Safarijakken

Safarijakken

Litt overraskende har den klassiske safarijakken kommet tilbake i 2018 og 2019, flere merker har nå laget sine versjoner og safarijakker ses stadig oftere på velkledde menn – først og fremst i byen og ikke på savannanen. 

En safarijakke er en lett sommerjakke, gjerne i lin eller bomull med fire lommer i fronten. Den kan være så lett at den nesten er som en overskjorte, og det finnes også utgaver med korte ermer.

Safarijakken kan minne om feltjakken, men er lettere og uforet og i lettere stoffer, og den har selvsagt ikke hette som er ganske vanlig på feltjakke.

Klassisk safarijakke med belte

Safarijakkens historie
Som så mye annet, stammer safarijakker fra militære uniformer. Nærmere bestemt uniformene den britiske hæren brukte under Boerkrigen i Sør-Afrika på slutten av 1800-tallet.

Den britiske hæren fant fort ut at deres tradisjonelle uniformer, laget i varm ull og med knallrøde jakker ikke var særlig praktiske når de sloss mot boernes geriljataktikker. Resultatet ble en lett, kakhifarget jakke med nok lommer for ammunisjon, kart og annet som trengtes på turen, epåletter på skulderen og et belte i livet. Det var et praktisk plagg for moderne krigføring, og fargen gjorde soldatene mindre synlige i bushen.

Britiske offiserer fra boerkrigen, i safarijakker

Senere brukte både britiske og tyske styrker en versjon av safarijakken i Afrika under andre verdenskrig.

På 1930-tallet, da det ble populært å dra på safari i Afrika – både for å se på og jakte på de store dyrene – dukket safarijakken opp igjen som friluftsplagg.  Alt det som gjorde safarijakke populær hos militære, som den kamuflerende fargen og alle de praktiske lommene, like viktig for storviltjegere i Afrika. Turistutgaven fjernet seg litt fra sin militære stamfar med å fjerne epålettene og bytte ut det stive lærbeltet med et mykere belte i samme stoff som jakken. Etterhvert som safari begynte å handle mer om å se på dyr enn å skyte dem, ble ammunisjonen i lommene byttet ut med film og kikkert.

En av de tidlige brukerne av safarijakker (på nettopp safari!) var Ernest Hemmingway, som fikk sydd sine safarijakker hos Abecrombie & Fitch – den gang A&F lagde sportsklær og jaktutstyr og ikke college-inspirert frat-wear, men det er en annen historie.

Ernest Hemmingway og kona Mary på safari i Afrika en gang på 1950-tallet 

Filmstjerne
Safarijakken har gjort utallige opptredener i filmer gjennom tidene. Clark Gable brukte safarijakke i filmer som The Road to Zanzibar (1941), Mogambo (1953), Safari(1956), og Hatari! (1962), Roger More som James Bond brukte safarijakke i blant annet The Man With The Golden Gun, Moonraker og Octopussy, Gene Hackman i Under Fire (1983), Clint Eastwood brukte den i White Hunter Black Heart (1990) og Brad Pitt brukte en lyseblå safarijakke i lin i Allied (2016) for å nevne noen.

Clark Gable i safarijakke i “Mogambo” fra 1953, flankert av Ava Gardner og Grace Kelly

Brad Pitt som Max Vatan i “Allied” fra 2016. Safarijakken er i klassisk snitt i lin. 

Under Vietnamkrigen ble safarijakker – med alle sine lommer og en lett militær look, særlig i kombinasjonen med matchende bukser – populær blande krigsreporterne. Vietnamesiske skreddere sydde lassevis med “CBS jackets” til tilreisende journalister og fotografer.

Fra bushen til catwalken
Den var Yves Saint Laurent som først transformerte safarijakker fra praktisk plagg på safari eller i krigssoner, til moteplagg i byen. I 1967 laget han en safarijakke til et runway-show, og i 1968 dukket safarijakker opp som en del av hans Saharienne-kolleksjon. YSLs versjon for damer, kan minne litt om en kort trenchcoat.

Orlebar Browns James Bond safarijakke inspirert av den Roger Moore brukte i The Man with the Golden Gun, fra deres James Bond-kolleksjon) Foto: Orlebar Brown

Etter å ha vært ute av motebilder for menn, men ikke for kvinner, en god stund har safarijakken kommet tilbake for fullt de siste årene. Safarijakker finnes i alle prisklasser og i forskjellige stoffer og farger. De mest vanlige er nok khaki i lin eller bomull, men både Private White VC og andre lager flotte safarijakker i mørkeblå. Private White VC og Ralph Lauren har også laget noen safarijakker i mykt brunt semsket skinn, som iallefall egner seg bedre på Bond Street enn i bushen.

Safarijakke i khakigrønn lin fra Gran Sasso (foto: Care of Carl) 

Hvordan bruke safarijakken
Det er fort gjort å gå seg litt vill (pun intended) med safarijakken og gå over i utkledd i stedet for oppkledd. Ikke fall for fristelsen til å kombinere med cargobukser, desertboots og tropehjelm – da ser du mer ut som store hvite jeger enn en velkledd mann.

Ralph Lauren Purple Label kommer med denne safarijakken i lin til sin sommerkolleksjon i 2020. Foto: Ralph Lauren

Kombinert med jeans eller andre bukser i kontrast blir det stilig. Alt etter anledningen, og temperaturen kan du kombinere med enten skjorte eller en enkel hvit t-skjorte under. Noen safarijakker, som for eksempel denne fra Morris Heritage, er nesten som et alternativ til blazeren, og kan fint brukes med slips til. Yves Saint Laurent bruke selv cravat! Andre versjoner er mer som overskjorter, og passer best med t-skjorte under, og til og med med oppbrettede ermer.

Kombinasjonsmulighetene er mange, og safarijakker er et elegant og anvendelig plagg med en interessant historie. Jeg tror vi kommer til å se mer av den, både i high-end og low-end. Da Ralph Lauren Purple Label nylig viste frem sin sommerkolleksjon for 2020, var safarijakken med. Jeg tror det bare er å skaffe seg en først som sist.

Blashford safarijakke fra Orlebar Brown i bomull og lin. Denne har ikke belte, men drawstring i livet. (foto: Orlebar Brown)

Etter å ha sett på flere forskjellige utgaver av safarijakker (og innsett at jeg ikke har budsjett til den semskede skinnsafarijakken fra Private White VC), endte jeg opp med Orlebar Browns Blashford safarijakke i lin og bomull. Den er veldig lett og myk, og kommer til å bli en fast følgesvenn gjennom sommeren. Jeg har faktisk ikke hatt noe mellom blazer og hettejakke for sommeren, så denne fyller et tomrom i garderoben. Den blir helt sikkert også med når jeg skal på safari til Sør-Afrika i sommer – men den blir ikke matchet med cargoshorts og tropehjelm (men kanskje et par sjiraffmønstrede Converse…)

Safarijakken fra Orlebar Brown i solnedgangen over Drakensbergene, Sør-Afrika

Orlebar Browns James Bond-kolleksjon

Orlebar Browns James Bond-kolleksjon

Britiske Orlebar Brown, som blant annet lager noen veldig eksklusive badeshorts, lanserte denne måneden sin mye omtalte (og etterlengtede) James Bond-kolleksjon.

I tillegg til en ny badeshorts inspirert av klassiske James Bond-filmplakater (denne gang Moonraker), lanserte Orlebar Brown denne gangen også en rekke plagg som er nesten nøyaktige kopier av ikoniske plagg fra flere klassiske James Bond-filmer.

Det plagget som fikk kanskje mest oppmerksomhet – og som jeg truet kona og datter med at jeg skulle kjøpe – var en “romper” eller short+polo-onepiece i frotté, inspirert av den Sean Connery brukte i Goldfinger. Ikke mange dagene etter at den ble sluppet, var den utsolgt – men det går an å skrive seg på venteliste om ønsket om en onepiece med korte ben og ermer til £395 blir for sterkt.

Sean Connery, som James Bond, i Goldfinger fra 1964, iført den mye omtalte “onepiecen” i frotté
Orlebar Browns 2019-utgave
(Foto: Orlebar Brown)

Kolleksjonen består ellers av mer konvensjonelle plagg som et par shorts, som begge er inspirert av shorts James Bond har brukt i Thunderball. Den ene  er en lyseblå kort badeshorts inspirert av den Connery brukte under dykking på Bahamas, og den andre en lakserosa shorts  i bomull og lin Connery brukte på stranden i samme film.

Poloskjorte i bomullsfrotté som den brukt av James Bond i Thunderball
(foto: Orlebar Brown)

I tillegg til shorts, består kolleksjonen også av skjorter og poloer, jakker, badekåpe og sko. En av mine favoritter er en lyseblå  poloskjorte i frotté, inspirert av den Connery bruker i den berømte scenen der han første gang møter Honey Ryder (Ursula Andres) på stranden i Dr. No. En annen favoritt er jakken i bomullsfrotté som er en kopi av den Roger Moore bruker når han undersøker det underjordiske laboratoriet til Max Zorn i A View to a Kill.

Frottéjakken fra A View to a Kill.
(foto: Orlebar Brown)

Men, det plagget som faktisk frister aller mest (sine £295 til tross) er den lyeblå badekåpen, inspirert av den Connery får låne etter at han blir tatt til fange i Dr. Nos hovedkvarter. Selv om den er en ganske standard frottébadekåpe har den en fiffig liten detalj. På innsiden har den innsydd liten lapp med teksten “The Property of Dr. Julius No, Crab Key”. 

Alt i alt synes jeg Orlebar Brown har laget en morsom kolleksjon, som både er tro mot originalene, men samtidig har oppdatert dem til en noe mer moderne look. For alle Bond-fans er dette en mulighet til å føle seg bittelitt som James Bond på stranden på Bahamas, eller under palmene i Monte Carlo.

Jeg håper det kommer mer fra dette samarbeidet – kanskje neste gang lager de Daniel Craigs skjelletdress fra Spectre? Det går jo an å håpe. Allerede i juni, slipper Orlebar Brown ytterligere to plagg i kolleksjonen. Hvilket ikonisk Bond-plagg ønsker du deg?

 

Ikke glem at du får 15% rabatt på ditt første kjøp hos Orlebar Brown med denne rabattkoden

 

 

 

 

 

Orlebar Brown

Orlebar Brown

Britiske Orlebar Brown lager det som kanskje er de stiligste badeshortsene på markedet. Eller, som de sier selv, shorts du kan bade i.

Shortsene er basert på formsydde bukser, og består av 60 deler. Shortsene er egentlig korte bukser, med en helt annen passform enn det som er vanlig med mer formløse nylon badeshorts. Orlebar Browns badeshortser lages i raskttørkende polyamid eller polyester, og kan like gjerne brukes på strandcafé som i bassenget.

Grunnleggeren av Orlebar Brown, Adam Brown, forteller om bakgrunnen for merket på selskapets nettsider: «I 2005 dro jeg på ferie til Rajasthan for å feire noen venners 40årsdag. Vi var vel et trettitalls mennesker i alderen 25-50 år. De fleste jobbet innen design, og var interessert i klær, men ikke veldig opptatt av mote. Rundt bassenget la jeg merke til at damene så fantastiske ut – men ikke mennene. Alle gikk i baggy boxershorts-type badeshortser, små badebukser eller lange surfer-shorts. Ideen til Orlebar Brown ble født da vi alle måtte skifte, før vi skulle gå fra bassenget til lunch i baren»

To år senere startet Adam Brown Orlebar Brown sammen med Julia Simpson-Orlebar, som forlot selskapet i 2008. I 2018 ble Orlebar Bown kjøpt av Chanel, men Adam Brown fortsatte som Creative Director.

Setter Sport, kort badeshorts

Badeshortsene kommer i fire lengder – oppkalt etter hunder – Springer som er 7 cm lang, Setter som er 11 cm, Bulldog som er 15 cm og Dane som er 23 cm lang og stopper rett over kneet. I tillegg til de fire standardstørrelsene i de tradisjonelle shortsene tilbyr Orlebar Brown også gode gamle badebukser (typ Speedo) som selvsagt er oppkalt etter den aller korteste hunden – Dachshund.

Jeg har mange badeshortser i skapet, men alle er av den vanlige boxer-shorts-typen med strikk og snøring i livet. Jeg har også noen skikkelig lange surfershorts langt inne i et skap. Felles for dem alle er at jeg etter hvert synes de blir litt lange. Derfor bestilte jeg en Bahama Blue Setter – nå er jeg klar til sommeren!

De fire lengdene på de formsydde badeshortsene – Springer, Setter Bulldog og Dane

Fotoshorts
Orlebar Brown er kjent for sine shorts med fototrykk. I tråd med merkets eksklusive stil har de valgt utelukkende motiver av den kjente jetsetfotografen Slim Arons. Og om du ikke synes Slim Arons bilder er eksklusive nok, kan du faktisk lage ditt helt eget design med ditt favorittbilde. Via appen #SnapShorts kan du laste opp ditt eget bilde og få din helt egne Orlebar Brown shorts som ingen andre har maken til. Disse starter på £395, så du skal være ganske sikker både på bildet og passformen. Jeg er ikke helt der ennå, men jeg har allerede funnet bildet jeg skal bruke den dagen jeg får laget meg mine egne shorts.

Badehorts med bilde fra legendariske Hotel du Cap Eden-Roc i Antibe.

James Bond
Selvsagt har shortsene også en link til James Bond. Daniel Craig brukte en himmelblå «Setter» shorts i Skyfall i 2012, og sommeren 2018 lanserte Orlebar Brown en serie av fire badeshortser med print basert på filmposterne fra James Bond-filmene Dr. No, Thunderball, You Only Live Twice, og Live and Let Die.

I et intervju i podcasten From Tailors with Love, avslører også Adam Brown at James Bond, og hele estetikken rundt 1960-tallets Bond var en del av inspirasjonen  da Orlebar Browns første produkter ble designet. Bond figurerte på de første mood-boardsene. Videre kunne han avsløre i det samme intervjuet at Orlebar Brown i løpet av våren 2019 vil slippe en rekke plagg – ikke bare shorts, men t-skjorter og jakker også – inspirert av plagg brukt i Bond-filmene. Dessuten kommer det en femte fotoshorts i James Bond-kolleksjonen.

Shortsen basert på plakaten fra James Bond-filmen Dr. No

I tillegg til de ikoniske shortsene, har Orlebar Brown nå utvidet til en hel kolleksjon av «beach-wear» som inkluderer poloskjorter, skjorter, gensere, bukser og jakker, sko og solbriller. Badeshorts er fremdeles den viktigste varegruppen for merket, og står for omtrent 40 prosent av omsetningen. De har noen veldig fine poloskjorter i frotté som ser veldig kule og behagelige ut. Det spørs om det ikke må bli en korallfarget Towelling Resort Polo til sommeren – som matcher perfekt til min Bahama Blue Setter.

Hot Coral Towelling Resort Polo

Siden starten i 2008 har Orlebar Brown fått på plass mer enn 25 fysiske butikker, for det meste i Storbritannia, men også typiske beach-resorts som Bondi Beach, Dubai, St. Tropez, Palm Beach og the Hamptons. I tillegg selger de hele sitt sortiment på sin egen nettside orlebarbrown.com, i nettbutikker som Mr Porter og Care of Carl og mer enn 250 fysiske butikker over hele verden.

For Orlebar Brown er det alltid sommer – i alle fall i butikkene

Nå kan du få 15% rabatt på ditt første kjøp på orlebarbrown.com – klikk her for din rabattkode

Podcasttips – From Tailors With Love

Podcasttips – From Tailors With Love

Jeg er veldig glad i podcast, og hører på flere av dem daglig – på vei til og fra jobb, på tur med hunden eller til og med på løpetur. Sammen med to andre lager jeg også min egen podcast  – Flypodden – som handler om fly og luftfart. Blant mine nye favoritter er britisk-amerikanske From Tailors With Love.

Denne podcasten er noe så sært som en podcast dedikert til klærne, med hovedfokus på dresser, som brukes i James Bond-filmene. Tittelen er selvsagt et ordspill på James Bond-filmen From Russia With Love fra 1963.

Bak podcasten står amerikanske Matt Spaiser, mannen bak bloggen The Suits of James Bond, som jeg tidligere har skrevet om her, og britiske Pete Brooker som også har podcasten Menswear Style. Det disse gutta ikke kan om klærne og stilen til James Bond, får de hjelp av interessante gjester til å fylle ut. Blant gjestene er tidligere kostymeansvarlige i filmene, skreddere som har sydd for James Bond og andre med enorm kunnskap om James Bond.

Her det bare å laste ned alle episodene som allerede er ute, mikse seg en vodka martini, løsne på smokingfluen og bare synke ned i ekstremt nerderi!

Sean Connery som James Bond, i en grå three-piece dress i Goldfinger fra 1964

 

Peacoat eller pjekkert

Peacoat eller pjekkert

Den klassiske dressjakken finnes ikke i så mange forskjellige utgaver. Den er enten enkeltspent eller dobbelspent, har forskjellige antall knapper og slag. Ikke mye variasjon. Når det gjeller klassiske ytterjakker er utvalget større, og jeg har tidligere skrevet om både duffelcoat, trench og feltjakken. Denne gang skal jeg ta for meg klassikeren peacoat eller pjekkert som den heter på norsk.

Jeg kommer til å bruke ordet peacoat, selv om denne typen jakke også kalles pjekkert, pilot-jacket, reefer, losjakke… Kjært barn og så videre.

En peacoat er en varm, vanligvis marineblå, dobbeltspent ytterjakke i ull. Det finnes også varianter i grått, svart eller brunt, men marineblå er det klart vanligste. Den kjennetegnes av brede slag og høy knepping – gjerne med store knapper med ankere eller andre maritime detaljer. En peacoat er vanligvis relativt kort, sånn til midt på eller rett nedenfor rompa. Det finnes også en versjon som går ned til midt på lårene, omtrent som en duffelcoat, som kalles gjerne en bridge coat og ble brukt av offiserene. Jakken var tradisjonelt kort og litt vid, slik at den ikke skulle være i veien når gutta klatret i riggen på seilskipene. Moderne versjoner har blitt både litt lenger og litt smalere i siluetten.

Tradisjonell peacoat fra Private White VC
(foto: Private White VC)

Peacoaten ble utviklet til den nederlandske marinen på 1800-tallet, men fikk sitt store gjennombrudd i den britiske og amerikanske marinen på 1900-tallet.

Navnet peacoat skal i følge en teori også stamme fra det nederlandske pijjekker eller pijjakker. Pij refererer til det grove blå ulllstoffet, mens jakker betyr det samme som på norsk. Det er nok også herfra det norske pjekkert kommer.

En annen teori er at navnet kommer av «P-coat» der P står for pilot – eller los på norsk. I Norge kalles jakken også (særlig om den er litt lengre enn en standard peacoat) en losjakke.

Marinesoldater i peacoat. Trolig andre verdenskrig

Som duffelcoaten er peacoaten en stilig, litt uformell jakke som er fin å bruke om vinteren. Personlig foretrekker jeg den litt lengre varianten, og en standard kort peacaot blir gjerne litt kort om du skal ha en jakke under. Det perfekte tilbehøret til en peacoat er en tykk, gjerne høyhalset, strikkegenser – for eksempel en Arangenser, sammen med med jeans, eller cordbukser og et par støvler. Peacoaten har dukket opp i mange filmer, som en del av heltens (eller antiheltens) antrekk.

Daniel Craig som James Bond i Skyfall (2012) i en peacoat fra amerikanske Billy Reid. Jakken er faktisk Daniel Craigs private som han synes passet bra til filmen. Jakken heter faktisk The Bond Peacoat, men er oppkalt etter Bond Street, ikke 007.
Robert Redford i en peacoat i spionklassikeren Three days of the Condor
Gregory Peck som kaptein Ahab i filmatiseringen av Moby Dick fra 1956 – i en lang peacoat sydd av London-skredderen Colin Hammick

Peacoaten er en populær jakke, og mange merkevarer har gjort sin egen vri på den. Noen har valgt å tone ned de maritime detaljene, mens andre har tatt den helt ut. En av de mest ekstreme jeg har sett i det siste er Ralph Laurens “Limited-Edition Admiral Jacket” som er en mer oppdresset variant med både brystlomme og admiralstriper. Den krever sin mann – både i utseende og pris. Noe for Petter Stordalen kanskje?

Ralph Lauren har laget en spesial edition admiral-jakke basert på peacoat med mye stæsj – en jakke som er Petter Stordalen verdig!   (foto: ralphlauren.com)

En peacoat i tykt ullstoff er perfekt for vinterbruk i Norge. Med den høye kneppingen holder du deg god og varm – og stilig – gjennom vinteren. Om du ikke allerede har en peacoat i skapet anbefaler jeg å skaffe deg en før vinteren kommer. Ikke nødvendigvis den fra Ralph Lauren….

Grenadine-slips

Grenadine-slips

 

Om du ennå ikke har fått deg grenadine-slips, er dagens anbefaling å skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.

Denne typen slips kjennetegnes ved måten silken er vevd på. Det er en slags gasbind-vev (eller “Garza a giro inglese” – engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia) som gir en litt ru, teksturert overflate på slipset. Størrelsen på veven kan variere fra gaza fina som er den fineste veven, til garza grossa som er en groveste.

garza grossa-vev sett “under mikroskop”

Selv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante når det har graza grossas spill og mønster i veven.

Lilla grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)

Ekte Grenadine-slips (jeg har ikke klart å finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosjøen i Nord-italia – Fermo Fossati og Seteria Bianchi er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles på eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i høysetet. Slipsene fås både med enkle møstre, og enfarget.

Grenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips være toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.

Sean Connerys James Bond hadde mørke grenadine-slips som sin favoritt.  Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye på jobb – et lilla og at marineblått (det lilla er nesten en perfekt match til en av våre corporate-farger).

Blått grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt går veldig fint med min brune rutete dress fra Viero Milano.

Det fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gjør spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps fæle røde slips). Men, de er også relativt rolige. Det er først når du kommer nært innpå at du ser de små rutene i veven. Derfor er de perfekte til mønstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke – om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gjør seg best i mørke farger, uten ekstra mønster.

Grenadine-slips er ganske tykke, så det er viktig å velge rett slipsknute for ikke å ende opp med en enorm klump i halsen (!). Du kan få til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til å slite voldsomt på det. Gå heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt Kelvinknuten.

I tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du også flotte grenadine-slips hos Drake’s og Eton for å nevne noen.

Slipsets historie

Slipsets historie

Jeg har tidligere dekket både skjorten, dressen, skoene og tversoversløyfen – men helt glemt slipset! Det må det gjøres noe med. Så here goes.

At vi menn i 2017 går rundt med et tøystykke av silke knyttet rundt halsen kan vi takke den franske kongen Ludvig XIV for. Solkongen selv! Under 30årskrigene

Ludvig XIV
Ludvig XIV

(1618-1648) brukte faren til Ludvig XIV, Ludvig XIII blant annet kroatiske leiesoldater i sin kamp mot habsburgerne. Historien sier at på 1630-tallet fikk disse kroatiske leiesoldatene stor oppmerksomhet da de toget inn i Paris med sine flotte uniformer – og ikke minst de fargerike tørklene de hadde rundt halsen. Etter at Ludvig XIV som 7åring begynte å bruke “cravates” ble det – som vi har sett tidligere når eliten tar til seg et plagg eller en måte å kle seg på (som for eksempel Edward VIIs vane med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken). Navnet “cravat” på det elegant knyttede tørklet rundt halsen er en forvanskning av “croat” som er det franske ordet for kroat.

De neste par hundre årene ble cravaten en naturlig og viktig del av enhver gentlemans kledsel. Var man en Herre (med stor H) var det ikke måte på hvor mye kniplinger, fryser og runder rundt halsen det kunne være. Det fantes hundrevis av forskjellige måter å knyte cravatten på, ganske mange av dem svært lite behagelige. Så viktig var cravatten at det var en dødelig fornærmelse å gripe fatt i en annen manns cravat.

Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen
Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen

Halspynt for folk flest
Med den industrielle revolusjonen ble gode tekstiler billigere, og det ble et behov for den jevne byborgeren til også å se presentabel ut. Adelens cravater ble for upraktiske og noe som ligner dagens slips ble født på 1800-tallet. Samtidig ble knuten four-in-hand en populær måte å knyte cravaten på. Dette er samme knuten som er en populær slipsknute i dag. Navnet har den fått fordi knuten minner om hvordan hestekusker knøt sammen tømmene fra fire hester i én knute – fire i én hånd.

På tidlig 1900-tall minnet slipsene mer om det vi har i dag, smalere tøystykker som kun ble bundet én gang rundt halsen.

Jesse Langsdorf
Jesse Langsdorf

I 1924 lanserte den amerikanske skredderen Jesse Langsdorf fra Brooklyn en helt ny måte å lage slips på. Han fant ut at hvis han skar stoffet til slipset diagonalt, og sydde det sammen av tre stoffdeler, holdt det formen mye bedre. Slipset fikk en bredere og en smalere del, og spiss i begge ender. Slipset “spratt” liksom tilbake til sin opprinnelige form etter bruk, og slipset holdt seg fint lenger. Dette er metoden som den dag i dag brukes til å sy slips. Sånn sett kan vi kanskje si at slipset slik vi kjenner det i dag ikke er Solkongens fortjeneste, men en skredder fra Brooklyn.

Min oldefar Brynljulf Gran på slutten av 1920-tallet engang. Vanskelig å s eom han har et Borgdorff-slips eller ikke.
Min oldefar Bjarne Gran på slutten av 1920-tallet. Vanskelig å se om han har et Langsdorf-slips eller ikke. Men, har ser jo ulastelig antrukket ut i sin dobbelspente dress. Her er han sammen med min oldemor og min mormor.

Langsdorf-slipset ble fort populært, og ble mer eller mindre standarden for slips fremover. På 1920-tallet var slipsene gjerne i mørke farger, gjerne striper og noe bredere enn de vi har i dag. Dessuten var de kortere. De sluttet gjerne ved navelen. På den tiden var det uansett vanlig med vest eller dobbeltspent dress, så lengden på slipset var kanskje ikke så nøye.

Gjennom tiårene frem til i dag har slipset beholdt både formen og måten det lages på etter oppskriften til Jesse Langsdorf, men lengden og bredden har variert med moten.

Slipset som økonomisk indikator
Det påstås at bredden på slips er en bedre indikasjon på den økonomiske situasjonen i verden enn kvinners skjørtelengde. I dårlige tider blir slipsene smalere (og det selges flere slips), mens de i gode tider både blir bredere og mer fargerike.

Optimismen på 1970-tallet gjorde seg gjeldende på slipsfronten også, og selv om de ikke var i nærheten av bredden og lengden fra 1930-tallets ekstremt brede og litt korte slips, er det tydelig å se inspirasjonen. Farger og mønster var ofte like psykedeliske som resten av motebildet på 1970-tallet (alle vi som var barn i dette tiåret trenger bare å se på barnebilder av oss selv for å bli minnet om det…)

James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i "Live and Let Die" fra 1973
James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i “Live and Let Die” fra 1973

På høyden av 1980-tallets (og tidlig 90-talls) jappetid hadde slipsene krøpet lengre ned, de hadde blitt noe mindre brede. De var fremdeles fargerike, men uten å se ut som de hadde blitt vevd av en hippi i LSD-rus. Bukseselene kom også tilbake, noe som gjorde at buksene fikk høyere liv og slipsene krøp nedenfor beltet. Jeg husker at det også var ganske vanlig for menn å stappe den nedre delen av slipset nedi buksene. jeg grøsser når jeg tenker på det…

Michael Douglas som Gordon Gekko i "Wall Street" fra 1987
Michael Douglas som Gordon Gekko i “Wall Street” fra 1987
Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater
Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater

I dag er slipsmoten ganske variert. Generelt sett er selv de bredeste slipsene smalere enn på 1990-tallet, rundt 3.5 tommer (mot 3.75 – 4 tommer på slutten av 1990-tallet). Skinny-ties ble igjen populære samtidig med finanskrisen, og til og med strikkeslipsene er nå tilbake. Er det en indikasjon på at vi har trange tider i møte? Er det derfor Donald Trump bruker både brede og lange slips? For å vise at ikke bare skal han gjøre Amerika “great again”, han skal gjøre slipsene brede igjen?

Slipsbruken har også gått litt frem og tilbake. Dot-com-gründere bruker ikke slips! Allikevel ser det ut til at slipsets popularitet er økende. Men, det er ikke slipset som en del av en uniform, men mer som fashion-statement. Fremdeles blir det sett på som et tegn på respekt at du tar på deg et slips når du skal i et viktig møte (kanskje ikke i Iran), eller en spesiell anledning.

Selv er jeg veldig glad i slips, og bruker det ofte på jobb og fest.

Ja vi elsker slips!
Ja vi elsker slips!

GJESTEBLOGG: En klokketrio til begjær

GJESTEBLOGG: En klokketrio til begjær

fredrikjFor litt siden ble jeg spurt om hvorfor jeg ikke har skrevet noe om klokker på Enkeltspent, og svaret er ganske enkelt – jeg kan ikke noe om klokker. Jeg har en TAG Heuer jeg fikk i morgengave og et par pulsklokker – noe som helt klart ikke kvalifiserer meg til å ha noen som helst oppfatning om klokker ifølge min klokkefrelste kollega. Derfor er jeg veldig glad for at min gode venn Fredrik Johnsen tok utfordringen på strak venstrearm og kastet seg ut i det. Fredrik er til daglig senior kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og er litt nerd både på klokker og sykler.

 

Som litt over gjennomsnittlig interessert i klokker, var det selvfølgelig en ære å bli spurt om å gjesteblogge om nettopp dette temaet her på Enkeltspent. Da Christian utfordret meg til å skrive om den ultimate klokketrio, ble gleden derimot fort erstattet av frykt. Dette er nemlig et tema som blir har blitt diskutert til det kjedsommelige på klokkeforum som norske Tidssonen.no, der undertegnede er et passe aktivt medlem, og som alltid vekker følelser.

Klokker kommer i alle varianter, fra digitale og smarte (eller “smarte) varianter, til mekaniske ur som kan koste flere hundre tusen kroner. Det er nettopp mekaniske ur, enten automatiske eller med manuelt opptrekk, som fenger de fleste klokkeentusiaster, og på en blogg om klassisk herremote var det dermed naturlig å konsentrere seg om mekaniske ur. Når denne gjestebloggeren i tillegg har en “soft-spot” for klokker med historie, så falt egentlig denne trioen på plass av seg selv. Det betyr ikke at jeg ikke liker andre klokker, for all del, men i mitt hode er dette alle klokker som har en historie, som er mekaniske, og som ikke koster skjorta. Nå er det siste ganske relativt, da jeg kommer til å presentere klokker godt opp i femsifrede beløp. Et innlegg om alternativer til en billigere penge får kommer ved en senere anledning.

So here goes…

Det er få klokker som passer til alt, derfor har jeg valgt ut tre klokker som alle tre har en slags funksjon. Nå skal det sies at minst en antageligvis kan brukes til alt, de to andre faller litt gjennom som allroundere på grunn av vanntetthet.

Rolex Submariner – Den vanntette allrounderen
Man kan sikkert diskutere herfra til månen om Rolex er Harry eller har klasse, men de fleste klokkeentusiaster vil definitivt anbefale en eller annen variant av Rolex Submariner når de skal tipse “nybegynnere” om et ur.

Rolex Submariner Date i stål til den nette sum av 80.00 kroner
Rolex Submariner Date i stål til den nette sum av 80.000 kroner. Foto: Rolex

“Sub” ble introdusert i 1954, og har vært et ikon siden. Den har riktignok vært oppdatert og oppgradert flere ganger, men dagens modeller er utvilsomt etterkommere etter originalen. Submariner er 40 mm i diameter, og er derfor ikke spesielt store klokker, de er vanntette til 300 meter, og kommer i flere varianter; med og uten dato, i stål, gull, eller en blanding av stål og gull, og i flere fargekombinasjoner.

Sean Connery som James Bond i Dr. NO (1962)
Sean Connery som James Bond i Dr. NO (1962)

I en blogg for velkledde herremenn er det umulig å komme unna Submariner av den enkle grunn at dette er den klassiske James Bond-klokken (før Bond solgte seg til storkapitalen og ble “kjøpt” av Omega, men det er en annen historie). Agent 007 kan bli observert med Rolex Submariner i en rekke filmer. Sean Connery brukte sin Sub på lærreim i to filmer og på en for smal “NATO”-reim i Goldfinger og Thunderball. George Lazenby bar sin Sub i sin ene film, mens Roger Moore er Rolex-bærer i Live and Let Die og The Man with the Golden Gun. Den siste Sub-Bond så langt var Timothy Dalton i Licence to Kill. Er klokka bra nok for Bond, er den etter all sannsynlighet bra nok for deg.

En Rolex Submariner passer like godt til smoking som til badeshorts, fra ball på slottet (Kong Harald bruker Submariner-”varianten” GMT Master, på høyre hånd) til en tur på byen.

Jaeger-LeCoultre Reverso – Det ultimate dressuret?
Hvis Rolex føles for Harry (feil!), for stor, eller ikke pyntet nok, er en lav klokke med litt mindre prangende uttrykk veien å gå. Det finnes en rekke klokker som bygger lavt nok til å skli under skjorta, men som allikevel ser bra ut. Siden jeg nevnte kongehuset tidligere: Kronprins Haakon er ved en rekke anledninger sett med pulsklokke til dress. Dette er på ingen måte innafor.

En pen dressklokke kan gjerne være en “conversation starter”, og hvis dette er målet, og du ikke tilfeldigvis har arvet oldefars Patek Philippe, kan Jaeger-LeCoultre Reverso være det du er ute etter.

Jaeger-LeCoultre Reverso Classic Medium. Foto: Jaeger-LeCoultre
Reverso Classic Medium

Historien til dette art deco-ikonet i 1930-1931. På en reise til India deltok forretningsmannen og klokkesamleren César de Trey på en polokamp med britiske offiserer. En av disse offiserene, hadde nettopp knust glasset mens han spilte, og han utfordret de Trey til å designe en klokke som kunne tåle en trøkk. De Trey tok ideen videre med Jacques-David LeCoultre, som igjen samarbeidet med firmaet Jaeger S.A. Sammen med den franske designeren René-Alfred Chauvot kom de frem til en løsning der urskiven kan snus 180 grader, og dermed er beskyttet av sin egen bakside.

I dag produserer Jaeger-LeCoultre flere varianter av Reverso, som modellen ble døpt, men grunnversjonen er i praksis den samme som i 1931. Størrelsen er heller ikke avskrekkende, og designet appellerer til de aller fleste. Ikke minst vil du aldri bli tatt på senga hvis du blir invitert til å spille polo. Sist, men ikke minst, i sesong to av Mad Men kan Don Draper observeres med en Reverso i gull.

Omega Speedmaster Professional – Til månen og tilbake
Så du har ingen planer om å dykke til 300 meter, og trenger en klokke som funker til alt annet? En kronograf, eller rett og slett en klokke med stoppeklokke, kan være tingen, og selv om enkelte klokkenerder vil hevde at Zenith El Primero-varianter muligens er et bedre valg, så trår du ikke feil hvis du anskaffer en Omega Speedmaster Professional.

OMEGA Speedmaster Foto: Omega
OMEGA Speedmaster
Foto: Omega

Speedmaster ble lansert i 1957, men den mest ikoniske utgaven er selvfølgelig Speedmaster Professional, som var den første klokken på månen. NASA valgte Omega som leverandør av ur etter en lang prosess, og Speedmastere ble brukt både ved måneferder og andre ekspedisjoner i rommet.

Det finnes i dag en rekke Speedmaster-varianter, og Omega slipper med jevne mellomrom “Limited Edition”-modeller, som gjerne markerer månelandingen i en eller annen form. Allikevel er “The Moonwatch” i stor grad uendret siden 1960-tallet, og dagens modell med det fengende navnet 311.30.42.30.01.005, er tilnærmet lik versjonen Buzz Aldrin hadde på seg da han tok sine første skritt på månen. Jada, Neil Armstrong var førstemann til å plante sine sko i månelandskapet, men han la faktisk igjen sin klokke i månelandingsmodulen.

Med disse tre klokkene i boksen vil du være klar til å ta tiden på de fleste utfordringer, enten de er på havets bunn, i verdensrommet, eller på polobanen. Om du er uenig, eller har din egen favorittklokke, så er det en grunn til at kommentarfeltet er her.

 

Om gjestebloggeren
Gjesteklokkebloggeren har en forkjærlighet for mekaniske ur, og har i løpet av de siste årene vært innom en rekke modeller, til sin bedre halvdels forundring og forargelse. Til tross for flørter med Rolex, Omega, Panerai og Longines, kommer han gang på gang tilbake til betydelig billigere varianter, som gir minst like mye klokkeglede, fra japanske Seiko.

Trench coat

Trench coat

Det har blitt 12. desember, og det er på tide å åpne den 12. luken i Enkeltspents julekalender. Her finner vi en klassiker – den ikoniske trenchcoaten.

The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
The Westminster Long Heritage Trench Coat fra Burerry (foto: Burberry)
På Østlandet har det så langt i vinter (med unntak av en uke i november) vært vått og surt, men ikke særlig kaldt. Med andre ord har det ikke vært vær for den varme vinterfrakken ennå, men perfekt høstvær for en klassisk trenchcoat.

Trenchcoaten har sin opprinnelse fra militær bruk, under skyttergravkrigen under første verdenskrig da britiske soldater trengte et plagg som holdt regnet ute, men som ikke hindret bevegelse.

Trenchcoaten lages vanligvis i en type vannavstøtende bomull, men på bloggen The Suits of James Bond (som jeg forøvrig anbefaler på det sterkeste), skriver Matt Speiser om en spesiell trenchcoat i cord som James Bond (i Roger Moores skikkelse) bruker i The Living Daylights.

Jeg har tidligere skrevet en lengre sak om trenchcoaten, dens opprinnelse og bruk. Jeg anbefaler å lese den her.

 

spiffserad

Smoking – James Bond, pingviner og Edward VII

Smoking – James Bond, pingviner og Edward VII

Det er ganger jeg tenker jeg er født 60 år for sent. Å dra på fest på 1930-tallet, i smoking, må jo ha vært noe stiligere enn dagens partyantrekk. Hvem har ikke latt seg inspirere av James Bond i sort smoking, eller hvit “dinner jacket” i en tropisk setting?

Bodenheim_054
Skribentens far – i dobbeltspent smoking i bryllup
Smokingen finnes både som enkeltspent og dobbeltspent, med både avrundet sjalskrage og spisse jakkeslag. Felles for alle er at slagene er i silke eller sateng, og at buksene har en stripe i tilsvarende stoff langs siden. Smokinger er vanligvis sorte, men midnattblå er også populære i England.

Når passer det med smoking?
Smokingen er et av de mest formelle plaggene i en manns garderobe. I Norge er det ofte vanlig å bruke smoking i formelle middager, ved prisutdelinger og selvsagt i brullup. Legg imidlertid merke til at smokingen er et ettermiddagsplagg, og anbefales ikke til brylluper tidlig på dagen.

Kong Edward VII – igjen
Det er litt uenighet rundt smokingens opprinnelse, men det sies at en gang  i 1865 skal den unge prinsen av Wales ha bestilt en kort “evening coat”, mer eller mindre en kjole og hvitt uten “haler”, hos sin skredder Henry Poole & Co i Saville

Engelske dinner jackets anno 1898
Engelske dinner jackets anno 1898
Row. Dette var et plagg prinsen ville bruke til mer “uformelle” middager. Interessant nok er dette den samme prinsen som senere ble kong Edward VII og er mannen som trolig startet trenden med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken. Plagget ble i England kjent som en “dinner jacket”.

Så hvordan ble dette plagget en tuxedo? Historien forteller videre at prinsen fikk besøk av en amerikaner ved navn James Brown Potter i 1886. Eller – rett skal være rett -prinsen inviterte Potter til middag på Sandrinhamslottet, sammen med sin vakre kone Cora (som prinsen hadde et godt øye til). Siden Potter ikke visste hva som var rett antrekk for en slik middag spurte han Henry Poole – som prompte foreslo en kort, blå “dinner jacket” – lik den han hadde laget til prisen noen år tidligere. Hvordan det gikk med prisen og Cora sier historien ingenting om, men Potter tok med seg sitt nye antrekk hjem til New York der det ble veldig populært i høyere sosiale lag, og særlig i den privte klubben The Tuxedo Club, som etterhvert ga det amerikanske navnet på antrekket.

At det på norsk og mange andre europeiske språk kalles smoking skal visstnok henge sammen med at plagget også skal ha blitt kjent som “smoking jacket”. Litt uærbødig kalles smoking også for “penguin suit” på grunn av de strengt svarte og hvite, som kan minne om pingviner. Både i Storbritannia og USA menes det smoking når det står “black tie” som antrekk i invitasjoner.

Antrekk: smoking
Med smoking menes både enkeltplagget, og hele antrekket – inkludert skjorte, sløyfe, magebelte og lakksko.

Smokingskjorte med plisébryst og knekt snipp. Foto: Tailorstore.no
Smokingskjorte med plisébryst og knekt snipp. Foto: Tailorstore.no
Skjorte
Smokingen har sin egen skjorte. Det går selvsagt an å bruke en ordinær hvit skjorte til smokingen, men jeg anbefaler en egen smokingskjorte. Smokingskjorten er alltid i glatt hvitt bomulsstoff med franske mansjetter. Du kan enten ha klassisk skjortebryst med plisémønster, eller glatt skjortebryst uten mønster. Uansett skal knappestolpen være skjult. Når det gjelder snipp, står valget mellom knekt snipp og vanlig skjortesnipp. Personlig synes jeg det er litt gøy å gå “all in” når jeg først skal ha en spesiell skjorte, så jeg går for både plisébryst og knekt snipp. 

Sløyfe

Det tøffeste med selvknytt sløyfe er å knyte den opp utpå kvelden. Foto: Menswear
Det tøffeste med selvknytt sløyfe er å knyte den opp utpå kvelden. Foto: Menswear
Til smoking skal det være sløyfe! Noen forsøker seg med svart slips (kan det være fordi de misforstår “black tie”?), men det er altså sløyfe som gjelder. Aller helst skal det være en sort sløyfe, av den typen du knyter selv – ikke en ferdigknytt. Selv om jeg personlig ikke er noe glad i å løsne snippen og knyte opp slipset utover dagen (det ser sjuskete ut, Bent Høie!), så må selv jeg innrømme at det er litt kult å knyte opp sløyfeknuten sent på kvelden og la den henge (som på bildet). Selv om sløyfen helst bør være svart (eller blå om du har blå smoking), går det også fint å bruke litt farger og mønstre. Det kan jo være ekstra moro om det er i samme farge, eller i det minste plukker opp noe av fargene, i damens kjole.

Magebelte
Til smoking må du skaffe deg bukseseler. Ganske enkelt fordi skikkelige smokingbukser ikke har beltehemper. Vanlig belte kan derfor ikke brukes til smoking. Magebeltet er kun til pynt, og skal fungere som mellomleddet mellom buksen og jakken. Pass på at foldene peker nedover – så slipper du smuler i magebeltet. Magebeltet og sløyfen skal være i samme farge. Bruker du dobbeltspent smoking kan du droppe magebeltet.

Vest
Et godt alternativ til magebeltet, og min personlige favoritt, er vest. Det kan enten  være en ensfarget silke eller satengvest, eller en enkelt mønstret brokadevest

Lakksko til smoking. Foto: Menswear
Lakksko til smoking fra Morandi. Foto: Menswear
Lakksko
Til smoking skal det være lakksko. I et knipetak kan det fungere med veldig godt pussede sorte skinnsko, men de må være helt blanke og glatte og fri for mønstre. Skal du først investere i en smoking, synes jeg dog at det er på sin plass med et par skikkelige lakksko også.

 

Hvit smokingjakke?
Ja, det finnes også smoking med hvit jakke. Alle som har sett James Bond kan ikke ha latt være å legge merke til at han dukker opp på casino i hvit smokingjakke. Men, den hvite smokingjakken har ingenting i Norge å gjøre. Den hvite jakken er et alternativ til den sorte eller blå jakken i tropiske strøk – noe Norge på ingen måte kan sies å være. På cruise, i karibien, eventuelt på casino i Monte Carlo eller på yachtfester – så lenge det er såpass varmt at du kan oppholde deg ute på dekk. etiketten sier også at hvit smokingjakke ikke er noe for de store byene.

Den hvite smokingjakken kan være både enkeltspent eller dobbeltspent, men skal ikke ha silke eller satengslag. Tilbehøret er det samme som til den sorte smokingen. Men som sagt – kun i tropiske strøk! Det vil si sør for Cairo. James Bond kan komme unna med hvit jakke i Montecarlo, men så er han også James Bond