Merinoull

Merinoull

Ull er et fantastisk materiale. Det er naturlig, det er fornybart (sauen kan klippes utallige ganger), det puster og er varmeregulerende. En god, tynn ullkvalitet vil holde deg varm når du er kald, og kjøle deg ned når du er varm.

Da jeg var liten hatet jeg ull. Det skal jeg innrømme. Men, det er nok fordi ullen jeg vokste opp med på 1970- og 1980-tallet var en helt annen type ull enn den som er tilgjengelig i dag. Mine minner om ullklær er tykke, stikkende plagg som alltid var for varme og som klødde!

Grønn høyhalset arangenser i Merinoull fra irske Inis Meáin
(foto: Care of Carl)

Noe jeg er ganske sikker på at noe vi ikke hadde da jeg var liten var Merinoull. Merinoull kommer fra Merinosauen og er en spesielt myk og lett ullkvalitet.

Ullfibrene fra Merinosauen er veldig tynne. De er mellom en tredjedel og en tiendel av diameteren på menneskehår. Merinosauen er opprinnelig fra Spania, men i dag lages det meste av Merinoull i Australia og på New Zealand. Kina og USA seiler opp som nye store eksportører av Merinoull, men Australia er fremdeles den største eksportøren med 25 prosent av verdens eksport. I Australia og New Zealand lever det i dag mer enn 70 millioner Merinosauer. Til sammenligning bor det 30 millioner mennesker i de to landene til sammen.

Dagens Merinosauer er alet frem gjennom flere hundre år for å produsere mest mulig av den myke, tynne ullen. Merinosauen må klippes minst en gang i året, ettersom ullen ikke stopper å vokse. I vill tilstand vil all pelsen kunne gi heteslag, vansker med å bevege seg eller gjøre dyret blind. I 2015 ble en Merinosau funnet i Australia med seks års ullvekst på kroppen. Da den ble klippet, veide ullen mer enn 40 kilo!

Merinsauer. Væren har kraftige snurrehorn
(foto: Pixabay)

Merinoull kan absorbere inntil 30 prosent av sin egen vekt i fuktighet, og bidrar derfor til å trekke fuktighet vekk fra kroppen. Merinoullen har et mikroklima som bakterier ikke trives i, så plagget lukter mindre om du blir svett. Dessuten tørker det raskere enn for eksempel bomull. Sammenlignet med både bomull og polyester (som treningstøy gjerne er laget av), er merinoull et mye bedre fiber å bruke rett mot kroppen. Grunnen til at Merinoull er så myk er at fibrene er veldig, veldig tynne. Merinulllfiber er vanligvis mindre enn 24 mikrometer (μm) i diameter. De fineste fibrene, helt ned i 11,5-15 μm kaller ultra-fine og kan blandes med silke og kasjmir.

Sammenligning mellom “vanlig” ullfiber til venstre og fiber fra Merinoull til høyre.

Jeg har flere gensere i Merinoull, og flere av dem kan nesten ikke skilles fra kasjmir, så myke og lette er de.

Mens du tidligere fant merinoull først og fremst i strikkegensere, og etterhvert i form av ullundertøy for norske vintere, har ny teknologi gjort at flere og flere klesplagg lages i merinoull – luer, sokker, vanter, undertøy og piqueter for å nevne noe. Med alle de fordelene det bringer med seg.

Mørk grå v-genser i Merinoull fra Ralph Lauren
(foto: Ferner Jacobsen)

Amerikanske Wool&Prince har et stort utvalg klesplagg i merinoull. I deres europeiske nettbutikk har de produkter som skjorter, t-skjorter, poloskjorte og boxershorts – alle i merinoull. Jeg måtte teste dette, så jeg bestilte en t-skjorte i deres Merino-/polyesterblanding. Den er 78 prosent Merinoull og 22 prosent polyester, og er vevd av garn som består av en Meriontråd spunnet rundt en kjerne av polyester. De siste ukene har denne tskjorten erstattet mine tidligere løpetrøyer i polyester. Og det er ingen vei tilbake nå. Den er mye mer behagelig å løpe med, og selv om jeg svetter minst like mye, blir den ikke tung og våt som selv mine “Dry-Fit” t-skjorter fra Nike. Og den lukter ikke like ille heller, hverken rett fra løpetur eller i skittentøyskurven mens den venter på vask. Jeg vasker den på vanlig vaskeprogram på 40 grader. Vask av polyestertøy bidrar til spredningen av mikroplast. Det lille som slippes ut av ullfiber har ingen negativ innvirkning på miljøet – ull er et nedbrytbart naturprodukt.

Grønn t-skjorte i Merinoull/polyester. Perfekt på løpetur
(Foto: Wool & Prince)

Utvalget av merinoplagg hos Wool&Prince er større i deres amerikanske nettbutikk, der de også har shorts, bukser og tilogmed olabukser i et denimstoff i merinoull! Jeg er sikker på at både de nye vennene i Woll & Prince og andre spennende leverandører kommer til å komme med mye behagelig, praktisk og elegant tøy i Merinoull i tiden fremover.

Jeg har blitt en Merinofan! Jeg har kjøpt meg supermykt ullundertøy i Merinoull til skiturene i vinter, som erstatning for stinkende superundertøy i polyester, og når jeg skal ha nytt løpetur til vinteren blir det i Merinoull. Naturfiber er best!

 

Hva betyr Super 120?

Hva betyr Super 120?




Om du har kjøpt en dress av en viss kvalitet de siste årene, har du sikkert lagt merke til at det står på lappen inni hvilket “Super-nummer” stoffet er. Super 120’s, Super 150’s eller tilsvarende. Men hva betyr dette egentlig, og hva sier det deg som skal kjøpe dress?

Kort fortalt er Super en betegnelse på at stoffet er ren ny ull, og tallet forteller hvor  tynne ullfibrene er. Det sier imidlertid ingenting om kvalitet. For å kalle stoffet Super 100’s må fibrene være finere enn 18,5 mikrometer. En mikrometer (symbolet μm) er 0,001 millimeter. Til sammenligning er et menneskehår 20-40 μm.

Ullfiber under mikroskop

Generelt sett kan du si at et høyere Super-nummer betyr et tynnere og lettere stoff, og beveger seg oppover skalaen med 10 av gangen. Super 150’s har fibre som må være maksimum 16 μm, mens Super 200’s er 13 μm.

Ser du på hele listen fra Super 80’s til Super 200’s ser den slik ut:

  • Super 80’s 19,5 μm
  • Super 90’s 19,0 μm
  • Super 100’s 18,5 μm
  • Super 120’s 17,5 μm
  • Super 130’s 16,5 μm
  • Super 140’s 16 μm
  • Super 150’s 15,5 μm
  • Super 180’s 13,5 μm
  • Super 200’s 13 μm
Super-tallet er noe du bør legge merke til når du skal kjøpe dress

Generelt sett er stoffene tynnere og lettere ettersom de beveger seg oppover Super-skalaen. Stoffer med høyere Super-nummer er generelt sett også vevet slik at de slipper inn mer luft, og er dermed bedre i varmere vær enn stoff med lavere Super-nummer. Men, de er ikke særlig varme på en norsk vinterdag.

Hesper og Merinosauer
Historisk stammer måleenheten fra 1700-tallets England, der garn ble solgt i hesper som besto at 560 yards (512 meter), og S-tallet ble regnet ut etter hvor mange hesper du fikk av et pund (0,45 kilo) ull. Jo flere hesper, jo høyere S-nummer. Kunne du få 60 hesper av et pund ull, ble det en Super 60’s. I mange år var ullen som ble produsert i skiktet Super 60’s/70’s, men med utviklingen av Merino-sauen i Australia klarte man å lage Super 80’s og i noen ekstreme tilfeller Super 100’s.

En hespe (eller hank på engelsk) med garn

Det har skjedd enormt mye på vevfronten de siste tiårene, og mens en Super 100’s var nær toppen av skalaen på 1990-tallet, er det mer startpunktet. En liten kikk gjennom mine dresser i skapet viser at mine alle ligger i 120’s til ‘150’s spennet. Det er lenge siden jeg har sett en dress med Super 100’s sydd inn i fôret, og under 100 tror jeg aldri jeg har sett.

Super 130’s er et godt stoff for en bruksdress

Høyere er ikke alltid bedre
Man kan fort tenke at høyere alltid er bedre. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et høyt Super-nummer sier ingenting om kvalitet, selv om det gjerne henger sammen. De fineste og tynneste ullfiberne er sjeldne, og koster mer. Det betyr at de vanligvis også kjøpes opp av de største og beste veveriene som Cerutti, Loro Piana, Dormeuil og den slags. De gutta der kaster ikke bort dyr ull på å lage stoffer av lav kvalitet.

Nettopp den forvirringen hos kundene har gjort at flere produsenter har valgt å gå bort fra S-skalaen. Ermenegildo Zegna har for eksempel begynt å merke sine stoffer med mikrometernummeret, eller sine egne stoffnavn som Traveller, Trofeo eller μmicrosphere.

Dress fra Meanswear, sydd i stoffet μmicrosphere fra Zegna

En annen ting du skal tenke på når du kikker på Super-merkelappen er hva du skal bruke dressen, buksene eller jakken til. Et høyt Super-nummer gir et lett og tynt stoff, som også slites enklere. Skal du ha en “bruksdress”, en som du har på jobb, på reise og som generelt ser en del bruk, bør du vurdere stoffer i den midtre til lavere delen av skalaen rundt 120/130. Om du går all-in på en 150-200 er det en dress iallfall jeg ville ha spart til de mer spesielle anledningene.  Jeg har fått sydd en dress i Super 150’s, og det er ikke den jeg bruker på kontoret til daglig.