hadde litt tid før en avtale i Stockholm på onsdag kveld, så jeg fant frem til Suitsupply, som åpnet i motesenteret Mood Stockholm i mai 2018. Butikken går over to plan og er på hele 890 kvadratmeter. De har et stort utvalg av dresser, jakker, bukser og alt som trengs. Stilen er klassisk, men noen av dressene har et litt mer uformelt preg. Blant annet kom jeg over en bomullsdress med drawstring i buksene. Ganske kult faktisk, men ikke noe jeg kunne gått med på jobb.
inngangspartiet i første etasje av butikken.
Suitsupply ble dannet i Nederland i 2000 og har i dag mer enn 80 butikker over hele verden. Her i Skandinavia er de så langt bare på plass i Stockholm og litt “off-Ströget” i København. Det finnes også en butikk i Helsinki, men ennå ingen i Norge. Ifølge han som hjalp meg i butikken, skulle de imidlertid åpne i Oslo “snart”. Hva nå dét betyr.
Imponerende utvalg av dresser og jakker, i en atmosfære som var både hyggelig og hip på samme tid.
Suitsupplys dresser ligger fra rett under 3000 til rundt 4000, så det er ganske greit prisnivå. Dressene gikk fra relativt uformelle lyse i lin og bomull, til mørke krittstrekstripete dobbelspente. Det var et imponerende utvalg i standardstørrelsene. Her var det mye å velge mellom! I tillegg til standardstørrelsene, hadde de også et greit utvalg i korte og lange størrelser. Jeg er vanligvis en italiensk 52 (eller i noen tilfeller 54), men de fleste modellene til Suitsupply er ganske smale, så jeg ble nødt til å se på 27 (54-kort eller 54C). Det var ingen av de dressene de hadde inne nå som jeg falt for, så det ble ingen dress på meg denne gang.
I tillegg til dresser og løse jakker, har de også et godt utvalg av skjorter, slips, sokker, shorts, gensere, sko og assesoarer.
Om du ikke finner noe som frister av off-the-rack, har mange av butikkene også mulighet for målsøm. Du kan enten sette sammen din egen dress på nettet ved bruk av standardstørrelser (og få den tilpasset i butikken), eller booke en time for å bli målt og velge stoffer til din egen målsydde dress eller jakke. I butikken i Stockholm hadde de et eget målsøm-rom, der kunder kan sjekke ut stoffer og ulike snitt på dressen sin – alt mens de blir servert espresso fra Nespressomaskiner.
Skredderstasjon i første etasje. Oppe i andre etasje var det et skredderi til, med flere bemannede symaskiner.
Jeg endte opp med å kjøpe et par lyse Brentwood-bukser i lin, et par sokker og en blå cardigan med sjalskrage i lin og bomull. Buksen var som alltid litt for lang, men Suitsupply har egne skreddere på plass. Da jeg kom inn satt det til sammen tre skreddere – også de i dress – på symaskiner og fikset klær. Jeg tok meg en white mocha på Starbucks i samme bygget, og før jeg var ferdig med kaffen min var buksene klar! Som lovet fikk jeg en sms og kunne komme og hente det jeg hadde kjøpt. Alt i alt en veldig smooth handleopplevelse.
Stilig three-piece lindress – dessverre ikke i min størrelse
Det var godt med dresskledde menn som jobbet i butikken, som jevnt over holdt et veldig godt servicenivå. De var tilstede og hjelpsomme, uten å være påtrengende. Jeg valgte for det meste å gå rundt selv, men fikk hjelp til å finne rett størrelse av en cardigan og lagt opp en buksen. Alle selgerne hadde små håndholdte enheter der de kunne sjekke varebeholdning og ta betaling. Rundt omkring lå det også tablets, som de ansatte brukte til å gjøre bestillinger av kunder som for eksempel ikke fant det de ville ha der og da – det kunne de da bestille online og få klærne levert hjem eller til butikken.
Jeg kommer nok helt sikkert til å ta turen innom Suitsupply igjen, og anbefaler alle som er i en av byene med en Suitsupply-butikk å ta en tur innom.
Imponerende slipsvegg – en sånn trenger jeg hjemme
