Panamahatten

Panamahatten

Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i sommer

I sommer var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet, og både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italia så jeg den – stråhatten. Den var over alt, og mer enn noen gang satt den på hodene til menn. Gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.

Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en «Panamahatt» (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.

Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt «hatter av toquilla-strå».

Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet «Panamahatt»?

Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen  enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet «Panama hat», og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.

Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)

Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.

President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador

Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) og The Legend of Bagger Vance . I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.

Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen «Hannibal» fra 2001. Foto: Universal Pictures

Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd  – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan  og Taiwan. Uten å lykkes.

Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.

Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er  Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!

Slik lages Panamahatter:

I 2012 ble den tradisjonelle ecuadorianske prosessen med å håndlage Panamahatter anerkjent av UNESCO som en del av verdens immatrielle kulturarv.

Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks.
(By jean-christophe windland (Own work) GFDL  or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)

Slik ruller du Panamahatten
Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.

Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.

Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.

En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen

Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet «dal» på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.

Klassisk fedora
Foto: hatshop.se

Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.

Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)

Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren.  Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino 🙂

Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)
Advertisements

Skjorte i piquet-vev fra Massimo Dutti

Skjorte i piquet-vev fra Massimo Dutti

På vei hjem fra ferie i sommer, fløy vi hjem fra Barcelonas El Prat-flyplass. Etter at flyplassen ble pusset opp for noen år siden har Terminal 1 – som blant annet brukes av SAS og Lufthansa – blitt lys og åpen, med gode shoppingmuligheter.

Mens kone og datter kikket på Desigual og Zara, tok jeg meg en tur innom Massimo Duttis butikk på flyplassen, og kom over en veldig spennende skjorte.

Her ses tydelig den løse, piquetaktige veven (foto: Massimo Dutti)

Skjorten så ut som en helt vanlig blå langermet button-down bomullskjorte, til jeg kom nærmere og kikket på veven. Den var tykkere enn en vanlig sommerskjorte, men veven minnet om piquet. Sånn sett fikk den tykkelsen av en piquetskjorte, mens den var like lett og luftig. Selv om det var slim-fit, passet en størrelse L helt fint. Den var heller ikke særlig for lang på ermene.

I butikken på flyplassen hadde de skjorten i en fin kornblå farge – som jeg valgte – og en lys grå variant. I Massimo Duttis europeiske nettbutikk ser jeg den nå bare i lys grå og mørk marine.

Jeg kommer nok ikke til å bruke denne skjorten til dress, men til et par lyse chinos, jeans eller shorts – med oppbrettede ermer – blir den veldig fin.  Den er lett og god å ha på, så hvis denne fremdles finnes i din lokale Massimo Dutti-butikk (eller på nettet) er dagens oppfordring å løpe og kjøpe.

Litt sært er det at vaskeanvisninger sier «håndvask 30 grader», men jeg har vasket den på ullprogram i maskin og det har fungert helt glimrende.

Skjorten i lys grå (foto: Massimo Dutti)

 

Test av Kloster-skjorte (sponset)

Test av Kloster-skjorte (sponset)

When it rains it pours! Etter å ha blogget i over ett år fikk jeg mitt aller første sponsede innlegg! Vi snakker ikke Fotballfrue-pris, men tre gratis skjorter fra Zeno var en fin start.

Noen dager etter fikk jeg også en stor pakke fra en annet nytt norsk skjortemerke. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om Kloster før nå, men så åpnet ikke nettbutikken deres før i mars i år.

Skjortemaker og mannen bak Kloster, Bjørn Landsvik, forteller meg at de har jobbet med konseptet og produktdesign siden 2015.

Skjortene fra Kloster er alle oppkalt etter forskjellige kloster i Norge, og skjorten jeg fikk heter Hovedøya, og er i egyptisk bomull. Men, jeg har lært at Kloster gjør ikke ting halveis. Ikke bare er dette egyptisk bomull, men skjorten er Giza 45-kvalitet. Bomullen høstes i et lite område øst for Nildeltaet, og utgjør kun 0,4 prosent av den egyptiske bomullshøsten. Giva 45-bomullen blir vevd til et tynt og lett skjortestoff hos Albini i Italia. Albini er forøvrig også leverandør av bomullstoff til legendariske Turnbull & Asser.

Dette har gitt en veldig lett og fin skjorte. Jeg var litt redd for at den skulle være så tynn at den var gjennomsiktig, men det var den ikke. Den var imidlertid veldig lett og nesten litt avkjølende. Passformen var god. Mange skjortefabrikanter lager sine skjorter i størrelsene M/L/XL etc, mens andre har et større utvalg i størrelser. Der har 39/40 har samme skjortekropp (M), men ulik vidde i halsen. Kloster går et skritt lengre og hver snippstørrelse er individuell. Dette er noe jeg liker godt, ettersom jeg har en 41 hals, men ikke en 42-kropp. Som ofte med konfeksjonsskjorter var ermene litt lange på skjorten fra Kloster, men ikke så ille som det ville vært om det var en 41/42 (L) størrelse. 41-skjorten har én centimeter kortere ermer enn 42-skjorten. Det merkes.

Noe av det verste jeg ser på skjorter, er når den ytterste delen av snippen krummer seg innover. For meg er det det ypperste beviset på en dårlig skjorte. Selv blir jeg så irritert om det skjer med meg, at jeg har kastet en del skjorter (særlig hvite av en eller annen grunn). Jeg var veldig spent på "krummingen" her, og da jeg tok dne ut av vaskemaskinen for å henge den opp til tørk så jeg en svak antydning til krumming. Ikke bra. Men, etter en runde med strykejernet var krummingen borte og den har ikke kommet tilbake. Veldig bra!

Nettbutikken – Klosterstore.no – har godt utvalg og er enkel å navigere. Utvalget er ikke det største, men her er det både hvite, lyseblå og fargede skjorter til business-bruk. Skjortene kommer i både regulær og slim-fit. Slim-fit er ca 10 cm smalere over brystet og 12-13 cm smalere over magen. Sexy-lubne menn som meg bør gå for regulær. Flere av størrelsene finnes også med ekstra lange ermer (+4 cm) om det er behov for det. Produktbeskrivelsene er gode og bidrar til å kunne ta et godt valg. Og skulle du velge feil, tilbyr Kloster både gratis frakt og gratis retur!

I tillegg til skjorter og gensere, selger Kloster også tilbehør som sokker, pocketsquares, slips og sløyfer. Jeg er litt skuffet over at sløyfene er ferdigknytt – de burde selvsagt vært slike som du knyter selv.

Jeg er spent på hva mer som kommer fra Kloster fremover. Skjortene her ligger primessig godt over for eksempel skjortene fra Lorang by Zeno, men godt under tilsvarende fra for eksempel Eton. Det er spennende at noen satser på high-end som Kloster, og jeg gleder meg til fremtiden for norske skjortemerker.

Vil du også teste Kloster? Lesere av Enkeltspent får 20% rabatt på sine kjøp på klosterstore.no. Bluk rabattkoden 20enkeltspent i handlekurven.

Boktips: Icons of Men’s Style

Boktips: Icons of Men’s Style

Sommeren er lestetid. Nå har jeg fått så store barn at sommeren ikke lenger blir brukt til å dytte barn på huske eller løpe etter dem på stranden. De kan klare seg selv, og har tilogmed begynt å lese bøker selv (blant annet med det resultatet at eldstemann har tatt beslag i mors Kindle). I sommer fikk jeg faktisk lest 4-5 bøker i løpet av tre ukers ferie. Det er det lenge siden jeg fikk til.   

En av disse bøkene er Icons of Men’s Style av Johs Sims der han forteller historien bak en rekke ikoniske herreplagg. Ikke bare dét, han setter dem også inn i en popkulturell kontekts – krydret med mange flotte bilder. Her er Any Warhol i motorsykkeljakke, Ronald Reagan i collegegenser, Tom Cruise i pilotsolbriller, Paul Newman i jeans, Humphrey Bogart i trenchcoat og mange mange flere.

Boken dekker mer enn 50 stilikoner, innen skjorter, sko, dress, yttertøy, bukser, undertøy og tilbehør. Flere av plaggene, som blant annet blazeren, t-skjorten, slipset og bomberjakken er omtalt på Enkeltspent tidligere, mens andre vil være inspirasjon for meg til nye artikler i fremtiden.

Dette er ikke en bok du nødvendigvis leser fra perm til perm, men den er en veldig hyggelig liten bok som er fin å slå opp i eller lese litt her og der.

Jeg har også bestilt en av de andre bøkene hans – The Details: Iconic Men’s Accessories

Totalvurdering: tie_318-102621tie_318-102621tie_318-102621tie_318-102621tie_318-102621 (av seks slips)

Her sitter jeg og leser The Rake i sommer i tre av de ikoniske plaggene som omtales i boken Icons of Men’s Style (foto: Magnus Fjell Kamhaug)