Nye flotte lokaler for Menswear Tjuvholmen

Nye flotte lokaler for Menswear Tjuvholmen

Min favorittbutikk i Oslo, Menswear, har nylig byttet butikklokaler på Tjuvholmen, og fremstår nå som Tjuvholmen og Aker Brygges klart flotteste herrebutikk.

Menswear har denne våren flyttet sin butikk på Tjuvholmen fra Lille Stranden til Tjuvholmen Allé – i de gamle lokalene til Pushwagner-galleriet –  med den italienske isbaren Paradis som nærmeste nabo.  Den lett klaustrofobiske trange butikken ut mot sjøen er byttet ut med et fantastisk butikk på mer enn 200 kvadratmeter på Tjuvholmens hovedferdselsåre, Tjuvholmen Allé som går opp til The Thief.

Imponerende skjortevegg! Slim-fit til venstre, classic fit til høyre

Det første som møter deg når du går inn døren er en fantastisk skjortevegg! Da jeg jobbet på 4Men i Sandvika i studietiden, husker jeg at butikksjefen satte sin ære i å ha Norges flotteste skjortevegg. Nå har han fått sin overmann! Her ligger Viero-skjortene på rekke og rad. Det går mye i blått og hvitt, men Menswear lover at det kommer flere farger utover sommeren og høsten. Vieroskjortene finnes i både i slim-fit og klassisk passform. Midt mellom skjortene finner du et veldig godt utvalg av italienske silkeslips – i noen flere farger enn skjortene.

God plass og stort utvalg

I det store og lyse lokalet har Menswear fått et mye større og bredere utvalg. I tillegg til skjorteveggen som møter deg med en gang, bugner butikken av flotte italienske dresser og blazere. Med et stort lager bak butikken er sjansen nå enda større for at de nå har størrelsen din, og ikke minst at du kan kjøpe en ekstra bukse til dressen.

Godt utvalg i dresser i de fleste størrelser

I tillegg til de vanlige grå og blå, har Menswear også tatt inn noen få i vinrødt og grønt for de som vil eksperimentere litt. Også noen spennende mønstre, og noen lette lyse sommerdresser. Det har også blitt plass til smoking, og til vinteren kommer også vinterfrakker.

Skovegg foran prøverommene

Menswear italienske merkevare Viero har også etterhvert fått en bred kolleksjon som i tillegg til dresser, blazere og skjorter også inkluderer sko, gensere, dokumentmapper i skinn og undertøy (blant annet deres supermyke t-skjorter i modal). I den nye butikken er det god plass til å presentere alle produktene.

Systuen

Innerst i butikken finner du to store prøverom, og som alltid står espressomaskinen klar. Noe annet som er nytt i den nye butikken er at Menswears skredder har flyttet inn, og har fått en stor systue. Dette gjør ta du nå kan få gjort nødvendige tilpasninger av dressen på stedet. I et “krisetilfelle” kan det sikkert ordnes mens du tar deg en fantastisk italiensk iskrem på Paradis ved siden av.

På Tjuvholmen kan du også benytte deg av Menswears made-to-order tjeneste

Om du ikke skulle finne en dress du liker blant alle de som nå tilbys off-the-rack, kan du selvsagt også bla deg gjennom hundrevis av stoffer og bestille en helt unik dress eller blazer gjennom deres made-to-order-tjeneste. Jeg gjorde det i vinter og er superfornøyd – skulle bare ønske jeg hadde husket å bestille en ekstra bukse.

Et tillegg til Menswears utvalg av sko denne sesongen er en ny serie loafers i flere farger

Menswear har i den nye butikken fått god plass til å vise frem sitt etterhvert brede skosortiment. I tillegg til svarte og brune derbys og monkstraps, har de denne sesongen fått inn en helt ny skotype i kolleksjonen. Etter innspill fra kunder har de fått laget opp en kolleksjon med loafers i fem farger – i sort lær, men også i semsket skinn i blått, vinrødt, mørkebrunt og mursteinsbrunt. Disse loaferene er i mykt italienske skinn, og fungerer like godt med som uten sokker. Veldig fine sko, som med en pris på 1650 også er veldig rimelige, kvaliteten tatt i betraktning. Dette er veldig fine sko, og selv om jeg ikke er noen storbruker av loafers, så fristet de mursteinsbrune (“labradornesene”) som er like fine til et par lyse bukser i lin som et par shorts.

Det ble nok en dress på meg fra Menswear, denne gangen i stoff fra Ermenegildo Zegna

Det er bare å “bøye seg i hatten” for hva Menswear-gutta har fått til i sin nye butikk. Her kommer hele sortimentet frem og butikken er stor, lys og lekker – og den ligger midt i smørøyet på Tjuvholmen. Plasseringen har visstnok allerede gitt mange flere drop-in-kunder enn tidligere. Det er bare å ønske lykke til videre – dette blir bra!

Ikke glem at du som leser av Enkeltspent har 20 prosent rabatt i Menswears nettbutikk – bare skriv inn rabattkoden “Enkeltspent”


Disclaimer: Jeg har ikke fått betalt for å skrive denne posten, men den ene gründeren bak og eierne av Menswear er en god venn av meg.

Tassel-loafers

Tassel-loafers

Sko er noe av det vanskeligste jeg vet. Jeg liker ganske enkelt ikke å handle sko. Først og fremst fordi det selges så mye stygge sko. Jeg er ganske sær på skovalget, og har landet på Derby eller Oxford-sko til dress. Men, en savnet koffert gjorde at jeg tok sjansen på en ny type sko – tassel-loafer.

Da jeg var i Bucharest tidligere i år for å besøke kontoret vårt der, klarte Tarom å reise fra Amsterdam uten bagasjen min. Med såpass mye reising jeg har gjort de siste to årene er det jo ganske utrolig at jeg ikke har mistet bagasjen oftere, men det var uansett irriterende. Siden jeg hadde alt av klær i Rimowaen som satt fast i Amsterdam, var det bare for meg å finne et sted der jeg kunne handle inn noen klær til neste dags møter. Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk til å handle klær i Romania (joda, litt forutinntatt var jeg nok), men jeg fant via nettet ut at Massimo Dutti hadde et par butikker i Bucharest – den ene en relativt kort Ubertur unna hotellet.

Det må være lov å være litt skeptisk…

Til slutt endte jeg opp med en ny bukse, undertøy, sokker et par skjorter (den jeg hadde reist i trengte å byttes ut før middag) og et par sko. Siden jeg nå fikk nye sko dekket av Sparebank1 Forsikring tenkte jeg at jeg faktisk skulle teste en skotype jeg ellers ikke ville ha kjøpt. I verste fall ble ville de bare bli brukt denne ene dagen. For, Massimo Dutti hadde et par tassel-loafers som var ganske stilige.

Brune flettede Kiowa loafers i skinn fra Massimo Dutti (Foto: Massimo Dutti) BROWN BRAIDED LEATHER KI

Loafers er ikke like formelle som for eksempel et par Oxfords, men de kan godt brukes til dress. Disse, med sitt flettemønster, synes jeg er hakket mer uformelle enn vanlige loafers, så personlig vil jeg ikke bruke dem til dress. Faktisk bruker jeg dem ikke engang med sokker – og da kan de jo ikke brukes til dress.

Skoene passer perfekt til mine nye linbukser fra Suitsupply og en linblazer – uten sokker

Selv om de er flettet, er de mindre luftige enn man skulle tro. Skoene har et tynt fôr i lær, men ettersom skoen er konstruert på Kiowa-måten, er det ingen plagsomme innersømmer, som gjør at den fint kan brukes uten sokker. Jeg bruker dem til chinos eller linbukser på varme dager, enten uten jakke eller med en lett linblazer som ikke er for formell. Jeg synes dette antrekket fungerer bra til uformelle settinger som sommerfest, lunchavtaler i byen eller bursdagsselskaper om sommeren. Men, jeg er ennå ikke helt fortrolig med duskene som har gitt skotypen dens navn…

Kofferten som kom hjem noen dager etter meg – etter å ha vært på reise rundt Europa alene

Skoene

Skoene

Etter å ha dekket dressen og skjorten (og strengt tatt også frakken), har jeg kommet til det nederste i mannens garderobe, nemlig skoene. Personlig er sko det jeg liker aller minst å kjøpe, kanskje særlig fordi jeg synes det er mye stygge herresko der ute. Det beste er å holde seg til de rent klassiske herreskoene. Jeg skal komme tilbake til dem, men først  – som alltid – litt historie!

Skohistorie
Mennesker (og menn) har brukt sko siden steinalderen. De eldste skoene man har funnet er et par sandaler i bark som ble funnet i Fort Rock-hulen i Oregon i 1938. Sandalene er karbondatert til å være omtrent 10.000 år gamle og ser strengt tatt ikke særlig behagelige ut. Trolig har vi mennesker brukt sko på bena enda lenger enn dette. Studier av mennesketær har vist at et sted mellom 40.000 og 26.000 år siden, begynte de mindre tærne i bli tynnere i forhold til stortåen. Dette fikk forskerne til å konkludere at det at folk begynte å bruke sko for å beskytte føttene, første til mindre benvekst i tærne, og over tid mindre tær.

jotunheimskoen
Jotunheimskoen

Den første lærskoen vi kjenner til er fra 3500 f.kr. og ble funnet i Armenia i 2008, og er laget av et helt stykke lær fra storfe med en slags skinnlisse. Den eldste skoen som er funnet i Skandinavia er den såkalte «joutunheimenskoen» som ble funnet i Lom i 2006. Etter flere runder med dateringer, viste det seg at skoen var hele 3400 år gammel.

Dagens standard sko, med en påsydd såle, ble vanlig på 1700-tallet, men det var først rundt 1800 at skomakerne begynte å lage forskjellige sko for høyre- og venstrefot. Inntill da hadde skoene vært noen ganske rette greier. Med den industrielle revolusjon på midten av 1800-tallet, ble standardiserte, fabrikkproduserte sko normen, og bare de færreste fikk håndlaget skoene sine hos skomakeren lenger.

Oxfords, not brouges!
I den noe parodiske engelske spionfilmen «Kingsman» fra 2014 gjør hovedpersonen Harry Hart (elegant spilt av Colin Firth) et poeng av at en gentleman bruker Oxfords, ikke Brouges. Den ellers så korrekte Hart er litt ute og kjøre er, ettersom Brouges ikke er en skotype, men en form for dekorasjon. Man kan derfor har Oxfords, med brouge-mønster. For the record – jeg er enig med Hart: not brogues!

Brouges er små hullmønstre på skoen, som gjør dem mindre formelle enn de helt

Eksempel på brogues
Eksempel på brogues

glatte skoene. Hullene er i dag ikke gjennomgående, og kun til pynt, men skal opprinnelig ha hatt en helt praktisk årsak. Brogues stammer fra Irland og Skottland, der det våte klimaet gjorde at man ofte plumpet i myr eller vann. Hull gjennomskoene gjorde det enklere å tømme skoene for vann etter at man hadde vært uheldig. Tradisjonelt skal man ikke bruke brogues i byen – det er en uformell sko til å ha på landet. Til tweeddressen. I dag er brogues godkjent til dress, men jeg vil ikke anbefale dem til formelle antrekk.

 

Det finnes en hel haug med skomodeller for menn (ikke like mange som for damer dog), men jeg vil konsentrere meg om de tradisjonelle skomodellene til dress; Oxford, Derby, Munkesko, mokasiner eller loafers og Chelseaboots.

Oxfordsko
Oxfordskoen er den mest formelle og elegante av de klassiske herreskoene. Det blir aldri feil med et par sorte Oxfords. Det som skiller Oxfordskoene fra andre herresko, og som er selve tegnet på at du sitter med en Oxford, er skoens «lukkede snøring». Det vil si at den delen av overlæret som snøringen sitter på er sydd fast på den fremre delen av skoen. Den blir dermed noe tettere, og skoen sitter strammere over vristen. Oxforden finnes i mange utførelser; helt glatt, med enkel tåkappe og med brogue. Mange tror, feilaktig, at Oxforden må ha tåkappe, men det er altså ikke nødvendig. Personlig synes jeg tåkappen gir litt ekstra karakter til skoen.

Fofatterens sorte Oxfords, kjøpt på Reiss i London etter at flyselskapet ikke klarte å levere bagasjen på tid. Her synes tydelig den lukkede snøringen
Fofatterens sorte Oxfords, kjøpt på Reiss i London etter at flyselskapet ikke klarte å levere bagasjen på tid. Her synes tydelig den lukkede snøringen

Mens Oxfordskoene i dag er selvskrevet fottøy for det Lillelørdags Ketil Moslet småforaktelig omtalte som «menn i dræss og sleps», har modellen faktisk en bakgrunn som ungdomsopprør. Studentene ved universitetet i Oxforda var lei av å gå med de halv-høye støvlene (kjent som Oxonians) som var normen for unge herrer ved Oxford på den tiden. De fikk en lokal skomaker til å kutte støvleskaftene og med litt enkel design var Oxfordskoen født. Skotypen skal allerede ha vært kjent i Irland og Skottland som «Balmorals» etter slottet Balmoral i Skottland. I USA kalles Oxforden gjerne for Balmorals eller Bal-type, mens den i Frankrike er kjent under navnet Richelieu (som vi alle husker var han fæle biskopen som var ute etter de tre musketerene).

Derbysko

Glatte, brune Derbysko uten tåkappe fra Moradi. Foto: Menswear.no
Glatte, brune Derbysko uten tåkappe fra Moradi. Foto: Menswear.no

Derbyskoen er veldig lik Oxfordskoen, men har åpen snøring. Jeg innrømmer at jeg lenge trodde jeg gikk rundt i Oxfords, men det var Derbys. En liten kikk i mine lokale skobutikker viser at de aller fleste skoene som selges her er Derbys, Oxfordene er det færre av. Derbysko kalles også Gibsons, eller Blüchers, selv om Blücheren egentlig er litt annerledes enn Derbyen. Opprinnelig var Derbyene ikke ansett som formelle nok for å bruke i byen, og i dag skilles det egentlig ikke mellom bruk av Derbys og Oxfords. Det er ikke uvanlig at (særlig lavkvalitets) skoprodusenter kaller sko som egentlig er Derbys for Oxfords. Den åpne snøringen gjør at Derbyene har litt mer plass over vristen, og blir mer behagelige enn Oxfords om du har høy vrist.

Munkesko
Munkeskoene (eller monkstraps) skal ha fått navnet sitt etter spennene, som var

Brune munkesko i skinn fra Moradi. Foto: Menswear.no
Brune munkesko i skinn fra Moradi. Foto: Menswear.no

vanlige på munkers sandaler på 1400-tallet. Det er disse spennene som har gitt navnet til skotypen, som ikke har snøring, men som lukkes med en eller to spenner. Skoene dukket opp på 1930-tallet, og er like fine i glatt skinn som semsket. Munkeskoene anses som mindre formelle enn Oxford, men mer formelle enn Derbyene. Ettersom skoene ikke har snøring får de en lengre og veldig elegant overside, særlig munkeskoene med bare én spenne. Munkesko passer best til litt smale bukser, ettersom spennen lett kan hekte seg i vide bukseben.

Loafers
En tradisjonelt mer uformell sko er mokasinen, eller loaferen. Denne har en relativt stor åpning til føttene og har ingen snøring eller spenner. Det gjør det enkelt å ta skoene av og på, og kalles også for slip-ons.

Som så mye annet innen klassisk herremote, hevder engelskmennene at denne også har sitt utspring i det britiske kongehuset, men det finnes andre som har «claim to fame» når det gjelder loaferen.

Skomakeren Raymond Lewis Wildsmith laget et par loafers til kong George VI (barnebarnet til vår venn Edward VII), som en mer uformell sko. Skoen ble markedsført mot overklassen som en sko til å bruke på landet, og ble etter hvert kopiert av andre skomakere og ble kjent som «The Harrow».

Men, allerede før royale engelske føtter ble stukket ned i et par Harrows ble det laget loafers i Norge.

Unge Nils Gregoriusson Tveranger (1874–1953) reiste fra Aurland på Vestlandet til USA som 13åring for å lære skomakerfaget og kom tilbake til hjembygda som 20åring rett før århundreskiftet. Rundt 1930 introduserte han en sko som var inspirert både av de hjemmelagde skoene folk hadde i Aurland, og irokeserindianernes mokasiner. Skoen ble en kjempesuksess, og Aurlandskoen, som den ble kjent som, ble en stor eksportartikkel fra den den lille vestlandsbygda. Aurlandskoen kjennetegnes ved remmen over vristen med en liten sprekk. Gjennom eksporten til Europa, ble skoene plukket opp av besøkende amerikanere, og den amerikanskinspirerte skoen kom tilbake til opprinnelseslandet. Der ble den kopiert av blant annet støvlemakerne G.H. Bass fra Maine som i 1934 introduserte modellen «Weejuns» Weejuns? Høres jo veldig ut som Norwegians, ikke sant? Modellen seleges fremdeles, og omtales som en «American orginal». Nuvel, dem om det.

Aurlandsko til venstre, Weejuns fra G.H. Bass til høyre.
Aurlandsko til venstre, Weejuns fra G.H. Bass til høyre.

Loaferen ble veldig populære i USA, der de etter hvert også ble kalt «Penny loafers» etter skikken med å stikke en mynt inn i sprekken på remmen over vristen. Det er litt usikkert når dette begynte. Noen påstår at det var collage-studentene som på 2005_Penny_Rev_Unc_D1950-tallet gjorde det til en slags fashion-statement å ha en 1 cent-mynt (kjent som en Penny) i sprekken. Andre igjen mener at skikken stammer fra 1930-tallet. Den gang kostet en telefonsamtale i en telefonkiosk 2 cent, og med en Penny gjemt i hver sko hadde man alltid penger tilgjengelig for å ringe. Tilsvarende i dag skulle vel da ha vært ekstra mobillader i skoene? Uansett, i USA fikk etter hvert skoene navnet Penny-loafers, og ble en naturlig del av den amerikanske mannens garderobe. Mens det etter hvert ble vanlig også å bruke loafers til dress i USA, har dette ikke blitt adaptert i like stor grad i Europa, der sko med snøring fremdeles er mest vanlig til dress.

Mens Aurlandskoen reiste vestover og ble «Weejuns», reiste skikken med å legge en mynt i sprekken tilbake til Aurland. Frem til 10øringen ble tatt ut av sirkulasjon på 1990-tallet var det vanlig å ha den lille mynten i sprekken på ekte Aurlandssko.

Mens loafers alltid er uten snøring, finnes det flere former for pynt i tillegg til hull til mynter. Det mest vanlige er nok små skinndusker, eller «tassels» eller en metallspenne, som særlig kjennetegner Gucci-loafers.

Personlig har jeg aldri vært noen fan av loafers til dress, de blir altfor uformelle for meg (og jeg forbinder dem nok mest med eldre menn). På den annen side, ser jeg helt klart at til et par lyse chinos om sommeren kan det være elegant med et par brune loafers, kanskje særlig semskede. Loafers er jo også de eneste man kan gå i uten sokker om sommeren.

Chelsea-boots
Om loaferen er en god sommersko, er Chelsea-boots kanskje den perfekte vinterskoen. Chelseabootsen er en tettsittende, ankelhøy støvel uten snøring. De finnes både i lær og semsket skinn, og fås også med brogues. I stedet har den elastiske sidepaneler, og gjerne en liten hempe bak til å gjøre det lettere å dra på seg skoen

Chelsea-boots i blankt skinn fra Prada. Her synes tydelig de elastiske sidepanelene.
Chelsea-boots i blankt skinn fra Prada. Her synes tydelig de elastiske sidepanelene.

Designet ble patentert av London-skomakeren J. Sparkes-Hall i 1851 etter at han fikk laget den første støvelen av denne typen til dronning Victoria, og han markedsførse den under navnet J. Sparkes-Hall’s Patent Elastic Ankle Boots. Den ble populær både til ridning og til spasering. Navnet Chelsea ble ikke assosiert med skoen før på 1950/60-tallet da skoen ble en viktig del av Swining London-scenen, og ble det foretrukne fotplagget for mods. Beatles fikk laget en egen variasjon, som selvsagt ble hetende Beatles boots, med høyere heler og spissere front.

Det finnes avarter av Chelseabootsene, som har sin egen historie og look. En boot med munkespenner er en Jodhpur og det finnes også versjoner med glidelås i stedet for elastikk.

Chelseaboots fungerer overraskedenbra til dress, særig om vinteren da de gir litt ekstra varme rundt anklene og beskyttelse mot snø og kald vind. Personlig vill jeg nok fremdeles godt for et par sorte Oxfrods eller Derbys til den mørke dressen. De finnes i flere mønstre, både med og uten tåkappe, med brouging og jeg har også ett et par flotte i kokodilleskinnsmønster i London som jeg ikke kjøpte. Dette er skoene som “got away”. Neste gang…

Hva skal jeg velge?
Hvilke sko du skal ha henger selvsagt sammen med hva du skal ha dem til. Alle menn bør i det minste ha ett par sorte Oxfords og et par brune sko. Disse kan være enten Oxfords, Derbys eller munkesko. Sko er som en god dress, de bør ikke brukes to dager på rad.

Selv har jeg for øyeblikket to par sorte – et par Oxfords og et par Derbys – og to par brune Derbys, som jeg bytter mellom. I tillegg har jeg et par lysebrune semskede Chelseaboots, som passer best til jeans, chinos eller cordbukser.

For mer om sko, anbefaler jeg å lytte til denne episoden av den svenske podcasten Stiljournalen. Her kan du også få med deg en hyllest til en type herresko som jeg ikke har nevnt.

Avslutningsvis, som påpekt tidligere, skoene skal alltid matche beltet. Og – dette er viktig – skoene skal alltid være rene og hele. Jeg kommer tilbake i et senere innlegg om vedlikehold av sko, så følg med.