Thor-Albert Frøsland er en kjent stemme på NRK Radio, og i tillegg til at han deler min interesse for fly og luftfart har han også en forkjærlighet for klassisk herrestil! Jeg aner en ekstra forkjærlighet for det britiske. Jeg har gleden av å presentere hans gjesteblogg om hatter. Enjoy!

Å gå med hatt i dag er ikke det vanligste plagget vi nordmenn pryder oss med. Ei god lue synes å gå like godt i byen som utenfor bygrensene, men trenger det å være slik? Bør ikke vi menn også ta enn titt på oss selv i speilet og tenke litt på hvilken praktisk pryd som kan sitte på toppen, som prikken over det hele?

Adelsmannen Edward Cook var gått grundig lei av at viltvokterne hans mistet hattene sine da de lave grenene slo hatten av hodene deres. I 1849 henvendte han seg derfor til hattemaker James Lock med utfordringen. Ikke lenge etterpå var bowleren et faktum og populariteten taler for seg selv. Den harde filthatten med rund pull ble snart satt i masseproduksjon og den ble en suksess fra direktører til gateselgere og cowboyer. Alle gikk med bowler, hatten som brøt ned de sosiale skillelinjene.

Lock & Co. Hatters eksisterer i dag i beste velgående i St. James’s Street i London. Et besøk her er som å tre inn i en svunnen tid. Hattebutikken som har betjent både kongelige, adelige, statsministre og andre – betjener også den vanlige hverdagshelt. Å få laget sin egen hatt er et spennende prosjekt, enten det er den velkjente bowleren, eller «cokes» som den også kalles, eller om det skal være en flosshatt av ypperste kvalitet til sjakett eller livkjole. Winston Churchill var en svoren bruker av skalk, som vi gjerne kaller den på norsk, og inne i butikken er det en egen glassmonter med ordreboken til Churchill – dette er nemlig selveste grombutikken for hatter, må vite.

Egen spesialtilpassing.
I dag foregår tilpassingen av hatter på et svært spesielt vis, nesten som et rituale. Hodet skal selvfølgelig måles, ikke bare omkretsen, men også hodeformen. Er det en pæreformet skalle, en mer rund skalle, eller er skallen avlang? Lock har utstyr de selv har utviklet og utformet gjennom årenes gang.

En egen «trehatt» blir påmontert hodet og mange trepinner legger seg tett inntil hodet og avtegner sådant et mønster på et papir. Slik blir altså avtrykket av hodeformen overført til et papir, som deretter skal inn i en «dampmaskin». Så dampes hatten og formes helt til den har fått den formen som hodet den skal sitte på har. Initialer i gull blir satt på innsiden av bremmen og en skikkelig hatteeske følger selvfølgelig med. Utstyr til vedlikehold bør en også ta med seg, men butikken står gjerne til tjeneste med rens og vedlikehold av produktene sine. Det er spesielt viktig å vedlikeholde den franske silken som preger de sorte flosshattene. Og hattene skal selvfølgelig oppbevares i hatteesken unna sollys.

Sixpence eller eightpence?
Nå er det selvfølgelig ikke alle som vil se seg selv i en flosshatt, men det er et egnet hodeplagg til for eksempel 17. mai til sjaketten eller til livkjolen til mer høytidelige anledninger. Bowleren er en mer allroundhatt, men de fleste av oss vil nok føle oss mer komfortable under en sixpence eller med en cap på topplokket. Den sistnevnte kjenner vi best fra amerikanske baseball caps og er svært populært og anvendelig selv den eldre garde ser ut til å ha byttet ut golfluen med baseball cap.

Den gamle sixpencen ble til så tidlig som på 1500-tallet som en videreutvikling av flate baretter. På 1900-tallet ble de særlig populære til sports- fritids- og arbeidsbruk og da spesielt i England. Den litt større utgaven betegnes gjerne som eightpence eller baker boy cap. Den er sydd sammen av åtte forskjellige felt og er altså noe større enn sixpencen. Navnet sixpence stammer antakeligvis fra den opprinnelige prisen på luene, men denne populære flate hatten har et vell av navn, både på engelsk og på andre språk.

Dr. Livingston, formoder jeg?
Tropehjelmen til den britisk-amerikanske reporteren Henry Morton Stanley er blitt like legendarisk som den korrekte hilsningen han skal ha kommet med da han fant den forsvunne oppdageren David Livingstone. Den høye hatten av kork trukket med bomull ble snart kjent som en stanleyhatt.

I 1840-årene var tropehjelmen standardutstyr for hærstyrkene til europeiske kolonimakter, men det var altså i 1871 at den fikk sitt folkelige gjennombrudd etter det legendariske møtet mellom Livingstone og Stanley ved Tanganyikasjøen i Afrika.

Den britiske hæren avskaffet formelt tropehjelmen i 1948, men den har overlevd som uniformshjelm i en rekke asiatiske land. Også i USA er den sagnomsuste hjelmen fortsatt i bruk som del av uniformen til offisielle tjenestepersoner i enkelte delstater.

Hjortejegeren
Hva med en deerstalker? Hvis du ikke vet hva dette er for hodeplagg vil du nok nikke gjenkjennende om du tenker på Sherlock Holmes. Hatten med like bremmer både foran og bak er en typisk jakthatt, oftest til hjortejakt. Funksjonen med en brem også i nakken er for å forhindre at regnvann drypper ned i nakken og inn under skjortekragen når en sitter på post og venter på byttet. Hatten er også blitt sett på som en detektivhatt og da spesielt takket være Sherlock Holmes. Selv om forfatteren av historiene basert på denne detektivhelten ikke har beskrevet den dobbelbremmede hatten som en del av Holmes bekledning. Hatten er oftest sydd av tweed eller annet ullstoff, men både semske og bomullsstoff brukes.

Stetsonhatt er ikke cowboyhatt
John Batterson Stetson kom i 1865 opp med den bredbremmede filthatten som er godt kjent som stetsonhatten. Men i det Ville Vesten fantes den så og si ikke. Den ble udødeliggjort som selveste cowboyhatten gjennom et utall av Hollywoodfilmer, men altså ikke blant dem som bodde i det Ville Vesten. Forfatteren Lucius Beebe studerte på midten av 1950-tallet mange tusen fotografier fra USA fra slutten av 1800-tallet. Til hans store overraskelse var cowboyhatten stort sett fraværende på bildene. Cowboyene i det Ville Vesten gikk for det meste med luer og hatter og avlagte uniformskasketter. Filthatten til Stetson var stort sett fraværende og det mest populære hodeplagget var faktisk bowleren. Selv den legendariske Calamity Jane var fotografert med en bowler på hodet. Det fikk Beebe til å kalle cowboyhatten en av historiens største myter.

Vår vanligste hatt
Amatørlaget Brooklyn Excelsiors i New York City var i 1860 de første til å ta i bruk en spesiell rund skyggelue som en del av uniformen på kampene. I dag er den standard for alle baseball-lag og kalles kort og godt for en cap. I starten ble den kalt for «Brooklyn style cap», men det var ikke før i 1940-årene, da den ble videreutviklet med en stivere front, at den ble den suksessen vi kjenner den som. Alle har vel en eller annen cap liggende, enten den representerer et baseball-lag vi heier på eller er en reklamelue. Den som regnes for å være den mest ekte er selvfølgelig sydd etter hodestørrelse og består av seks deler sydd sammen med en knapp på toppen, kalt en «squatchee». Hver av de seks delene skal ha luftehull om ikke de bakre delene er laget av nett for enda bedre ventilasjon. Cap med en justerbar innretning for passform er altså ikke helt originalt eller autentisk. Skyggeluen har gått fra å være et idrettsplagg til å bli uniformslue av både militære og politi i mange land også politiet i Norge har cap som en del av uniformen. Skikken med å vri den bak-frem ble gjort av «catchere» som må ha på seg ansiktsvern på baseballkamper. I dag bruker mange å gå med capen bak-frem uten at det har noen spesiell betydning.

Vår kanskje mest kjente skyggelue er østerdalslua som ble lansert i 1906 og den var vesentlig beregnet på lasskjørere, huggere, målere, merkere og folk som måtte ferdes ute i all slags vær. Praktisk med mulighet for å brette ned klaffer for å varme ørene.

Så hva går du for? Velger du å satse på kvalitet og stil fremfor en velbrukt reklamecap? Uansett om du velger hatt med høyde eller en mer flatere hatt skal det lite til å for å forbedre hattekulturen for menn her til lands.