Frem med sommergarderoben

Frem med sommergarderoben



Vinteren i Skandinavia er lang. Og  denne vinteren har virkelig fortsatt og fortsatt. Det er april og jeg har fremdeles en meter snø i hagen. Men, solen varmer når den er ute og jeg har tro på at det snart blir vår. Og sommer.

Selv om jeg er glad i vinteren og flanell, cordfløyel og kasjmir, skal det blir fint å hente frem skjorter og andre plagg i lett og luftig lin igjen.

Dobbeltspent skreddersydd linblazer fra Senszio

Det er lett å tenke at man kan bruke de samme klærne hele året. Vi oppholder oss for det meste innendørs, og vi har både varme og air-condition. Så hvorfor kan vi ikke bare bruke de samme klærne hele året. Joda, mye av det du har i klesskapet kan du bruke uansett årstid. Men, jeg synes det er ekstra hyggelig med de plaggene som er sesongbaserte. Dessuten har jeg den luksusen at vi har et eget klesrom i kjelleren der vi kan henge klær som er off-season. Etter påske tenker jeg det er på tide å finne frem dressposer og henge tweedjakker, flanellsdressen og cordbuksene i sommeropplag i kjelleren.

Frem fra kjellerdypet skal jeg hente opp den flotte blå lindressen jeg fikk sydd etter mål hos Mond i Oslo, et par linblazere, noen lyse linbuksene og flere linskjorter.

 

Ytterjakker
Vi bor tross alt i Norge, så jeg vil trenge ytterplagg en god stund til, men jeg kan henge ned duffelcoat, kasjmirfrakk og de tykkeste dunjakkene – som den enormt varme parkasen fra Swims. For regn og vått vær på våren er klassikeren i vokset bomull fra Barbour helt perfekt. Min variant er ganske tynn, som gjør at den kan brukes ganske langt ut på våren. Jeg kan variere hva jeg har under etter hvor kaldt det er ute. Dette er den ultimate allværsjakken – som i tillegg faktisk er elegant!

Barbourjakken i vokset bomull er perfskt til en våt norsk vår

En annen gammel venn som kan komme frem i sollyset igjen er min lette safarijakke i bomull og lin fra Orlebar Brown.

Safarijakken fra Orlebar Brown i solnedgangen over Drakensbergene, Sør-Afrika

Selv om du ikke har et klesrom i kjelleren der du kan henge fra deg klær du ikke bruker i sesongen, anbefaler jeg å gå gjennom garderoben nå og pakke vekk vintertøyet. Det er også en fin anledning til å se om det er ting der du kanskje ikke har brukt på lenge. Er det noe som trenger å repareres eller tas inn eller ut, ta det med til din lokale skredder og få det fikset. Om du ikke har brukt det på lenge – og innser at det kanskje aldri kommer til å bli brukt – selg det på Tise eller Finn eller gi det til Fretex.

Det som du vil ha med til neste vintersesong kan du vaske eller rense om det er behov for det, og pakke ned og legge på loftet, i kjellerboden eller under senga. IKEA har flotte, støvtette oppbevaringskasser du kan bruke om du ikke har noe sted å henge dem. Om du rydder bort det du ikke skal bruke denne sesongen får du bedre plass i skapet, og kanskje du til og med (som meg) blir litt ekstra glad når du henter det frem igjen til høsten. Da skal vi jo ha frem både ull, flanell, tweed og cordfløyel igjen. God vårrengjøring.

Brunello Cucinelli

Brunello Cucinelli



Italienske Brunello Cucinelli lager noen av de flotteste – og dyreste – plaggene du finner off-the-rack. Bak merket står designeren med samme navn, som startet med håndlagde strikkeplagg i kasjmir til damer i 1978. Siden den gang har han utvidet kolleksjonen til å omfatte klær for damer, menn og barn, samt briller, gaver og utstyr til hjemmet.

Strikket kasjmir hettejakke
Foto: Brunello Cucinelli

Herrekolleksjonen inneholder selvsagt strikkeplagg i kasjmir, som er noe av det beste du finner på markedet. Men designeren har også laget til alt fra dresser, smokinger og frakker, til boots, briller og undertøy. Du kan i prinsippet kle deg opp fra topp til tå i Brunello Cucinelli om du vil se ut som – bokstavelig talt – “én million dollars”. For selv om det aller meste av det Brunello Cucinelli lager ser helt fantastisk ut, så koster det. Mye.

Dobbeltspent dress i ull, kasjmir og silke til 55.000 kroner.
Foto: Brunello Cucinelli

Mens jeg kan gå med på at en blazer i sea island cotton, håndlaget i Italia med de beste råvarene, kan muligens forsvare prisen på 36.000 kroner, så sliter jeg med å være med på at en langermet bomullsgenser skal koste over 4500 kroner.

For Brunello Cucinellis kunder – rikinger som Jeff Bezos, og stjerner som Mathew McConaughey, Daniel Craig og Leonardo DiCaprio har prisen lite å si. I følge en artikkel fra Escuire i 2021 ses Ryan Reynolds nesten utelukkende i Brunello Cucinelli på røde løpere.

Selv om James Bond for det meste går i dresser fra Tom Ford, dukker han opp i Marokko i Spectre i en brunbomullsjakke og chinos fra Brunello Cucinelli. I No Time To Die bruker han en skjorte fra samme merket. Visstnok skal Daniel Craigs egen preferanse for det italienske luksusmerket ha gitt det innpass i en ellers Tom Ford-dominert garderobe.

Daniel Craig som James Bond i Spectre i antrekk fra Brunello Cucinelli.

Det er ikke så rart de som har råd, elsker Brunello Cucinelli. Det er ikke til å komme unna at det er flotte ting. Du kan se – selv på bilder – at det er svært elegante plagg, som draperer seg godt over de som bruker dem. Og i motsetning til andre merker i samme segment, som Zegna, Gucci og Prada, har Cucinelli styrt unna store logoer, knallfarger og active og street wear. Fargekombinasjonene går i det elegante og naturlig nedtonede – brunt, beige, hvitt, grått. Det er tidløst, klassisk og lekkert.

Cordblazer i kasjmir og bomull
Foto: Brunello Cucinelli

Brunello Cucinellis stiftelse eier 50,5% av selskapet, som er børsnotert i Milano og er verdsatt til mer enn € 3,5 milliarder. Selskapet har besluttet å donere 20 % av overskuddet til veldedige formål, og er berømt for å betale sine ansatte 20 % høyere lønninger enn hva som er vanlig i bransjen. Av de omtrent 1300 ansatte i selskapet, jobber 800 ved selskapets hovedkvarter og fabrikk i Solomeo i italienske Umbria.

Plaggene kan kjøpes på nett (Brunello Cucinelli gikk ikke på nett før i 2017), eller i noen av de neste 200 egeneide butikkene på steder som London, Dubai, St. Moritz, Macao, Monaco og andre steder der rikfolk ferdes. I Norge kan du kjøpe merket hos Gunnar Øye, eller i den svenske nettbutikken Care of Carl.

Ribbestrikket lue i kasjmir fra Brunello Cucinelli til 3700 kroner
Foto: Care of Carl

Selv har jeg aldri kjøpt noe fra Brunello Cucinelli, men på en tur innom Neiman Marcus-butikken i Fashion Square i Phoenix, fikk jeg imidlertid mulighet til å ta og kjenne på plaggene. Og det er ingen tvil om at det er ekstremt høy kvalitet på råvarer og produksjon. Men, for å være ærlig – det er latterlig dyrt.

Brunello Cucinelli-hjørnet hos den ekslusive butikken Neiman Marcus i Phoenix

Spesialtilpasset dress fra SuitSupply

Spesialtilpasset dress fra SuitSupply

Jeg abonnerer på ganske mange nyhetsbrev fra forskjellige merker. Både av profesjonell interesse og helt personlig. Og det er ganske tydelig at selv det gode gamle nyhetsbrevet på epost fungerer. Det selger som bare rakkern! Etter at jeg kjøpte en pop-overskjorte på SuitSupply i fjor, får jeg nå jevnlig deres reklame-eposter med nye produkter. SuitSupply har veldig gode nyhetsbrev. De kommer ikke oftere enn at de er interessante å åpne når de kommer, og det er gode bilder og fine plagg. Dette er nyhetsbrev jeg alltid åpner og kikker på.

I høst hadde de flere ganger en flott dobbeltspent dress i flaskegrønn kordfløyel med i nyhetsbrevet, som jeg kikket på flere ganger. Off-the-rack ligger denne på 4700 kroner, og er sydd i 100% bomullscord fra italienske Pontoglio. Den har utenpåsydde lommer, halv-canvas konstruksjon, myke skuldre og 6-2-knepping med grå metallknapper.

SuitSupplys Havana dobbeltspente dress i mørk grønn cord
Foto: SuitSupply

Den er laget i modellen som heter Havana. Det vekket min interesse siden jeg i våres kjøpte en dobbeltspent, lys dress i ull/silke/lin i samme modell. Å kjøpe dresser på nett – uprøvd – er alltid forbundet med en del risiko. Men, siden jeg tok sjansen i våres vet jeg at Havana-modellen i 54 passer meg bra. Jeg måtte riktignok innom skredderen i Asker å legge opp buksene og ermene (og justere knappene slik at jeg fikk litt mer rom til å puste – og spise), men det var relativt små justeringer. Så jeg bestemte meg for å ta sjansen på å kjøpe denne også. Jeg likte ikke de grå metallknappene – som da dressjakken mer inntrykk av å være en blazer – men de kunne jeg bytte samtidig som jeg fikk lagt opp bukseben og ermer.

De grå metallknappene både på ermene og fronten ga jakken et mer blazer- enn dresspreg.
Foto: SuitSupply

Dessverre hadde jeg ventet for lenge, så da jeg skulle bestille min var det utsolgt for min størrelse! Kjipt! Men, SuitSupply har en “Customize”-tjeneste, der du kan ta en standardmodell  fra deres sortiment og få den spesialsydd etter dine ønsker. Det legger noen tusenlapper til på off-the-rack-prisen, alt etter hvilke tillegg du ønsker.

Det første jeg gjorde var å bytte ut metallknappene med mer diskret brune knapper. Jeg er heller ikke noen fan av påsydde lommer – patchpockets – så jeg endret disse til mer standard lommer med klaffer, og la til en billettlomme i tillegg.  Originalen var uten padding i skuldrene, men jeg ville ha litt mer struktur i min, og mens originalen er helt uforet, valgte jeg mørkerødt for i min. Litt moro må man jo ha også.

Min spesialtilpassede Havana-jakke

Buksene var mer eller mindre standard, med side-adjusters, 4 cm oppbrett og ett legg. I tillegg fikk jeg sydd inn knapper til bukseseler. Det er ikke sikkert jeg bruker bukseseler til denne, men det er greit å få det sydd inn med en gang, så slipper jeg å eventuelt måtte legge det til senere.

Side-adjusters
Foto: SuitSupply

Det er mulig å legge inn nøyaktige mål – om du har det – og få plagget sydd etter disse, men du kan også velge standardstørrelser. Siden jeg visste at 54 passet godt, og jeg ikke ville ta sjansen på å få sydd buksene eller jakkene for korte, gikk jeg for standardstørrelser. Jeg må nok uansett innom skredderen. SuitSupply lover leveranse hjem på døren i løpet av 2-3 uker etter bestilling.

Dette er en spennende dress som jeg kan bruke både på jobb og til fest utover høsten og vinteren. At den er dobbeltspent og mørk gir den formalitet, men cordfløyelen drar formaliteten noe ned. Denne kan kombineres med flere skjorter og slips. Modellen til SuitSupply bruker en hoodie under, men jeg tror neppe jeg tester nettopp den kombinasjonen. En tynn høyhalset genser kan imidlertid bli veldig stilig. Jeg vil nok bruke brune sko til denne, og det kan både være Oxfords eller Derbys, men også støvler, Chelseaboots eller chukkas – alt etter hvor formelt jeg vil at antrekket skal være. Jeg kjenner at jeg gleder meg til DHL kommer på døren med denne om ikke så altfor lenge.

 



Denimskjorte

Denimskjorte

En av de fineste julegavene jeg fikk i år var en denimskjorte fra Polo Ralph Lauren av min kone. Da jeg åpnet den sa min gamle mor “Har du fått olaskjorte?” Men, olaskjorte og denimskjorte er ikke det samme. Alle olaskjorter er denimskjorter, men ikke alle denimskjorter er olaskjorter.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren
(foto: Care of Carl)

Denim er en type stoff der varpen, trådene som løper i lengderetningen, er blå mens den andre er hvit. Dette skaper en twillvevning med diagonale striper, som er blå på utsiden og lys på innsiden.

Denim ble først produsert i den franske byen Nimes under navnet “serge de Nîmes” som betyr noe sånt som “sterkt stoff fra Nîmes”. Opprinnelig ble stoffet laget av ull og silke fra 1600-tallet, men fra 1800-tallet ble ull og silke erstattet med billigere bomull fra Asia og Afrika.

Denimstoff under mikroskopet

Jeg tror dette er min aller første denimskjorte. Og jeg tror nettopp moderns kommentar om “olaskjorte” er det som har stanset meg tidligere. Den tradisjonelle “cowboyskjorten” i grovt denimstoff, med trykknapper og to brystlommer har aldri vært noe for meg. Det blir litt for mye country & western. Denimskjorten jeg fikk til jul var en button-down denimskjorte fra Polo Ralph Lauren, som er mørk indigo og veldig, veldig myk. Den ble raskt en favoritt!

“Cowboyskjorte” fra Morris
Foto: Care of Carl

Det finnes mange forskjellige typer skjorter i denim i dag, alt fra den røffe cowboyskjorten til smokingskjorter . Eton har for eksempel et veldig godt utvalg i forskjellige typer. Det store spennet i typen skjorter, gjør at denimskjorten er enklere å bruke. Cowboytypen er ikke noe for meg personlig (selv om min far forteller meg at jeg hadde minst en da jeg var liten), mens en tynnere med tradisjonell skjorte i denimstoff, som en button-down eller endog en cut-awaysnipp er enkelte å kombinere med mer formelle plagg.

Kombinasjoner
Denimskjorten kan brukes til mye. Sammen med et par lyse chinos om sommeren, eller et par cordbukser om vinteren passer denimskjorten hele året. Personlig ønsker jeg en størst mulig kontrast mellom denimskjorten og resten av antrekket.

Jeg har også sett folk kombinere denimskjorten med olabukser, men å kjøre “double denim” er en vanskelig øvelse. Det blir fort “Canadian tuxedo”, som for eksempel de legendariske topp-til-tå deminantrekkene til Britney Spears og Justin Timberlake under American Music Awards i 2001. Det beste rådet her er å gå for kontrast, for eksempel en mørk denimskjorte til et par lysere jeans eller omvendt. Kombinerer du de to denimplaggene med et tredje plagg i et annet stoff, trekker du øyet til kontrasten, og du blir mindre Justin Timberlake og mer Ralph Lauren. Lauren er en mann som virkelig klarer å bære double-denim og se smashing ut.

Ralph Lauren i lys denimskjorte med mørkere jeans, fra en av hans egne reklamekampanjer. Kombinasjonen med boblevesten gjør deniminnholdet i antrekket mindre overveldende. 
(foto: Ralph Lauren)

Denimskjorten kan også være med på å kle ned et antrekk. Den uformelle denimskjorten kan fint kombineres med en tweedjakke, cordjakke eller annen semiformell jakke. Jeg ville nok ikke ha brukt en denimskjorte til en mer formell dress i glattere stoff, selv om både Eton, Suitsupply og Brunello Cucinelli har lansert smokingskjorter i denimstoff. Ekstra virkningsfullt blir det om du kombinerer denimskjorten med en jakke med et mønster som plukker opp det blå i skjorten. Det er ikke så lett å se det på bildet under, men jakken fra St. James har en liten blå stripe i rutene som passer perfekt til denimskjorten min.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren under jakke fra St. James Oslo
Denimskjorten plukker opp den blågrønne stripen i stoffet fra Fox Brothers

Jeg synes selv jeg ser ganske kul ut i denimskjorte, men ikke i nærheten av like kul som Joe Biden….

President Joe Biden i denimskjorte på forsiden av InStyle Magazine

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det  – mot formodning – skulle bli varmt igjen.

Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.

Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.

Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni
(foto: Luca Faloni)

Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.

I vinter kjøpte jeg også en mørk grå bukse i flanell fra Menswear, som jeg allerede har testet sammen med hettegenser i kasjmir fra Luca Faloni og støvler fra Loake. Et passe uformelt, men allikevel elegant antrekk.

Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson
(foto: Oscar Jacobson)

Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.

“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)

Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Det fine med høsten er at vi nå kan ta frem de litt tykkere og tyngre plaggene som har ligget og støvet ned i sommer. Der sommeren har vært preget av lin, bomull og lette ullstoffer, er dette tiden for cashmir, lamull og tyngre ullstoffer. Og cord! 

Cord, eller cordfløyel som det også kalles i Norge, er et stoff som lages av vridde fibre som, når de veves, ligger paralelt og skaper det særegne stripete mønsteret. Ofte kan man tydelig se bunnen av stoffet mellom skripene, eller “cordene”. Cord er en form for ribbevevet fløyel.

Cord kommer i flere bredder. Bredden på et cordstoff måles i antall “wales” (eller ribber) per tomme. Jo lavere “wale”, jo bredere striper. Cord kan fås i alt fra 1,5 wales per tomme til mer enn 21, men det vanlige er mellom 10 og 12. Cord med høyt antall wales egner seg gjerne til skjorter, mens svært brede wales ofte er brukt i ytterjakker eller møbelstoff.

Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren
Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren

Navnet cord kommer fra det engelske cord duroy. Duroy er et groft ullstoff som var vanlig i Storbritannia på 1700-tallet. Det er en vanlig misoppfatning at ordet kommer fra fransk corde du roi (kongens cord), men dette er en myte. På fransk heter stoffet “velours à côtes”. Stoffet skal først ha blitt laget i Leeds, men Manchester ble senere et hovedsete for produksjon av cord – derfor heter stoffet også “Manchester” i Sverige.

Det store problemet med cord er slitestyrken, eller mangelen på sådan. Som de aller fleste andre myke stoffer, slites også corden fort. Cordene slites ned, og særlig cordbukser mister fort fasongen. Ingen bukser får “knær” og blir slaskete så fort som cordbukser, og det er heller ikke mulig å få skikkelig press i en cordbukse. Cord kommer vanligvis i bomull, men det finnes også ullcord. Ullcorden er ikke like myk som den i bomull, men holder seg bedre, og brukes mye i bukser.

Corddress med vest, fra Brooks Brothers
Corddress med vest, fra Brooks Brothers

Corden er, sammen med bomull og lin, og til dels flanell, et ganske uformelt stoff. Med unntak av “casual Friday“, ville jeg kanskje styrt unna cord på kontoret.

Men, til fritidsbruk og de mer uformelle anedningene er cord en fin erstatter til olabukser eller chinos. Selv synes jeg corden løfter kombinasjonen. En cordbukse, gjerne i jordfarger som brunt, flaskegrønt og beige, er det perfekte plagget til en lamullsgenser nå på høsten. Til uformelle anledninger er kombinasjonen cordbukser og tweedjakke en vinner – og den funker også for oss som ikke er lektorer. 🙂

Personlig er jeg veldig glad i cord, og i flere år hadde jeg en flott sort corddress fra Massimo Dutti, som dessverre ble helt utslitt. En corddress er den perfekte kombinasjonen av det formelle i dressen, men med den uformelle looken til corden. Kommer jeg over en ny corddress – som kanskje ikke koster fullt så mye som denne three-piece dressen fra Brooks Brothers – tror jeg at jeg slår til. Om ikke annet for å sitte på cafe og drikke te i den!