Reykjavik Raincoats

Det siste året har jeg vært en del ganger på Island i forbindelse med jobb. Islendinger er veldig hyggelige, og Island er et flott land. Men, været er til tider utfordrende. Ikke så rart da at det lokale fritidsmerket 66 North har blitt en stor suksess, ikke bare på Island, men globalt. Sist jeg var der oppe var jeg den eneste i frokostsalen på hotellet som ikke var i turklær. Gå en tur gjennom Reykjaviks gater og du møter en elv av Gore-Tex… Men, på en av disse turene gjennom byen kom jeg over en koselig, liten butikk i hovedhandelgaten Laugavegur som selger regntøy under merkevaren Reykjavik Raincoats.

Reykjavik Raincoats’ butikk på Laugavegur 62
Foto: reykjavik Raincoats

Reykjavik Raincoats ble startet i 2014, med en ambisjon om å lage regntøy som kombinerte klassisk eleganse, med godt håndverk. Alle plaggene er designet på Island, av det lokale designteamet ledet av Grimkell Sigurthorsson – som også er en av grunnleggerne av selskapet. Grimkell og hans partnere står også bak de islandske klokkemerkene JS Watch Company og Arc-Tic.

Alle regnfrakkene er laget for hånd, på Island, Portugal, Polen og Kina av gummiert bomull. Alle sømmene er tapet, slik at ikke noe vann trenger inn, og de har små luftehull under ermene for luftig. Lette og funksjonelle, helt vanntette – og veldig stilige. Regnfrakkene henter inspirasjon fra klassisk regntøy som de islandske fiskerne brukte, men med moderne snitt, farger og litt humor.

Regnjakkene finnes til både dame og herre og barn. I tillegg til de gummierte regnfrakkene, har de også en modell parkas, skjerf, t-skjorter og strikkede gensere og luer med typiske islandske uttrykk som “Jæja“. Flere produkter er visstnok på vei.

Sort strikket lue og genser med “Jæja” på
Foto: Reykjavik Raincoats

Jeg endte opp med å kjøpe en av deres Classic regnfrakker i olivengrønt. Opprinnelig hadde jeg sett meg ut den klassiske gule, men den ble veldig skrikende. Den grønne er mer anvendelig i fargen. Jeg måtte gå opp en størrelse, så de er ikke veldig store. Classic’n består også bare av ett lag gummiert bomull, så du vil som ofte ønske å ha noe under – en jakke eller en genser – så ikke kjøp den for tight. Den har en stor og god fast hette med hempe i nakken, to gode lommer og trykknapper helt fra halsen og ned. To luftehull under ermene, og en liten slits bak.

Classic-varinten i olivengrønn
Foto: Reykjavik Raincoats

Apropos kjøp. De er ikke så enkle å få tak i. Om du ikke drar til Reykjavik. Reykjavik Raincoats selges i deres egen fysiske butikk i Laugavegur, deres egen nettbutikk på www.reykjavikraincoats.com og på Zalando (men ikke den norske versjonen).

For en gangs skyld var det helt ok å lufte hunden i regnet.

Jeg hadde opprinnelig tenkt at denne skulle jeg bruke først og fremst på tur med hunden. Jeg har pleid å bruke min Barbour-jakke på sånt, men den er er ikke lenger enn til litt ned på låret og når det regner skikkelig, blir jeg våt. Denne går helt ned til knærne, og den er ordentlig vanntett. jeg oppdaget imidlertid at den er elegant nok (siden jeg ikke valgte den gule) til at jeg kan bruke den til dress eller blazer også. Etter å ha brukt den i flere anledninger i regnet den siste tiden, aner jeg at denne kommer til å bli en favoritt fremover.

Enkeltspents julegavetips

Vi er godt inni desember måned, og som en service til Enkeltspents lesere kommer her et lite knippe julegavetips – om du skal kjøpe noe til den elegante mannen i ditt liv, eller om du lurer på hva du skal ønske deg selv. Her er litt forskjellig – for både dype og ikke fullt så dype lommer. Sjekk ut julens gavetips!

Burlington Arcade i London – et flott sted å handle julegaver

Kasjmirplagg fra Luca Faloni
“Hvorfor går folk i ull når kasjmir finnes?” er det godt spørsmål. Én grunn er selvsagt at kasjmir koster en del. Britisk-italienske Luca Faloni har imidlertid flotte kasjmirplagg som, med tanke på kvaliteten, gir bra value-for-money. Det er klart at mer enn 4000 kroner for en av deres supermyk hoodies er mye penger, men den ville trolig ha kostet mye mer hos for eksempel N. Peal. Selv har jeg hoodien i blå, grønn og beige (og nå har også sønnen min begynt å låne dem), og de er mitt go-to-plagg. om sommeren så vel som om vinteren. Om du virkelig vil imponere mannen i ditt liv, er en Luca Faloni hoodie i kasjmir en klar vinner.

Kasjmir-hoodie i “Atlantic Blue” – en av de mest populære fargene for denne genseren
(foto: Luca Faloni)

Ullklær fra Sheep Inc.
Om kasjmirgenserne fra Luca Faloni er litt utenfor budsjett, kan jeg også varmt anbefale gensere i merinoull fra New Zealand fra Sheep Inc. Her kan du få hettegensere, crewneck, v-hals eller til og med t-skjorter i mange flotte farger, bærekraftig produsert i høy kvalitet – og du får “en sau på kjøpet”.

Hettejakken er en av Sheep Incs storselgere, og kommer i en rekke sterke farger.
(foto: Sheep Inc)

Norsk kvalitetsstrikk fra O. A. Devold
O. A. D. er en spennende nykommer innen luksusull, og er ullundertøyet fra Devolds litt finere fetter. Merket sikter mot kvalitetsbevisste forbrukere som ønsker tradisjonelle strikkeplagg som kombinerer moderne design med tradisjon og høy kvalitet i råvarene – her ullfibrene. Herrekolleksjonen består av flere gensere i ulike ullkvaliteter. Det er 100 prosent norsk ull, ullblandinger i merino, silke og mohair og organisk ull og alpakka. I tillegg til genserne, tilbyr O.A.D. også votter og luer i 50/50 superfin alpakka og organisk ull. Selv har jeg genseren Storm som jeg har blitt veldig glad i. Dette er flotte ting, som på en fin måte blander norsk strikketradisjon, men utsøkte råvarer og moderne design. Finnes også for damer, så på nettsiden burde det finnes noe for enhver smak (og husk at om du er ny kunde og abonnerer på nyhetsbrevet deres får det 15 prosent rabatt på første bestilling).

Hansker fra Hanske-Hallén
Jeg hater å være kald på fingerne, og gode kvalitetshansker går aldri av moten. Den lille, tradisjonsrike hanskebutikken Hanske-Hallén i Oslo sentrum er en av de få spesialbutikkene i Norge som virkelig kan hansker. Stikk innom butikken på hjørnet av Stortingsgaten og Roald Amundsensgate og få kyndig hjelp av de kunnskapsrike damene bak disken, eller bestill hanskene i nettbutikken. Jeg vil særlig anbefale et par lekre hansker i peccaryskinn.

Hanske-Hallén ligger på hjørnet av Strotingsgaten og Roald Amundsensgate – der den har ligget siden 1936

The Modern Gentleman’s Handbook
Nick Wheeler er mannen bak det engelske skjortemerket Charles Tyrwhitt. Han står også bak boken The Modern Gentleman’s Handbook som kom ut i England i 2021. Tidligere var boken bare tilgjengelig i Charles Tyrwhitts butikker (der jeg kjøpte mitt eksemplar), men er nå også mulig å kjøpe i Norge hos for eksempel Adlibris.

Dette er boken for deg som vil lære litt mer om det å være en gentleman, fra ytterst til innerst. Litt som en moderne og oppdatert skikk og bruk. Dette er den perfekte julegaven – enten til mannen du kjenner som enten vil, eller har behov for, å bli litt mer gentleman, eller til deg selv.

Sokker!
Hvem sier at far ikke ønsker seg sokker? Myke og elegante sokker i en herlig kasjmirblanding fra den tyske sokkespesialisten Falke har blitt en favoritt hos meg. Du får Falke Lhasa blant annet i den svenske nettbutikken Care of Carl i en rekke farger. Selv har jeg dem i både kongeblått, marine, grønt, grått og brunt.

Kalosjer
Med Falke Lhasa-sokkene holder du deg varm på føttene – så lenge du ikke blir gjennomvåt. Sjansen for å bli våt på bena når du bor i Skandinavia er stor. Flotte klassiske skinnsko kommer til kort mot norsk slaps, og da er kalosjer tingen. Norske Swims har utvidet sortimentet til også å omfatte sko, jakker og bager, men de klassiske gummikalosjene er fremdeles tilgjengelige. Ikke bare i oransje, men også i fem andre, mer konservative farger for de som bare vil ha kalosjer som holder skoene tørre, og ikke er ute etter et fashion-statement. Selv synes jeg de oransje er de kuleste – selv om svenske kolleger gjerne ler og kaller meg “Kalle Anka”. De ler ikke fullt så mye når de står der med Stockholms-slush til over lissene på sine Myrqvist-sko.

De klassiske kalosjene fra Swims – i oransje!
Foto: Swims.com

Suit-carrier Hold-all fra Bennett Winch
Om du vil gi den stilige mannen i ditt liv en noe mer kostbar gave enn sokker (det er ikke noe i veien med sokker altså), kan jeg varmt anbefale britiske Bennet Winch’ smarte dresspose-overnight-bag kombinasjon. Dette er den smarteste utgaven av denne komboen jeg har sett, og ikke minst er den utrolig elegant og britisk håndverk av ypperste kvalitet.

Bennet Winch’ Suit Carrier Holdall delt opp i det to delene – med dressposen under.
(Foto: Bennett Winch)

O.A.D – Norsk luksusstrikk

De fleste kjenner nok ulltøy fra Devold. Devold har laget ullundertøy til nordmenn siden 1853. Men, høsten 2022 lanserte Flakk Gruppen, som eier Devold, et high-end brand med strikkeplagg, inspirert av norske tradisjonsrike mønstre og modeller. Merket har fått navnet O. A. D. som kommer fra initialene til grunleggeren av Devold, Ole Andreas Devold.

Bak O. A. D. står Maria Lilly Flakk, og italienske Olmes Carretti står for designet. Carretti har samarbeiet med Devold i mer enn 30 år , og har latt seg inspirere av tradisjonelle norske mønstre og former i kolleksjonen.

Blaatrøye nr 3 – en moderne versjon av en av de opprinelige generne til O. A. Devold. Strikket i 100% norsk ull Foto: Devold

O. A. D. sikter mot kvalitetsbevisste forbrukere som ønsker tradisjonelle strikkeplagg som kombinerer moderne design med tradisjon og høy kvalitet i råvarene – her ullfibrene. Herrekolleksjonen består av fem ulike gensere i forekjellige ullkvaliteter. Det er 100 prosent norsk ull, ullblandinger i merino, silke og mohair og organisk ull og alpakka. I tillegg til genserne, tilbyr O.A.D. også votter og luer i 50/50 superfin alpakka og organisk ull.

Jeg kjøpte modellen Storm som er strikket i en kobinasjon av 50 prosent alpakka og 50 prosent organisk ull. Den er tykk og god, men supermyk. Storm har raglanermer og rund hals, som er strikket slik at den fremstår mer som en slags mock turtleneck enn en vanlig crew-neck. Storm finnes kun i en naturlig lys beige, og det er ikke brukt noe fargestoffer. Dette er helt naturlig farge.

I beskrivelsen av genseren står det at den er “true to size”, men jeg måtte gå ned en størrelse. Genseren i L som jeg først kjøpte ble både altfor lang på ermer og i kropp, og litt for vid. Så jeg endte opp med å bytte den i en M.

Jeg ble fort veldig glad i genseren, som jeg har kost meg mye med hjemme og på tur. Den passer godt både til jeans, chinos og ikke minst cordbukser. Jeg liker å bruke en skjorte under, selv om den er såpass myk (og klør ikke det minste), så jeg kunne helt sikkert bare brukt den med en t-skjorte under.

Bortsett fra i Devolds fabrikkutsalg i Ålesund, har jeg ikke funnet noen steder der disse selges annet enn på oadevold.com, men levering gikk veldig raskt og kundeservcie var veldig hjelpsomme da jeg ble nødt til å bytte min i en mindre størrelse.

O.A.D. har fått en del oppmerksomhet denne vinteren, så får vi bare håpe at familen Flakk får til dette også, og vi får et norsk kvalitetsmerke a’la irske Inis Meáin, som kan vokse også utenfor Norges grenser og øke interessen for norsk ull og norske ullplagg av høy kvalitet.

Treningstøy i Merinoull

De aller fleste ukene er jeg ute på joggetur annenhver dag (snikskryt), oftest med hunden. Før løp hun foran, nå er hun mere på slep. Dette har jeg holdt på med i flere år, og jeg har oppigjennom årene testet en del treningstøy. Felles for mye av det som tilbys er at det ikke er særlig stilig, og det aller meste er laget av plast. Eller polyester om du vil. Jeg unngår polyester i alle andre klesplagg, så hvorfor skal jeg bruke det når jeg trener? I tillegg til at det er klamt, ikke transporterer fuktighet, blir fort kaldt om vinteren og lukter fort vondt, slipper det ut masse mikroplast når det vaskes. Og treningstøy i polyester må vaskes – gjerne på høy temperatur – etter hvert bruk.

Derfor har jeg begynt å bytte ut mitt treningstøy i polyester med Merinoull. Det begynte for min del i sommer da jeg kjøpte en t-skjorte og shorts fra sveitsiske Emyun. Emyun lager flott treningstøy i italiensk Merinoull i rene farger uten masse fiksfakseri og synlige logoer. Dessuten har de humor på egne produkter, som jeg alltid setter pris på. Det eneste negative med Emyun er at det er ganske dyrt (en t-skjorte koster 1400 kroner), og de har heller ingen mva-avtale med Norge så enhver pakke fra Sveits kommer med en liten ekstra-regning til på toppen.

Losanna lys grønn t-skjorte i 100% Merinoull fra Emyun.
Foto: Emyun

Heldigvis kommer det stadig flere andre merker som lager treningstøy i tynn Merinoull som er fint å bruke til trening. Norske merker som Devold, Ulvang, Dæhlie, Swix og Dovre har laget ullundertøy til ski og fjell lenge, men begynner også nå å lage plagg som egner seg til annen idrett og ikke bare på vinteren. Mitt fremste problem med mange av de norske er at de først og fremst lager plagg som egner seg til det innerste laget, og ikke det ytterste, i ull. Dessuten er det mye farger og merkelige mønster og synlige loger. Pass også på – overraskende mye av det som markedsføres som “ull” er faktisk laget i blandinger med mye polyester.

“Merino” trøye fra Helly Hansen med merkelige røde underermer i 43% polypropylene.
Foto: XXL

Nylig oppdaget jeg merket Icebreaker fra New Zealand på Anton Sport, som lager plagg til både indre og ytre lag i ren new zealandsk Merinoull. I tillegg er de fleste plaggene holdt i ensfargede og ganske stilige utførelser. Jeg kjøpe nylig en av deres hoodie-jakker og boksere til bruk på løpetur.

Quantum III LS Zip Hood fra Icebreaker
Foto: Anton Sport

Treningstøy i Merinoull er helt supert! Ull er varmeregulerende, så du kan fint løpe med samme plagg om det er 10 eller 2 grader. Nå blir det stadig kaldere, men jeg kjenner ikke behov for å ha mer enn en t-skjorte (i ull) under jakken. I sommer, også i 30 grader i Spania, løp jeg i t-skjorte og shorts i 100% ull. Det virket litt rart først, men det var faktisk veldig behagelig. Dessuten trenger jeg ikke vaske løpeklærne i ull etter hver tur. Det betyr både mindre slitasje på plaggene og mindre bruk av vann, vaskemidler og strøm. Jeg pleier bare å skylle mine ullklær i dusjen, henge dem til tørk og bare vaske dem (på ullprogram) etter 3-4 løpeturer.

Jeg anbefaler alle å bytte fra plasttreningstøy til behagelig, bærekraftig og stilig treningstøy i 100% ull. God løpetur!

Badeshorts i merinoull fra Vilebrequin

Franske Vilebrequin har laget stilig badetøy siden 1971. Denne sommeren har franskmennene gjort et helt unikt samarbeid med australske Woolmark og lansert en kolleksjon med tre badeshorts i merinoull! Ja, i ull!

De tre ulike mdoellene ullbadeshorts fra Vilebrequin og Woolmark
Foto: Vilebrequin

Det har skjedd mye på ullteknologifronten. Selv har jeg gått over til å løpe i t-skjorter i merinoull fra Emyun, noe som er mye deiligere enn klamme løpeskjorter i polyester. Som dessuten stinker etterhvert.

Vilebrequin kombinerer sitt sedvanlige fokus på kvalitet, med nye stoffkvaliteter. Hver shorts er sydd sammen i 32 prosesser, som sikrer passform og kvalitet. Stoffet er et Super 120 merinostoff fra australske sauer, vevd i Italia av den tradisjonsrike stoffprodusenten Reda. Selv om det virker litt rart å skulle bade i shorts av ull, gir det jo mening. Merinoull er fuktavstøtende, stanser UV-stråling og tørker raskt. Ifølge Vilebrequin skal shortsen tørke på mellom fem og syv minutter.

I tillegg til alle de supre fordelene merinoull har for oss som har den på, er det også et av de aller mest bærekraftige stoffene. Ull er ekstremt fornybar – sauen får ny ull kontinuerlig, og ull krever ikke de samme mengdene vann og kjemikalier som for eksempel bomull. Og – i motsetning til badeshorts i polyester – bidrar merinoullen ikke til mikroplast. Hverken i havet fra svømming eller fra vasking.

Shortsene finnes i tre farger og lengder – en lang rutete, en mellomlang i grått og en kort i marineblått. Selv gikk jeg for den marineblå varianten. De er veldig behagelige å ha på, du merker ikke at de er i ull, og de faller veldig pent – som en skreddersydd bukse. I tillegg er passformen veldig god, og de tørker veldig fort. Og det uten at de lukter våt sau.

Mørk blå merinoshorts med diskrete ruter
Foto: Vilebrequin

Shortsene er enkle å vaske. Bare skyll dem godt i ferskvann etter at du har badet med dem i sjøen, og vask dem på ullprogram med mildt vaskemiddel (som Milo) og lufttørr. Med rett behandling skal shortsene kunne vare i årevis. Og holde seg like fine.

Salim høyhalset fra Oscar Jacobson (sponset)

Oscar Jacobson har et stort utvalg strikkeplagg, rund hals, v-hals, cardigans, hoodies og ikke minst høyhalsere. Jeg fikk for litt siden sjansen til å teste ut et av plaggene deres, og jeg valgte meg en av deres Salim høyhalsere.

Oscar Jacobson Salim høyhalser med mønster Foto: Oscar Jacobson

Oscar Jacobsons Salim høyhalsere i ullblanding finnes i åtte farger, og er tilgjengelig i både i en “glatt” utgave og en ribbestrikket, litt grovere versjon. Begge versjonene er sammensatt av 48% ull, 30 % viskose, 15% nylon og 7% kasjmir. I tillegg kommer Salim i bomull i sort og blå.

Jeg gikk for en Salim-høyhalser uten mønster i off-white. Jeg har ofte sett folk bruke høyhalseren som et alternativ til skjorte, for å gjøre et antrekk mindre formelt. Jeg testet det med min grønne corddress fra Suitsupply, og selv om den i seg selv er litt uformell ble det en veldig vellykket kombinasjon.

Salim høyhalseren fungerer godt under en dressjakke. Siden genseren er litt lodden passer den best med litt uformelle stoffer som tweed, cord eller flanell

Selv om jeg nok kommer til å bruke min Salim for det meste under dress eller dressjakke, er det såpass chunky at jeg fint kan bruke den uten jakke også. Den er super til et par bukser i flanell eller cord, eller ganske enkelt til jeans. Om det ikke er for kaldt er den hvite ujllhøyhalseren perfekt til å ha under en mørk blå duffelcoat eller en mørk peacoat .

Salim høyhalset uten jakke på hjemmekontoret.

Inis Meáin – irsk luksusstrikk

De irske Aranøyene består av de tre øyene Inishmore (Árainn Mhór/Inis Mór) som er den største, Inishmaan (Inis Meáin/Inis Meadhóin) som er den nest største og Inisheer (Inis Thiar/Inis Oírr/Inis Oirthir) som er den minste. Øyene ligger værhardt til med Atlanterhavet som kommer rett inn, og er kanskje best kjent for sine berømte strikkegensere.

På Inishmaan holder den lille produsenten The Inis Meáin Knitting Company til. Der har ekteparet Tarlach de Blácam og Áine Ní Chonghaile laget strikkeplagg ved hjelp av lokale håndstrikkere siden 1976. Opprinnelig startet ekteparet, som er opptatt av irsk tradisjon, kultur og håndverk, strikkebedriften med fire håndstrikkere som et initiativ for å skaffe jobb til lokal ungdom som ellers ville ha flyttet fra øya. Med årene har produksjonen blitt mer industriell, med strikkemaskiner, men alle plaggene ferdiggjøres fremdeles for hånd.

Inis Maéins logo er tre menn som bærer en opp-ned currach. En currach er en tradisjonell båt, eller kano, laget av tjærebredt seilduk over et “skjellet” av tynne trelister

Arangensere som selges til turister – som den jeg plukket opp i Dubin på slutten av 1990-tallet – er gjerne er strikket i billig, røft og grovt garn. Min aranganser er varm som bare dét, men også veldig tykk og den klør. Inis Meáin har valgt å kombinere tradisjonelt håndverk med moderne garn. Derfor finner du gensere i myke kvaliteter i Merinoull, kashmir, alpakka og silke og blandinger av disse.

Dette fokuset på godt håndverk og kvalitetsgarn gjør at genserne fra det irske havgapet ikke er billige. Kjøpt fra nettbutikken Care of Carl, ligger de på mellom 3000 og 5500 kroner.

Klassisk grønn høyhalset Arangenser i Merinoull
(foto: Care of Carl)

I tillegg til flotte gensere, lager Inis Meáin også skjerf, luer og pledd – også de strikket i tradisjonelle mønstre i merinoull og kashmir.

Lue- og skjerfsett i Merinoull og kashmir
(foto: Inish Meáin)

Inis Meáin henter inspirasjon til mønstrene fra tradisjonelle strikkemønstre fra øyene, og jobber for det meste med jordfarger som finens i landskapet. Fargene er inspirert av jorden og havet. Deres produksjonsfilosofi er å lage mange forskjellige designs til hver kolleksjon, men å produsere få, kanskje bare 50, av hvert plagg. Ser du noe du liker, er det dermed smart å kjøpe det med en gang og ikke vente.

Ombré høyhalsed genser i fargenn “Island Sea Sky” som minner om havet utenfor Inis Meáin. Strikket i en blanding av 20 prosent kasjmir og 80 prosent Merinoull

Jeg har ikke funnet noen norske fysiske butikker som selger Inis Meáin, den nærmeste er Hansen i København. Men, nettbutikken Care of Carl har et ganske godt utvalg. Du kan også handle direkte fra Inis Meáins egen irske nettbutikk, som har det beste utvalget. Da kommer imidlertid norske skatter og avgifter på toppen, så regn minst 25 prosent ekstra på prisen.

Er du interessert i å vite mer om Inis Meáin, anbefaler jeg å sjekke ut podcasten Menswear Style som har intervjuet grunnleggeren Tarlach de Blácam.

Merinoull

Ull er et fantastisk materiale. Det er naturlig, det er fornybart (sauen kan klippes utallige ganger), det puster og er varmeregulerende. En god, tynn ullkvalitet vil holde deg varm når du er kald, og kjøle deg ned når du er varm.

Da jeg var liten hatet jeg ull. Det skal jeg innrømme. Men, det er nok fordi ullen jeg vokste opp med på 1970- og 1980-tallet var en helt annen type ull enn den som er tilgjengelig i dag. Mine minner om ullklær er tykke, stikkende plagg som alltid var for varme og som klødde!

Grønn høyhalset arangenser i Merinoull fra irske Inis Meáin
(foto: Care of Carl)

Noe jeg er ganske sikker på at noe vi ikke hadde da jeg var liten var Merinoull. Merinoull kommer fra Merinosauen og er en spesielt myk og lett ullkvalitet.

Ullfibrene fra Merinosauen er veldig tynne. De er mellom en tredjedel og en tiendel av diameteren på menneskehår. Merinosauen er opprinnelig fra Spania, men i dag lages det meste av Merinoull i Australia og på New Zealand. Kina og USA seiler opp som nye store eksportører av Merinoull, men Australia er fremdeles den største eksportøren med 25 prosent av verdens eksport. I Australia og New Zealand lever det i dag mer enn 70 millioner Merinosauer. Til sammenligning bor det 30 millioner mennesker i de to landene til sammen.

Dagens Merinosauer er alet frem gjennom flere hundre år for å produsere mest mulig av den myke, tynne ullen. Merinosauen må klippes minst en gang i året, ettersom ullen ikke stopper å vokse. I vill tilstand vil all pelsen kunne gi heteslag, vansker med å bevege seg eller gjøre dyret blind. I 2015 ble en Merinosau funnet i Australia med seks års ullvekst på kroppen. Da den ble klippet, veide ullen mer enn 40 kilo!

Merinsauer. Væren har kraftige snurrehorn
(foto: Pixabay)

Merinoull kan absorbere inntil 30 prosent av sin egen vekt i fuktighet, og bidrar derfor til å trekke fuktighet vekk fra kroppen. Merinoullen har et mikroklima som bakterier ikke trives i, så plagget lukter mindre om du blir svett. Dessuten tørker det raskere enn for eksempel bomull. Sammenlignet med både bomull og polyester (som treningstøy gjerne er laget av), er merinoull et mye bedre fiber å bruke rett mot kroppen. Grunnen til at Merinoull er så myk er at fibrene er veldig, veldig tynne. Merinulllfiber er vanligvis mindre enn 24 mikrometer (μm) i diameter. De fineste fibrene, helt ned i 11,5-15 μm kaller ultra-fine og kan blandes med silke og kasjmir.

Sammenligning mellom “vanlig” ullfiber til venstre og fiber fra Merinoull til høyre.

Jeg har flere gensere i Merinoull, og flere av dem kan nesten ikke skilles fra kasjmir, så myke og lette er de.

Mens du tidligere fant merinoull først og fremst i strikkegensere, og etterhvert i form av ullundertøy for norske vintere, har ny teknologi gjort at flere og flere klesplagg lages i merinoull – luer, sokker, vanter, undertøy og piqueter for å nevne noe. Med alle de fordelene det bringer med seg.

Mørk grå v-genser i Merinoull fra Ralph Lauren
(foto: Ferner Jacobsen)

Amerikanske Wool&Prince har et stort utvalg klesplagg i merinoull. I deres europeiske nettbutikk har de produkter som skjorter, t-skjorter, poloskjorte og boxershorts – alle i merinoull. Jeg måtte teste dette, så jeg bestilte en t-skjorte i deres Merino-/polyesterblanding. Den er 78 prosent Merinoull og 22 prosent polyester, og er vevd av garn som består av en Meriontråd spunnet rundt en kjerne av polyester. De siste ukene har denne tskjorten erstattet mine tidligere løpetrøyer i polyester. Og det er ingen vei tilbake nå. Den er mye mer behagelig å løpe med, og selv om jeg svetter minst like mye, blir den ikke tung og våt som selv mine “Dry-Fit” t-skjorter fra Nike. Og den lukter ikke like ille heller, hverken rett fra løpetur eller i skittentøyskurven mens den venter på vask. Jeg vasker den på vanlig vaskeprogram på 40 grader. Vask av polyestertøy bidrar til spredningen av mikroplast. Det lille som slippes ut av ullfiber har ingen negativ innvirkning på miljøet – ull er et nedbrytbart naturprodukt.

Grønn t-skjorte i Merinoull/polyester. Perfekt på løpetur
(Foto: Wool & Prince)

Utvalget av merinoplagg hos Wool&Prince er større i deres amerikanske nettbutikk, der de også har shorts, bukser og tilogmed olabukser i et denimstoff i merinoull! Jeg er sikker på at både de nye vennene i Woll & Prince og andre spennende leverandører kommer til å komme med mye behagelig, praktisk og elegant tøy i Merinoull i tiden fremover.

Jeg har blitt en Merinofan! Jeg har kjøpt meg supermykt ullundertøy i Merinoull til skiturene i vinter, som erstatning for stinkende superundertøy i polyester, og når jeg skal ha nytt løpetur til vinteren blir det i Merinoull. Naturfiber er best!

Hva betyr Super 120?

Om du har kjøpt en dress av en viss kvalitet de siste årene, har du sikkert lagt merke til at det står på lappen inni hvilket “Super-nummer” stoffet er. Super 120’s, Super 150’s eller tilsvarende. Men hva betyr dette egentlig, og hva sier det deg som skal kjøpe dress?

Kort fortalt er Super en betegnelse på at stoffet er ren ny ull, og tallet forteller hvor tynne ullfibrene er. Det sier imidlertid ingenting om kvalitet. For å kalle stoffet Super 100’s må fibrene være finere enn 18,5 mikrometer. En mikrometer (symbolet μm) er 0,001 millimeter. Til sammenligning er et menneskehår 20-40 μm.

Generelt sett kan du si at et høyere Super-nummer betyr et tynnere og lettere stoff, og beveger seg oppover skalaen med 10 av gangen. Super 150’s har fibre som må være maksimum 16 μm, mens Super 200’s er 13 μm.

Ser du på hele listen fra Super 80’s til Super 200’s ser den slik ut:

Super 80’s 19,5 μm
Super 90’s 19,0 μm
Super 100’s 18,5 μm
Super 120’s 17,5 μm
Super 130’s 16,5 μm
Super 140’s 16 μm
Super 150’s 15,5 μm
Super 180’s 13,5 μm
Super 200’s 13 μm

Super-tallet er noe du bør legge merke til når du skal kjøpe dress

Generelt sett er stoffene tynnere og lettere ettersom de beveger seg oppover Super-skalaen. Stoffer med høyere Super-nummer er generelt sett også vevet slik at de slipper inn mer luft, og er dermed bedre i varmere vær enn stoff med lavere Super-nummer. Men, de er ikke særlig varme på en norsk vinterdag.

Hesper og Merinosauer
Historisk stammer måleenheten fra 1700-tallets England, der garn ble solgt i hesper som besto at 560 yards (512 meter), og S-tallet ble regnet ut etter hvor mange hesper du fikk av et pund (0,45 kilo) ull. Jo flere hesper, jo høyere S-nummer. Kunne du få 60 hesper av et pund ull, ble det en Super 60’s. I mange år var ullen som ble produsert i skiktet Super 60’s/70’s, men med utviklingen av Merino-sauen i Australia klarte man å lage Super 80’s og i noen ekstreme tilfeller Super 100’s.

En hespe (eller hank på engelsk) med garn

Det har skjedd enormt mye på vevfronten de siste tiårene, og mens en Super 100’s var nær toppen av skalaen på 1990-tallet, er det mer startpunktet. En liten kikk gjennom mine dresser i skapet viser at mine alle ligger i 120’s til ‘150’s spennet. Det er lenge siden jeg har sett en dress med Super 100’s sydd inn i fôret, og under 100 tror jeg aldri jeg har sett.

Super 130’s er et godt stoff for en bruksdress

Høyere er ikke alltid bedre
Man kan fort tenke at høyere alltid er bedre. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et høyt Super-nummer sier ingenting om kvalitet, selv om det gjerne henger sammen. De fineste og tynneste ullfiberne er sjeldne, og koster mer. Det betyr at de vanligvis også kjøpes opp av de største og beste veveriene som Cerutti, Loro Piana, Dormeuil og den slags. De gutta der kaster ikke bort dyr ull på å lage stoffer av lav kvalitet.

Nettopp den forvirringen hos kundene har gjort at flere produsenter har valgt å gå bort fra S-skalaen. Ermenegildo Zegna har for eksempel begynt å merke sine stoffer med mikrometernummeret, eller sine egne stoffnavn som Traveller, Trofeo eller μmicrosphere.

Dress fra Meanswear, sydd i stoffet μmicrosphere fra Zegna

En annen ting du skal tenke på når du kikker på Super-merkelappen er hva du skal bruke dressen, buksene eller jakken til. Et høyt Super-nummer gir et lett og tynt stoff, som også slites enklere. Skal du ha en “bruksdress”, en som du har på jobb, på reise og som generelt ser en del bruk, bør du vurdere stoffer i den midtre til lavere delen av skalaen rundt 120/130. Om du går all-in på en 150-200 er det en dress iallfall jeg ville ha spart til de mer spesielle anledningene. Jeg har fått sydd en dress i Super 150’s, og det er ikke den jeg bruker på kontoret til daglig.

Fair Isle

Innen matverden finnes det mange produkter som har fått sitt navn fra stedet de kommer fra – Parmaskinke, Seranoskinke, Cognac, Champagne for å nevne noen. I klesverden er det ikke fullt så mange, og i motsetning til matvarene er de ikke merkevarebeskyttet. Jeg har tidligere skrevet om Arangenserne fra Irland og jeg har vært innom den norske Aurlandskoen. Denne gangen skal jeg ta for meg en annen genser, nemlig genserne fra Fair Isle.

Fair Isle – du kan tydelig se flystripen midt på øya

Fair Isle er en av Shetlandøyene, og omtales ofte som den mest fjerntliggende øya i Storbritannia. Øya måler 4,8 forblåste kilometer fra nord til sør, og har noe sånt som 55 permanente innbyggere. De som har sett BBC-serien Shetland (eller lest bøkene av Ann Cleeves) kjenner kanskje også Fair Isle som hjemøya til inspektør Jimmy Perez.

Inspektør Jimmy Perez returnerer til sin hjemøy Fair Isle i den femte sesongen av BBC-serien Shetland. Her i sitt signaturantrekk, peacoaten. (foto: BBC)

Gammel tradisjon
Fair Isle-gensere kjennetegnes ved deres fargerike mønstre, primært i jordfarger. Den første skriftlige kilden vi kjenner til som nevner de spesielle strikkeplaggene fra Fair Isle stammer fra første halvdel av 1800-tallet, men allerede da skal genserne ha hatt en lang tradisjon. Noen påstår at inspirasjonen til de fargerike strikkeplaggene stammer fra de fargerike klærne til spanske sjømenn som havarerte med den spanske armada på øya i 1588. Men, trolig kommer inspirasjonen heller fra skandinavisk og baltisk tradisjon. Selv om Fair Isle ligger lagt fra både hovedøya på Shetland og Skottland, har øya lenge levd godt på handel med både de britiske øyer, Norge og Færøyene.

Fair Isle-genser i ull fra Polo Ralph Lauren

Måten genserne strikkes, med en særegen teknikk, har gjort dem populære over hele verden.

Ikke minst kan genserens popularitet føres tilbake til da Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII som lot seg avbilde i Fair Isle-genser på golfbanen på 1920-tallet. Ralph Lauren skal også ha noe av æren for at mønsteret ikke har gått i glemmeboken, og Fair Isle-mønstrede gensere, vester og skjerf har lenge vært en fast del av kolleksjonen.

Prisen av Wales, senere kong Edward VIII var et stilikon gjennom hele sitt liv. Det ble derfor ikke veldig overraskende populært med Fair Isle-strikk etter dette

Tradisjonelt har husmødrene på Fair Isle strikket gensere for hånd, og med en befolkning som selv på det meste tidlige på 1900-tallet ikke var større enn 400, ble det ikke produsert mange «ekte» Fair Isle-gensere. I dag får du kjøpt Fair Isle-gensere fra merker som Ralph Lauren og Walker Slater som ikke produseres på Fair Isle (og heller ikke etter tradisjonell teknikk). Interessen for tradisjonelt håndverk er økene både på Shetland og blant kunder som setter pris på tradisjon og kvalitet – og som vil ha en ekte Fair Isle-genser. Derfor har flere driftige entreprenører på Fair Isle startet opp produksjon av gensere etter tradisjonelle mønster og teknikker. I og med at produksjonen er liten, og etterspørselen stor er det i dag gjerne lange ventelister hos de som produserer “ekte” Fair Isle-gensere.

Koselig mønster
Jeg synes Fair Isle-mønsteret er ganske koselig. Jeg kjøpte meg en Fair Isle-mønstret vest på Walker Slater i Glasgow. Vesten er ikke laget på Fair Isle, men på en annen av Shetlandsøyene. Den passer godt med tweedjakken jeg kjøpte i samme butikk, som også var av Shetlandsull.

Fair Isle-mønsteret er ganske “rotete” så jeg vil anbefale at om du skal kombinere det med jakke og slips, så bør begge deler være relativt rolige i mønster. Et ensfarget slips er nok aller best – og det er nok av farger å velge mellom i et Fair Isle-plagg.

Jeg får heller leve med at barna kaller vesten min “bestefarsplagg”, jeg synes den er koselig og passer godt i vinter til vinterlige dager.

Enkeltspent

en blogg om klassisk herrestil

Tag: ull

Reykjavik Raincoats

Like this:

Enkeltspents julegavetips

Like this:

O.A.D – Norsk luksusstrikk

Like this:

Treningstøy i Merinoull

Like this:

Badeshorts i merinoull fra Vilebrequin

Like this:

Salim høyhalset fra Oscar Jacobson (sponset)

Like this:

Inis Meáin – irsk luksusstrikk

Like this:

Merinoull

Like this:

Hva betyr Super 120?

Like this:

Fair Isle

Like this:

Menu

en blogg om klassisk herrestil

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Share this:

Like this:

Menu