Mansjettknapper selges

Mansjettknapper selges

Jeg er veldig glad i mansjettknapper, og nå kan du kjøpe morsomme og fine mansjettknapper i Shoppen på Enkeltspent. Jeg har tatt inn noen ekstra av mine favoritter, og mer er på vei.

Bestill og betal enkelt med PayPal. Har du ikke PayPal, men ønsker å kjøpe mansjettknapper allikevel, kan du alltids kontakte meg direkte og betale med Vipps.

 

Elefantmansjettknapper fra Patrick Mavros

Elefantmansjettknapper fra Patrick Mavros

Da jeg var en tur i London sammen med fadern (hans 70årsgave) før jul, kjøpte jeg et elefantarmbånd i sølv hos Patrick Mavros til min kjære kone i julepresang. Dessverre hadde jeg kjøpt en størrelse for lite (hvem visste at det var forskjellige størrelser på armbånd). Så da vi dro til London hele familien i vinterferien, tok vi med oss armbåndet og fikk byttet det i Patrick Mavros’ butikk i Chelsea. Og flaks var det…

Patrick Mavros er en zimbabwisk sølvsmed som lager fantastisk detaljerte smykker og figurer i sølv og gull fra Zimbabwe. For å fremstille de veldig livaktige figurene, brukes en lang og komplisert prosess som starter med en håndskåret voksmodell og ender med noen helt utrolige kunstverk. Patrik Mavros har butikker i Harare og London, samt i Nairobi og på Mauritius der mange av smykkene lages for hånd.

En av de mange flotte sølvskulpturene fra Patrick Mavros. Denne krokodllener 22 cm lang og koster £3500 (foto: Patrick Mavros)

Mens den veldig vennlige damen i butikken hjalp oss med å finne frem det rette armbåndet, kikket jeg meg litt rundt i butikken og fant et par flotte håndlagde mansjettknapper i sølv med babyelefanter. Som elefantelsker falt jeg for dem med én gang. Og, siden burdagen min var rett rundt hjørnet hintet jeg litt til familien at det hadde vært en fin gave til far – som kombinerte min kjærlighet for elefanter og mansjettknapper.

Disse mansjettknappene har helt klart tatt plassen de aller fremste i samlingen min

Selv om jeg ikke var så veldig overrasket da jeg åpnet pakken med sølvelefanter på papiret noen dager senere, ble jeg veldig veldig glad. Disse er helt klart de fineste mansjettknappene jeg har og de er utrolig flotte. Det eneste problemet jeg har med dem er at den lille snabelen har lett for å hekte seg i jakkefôret når jeg tar på meg dressen. Derfor har jeg begynt å sette dem på “motsatt vei” av hvordan jeg ellers ville tatt dem på  –  de “ser” oppover skjorten i stedet for mot mansjetten.

Fort gjort å hekte den lille, spisse snabelen

Patrick Mavros selger også andre mansjettknapper med afrikanske dyr. I tillegg til elefanter er det krokodiller, aper og bøffel for å nevne noen. For menn finnes det også beltespenner i sølv, armbånd og smokingknapper i sølv med dyremotiv. For damene er det et stort utvalg i armbånd, halskjeder, ringer og ørepynt. I tillegg lager Patrick Mavros som nevnt fantastiske små skulpturer, bordpynt og lysestaker.

Om jeg en dag får en halv million eller deromkring  til overs, drar jeg til butikken i Chelsea og kjøper dette settet med palmelysestaker og dromedarfigurer til  godt og vel £40.000. Da slenger jeg også med sebraskammelen som starter på £4500!

Kjøper du hele settet får du kvantumsrabatt – “kun” £40.000

Neste gang du er i London anbefaler jeg å ta en tur til Patrick Mavros butikk i Chelsea – om ikke annet for å se på de helt utrolige tingene de lager og drømme deg til Afrika og safari.

 

Fargen grå i herrestil

Fargen grå i herrestil

Grått. Smak på ordet. Det løfter ikke akkurat taket. Dårlig vær er gråvær. Kjedelige folk er grå. Grå stær. Grå betong. Avskjed på grått papir. Grått er kjedelig, det er faregløst og pregløst. Eller er det det?

Grått er også de “slemmes” farge. Sørstatssoldatene i den amerikanske borgerkrigen hadde grå uniformer. Det samme hadde nazistenes SS, og selv flere av uniformene til imperiets soldater i Star Wars er grå. Ulven – eller gråbein – er skurken i mange eventyr. Legg merke til det neste gang du ser en film – er skurken grå? Sjansen er stor for at han er det.

Amerikanske sørstatssoldater i sine karakteristiske grå jakker

Sartorielt er grått noe helt annet. For veldig mange menn er grått en viktig del av deres garderobe, og det kan være ekstremt elegant.

Som jeg tidligere har skrevet, er den koksgrå dressen ekstremt anvennelig. Dessuten finnes det knapt noen type dress som er like elegant som en grå flanellsdress. Spillet i flanellen gjør den mer spennende enn en ren ensfarget grå dress.

Grå flanellsdress fra Brooks Brothers. (foto: Brooks Brothers)

Fred Astair sverget til grå flanellsbukser når han ikke danset i kjole og hvitt. Den grå flanellsbuksen har nok forsvunnet fra motebildet, men den er et basisplagg som bør finnes i alle velkledde menns garderobe. til den blå blazeren er den grå flanellbuksen selvskreven, og den er også god til mange tweedjakker. Grå flanellsbukser er undervurdert alene eller sammen med en ullgenser.

Det fine med grått er at det kan kombineres med alle andre farger. Med en grå dress som basis, kan du leke mye med både skjorte, slips og pocketsquare. Motsatt er grått også elegant, for eksempel en lys grå vest, v-genser eller cardigan under en marineblå jakke eller en lys grå linskjorte til en sort dress.

Det er stilig med en lys grå cardigan eller v-genser under en blå blazer eller en mørk blå dress. (Foto: Menswear)

Så, neste gang du tenker grått – tenk elegant og ikke kjedelig.

Lag dine egne skjortepinner

Lag dine egne skjortepinner

Skjortepinner? Heter de det? Jeg vet ikke. På engelsk heter de “collar stays” og er de små flate pinnene som sitter inni snippen på mange skjorter. Noen snipper har plastpinner permanent inni snippen, mens andre merker har åpne små lommer på baksiden av snippen med plass til skjortepinnen. Hva gjør du når du mister skjortepinnene?

Jeg har skjorter både med permanente og løse skjortepinner i snippen. De fleste skjorter med løse pinner kommer med plastpinner (noen finere merker har pinner i tre eller metall) i snippen. Noen få merker gir deg et par ekstra, men de mister du helt sikkert. Når du skal vaske skjortene bør du huske å ta pinnene ut av snippen – ellers blir de borte og i verste fall kan de skade vaskemaskinen din.

Skjorte med skjortepinner i metall fra Charles Tyrwhitt

Du kommer uansett til å miste skjortepinnene – og hva gjør du da? Du kan kjøpe flere på nett, eller du kan lage dine egne. Jeg har lenge laget mine egne av gamle betalingskort og andre plastkort. Med en gammel skjortepinne som mal og en god saks har det blitt noen hjemmesnekrede skjortepinner gjennom årene.

Nå har det kommet et enkelt verktøy, en smart liten sak som gjør at du kjapt kan lage dine egne skjortepinner. Pick Punch – som lenge har laget en type tang som lar deg lage dine egne plektere, har nå laget en tang som lar deg trykke ut egne skjortepinner på et sekund!

Collar Stay Punch

Med denne og et par gamle VISA-kort (jeg fikk nettopp nye kort fra S`banken) slipper du aldri opp for skjortepinner igjen!

Slik lager du dine egne skjortepinner med Pick Punch Collar Stay Punch:

 

“Smartbelte” fra Harmattan Design

“Smartbelte” fra Harmattan Design

Herrebelter har som standard fem hull, plassert med én tomme (2,54 centimeter) avstand. Det gir ikke store fleksibiliteten. Ser du på beltet ditt ser du at det typisk er ett eller to hull som har gjort hele jobben. Beltet er mest slitt rundt disse to hullene.

I det siste har et par av beltene mine blitt for store (snikskryt), og hva gjør skal jeg gjøre da? Jeg kan kjøpe meg nye belter, eller jeg kan investere 69,90 i en hulltang fra Clas Ohlson.  Jeg er ikke glad i å lage nye huller i belter. Det blir sjelden fint, og om jeg blir enda tynnere og lager flere hull i beltene ser de ut som jarlsbergost til slutt.

Jeg valgte – sammen med 12.000 andre –  å støtte Hamattans “smartbelte” på Indiegogo tidligere i år, og denne uken kom det endelig med DHL. Dette beltet har ingen hull, men en smart skinne på baksiden av beltet som faktisk gir ikke mindre enn 32 forskjellige festepunkter – i stedet for bare de fem hullene. I tillegg har beltet en kjerne av Kevlar som gjør det nesten umulig å ryke.

Nå har jeg testet betet mitt i et par dager, og nå begynner jeg å bli venn med løsningen for å åpne beltet. Det sitter som støpt, og det ser bra ut. Jeg bestilte et brunt belte da jeg støttet prosjektet (som nå har fått inn mer enn USD 1,5 millioner!), og jeg vurderer å kjøpe et sort også. Nå selger Hamattans belter i sort eller brunt skint, med fire forskjellige design på beltespennen.

Smartbeltet – med de 32 festepunktene.

 

Videoen under viser hvordan smartbeltet fungerer.

Baseballcapsen

Baseballcapsen

I forrige uke skrev jeg om Panamahatten – et stilig, lett og en smule aristokratisk hodeplagg med lang tradisjon og resultatet av århundrelangt håndverk. Denne gangen beveger jeg meg i den helt andre enden. Til baseballcapsen.  

Åja, jeg skriver capsen. Jeg tror ikke det er et like hett tema som bøyd eller rett brem (mer om det senere), men caps vs cap om hodeplagget i entall er noe ekspertene strides om. Derfor spurte jeg min tidligere kollega, nå innholdsrådgiver i Netlife Research, og språknerd Susanne Egset om hva som er korrekt.

– Det grammatisk korrekte er ein cap, med sidan det er blitt vanleg dagligtale å seie “en caps” så er det trygt å gå for den varianten som du syns det smakar OK for deg. Akkurat som med muffins, skriver Susanne i en sms

Forfatteren selv i klassisk baseballcaps fra University of Texas

Enkeltspent handler om klassisk herrestil, og vi kan ikke komme utenom at den klassiske baseballcapen er et ikonisk herreplagg. Men, la oss slå det fast med én gang – baseballcaps og dress hører ikke sammen. Om du skulle være i tvil – ta en kikk på bildet under.

Donald Promp
Baseballcap og dress – ingen strålende kombinasjon. Foto: Gage Skidmore

Sånn – med det ute av veien kan vi se på historien bak baseballcapsen og hvordan den ble en slik ikonisk del av enhver manns garderobe.

Baseballcapsens historie
Baseballcapsen slik vi kjenner den i dag, ble introdusert i 1954 av selskapet New Era, og besto av seks tøystykker sydd sammen til en halvkule med en tøykledd metallknapp (denne kalles av en eller annen grunn for en squatchee) på toppen. Hver av de seks seksjonene av capsen har et lite hull med brodering rundt som gir lufting på toppen.  Foran har den en fortsterket, avrundet brem som gir beskyttelse mot både sollys og skarpe stadionlyskastere. New Era ga modellen navnet 59Fifty. Den ble i 1958 en del av den offisielle uniformen for baseballspillere og satte standarden for baseballcaps. Inntil da hadde lagene selv valgt hodeplagg.  New Era produserer nå mer enn 50 millioner baseballcapser årlig.

Forskjellige baseballcaps-designs fra 1800-tallet

New York Knickerbockers skal ha vært det første baseballlaget som brukte caps. Knickerbockers var da også et av de aller første lagene, så det er ikke rart de var tidlig ute. I april 1849 begynte de å bruke en slags caps i strå, men gikk over til mer komfortable og holdbare capser i merinoull fem år senere. I starten hadde de fleste baseballcapsene flat topp, det fantes runde capser uten brem og noen med brem rundt hele.

Moderne Detroit Tigers baseballcaps – denne har tilogmed LED-lys! foto: Amazon.com

Det første laget som kom opp med et capsdesign som minner om det vi har i dag var Brooklyn Excelsiors som introduserte capsen som skulle bli defacto standard i 1860årene. Detroit Tigers ble i 1901 det første laget til å sette logoen sin på fronten av capsen, noe som etterhvert ble en standard – ikke bare i baseball – men for merkevarer, myndigheter og andre sportslag som brukte caps.

Grønn undeside på bremmen
Har du lagt merke til at mange baseballcapser er grønne under bremmen? Dette skyldes at i 1895 introduserte den profesjonelle baseballspilleren Jesse Burkett en type baseballcaps med halveis gjennomsiktig grønn brem – av samme type som du kanskje har sett på bankfunksjonærer i gamle filmer. Tanken var at dette både skulle gi bedre utsyn, samtidig som det beskyttet øynene. Det ble ingen suksess, men i mange tiår etter var standarden på baseballcapser at undersiden av bremmen var grønn. På 1970-tallet byttet de fleste lagene til grå, mens svart er vanligst i dag. Dette for å minske probemet med sterk sol i øynene. Fremdeles lages imidlertid mange baseballcapser med grønt på undersiden av bremmen.

Bruke caps
Baseballcapsen tok skrittet fra banen til tribunen på 1960-tallet, da folks daglige dress-code ble noe mer avslappet. Men, det var først på 1970-tallet at det ble innafor å bruke baseballcaps til daglig – utenfor baseballarenaen.

Menn sluttet etterhvert å bruke hatt tid vanlig, men baseballcapen ble hvermannsens hodeplagg. I en artikkel fra 2015 kaller New York Times baseballcapsen for “the common man’s crown”.

I sin bok Ball Cap Nation, skriver James Lilliefors at noe av årsaken til dette skiftet i 1970-årene var at de første småguttene som hadde spilt baseball med baseballcaps som små, var nå blitt voksne og fortsatte å bruke caps. Dessuten hadde Tom Selleck brukt baseballcaps i TV-serien Magnum P.I. og han så tøff ut i den.

Som sagt innledningsvis – man bruker ikke baseballcaps til dress. Baseballcapsen er et avslappet hodeplagg, og passer like godt til jeans og t-skjorte, shorts og piquet eller parkas. Særlig for oss som ikke lenger har særlig med hår på hodet er det supert med en caps når solen skinner. Jeg har også blitt glad i år bruke caps når det regner – det blir mindre kaldt på toppen da. 🙂  I det hele tatt – capsen kan brukes til det aller meste.

Velge caps
Jeg har flere baseballcapser – de aller fleste fra University of Texas med det karakteristiske  longhorn-hodet på fronten – en oransje i ull med hvit longhorn, en hvit i bomull med oransje longhorn og en sort i ull med oransje longhorn. I tillegg har jeg en løpecaps – i oransje med hvit longhorn – fra Nike i polyester som jeg bruker på løpetur. Jeg har aldri studert ved UT, men familien jeg bodde hos da jeg var på utveksling i Texas var Longhorns, så jeg føler en nærhet til merket. Skal du kjøpe deg en caps er det gøy om du har en aller annen tilknytning til laget – om det er et profesjonelt lag eller et universitetslag. Det blir mer personlig enn en standard New York Yankees-caps.

Klassisk New York Yankees baseballcaps

Det finnes i dag også mange store brands  – som Polo, Gant og så videre – som lager fine baseballcapser med sin logo på. Eller – gå for en ensfarget uten logo. Du går aldri feil med en mørk marineblå ensfarget caps. Men, gå for – om du kan – en fitted caps. Altså, en som er tilpasset størrelsen på hodet ditt – ikke en “one-size-fits-all” med åpning bak. En fitted cap er alltid stiligere.

Det store spørsmålet – bøyd eller rett brem?
Jeg vil tro det er like mange oppfatninger om bremmen skal være bøyd eller rett som det er meninger om sorte eller brune sko.

Her er Don C, designer hos Just Don, i samtale med GQs Will Welch om nettopp bøyd eller rett brem:

Selv er jeg en svoren tilhenger av den bøyde bremmen – gjerne så bøyd som mulig. Tidligere kollega i Gambit, nå best kjent som bassist i Oslo-bandet Label, og capsentusiast Dag E Clausen svarer slik når jeg spør om rett eller bøyd brem:

 – Ja takk begge deler. Er jo bare litt ulike stiler med hver sine uttrykk. Rett er vel litt mindre brukt og litt sånn trendy på en korny måte, spør du meg. Mulig det er aldersgrense på rett? Du bør være en rimelig selvsikker og trendy type om du skal komme unna med rett brem uten å se påtatt og strebersk ut, sier Dag med et smil.

Bassist i Oslo-bandel Label, caps- og tyggisentusiast Dag E Clausen – med bøyd brem

Panamahatten

Panamahatten
Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i sommer

I sommer var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet, og både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italia så jeg den – stråhatten. Den var over alt, og mer enn noen gang satt den på hodene til menn. Gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.

Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en “Panamahatt” (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.

Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt “hatter av toquilla-strå”.

Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet “Panamahatt”?

Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen  enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet “Panama hat”, og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.

Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)

Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.

President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador

Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) og The Legend of Bagger Vance . I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.

Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen “Hannibal” fra 2001. Foto: Universal Pictures

Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd  – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan  og Taiwan. Uten å lykkes.

Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.

Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er  Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!

Slik lages Panamahatter:

I 2012 ble den tradisjonelle ecuadorianske prosessen med å håndlage Panamahatter anerkjent av UNESCO som en del av verdens immatrielle kulturarv.

Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks.
(By jean-christophe windland (Own work) GFDL  or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)

Slik ruller du Panamahatten
Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.

Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.

Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.

En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen

Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet “dal” på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.

Klassisk fedora
Foto: hatshop.se

Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.

Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)

Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren.  Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino 🙂

Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)

Uniqlo – japansk enkelthet

Uniqlo – japansk enkelthet

Et sted jeg alltid må innom når jeg er i London er UniqloUniqlo er en japansk merkevare (i motsetning til Superdry som er engelske) som selger billige basisplagg av høy kvalitet. Stikk innom Uniqlo og last opp med gensere og cardigans i merinoull eller kasjmir.

V-genser fra Uniqlo
Uniqlo har også noen fantastiske dunjakker og vester som du kan brette sammen til nesten ingenting og putte i sekken. Jeg kjøpte meg en mørk blå dunvest som jeg først og fremst tenkte jeg skulle ha med på skitur og ta på under pausen. Men, nå har jeg blitt så glad i å bruke den bare utenpå en skjorte eller under en blazer. Utover våren tror jeg denne kommer til å bli brukt mye. 

Da jeg var på Uniqlo første gang, i Tokyo tilbake i 2012 kjøpte jeg en lilla piquet som er et godt eksempel på den gode kvaliteten på produktene. Etter fem sesonger holder den fremdeles fargen og formen – til og med snippene. 

En annen produktgruppe Uniqlo er store på er undertøy, både for menn og kvinner. Igjen er det rene basisplagg uten dikkedarier. Denne gangen kjøpte jeg en av de hvite t-skjortene deres i materialet de kaller HEAT TECH. Dette er japanere gode på. De holder varmen inne, puster og holder deg både tørr og varm. I tillegg er de helt sjukt myke. Neste gang noen jeg kjenner skal til London står der et par av disse på handlelisten. 

Uniqlo har åtte butikker i London sentrum, blant annet to på Oxford Street og en mindre på Regent Street. Min favoritt er flagship-butikken i Oxford Street. Her har de både herre, dame og barn. Forrige gang jeg var i London kjøpte jeg med en kjole og matchende cardigan i merinoull til kona, og selv om hun ikke er så glad i ull bruker hun denne. Myk og god. De har også en nettbutikk, men de leverer dessverre ikke til Norge. 

Rød knapp – Stopp vold mot kvinner

Rød knapp – Stopp vold mot kvinner
Med rød kapp på jakkeslaget - og datteren min i bakgrunnen...
Med rød kapp på jakkeslaget – og datteren min i bakgrunnen…

Fra og med i dag bærer jeg en rød knapp på jakkeslaget. Den røde knappen er symbolet for Norske Kvinners Sanitetsforenings kampanje “Stopp vold mot kvinner”. Sanitetskvinnene har kjørt kampanjen siden 2013, med mål om nulltoleranse for vold mot kvinner. I tillegg til Norske Kvinners Sanitetsforening, deltar også Den norske kirke, Islamsk råd, Virke, Krisesentersekretariatet, Reform (Ressurssenter for menn), JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) og Digni i kampanjen.

Symbolet for kampanjen er en rød knapp. Rødt er valgt fordi rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge.

Kampanjens røde knapp har fire hull. Hullene symboliserer fire områder Saniteskvinnene mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: Rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning.

Organisasjonene har delt ut røde kapper til folk, og de kan også bestilles på stoppvoldmotkvinner@gmail.com Sett knappen på jakkeslaget, del gjerne et bilde på aksjonens Facebookside og fortell andre om kampanjen. Selv i fredelige Norge utsettes både kvinner og menn for vold daglig. Som mann blir jeg opprørt og lei meg over at andre menn utøver vold mot kjærester, koner og tilogmed mødre. Som pappa til en jente og en gutt håper jeg at jeg klarer å gi dem både gode holdninger og trygghet. Slik at sønnen min aldri vil slå en kvinne, og at datteren min aldri vil godt å bli slått.

Røde knapper på alle mann (lånt fra aksjonens Facebook-side)
Røde knapper på alle mann (lånt fra aksjonens Facebook-side)

Og hvis du fremdeles ikke er overbevist om at det er feil å slå kvinner (egentlig er det jo galt å slå alle), så ta en kikk på disse italienske gutta.

GJESTEBLOGG: En klokketrio til begjær

GJESTEBLOGG: En klokketrio til begjær

fredrikjFor litt siden ble jeg spurt om hvorfor jeg ikke har skrevet noe om klokker på Enkeltspent, og svaret er ganske enkelt – jeg kan ikke noe om klokker. Jeg har en TAG Heuer jeg fikk i morgengave og et par pulsklokker – noe som helt klart ikke kvalifiserer meg til å ha noen som helst oppfatning om klokker ifølge min klokkefrelste kollega. Derfor er jeg veldig glad for at min gode venn Fredrik Johnsen tok utfordringen på strak venstrearm og kastet seg ut i det. Fredrik er til daglig senior kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og er litt nerd både på klokker og sykler.

 

Som litt over gjennomsnittlig interessert i klokker, var det selvfølgelig en ære å bli spurt om å gjesteblogge om nettopp dette temaet her på Enkeltspent. Da Christian utfordret meg til å skrive om den ultimate klokketrio, ble gleden derimot fort erstattet av frykt. Dette er nemlig et tema som blir har blitt diskutert til det kjedsommelige på klokkeforum som norske Tidssonen.no, der undertegnede er et passe aktivt medlem, og som alltid vekker følelser.

Klokker kommer i alle varianter, fra digitale og smarte (eller “smarte) varianter, til mekaniske ur som kan koste flere hundre tusen kroner. Det er nettopp mekaniske ur, enten automatiske eller med manuelt opptrekk, som fenger de fleste klokkeentusiaster, og på en blogg om klassisk herremote var det dermed naturlig å konsentrere seg om mekaniske ur. Når denne gjestebloggeren i tillegg har en “soft-spot” for klokker med historie, så falt egentlig denne trioen på plass av seg selv. Det betyr ikke at jeg ikke liker andre klokker, for all del, men i mitt hode er dette alle klokker som har en historie, som er mekaniske, og som ikke koster skjorta. Nå er det siste ganske relativt, da jeg kommer til å presentere klokker godt opp i femsifrede beløp. Et innlegg om alternativer til en billigere penge får kommer ved en senere anledning.

So here goes…

Det er få klokker som passer til alt, derfor har jeg valgt ut tre klokker som alle tre har en slags funksjon. Nå skal det sies at minst en antageligvis kan brukes til alt, de to andre faller litt gjennom som allroundere på grunn av vanntetthet.

Rolex Submariner – Den vanntette allrounderen
Man kan sikkert diskutere herfra til månen om Rolex er Harry eller har klasse, men de fleste klokkeentusiaster vil definitivt anbefale en eller annen variant av Rolex Submariner når de skal tipse “nybegynnere” om et ur.

Rolex Submariner Date i stål til den nette sum av 80.00 kroner
Rolex Submariner Date i stål til den nette sum av 80.000 kroner. Foto: Rolex

“Sub” ble introdusert i 1954, og har vært et ikon siden. Den har riktignok vært oppdatert og oppgradert flere ganger, men dagens modeller er utvilsomt etterkommere etter originalen. Submariner er 40 mm i diameter, og er derfor ikke spesielt store klokker, de er vanntette til 300 meter, og kommer i flere varianter; med og uten dato, i stål, gull, eller en blanding av stål og gull, og i flere fargekombinasjoner.

Sean Connery som James Bond i Dr. NO (1962)
Sean Connery som James Bond i Dr. NO (1962)

I en blogg for velkledde herremenn er det umulig å komme unna Submariner av den enkle grunn at dette er den klassiske James Bond-klokken (før Bond solgte seg til storkapitalen og ble “kjøpt” av Omega, men det er en annen historie). Agent 007 kan bli observert med Rolex Submariner i en rekke filmer. Sean Connery brukte sin Sub på lærreim i to filmer og på en for smal “NATO”-reim i Goldfinger og Thunderball. George Lazenby bar sin Sub i sin ene film, mens Roger Moore er Rolex-bærer i Live and Let Die og The Man with the Golden Gun. Den siste Sub-Bond så langt var Timothy Dalton i Licence to Kill. Er klokka bra nok for Bond, er den etter all sannsynlighet bra nok for deg.

En Rolex Submariner passer like godt til smoking som til badeshorts, fra ball på slottet (Kong Harald bruker Submariner-”varianten” GMT Master, på høyre hånd) til en tur på byen.

Jaeger-LeCoultre Reverso – Det ultimate dressuret?
Hvis Rolex føles for Harry (feil!), for stor, eller ikke pyntet nok, er en lav klokke med litt mindre prangende uttrykk veien å gå. Det finnes en rekke klokker som bygger lavt nok til å skli under skjorta, men som allikevel ser bra ut. Siden jeg nevnte kongehuset tidligere: Kronprins Haakon er ved en rekke anledninger sett med pulsklokke til dress. Dette er på ingen måte innafor.

En pen dressklokke kan gjerne være en “conversation starter”, og hvis dette er målet, og du ikke tilfeldigvis har arvet oldefars Patek Philippe, kan Jaeger-LeCoultre Reverso være det du er ute etter.

Jaeger-LeCoultre Reverso Classic Medium. Foto: Jaeger-LeCoultre
Reverso Classic Medium

Historien til dette art deco-ikonet i 1930-1931. På en reise til India deltok forretningsmannen og klokkesamleren César de Trey på en polokamp med britiske offiserer. En av disse offiserene, hadde nettopp knust glasset mens han spilte, og han utfordret de Trey til å designe en klokke som kunne tåle en trøkk. De Trey tok ideen videre med Jacques-David LeCoultre, som igjen samarbeidet med firmaet Jaeger S.A. Sammen med den franske designeren René-Alfred Chauvot kom de frem til en løsning der urskiven kan snus 180 grader, og dermed er beskyttet av sin egen bakside.

I dag produserer Jaeger-LeCoultre flere varianter av Reverso, som modellen ble døpt, men grunnversjonen er i praksis den samme som i 1931. Størrelsen er heller ikke avskrekkende, og designet appellerer til de aller fleste. Ikke minst vil du aldri bli tatt på senga hvis du blir invitert til å spille polo. Sist, men ikke minst, i sesong to av Mad Men kan Don Draper observeres med en Reverso i gull.

Omega Speedmaster Professional – Til månen og tilbake
Så du har ingen planer om å dykke til 300 meter, og trenger en klokke som funker til alt annet? En kronograf, eller rett og slett en klokke med stoppeklokke, kan være tingen, og selv om enkelte klokkenerder vil hevde at Zenith El Primero-varianter muligens er et bedre valg, så trår du ikke feil hvis du anskaffer en Omega Speedmaster Professional.

OMEGA Speedmaster Foto: Omega
OMEGA Speedmaster
Foto: Omega

Speedmaster ble lansert i 1957, men den mest ikoniske utgaven er selvfølgelig Speedmaster Professional, som var den første klokken på månen. NASA valgte Omega som leverandør av ur etter en lang prosess, og Speedmastere ble brukt både ved måneferder og andre ekspedisjoner i rommet.

Det finnes i dag en rekke Speedmaster-varianter, og Omega slipper med jevne mellomrom “Limited Edition”-modeller, som gjerne markerer månelandingen i en eller annen form. Allikevel er “The Moonwatch” i stor grad uendret siden 1960-tallet, og dagens modell med det fengende navnet 311.30.42.30.01.005, er tilnærmet lik versjonen Buzz Aldrin hadde på seg da han tok sine første skritt på månen. Jada, Neil Armstrong var førstemann til å plante sine sko i månelandskapet, men han la faktisk igjen sin klokke i månelandingsmodulen.

Med disse tre klokkene i boksen vil du være klar til å ta tiden på de fleste utfordringer, enten de er på havets bunn, i verdensrommet, eller på polobanen. Om du er uenig, eller har din egen favorittklokke, så er det en grunn til at kommentarfeltet er her.

 

Om gjestebloggeren
Gjesteklokkebloggeren har en forkjærlighet for mekaniske ur, og har i løpet av de siste årene vært innom en rekke modeller, til sin bedre halvdels forundring og forargelse. Til tross for flørter med Rolex, Omega, Panerai og Longines, kommer han gang på gang tilbake til betydelig billigere varianter, som gir minst like mye klokkeglede, fra japanske Seiko.