Skjorten

Skjorten

Om dressen er den moderne manns rustning, så er vel skjorten brynjen da, eller? Knapt noe annet plagg er mer variert enn skjorten hva gjelder mønster, stoff, farge, snipper og mansjetter. Alikevel er alle skjorter i dag mer eller mindre bygget opp på samme måte.

Men, det har ikke alltid vært slik. Skjorten dukket opp på 1600-tallet, som et beskyttende indre lag av påkledning under vester og jakker. Skjorten ble ansett som undertøy, og det ble ansett som relativt ufint å vise seg i bare skjorteermene – særlig om det var damer til stede.

Velkedde engelske herrer, ca 1870. By Unknown - The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151
Velkedde engelske herrer, ca 1870.
By Unknown – The Gazette of Fashion, 1872, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=935151

Inntil 1871 hadde ikke skjortene knepping foran, men ble dratt over hodet som en genser. På de fleste bunadsskjorter ser vi det samme i dag. En overlevning fra gamle skjortetradisjoner der altså. Skjortemakerne Brown, Davis & Co i London (hvor ellers?) patenterte dette året den første «jakke-type» skjorte med knapper hele veien foran, slik at skjorten kunne tas på som en jakke. Det tok allikevel noen tiår før skjorter med knepping foran ble rådende.

Tidlig på 1800-tallet dukket også løse mansjetter og krager opp. Det er mulig de hadde et litt annet syn på renslighet og renhold på den tiden, for Mrs Orlando Montague, en skomakers kone skal i 1827 sett seg lei av å måtte vaske mannens skjorter når de «bare var skitne på mansjett og krage». Derfor sprettet hun av mansjettene og kragen, vasket dem for seg og sydde dem på igjen. At dette skal ha vært mindre jobb enn å vaske hele skjorten sliter jeg litt med å skjønne, men fru Montague hadde vel sine grunner… Uansett – historien forteller videre at en lokal butikkeier fikk nyss om oppfinnelsen, og begynte å selge løse snipper og mansjetter. Med tiden ble designet utviklet, med knapper slik at det ble enklere å ta dem av og på. Trolig kan vi takke vaskemaskinen for at det er slutt på løse krager og skjortene er i ett stykke igjen. Heldigvis! I London finnes det visstnok en og annen skjortemaker som fremdeles selger løse snipper til skjortene sine, om noen skulle ha veldig lyst til å styre med løse deler. Dagens skjorte har vært mer eller mindre uforandret siden slutten av første verdenskrig. Unntaket er brystlommen som dukket opp da menn for det meste sluttet med vest til dressen på 1960-tallet og tydeligvis var i behov av en ekstra lomme. Selv styrer jeg unna brytslomme om jeg kan.

Snippen
Frem til slutten av 1800-tallet var det mest vanlig med stive stående snipper, av den typen som i dag er kun er vanlig til smoking og kjole og hvitt, men fra tidlig 1900-tall ble dagens liggende snipper standard. Det finnes et hav av forskjellige typer snipper å velge i dag, og jeg skal se på noen av de vanligste her.

Turn-down
Den vanligste – og kanskje kjedeligste  – av alle skjortesnipper. Kalles også «Business». Dette er en snipp som alri er feil, men som jeg personlig synes er ganske kjedelig og pregløs. Relativt smal åpning mellom snippene gir ikke plass for store slipsknuter. Imildertid fungerer den like godt med som uten slips.

Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no
Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no

Cut-away
Cut-away-snippen har en mye videre åpning mellom snippene, og gir mye bedre plass til snipsknuten. Denne typen kalles også Windsor-krage, og kan føres tilbake til hertugen av Windsor, som på 1930-tallet fikk laget denne nettop for å få god nok plass til sine tykke slipsknuter (jada, det er han som kom med Windsor-knuten også, men det kommer vi tilbake til. Cut-away har blitt min personlige favoritt, og ofte gpr jeg for den enda bredere Extreme cut-away-snippen. Den gjør seg best med slips, men fungere også uten.

Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore
Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore

Button-down
Button-down-snippen er den mest uformelle, og passer best uten slips. Snippene skal være myke, og passer godt til fritidsskjorter og mykere kvaliteter. En flanellskjorte uten button-down-snipp ser egentlig litt merkelig ut. Button-down-snippen skal visstnok stamme fra engelske polo-spillere, og dukket opp i 1900 hos Brooks Brothers i New York. Mer om det her.

Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore
Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore


Mansjettene
I bunn og grunn finnes det to typer mansjetter – enkel og dobbelt. Den doble mansjetten (også kalt franske mansjetter) er den mest elegante, og krever mansjettknapper for å holde mansjettene sammen. Det er ikke ofte vi menn kan smykke oss, men mansjettknappene er en fin måte for oss å pynte oss litt ekstra. Selv bruker jeg nesten alltid doble mansjetter og mansjettknapper til dress. Til smoking skal det alltid være doble mansjetter.

Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no
Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no

Den enkle mansjetten passer til alt, kanskje bortsett fra de mest formelle tilfellene. Til rene fritidsskjorter ser det unektelig litt merkelig ut med doble mansjetter. Den enkle mansjetten kommer med en, to, tre eller endog fire knapper for å kneppe mansjetten. Noen skjorter med én knapp er såkaldte «konvertible» – som også har hull til mansjettknapper. Det ser litt vel enkelt ut, og skal du først bruke mansjettknapper så gjør det riktig! Skaff deg en skjorte med doble mansjetter.

Så har vi unntaket. Til kjole og hvitt skal det være skjorter med enkel mansjett, men med mansjettknapper. Det virker jo noe ulogisk at det mest formelle plagget av alle, ikke skla ha de mest formelle skjortemansjettene. Årsaken skal være at de doble mansjettene er en nyere oppfinnelse, og puristene mente at det eldste også var det mest formelle. Jeg vet ikke – jeg

Turnbull & Assers "James Bond Dr. No shirt"
Turnbull & Assers «James Bond Dr. No shirt»

Til James Bond and Dr. No utviklet London-skredderne Turbull & Asser en helt spesiell skjorte til Sean Connerys James Bond. Denne skjorten hadde doble mansjetter, men ikke mansjettknapper. Mansjettene festes med tre vanlige knapper, og den blir dermed en slags hybrid mellom doble og enkle mansjetter. Skjorten selges fremdeles av Turbull & Asser og heter ganske enkelt «The James Bond Dr No shirt«. Det spørs om ikke denne krever et eget blogginlegg en gang i fremtiden.

Stoff

Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Bomull! Stryr unna alle blandinger med kunstoff i skjorter. Ja, det kan hende det blir litt enklere å stryke, men skjorter med kunsstoff puster dårlig og du blir fortklam og svett.Gå for skjorter i ren bommull. Linskjorter kan være lette og fine til sommerbruk, men egner seg sjelden til dress. Lin har en egenskapen at det krøller lett, og det kan fort se litt sjuskete ut til en dress. Linskjorte til lindress høres jo ut som det kan funke, men blir fort litt «tårta på tårta».

I Asia kan man få sydd silkeskjorter til en billig penge, men det litt tunge stoffet henger sjelden pent på menn. Igjen – styr unna. La damene beholde silkeblusene sine.

I et senere blogginnlegg skal jeg gå dypere inn på de forskjellige typene bommulsvev.

Mønster
Fra gammelt av var det sånn at hvite skjorter var forbunnet med noe forfinet. Bare

Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp
Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp

en gentleman eller en rik forretningsmann kunne ha råd til å få skjortene sine vasket så ofte, eller a så mange skjorter å velge mellom. Han gjorde heller ikke hardt arbeid, som lett kunne skitne til de kritthvite skjortene. Nå kan alle bruke hvit skjorte, men uttrykket «white-collar» brukes fremdeles på engelsk om noen som jobber i administrative eller høye stillinger, som ikke innebærer at man møkker seg til. Den type jobb er for «blue-collar»-arbeidere. På norsk brukes også hvitsnippforbryter om de som utøver økonomisk kriminalitet. Dean Brough har skrevet en interessant sak i Washington Post om den hvite skjortens historie.

Stripete skjorter dukket opp på slutten av 1800-tallet, men hadde problem med å vinne innpass blant datidens herrer. Et kompromiss ble å lage skjorter med striper på kroppen og ermene, men med hvite mansjetter og snipper  – slik at de fremdeles var «white collar». Denne typen skjorter brukes fremdeles av britiske menn som jobber i City, og var veldig populære i Norge på tidlig 1990-tall (muligens influert av tildigere nevnte Gordon Gekko), men ser sjelden i dag.

Mønstrede skjorter ble lenge sett på med skepsis da ruter og andre mønstre kunne gi inntrykk av at man ønsket å skjule skitt.

Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear
Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear

Til dress vil jeg anbefale hvite eller lyse blå skjorter, smale striper eller smale ruter (som i eksempelet til høyre). For mye mønster forstyrrer resten av antrekket, og kan gjøre det veldig vanskelg å finne slips.

Ton-i-ton-kombinasjoner der skjorten er i samme farge som slipset eller jakken ser man gjerne på kommunepolitikere og fagforeningsledere. Styr for all del unna. Jeg vet det var veldig populært en periode, men det er aldri rett!

Passform
Som med all annet vi skal ha på oss, skal skjortene sitte rett. For store skjorter ser ut som telt, og for små skjorter er hverken behagelige eller ser særlig fine ut.

Trenden i dag er mer formsydde skjorter enn det som var vanlig for bare 10-15 år siden. Det k,an gi noen utfrodringer om du er litt «sexylubben», slik at de mest slimmede skjortene kan bli pølseskinn. Det er viktig å prøve ulike modeller for å finne en som passer både i bredde og lengde. Ermlengde kan også bli et problem, har du lange armer kan standard skjorter bli korte på ermene, mens om du er kort kan du få skjorter som henger langt ned på hendene. I bedre butikker selges ofte skjorter med ekstra lange ermer, og skredderier kan hjelpe til med å forkorte lange skjorteermer. Generelt skal en skjortes ermer gå til 1,5 cm nedenfor kulen på baksiden av håndleddet. Den skal således falle litt nedenfor jakkeermet. Igjen er tallet 1,5 –  skjorten skal stikke 1,5 cm nedenfor jakkeermet. På den måten slites skjorten før jakken, og mansjetten på skjorten synes.

Halsvidden er også viktig. Med en korrekt tilpasset skjorte skal du ha mulighet til  ta én finger innenfor snippen når du har kneppet skjorten helt opp, Du skal jo ha sjanse til å puste. Har du plass til mer enn én finger, er sjansen for at du har for stor skjorte stor. En for vid skjorte i halsen ser sjuskete ut, og forsøker du å stramme til med slipset, krøller snippen seg og det er hverken behagelig eller særig stilig.

Som jeg har nevnt før, anbefaler jeg på det varmeste (nei, jeg er [dessverre] ikke sponset) å få sydd skjorter etter mål hos TailorStore. Da får du gode skjorter som passer perfekt, og som kan ha morsomme detaljer du har designet selv. Du kan også velge hvilken krage du vil ha.

Vår svenske venn fra Stiljournalen har her noen tips til valg av skjortekrave:

Advertisements

Button-down-skjorten

Button-down-skjorten

Skjorten med snipper som festes til skjorten med små knapper i tuppen av snippene kalles “button-down”-skjorter.

Button-down-skjorten skal ha sitt opphav fra en polokamp. John E. Brook, barnebarnet til en av grunnleggerne av det amerikanske kleskonsernet Brooks Brothes skal ha vært på en polokamp i England i 1896. Der la han merke til at rytterne hadde festet skjortesnipene sine med små knapper, slik at de ikke skulle flagre i vinden og forstyrre dem når de spilte.

polo
Det argentinske polo-landslaget til OL i Paris i 1924 – helt uten skjortesnipper! Foto: Wikipedia Commons

Unge Brooks synes dette virket som en smart løsning, og dro sporenstreks hjem til New York, der han fikk sydd de aller første butt-down-skjortene. Et plagg som med årene skulle bli selve symbolet på Brooks Brothers.

Klassisk blå Oxford button-down fra Ralph Lauren
Klassisk blå Oxford button-down fra Ralph Lauren

Button-down-skjorter anses som mindre formelle enn andre skjorter, og særlig i England anses det ikke som korrekt å bruke botton-downs med dress på jobb. Til flanellskjorter og fritidsskjorter er button-down imidlertid selvskreven. Om vi befinner oss på hesteryggen eller ikke. Til Den smale åpningen kan det være vanskelig å bruke slips, og personlig unngår jeg å bruke slips til button-down-skjorter. Det er sjelden det ser pent ut.

Button-down-skjorten er allikevel et av mannens basisplagg. Enhver man  burde ha minst én lyseblå og én hvit Oxford-vevet button-down-skjorte. Den passer like godt til dress (uten slips), som til jeans eller chinos. En lyseblå Oxford, button-down med oppbrettede ermer og åpen hals er dessuten flott til shorts om sommeren også. Det fine med denne skjorten er at den bare blir bedre med årene. Gakk hen og kjøp en god en, for eksempel en klassisk fra Brooks Brothers eller Ralph Lauren – og du kan bruke den i årevis.

Stiljournalen – tips og triks fra våre svenske venner

Stiljournalen – tips og triks fra våre svenske venner

stiljournalenMin tidligere kollega Steffen Fjærvik i Gambit H+K spådde at 2015 skulle bli podcastens år, og jeg tror jammen han fikk rett. Nå i 2016 fortsetter podcastens popularitet. Det dukker opp en masse podcaster for omtrent alle typer interesser – nå også om klær og stil for menn. Nei, jeg har ikke tenkt å starte podcast selv (ennå), men jeg fikk tips om en fantastisk podcast fra andre siden av grensen. Svenske Fredrik af Klercker og hans kompis Filip Strömbäck har siden desember i fjor produsert podcasten Stiljournalen som er tilgjengelig i iTunes. Denne er et funn for oss som liker klassisk herremote og stil. Fredrik  En av mine favoritter, som jeg kanskje vil anbefale å starte med er denne om stil på reise.

Podden kommer som et supplement til Fredriks blogg som også heter Stiljournalen, som minner litt om Enkeltspent. Generelt sett er nok Fredrik noe mer konservativ i stilen sin enn meg, og dette gjenspeiles i tipsene hans. (jeg tør ikke tenke på hva Fredrik vil mene om mine Lego-mansjettknapper) Det kan selvsagt henge sammen med at han er adelig må vite. Svenskene har da også flere anledninger til å kle seg opp i galla enn oss nyrike nordmenn.

legooransje
Fargerike hjemmelagde Lego-mansjettknapper – neppe godkjent av Fredrik af Klercker

9789113064109_200_stiljournalen-allt-om-klassisk-herrstilFredrik har også gitt ut boken Stiljournalen: alt om klassisk herrstil som kom ut i slutten av fjoråret. Her går han gjennom hele mannens garderobe, gir stiltips og tips om gode butikker i hele Europa. Her er det flotte bilder fra erverdige skredderier og herrebutikker, og en god tekst som også ofte forteller om plaggets historie. Dette er jo ting jeg liker veldig godt selv.

Fredrik er ikke bare en mann som snakker om stil og klær, men han har også laget sitt eget skjortemerke – af Klercker – som blant annet selges gjennom Volt-butikkene i Norge. Jeg har ikke testet dem selv – få deg en nettbutikk, Fredrik!

Stiljournalen er selvsagt også på Instagram og Twitter. I tillegg til bloggen, podcasten og boken, produserer også Stiljournalen små videoklipp, som på en veldig god måte illustrerer det de snakker om. Stiljournalen er med andre ord det Kampanje ville kalt et mediehus 😉

Jeg er ikke helt enig med Fredrik her – jeg mener at jakkelommene helst ikke bør åpnes – da er det fort gjort å falle for fristelsen å putte en masse greier i lommene, som da blir bulende og stygge. Med unntak av brystlommen er lommene utenpå dressjakkene som den nederste knappen på jakken eller knappene på ermene – kun til dekor.

For litt adelig og snobbete svensk inspirasjon, abonnér på podcasten og som Fredrik sier: Hold stilen!