Just say no – til fleece!

Just say no – til fleece!

Eyvind Hellstrøm ble en gang i et intervju spurt om Pizza Grandiosa, og da intervjueren konfronterte Hellstrøm med at Grandiosaen var «veldig populær» svarte han noe sånt som «Det er barneporno og kokain også, men det betyr ikke at det er bra». Sånn har jeg det litt med fleece. Jeg vet det er veldig populært, og det har unektelig sine positive sider. Jeg har også tidligere brukt fleecejakker, men jeg prøver å slutte.

Det vi kjenner som fleece i dag, ble opprinnelig lansert av amerikanske Malden Mills som “Polartec polar fleece” i 1975. Friluftsmerket Patagonia lanserte sin første fleecegenser, “Synchilla Snap-T Fleece”, i 1985 og derfra og ut har det bare gått oppover (eller nedover… alt ettersom….)

Ja, fleece er populært og det er praktisk. Fordi det meste er fleece laget av 100 prosent polyester er det et stoff som både er billig, slitesterkt og tørker fort, men det er ikke noe naturprodukt. Og elegant er det ikke.

Jeg har også syndet – her i fleece våren 2018 ( og veldig glad etter en tur med en eldgammel Piper Cub)

Fleece = plast
Fleece er dessuten en stor bidragsyter til mikroplast i havet.  Hver gang du vasker fleecegenseren din i vaskemaskinen slipper du ut 250.000 plastfibre med vaskevannet.

Joda, jeg vet at flere merker – som blant andre Patagonia – lager fleecegensere av resirkulerte plastflasker. Det er jo vel og bra for å få plastflaskene vekk fra søpledynga (eller havet), men vil du egentlig gå kledd i plastflasker? Vil du kle på deg genser eller jakke i ren plast, når det finnes myk merinoull eller kasjmir? Spør du meg bør plastflaskene heller pantes enn å bli gensere.

Det finnes heldigvis flere gode alternativer til fleece, som jeg heller anbefaler enn polyester.

Ull
Ingenting slår ull når det gjelder varme. Sauer har brukt det i årtusener – og når så du sist en sau som frøs? Det er selvsagt stor forskjell på ull. Da jeg var liten hatet jeg ull. Det klødde. Det har skjedd mye på kvalitetsfronten, og mykere (og ikke-kløende) ull har blitt billigere og enklere tilgjengelig. Jeg har blant annet erstattet fleecejakke på hyttetur med en supermyk og god genser i merinoull med glidelås. Den er like god utenpå en skjorte som en t-skjorte. Og den klør ikke.

Brun cardigan i merinoull med glidelås fra Sand
(foto: Sand)

Kasjmir
I en kommentar på Medium fra i fjor siden skriver John LeFevre: “Why people wear wool when they know cashmere exists is beyond me.” Vel, John, først og fremst fordi kasjmir koster en god del mer enn ull. Men, jeg er litt enig. Kasjmir er ekstremt mykt, og det varmer mer enn ull fra sau.

Kabelstrikket hettejakke med glidelås i ull og kasjmir fra Massimo Dutti
(foto: Massimo Dutti)

Bomull
Bomull er ikke like varmt som fleece – eller ull eller kasjmir – men det er ikke alltid du trenger varmen i fleece. Du skal bare ha noe utenpå skjorten eller t-skjorten. Da er en fleecejakke et lett valg. Jeg vet det. Jeg har gjort det selv. Men hvorfor ikke bytte det ut med en hettegenser eller hettejakke i tykk god bomull i stedet? Jeg har selv blitt veldig glad i min hettejakke fra engelske L’Estrange som kan fungere som ytterplagg. Ellers er jo også en overskjorte i bomull et veldig godt alternativ til den stygge fleecejakken.

 

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det  – mot formodning – skulle bli varmt igjen.

Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.

Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.

Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni
(foto: Luca Faloni)

Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.

I vinter kjøpte jeg også en mørk grå bukse i flanell fra Menswear, som jeg allerede har testet sammen med hettegenser i kasjmir fra Luca Faloni og støvler fra Loake. Et passe uformelt, men allikevel elegant antrekk.

Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson
(foto: Oscar Jacobson)

Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.

“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)

Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!

Dress i Micronsphere fra Zegna

Dress i Micronsphere fra Zegna

Da jeg var innom Menswear og sjekket ut deres nye butikk på Tjuvholmen tidligere i sommer, kjøpte jeg meg også en ny dress. Det skjer ganske ofte når jeg er innom der. Mystisk det der…

Her får jeg hjelp av den ene av gründerne og eierne av Menswear, Atle Cleveland, til å få tilpasset den nye dressen

Ikke bare var denne dressen flott å se på, og hadde en fin farge, den var også laget i stoffet Micronsphere fra det italienske veveriet Ermenegildo Zegna. Dette er et av de mange høyteknologiske ullstoffene som Zegna har tatt frem.

På jobb i den nye dressen

Ved hjelp av nanoteknologi, har Zegna utviklet et stoff som har en overflate som minner om et lotusblad.  Denne “lotuseffekten” gjør at stoffet nesten er helt vannavstøtende. Vanndroper preller av -noe som gjør en dress i Micronsphere perfekt for en typisk våt norsk vår og sommer. Jeg var litt redd for at stoffet skulle være tett, men det puster og oppfører seg som et hvilket som helst annet lett ullstoff.

Som du kan se av videoklippet under, så fungerer det faktisk! Jeg tok jakkeermet under kranen på vaskerommet, og vannet prellet av.

Denne behandlingen gjør også at flekker ikke skal feste seg. Er du så uheldig å søle vin, ketchup, kaffe eller  lignende, kan det enkelt fjernes med litt vann på en klut..

Behandlingen gjør også stoffet mindre utsatt for krøller. Reiser du mye i dress (slik jeg gjorde i min forrige jobb), ville jeg sett etter dresser laget i Microsphere. Kombinasjonen flekk- og vannavstøtende og god krøllemotstand er en vinnerkombinasjon i min bok.

LG Styler

Tidligere i sommer kjøpte jeg LG Styler, skapet som gir klærne en oppfriskning på linje med en god press hos renseriet. LG Styler fjerner imidlertid ikke flekker, men med en dress som det ikke settes flekker på, trenger jeg knapt nok å levere den inn til rens noen gang.

LG Styler

LG Styler

Nå i mai dro jeg på en presentasjon av LGs “super-klesskap” også kjent som LG Styler. Dette er et skap som frisker opp klærne dine, slik at du ikke trenger å vaske eller rense klærne dine i utide. Ved hjelpe av damp, og hengere som beveger seg for ekstra effekt, lover LG at Styler skal “friske opp” klærne dine på noen få minutter. Dampen og bevegelsen gjør at partikler og lukt blir borte og krøller forsvinner. Om du leverer for eksempel dressen din til pressing hos et renseri, får du omtrent det samme som du får med en halvtime i Styleren. I tillegg har den en buksepresse i døren, så du kan få press i buksene også.

LG Styler kan settes både i vaskerommet, garderoben eller på soverommet
Foto:LG

Skapet er på størrelse med et litt smalt kjøleskap og finnes i både hvitt og brunt. Det skal kunne gå an å bygge det inn i et garderobeskap, men jeg synes det er ganske stilig i brunt at det kan stå fritt i garderoben også. Ellers kan det jo plasseres i vaskerommet, eller selvsagt i husets walk-in-closet  – om du er så heldig å ha et sånt.

LG Styler skal være bra allergikere også, da det skal fjerne 99 prosent av alt pollen og andre allergener. I tillegg til de finere klærne, kan du også hive treningstøyet ditt inn der – for Styleren har egne program til å fjerne lukt også fra treningstøy. Du kan til og med legge til litt frisk duft om du vil.

I tillegg til skjorter og dresser, og ikke minst ullgensere, er LG Styler også en fin måte å rengjøre og fjerne lukt fra dunjakker. Særlig matlukt setter seg veldig fort i dunjakker og vester, og med en runde i skapet lover LG at lukt og partikler forsvinner.

Styleren egner seg også til skånsom tørk av blant annet ullgensere og andre plagg som helst ikke skal i tørketrommel eller tørkeskap. I tillegg kan du faktisk bruke den – om du åpner døren – som en avfukter om du har et fuktig vaskerom.

Du kan styre programmene fra mobilappen eller fra den integrerte touch-skjermen på døren

Og, som alle moderne dingser på strøm er LG Styler selvsagt koblet til nettet, og du kan styre den med LGs SmartThinQ-app som gjør at du kan velge programmer og styre skapet fra hvor som helst. Jeg vet ikke helt hvor nyttig det er, men om dressen allerede henger i skapet kan du starte programmet mens du er på vei hjem og så er dressen fresh og fin til du kommer hjem.

LG STyler ble lansert på CES-messen i 2016, og ble av den norske bransjeorganisasjonen Elektronikkbransjen kåret til “Årets hvitevare” 2017/2018. Da den først kom på markedet lå den på 25 000, men prisen har gått en del ned nå, noe som gjør den mer tilgjengelig.

LG Styler – med plass til både dressjakker og skjorter, og bukser i buksepressen i døren.

Betaler seg selv (etter hvert)
LG Styler koster en del. Du kan kjøpe den på Elkjøp for 15 995 kroner. Det er en del penger, men er det dyrt? Jeg tenker at det er ikke egentlig det. Hvor ofte leverer du ikke en dress til renseri som egentlig ikke trenger å renses, men bare en “refresh”? Å rense en dress koster typisk 500-600 kroner, så om du dropper 5-6 turer til renseriet med dressene i året, er Styleren nedbetalt på tre-fire år. Er du typen som leverer skjorter inn til vask og press på renseriet, ligger prisen der gjerne på 50-100 kroner per skjorte. Ifølge LGs nordiske salgssjef Isa Tirpan, som jeg snakket med på arrangementet i Oslo, kan han nå bruke skjortene sine tre dager i stedet for én. Selv etter en lang dag på reise, henger han bare skjortene sine inn i Styleren i en halvtime og så er den fresh og ren til neste dag. Dermed kan typ 100 vask-og-press av skjorter i året reduseres til en tredjedel, med en besparelse på 3000-5000 kroner.

I tillegg til de direkte kostnadene du sparer ved å droppe noen turer til renseriet, får klærne dine det også bedre i Styleren. Rens og vask sliter på klærne, særlig på dresser i ull og kasjmirgensere – for ikke å snakke om bunaden, så de holder lengre om du lar være å vaske og rense. Dressen trenger egentlig bare en tur til renseriet om den har fått flekker. Om du bare trenger å freshe den opp etter en lang flyreise eller en varm dag på kontoret (eller bunaden etter en varm 17. mai), er det bedre å henge den en times tid i Styleren for å freshe den opp og fjerne eventuell lukt og rette ut krøller. Som nevnt er Styleren også perfekt til dunjakker (og dyner og puter også) som det kan være et styr å vaske eller rense.

I tillegg til å spare penger og klærne dine for slitasje, er det også en miljøeffekt ved å bruke LG Styler. Når du ikke vasker klærne, men bare gir dem en runde i Styleren, sparer du både strøm, såpe og vann. En gjennomsnittsvask bruker 50-60 liter vann, mens en runde i Styleren bruker noe sånt som 2 dl. Mindre strøm bruker den også. Jeg vil ikke tenke på alle kjemikaliene som går med til å rense klær, og all plasten som går med til å pakke inn plaggene når de kommer fra renseri.

I tillegg til å selge denne til privatpersoner, markedsfører LG den også mot for eksempel hoteller, flyplass-lounger, konferansesentre, kontorer og butikker. Det hadde jo vært veldig smooth å ha en sånn på hotellet, slik at du kunne fått enkelt fjernet krøller fra klærne når de kommer ut av kofferten, eller om det fantes en sånn i lungen på flyplassen så du kunne freste opp dressjakken mens du venter på neste fly.

Jeg har sett litt på LG Styler tidligere (vi har en på kontoret), men jo mer jeg tenker på det, jo mer ser jeg at jeg kunne hatt bruk for en sånn hjemme.

Disclaimer: Jeg har ikke fått betalt for å skrive denne, men jeg jobber til daglig i Elkjøp som selger LG Styler

Slutt å kjøpe drit!

Slutt å kjøpe drit!

Jeg er glad i nye ting. Det tror jeg vi alle er. Det skjer noe i reptilhjernen når jeg kan brette ut en ny genser, åpne en ny skjorte, eller ta på en helt ny dress for første gang. Lavere priser på klær, sammen med generelt god råd, har gjort at vi kjøper flere og flere nye plagg. Det gir en god dose med endorfiner så godt som hver gang, men er det egentlig så smart å kjøpe fire billige skjorter når det hadde holdt med en eller to? Kanskje til og med i bedre kvalitet som hadde levd lenger?

Verdens nest mest forurensende industri
Tekstilindustrien er verdens nest største forurenser, bare slått av oljeindustrien. Totalt konsumeres det noe sånt som 80 milliarder nye klesplagg årlig, og vi kaster mer enn 350 tonn tekstiler.

Ifølge en Greenpeace-rapport fra 2016 er vi konsumenter verstingene. Mens industrien resirkulerer 75 prosent av det som ikke blir solgt, klarer vi bare 15 prosent. Resten kastes. Fra 2000 til 2014 doblet verdens klesproduksjon. Gjennomsnittskonsumenten kjøper 60 prosent flere plagg, men beholder dem bare halvparten så lenge som for 15 år siden. Dette gir et enormt søppelberg. I snitt lever et plagg i bare tre år.

Gjennomsnittshusholdningens årlige miljøfotavtrykk, kun relatert til klær, tilsvarer vannet i 1000 badekar og CO2-utslipp tilsvarende å kjøre familiebilen 10000 kilometer. Dersom levetiden til hvert plagg ble forlenget med bare tre måneder, ville miljøpåvirkningen bli redusert med mellom 5 og 10 prosent. Da kommer redusert søppelmengde i tillegg.

Ifølge Greenpeace kan 95 prosent av alt tøy som kastes brukes igjen – enten som de er, sydd om eller resirkulert.

Polyester = plast
Resirkulering er bare delvis en løsning. Mye billigklær lages av blandingsstoffer, gjerne med stort innslag av kunststoffer som polyester. Blandingsstoffer, knapper, trykk, glidelåser og så videre er alle ting som kompliserer resirkulering av klesfibre. Økningen i bruken av polyester – som i dag finnes i omtrent 60% av alle nye plagg – bidrar sterkt til økte CO2-utslipp og kjemisk forurensning under produksjonen. I tillegg til at CO2-utslippene ved produksjon av polyester er tre ganger så stort som for bomull, slippes mikroplast ut i naturen via vaskevannet hver gang et plagg vaskes. Totalt går det med 70 millioner fat olje for å produsere all polyesteren som bruker 200 år på å brytes ned.

Polyester – eller plast om du vil….

Klær i naturlige stoffer som bomull, ull og lin er ikke bare mer behagelige å bruke enn plagg laget av kunststoffer, men produksjonen har mindre miljøpåvirkning. Særlig et herlig naturprodukt som lin har en miljøpåvirkning som er en sjettedel av polyester og omtrent halvparten av bomull.

Dessverre er heller ikke bomull helt uproblematisk. Bomullsproduksjon står for 24 prosent av all bruk av insektmidler og 11 prosent av plantevernmiddel i verden. Det å lage én bomullsskjorte krever 2700 liter vann – tilsvarende det vannet du drikker i løpet av to og et halvt år! Derfor er det bedre å kjøpe færre, men bedre skjorter.

Bomullsplante, Alabama, USA
(foto: Pixabay)

Gjenbruk er bedre enn resirkulering, men det krever at plaggene kan gjenbrukes eller at det lønner seg å kjøpe brukt. Problemet med eksplosjonen av billigklær er at kvaliteten er så dårlig at ingen vil ha dem. Store deler av innsamlede klær i Vesten går til eksport for videresalg i Øst-Europa, Asia og Afrika. I 2014 ble 4,3 millioner tonn brukte klær eksportert. Kombinasjonen lav kvalitet på brukte klær fra Vesten, og billig import fra Kina gjør at under en tredjedel faktisk blir brukt i utviklingslandene. Strømmen av billige klær av lav kvalitet er også med på å ødelegge for lokal tekstilindustri, noe som har ført til krav om importforbud i flere afrikanske land.

Merkevarer som HM og Zara vokste seg store på 2000-tallet på billig mote med høy omløpshastighet. Særlig Zara hadde stor suksess med å bytte sine kolleksjoner månedlig eller ukentlig, fremfor de tradisjonelle to sesongene. Med lave priser, tvilsom kvalitet og billige stoffer har det segmentet som opprinnelig ble kalt «fast fashion» blitt disposable fashion. Det har blitt så billig at det nesten er billigere å kjøpe nytt enn å vaske det.

Kast mindre klær i søpla
For å redusere den negative påvirkningen vårt klesforbruk har på planeten, er det heldigvis flere ting vi kan gjøre. Det første er å kaste mindre klær. Mine barn er de to eldste i en etterhvert stadig voksene gjeng med fettere og kusiner i min familie. Sånn sett har jeg hatt gleden av å sende kilovis med barneklær videre til de mindre barna i familien – til stor glede for både barna selv (som synes det er kult med klær fra den kule store kusina og fetteren) og foreldrene som slapp å kjøpe nye klær. Veldig ofte er jo klærne like fine, ettersom de ikke rekker å bruke dem stort før de vokser fra dem. Noe billig skit har vi selvsagt måttet kaste underveis, noe som har gjort meg mer bevisst på å kjøpe kvalitet også til barn.

Det internasjonale flyttebyrået Movinga gjorde for litt siden en undersøkelse blant 12000 husstander i flere land. Konklusjonen var blant annet at i løpet av 12 måneder bruker de fleste av oss ikke mer enn 80 prosent av garderoben vår. Med andre ord ligger det mye ubrukte klær i skap og kommoder.

Men, viktigere enn å sørge for gjenbruk å resirkulering er ganske enkelt å skifte fokus fra kvantitet til kvalitet når du kjøper klær. Kjøp plagg av høyere kvalitet. I stedet for tre billige ullgensere fra HM, kjøp én av høyere kvalitet. Det er som oftest en sammenheng mellom pris og kvalitet. Kjøp færre, men dyrere ting som varer lengre. Jeg har en vinterfrakk i ull og kasjmir fra Corneliani som var altfor dyr da jeg kjøpte den. Men, etter snart 15 år er den fremdeles nesten som ny. Jeg har måttet bytte innerforet en gang, men ellers er den like fin. Det er et annet poeng ved å kjøpe dyrere kvalitetsplagg – det lønner seg å reparere dem. Om fôret på en vinterfrakk til 999 ryker, lønner det seg jo ikke å bruke 1500 på nytt. Du vil sette mer pris på, og passe bedre på et kvalitetsplagg enn noe billig skit.

Det aller viktigste du kan gjøre? Ikke kjøp drit!

Dette er mitt eneste nyttårsforsett i år.

 


Først publisert som kronikk i Dagbladet 1. februar 2019

Lue fra Sätila (sponset)

Lue fra Sätila (sponset)

Polarvinteren har senket seg over landet, og da er det fint med en varm lue på hodet. Særlig om man som meg ikke har noe hår på toppen er det fint å ha noe som varmer skallen. Denne enkle luen fra Sätila er både varm og elegant. 

Luen, som jeg plukket opp hos min favorittbutikk Menswear på Tjuvholmen, er laget av svenske Sätila. Dette er et selskap med en lang historie. Helt siden 1896 har denne lille vest-svenske produsenten levert strikkevarer. På 1940-tallet begynte de å produsere strikkeluer, og på 1980-tallet produserte de mer enn én million strikkeluer i året.

Olivengrønn strikkelue fra svenske Sätila

Denne har fått modellnavnet S.F. og er laget av en 50/50-blanding av merinoull og akryl. Jeg har allerede testen den i noen dager, og den holder knollen varm – selv i -10. Den mye merinoullen gjør at den ikke klør, og med litt akryl i holder den passformen og kan maskinvaskes på 40 grader. Selv for en som er så tjukk i huet som meg (størrelse 60 i hatt!), passer denne godt uten å bli for stram. Den går godt nedenfor ørene og holder dem varme også – og den er ikke tykkere enn at det går fint å ha headset utenpå for å høre siste episode av podcasten From Tailors With Love.

Vil du holde varmen på hodet selv? Da kan du enten stikke innom en av Menswears butikker på Tjuvholmen, Lysaker Torg, Bogstadveien eller Trondheim, eller bestill den i nettbutikken. Den koster 395 kroner, og finnes – i tillegg til den olivengrønne jeg har – i marineblå, lys grå og rød.

Flanell

Flanell

Da jeg skulle bestille ny skreddersydd dress tidligere i sommer, gikk jeg for en i grå flanell. Det virket ganske fjernt å se på flanellstoffer mens det var nesten 30 grader ute, men denne dressen skal brukes gjennom høsten og vinteren. Men hva er egentlig flanell?

Betegnelsen flanell brukes om både ull og bomullstoff som er mykt og lett og lett ruet på den ene elle  begge sidene. Ofte er flanell børstet for å gjøre det ekstra mykt. Det er en mekanisk prosess med små metallbørster som børster stoffet for å reise fibrene.

Og en morsom sak – på norsk skrives det flanell og uttales med trykk på siste stavelse, mens det på engelsk staves flannel og uttales med trykk på midten av ordet. Visstnok skal ordet flanell stamme fra walisisk ettersom et stoff som minner om dagens flanell ble produsert i Wales fra 1700-tallet.

I dagligtale omtales gjerne en rutete (typ tømmerhugger-) skjorte gjerne som en flanellskjorte, uansett om den er i flanell eller ikke. Bumullsflanell brukes gjerne i pysjamaser og skjorter (og sengetøy), mens ullflanell er perfekt til dress eller løse bukser.

Rutete flanellskjorte som faktisk er i bomullsflanell, fra Lorang by Zeno
(Foto: Zenostore.no)

 

Klassisk eleganse i flanell
Den klassiske grå flanellsdressen er veldig elegant. FIAT-sjef og stilikon Gianni Agnelli gikk gjerne med skreddersydde grå flanellsdresser fra sin favorittskredder A. Caraceni i Milano. Den klassiske melerte mellomgrå, ensfarget eller med striper er noe som egentlig enhver mann burde ha i sin garderobe for vinterbruk. En mørk blå, gjerne pinstriped, flanellsdress er også ekstremt elegant. Flanellen er litt tyngre enn mange andre ullstoffer, og det gir en ekstra pondus.

Klassisk enkeltspent mellomgrå melert flanellsdress fra Brooks Brothers
(Foto: Brooks Brothers)

Selv har jeg bestilt en mørk mellomgrå enkeltspent flannelsdress med striper, og jeg gleder meg til den kommer.

Stilikonet Gianni Agnelli i en dobbeltspent grå flanellsdress, mest sannsynlig skreddersydd hos A. Caraceni i Milano (foto: Wikipedia Commons)

Et par grå flanellsbukser er det perfekte tilbehøret til en blå blazer, en tweedjakke eller en kasjmirgenser. Fred Astaire var en stor fan av flanellsbukser, og når han ikke spilte film i kjole-og-hvitt foretrakk han flanellsbukser – både grå og hvite – som han gjerne holdt oppe med et silkesjerf som belte.

Fred Astaire – i flanellsbukser – i filmen Daddy Long Legs (1955) (foto: Wikipedia Commons)

Flanellsdressen passer best i vintermånedene, fra november til slutten av mars. Siden stoffet er mykere enn for endre dresser, trenger den også litt ekstra vedlikehold. Det blir raskere “knær” i flanellsbukser og dressee. En liten runde med damp, for eksempel å bare henge dressen på badet mens du tar en varm dusj eller gi buksene en press, hjelper godt. Om du skulle være så uheldig å søle, må du ikke gni, bare trykke forsiktig på flekken – og ta en tur på renseriet. Så kan du bestille en runde med damp samtidig.

Siden flanell tiltrekker seg lukt i større grad enn andre ullstoffer, kan det være smart å velge noe annet enn flanell om du skal være et sted det røykes for eksempel. Da bør du ta en tur til ditt lokale renseri etterpå.

Et skritt nærmere skreddersydd dress

Et skritt nærmere skreddersydd dress

Fredag formiddag traff jeg Sam Pariani fra Hong Kong-skredderne Senszio på et hotell i Oslo for å ta mål og velge stoffer til den skreddersydde dressen jeg hadde bestilt.

Etter litt smalltalk, fikk jeg noen stoffbøker å bla i. Jeg hadde på forhånd sagt fra hva jeg var interessert i, så vi begynte med de mest aktuelle stoffene. I tillegg til dressen jeg hadde bestemt meg for, tenkte jeg at jeg skulle utnytte rabatten på 25 prosent på hele bestillingen og slå til med en blazer også.

Jeg hadde med meg mine notater og Sam hadde med en haug med prøver på stoffer og knapper og det hele

Blå blazer i lin
Etter å ha gjort litt research hadde jeg bestemt meg for å gå “off-brand” og bestille en dobbeltspent blazer. En dobbeltspent blå blazer kan fort bli litt “cruisekaptein”, så jeg ville gjøre min blazer en smule uformell. Derfor valgte jeg å gå for et mørkt mellomblått italiensk linstoff med litt struktur i. På forhånd hadde jeg meldt fra at jeg ville ha et morsomt fôr, gjerne med flymotiv om han hadde. Og dét klarte han selvsagt å fikse. Faktisk hadde han en hel stoffbok med fôr med alt fra hodeskaller til tropiske fisker – og fly! Som en bonus skulle jeg også få med et pocketsquare i samme mønster som fôret.

Blazeren blir i en mellomblå lin, med flymotiv på innerfôret

Med stoffene i boks var neste punkt på agendaen å velge detaljer. Heldigvis hadde jeg tenkt igjennom dette på forhånd, så jeg hadde en liste med notater. Siden jeg ønsket en litt uformell blazer, gikk jeg for en ustrukturert oppbygning. Det vil si st det ikke er fôr i hele jakken og det er mindre oppbygning rundt bryst og skuldre. Det er en litt mykere look – som jo er morsomt med tanke på at en dobbeltspent blazer i utgangspunktet er litt streng og kantete.

Neste punkt var kneppingen. Jeg hadde kikket litt rundt og gikk for en 6-2 knepping. Det vil si at det er totalt seks synlige knapper, og jakken kan kneppes i to rader (som med enkeltspent jakke knepper vi selvsagt ikke den nederste knappen). Siden jeg ikke ville se ut som en skipskaptein hoppet jeg over gullknappene, og valgte til slutt noen mellombrune hornknapper. Det ga litt kontrast, men ikke så mye som de perlemorknappene Sam også foreslo. Knappene på ermet er selvsagt av typen som kan kneppes opp. Så nå kan jeg gjøre som kongen og la nederste knapp være ukneppet til vi får tilbake Jemtland og Härjedalen.

Mellombrune hornknapper til mellomblått linstoff

Med knapper på plass, var det tid for lommer. Her valgte jeg tradisjonelle rette lommer med klaffer, i tillegg til en billettlomme. Den må være stor nok til å romme en iPhone stående, så Sam målte telefonen min slik at den skulle passe. Ikke lag særlig større telefoner nå, Apple!

Dress med vest
Blazeren kom som et ekstra tilvalg, det jeg hadde bestemt meg for å lage var jo en dress. Opprinnelig hadde jeg tenkt en lindress eller noe lett ull i en lys farge. Men, blant stoffbøkene Sam viste meg var det en kongeblått superlett ullstoff i birdseye-mønster som jeg falt for umiddelbart.

Birdseye er et morsomt stoffmønster som består av en masse små prikker på en mørkere bakgrunn – som små fugleøyne. På avstand ser stoffet ensfarget ut og det er først når du kommer litt nærmere du ser mønsteret. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle hatt meg en dress i birdseye, så dette var en perfekt mulighet. Det fine med birdseye er at det er noe mer uformelt. Det fungerer like fint med slips på jobb som med åpen skjortekrave på fest.

Dressen blir i et mørkt mellomblått birdseye-mønster

Som til blazeren valgte jeg vanlige rette lommer med klaff, og billettlomme. Jeg valgte mørkere brune hornknapper til denne. Blåfargen gjør at jeg nok for det meste kommer til å bruke brune sko til denne, så de mørkebrune knappene var midt i blinken. Det ble et morsomt fôr på dressen også, og jeg valgte en half-canvas oppbygning.

Til denne dressen ville jeg ha vest, slik at jeg kan bruke den som en three-piece hvis jeg vil eller bare ha den som vanlig bukse og jakke-kombo. Jeg har fra før av en formell mørk marineblå dress og en tweeddress med vest. Tweed-vesten har slag, som på jakken, men det mangler på den blå. Til denne dressen valgte jeg slag på vesten også, siden jeg synes det gir en ekstra dimensjon og ser ekstra elegant ut.

Til vest skal man jo egentlig ikke ha belte, men det ser unektelig litt rart ut å bruke bukser som er ment for belte uten belte. Derfor bestilte jeg – ikke bare fordi jeg skulle bruke vest, men også fordi det er enklere når buksen er skreddersydd – bukser uten beltehemper, men med stramming i sidene. Dét er stilig! Vanligvis kjøper jeg jo alltid to bukser til dresser, ettersom jeg sliter dem i skrittet. Sam foreslo heller å forsterke buksen i det området, i stedet for å kjøpe en ekstra bukse. Om jeg allikevel vil ha et ekstra par, har de jo nå målene mine så da kan jeg bare bestille en ekstra.

Mål
Da stoff var valgt og alle detaljene var notert ned, var det tid for mål. Jeg følte meg litt som jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen – for det var “ute med armer”, “se den veien”, “åpne beltet” og så videre. Totalt tok Sam 25 mål av kroppen – alt fra magemål (“ikke dra inn magen”) til overarmer, hals og skuldre. På forhånd hadde jeg fått beskjed om å ha på meg en dress jeg var fornøyd med slik at Sam kunne se hvordan jeg bar den og hvordan jeg likte passformen. Jeg hadde en av mine gode dresser fra Menswear, som Sam mente var ørlitegrann stor på skulderne og litt smal over midjen og litt trang i ermene. Det er klart at off-the-rack konfeksjon ikke kan bli like perfekt til kroppen som skreddersydd. Jeg gleder meg til å sjekke forskjellen.

En dress med vest og en blazer, med alle mine tillegg, havnet til slutt på ca 14.000 når rabatten var trukket fra. Ifølge prislisten starter en dress på  5400 kroner, men det kommer selvsagt an på stoffene og oppbygningen. Half-canvas koster noe mer enn fused (limt) så det trekker nok også litt opp. Dessuten kostet mitt valg av innerfôr en ekstra tusenlapp for hver jakke siden dette var noe som måtte spesialbestilles. Alt i alt ikke galt i forhold til for eksempel en helt ordinær off-the-rack dress fra Tiger som koster deg 7000 kroner i Oslo.

Sammen med Sam Pariani etter å ha brukt omtrent en time på å velge stoffer, detaljer og ikke minst ta mål.

Nå har Sam sendt bestillingen til skredderne i Hong Kong, og i løpet av 6-8 uker kommer DHL til å ringe på med en pakke fra Senszio. Jeg gleder meg veldig til å se resultatet. I ni av ti tilfeller sitter klærne som støpt, men skulle det være behov for justeringer har Senszio avtale med en skredder i Oslo som kan gjøre de endringene som eventuelt måtte være nødvendig.

Det hender at Senszio legger ut bilder av plagg under produksjon på sin Instagram-konto, og jeg sa til Sam at det måtte de gjerne gjøre med mine. Jeg kommer til å følge nøye med.

Har du lyst til å teste skreddersøm? Les gjestebloggen fra Lars Bratsberg og følg linken i artikkelen så kan du også få 25 prosent rabatt på din første bestilling. Sam og kollegene hans er innom Oslo ganske ofte gjennom året, så det er ikke lenge til neste gang en av dem er her.

Tøfler på automat

Tøfler på automat

I passasjerterminalen på flyplassen i Riga har de en rimelig spesiell automat. I tillegg til brus- og snacksautomater har de også en tøffelautomat!

Jeg har vært innom Riga flere ganger de siste par årene, og jeg har stoppet og sett på tøffelautomaten hver gang. Det er ganske facinerende med en stor automat som selger tøfler. For litt over en uke siden fløy jeg hjem fra Riga og nok en gang tok jeg en kikk på tøffelautomaten. Men, denne gangen bestemte jeg meg for å slå til og kjøpe meg et par tøfler.

Jeg har aldri kjøpt tøfler på automat før, så dette bare måtte jeg prøve. Du setter inn Visa-kortet, velger farge og størrelse og etter noen sekunder kommer boksen med tøflene ut – akkurat som om jeg skulle kjøpt en Snickers på snacksautomaten litt lengre bort i terminalen. Veldig, veldig gøy!

Maskinen selger filttøfler fra det latviske merket Feltmore i grønt, oransje, rødt, blått og grått. Tøflene er unisex, og finnes fra størrelse 37/38 til 44/45. Jeg bruker vanligvis 42 i sko, så jeg gikk for 41/42-størrelsen. Først kjentes de litt trange ut, men etter et par dager bruk sitter de perfekt. De er superbehagelige og de grønne jeg valgte ser ganske kule ut når jeg tasser rundt hjemme.

Prisen er €49,90 på automaten, og de samme tøflene selges for €59 i Feltmores nettbutikk. Tøflene er håndlaget, i 100% ull i Latvia. Feltmore gir også deler av inntektene sine til veldedige formål i landet.

Det spørs om du blir en tøffelhelt i et par filttøfler fra Feltmore – men drar du innom Riga flyplass burde du kjøpe deg et par latviske ulltøfler på automat.

Arangenser

Arangenser

En av dagene det var skikkelig kaldt hjemme, fant jeg frem min gamle Arangenser som jeg kjøpte i Dublin for 20 år siden. jeg husker jeg brukte en del tid på å finne den perfekte Arangenseren, for det var dét jeg skulle kjøpe i Dublin den januarhelgen.

Aranøyene ligger utenfor vestkysten av Irland ved Galway Bay og består av øyene Inishmore, Inishmaan og Inisheer. Øygruppen har ca 1200 innbyggere som tradisjonelt har levd av fiske, jordbruk – og gensere!

Værharde og ville Inishmore, med fortet Dun Aonghasa Foto: aranislands.info

Arangensere er tradisjonelt laget av ufarget, off-white saueull, men finnes i dag i en rekke farger. Opprinnelig ble de laget av uvasket ull, som fremdeles beholdt en del lanolin slik at genserne holdt vannet ute – noe som var veldig nyttig for de lokale fiskerne som brukte genserne ute på fisket. Det som allikevel gjør Arangenserne unike er de mange intrikate kabelmønstrene som pryder hele genseren – ikke bare på frontpanelet, men også bak og på ermene.

De ulike familiene og klanene på øyene har etterhvert fått sine egne, gjenkjennelige mønstre som ble nedarvet gjennom generasjonene. Faktisk ble mønstrene på genserne ofte brukt til å identifisere likene av druknede fiskere som skyllet opp på land.

Selv om noen påstår at strikking av Arangensere er en eldgammel tradisjon på øyene, går tradisjonen ikke lenger tilbake enn til 1890-årene da britiske myndigheter innførte en rekke programmer for å få bukt med fattigdom og underutvikling i Irland gjennom The Congested Districts Board of Ireland. Dette innebar blant annet at fiskere fra andre deler av Storbritannia ble sendt til Aranøyene for å lære fiskerne der nye teknikker. Sammen med de engelsken fiskerne kom også fiskernes koner, som hadde med seg strikkeoppskrifter og teknikker hjemmefra. Den tradisjonelle Guernsey-genseren, som hadde mindre mønstre og ble strikket i et finere garn (som ikke var tilgjengelig på Aran) er trolig inspirasjonen for Arangenseren.

Genserne ble fort populære blant de lokale fiskerne, men etter et stort oppslag i Vogue på 1950-tallet ble genserne en viktig eksportartikkel for øygruppen.

Selv om mange såkalte Arangensere i dag lages på maskin – og kanskje ikke engang på øyene – kan man fremdeles kjøpe håndlagde Arangensere. Det er et tradisjonelt håndverk som tar tid. For en erfaren strikker, tar det omtrent 60 timer å strkke de 100.000 maskene som en ekte Arangenser består av.

 

Typisk Arangenser med geometriske mønstre

En Arangenser er god og varm og tykk – og ikke noen innegenser eller noe formelt plagg. Den er super å bruke utendørs – på tur med hunden, fisketur eller bare en tur i skogen. Bruk den med jeans eller cordbukser, kanskje under en duffelcoat.

Historien om Arangenseren på 8 minutter: