Nick Wheeler er mannen bak det engelske skjortemerket Charles Tyrwhitt. Han står også bak boken The Modern Gentleman’s Handbook som kom ut i England i 2021. Tidligere var boken bare tilgjengelig i Charles Tyrwhitts butikker (der jeg kjøpte mitt eksemplar), men er nå også mulig å kjøpe i Norge hos for eksempel Adlibris.
Dette er en morsom liten bok som både ser på en gentlemans klesstil og klesvalg (den starter naturlig nok med skjorten), og går videre med tips til å være en god gjest, hvordan man ter seg i møter og på date, hva de ulike kleskodene betyr og tips til interessante samtaleemner i selskap. Noen deler av boken blir veldig britiske, men britene er vel kjent for å være de aller beste gentlemen (om ikke alle briter er gentlemen, tror jeg verdens besten gentlemen er briter)
Som undertittelen sier “Gentlemen are not born. They are made” Med tipsene i denne boken kan de aller fleste av oss bli en gentleman. Boken er også full av morsomme sitater og en og annen anekdote. Jeg fikk mye glede av denne.
Dette er boken for deg som vil lære litt mer om det å være en gentleman, fra ytterst til innerst. Litt som en moderne og oppdatert skikk og bruk. Eller det er den perfekte gave til mannen du kjenner som enten vil, eller har behov for, å bli litt mer gentleman. Det er snart farsdag…
Flybransjen har de siste årene fått mye kjeft for sine co2-utslipp. Vi har fått “flyskam” og bransjen har møtt mye regulering og skattelegging. Men, mens flytrafikken står for mellom to og tre prosent av verdens utslipp av klimagasser, står moteindustrien for mer enn 10 prosent! I tillegg til klimagassutslipp, bruker produsenter av klær store mengder vann, slipper ut masse giftstoffer i luft og vann og produksjonen av klær i lavkostland bidrar til barnearbeid og slavelignende tilstander.
Maxine Bedat har i boken Unraveled: The Life and Death of a Garment fulgt hele livet til et klesplagg – fra bomullen blir høstet i Texas, via spinning, veving i Kina, produksjon på Sri Lanka, shipping og salg – blant annet på Amazons kjempelagre i USA – til plagget havner på enorme søppelberg i Afrika.
Det er en historie som er til tider svært mørk. Men, det er en veldig velskrevet og interessant bok. Her lærer du blant annet hvorfor det ikke er bra for miljøet å lage klær av gamle plastflasker, og hvorfor “junk-fashion” som Zara, H&M og våre nye kinesiske venner Shein bør unngås som pesten (eller covid-19).
Er du opptatt av – og interessert i – bærekraft og tekstilindustrien, bør du sporenstreks bestille boken til Maxine Bédat. Ironisk nok finnes boken ikke som ebok hos Amazon, men kun som hardback.
Jeg innrømmer det – jeg drømmer om en skreddersydd dress fra Londons Savile Row. Det er en dyr drøm. Inntil videre kan jeg i det minste lese om de ulike skredderhusene, og drømme videre. Jeg har nylig lest to bøker, som på hver sin side øker kunnskapen om klassisk herreskredderi.
Den første av de to er Bespoke – The Master Tailors of Savile Rowav James Sherwood. Dette er en godt skrevet og researchet bok om historien til de ulike skredderhusene på Savile Row. Her er det masse flotte bilder fra flere hundre års historie, kjente kunder og skredderemestere.
Den andre boken, Bespoke Style av bloggeren og skribenten Simon Crompton kjent fra bloggen PermanentStyle.com, er en mer praktisk bok. Crompton er kjent for sin forkjærlighet for skreddersøm. I denne boken har han skrevet om sine opplevelser, og viser frem sine kjøp fra skredderier både på Savile Row, andre engelske skreddere, franske og italienske skreddere. han går i dybden på de ulike husenes særegenheter, de ulike stilene og – dette er nesten verdt boken alene – hva det faktisk koster å få sydd en dress eller en jakke hos de ulike skredderne.
Crompton har valgt å ikke selge boken sin på Amazon, men gjennom nøye utvalgte butikker som han sier, og på sin egen hjemmeside. I Norge selges den hos Cavour.
Sammen er disse to bøkene en veldig god innføring i skreddersøm i Europa, og i særdeleshet på tradisjonsrike Savile Row
Bare se … ikke røre. På Savile Row i november 2017
Britiske Jonathan Sothcott er kanskje best kjent i Storbritannia som regissør og produsent av thrillere og kriminalfilmer med relativt lavt budsjett og ikke alltid like høy kvalitet. Det er nok mye “rett-på-DVD”-filmer på CVen hans. Men, han er også en sterk tilhenger av britisk skreddertradisjon, og særlig britisk skjorteskredderi. Det har resultert i boken The Jermyn Street Shirt som kom ut i sommer.
Jermyn Street i London er gaten der de beste skjortemakerne har samlet seg i over 100 år, og det er hit du skal gå om du skal ha kvalitetsskjorter.
Boken er en hyllest til den engelske skreddersydde skjorten, og håndverkerne som står bak. Den første delen handler mest om skjortens oppbygning – snipper, mansjetter, knepping og stoffer. Den andre delen tar for seg de forskjellige skjortemakerne som Turnbull & Asser, Emma Willis og Budd. Her forteller Sothcott historien til de ulike husene, deres fordeler og ulemper om man skal få sydd seg en skjorte (eller fire som de fleste krever at du bestiller første gang) og ikke minst prisene. Dette siste er ikke så enkelt å finne ut av ellers, ettersom ingen av skjortemakerne oppgir dette på sine nettsider.
Det er ikke bare de skreddersydde skjortene som dekkes i denne boken, men også de billigere (men fremdeles gode) ready-to-wear skjortene fra Charles Tyrwhitt, T. M. Lewin og Hawes & Curtis.
Om du – som meg – drømmer om å få skreddersydd skjorter i Jermyn Street, er The Jermyn Street Shirt en flott bok både til å drømme og til å gjøre research. Boken er godt skrevet av en mann som tydeligvis har god kjennskap til emnet og menneskene som utgjør Londons fremste skjortemakere, og den er full av flotte bilder du kan sitte og sikle over frem til du har skrapet sammen de noen hundre pundene du trenger for å gjøre drømmen til virkelighet.
Om du – som meg – fikk gavekort på Amazon til jul, så har jeg et godt tips til en bok du kan investere gavekortet i: Eric Musgraves Sharp Suits.
Eric Musgraves book Sharp Suits er både velskrevet og en fryd for øyet.
Dette er den nyeste utgaven av Musgraves bok, som først kom ut i 2009. For alle oss som elsker dressen og velkledde menn – og å være velkledd selv – er dette boken du skal ha i bokhyllen. Jeg har hygget meg mange kvelder med denne i høst.
Boken går både gjennom dressens historie og utvikling, og ser på dressen som kulturelt ikon for musikere eller dressens (og dresskledde menns) plass i filmer.
Boken er også smekk full av flotte bilder av kjente menn i dress, sitater og eksempler på reklame og annonser for kjente (og ukjente) merker oppigjennom historien. Alt i alt er dette en veldig godt gjennomført bok om dressen. Jeg leser de alle fleste bøkene mine på Kindle om dagen, men denne kom hjem til meg i glanset papir.
En av flere eksempler på tidstypiske reklamekampanjer. Her er 1970-tallets overdrevne proposjoner helt tydelige
Etter at jeg begynte å skrive på denne bloggen for snart tre år siden, har jeg lest meg opp og blitt mer interessert i historiene bak både de ulike klesplaggene og noen av merkevarene og personene i bransjen. Så, da denne boken – av en av Londons fremste skreddere – dukket opp på Amazon var det bare å bestille.
Richard Anderson startet som læring hos legendariske Huntsman på Savile Row som 17åring. I 2001 startet han sitt eget skredderi, Richard Anderson Ltd i 13 Savile Row – det første nyopprettede skredderiet i den tradisjonsrike skreddergaten på 50 år.
Nå har han skrevet boken Making the Cut som er en interessant reise gjennom en rekke ikoniske plagg. Boken starter med en innføring i skreddersøm, og hvordan skredderen jobber med kunden for å lage det perfekte plagg. Et plagg som ikke bare passer til kundens kropp, men som aller helst fremhever de gode sidene og skjuler de mindre gode – slik at enhver mann (eller kvinne, Richard Anderson syr for kvinner også) skal se smashing ut.
Richard Anderson Ltd i number 13 Savile Row
Deretter følger presentasjoner av 25 ikoniske plagg fra skredderhusets siste 17 år. Selv om Richard Anderson har gått i lære hos tradisjonalistene i Huntsman (eller kanskje nettopp derfor?), har han ikke vært redd for å gjøre sin egen vri på tradisjonelle plagg. I boken presenteres blant annet en knall rød duffelcoat, en oransje peacoat, enkeltspent dress i japansk denim, lappeteppe tweedjakke eller en Bryan Ferrys legendariske sorte smokingjakke i paljettstoff. I tillegg finner vi selvsagt også mer tradisjonelle plagg som den røde engelske jakkfrakken, jaktdress i tweed eller tweeddress. Hvert kapittel inneholder skisser, historien bak hvert plagg, noen morsomme anektdoter og masse flotte bilder.
Bryan Ferry i en sort smokingjakke med paljetter fra Richard Anderson. (Foto: Wikipedia Commons)
En kul bonus er en 11-siders sartoriell ordliste på slutten av boken. Lurer du på hva “Rock of eye” er? Da er de bare å bla seg bak til ordlisten der du også får forklaringen på dét og en haug andre uttrykk.
Selv om en skreddersydd dress fra Richard Anderson Ltd nok er et stykke unna for de fleste av oss (fra 40.000-50.000 kroner), går det an å drømme seg litt bort i de 200 sidene i Making the Cut.
Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.
I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.
Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.
Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.
Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic
Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.
Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.
Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.
Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.
Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.
Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006. Foto: U.S. Senate Historical Office
I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.
Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)
Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. I juni 2022 kjøpte jeg meg en seersucker blazer fra Tommy Hilfiger, som er perfekt til sommeren. Jeg bruker den både med blå bukser og hvite bukser.
Seersucker blazer fra Tommy Hilfiger, hvite jeans fra Levi’s og mellomblå piquet-vevd button-down skjorte fra Massimo Dutti.
Sommeren er lestetid. Nå har jeg fått så store barn at sommeren ikke lenger blir brukt til å dytte barn på huske eller løpe etter dem på stranden. De kan klare seg selv, og har tilogmed begynt å lese bøker selv (blant annet med det resultatet at eldstemann har tatt beslag i mors Kindle). I sommer fikk jeg faktisk lest 4-5 bøker i løpet av tre ukers ferie. Det er det lenge siden jeg fikk til.
En av disse bøkene er Icons of Men’s Style av Johs Sims der han forteller historien bak en rekke ikoniske herreplagg. Ikke bare dét, han setter dem også inn i en popkulturell kontekts – krydret med mange flotte bilder. Her er Any Warhol i motorsykkeljakke, Ronald Reagan i collegegenser, Tom Cruise i pilotsolbriller, Paul Newman i jeans, Humphrey Bogart i trenchcoat og mange mange flere.
Boken dekker mer enn 50 stilikoner, innen skjorter, sko, dress, yttertøy, bukser, undertøy og tilbehør. Flere av plaggene, som blant annet blazeren, t-skjorten, slipset og bomberjakken er omtalt på Enkeltspent tidligere, mens andre vil være inspirasjon for meg til nye artikler i fremtiden.
Dette er ikke en bok du nødvendigvis leser fra perm til perm, men den er en veldig hyggelig liten bok som er fin å slå opp i eller lese litt her og der.
Etter en travel førjulstid, som jeg selv valgte å ikke gjøre mindre travel ved å love én ny bloggpost hver dag før jul, nyter jeg nå noen rolige dager på fjellet. Testet skiføret i dag, og det kan trygt sies å ha vært bedritent. I dag var det best å smøre seg med tålmodighet. Det betyr at det ikke har blitt så mye skigåing i romjulen, men desto mer lesing.
Jeg er veldig glad i bøker, men etter at jeg fikk meg min første Kindle i 2012 har det blitt færre bøker på hyllen og flere i skyen. Det betyr også at jeg har sluttet å få bøker i julepresang (hvem gidder vel å kjøpe en Kindle-bok i gave?). I romjulen kjøpte jeg boken Rules for Modern Life
av Sir David Tang. Dette er en bok som faktisk hadde tatt seg godt ut i bokhyllen (ved siden av Fyrsten og Wealth of Nations). Tang er Hong Kong-kineser og fast spaltist i Financial Times der han svarer – mer eller mindre frekt – på lesernes spørsmål om moderne skikk og bruk, og stil. I tillegg til å eie flere klubber og restauranter, sitter han også i styret til Tommy Hilfiger, og startet nettsiden iCorrect som hjelper til med å avsløre “fake news”.
I denne bokan har han samlet de aller beste spørsmålene og svarene og sortert dem etter kategori. Ganske tidlig er det et helt kapittel om klær og klesstil – blant annet en utførlig forklaring om når det er ok å bruke brune sko. I England er det omtrent kun i helgen. Om man er på landet. Ellers deler Tang tips om interiør, reise, middagsselskaper og skikk og bruk generelt. Noen av tipsene er ganske morsomme, mens en god del er veldig typisk engelsk. Flere av problemstillingene er ganske fjerne for oss egalitære nordmenn (som ikke har eget jaktslott), men ganske fornøyelige uansett. Jeg hadde stor nytte av å lese den på Kindle – med mulighet til å slå opp en del ord som var nye for meg – men så har da Sir David Tang også studert ved Cambridge!
Totalvurdering: (av seks slips)
Skiføret var ræva, men solnedgangen var ganske flott
Dette er en morsom liten bok som både ser på en gentlemans klesstil og klesvalg (den starter naturlig nok med skjorten), og går videre med tips til å være en god gjest, hvordan man ter seg i møter og på date, hva de ulike kleskodene betyr og tips til interessante samtaleemner i selskap. Noen deler av boken blir veldig britiske, men britene er vel kjent for å være de aller beste gentlemen (om ikke alle briter er gentlemen, tror jeg verdens besten gentlemen er briter)
