Treningstøy i Merinoull

Treningstøy i Merinoull



De aller fleste ukene er jeg ute på joggetur annenhver dag (snikskryt), oftest med hunden. Før løp hun foran, nå er hun mere på slep. Dette har jeg holdt på med i flere år, og jeg har oppigjennom årene testet en del treningstøy. Felles for mye av det som tilbys er at det ikke er særlig stilig, og det aller meste er laget av plast. Eller polyester om du vil. Jeg unngår polyester i alle andre klesplagg, så hvorfor skal jeg bruke det når jeg trener? I tillegg til at det er klamt, ikke transporterer fuktighet, blir fort kaldt om vinteren og lukter fort vondt, slipper det ut masse mikroplast når det vaskes. Og treningstøy i polyester må vaskes – gjerne på høy temperatur – etter hvert bruk.

Derfor har jeg begynt å bytte ut mitt treningstøy i polyester med Merinoull. Det begynte for min del i sommer da jeg kjøpte en t-skjorte og shorts fra sveitsiske Emyun. Emyun lager flott treningstøy i italiensk Merinoull i rene farger uten masse fiksfakseri og synlige logoer. Dessuten har de humor på egne produkter, som jeg alltid setter pris på. Det eneste negative med Emyun er at det er ganske dyrt (en t-skjorte koster 1400 kroner), og de har heller ingen mva-avtale med Norge så enhver pakke fra Sveits kommer med en liten ekstra-regning til på toppen.

Losanna lys grønn t-skjorte i 100% Merinoull fra Emyun.
Foto: Emyun

Heldigvis kommer det stadig flere andre merker som lager treningstøy i tynn Merinoull som er fint å bruke til trening. Norske merker som Devold, Ulvang, Dæhlie, Swix og Dovre har laget ullundertøy til ski og fjell lenge, men begynner også nå å lage plagg som egner seg til annen idrett og ikke bare på vinteren. Mitt fremste problem med mange av de norske er at de først og fremst lager plagg som egner seg til det innerste laget, og ikke det ytterste, i ull. Dessuten er det mye farger og merkelige mønster og synlige loger. Pass også på – overraskende mye av det som markedsføres som “ull” er faktisk laget i blandinger med mye polyester.

“Merino” trøye fra Helly Hansen med merkelige røde underermer i 43% polypropylene.
Foto: XXL

Nylig oppdaget jeg merket Icebreaker fra New Zealand på Anton Sport, som lager plagg til både indre og ytre lag i ren new zealandsk Merinoull. I tillegg er de fleste plaggene holdt i ensfargede og ganske stilige utførelser. Jeg kjøpe nylig en av deres hoodie-jakker og boksere til bruk på løpetur.

Quantum III LS Zip Hood fra Icebreaker
Foto: Anton Sport

Treningstøy i Merinoull er helt supert! Ull er varmeregulerende, så du kan fint løpe med samme plagg om det er 10 eller 2 grader. Nå blir det stadig kaldere, men jeg kjenner ikke behov for å ha mer enn en t-skjorte (i ull) under jakken. I sommer, også i 30 grader i Spania, løp jeg i t-skjorte og shorts i 100% ull. Det virket litt rart først, men det var faktisk veldig behagelig. Dessuten trenger jeg ikke vaske løpeklærne i ull etter hver tur. Det betyr både mindre slitasje på plaggene og mindre bruk av vann, vaskemidler og strøm. Jeg pleier bare å skylle mine ullklær i dusjen, henge dem til tørk og bare vaske dem (på ullprogram) etter 3-4 løpeturer.

Jeg anbefaler alle å bytte fra plasttreningstøy til behagelig, bærekraftig og stilig treningstøy i 100% ull. God løpetur!

Badeshorts i merinoull fra Vilebrequin

Badeshorts i merinoull fra Vilebrequin




Franske Vilebrequin har laget stilig badetøy siden 1971. Denne sommeren har franskmennene gjort et helt unikt samarbeid med australske Woolmark og lansert en kolleksjon med tre badeshorts i merinoull! Ja, i ull!

De tre ulike mdoellene ullbadeshorts fra Vilebrequin og Woolmark
Foto: Vilebrequin

Det har skjedd mye på ullteknologifronten. Selv har jeg gått over til å løpe i t-skjorter i merinoull fra Emyun, noe som er mye deiligere enn klamme løpeskjorter i polyester. Som dessuten stinker etterhvert.

Vilebrequin kombinerer sitt sedvanlige fokus på kvalitet, med nye stoffkvaliteter. Hver shorts er sydd sammen i 32 prosesser, som sikrer passform og kvalitet. Stoffet er et Super 120 merinostoff fra australske sauer, vevd i Italia av den tradisjonsrike stoffprodusenten Reda. Selv om det virker litt rart å skulle bade i shorts av ull, gir det jo mening. Merinoull er fuktavstøtende, stanser UV-stråling og tørker raskt.  Ifølge Vilebrequin skal shortsen tørke på mellom fem og syv minutter.

I tillegg til alle de supre fordelene merinoull har for oss som har den på, er det også et av de aller mest bærekraftige stoffene. Ull er ekstremt fornybar – sauen får ny ull kontinuerlig, og ull krever ikke de samme mengdene vann og kjemikalier som for eksempel bomull. Og – i motsetning til badeshorts i polyester – bidrar merinoullen ikke til mikroplast. Hverken i havet fra svømming eller fra vasking.

Shortsene finnes i tre farger og lengder – en lang rutete, en mellomlang i grått og en kort i marineblått. Selv gikk jeg for den marineblå varianten. Jeg gleder meg til å teste shorts i merinoull – når Vilebrequin endelig klarer å levere rett produkt. For første gang har jeg opplevd at jeg har fått tilsendt helt feil produkt. Men, jeg satser på at det fremdeles er sommer og badesesong når rett produkt kommer fra Frankrike.

Mørk blå merinoshorts med diskrete ruter
Foto: Vilebrequin

Shortsene skal være enkle å vaske. Bare skyll dem godt i ferskvann etter at du har badet med dem i sjøen, og vask dem på ullprogram med mildt vaskemiddel (som Milo) og lufttørr. Med rett behandling skal shortsene kunne vare i årevis. Og holde seg like fine.

 

Salim høyhalset fra Oscar Jacobson (sponset)

Salim høyhalset fra Oscar Jacobson (sponset)

Oscar Jacobson har et stort utvalg strikkeplagg, rund hals, v-hals, cardigans, hoodies og ikke minst høyhalsere. Jeg fikk for litt siden sjansen til å teste ut et av plaggene deres, og jeg valgte meg en av deres Salim høyhalsere.

Oscar Jacobson Salim høyhalser med mønster Foto: Oscar Jacobson

Oscar Jacobsons Salim høyhalsere i ullblanding finnes i åtte farger, og er tilgjengelig i både i en “glatt” utgave og en ribbestrikket, litt grovere versjon. Begge versjonene er sammensatt av 48% ull, 30 % viskose, 15% nylon og 7% kasjmir. I tillegg kommer Salim i bomull i sort og blå.

Jeg gikk for en Salim-høyhalser uten mønster i off-white. Jeg har ofte sett folk bruke høyhalseren som et alternativ til skjorte, for å gjøre et antrekk mindre formelt. Jeg testet det med min grønne corddress fra Suitsupply, og selv om den i seg selv er litt uformell ble det en veldig vellykket kombinasjon.

Salim høyhalseren fungerer godt under en dressjakke. Siden genseren er litt lodden passer den best med litt uformelle stoffer som tweed, cord eller flanell

Selv om jeg nok kommer til å bruke min Salim for det meste under dress eller dressjakke, er det såpass chunky at jeg fint kan bruke den uten jakke også. Den er super til et par bukser i flanell eller cord, eller ganske enkelt til jeans. Om det ikke er for kaldt er den hvite ujllhøyhalseren perfekt til å ha under en mørk blå duffelcoat eller en mørk peacoat .

Salim høyhalset uten jakke på hjemmekontoret.

Inis Meáin – irsk luksusstrikk

Inis Meáin – irsk luksusstrikk



De irske Aranøyene består av de tre øyene Inishmore (Árainn Mhór/Inis Mór) som er den største, Inishmaan (Inis Meáin/Inis Meadhóin) som er den nest største og Inisheer (Inis Thiar/Inis Oírr/Inis Oirthir) som er den minste. Øyene ligger værhardt til med Atlanterhavet som kommer rett inn, og er kanskje best kjent for sine berømte strikkegensere.

På Inishmaan holder den lille produsenten The Inis Meáin Knitting Company  til. Der har ekteparet Tarlach de Blácam og Áine Ní Chonghaile laget strikkeplagg ved hjelp av lokale håndstrikkere siden 1976. Opprinnelig startet ekteparet, som er opptatt av irsk tradisjon, kultur og håndverk, strikkebedriften med fire håndstrikkere som et initiativ for å skaffe jobb til lokal ungdom som ellers ville ha flyttet fra øya. Med årene har produksjonen blitt mer industriell, med strikkemaskiner, men alle plaggene ferdiggjøres fremdeles for hånd.

Inis Maéins logo er tre menn som bærer en opp-ned currach. En currach er en tradisjonell båt, eller kano, laget av tjærebredt seilduk over et “skjellet” av tynne trelister

Arangensere som selges til turister – som den jeg plukket opp i Dubin på slutten av 1990-tallet – er gjerne  er strikket i billig, røft og grovt garn. Min aranganser er varm som bare dét, men også veldig tykk og den klør. Inis Meáin har valgt å kombinere tradisjonelt håndverk med moderne garn. Derfor finner du gensere i myke kvaliteter i Merinoull, kashmir, alpakka og silke og blandinger av disse.

Dette fokuset på godt håndverk og kvalitetsgarn gjør at genserne fra det irske havgapet ikke er billige. Kjøpt fra nettbutikken Care of Carl, ligger de på mellom 3000 og 5500 kroner.

Klassisk grønn høyhalset Arangenser i Merinoull 
(foto: Care of Carl)

I tillegg til flotte gensere, lager Inis Meáin også skjerf, luer og pledd – også de strikket i tradisjonelle mønstre i merinoull og kashmir.

Lue- og skjerfsett i Merinoull og kashmir
(foto: Inish Meáin)

Inis Meáin henter inspirasjon til mønstrene fra tradisjonelle strikkemønstre fra øyene, og jobber for det meste med jordfarger som finens i landskapet. Fargene er inspirert av jorden og havet. Deres produksjonsfilosofi er å lage mange forskjellige designs til hver kolleksjon, men å produsere få, kanskje bare 50, av hvert plagg. Ser du noe du liker, er det dermed smart å kjøpe det med en gang og ikke vente.

Ombré høyhalsed genser i fargenn “Island Sea Sky” som minner om havet utenfor Inis Meáin. Strikket i en blanding av  20 prosent kasjmir og 80 prosent Merinoull

Jeg har ikke funnet noen norske fysiske butikker som selger Inis Meáin, den nærmeste er Hansen i København. Men, nettbutikken Care of Carl har et ganske godt utvalg. Du kan også handle direkte fra Inis Meáins egen irske nettbutikk, som har det beste utvalget. Da kommer imidlertid norske skatter og avgifter på toppen, så regn minst 25 prosent ekstra på prisen.

Er du interessert i å vite mer om Inis Meáin, anbefaler jeg å sjekke ut podcasten Menswear Style som har intervjuet grunnleggeren Tarlach de Blácam.

Merinoull

Merinoull

Ull er et fantastisk materiale. Det er naturlig, det er fornybart (sauen kan klippes utallige ganger), det puster og er varmeregulerende. En god, tynn ullkvalitet vil holde deg varm når du er kald, og kjøle deg ned når du er varm.

Da jeg var liten hatet jeg ull. Det skal jeg innrømme. Men, det er nok fordi ullen jeg vokste opp med på 1970- og 1980-tallet var en helt annen type ull enn den som er tilgjengelig i dag. Mine minner om ullklær er tykke, stikkende plagg som alltid var for varme og som klødde!

Grønn høyhalset arangenser i Merinoull fra irske Inis Meáin
(foto: Care of Carl)

Noe jeg er ganske sikker på at noe vi ikke hadde da jeg var liten var Merinoull. Merinoull kommer fra Merinosauen og er en spesielt myk og lett ullkvalitet.

Ullfibrene fra Merinosauen er veldig tynne. De er mellom en tredjedel og en tiendel av diameteren på menneskehår. Merinosauen er opprinnelig fra Spania, men i dag lages det meste av Merinoull i Australia og på New Zealand. Kina og USA seiler opp som nye store eksportører av Merinoull, men Australia er fremdeles den største eksportøren med 25 prosent av verdens eksport. I Australia og New Zealand lever det i dag mer enn 70 millioner Merinosauer. Til sammenligning bor det 30 millioner mennesker i de to landene til sammen.

Dagens Merinosauer er alet frem gjennom flere hundre år for å produsere mest mulig av den myke, tynne ullen. Merinosauen må klippes minst en gang i året, ettersom ullen ikke stopper å vokse. I vill tilstand vil all pelsen kunne gi heteslag, vansker med å bevege seg eller gjøre dyret blind. I 2015 ble en Merinosau funnet i Australia med seks års ullvekst på kroppen. Da den ble klippet, veide ullen mer enn 40 kilo!

Merinsauer. Væren har kraftige snurrehorn
(foto: Pixabay)

Merinoull kan absorbere inntil 30 prosent av sin egen vekt i fuktighet, og bidrar derfor til å trekke fuktighet vekk fra kroppen. Merinoullen har et mikroklima som bakterier ikke trives i, så plagget lukter mindre om du blir svett. Dessuten tørker det raskere enn for eksempel bomull. Sammenlignet med både bomull og polyester (som treningstøy gjerne er laget av), er merinoull et mye bedre fiber å bruke rett mot kroppen. Grunnen til at Merinoull er så myk er at fibrene er veldig, veldig tynne. Merinulllfiber er vanligvis mindre enn 24 mikrometer (μm) i diameter. De fineste fibrene, helt ned i 11,5-15 μm kaller ultra-fine og kan blandes med silke og kasjmir.

Sammenligning mellom “vanlig” ullfiber til venstre og fiber fra Merinoull til høyre.

Jeg har flere gensere i Merinoull, og flere av dem kan nesten ikke skilles fra kasjmir, så myke og lette er de.

Mens du tidligere fant merinoull først og fremst i strikkegensere, og etterhvert i form av ullundertøy for norske vintere, har ny teknologi gjort at flere og flere klesplagg lages i merinoull – luer, sokker, vanter, undertøy og piqueter for å nevne noe. Med alle de fordelene det bringer med seg.

Mørk grå v-genser i Merinoull fra Ralph Lauren
(foto: Ferner Jacobsen)

Amerikanske Wool&Prince har et stort utvalg klesplagg i merinoull. I deres europeiske nettbutikk har de produkter som skjorter, t-skjorter, poloskjorte og boxershorts – alle i merinoull. Jeg måtte teste dette, så jeg bestilte en t-skjorte i deres Merino-/polyesterblanding. Den er 78 prosent Merinoull og 22 prosent polyester, og er vevd av garn som består av en Meriontråd spunnet rundt en kjerne av polyester. De siste ukene har denne tskjorten erstattet mine tidligere løpetrøyer i polyester. Og det er ingen vei tilbake nå. Den er mye mer behagelig å løpe med, og selv om jeg svetter minst like mye, blir den ikke tung og våt som selv mine “Dry-Fit” t-skjorter fra Nike. Og den lukter ikke like ille heller, hverken rett fra løpetur eller i skittentøyskurven mens den venter på vask. Jeg vasker den på vanlig vaskeprogram på 40 grader. Vask av polyestertøy bidrar til spredningen av mikroplast. Det lille som slippes ut av ullfiber har ingen negativ innvirkning på miljøet – ull er et nedbrytbart naturprodukt.

Grønn t-skjorte i Merinoull/polyester. Perfekt på løpetur
(Foto: Wool & Prince)

Utvalget av merinoplagg hos Wool&Prince er større i deres amerikanske nettbutikk, der de også har shorts, bukser og tilogmed olabukser i et denimstoff i merinoull! Jeg er sikker på at både de nye vennene i Woll & Prince og andre spennende leverandører kommer til å komme med mye behagelig, praktisk og elegant tøy i Merinoull i tiden fremover.

Jeg har blitt en Merinofan! Jeg har kjøpt meg supermykt ullundertøy i Merinoull til skiturene i vinter, som erstatning for stinkende superundertøy i polyester, og når jeg skal ha nytt løpetur til vinteren blir det i Merinoull. Naturfiber er best!

 

Hva betyr Super 120?

Hva betyr Super 120?




Om du har kjøpt en dress av en viss kvalitet de siste årene, har du sikkert lagt merke til at det står på lappen inni hvilket “Super-nummer” stoffet er. Super 120’s, Super 150’s eller tilsvarende. Men hva betyr dette egentlig, og hva sier det deg som skal kjøpe dress?

Kort fortalt er Super en betegnelse på at stoffet er ren ny ull, og tallet forteller hvor  tynne ullfibrene er. Det sier imidlertid ingenting om kvalitet. For å kalle stoffet Super 100’s må fibrene være finere enn 18,5 mikrometer. En mikrometer (symbolet μm) er 0,001 millimeter. Til sammenligning er et menneskehår 20-40 μm.

Ullfiber under mikroskop

Generelt sett kan du si at et høyere Super-nummer betyr et tynnere og lettere stoff, og beveger seg oppover skalaen med 10 av gangen. Super 150’s har fibre som må være maksimum 16 μm, mens Super 200’s er 13 μm.

Ser du på hele listen fra Super 80’s til Super 200’s ser den slik ut:

  • Super 80’s 19,5 μm
  • Super 90’s 19,0 μm
  • Super 100’s 18,5 μm
  • Super 120’s 17,5 μm
  • Super 130’s 16,5 μm
  • Super 140’s 16 μm
  • Super 150’s 15,5 μm
  • Super 180’s 13,5 μm
  • Super 200’s 13 μm
Super-tallet er noe du bør legge merke til når du skal kjøpe dress

Generelt sett er stoffene tynnere og lettere ettersom de beveger seg oppover Super-skalaen. Stoffer med høyere Super-nummer er generelt sett også vevet slik at de slipper inn mer luft, og er dermed bedre i varmere vær enn stoff med lavere Super-nummer. Men, de er ikke særlig varme på en norsk vinterdag.

Hesper og Merinosauer
Historisk stammer måleenheten fra 1700-tallets England, der garn ble solgt i hesper som besto at 560 yards (512 meter), og S-tallet ble regnet ut etter hvor mange hesper du fikk av et pund (0,45 kilo) ull. Jo flere hesper, jo høyere S-nummer. Kunne du få 60 hesper av et pund ull, ble det en Super 60’s. I mange år var ullen som ble produsert i skiktet Super 60’s/70’s, men med utviklingen av Merino-sauen i Australia klarte man å lage Super 80’s og i noen ekstreme tilfeller Super 100’s.

En hespe (eller hank på engelsk) med garn

Det har skjedd enormt mye på vevfronten de siste tiårene, og mens en Super 100’s var nær toppen av skalaen på 1990-tallet, er det mer startpunktet. En liten kikk gjennom mine dresser i skapet viser at mine alle ligger i 120’s til ‘150’s spennet. Det er lenge siden jeg har sett en dress med Super 100’s sydd inn i fôret, og under 100 tror jeg aldri jeg har sett.

Super 130’s er et godt stoff for en bruksdress

Høyere er ikke alltid bedre
Man kan fort tenke at høyere alltid er bedre. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et høyt Super-nummer sier ingenting om kvalitet, selv om det gjerne henger sammen. De fineste og tynneste ullfiberne er sjeldne, og koster mer. Det betyr at de vanligvis også kjøpes opp av de største og beste veveriene som Cerutti, Loro Piana, Dormeuil og den slags. De gutta der kaster ikke bort dyr ull på å lage stoffer av lav kvalitet.

Nettopp den forvirringen hos kundene har gjort at flere produsenter har valgt å gå bort fra S-skalaen. Ermenegildo Zegna har for eksempel begynt å merke sine stoffer med mikrometernummeret, eller sine egne stoffnavn som Traveller, Trofeo eller μmicrosphere.

Dress fra Meanswear, sydd i stoffet μmicrosphere fra Zegna

En annen ting du skal tenke på når du kikker på Super-merkelappen er hva du skal bruke dressen, buksene eller jakken til. Et høyt Super-nummer gir et lett og tynt stoff, som også slites enklere. Skal du ha en “bruksdress”, en som du har på jobb, på reise og som generelt ser en del bruk, bør du vurdere stoffer i den midtre til lavere delen av skalaen rundt 120/130. Om du går all-in på en 150-200 er det en dress iallfall jeg ville ha spart til de mer spesielle anledningene.  Jeg har fått sydd en dress i Super 150’s, og det er ikke den jeg bruker på kontoret til daglig.

Fair Isle

Fair Isle

Innen matverden finnes det mange produkter som har fått sitt navn fra stedet de kommer fra – Parmaskinke, Seranoskinke, Cognac, Champagne for å nevne noen. I klesverden er det ikke fullt så mange, og i motsetning til matvarene er de ikke merkevarebeskyttet. Jeg har tidligere skrevet om Arangenserne fra Irland og jeg har vært innom den norske Aurlandskoen. Denne gangen skal jeg ta for meg en annen genser, nemlig genserne fra Fair Isle.

Fair Isle – du kan tydelig se flystripen midt på øya

Fair Isle er en av Shetlandøyene, og omtales ofte som den mest fjerntliggende øya i Storbritannia. Øya måler 4,8 forblåste kilometer fra nord til sør, og har noe sånt som 55 permanente innbyggere. De som har sett BBC-serien Shetland (eller lest bøkene av Ann Cleeves) kjenner kanskje også Fair Isle som hjemøya til inspektør Jimmy Perez.

Inspektør Jimmy Perez returnerer til sin hjemøy Fair Isle i den femte sesongen av BBC-serien Shetland. Her i sitt signaturantrekk, peacoaten. (foto: BBC)

Gammel tradisjon
Fair Isle-gensere kjennetegnes ved deres fargerike mønstre, primært i jordfarger. Den første skriftlige kilden vi kjenner til som nevner de spesielle strikkeplaggene fra Fair Isle stammer fra første halvdel av 1800-tallet, men allerede da skal genserne ha hatt en lang tradisjon. Noen påstår at inspirasjonen til de fargerike strikkeplaggene stammer fra de fargerike klærne til spanske sjømenn som havarerte med den spanske armada på øya i 1588. Men, trolig kommer inspirasjonen heller fra skandinavisk og baltisk tradisjon. Selv om Fair Isle ligger lagt fra både hovedøya på Shetland og Skottland, har øya lenge levd godt på handel med både de britiske øyer, Norge og Færøyene.

Fair Isle-genser i ull fra Polo Ralph Lauren

Måten genserne strikkes, med en særegen teknikk, har gjort dem populære over hele verden.

Ikke minst kan genserens popularitet føres tilbake til da Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII som lot seg avbilde i Fair Isle-genser på golfbanen på 1920-tallet. Ralph Lauren skal også ha noe av æren for at mønsteret ikke har gått i glemmeboken, og Fair Isle-mønstrede gensere, vester og skjerf har lenge vært en fast del av kolleksjonen.

Prisen av Wales, senere kong Edward VIII var et stilikon gjennom hele sitt liv. Det ble derfor ikke veldig overraskende populært med Fair Isle-strikk etter dette

Tradisjonelt har husmødrene på Fair Isle strikket gensere for hånd, og med en befolkning som selv på det meste tidlige på 1900-tallet ikke var større enn 400, ble det ikke produsert mange «ekte» Fair Isle-gensere. I dag får du kjøpt Fair Isle-gensere fra merker som Ralph Lauren og Walker Slater som ikke produseres på Fair Isle (og heller ikke etter tradisjonell teknikk). Interessen for tradisjonelt håndverk er økene både på Shetland og blant kunder som setter pris på tradisjon og kvalitet – og som vil ha en ekte Fair Isle-genser. Derfor har flere driftige entreprenører på Fair Isle startet opp produksjon av gensere etter tradisjonelle mønster og teknikker. I og med at produksjonen er liten, og etterspørselen stor er det i dag gjerne lange ventelister hos de som produserer “ekte” Fair Isle-gensere.

Koselig mønster
Jeg synes Fair Isle-mønsteret er ganske koselig. Jeg kjøpte meg en Fair Isle-mønstret vest på Walker Slater i Glasgow. Vesten er ikke laget på Fair Isle, men på en annen av Shetlandsøyene. Den passer godt med tweedjakken jeg kjøpte i samme butikk, som også var av Shetlandsull.

Fair Isle-mønsteret er ganske “rotete” så jeg vil anbefale at om du skal kombinere det med jakke og slips, så bør begge deler være relativt rolige i mønster. Et ensfarget slips er nok aller best – og det er nok av farger å velge mellom i et Fair Isle-plagg.

Jeg får heller leve med at barna kaller vesten min “bestefarsplagg”, jeg synes den er koselig og passer godt i vinter til vinterlige dager.

Jeg har her valgt å kombinere min Fair Isle-vest fra Walker Slater med tweedjakke fra Walker Slater, flaskegrønt strikkeslips fra REISS og et par flaskegrønne cordbukser fra Polo Ralph Lauren og brune boots fra Loake. Jeg har også testet å erstatte det grønne slipset med en grønn tversoversløyfe!

.


Fôrede chukkaboots fra Fliteless

Fôrede chukkaboots fra Fliteless

Rett før jul tok jeg turen innom kontorene til det norske skomerket Fliteless. Jeg tok oppfordringen til å dele og få, og tok med meg et par gamle par sko. Resultatet var god rabatt på et par nye Fliteless-sko.  Allerede før besøket hadde jeg siklet på deres chukkaboots med saueskinnsfôr på nettet, og jeg ble ikke skuffet.

Fliteless’ Chukka Boot Lug Mink Brown Suede

Peder i Flitless fortalte meg at nye kunder som setter føttene i disse blir solgt med én gang. Og jeg kan forstå det. Å stikke føttene nedi disse er som å ta på seg en god og varm BF på hodet.

Fliteless’ fôrede chukkaboots er som nn deilig varm og myk BF – men for føttene!

Jeg hadde nesten ikke lyst til å ta dem av meg! De er utrolig behagelige. Ikke bare er Fliteless’ AirCones-såler utrolig myke å gå på, den organiske ullfleecen på innsiden av skoene er også fantastisk å ha på. Skoene har grove gummisåler, så de er trygge å gå på også på snø og is. Og så ser de smashing ut.  Jeg har brukt dem både til jeans og chinos på fritiden, og med cordbukser og tweedjakke på jobb. Jeg var redd de skulle bli for varme å ha på inne en hel dag, men jeg kjente ikke at føttene ble klamme. Men, ute i minus 7 var de gode og varme! Sist søndag overlevde jeg sønnens fotballkamp takket være de gode og varme skoene.

Organisk ullfleece-goodness!!
(foto: Fliteless)
De grove, men myke gummisålene sikrer godt veigrep også på snø og is vinterstid
(foto: Fliteless)

Som Fliteless-gutta lovet, var det ikke noe behov for å «gå inn» skoene. De var perfekte fra første dag. Det var derfor heller ikke noe problem å gå med de en hel dag første gang. Dette er noen av de beste skoene jeg noen gang har kjøpt. Superbehagelige, stilige og varme. Jeg håper det blir flere kalde dager i januar og februar!

Skoene finnes også med tynnere såle og uten ullfôr. Husk også at alle lesere av Enkeltspent får 20 prosent rabatt på fliteless.com med rabattkoden “enkeltspent”

Just say no – til fleece!

Just say no – til fleece!




Eyvind Hellstrøm ble en gang i et intervju spurt om Pizza Grandiosa, og da intervjueren konfronterte Hellstrøm med at Grandiosaen var «veldig populær» svarte han noe sånt som «Det er barneporno og kokain også, men det betyr ikke at det er bra». Sånn har jeg det litt med fleece. Jeg vet det er veldig populært, og det har unektelig sine positive sider. Jeg har også tidligere brukt fleecejakker, men jeg prøver å slutte.

Det vi kjenner som fleece i dag, ble opprinnelig lansert av amerikanske Malden Mills som “Polartec polar fleece” i 1975. Friluftsmerket Patagonia lanserte sin første fleecegenser, “Synchilla Snap-T Fleece”, i 1985 og derfra og ut har det bare gått oppover (eller nedover… alt ettersom….)

Northern Green Synchilla® Snap-T® Fleece Pullover
Foto: Patagonia

Ja, fleece er populært og det er praktisk. Fordi det meste er fleece laget av 100 prosent polyester er det et stoff som både er billig, slitesterkt og tørker fort, men det er ikke noe naturprodukt. Og elegant er det ikke.

Jeg har også syndet – her i fleece våren 2018 ( og veldig glad etter en tur med en eldgammel Piper Cub)

Fleece = plast
Fleece er dessuten en stor bidragsyter til mikroplast i havet.  Hver gang du vasker fleecegenseren din i vaskemaskinen slipper du ut 250.000 plastfibre med vaskevannet. En kvart million!

Joda, jeg vet at flere merker – som blant andre Patagonia – lager fleecegensere av resirkulerte plastflasker. Det er jo vel og bra for å få plastflaskene vekk fra søpledynga (eller havet), men vil du egentlig gå kledd i plastflasker? Vil du kle på deg genser eller jakke i ren plast, når det finnes myk merinoull eller kasjmir? Spør du meg bør plastflaskene heller pantes enn å bli gensere. Samme konklusjon har Maxime Bedat kommet til i sin bok Unraveled. Produsenter som lager klær av gamle plastflasker tar plasten ut av kretsløpet. Det hadde vært bedre for miljøet om den resirkulerte plasten gikk inn i å lage plast som kunne bli resirkulert igjen.

Det finnes heldigvis flere gode alternativer til fleece, som jeg heller anbefaler enn polyester.

Ull
Ingenting slår ull når det gjelder varme. Sauer har brukt det i årtusener – og når så du sist en sau som frøs? Det er selvsagt stor forskjell på ull. Da jeg var liten hatet jeg ull. Det klødde og stakk og var altfor varmt.. Det har skjedd mye på kvalitetsfronten, og mykere (og ikke-kløende) ull har blitt billigere og enklere tilgjengelig. Jeg har blant annet erstattet fleecejakke på hyttetur med en supermyk og god genser i merinoull med glidelås. Den er like god utenpå en skjorte som en t-skjorte. Og den klør ikke.

Brun cardigan i merinoull med glidelås fra Sand
(foto: Sand)

Kasjmir
I en kommentar på Medium  skriver John LeFevre: “Why people wear wool when they know cashmere exists is beyond me.” Vel, John, først og fremst fordi kasjmir koster en god del mer enn ull. Men, jeg er litt enig. Kasjmir er ekstremt mykt, og det varmer mer enn ull fra sau. Det er også forskjell på kasjmir. Du kan få gode kasjmirgensere til under 2000 kroner hos Uniqlo, eller til to og tre gangeren hos N. Peal.

Kabelstrikket hettejakke med glidelås i ull og kasjmir fra Massimo Dutti
(foto: Massimo Dutti)

Bomull
Bomull er ikke like varmt som fleece – eller ull eller kasjmir – men det er ikke alltid du trenger varmen i fleece. Du skal bare ha noe utenpå skjorten eller t-skjorten. Da er en fleecejakke et lett valg. Jeg vet det. Jeg har gjort det selv. Men hvorfor ikke bytte det ut med en hettegenser eller hettejakke i tykk god bomull i stedet? Jeg har selv blitt veldig glad i min hettejakke fra engelske L’Estrange som kan fungere som ytterplagg. Ellers er jo også en overskjorte i bomull et veldig godt alternativ til den stygge fleecejakken.

Det er nok av alternativer til fleecegenseren, så hva venter du på?

 

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det  – mot formodning – skulle bli varmt igjen.

Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.

Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.

Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni
(foto: Luca Faloni)

Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.

I vinter kjøpte jeg også en mørk grå bukse i flanell fra Menswear, som jeg allerede har testet sammen med hettegenser i kasjmir fra Luca Faloni og støvler fra Loake. Et passe uformelt, men allikevel elegant antrekk.

Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson
(foto: Oscar Jacobson)

Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.

“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)

Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!