GJESTEBLOGGER: Simen Johannessen

Jeg har tidligere hatt gleden av å ha Googles mest velkledde mann, Lars Bratsberg som min første gjesteblogger. Denne gang har jeg fått min tidligere kollega i Gambit Hill+Knowlton Simen Johannessen til å gjesteblogge. Simen og jeg (sammen med styreformann og gründer Lars Erik Grønntun) utgjorde trioen som så godt som alltid hadde et pocketsquare elegant brettet i brystlommen. Som seg hør og bør en mann som lever av kommunikasjon, er ikke skriveredskapet tilfeldig – og det er det han skriver om her. Simen blogger selv på Nettavisen, så følg ham gjerne der eller på Twitter: @simenaj

Bic og Patek?

Før jeg kommer til poenget føles riktig nå å avsløre at det var Christian og jeg som sammen skapte twitter-fenomenet «tirsdagssokker». “It is not bragging when it is true», som Harvey Specter i Suits så elegant sier det. Ikke hørt om tirsdagssokker sier du? Vel, da er du ikke i målgruppa sier jeg bare. Vi satte en ny standard når det gjelder helt crazy sokker. Masse farger, mønstre og greier. Men altså, bare på tirsdag. Man er da dannet.

Christian vet at jeg kan glimte til og kle meg som det sømmer seg en gentleman og leser av denne bloggen. MEN han vet også at jeg kan stille på jobb i slitte jeans, at jeg kan gå i skjorter ment for slips uten slips og at jeg ikke kan så mange ulike slipsknuter.

Når han tok kontakt for å høre om jeg kunne gjesteblogge mistenkte jeg at det ikke skulle handle om klær. Og ganske riktig, han ville jeg skulle skriver om penner. Om Montblanc-penner for å være helt nøyaktig. Og jammen skal det sies at pennen fortjener sin plass på denne bloggen.

Det skjer stadig vekk på TV. Programlederen sitter pyntet til trengsel. Klær, smykker og sminke sitter perfekt. Alt ser bra ut. Men hva er det hun holder i hånden? Jo, en gul Bic-penn som hun har rappa med seg fra rekvisitalageret.

Eller du kommer inn i et møte. Han sitter der med en dress som koster en halv månedslønn og en klokke som selv en russisk oligark ville nikket anerkjennende til. Men hva er det han holder i hånden? Jo, en reklamepenn fra et hotell han var på i forrige uke.

Folkens, det holder ikke! Det er som å gå i en smoking fra Tom Ford og så stille med en sløyfe som er festet med strikk.

Skal du være gjennomført til fingerspissene, vel så må du ha en god penn også.

Selv sverger jeg til Montblanc, og har flere eksemplarer. (It is not bragging when it is true, remember…) Det er noe med dem. De ser fantastisk ut, ligger godt i hånden og krever akkurat passe trykk for å få ordene ned på papiret. Har du først lært deg å like en god penn, blir alt annet en helt bedrøvelig opplevelse.

Montblanc er selvsagt ikke den eneste som duger. Det viktigste er at du har en penn som i kvalitet står til dressen. Og som forteller omverdenen at du mener at dine notater er såpass viktig at de må noteres ned med de beste redskaper som kan kjøpes for penger.

Den dårligste unnskyldning jeg hører er at man må bruke billige penner fordi man stadig glemmer eller mister dem. Min erfaring er at folk mister billige penner fordi de ikke har noen verdi. Har du først fått deg en god penn, slenger du den ikke fra deg på møtebordet.

Skjerpings folkens. Det er slutt på Bic til Patek’n. Ellers kan du like godt stille med en klokke kjøpt på bensinstasjonen. Du er uansett avslørt.