Slipsets historie

Slipsets historie

Jeg har tidligere dekket både skjorten, dressen, skoene og tversoversløyfen – men helt glemt slipset! Det må det gjøres noe med. Så here goes.

At vi menn i 2017 går rundt med et tøystykke av silke knyttet rundt halsen kan vi takke den franske kongen Ludvig XIV for. Solkongen selv! Under 30årskrigene

Ludvig XIV
Ludvig XIV

(1618-1648) brukte faren til Ludvig XIV, Ludvig XIII blant annet kroatiske leiesoldater i sin kamp mot habsburgerne. Historien sier at på 1630-tallet fikk disse kroatiske leiesoldatene stor oppmerksomhet da de toget inn i Paris med sine flotte uniformer – og ikke minst de fargerike tørklene de hadde rundt halsen. Etter at Ludvig XIV som 7åring begynte å bruke «cravates» ble det – som vi har sett tidligere når eliten tar til seg et plagg eller en måte å kle seg på (som for eksempel Edward VIIs vane med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken). Navnet «cravat» på det elegant knyttede tørklet rundt halsen er en forvanskning av «croat» som er det franske ordet for kroat.

De neste par hundre årene ble cravaten en naturlig og viktig del av enhver gentlemans kledsel. Var man en Herre (med stor H) var det ikke måte på hvor mye kniplinger, fryser og runder rundt halsen det kunne være. Det fantes hundrevis av forskjellige måter å knyte cravatten på, ganske mange av dem svært lite behagelige. Så viktig var cravatten at det var en dødelig fornærmelse å gripe fatt i en annen manns cravat.

Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen
Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen

Halspynt for folk flest
Med den industrielle revolusjonen ble gode tekstiler billigere, og det ble et behov for den jevne byborgeren til også å se presentabel ut. Adelens cravater ble for upraktiske og noe som ligner dagens slips ble født på 1800-tallet. Samtidig ble knuten four-in-hand en populær måte å knyte cravaten på. Dette er samme knuten som er en populær slipsknute i dag. Navnet har den fått fordi knuten minner om hvordan hestekusker knøt sammen tømmene fra fire hester i én knute – fire i én hånd.

På tidlig 1900-tall minnet slipsene mer om det vi har i dag, smalere tøystykker som kun ble bundet én gang rundt halsen.

Jesse Langsdorf
Jesse Langsdorf

I 1924 lanserte den amerikanske skredderen Jesse Langsdorf fra Brooklyn en helt ny måte å lage slips på. Han fant ut at hvis han skar stoffet til slipset diagonalt, og sydde det sammen av tre stoffdeler, holdt det formen mye bedre. Slipset fikk en bredere og en smalere del, og spiss i begge ender. Slipset «spratt» liksom tilbake til sin opprinnelige form etter bruk, og slipset holdt seg fint lenger. Dette er metoden som den dag i dag brukes til å sy slips. Sånn sett kan vi kanskje si at slipset slik vi kjenner det i dag ikke er Solkongens fortjeneste, men en skredder fra Brooklyn.

Min oldefar Brynljulf Gran på slutten av 1920-tallet engang. Vanskelig å s eom han har et Borgdorff-slips eller ikke.
Min oldefar Bjarne Gran på slutten av 1920-tallet. Vanskelig å se om han har et Langsdorf-slips eller ikke. Men, har ser jo ulastelig antrukket ut i sin dobbelspente dress. Her er han sammen med min oldemor og min mormor.

Langsdorf-slipset ble fort populært, og ble mer eller mindre standarden for slips fremover. På 1920-tallet var slipsene gjerne i mørke farger, gjerne striper og noe bredere enn de vi har i dag. Dessuten var de kortere. De sluttet gjerne ved navelen. På den tiden var det uansett vanlig med vest eller dobbeltspent dress, så lengden på slipset var kanskje ikke så nøye.

Gjennom tiårene frem til i dag har slipset beholdt både formen og måten det lages på etter oppskriften til Jesse Langsdorf, men lengden og bredden har variert med moten.

Slipset som økonomisk indikator
Det påstås at bredden på slips er en bedre indikasjon på den økonomiske situasjonen i verden enn kvinners skjørtelengde. I dårlige tider blir slipsene smalere (og det selges flere slips), mens de i gode tider både blir bredere og mer fargerike.

Optimismen på 1970-tallet gjorde seg gjeldende på slipsfronten også, og selv om de ikke var i nærheten av bredden og lengden fra 1930-tallets ekstremt brede og litt korte slips, er det tydelig å se inspirasjonen. Farger og mønster var ofte like psykedeliske som resten av motebildet på 1970-tallet (alle vi som var barn i dette tiåret trenger bare å se på barnebilder av oss selv for å bli minnet om det…)

James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i "Live and Let Die" fra 1973
James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i «Live and Let Die» fra 1973

På høyden av 1980-tallets (og tidlig 90-talls) jappetid hadde slipsene krøpet lengre ned, de hadde blitt noe mindre brede. De var fremdeles fargerike, men uten å se ut som de hadde blitt vevd av en hippi i LSD-rus. Bukseselene kom også tilbake, noe som gjorde at buksene fikk høyere liv og slipsene krøp nedenfor beltet. Jeg husker at det også var ganske vanlig for menn å stappe den nedre delen av slipset nedi buksene. jeg grøsser når jeg tenker på det…

Michael Douglas som Gordon Gekko i "Wall Street" fra 1987
Michael Douglas som Gordon Gekko i «Wall Street» fra 1987
Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater
Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater

I dag er slipsmoten ganske variert. Generelt sett er selv de bredeste slipsene smalere enn på 1990-tallet, rundt 3.5 tommer (mot 3.75 – 4 tommer på slutten av 1990-tallet). Skinny-ties ble igjen populære samtidig med finanskrisen, og til og med strikkeslipsene er nå tilbake. Er det en indikasjon på at vi har trange tider i møte? Er det derfor Donald Trump bruker både brede og lange slips? For å vise at ikke bare skal han gjøre Amerika «great again», han skal gjøre slipsene brede igjen?

Slipsbruken har også gått litt frem og tilbake. Dot-com-gründere bruker ikke slips! Allikevel ser det ut til at slipsets popularitet er økende. Men, det er ikke slipset som en del av en uniform, men mer som fashion-statement. Fremdeles blir det sett på som et tegn på respekt at du tar på deg et slips når du skal i et viktig møte (kanskje ikke i Iran), eller en spesiell anledning.

Selv er jeg veldig glad i slips, og bruker det ofte på jobb og fest.

Ja vi elsker slips!
Ja vi elsker slips!

GJESTEBLOGG: En klokketrio til begjær

GJESTEBLOGG: En klokketrio til begjær

fredrikjFor litt siden ble jeg spurt om hvorfor jeg ikke har skrevet noe om klokker på Enkeltspent, og svaret er ganske enkelt – jeg kan ikke noe om klokker. Jeg har en TAG Heuer jeg fikk i morgengave og et par pulsklokker – noe som helt klart ikke kvalifiserer meg til å ha noen som helst oppfatning om klokker ifølge min klokkefrelste kollega. Derfor er jeg veldig glad for at min gode venn Fredrik Johnsen tok utfordringen på strak venstrearm og kastet seg ut i det. Fredrik er til daglig senior kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og er litt nerd både på klokker og sykler.

 

Som litt over gjennomsnittlig interessert i klokker, var det selvfølgelig en ære å bli spurt om å gjesteblogge om nettopp dette temaet her på Enkeltspent. Da Christian utfordret meg til å skrive om den ultimate klokketrio, ble gleden derimot fort erstattet av frykt. Dette er nemlig et tema som blir har blitt diskutert til det kjedsommelige på klokkeforum som norske Tidssonen.no, der undertegnede er et passe aktivt medlem, og som alltid vekker følelser.

Klokker kommer i alle varianter, fra digitale og smarte (eller “smarte) varianter, til mekaniske ur som kan koste flere hundre tusen kroner. Det er nettopp mekaniske ur, enten automatiske eller med manuelt opptrekk, som fenger de fleste klokkeentusiaster, og på en blogg om klassisk herremote var det dermed naturlig å konsentrere seg om mekaniske ur. Når denne gjestebloggeren i tillegg har en “soft-spot” for klokker med historie, så falt egentlig denne trioen på plass av seg selv. Det betyr ikke at jeg ikke liker andre klokker, for all del, men i mitt hode er dette alle klokker som har en historie, som er mekaniske, og som ikke koster skjorta. Nå er det siste ganske relativt, da jeg kommer til å presentere klokker godt opp i femsifrede beløp. Et innlegg om alternativer til en billigere penge får kommer ved en senere anledning.

So here goes…

Det er få klokker som passer til alt, derfor har jeg valgt ut tre klokker som alle tre har en slags funksjon. Nå skal det sies at minst en antageligvis kan brukes til alt, de to andre faller litt gjennom som allroundere på grunn av vanntetthet.

Rolex Submariner – Den vanntette allrounderen
Man kan sikkert diskutere herfra til månen om Rolex er Harry eller har klasse, men de fleste klokkeentusiaster vil definitivt anbefale en eller annen variant av Rolex Submariner når de skal tipse “nybegynnere” om et ur.

Rolex Submariner Date i stål til den nette sum av 80.00 kroner
Rolex Submariner Date i stål til den nette sum av 80.000 kroner. Foto: Rolex

“Sub” ble introdusert i 1954, og har vært et ikon siden. Den har riktignok vært oppdatert og oppgradert flere ganger, men dagens modeller er utvilsomt etterkommere etter originalen. Submariner er 40 mm i diameter, og er derfor ikke spesielt store klokker, de er vanntette til 300 meter, og kommer i flere varianter; med og uten dato, i stål, gull, eller en blanding av stål og gull, og i flere fargekombinasjoner.

Sean Connery som James Bond i Dr. NO (1962)
Sean Connery som James Bond i Dr. NO (1962)

I en blogg for velkledde herremenn er det umulig å komme unna Submariner av den enkle grunn at dette er den klassiske James Bond-klokken (før Bond solgte seg til storkapitalen og ble “kjøpt” av Omega, men det er en annen historie). Agent 007 kan bli observert med Rolex Submariner i en rekke filmer. Sean Connery brukte sin Sub på lærreim i to filmer og på en for smal “NATO”-reim i Goldfinger og Thunderball. George Lazenby bar sin Sub i sin ene film, mens Roger Moore er Rolex-bærer i Live and Let Die og The Man with the Golden Gun. Den siste Sub-Bond så langt var Timothy Dalton i Licence to Kill. Er klokka bra nok for Bond, er den etter all sannsynlighet bra nok for deg.

En Rolex Submariner passer like godt til smoking som til badeshorts, fra ball på slottet (Kong Harald bruker Submariner-”varianten” GMT Master, på høyre hånd) til en tur på byen.

Jaeger-LeCoultre Reverso – Det ultimate dressuret?
Hvis Rolex føles for Harry (feil!), for stor, eller ikke pyntet nok, er en lav klokke med litt mindre prangende uttrykk veien å gå. Det finnes en rekke klokker som bygger lavt nok til å skli under skjorta, men som allikevel ser bra ut. Siden jeg nevnte kongehuset tidligere: Kronprins Haakon er ved en rekke anledninger sett med pulsklokke til dress. Dette er på ingen måte innafor.

En pen dressklokke kan gjerne være en “conversation starter”, og hvis dette er målet, og du ikke tilfeldigvis har arvet oldefars Patek Philippe, kan Jaeger-LeCoultre Reverso være det du er ute etter.

Jaeger-LeCoultre Reverso Classic Medium. Foto: Jaeger-LeCoultre
Reverso Classic Medium

Historien til dette art deco-ikonet i 1930-1931. På en reise til India deltok forretningsmannen og klokkesamleren César de Trey på en polokamp med britiske offiserer. En av disse offiserene, hadde nettopp knust glasset mens han spilte, og han utfordret de Trey til å designe en klokke som kunne tåle en trøkk. De Trey tok ideen videre med Jacques-David LeCoultre, som igjen samarbeidet med firmaet Jaeger S.A. Sammen med den franske designeren René-Alfred Chauvot kom de frem til en løsning der urskiven kan snus 180 grader, og dermed er beskyttet av sin egen bakside.

I dag produserer Jaeger-LeCoultre flere varianter av Reverso, som modellen ble døpt, men grunnversjonen er i praksis den samme som i 1931. Størrelsen er heller ikke avskrekkende, og designet appellerer til de aller fleste. Ikke minst vil du aldri bli tatt på senga hvis du blir invitert til å spille polo. Sist, men ikke minst, i sesong to av Mad Men kan Don Draper observeres med en Reverso i gull.

Omega Speedmaster Professional – Til månen og tilbake
Så du har ingen planer om å dykke til 300 meter, og trenger en klokke som funker til alt annet? En kronograf, eller rett og slett en klokke med stoppeklokke, kan være tingen, og selv om enkelte klokkenerder vil hevde at Zenith El Primero-varianter muligens er et bedre valg, så trår du ikke feil hvis du anskaffer en Omega Speedmaster Professional.

OMEGA Speedmaster Foto: Omega
OMEGA Speedmaster
Foto: Omega

Speedmaster ble lansert i 1957, men den mest ikoniske utgaven er selvfølgelig Speedmaster Professional, som var den første klokken på månen. NASA valgte Omega som leverandør av ur etter en lang prosess, og Speedmastere ble brukt både ved måneferder og andre ekspedisjoner i rommet.

Det finnes i dag en rekke Speedmaster-varianter, og Omega slipper med jevne mellomrom “Limited Edition”-modeller, som gjerne markerer månelandingen i en eller annen form. Allikevel er “The Moonwatch” i stor grad uendret siden 1960-tallet, og dagens modell med det fengende navnet 311.30.42.30.01.005, er tilnærmet lik versjonen Buzz Aldrin hadde på seg da han tok sine første skritt på månen. Jada, Neil Armstrong var førstemann til å plante sine sko i månelandskapet, men han la faktisk igjen sin klokke i månelandingsmodulen.

Med disse tre klokkene i boksen vil du være klar til å ta tiden på de fleste utfordringer, enten de er på havets bunn, i verdensrommet, eller på polobanen. Om du er uenig, eller har din egen favorittklokke, så er det en grunn til at kommentarfeltet er her.

 

Om gjestebloggeren
Gjesteklokkebloggeren har en forkjærlighet for mekaniske ur, og har i løpet av de siste årene vært innom en rekke modeller, til sin bedre halvdels forundring og forargelse. Til tross for flørter med Rolex, Omega, Panerai og Longines, kommer han gang på gang tilbake til betydelig billigere varianter, som gir minst like mye klokkeglede, fra japanske Seiko.

Trench coat

Trench coat

Det har blitt 12. desember, og det er på tide å åpne den 12. luken i Enkeltspents julekalender. Her finner vi en klassiker – den ikoniske trenchcoaten.

The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
På Østlandet har det så langt i vinter (med unntak av en uke i november) vært vått og surt, men ikke særlig kaldt. Med andre ord har det ikke vært vær for den varme vinterfrakken ennå, men perfekt høstvær for en klassisk trenchcoat.

Trenchcoaten har sin opprinnelse fra militær bruk, under skyttergravkrigen under første verdenskrig da britiske soldater trengte et plagg som holdt regnet ute, men som ikke hindret bevegelse.

Trenchcoaten lages vanligvis i en type vannavstøtende bomull, men på bloggen The Suits of James Bond (som jeg forøvrig anbefaler på det sterkeste), skriver Matt Speiser om en spesiell trenchcoat i cord som James Bond (i Roger Moores skikkelse) bruker i The Living Daylights.

Jeg har tidligere skrevet en lengre sak om trenchcoaten, dens opprinnelse og bruk. Jeg anbefaler å lese den her.

 

spiffserad

Smoking – James Bond, pingviner og Edward VII

Smoking – James Bond, pingviner og Edward VII

Det er ganger jeg tenker jeg er født 60 år for sent. Å dra på fest på 1930-tallet, i smoking, må jo ha vært noe stiligere enn dagens partyantrekk. Hvem har ikke latt seg inspirere av James Bond i sort smoking, eller hvit «dinner jacket» i en tropisk setting?

Bodenheim_054
Skribentens far – i dobbeltspent smoking i bryllup
Smokingen finnes både som enkeltspent og dobbeltspent, med både avrundet sjalskrage og spisse jakkeslag. Felles for alle er at slagene er i silke eller sateng, og at buksene har en stripe i tilsvarende stoff langs siden. Smokinger er vanligvis sorte, men midnattblå er også populære i England.

Når passer det med smoking?
Smokingen er et av de mest formelle plaggene i en manns garderobe. I Norge er det ofte vanlig å bruke smoking i formelle middager, ved prisutdelinger og selvsagt i brullup. Legg imidlertid merke til at smokingen er et ettermiddagsplagg, og anbefales ikke til brylluper tidlig på dagen.

Kong Edward VII – igjen
Det er litt uenighet rundt smokingens opprinnelse, men det sies at en gang  i 1865 skal den unge prinsen av Wales ha bestilt en kort «evening coat», mer eller mindre en kjole og hvitt uten «haler», hos sin skredder Henry Poole & Co i Saville

Engelske dinner jackets anno 1898
Engelske dinner jackets anno 1898
Row. Dette var et plagg prinsen ville bruke til mer «uformelle» middager. Interessant nok er dette den samme prinsen som senere ble kong Edward VII og er mannen som trolig startet trenden med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken. Plagget ble i England kjent som en «dinner jacket».

Så hvordan ble dette plagget en tuxedo? Historien forteller videre at prinsen fikk besøk av en amerikaner ved navn James Brown Potter i 1886. Eller – rett skal være rett -prinsen inviterte Potter til middag på Sandrinhamslottet, sammen med sin vakre kone Cora (som prinsen hadde et godt øye til). Siden Potter ikke visste hva som var rett antrekk for en slik middag spurte han Henry Poole – som prompte foreslo en kort, blå «dinner jacket» – lik den han hadde laget til prisen noen år tidligere. Hvordan det gikk med prisen og Cora sier historien ingenting om, men Potter tok med seg sitt nye antrekk hjem til New York der det ble veldig populært i høyere sosiale lag, og særlig i den privte klubben The Tuxedo Club, som etterhvert ga det amerikanske navnet på antrekket.

At det på norsk og mange andre europeiske språk kalles smoking skal visstnok henge sammen med at plagget også skal ha blitt kjent som «smoking jacket». Litt uærbødig kalles smoking også for «penguin suit» på grunn av de strengt svarte og hvite, som kan minne om pingviner. Både i Storbritannia og USA menes det smoking når det står «black tie» som antrekk i invitasjoner.

Antrekk: smoking
Med smoking menes både enkeltplagget, og hele antrekket – inkludert skjorte, sløyfe, magebelte og lakksko.

Smokingskjorte med plisébryst og knekt snipp. Foto: Tailorstore.no
Smokingskjorte med plisébryst og knekt snipp. Foto: Tailorstore.no
Skjorte
Smokingen har sin egen skjorte. Det går selvsagt an å bruke en ordinær hvit skjorte til smokingen, men jeg anbefaler en egen smokingskjorte. Smokingskjorten er alltid i glatt hvitt bomulsstoff med franske mansjetter. Du kan enten ha klassisk skjortebryst med plisémønster, eller glatt skjortebryst uten mønster. Uansett skal knappestolpen være skjult. Når det gjelder snipp, står valget mellom knekt snipp og vanlig skjortesnipp. Personlig synes jeg det er litt gøy å gå «all in» når jeg først skal ha en spesiell skjorte, så jeg går for både plisébryst og knekt snipp. 

Sløyfe

Det tøffeste med selvknytt sløyfe er å knyte den opp utpå kvelden. Foto: Menswear
Det tøffeste med selvknytt sløyfe er å knyte den opp utpå kvelden. Foto: Menswear
Til smoking skal det være sløyfe! Noen forsøker seg med svart slips (kan det være fordi de misforstår «black tie»?), men det er altså sløyfe som gjelder. Aller helst skal det være en sort sløyfe, av den typen du knyter selv – ikke en ferdigknytt. Selv om jeg personlig ikke er noe glad i å løsne snippen og knyte opp slipset utover dagen (det ser sjuskete ut, Bent Høie!), så må selv jeg innrømme at det er litt kult å knyte opp sløyfeknuten sent på kvelden og la den henge (som på bildet). Selv om sløyfen helst bør være svart (eller blå om du har blå smoking), går det også fint å bruke litt farger og mønstre. Det kan jo være ekstra moro om det er i samme farge, eller i det minste plukker opp noe av fargene, i damens kjole.

Magebelte
Til smoking må du skaffe deg bukseseler. Ganske enkelt fordi skikkelige smokingbukser ikke har beltehemper. Vanlig belte kan derfor ikke brukes til smoking. Magebeltet er kun til pynt, og skal fungere som mellomleddet mellom buksen og jakken. Pass på at foldene peker nedover – så slipper du smuler i magebeltet. Magebeltet og sløyfen skal være i samme farge. Bruker du dobbeltspent smoking kan du droppe magebeltet.

Vest
Et godt alternativ til magebeltet, og min personlige favoritt, er vest. Det kan enten  være en ensfarget silke eller satengvest, eller en enkelt mønstret brokadevest

Lakksko til smoking. Foto: Menswear
Lakksko til smoking fra Morandi. Foto: Menswear
Lakksko
Til smoking skal det være lakksko. I et knipetak kan det fungere med veldig godt pussede sorte skinnsko, men de må være helt blanke og glatte og fri for mønstre. Skal du først investere i en smoking, synes jeg dog at det er på sin plass med et par skikkelige lakksko også.

 

Hvit smokingjakke?
Ja, det finnes også smoking med hvit jakke. Alle som har sett James Bond kan ikke ha latt være å legge merke til at han dukker opp på casino i hvit smokingjakke. Men, den hvite smokingjakken har ingenting i Norge å gjøre. Den hvite jakken er et alternativ til den sorte eller blå jakken i tropiske strøk – noe Norge på ingen måte kan sies å være. På cruise, i karibien, eventuelt på casino i Monte Carlo eller på yachtfester – så lenge det er såpass varmt at du kan oppholde deg ute på dekk. etiketten sier også at hvit smokingjakke ikke er noe for de store byene.

Den hvite smokingjakken kan være både enkeltspent eller dobbeltspent, men skal ikke ha silke eller satengslag. Tilbehøret er det samme som til den sorte smokingen. Men som sagt – kun i tropiske strøk! Det vil si sør for Cairo. James Bond kan komme unna med hvit jakke i Montecarlo, men så er han også James Bond