Bommulspiquet er et herlig stoff. Særlig nå som sommeren kommer. Den løse veven, med det karakteristiske mønsteret gir god lufting. Det er et mykt og behagelig stoff, og har i årevis vært populært i kortermede trøyer, som for eksempel de ikoniske, fargeglade Lacoste-poloene.
Detalj fra bommulspiquet Foto: Charles Tyrwhitt
De siste årene har det også dukket opp flere og flere langermede skjorter i samme stoff, og har du ikke allerede skaffet deg en sånn, er dette sommeren for å gjøre det.
Lys blå piquetskjorte fra Luca Faloni. Foto: Luca Faloni
Denne sesongen har flere merker, blant annet Eton, Strenströms, Luca Faloni og Polo Ralph Lauren kommet med langermede skjorter i piquet. I tillegg til at de er lette og elegante, gir piquetvevingen også litt naturlig stretch. En ekstra fordel er at veven gjør skjortene veldig enkle å stryke, og de krøller lite når de er på kroppen. Sånn sett er piquetskjortene perfekte for reise. Både å reise i, og ha med i kofferten. Dette er veldig reisevennlige skjorter.
Oransje bomullspiquet-skjorte fra Polo Ralph Lauren. Finnes også i grønn, rosa, grå, sort, marineblå og hvit. Foto: Care of Carl
Piquetveven gjør imidlertid skjortene relativt uformelle. Jeg ville nok ikke brukt denne typen skjorter formelle anledninger med dress og slips. Eventuelt til typ “business casual” med et strikket slips til er jo veldig elegant. Ellers er denne typen skjorter fine å ha under en linblazer eller en mer uformell jakke, med åpen skjortekrave. I helt andre delen av skalaen er den langermede skjorten i piquet også perfekt å bare hive på seg over et par shorts på sommeren. Brett opp ermene, knepp opp et par flere knapper og og har et perfekt, avslappet antrekk. Blir det kaldere i løpet av dagen er det bare å brette ermene ned igjen.
Uansett hvordan du styler den, er den langermede skjorten en klar sommerfavoritt.
Lys blå oxford-piquet fra Eton. Foto: Care of Carl
Britiske Jonathan Sothcott er kanskje best kjent i Storbritannia som regissør og produsent av thrillere og kriminalfilmer med relativt lavt budsjett og ikke alltid like høy kvalitet. Det er nok mye “rett-på-DVD”-filmer på CVen hans. Men, han er også en sterk tilhenger av britisk skreddertradisjon, og særlig britisk skjorteskredderi. Det har resultert i boken The Jermyn Street Shirt som kom ut i sommer.
Jermyn Street i London er gaten der de beste skjortemakerne har samlet seg i over 100 år, og det er hit du skal gå om du skal ha kvalitetsskjorter.
Boken er en hyllest til den engelske skreddersydde skjorten, og håndverkerne som står bak. Den første delen handler mest om skjortens oppbygning – snipper, mansjetter, knepping og stoffer. Den andre delen tar for seg de forskjellige skjortemakerne som Turnbull & Asser, Emma Willis og Budd. Her forteller Sothcott historien til de ulike husene, deres fordeler og ulemper om man skal få sydd seg en skjorte (eller fire som de fleste krever at du bestiller første gang) og ikke minst prisene. Dette siste er ikke så enkelt å finne ut av ellers, ettersom ingen av skjortemakerne oppgir dette på sine nettsider.
Det er ikke bare de skreddersydde skjortene som dekkes i denne boken, men også de billigere (men fremdeles gode) ready-to-wear skjortene fra Charles Tyrwhitt, T. M. Lewin og Hawes & Curtis.
Om du – som meg – drømmer om å få skreddersydd skjorter i Jermyn Street, er The Jermyn Street Shirt en flott bok både til å drømme og til å gjøre research. Boken er godt skrevet av en mann som tydeligvis har god kjennskap til emnet og menneskene som utgjør Londons fremste skjortemakere, og den er full av flotte bilder du kan sitte og sikle over frem til du har skrapet sammen de noen hundre pundene du trenger for å gjøre drømmen til virkelighet.
Stein-Erik Hagen fikk for en del år siden mye pepper for hans “sparetips” om å sende skjortene sine til skredderen i London for å bytte snipp. Men, London er et mekka for den som vil ha gode skjorter til snille priser.
I Londons skjortegate Jermyn Street ligger skjortebutikker og skjortemakere på rekke og rad. Her finner du både tradisjonelle skjortskreddere som Turnbull & Asser og Budd Shirtmakers og ready-to-wear-butikker som Hawes & Curtis, Charles Tyrwhitt og T. M. Lewin. Mens en skreddersydd skjorte fra Turnbull & Asser koster deg kjapt 2000-3000 kroner, kan du få veldig gode kvalitetsskjorter fra en av disse for godt under 1000-lappen.
Charles Tyrwhitts butikk i bunnen av Regent Street
I tillegg til at de ligger som perler på en snor med sine flagshipstores langs Jermyn Street, finner du disse på flere plasser i London og andre større byer i Storbritannia. Jeg pleier alltid å ta en tur innom Charles Tyrwhitts butikk i “den norske gaten” Regent Street. Butikken deres som ligger nesten nede ved Picadilly Circus er mindre enn den i Jermyn Street, men de har et overraskende godt utvalg og god service. Jeg pleier alltid å gå ut med en pose derfra når jeg er i London. I tillegg til masse skjorter har de også veldig mange fine slips. Jeg har flere Tyrwhitt-slips i skapet enn skjorter, faktisk.
Størrelse og passform
Disse skjortemakerne ligger alle i midtsegmentet, men oppfører seg mer som high-end. De har alle tre veldig bredt utvalg, både i stoffer og stiler, krager og ikke minst størrelser. Personlig synes jeg produsenter av dresskjorter som opererer med størrelsene M, L og XL er useriøse. Det er stor forskjell på en skjortekrage som er 41 eller 42 centimeter. Det er ok med den type størrelser på fritidsskjorter som ikke skal brukes med slips, men for de mer formelle skjortene må de sitte skikkelig. I tillegg til ordentlige størrelser på skjortekragen, tilbyr de alle tre også flere ermlengder på de fleste skjortene. Jeg har ikke så lange armer, og for meg blir veldig mange skjortemerker for lange på ermene. Svenske Eton og Stenströms lager sine skjorter med veldig lange ermer, og er for eksempel helt umulige å bruke. Charles Tyrwhitt har inntil seks ermlengder på sine mest populære skjorter, mens det vanlige er to eller tre ulike lengder. Slik kan du få en skjorte som passer nesten perfekt uansett om du har korte armer som meg, eller lange “apearmer”.
Godt eksempel på bredden i størrelser. Denne skjorten fra Charles Tyrwhitt kan du få i hele fem forskjellige ermlengderStørrelsen – både snipp og ermlengde – finner du på merkelappen i nakken.
En annen ting jeg liker med disse skjorteprodusentene er at deres “slim fit” ikke er like åletrange som mange andre skjortemerkers slim-fit. Slim-fit hos både Charles Tyrwhitt og Hawes & Curtis er figursydd, men ikke trang – selv for en litt sexylubben fyr som meg. Men, fortvil ikke – om du ønsker en skikkelig slim-fit har de noe de kaller “extra slim-fit” og “super slim-fit”. Trikset er å finne rett størrelse og passform, og så kjøpe samme neste gang.
Charles Tyrwhitt seersucker-skjorte. Levert på døren
Konfeksjon
Alle disse tre er opprinnelig rene skjortemakere. Charles Tyrwhitt startet med å selge skjorter på postordre i 1986 av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler, og er “the new kid on the block”. De andre tre har alle en mye lengre historie. Hawes & Curtis ble startet i 1913 og TM Lewin i 1898. Men, i tillegg til skjorter har de også utvidet sortimentet til også å gjelde konfeksjon, strikkeplagg og assasoarer som slips, lommetørkler og mansjettknapper.
Tredelt dress i lin fra Hawes & Curtis (foto: Hawes & Curtis)
Jeg har ikke selv testet deres konfeksjon, men min tidligere kollega og gode venn Steffen Fjærvik sverger til blazere fra Charles Tyrwitt. Som et eksempel på deres ønske om å fremstå som noe mer high-end enn de egentlig er, kommer dressjakkene med knapper på ermene som kan kneppes opp. En fiffig liten detalj som ellers er vanlig på skreddersydde plagg.
Selv om det ikke er så lett å reise til London, vandre opp Jermyn Street og prøve og kjenne på skjortene, har alle disse tre gode nettbutikker med stort utvalg og gode priser. Melder du deg på nyhetsbrevene til alle butikkene, får du mer enn nok av gode tilbud. Både på skjorter og andre ting kan kjøpes på nett og leveres til Norge. Selv kjøpte jeg nylig en helt fantastisk seersucker-skjorte fra Charles Tyrwhitt som kom på døren med DHL etter et par dager, til godt under 1000-lappen inkludert shipping. Norsk mva ble betalt i nettbutikken, slik at det ikke kom noen kjedelig overraskelse i form av en ekstra faktura på mva, toll og utleggsgebyr. Så, det er ingen grunn til ikke å shoppe gode skjorter, til gode priser og i størrelser som burde passe de aller fleste.
I klassisk herrestil finnes det en rekke mønstre som etterhvert har blitt kjent ved navn, som Prince of Wales, pinstripe, regiment og black watch. Jeg har tenkt å se litt nærmere på disse, og starter med black watch.
Mønsteret, som jeg personlig synes er veldig elegant, er opprinnelig en skotsk tartan og kjennetegnes med fargene mørk blå, grønn og sort i et skotskrutet mønster. Det er fort gjort å blande black watch (eller blackwatch som det også skrives) med John Snows “Night’s Watch” fra Game of Thrones, men det er faktisk ikke så langt unna som man skulle tro.
Night’s Watch – ikke blackwatch…
Black watch-tartanen ble opprinnelig båret av seks “watch” kompanier som ble opprettet av general George Wade på oppdrag fra George I i 1725. De skulle trygge det skotske høylandet mot banditter og opprørere, og holde fred mellom de mange kranglevorene skotske klanene. På 1880-tallet ble the Black Watch en battaljon i det skotske regimentet. Black watch-tartanen ble en del av uniformen til soldater som sloss for det britiske imperiet i Midt-Østen og Afrika før andre verdenskrig, og i Europa og Nord-Afrika under andre verdenskrig. På 2000-tallet var The Black Watch i strid både i Irak og Afghanistan.
Soldat fra The Black Watch, 1892
Skotsrutete mønstre har oppigjennom historien blitt veldig populære, og et av de som har oppnådd høyest popularitet er nettopp black watch. Jeg tror det har å gjøre med at selv om det er rutete, er det et ganske konservativt og elegant mønster i relativt trygge farger.
Mikkel Niva som programleder i Maestro på NRK, i dress i blackwatchmønster. Flott dress – ikke helt heldig med skjorten til…
Bruke black watch
Blackwatch er et elegant mønster, men det er ikke så enkelt å kombinere. Det kan fort bli for mye. En stilig black watch blazer eller dinner jacket, eller et par bukser for den del er stilig, men jeg ville nok styrt unna en full dress slik som Mikkel Niva kjørte på Maestro. Personlig ville jeg ha vlagt å kombinere et black watch-plagg med andre plagg som er roligere i mønsteret og ikke stikker like mye ut.
Til en dinner jacket, som den fra Ralph Lauren under, ville jeg ha valgt enkle svarte smokingbukser med silkestriper, svart sløyfe og hvit smokingskjorte. En dinner jacket er et godt alternativ til smoking, og går som “black tie” om det står det på invitasjonen.
Blackwatch smokingjakke fra Ralph Lauren (foto: Ralph Lauren)
Jeg har også sett blazere i black watch, og disse er fine med både grå eller blå bukser i flanell, eller også et par mørkeblå cordbuker eller tilogmed jeans. Kobinasjonen jeans + blazer med black watch er faktisk ganske stilig.
Black watch blazer fra J. Crew (foto: J. Crew)
Om du ikke vil ha en jakke i black watch, kan et par bukser være et alternativ. Buksene passer godt til for eksempel en svart eller marineblå blazer, en cardigan eller bare en hvit eller lys blå skjorte.
Black watch-bukser i ull fra Brooks Brothers (foto: Brooks Brothers)
Black watch er også et poluært mønster på skjorter, særlig flanellskjorter.
Om du synes det blir for mye med black watch i jakke, bukse eller skjorte kan du gå for en mindre assessoar som et slips eller et skjerf.
Black watch skjerf i kasjmir fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)
Forrige uke var jeg en liten tur i London, der jeg holdt et innlegg på konferansen Social Media in Finance. Jeg hadde god tid, så jeg fløy inn dagen før og fikk tid til å gå litt rundt i London og shoppe litt.
Regen Street, i svingen ned mot Picadilly Circus
Jeg foretrekker Regent Street – der ligger de store merkevarenes flagshipstores på rekke og rad: Burberry, Brooks Brothers, Boss, Hacket og Polo Ralph Lauren for å nevne noen.
Superdry
Jeg hadde fått ønskeliste fra barna, så jeg stakk først innom britiske (ikke japanske) Superdry som har sin treetasjes falgshipstore i 103-113. Datteren fikk en hettegenser og sønnen en piquet, men siden de var “2 for £55” endte jeg opp med en Bermuda piquet i turkis med små blå broderte palmer på til meg selv også. Den blir fin sammen med en mørk blå shorts.
Classic Bermuda All Over Print Pique Polo Shirt fra Superdry Foto: Superdry
Uniqlo
Jeg har tidligere skrytt av japanske Uniqlo som selger kvalitetsplagg til en veldig god pris. Som alltid når jeg ser en Uniqlo-butikk må jeg innom. Jeg testet noen shorts og et par skjorter i lin, men ingen av dem satt særlig bra. I stedet endte jeg opp med et par sokker, en hvit t-skjorte og en poloskjorte med skjortekrave i Uniqlos AIRism-stoff som er spesialutviklet for å være svalt mot kroppen. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg gikk for denne merkelig blandingen av skjorte og piquet, men stoffet kjentes helt utrolig. Det var kaldt der det lå i butikken! Blir spennende å teste i sommer.
AirSim shirt-collar polo fra Uniqlo Foto: Uniqlo
Charles Tyrwhitt
Ingen tur til London uten en tur innom min favoritt Charles Tyrwhitt! Seersucker-blazeren jeg fant på nettet så jeg ikke i butikken, men jeg fant en super langermet bomullskjorte i noe som minner om piquet (litt som den Massimo Dutti-skjorten jeg kjøpte i fjor). I valget mellom lys blå, hvit og rosa gikk jeg for rosa! I tillegg kjøpte jeg meg to nye strikkeslips – et grønt og et marineblått – og et par stars-and-stripes-sokker for neste tirsdag. Slipsene er samme typen som jeg allerede har i lilla, som jeg har hatt mye glede av.
Pink Oxford jersey shirt fra Charles Tyrwhitt. Foto: Charles Tyrwhitt
Brooks Brothers
Amerikanske Brooks Brothers har en hjørnebutikk over to etasjer i nummer 130. Siden jeg ikke fant meg noen shorts som passet meg på Uniqlo, testet jeg et par hos Brooks Brothers og endte opp med en lys blå 10-tommers Bermuda til rett over kneet. Brooks Brothers hadde faktisk et par seersucker-dresser inne – både til voksne og barn, men jeg holdt meg til shortsen.
John Lobbs verksted i St. James’s Street
Et av stedene jeg gikk forbi, men ikke inn, var John Lobb i St. James’s Street. John Lobb er anerkjent som kanskje den beste skomakeren i Storbritania og et par skreddersydde sko fra Lobb starter på 40-50.000 kroner. Da er imidlertid vedlikehold inkludert resten av skoenes levetid.
Det var mange steder jeg skulle vært innom, men ikke rakk denne gang. Det betyr bare at jeg må planlegge en ny tur til London om ikke så lenge.
Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.
I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.
Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.
Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.
Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic
Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.
Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.
Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.
Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.
Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.
Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006. Foto: U.S. Senate Historical Office
I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.
Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)
Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. I juni 2022 kjøpte jeg meg en seersucker blazer fra Tommy Hilfiger, som er perfekt til sommeren. Jeg bruker den både med blå bukser og hvite bukser.
Seersucker blazer fra Tommy Hilfiger, hvite jeans fra Levi’s og mellomblå piquet-vevd button-down skjorte fra Massimo Dutti.
Om du ennå ikke har fått deg grenadine-slips, er dagens anbefaling å skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.
Denne typen slips kjennetegnes ved måten silken er vevd på. Det er en slags gasbind-vev (eller “Garza a giro inglese” – engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia) som gir en litt ru, teksturert overflate på slipset. Størrelsen på veven kan variere fra gaza fina som er den fineste veven, til garza grossa som er en groveste.
garza grossa-vev sett “under mikroskop”
Selv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante når det har graza grossas spill og mønster i veven.
Lilla grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)
Ekte Grenadine-slips (jeg har ikke klart å finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosjøen i Nord-italia – Fermo Fossati og Seteria Bianchi er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles på eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i høysetet. Slipsene fås både med enkle møstre, og enfarget.
Grenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips være toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.
Sean Connerys James Bond hadde mørke grenadine-slips som sin favoritt. Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye på jobb – et lilla og at marineblått (det lilla er nesten en perfekt match til en av våre corporate-farger).
Blått grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt går veldig fint med min brune rutete dress fra Viero Milano.
Det fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gjør spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps fæle røde slips). Men, de er også relativt rolige. Det er først når du kommer nært innpå at du ser de små rutene i veven. Derfor er de perfekte til mønstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke – om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gjør seg best i mørke farger, uten ekstra mønster.
Grenadine-slips er ganske tykke, så det er viktig å velge rett slipsknute for ikke å ende opp med en enorm klump i halsen (!). Du kan få til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til å slite voldsomt på det. Gå heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt Kelvinknuten.
I tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du også flotte grenadine-slips hos Drake’s og Eton for å nevne noen.
Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien. Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.
Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales “tirrit”) sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling.
Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.
Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!
Jokke og Valentinerne synger i 90tallsklassikeren “Gutta“: “Vi har vært verden rundt. Det vil si Køben og London” men i dag er det like naturlig å dra på shopping i London som på Sandvika Storsenter. Selv om vi i dag kan få det aller meste på nettet, er det fremdeles noe magisk med å kjøpe klær i utlandet. Mange merker er det ikke mulig å kjøpe fysisk i Norge, og selv om Amazons Jeff Bezos mener det ikke er den ting vi ikke kan kjøpe på nett er det fremdeles skummelt for mange av oss å kjøpe klær online. Da er det jo en fordel å besøke butikken, om ikke annet enn for å teste passform og størrelse. Og så er det jo litt morsommere også 🙂
Det er en grunn til at nordmenn har dratt på handletur til London i årtier. London er en av mine favorittbyer i der ute i verdens største land – utlandet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der, som barn med familien, som voksen med familien, med venner, med kona eller på jobb. London leverer alltid. Det er lett å finne frem og komme seg rundt. Tuben er fantastisk!
London er en av de store byene der ting bare virker. Den er full av høflige og servicemindede folk – som snakker engelsk alle sammen. På tross av at London på 1970/80-tallet var offer for en rekke terroraksjoner fra irske IRA og nå på 2000-tallet har opplevd terrorangrep, føler jeg meg alltid trygg i London.
Savile Row
Men, tilbake til shoppingmulighetene i den britiske hovedstaden. De er mange og varierte. For oss menn er det særlig tre gater som er interessante. Den første er Savile Row. Denne lille gatestubben et par kvartaler fra Piccadilly Circus er tradisjonelt gaten der skredderne hadde sine verksteder, og er i dag adressen for flere av Londons mest anerkjente og eldste skreddere. I nr. 15 finner vi Henry Poole & Company – skredderiet som oppfant smokingen – og i nr. 11 tradisjonsrike The Huntsman. GQ har laget denne oversikten over skredderiene i Savile Row. Selv om flere skreddere har måttet flytte ut av Savile Row på grunn av leien, er denne gatestumpen fremdeles “the place to go” om du skal ha sydd deg en skikkelig engelsk dress. Ingen av dem oppgir priser noe sted, men en skreddersydd dress hos et av de store husene i denne gaten koster deg fort £4000. Kanskje en gang i fremtiden…. sukk
Regent Street
Om du – som jeg – ikke har £4000 å bruke på en skreddersydd dress (trenger flere annonseinntekter fra bloggen, hint-hint), er det mye fint å finne ett kvartal opp fra Savile Row, på Regent Street.
Hackets butikk i 193-197 Regent Street. Foto: Hacket
På Regent Street, mellom Oxford Circus og Piccadilly Circus ligger kjente motehus på rekke og rad. Her finner du store flagship-stores for både britiske merker som Burberry, Church’s og Hacket og internasjonale kjemper som Armani, Massimo Dutti, Boss, Timberland og Brooks Brothers. Her ligger dyre luksusbutikker vegg i vegg med merker som H&M, Zara og Benetton. En tur ned Regent Street kan fort bli en kostbar affære. Vi får trøste oss med at det norske oljefondet eier det meste av eiendommene her.
Jermyn Street
En tredje gate for den stilsikre mann på tur i London er Jermyn Street, som er selve skjortegaten i London. I denne gaten, som ligger et kvartal nedenfor Piccadilly Circus, ligger skjortemakerne på rekke og rad. Her finner du blant annet tradisjonsrike Turnbull & Asser og Hawes & Curtis, Charles Tyrwhitt og Thomas Pink. Her finner du også skobutikker som John Lobb og Crockett & Jones.
Turnbull & Assers butikk på Jermyn Street. Åpnet i 1903. Foto: Turnbull & Asser
Selv var jeg på en liten tur til London i mars, og i de neste dagene kommer det små poster fra noen av butikkene jeg var innom og som jeg anbefaler. Blant annet Charles Tywrhitt, Walker Slater, Uniqlo og El Ganso.
Mens kvinner har en masse stæsj å pynte seg med, har vi menn ikke like mye å piffe opp antrekket med. Unntaket er slipset – dette underlige tøystykket som vi knyter rundt halsen i spesielle knuter og som visstnok stammer fra halstørklene kroatiske leiesoldater bar på 1600-tallet (les mer om slipsets historie her).
Det skal visstnok finnes mer enn 170.000 forskjellige måter å knyte slips på, men de vanligste knutene er kanskje four-in-hand, Windsor og dobbel-Windsor. Selv har jeg blitt veldig glad i Kelvinknuten. Flere slipsknuter vil bli dekket i kommende bloggposter.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens offisielle bilde – med slipset løst i halsen og øverste skjorteknapp åpen foto: Bjørn Stuedal
Det er viktig, om man ikke vil se sjuskete ut, å feste slipset godt i halsen. Slipset skal ikke stramme rundt halsen – de som påstår at de kveles av slipset har nok heller for trang skjortesnipp – men det skal sitte godt opptil kraven. Knappen under skal ikke synes – og den skal aldri være åpen. Altfor mange slurver med den siste strammingen av slipset, og får en stygg glippe mellom skjortekrave og slips. Se for eksempel på helseminister Bent Høie eller Bård Tufte Johansen på Nytt på Nytt. Det hjelper ikke med dress og slips om slipset ikke sitter som det skal. Slipset skal heller ikke sitte løst og halveis av. Da er det like greit å ta av slipset og ha åpen skjorte uten slips.
Slipset gir et formelt inntrykk og skal heller ikke brukes sammen med typisk uformelle plagg. Til kortermet skjorte skal det aldri brukes slips. Jeg er personlig heller ikke tilhenger av kombinasjonen jeans og slips, selv om jeg ser at det er ganske vanlig hos en del.
Slipset skal knytes slik at det så vidt møter beltet, ikke så langt at det går over beltet (Donald Trump-style), og ikke så kort at det kommer opp på magen.
Perfekt lengde på slips
Mønstre
Slips finnes i uendelig mange mønstre og farger. Under har jeg beskrevet noen av de mer vanlige, klassiske mønstrene.
Mørkeblått slips med paisleymønster fra Viero Milano. Foto: Menswear
Paisley Et indiskinspirert dråpemønster. Minner også om ambøber. Navnet stammer fra den skotske byen Paisley, der veverne hadde spesialisert seg på dette mønsteret. Mønsteret stammer imidlertid fra Iran og India, og ble populært i Storbritannia på 1700-tallet. Paisley er fremdeles veldig populært i Storbritannia der det anses som et meget formelt mønster og er en del av enver gentlemanns garderobe. Paisleymønster var i Norge veldig populært på 1990-tallet, men ble borte en god stund og er nå tilbake. Paisleymønsteret er også populært på pysjamaser og pyntelommetørkler.
Rosa foulard-slips fra Charles Tyrwhitt
Foulard
Dette er slips med små geometriske figurer, aller helst vevd, ikke trykket på slipset. Dette er mitt personlige favorittmønster. Det er et relativt rolig og konservativt mønster, men kan sprites opp med forskjellige farger.
Striper
Stripet slips kan være litt tricky – særlig i Storbritannia. De stripete slipsene dukket opp på slutten av 1800tallet som en reaksjon på at den britiske hæren erstattet dine fargerike, men ikke veldig kamuflerende, røde uniformsjakker med mindre synlige uniformer. Offiserene som gjerne ville ha litt farge og stil, fikk laget diagonalt
Skoleslips fra Eton
stripede slips som fikk farger og mønster etter de ulike regimentene. Senere ble tradisjonen tatt opp av skoler og universiteter som alle fikk sine egne fargekombinasjoner. Selvsagt kan man ikke gå med et slips fra Eton College om man ikke har studert der. Mang en ikke-brite har blitt blitt utsatt for engelskmenns forferdelse av å gå med et slips man ikke har “rett til”. For sikkerhets skyld styrer jeg helt unna stripete slips om jeg skal møte engelskmenn 🙂
Fun-fact: På amerikanske og europeiske slips går stripene motsatt vei! På amerikanske slips går stripene diagonalt i en tenkt strek fra høyre skulder til venstre hofte, mens på europeiske slips går stripene fra venstre skulder til høyre hofte.
Amerikans stripet slips (skjorte og slips fra Brooks Brothers) til venstre, og engelsk (skjorte og slips fra Charles Tyrwhitt) til høyre
Trykk For de som ønsker mer moro i slipset kan figurative trykk være tingen. Mens store mønstre var populært på 1990-tallet, er disse (kanskje med unntak av juleslips) nå nesten helt borte. Skal du ha trykte slips med mønster – båter, fly, hester, hunder eller hva som helst – er det vanlig med småmønstrede. På de gode småmønstrede slipsene ser du ikke hva mønsteret skal forestille før du er tett innpå. Blant de beste i verden på møstrede trykte silkeslips er franske Hermés.
Silkeslips med trykt hundemønster fra Hermés
Slipsfakta fra Spiffster
Menn har i gjennomsnitt 7,2 slips
Det finnes 177.477 forskjellige måter å knyte slips på
Det dyreste slipset som noen sinne er solgt kostet $ 223 000
Hver dag lærer 15 000 menn seg å knyte slips for første gang
Bare 6 % av alle menn bruker slips på jobb
I Nord-Italia er det en tradisjon i brylluper at gjestene klipper av brudgommens slips. Slipset klippes i mindre biter, som så selges til gjestene. Pengene slipsbitselgerne får inn, blir så en ekstra gave til brudeparet. Da skal det helst ikke være et for dyrt slips, om ikke vinningen skal gå opp i spinningen…
