På butikkåpning hos Hanske-Hallén

På butikkåpning hos Hanske-Hallén

Det tok nesten tre år – men endelig fikk jeg min første invitasjon til en butikkåpning! Sist onsdag var jeg blant de inviterte gjestene på den offisielle nyåpningen av den flotteste hanskebutikken i Oslo. Takk for en hyggelig kveld, Hanske-Hallén. 

Det er ikke mange tradisjonsrike spesialforretninger igjen i Oslo, men én av dem er Hanske-Hallén på hjørnet av Stortingsgaten og Roald Amundsens gate. Som navnet sier, selger de hansker. Og det har de gjort siden Jöns Christian Hallén startet som hanskemaker i Kristiania 1822! I fjor overtok Terese Hallén-Hasaas driften av butikken, som 6. generasjon Halléen. Etter en tids oppussing av lokalene som har huset hanskebutikken siden bygget sto ferdig i 1936, var det denne uken tid for offisiell nyåpning.

img_5697
God stemning, med levende musikk, fingermat, bobler og gode tilbud på nyåpningen 26. september

Butikken har blitt nesten dobbelt så stor, etter at de overtok lokalene til nabobutikken. I tillegg har de løftet takhimlingen, slik at det har blitt veldig lyst og fint inne i butikken. Designbyrået Melkeveien har, basert på mye historie, laget en ny grafisk profil som går igjen både i skilting, på nett og i innpakning og poser. Totalinntrykket både av butikk og nettbutikk er solid og lekkert.

Selv om det først og fremst er hansker som selges, har den større gulvflaten i butikken også gitt mulighet for et større utvalg av vesker og bager  – først og fremst til damer, men også dokumentmapper og pc-vesker til oss menn.

img_5698
Det er skinn det går i!

Men, det handler først og fremst om hansker. De første generasjonene Hanske-Halléen var også hanskemakere, og helt frem til midten av 1970-tallet produserte Hanske-Hallén sine egne hansker i en fabrikk på Grünerløkka.

I samtale med Terje Hallén – femte generasjons hanskeselger (foto: Joe Urrutia)

Jeg snakket litt med Terje Hallén, 5. generasjon Hanske-Halléen og faren til Terese, og han kunne fortelle meg at de på 1960/70-tallet hadde så mange som åtte hanskebutikker i Oslo alene. “Det var helt vilt!” som han sa. Han innså ganske snart etter at han tok over, at dette ikke kunne fortsette og konkurransen fra billigere produsenter i utlandet gjorde at de valgte å legge ned fabrikken på 1970-tallet. Men, som han sa, det var ikke så dumt å sitte på en stor bygningsmasse på Gründerløkka. Fabrikken ble gjort om til leiligheter, som lønte seg mer enn å drive hanskeproduksjon.

Terese Halléen-Hasaas ved den imponerende hanskeveggen

Den ene langveggen i butikken er full av hansker! Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes noen annen butikk i Norge med like stort utvalg av hansker. Her er alt fra relativt rimelige lammeskinnshansker, til ekslusive hansker i peccary (villsvin). Her er det kjørehansker i hjorteskinn (jepp, det skal man ha om man har bil med treratt!), losjehansker, tynne høst- og vårhansker, hansker med ullfôr og lammenappavotter med pelsfôr.

img_5692
Peccary – hanskenes Rolls-Royce

I tillegg til Norges klart største utvalg av hansker, får du også eksperthjelp. Mens det i veldig mange butikker i dag dessverre er dårlig med produktkunnskap, finner du kanskje landets største hanskeeksperter bak den lange glassdisken.

Disclaimer: Enkeltspent får ikke betalt for denne posten, men gjennom Kitty Hawk rådgir jeg Hanske-Hallén på innhold, sosiale medier og digital kommunikasjon

Kortholder i kork

Kortholder i kork

Jeg sluttet med lommebok for lenge siden. Helt siden jeg ble kunde i Skandiabanken (nå Sbanken) og fikk gebyrfritt Visakort, har jeg gjort det jeg kan for å unngå å forholde meg til kontanter. Men kortene kan jo ikke ligge løst og slenge heller. Nå har jeg dem i en liten, enkel kortholder i kork.

Lenge hadde jeg kortene mine i en liten kortholder i metall. Jeg har gått igjennom noen forskjellige. Noen har blitt ødelagt, en forsvant og dukket aldri opp igjen, og en annen hadde ikke plass til nok kort. Jeg har for det meste med meg fire plastkort – førerkort, Visa-kort og to kredittkort.

For en stund siden abonnerte jeg på LustBox, og i en av pakkene fikk jeg en liten kortholder i kork fra svenske 15:21. Kortholderen er laget i portugisisk kork, og har to plasser til kort på hver side, pluss en liten lomme i midten der jeg eventuelt kan legge inn en 200-lapp eller to om jeg må ha kontanter.

Kortholderen i kork fra 15:21
Det lille rommet på innsiden av kortholderen. Plass til pent brettede 1000-lapper?

Den lå lenge og slang i en skuff, før jeg for noen uker siden byttet ut min kortholder i metall (som begynte å bli litt «slarkete» i låsen) med denne.

Nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke gjorde det tidligere. Dette er superpraktisk. Ikke bare er den ganske stilig, med så mange butikker som har kontaktløs betaling er det jo bare å «tæppe» hele holderen på betalingsautomaten og vipps har jeg betalt. I motsetning til metallholderen trenger jeg ikke ta kortene ut av lommen engang for å betale. Jeg har imidlertid lært meg at jeg må ha ett NCF-kort på hver side, ellers skjønner ikke automaten hvilket kort jeg vil betale med.

Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge kortholderen i kork holder, så jeg har begynt å se på alternativer allerede. Det finnes flere fine kortholdere i skinn fra både Mulberry, Bennett Winch og Montblanc.

Kortholder i skinn fra Mulberry (foto: mulberry.com)

Å miste en hanske…

Å miste en hanske…

Denne uken ringte naboen på døren og kunne fortelle at hun hadde funnet en hanske som hun mistenkte kunne være min – og det var den – og den minnet meg om et dikt.

Diktet av danske Piet Hein går sånn:

Den som taber sin ene handske
er heldig i forhold til dén,
der taber den ene, kasserer den anden
og finder den første igjen 

Jeg pleier å rote bort en hanske eller to i løpet av hanskesesongen. Jeg er jo evig optimist, så en stund hadde jeg ikke mindre enn tre ulike høyrehansker liggende i skuffen. Men, mens jeg ryddet opp i vinterklærne før sommeren i år, kastet jeg alle de single hanskene.

Da naboen kom med denne venstrehansken, kjente jeg meg helt igjen i diktet til Piet Hein. Men, den har blitt ganske misfarget og stygg etter å ha ligget ute i minst et halvt år, så den gikk samme veien som broren.

Den lenge tapte venstrehansken …

Hanske-Halléen
Ekstra morsomt ble det da jeg denne uken fikk en invitasjon til å være med og feire nyåpningen av ærverdige Hanske-Halléen som har pusset opp butikken på hjørnet av Roald Amundsensgate og Stortingsgaten i Oslo.

Hanske-Halléen har holdt til i dette lokalet siden bygget ble bygget i 1936. Butikken, som ble startet av Jöns Christian Hallén i 1822, drives i dag av 6. generasjon Halléen, Therese Halléen-Hasaas og hennes far Terje.

I tillegg til hansker (duh!) til både menn og kvinner, selger butikken også vesker, lommebøker og andre skinnprodukter. Stikk innom en tur – selv om åpningsmarkeringen først skjer senere i september, er butikken åpen.

Hanske-Halléens butikk i Roald Amundsensgate 6 fremstår som ny.
(foto: Hanske-Halléen

Den perfekte overnight bagen?

Den perfekte overnight bagen?
Jeg liker konseptet overnight-bag, og jeg har et par stykker, men jeg har ennå ikke funnet den perfekte. Inntil nå. Nå tror jeg kanskje at jeg har funnet den. 
Når jeg reiser i jobbsammenheng, forsøker jeg alltid å reise på dagstur. Det betyr at jeg må stå opp tidlig og kommer sent hjem, men jeg får iallefall sove i min egen seng og minimerer tid borte fra familien. Men, noen ganger må jeg enten være borte noen dager, eller så innebærer reiseruten at jeg må reise dagen før møtene mine. Selv om det har kommet flere direkteruter fra Oslo, har jobben min det siste året tatt meg til litt odde destinasjoner som Turku, Buchuresti, Wrocklaw og Vilnius som alle krever flybytter og overnatting.
Med én enkel overnatting trengs det ikke så mye bagasje, men problemet med en typisk overnight-bag er at de fleste funker dårlig til dress. Pakker du dressen i en overnight bag er den garantert krøllete neste morgen. Et alternativ er selvsagt dresspose, men jeg har tilgode å se en som funker til å ha noe annet enn dress, skjorte og et slips i. Du skal jo gjerne ha med toalettsaker, undertøy og kanskje et par ekstra sko. Ganske håpløse å bære er de også.
Løsningen for meg har vært min trofaste Rimowa som jeg kjøpte i bursdaggave til meg selv for et par år siden. Selv om denne er en av de minste i aluminium, og er godkjent som håndbagasje hos nettverksselskaper som SAS og Lufthansa, synes jeg den er ofte er litt stor for én overnatting. Siden jeg ikke gidder å drasse rundt på den, pleier jeg å sjekke den inn. Noe som selvsagt betyr at jeg må vente på den ved ankomst, og av og til kommer den ikke frem.
Min trofaste Rimowa
Den perfekte overnight-bagen er en jeg lett kan slenge over skulderen, som er relativt lett og lett å bære, som har plass til det mest nødvendige og som ikke krøller dressen. Og i nå tror jeg at jeg har funnet den.
Suit-Carrier Holdall fra Bennett Winch
(Foto: Bennet Winch)
Engelske Bennet Winch har laget en overnight-bag som er en kombinasjon av bag og dresspose, som de kaller Suit Carrier Holdall – eller S.C. Holdall. Eller, for å være helt korrekt består bagen av to enheter – en bag og en dresspose, som hektes sammen slik at den blir én enhet.
Bennet Winch’ Suit Carrier Holdall delt opp i det to delene – med dressposen under.
(Foto: Bennett Winch)
Bagen lages i en bomull-canvas som består av to sammensatte lag, som gjør den vanntett – samtidig som den er lett. Detaljer i skinn og messing gir den et eksklusivt preg. Dressposen har plass til én jakke, én bukse og én skjorte, mens bagen har et volum på 32 liter, og skal ha god plass til det du trenger for 1-2 overnattinger.
Dressposen kommer med en smal henger, og kan hektes av bagen og henges opp med én gang du kommer på hotellet
(Foto: Bennett Winch)
Det er jo et kjent triks at om du ruller, fremfor å brette, klær blir de mindre krøllete. Det Bennet Winch har gjort her er ganske enkelt å lage en tynn dresspose som kan festes på utsiden av bagen. I utgangspunkt en ganske enkel idé, men gutta bak Bennet Winch (herrene Robin Bennet og Robin Winch) og Simon Crompton fra  boggen Permanent Style har brukt mye tid og prøvd mange forskjellige utgaver før de havnet på denne løsningen. Den tynne dressposen festes til bunnen av bagen med magneter, og med små lærhemper på toppen. I videoen under ser du tydelig hvordan den enkelt settes sammen.
Bennet Winch S.C. Holdall kommer både i oliven og svart. Selv heller jeg mot den olivengrønne med brune skinndetaljer. Den er ikke billig. Både den olivengrønne og den sorte ligger på omtrent 7000 kroner etter dagens valutakurs, men Bennett Winch byr på både gratis frakt og dekker toll og avgifter. Bagen har fått strålende omtale både i Financial Times’ “How to spend it” og The Rake. Jeg er veldig sugen på denne…

Mansjettknapper selges

Mansjettknapper selges

Jeg er veldig glad i mansjettknapper, og nå kan du kjøpe morsomme og fine mansjettknapper i Shoppen på Enkeltspent. Jeg har tatt inn noen ekstra av mine favoritter, og mer er på vei.

Bestill og betal enkelt med PayPal. Har du ikke PayPal, men ønsker å kjøpe mansjettknapper allikevel, kan du alltids kontakte meg direkte og betale med Vipps.

 

Elefantmansjettknapper fra Patrick Mavros

Elefantmansjettknapper fra Patrick Mavros

Da jeg var en tur i London sammen med fadern (hans 70årsgave) før jul, kjøpte jeg et elefantarmbånd i sølv hos Patrick Mavros til min kjære kone i julepresang. Dessverre hadde jeg kjøpt en størrelse for lite (hvem visste at det var forskjellige størrelser på armbånd). Så da vi dro til London hele familien i vinterferien, tok vi med oss armbåndet og fikk byttet det i Patrick Mavros’ butikk i Chelsea. Og flaks var det…

Patrick Mavros er en zimbabwisk sølvsmed som lager fantastisk detaljerte smykker og figurer i sølv og gull fra Zimbabwe. For å fremstille de veldig livaktige figurene, brukes en lang og komplisert prosess som starter med en håndskåret voksmodell og ender med noen helt utrolige kunstverk. Patrik Mavros har butikker i Harare og London, samt i Nairobi og på Mauritius der mange av smykkene lages for hånd.

En av de mange flotte sølvskulpturene fra Patrick Mavros. Denne krokodllener 22 cm lang og koster £3500 (foto: Patrick Mavros)

Mens den veldig vennlige damen i butikken hjalp oss med å finne frem det rette armbåndet, kikket jeg meg litt rundt i butikken og fant et par flotte håndlagde mansjettknapper i sølv med babyelefanter. Som elefantelsker falt jeg for dem med én gang. Og, siden burdagen min var rett rundt hjørnet hintet jeg litt til familien at det hadde vært en fin gave til far – som kombinerte min kjærlighet for elefanter og mansjettknapper.

Disse mansjettknappene har helt klart tatt plassen de aller fremste i samlingen min

Selv om jeg ikke var så veldig overrasket da jeg åpnet pakken med sølvelefanter på papiret noen dager senere, ble jeg veldig veldig glad. Disse er helt klart de fineste mansjettknappene jeg har og de er utrolig flotte. Det eneste problemet jeg har med dem er at den lille snabelen har lett for å hekte seg i jakkefôret når jeg tar på meg dressen. Derfor har jeg begynt å sette dem på “motsatt vei” av hvordan jeg ellers ville tatt dem på  –  de “ser” oppover skjorten i stedet for mot mansjetten.

Fort gjort å hekte den lille, spisse snabelen

Patrick Mavros selger også andre mansjettknapper med afrikanske dyr. I tillegg til elefanter er det krokodiller, aper og bøffel for å nevne noen. For menn finnes det også beltespenner i sølv, armbånd og smokingknapper i sølv med dyremotiv. For damene er det et stort utvalg i armbånd, halskjeder, ringer og ørepynt. I tillegg lager Patrick Mavros som nevnt fantastiske små skulpturer, bordpynt og lysestaker.

Om jeg en dag får en halv million eller deromkring  til overs, drar jeg til butikken i Chelsea og kjøper dette settet med palmelysestaker og dromedarfigurer til  godt og vel £40.000. Da slenger jeg også med sebraskammelen som starter på £4500!

Kjøper du hele settet får du kvantumsrabatt – “kun” £40.000

Neste gang du er i London anbefaler jeg å ta en tur til Patrick Mavros butikk i Chelsea – om ikke annet for å se på de helt utrolige tingene de lager og drømme deg til Afrika og safari.

 

Fargen grå i herrestil

Fargen grå i herrestil

Grått. Smak på ordet. Det løfter ikke akkurat taket. Dårlig vær er gråvær. Kjedelige folk er grå. Grå stær. Grå betong. Avskjed på grått papir. Grått er kjedelig, det er faregløst og pregløst. Eller er det det?

Grått er også de “slemmes” farge. Sørstatssoldatene i den amerikanske borgerkrigen hadde grå uniformer. Det samme hadde nazistenes SS, og selv flere av uniformene til imperiets soldater i Star Wars er grå. Ulven – eller gråbein – er skurken i mange eventyr. Legg merke til det neste gang du ser en film – er skurken grå? Sjansen er stor for at han er det.

Amerikanske sørstatssoldater i sine karakteristiske grå jakker

Sartorielt er grått noe helt annet. For veldig mange menn er grått en viktig del av deres garderobe, og det kan være ekstremt elegant.

Som jeg tidligere har skrevet, er den koksgrå dressen ekstremt anvennelig. Dessuten finnes det knapt noen type dress som er like elegant som en grå flanellsdress. Spillet i flanellen gjør den mer spennende enn en ren ensfarget grå dress.

Grå flanellsdress fra Brooks Brothers. (foto: Brooks Brothers)

Fred Astair sverget til grå flanellsbukser når han ikke danset i kjole og hvitt. Den grå flanellsbuksen har nok forsvunnet fra motebildet, men den er et basisplagg som bør finnes i alle velkledde menns garderobe. til den blå blazeren er den grå flanellbuksen selvskreven, og den er også god til mange tweedjakker. Grå flanellsbukser er undervurdert alene eller sammen med en ullgenser.

Det fine med grått er at det kan kombineres med alle andre farger. Med en grå dress som basis, kan du leke mye med både skjorte, slips og pocketsquare. Motsatt er grått også elegant, for eksempel en lys grå vest, v-genser eller cardigan under en marineblå jakke eller en lys grå linskjorte til en sort dress.

Det er stilig med en lys grå cardigan eller v-genser under en blå blazer eller en mørk blå dress. (Foto: Menswear)

Så, neste gang du tenker grått – tenk elegant og ikke kjedelig.

Lag dine egne skjortepinner

Lag dine egne skjortepinner

Skjortepinner? Heter de det? Jeg vet ikke. På engelsk heter de “collar stays” og er de små flate pinnene som sitter inni snippen på mange skjorter. Noen snipper har plastpinner permanent inni snippen, mens andre merker har åpne små lommer på baksiden av snippen med plass til skjortepinnen. Hva gjør du når du mister skjortepinnene?

Jeg har skjorter både med permanente og løse skjortepinner i snippen. De fleste skjorter med løse pinner kommer med plastpinner (noen finere merker har pinner i tre eller metall) i snippen. Noen få merker gir deg et par ekstra, men de mister du helt sikkert. Når du skal vaske skjortene bør du huske å ta pinnene ut av snippen – ellers blir de borte og i verste fall kan de skade vaskemaskinen din.

Skjorte med skjortepinner i metall fra Charles Tyrwhitt

Du kommer uansett til å miste skjortepinnene – og hva gjør du da? Du kan kjøpe flere på nett, eller du kan lage dine egne. Jeg har lenge laget mine egne av gamle betalingskort og andre plastkort. Med en gammel skjortepinne som mal og en god saks har det blitt noen hjemmesnekrede skjortepinner gjennom årene.

Nå har det kommet et enkelt verktøy, en smart liten sak som gjør at du kjapt kan lage dine egne skjortepinner. Pick Punch – som lenge har laget en type tang som lar deg lage dine egne plektere, har nå laget en tang som lar deg trykke ut egne skjortepinner på et sekund!

Collar Stay Punch

Med denne og et par gamle VISA-kort (jeg fikk nettopp nye kort fra S`banken) slipper du aldri opp for skjortepinner igjen!

Slik lager du dine egne skjortepinner med Pick Punch Collar Stay Punch:

 

“Smartbelte” fra Harmattan Design

“Smartbelte” fra Harmattan Design

Herrebelter har som standard fem hull, plassert med én tomme (2,54 centimeter) avstand. Det gir ikke store fleksibiliteten. Ser du på beltet ditt ser du at det typisk er ett eller to hull som har gjort hele jobben. Beltet er mest slitt rundt disse to hullene.

I det siste har et par av beltene mine blitt for store (snikskryt), og hva gjør skal jeg gjøre da? Jeg kan kjøpe meg nye belter, eller jeg kan investere 69,90 i en hulltang fra Clas Ohlson.  Jeg er ikke glad i å lage nye huller i belter. Det blir sjelden fint, og om jeg blir enda tynnere og lager flere hull i beltene ser de ut som jarlsbergost til slutt.

Jeg valgte – sammen med 12.000 andre –  å støtte Hamattans “smartbelte” på Indiegogo tidligere i år, og denne uken kom det endelig med DHL. Dette beltet har ingen hull, men en smart skinne på baksiden av beltet som faktisk gir ikke mindre enn 32 forskjellige festepunkter – i stedet for bare de fem hullene. I tillegg har beltet en kjerne av Kevlar som gjør det nesten umulig å ryke.

Nå har jeg testet betet mitt i et par dager, og nå begynner jeg å bli venn med løsningen for å åpne beltet. Det sitter som støpt, og det ser bra ut. Jeg bestilte et brunt belte da jeg støttet prosjektet (som nå har fått inn mer enn USD 1,5 millioner!), og jeg vurderer å kjøpe et sort også. Nå selger Hamattans belter i sort eller brunt skint, med fire forskjellige design på beltespennen.

Smartbeltet – med de 32 festepunktene.

 

Videoen under viser hvordan smartbeltet fungerer.

Baseballcapsen

Baseballcapsen

I forrige uke skrev jeg om Panamahatten – et stilig, lett og en smule aristokratisk hodeplagg med lang tradisjon og resultatet av århundrelangt håndverk. Denne gangen beveger jeg meg i den helt andre enden. Til baseballcapsen.  

Åja, jeg skriver capsen. Jeg tror ikke det er et like hett tema som bøyd eller rett brem (mer om det senere), men caps vs cap om hodeplagget i entall er noe ekspertene strides om. Derfor spurte jeg min tidligere kollega, nå innholdsrådgiver i Netlife Research, og språknerd Susanne Egset om hva som er korrekt.

– Det grammatisk korrekte er ein cap, med sidan det er blitt vanleg dagligtale å seie “en caps” så er det trygt å gå for den varianten som du syns det smakar OK for deg. Akkurat som med muffins, skriver Susanne i en sms

Forfatteren selv i klassisk baseballcaps fra University of Texas

Enkeltspent handler om klassisk herrestil, og vi kan ikke komme utenom at den klassiske baseballcapen er et ikonisk herreplagg. Men, la oss slå det fast med én gang – baseballcaps og dress hører ikke sammen. Om du skulle være i tvil – ta en kikk på bildet under.

Donald Promp
Baseballcap og dress – ingen strålende kombinasjon. Foto: Gage Skidmore

Sånn – med det ute av veien kan vi se på historien bak baseballcapsen og hvordan den ble en slik ikonisk del av enhver manns garderobe.

Baseballcapsens historie
Baseballcapsen slik vi kjenner den i dag, ble introdusert i 1954 av selskapet New Era, og besto av seks tøystykker sydd sammen til en halvkule med en tøykledd metallknapp (denne kalles av en eller annen grunn for en squatchee) på toppen. Hver av de seks seksjonene av capsen har et lite hull med brodering rundt som gir lufting på toppen.  Foran har den en fortsterket, avrundet brem som gir beskyttelse mot både sollys og skarpe stadionlyskastere. New Era ga modellen navnet 59Fifty. Den ble i 1958 en del av den offisielle uniformen for baseballspillere og satte standarden for baseballcaps. Inntil da hadde lagene selv valgt hodeplagg.  New Era produserer nå mer enn 50 millioner baseballcapser årlig.

Forskjellige baseballcaps-designs fra 1800-tallet

New York Knickerbockers skal ha vært det første baseballlaget som brukte caps. Knickerbockers var da også et av de aller første lagene, så det er ikke rart de var tidlig ute. I april 1849 begynte de å bruke en slags caps i strå, men gikk over til mer komfortable og holdbare capser i merinoull fem år senere. I starten hadde de fleste baseballcapsene flat topp, det fantes runde capser uten brem og noen med brem rundt hele.

Moderne Detroit Tigers baseballcaps – denne har tilogmed LED-lys! foto: Amazon.com

Det første laget som kom opp med et capsdesign som minner om det vi har i dag var Brooklyn Excelsiors som introduserte capsen som skulle bli defacto standard i 1860årene. Detroit Tigers ble i 1901 det første laget til å sette logoen sin på fronten av capsen, noe som etterhvert ble en standard – ikke bare i baseball – men for merkevarer, myndigheter og andre sportslag som brukte caps.

Grønn undeside på bremmen
Har du lagt merke til at mange baseballcapser er grønne under bremmen? Dette skyldes at i 1895 introduserte den profesjonelle baseballspilleren Jesse Burkett en type baseballcaps med halveis gjennomsiktig grønn brem – av samme type som du kanskje har sett på bankfunksjonærer i gamle filmer. Tanken var at dette både skulle gi bedre utsyn, samtidig som det beskyttet øynene. Det ble ingen suksess, men i mange tiår etter var standarden på baseballcapser at undersiden av bremmen var grønn. På 1970-tallet byttet de fleste lagene til grå, mens svart er vanligst i dag. Dette for å minske probemet med sterk sol i øynene. Fremdeles lages imidlertid mange baseballcapser med grønt på undersiden av bremmen.

Bruke caps
Baseballcapsen tok skrittet fra banen til tribunen på 1960-tallet, da folks daglige dress-code ble noe mer avslappet. Men, det var først på 1970-tallet at det ble innafor å bruke baseballcaps til daglig – utenfor baseballarenaen.

Menn sluttet etterhvert å bruke hatt tid vanlig, men baseballcapen ble hvermannsens hodeplagg. I en artikkel fra 2015 kaller New York Times baseballcapsen for “the common man’s crown”.

I sin bok Ball Cap Nation, skriver James Lilliefors at noe av årsaken til dette skiftet i 1970-årene var at de første småguttene som hadde spilt baseball med baseballcaps som små, var nå blitt voksne og fortsatte å bruke caps. Dessuten hadde Tom Selleck brukt baseballcaps i TV-serien Magnum P.I. og han så tøff ut i den.

Som sagt innledningsvis – man bruker ikke baseballcaps til dress. Baseballcapsen er et avslappet hodeplagg, og passer like godt til jeans og t-skjorte, shorts og piquet eller parkas. Særlig for oss som ikke lenger har særlig med hår på hodet er det supert med en caps når solen skinner. Jeg har også blitt glad i år bruke caps når det regner – det blir mindre kaldt på toppen da. 🙂  I det hele tatt – capsen kan brukes til det aller meste.

Velge caps
Jeg har flere baseballcapser – de aller fleste fra University of Texas med det karakteristiske  longhorn-hodet på fronten – en oransje i ull med hvit longhorn, en hvit i bomull med oransje longhorn og en sort i ull med oransje longhorn. I tillegg har jeg en løpecaps – i oransje med hvit longhorn – fra Nike i polyester som jeg bruker på løpetur. Jeg har aldri studert ved UT, men familien jeg bodde hos da jeg var på utveksling i Texas var Longhorns, så jeg føler en nærhet til merket. Skal du kjøpe deg en caps er det gøy om du har en aller annen tilknytning til laget – om det er et profesjonelt lag eller et universitetslag. Det blir mer personlig enn en standard New York Yankees-caps.

Klassisk New York Yankees baseballcaps

Det finnes i dag også mange store brands  – som Polo, Gant og så videre – som lager fine baseballcapser med sin logo på. Eller – gå for en ensfarget uten logo. Du går aldri feil med en mørk marineblå ensfarget caps. Men, gå for – om du kan – en fitted caps. Altså, en som er tilpasset størrelsen på hodet ditt – ikke en “one-size-fits-all” med åpning bak. En fitted cap er alltid stiligere.

Det store spørsmålet – bøyd eller rett brem?
Jeg vil tro det er like mange oppfatninger om bremmen skal være bøyd eller rett som det er meninger om sorte eller brune sko.

Her er Don C, designer hos Just Don, i samtale med GQs Will Welch om nettopp bøyd eller rett brem:

Selv er jeg en svoren tilhenger av den bøyde bremmen – gjerne så bøyd som mulig. Tidligere kollega i Gambit, nå best kjent som bassist i Oslo-bandet Label, og capsentusiast Dag E Clausen svarer slik når jeg spør om rett eller bøyd brem:

 – Ja takk begge deler. Er jo bare litt ulike stiler med hver sine uttrykk. Rett er vel litt mindre brukt og litt sånn trendy på en korny måte, spør du meg. Mulig det er aldersgrense på rett? Du bør være en rimelig selvsikker og trendy type om du skal komme unna med rett brem uten å se påtatt og strebersk ut, sier Dag med et smil.

Bassist i Oslo-bandel Label, caps- og tyggisentusiast Dag E Clausen – med bøyd brem