Tøfler på automat

Tøfler på automat

I passasjerterminalen på flyplassen i Riga har de en rimelig spesiell automat. I tillegg til brus- og snacksautomater har de også en tøffelautomat!

Jeg har vært innom Riga flere ganger de siste par årene, og jeg har stoppet og sett på tøffelautomaten hver gang. Det er ganske facinerende med en stor automat som selger tøfler. For litt over en uke siden fløy jeg hjem fra Riga og nok en gang tok jeg en kikk på tøffelautomaten. Men, denne gangen bestemte jeg meg for å slå til og kjøpe meg et par tøfler.

Jeg har aldri kjøpt tøfler på automat før, så dette bare måtte jeg prøve. Du setter inn Visa-kortet, velger farge og størrelse og etter noen sekunder kommer boksen med tøflene ut – akkurat som om jeg skulle kjøpt en Snickers på snacksautomaten litt lengre bort i terminalen. Veldig, veldig gøy!

Maskinen selger filttøfler fra det latviske merket Feltmore i grønt, oransje, rødt, blått og grått. Tøflene er unisex, og finnes fra størrelse 37/38 til 44/45. Jeg bruker vanligvis 42 i sko, så jeg gikk for 41/42-størrelsen. Først kjentes de litt trange ut, men etter et par dager bruk sitter de perfekt. De er superbehagelige og de grønne jeg valgte ser ganske kule ut når jeg tasser rundt hjemme.

Prisen er €49,90 på automaten, og de samme tøflene selges for €59 i Feltmores nettbutikk. Tøflene er håndlaget, i 100% ull i Latvia. Feltmore gir også deler av inntektene sine til veldedige formål i landet.

Det spørs om du blir en tøffelhelt i et par filttøfler fra Feltmore – men drar du innom Riga flyplass burde du kjøpe deg et par latviske ulltøfler på automat.

Arangenser

Arangenser

En av dagene det var skikkelig kaldt hjemme, fant jeg frem min gamle Arangenser som jeg kjøpte i Dublin for 20 år siden. jeg husker jeg brukte en del tid på å finne den perfekte Arangenseren, for det var dét jeg skulle kjøpe i Dublin den januarhelgen.

Aranøyene ligger utenfor vestkysten av Irland ved Galway Bay og består av øyene Inishmore, Inishmaan og Inisheer. Øygruppen har ca 1200 innbyggere som tradisjonelt har levd av fiske, jordbruk – og gensere!

Værharde og ville Inishmore, med fortet Dun Aonghasa Foto: aranislands.info

Arangensere er tradisjonelt laget av ufarget, off-white saueull, men finnes i dag i en rekke farger. Opprinnelig ble de laget av uvasket ull, som fremdeles beholdt en del lanolin slik at genserne holdt vannet ute – noe som var veldig nyttig for de lokale fiskerne som brukte genserne ute på fisket. Det som allikevel gjør Arangenserne unike er de mange intrikate kabelmønstrene som pryder hele genseren – ikke bare på frontpanelet, men også bak og på ermene.

De ulike familiene og klanene på øyene har etterhvert fått sine egne, gjenkjennelige mønstre som ble nedarvet gjennom generasjonene. Faktisk ble mønstrene på genserne ofte brukt til å identifisere likene av druknede fiskere som skyllet opp på land.

Selv om noen påstår at strikking av Arangensere er en eldgammel tradisjon på øyene, går tradisjonen ikke lenger tilbake enn til 1890-årene da britiske myndigheter innførte en rekke programmer for å få bukt med fattigdom og underutvikling i Irland gjennom The Congested Districts Board of Ireland. Dette innebar blant annet at fiskere fra andre deler av Storbritannia ble sendt til Aranøyene for å lære fiskerne der nye teknikker. Sammen med de engelsken fiskerne kom også fiskernes koner, som hadde med seg strikkeoppskrifter og teknikker hjemmefra. Den tradisjonelle Guernsey-genseren, som hadde mindre mønstre og ble strikket i et finere garn (som ikke var tilgjengelig på Aran) er trolig inspirasjonen for Arangenseren.

Genserne ble fort populære blant de lokale fiskerne, men etter et stort oppslag i Vogue på 1950-tallet ble genserne en viktig eksportartikkel for øygruppen.

Selv om mange såkalte Arangensere i dag lages på maskin – og kanskje ikke engang på øyene – kan man fremdeles kjøpe håndlagde Arangensere. Det er et tradisjonelt håndverk som tar tid. For en erfaren strikker, tar det omtrent 60 timer å strkke de 100.000 maskene som en ekte Arangenser består av.

 

Typisk Arangenser med geometriske mønstre

En Arangenser er god og varm og tykk – og ikke noen innegenser eller noe formelt plagg. Den er super å bruke utendørs – på tur med hunden, fisketur eller bare en tur i skogen. Bruk den med jeans eller cordbukser, kanskje under en duffelcoat.

Historien om Arangenseren på 8 minutter:

Kjøp en ekstra dressbukse

Kjøp en ekstra dressbukse

Jeg bruker dress på jobb nesten hver dag. Gjør du det bør du ha noen å bytte mellom. Både for at du ikke skal se ut som du bruker de samme klærne hver dag, og for at dressen skal få litt hvile av og til.

De av oss som bruker dress til daglig har også et større forbruk av dresser enn  de som bare bruker dressen når de skal «pynte seg». Både fordi vi kan bli lei av en dress etterhvert og fordi de ganske enkelt slites. Selv dresser av god kvalitet blir slitt om de brukes mye.

Det er særlig buksene som slites.  De fleste av oss sitter på standard kontorstoler trukket i ett eller annet syntetisk materiale, vi går inn og ut av biler, sitter i flyseter. Alt dette er ting som sliter på buksene. Selv sliter jeg særlig buksene i skrittet. Andre sliter på rompa, mens andre igjen sliter i knærne.

Et tips for å få dressen til å leve lenger, er å kjøpe en ekstra bukse samtidig. Ikke alle som selger konfeksjon gir deg den muligheten, men i min favorittbutikk i Oslo – Menswear – er det aldri noe problem.  Da jeg kjøpte miin siste dress der, hadde de ikke en ekstra bukse i min størrelse inne. Et par uker senere ble den ekstra buksen levert på kontoret. Dét kaller jeg service!

Trikset er å kjøpe en bukse i samme stoff på samme tid. Selv stoffer fra kjente produsenter kan ha små nyanseforskjeller mellom stoffrullene. Kjøper du en ekstra bukse til dressen med én gang er du sikret. Jeg har en ekstra bukse til de aller fleste dressene mine – iallefall de jeg bruker til hverdags – og jeg bruker ekstrabuksene om hverandre slik at de blir mer eller mindre likt slitt. Da jeg i vinter hadde «brukt opp» begge buksene i en veldig god dress jeg hadde hatt i flere år, var også jakken blitt slitt og jeg kunne med god samvittighet kaste hele dressen. Den hadde gjort jobben sin.

Så dagens tips – kjøp alltid to bukser!

Min nyeste dress fra Viero Milano. Mørk blå med svake lyseblå ruter. Nå også med ekstra bukse. (foto: Volker Grünauer)

var uri = ‘https://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(19865732)a(32307)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(»);

Hva er egentlig kasjmirull og hvorfor er det så dyrt?

Hva er egentlig kasjmirull og hvorfor er det så dyrt?

Det er kaldt, og da passer det godt med en myk og varm kasjmirullsgenser. Men, hva er det som gjør kashmirullen så myk og varm – og dyr?

Hoodie i kasjmir fra Banana Republic
Hoodie i kasjmir fra Banana Republic

Kasjmir er inntil åtte ganger varmere enn saueull, og så mye mye mykere. Selv Merino-ull kan stikke litt, mens kasjmir kan du ha rett på kroppen uten annen følelse enn av herlig myk luksus.

I motsetning til vanlig ull, kommer ikke kasjmir fra sauer, men fra geiter. Men, det er ikke bare å dra frem saksen og gå i gang som på en sau. Kasjmirenen kommer fra de fineste og tynneste fibrene fra kasjmirgeitens underpels. Fibrene i ekte kasjmir kan ikke være mer enn 19 mikron tykke – det er omtrent en femtedel av tykkelsen på et menneskehår. Jo lengre fibre, jo bedre kvalitet, og for å få den beste kasjmirullen må fibrene gres av geita – ikke klippes. Den tynne, tynne ullen hjelper geitene å holde varmen gjennom den kalde vinteren på steppene i Mongolia, Kina og Himalaya. Når våren kommer, i mars/april løsner de tynne hårene og det er da geitene må kjemmes – for hånd – for å samle kasjmirullen. For å få nok ull til én genser, trengs det fibre fra to geiter.  En god kjemmer bruker omtrent en halvtime på å kjemme én geit. Men, jobben stopper ikke der. Ikke all ullen som kjemmes av geitene er brukbare til gensere og skjerf, så fibrene må i tillegg sorters. De grovere topphårene må skilles fra det fine dunet. Bare 30-40 prosent av fibrene går videre i verdikjeden.

Kasjmirgeiter
Kasjmirgeiter i Himalaya

Som alle økonomer vet, bidrar også sjeldenhet til høyre pris. Mens det årlig produsers omtrent to millioner tonn saueull i verden, er produksjonen av av kasjmirull på under 10.000 tonn. De senere årene har imidlertid økt produksjon i Kina gjort at prisen på kasjmir har gått ned. Det er selvsagt forskjell på kvaliteten også på kasjmir, men det er ikke uvanlig å få en kasjmirgenser til rundt 1000-lappen. For få år siden måtte du fort vekk regne med det dobbelte.

Selv om kasjmiren vi kjøper i Vesten for det meste kommer fra Øst-Asia, finnes det kasjmirgeiter over hele verden. De finnes også  –  og trives godt – i Norge, men den arbeidskrevende jobben med å høste ullen gjør at norske kasjmirgeiter først og femst går til kjøttproduksjon. D2 gjorde i 2014 en sak om en bonde på Gol med 150 kasjmirgeiter i fjøset.

Ingenting slår kasjmir i fløyelskmyk luksus. Min kone, som synes all ull klør, overlever kasjmirgensere og kjoler. Det kan også være fordi hun er glad i den ekstra luksusen.

Cardigan

Cardigan

I en kommentar til posten om å kneppe dressjakken, mente en leser at «menn bruker ikke cardigan», men selv om det i dag kanskje er vanligere at kvinner bruker cardigan enn menn er cardiganen egentlig et veldig maskulint plagg.

James Brudenell,den 7. jarlen av Cardigan (1797-1868)
James Brudenell,den 7. jarlen av Cardigan (1797-1868)
Strikkejakken med knepping har sitt navn fra James Brundell, den 7. jarl av Cardigan. Cardigan var offiser i den britiske hæren på 1800-tallet og ble kjendis etter sin innsats under Krimkrigen 1853-1856. I ettertid har det kommet frem at han kanskje ikke var den store helten samtiden trodde han var.

Historien om hvordan strikkeplagget som bærer hans navn ble til er omstridt – det er en kjedelig og en litt morsommere historie. Den kjedelige er at hærens tykke ullvest  med knepping ble solgt under navnet «Cardigan» etter Krimkrigen, og ble en suksess på det engelske markedet på grunn av jarlens popularitet. Den morsommere historien går ut på at jarlen og hans menn hadde for dårlig utstyr, og frøs veldig på overkroppen under krigen. Cardigan selv skal da ha kommet opp med idéen om å ta hærens lange underbukser i ull (som de tydeligvis hadde mer enn nok av) og gjøre om til en slags genser med åpning til hodet i gylfen og bena som ermer. Etter Krimkrigen ble så dette solgt som et helt nytt plagg. Så, har vi egentlig på oss lange underbukser når vi bruker cardigan?

Coco Chanel innførte cardiganen til kvinner, ettersom hun var lei av at håret hennes ble bustete når hun dro vanlige rundhalsede gensere over hodet. Så mens cardiganen ble laget for at menn ikke skulle fryse, ble den adoptert av kvinner for at de ikke skulle ødelegge frisyren…. 🙂

Lammulscardigang med lommer fra japanske Uniqlo. Uniqlo har et enormt utvalg av ullgensere og cardigans for menn og kvinner i mange farger. Kvaliteten er bra og prisene er lave. Neste gang du er i London anbefaler jeg en tur innom deres flagship-store på Oxford-street
Lammulscardigang med lommer fra japanske Uniqlo. Uniqlo har et enormt utvalg av ullgensere og cardigans for menn og kvinner i mange farger. Kvaliteten er bra og prisene er lave. Neste gang du er i London anbefaler jeg en tur innom deres flagship-store på Oxford-street
Cardiganen for menn finnes i dag i mange varianter, tykke, tynne, med eller uten krage eller lomme. Den tynne ensfargede i tynn merinoull er perfekt til å ha under dressjakken nå på vinteren når det er kaldt. I den danske krimserien Bedrag, der sesong 2 nylig har gått på NRK, ser vi en av hovedpersonene, Simon Absalonsen (spilt av David Dencik) som oftest med en cardigan under dressjakken. Han har ofte cardigan i en kontrastfarge som frisker opp det ellers noe kjedelige bankdirektørantrekket. Cardigangs kan brukes med eller uten slips. Jeg liker vanligvis å ha en skjorte under, men det fungerer også fint med en hvit t-skjorte.

Når gradestokken nå beveger seg godt under nullen igjen, kan det være smart å finne frem en cardigan for å gjøre som Lord Cardigan og hans menn – holde varmen.

David Dencik som Simon Absalonsen og Natalie Madueño som Claudia Moreno i den danske krimserien Bedrag (sesong 2). Anbefales på det varmeste!
David Dencik som Simon Absalonsen og Natalie Madueño som Claudia Moreno i den danske krimserien Bedrag (sesong 2). Anbefales på det varmeste!

Mørk frakk

Mørk frakk

Vi har kommet til 21. desember og den 21. luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» og her finner vi en mørk vinterfrakk.

Mørk blå vinterfrakk i ull/kashmir fra Viero Milano (foto: Menswear)
Mørk blå vinterfrakk i ull/kashmir fra Viero Milano (foto: Menswear)

Riktignok har vi ikke – iallefall ikke her på Østlandet – hatt særlig med vinterkulde ennå, men «winter is coming» – det gjør den alltid. Da holder det ikke lenger med en trenchcoat, men en skikkelig vinterfrakk – og den bør være mørk. Skal du bare ha én vinterfrakk bør du kjøpe en i marineblå eller koksgrå. Da er du kledd til en hveranledning, uansett om det er til dress på jobb, i begravelse eller til smoking på fest.

Jeg har tidligere skrevet et lengre post om de ulike typene frakk, som jeg anbefaler å ta en titt på om du skal kjøpe deg ny vinterfrakk. Personlig liker jeg best Chesterfield-modellen, men det er jo en smakssak.

Det viktigste å tenke på når du skal kjøpe vinterfrakk er at den sitter godt – den skal ikke være for sekkete, men den må heller ikke være for trang. Prøv aldri frakk uten å ha dresjakken under. Min erfaring er at det er få plagg der kvalitet på stoff skinner så godt igjennom som en litt lodden ullfrakk. Billige frakker, som gjerne er laget i en blanding av ull og kunststoff blir fort blanke i stoffet og mister fasongen. Kjøp en frakk i ren ull eller i en ull/kashmir-blanding eller ren kashmir. Den er både lettere og varmere. Regn med å legge minst 4000-5000 på en god frakk, om du vil ha den en stund. Selv kjøpte jeg en  frakk i ull/kashmir fra Corneliani. Jeg tror det er ca 10 år siden, og den kostet 8000-10.000. Den var altfor dyr, men den var sjukt fin, og myk – og jeg har den fremdeles. Jeg har måttet bytte inneforet i år, men på utsiden er frakken like fin. Kvalitet lønner seg!

Nei, nei, nei ...
Nei, nei, nei …

And one more thing …. selv om det er brystlomme på for eksempel Chesterfield-frakken, betyr det ikke at du skal ha noe i den – i allefall ikke et par hansker!

Ha en fortsatt velkledd førjulstid!

 

menswearad

Tweedjakke

Tweedjakke

Vi har kommet til 13. desember, og med tanke på alle barn som i dag går Luciatog i pappas gamle hvite skjorte burde det vært en hvit skjorte i dagens luke (den hadde vi jo imidlertid 1. desember). I dag har vi et annet klassisk herreplagg som jeg må innrømme jeg også mangler i skapet – tweedjakken.

Klassisk treknaps tweedjakke fra Purdey
Klassisk treknaps tweedjakke fra Purdey, kombinert med skjorte i tattersall-mønster og slips med jaktmotiv

Selv om tweedjakken kanskje forbindes med professorer, engelsk jakt og bestefar, er den en naturlig del av den velkledde mannens garderobe.

Tweed er betengelsen på en type kypert- eller diagonalvevd ullkvalitet med en litt ru overflate, som stammer fra Skotland, Nord-England og Irland. Navnet «tweed» skal visstnok ha kommet av en misforståelse –  eller en uleselig faktura. I Skotland gikk stoffet under navnet «tweel», en skotifisering av det engelske «twill», men da handelsmannen James Locke bestilte en forsendelse av stoffet i 1826, leste han «tweed» i stedet for «tweel» og det ble navnet på stoffet heretter. Som så mye annet i Storbritannia gjør man ikke om på tradisjoner selv om det viser seg å være feil!

harristweedDen tradisjonelt sett beste tweeden er Harris Tweed. Dette er tweed som produseres for hånd, etter gammel oppskrift kun på Harris og noen få andre øyer i de skotske Ytre Hebridene. Folket på øyene har i århundrer vevd ullstoffer som både er slitesterke og til dels vannavstøtende, og som har blitt veldig populære i tweedjakker. På gammelt gælisk ble stoffet kalt «clò-mòr» eller «stort tøy».

Tweedjakken forbindes ikke unaturlig med jakt, og en ekte engelsk tweedjakke låner fremdeles noen av trekkene fra jaktantrekket – både splitt bak (for at jakken skulle sitte godt over baken også på hesteryggen), og de skråstilte lommene med klaff (til ammunisjon). I tillegg har en god tweedjakke hornknapper – ikke skinnknapper!

Selv om tweeden i dens hjemland gjerne er noe som brukes på landet eller på jakt, gjør tweedjakken seg også i byen. Dog kanskje ikke til de mest formelle anledningene. Om du ikke søker en professorstilling, ville jeg kanskje ikke anbefalt tweedjakke i jobbintervju.

Sverre Wilberg som kriminalinspektør Hermansen i Olsenbanden - i three-piece tweeddress
Sverre Wilberg som kriminalinspektør Hermansen i Olsenbanden – i three-piece tweeddress

Kombiner tweedjakken med et par flanellsbukser, eller hvorfor ikke cordbukser? Den grove tweeden er perfekt sammen med cord. Et par litt grove bomullschinos eller jeans fungerer også fint. Tenk imidlertid på at stoffene du kombinerer tweedjakken med bør matche litt grovheten. En grov Harris Tweed-jakke bør ikke kombineres med en lys og lett ullkvalitet på buksene. Linbukser til tweed er også en merkelig «ice & fire» kombinasjon. Ekstra stilig blir det med en vest i samme stoff som jakken, men en full dress i tweed blir fort litt komisk. Noen som husker Kriminalinspektør Hermansen i Olsenbande-filmene?

Som sagt, jeg har ennå ikke funnet den perfekte tweedjakken – kanskje jeg skulle gjøre som BBC og dra til de Ytre Hebridene selv for å kjøpe min Harris Tweed jakke?