For litt siden snublet jeg over det australske merket OTAA da jeg var på leting etter et gult og blått stripet slips. OTAA kombinerer et stort utvalg, spennende mønstre og en god dose eksentrisitet og australsk moro. Utvalget av slips er enormt! Her er det slips med crazy mønstre, ensfargede strikkeslips og mer nedtonede konservative slips. I tillegg til klassiske silkeslips finner du også spennende kombinasjoner i lin, bomull og til og med tweed – ikke det jeg hadde forventet å finne fra et australsk merke.
Linslips i ukrainske farger (foto: OTAA)
Er du ute etter en tversoversløyfe med rosa flodhester, eller et blomsterslips som ser ut som Finn Schøll har spydd på det? Da skal du sjekke ut OTAAs nettbutikk! Her er det mye snadder – og en god del du kan scrolle trygt forbi.
Selv-knytt sløyfe med rosa flodhester. (foto: OTAA)
OTAA (også kjent som The Brothers of OTAA) ble startet av de australske brødrene Fameez and Shaheen Haroon i 2010. Brødrene hoppet av karrierene sine for å starte et eget brand. I dag selger de slips, tversoversløyfer, pocketsquares, mansjettknapper, sokker og annet tilbehør. Med mer enn 115.000 følgere på Instagram og en lojal følgerskare, og de har brukt sosiale medier og digitale kanaler aktivt i sin markedsføring avslører de til GQ.
Pocket square med rosa flamingoer
Så, hvis du er ute etter nye slips, pocket squares eller andre assesoarer- sjekk ut The Brothers of OTAA!
Britiske The Rake er ikke bare et elegant magasin for det beste av moderne og klassisk herrestil, det er også en ikke ubetydelig nettbutikk med mye av det samme som omtales i magasinet. Noen vil påstå at det er omvendt. Veldig mye av det som selges i butikken er ganske kostbare ting, men et par ganger i året er det skikkelig salg, og da kan du sikre deg flotte ting til hyggelige priser.
Eksempel på G. Inglese-jakke – dobbeltspent denim-blazer. (foto: G. Inglese)
Under årets store salg, falt jeg for et strikket slips i flere horisomtale striper. Slipset kom fra det lille italienske sartoria G. Inglese. Grunnlagt av Gianni Inglese i 1955, har det lille brandet laget flott skjorter, lette jakker og stilige assesoarer med tydelig italiensk stil, grunnet i Puglia-regionen av Italia. G. Inglese produserer 4000 skjorter i året, hvorav 1500 er made-to-measure. Blant målsømkundene er tidligere statsminister i Italia Silvio Berlusconi og Japans tidligere statsminster Shinzō Abe.
G. Inglese strikkeslips med safari-inspirert skjortejakke fra Oscar Jacobson og denimskjorte fra Polo Ralph Lauren
Slipset mitt er et strikket silkeslips med horisontale striper i flere farger. Det gir den rette “knaselyden” når jeg krøller det mellom fingrene og faller perfekt ned fra knuten. Det er litt smalere enn jeg er vant til – bare fem centimeter – men det begynner å kjenens naturlig. Jeg har ennå ikke brukt det til dress, men til denimskjorte og skjortejakke har det vært en hit så langt. Gleder meg til å bruke det mer. Og det gjør visstnok også min 13-årige sønn som umiddelbart mente at dette slipset skulle han låne neste gang han skulle bruke slips. Vi får se.
De siste årene har mange aktører innen tekstilbransjen forsøkt seg med nye stoffer basert på andre, mer bærekraftige fiber. Jeg har blant annet kjøpt t-skjorter laget av fiber fremstilt av melk (!!) og blandinger av polyester og kanelfiber.
Nå har den lille slipsprodusenten E. Marinella (av mange omtalt som verdens beste) fra Napoli laget en kolleksjon slips, pocketsquares og skjerf (for damer) av et stoff av silke og appelsinfiber.
Appelsinfibrene er utviklet av det italienske selskapet Orange Fiber (!!). Fibrene lages av avfall fra produksjon av sitrusjuice. Bare i Italia gir produksjonen av juice mer enn en million tonn avfall i form av skall og kjøtt. Orange Fiber ønsker å utnytte deler av dette til å produsere bærekraftig tekstilfiber. Stoffet som lages av appelsinfibrene blir et silkeaktig og mykt stoff som kan brukes til flere forskjellige plagg. I tillegg til E. Marinella har også H&M og Salvatore Ferragamo laget kolleksjoner med appelsinfiber.
Appelsin-slipsene fra E. Marinella er laget i en blanding av 52 prosent appelsinfiber og 48 prosent silke, og fôret er 100 prosent ull. Som alle slips fra E. Marinella er mønsteret håndtrykket og slipsene håndsydd i E. Marinellas workshop i Napoli.
Sommeren for fire år siden var jeg på middelhavscruise med storfamilien. Et av stoppene på reisen var Napoli. Før vi dro hadde jeg lest om den lille butikken E. Marinella som lå i Napolis gamleby. Etter en lang tur gjennom de varme napolitanske gater fant jeg til slutt frem til den lille butikken i Via Riviera di Chiaia nede ved havet. Dessverre var den stengt, så det ble ingen slips på meg den gangen. Til gjengjeld ble det en veldig god gelato – som jeg måtte spandere på resten av familien som hadde blitt med meg på jakten i sommervarmen.
Grunnen til at jeg slepte meg gjennom julivarme dager i Napoli var at jeg før jeg dro hadde lest at E. Marinella visstnok lagde verdens beste slips. Butikken ble startet i 1914 av Eugenia Marinella, og ligger på samme sted som for mer enn 100 år siden. Firmaet er fremdeles i familiens eie, og ledes i dag av Eugenias barnebarn Maurizio Marinella som driver familietradisjonen videre. I tillegg til butikken i Napoli, har E. Marinella egne butikker i Roma, Milano og Tokyo og selges i herreklesbutikker over hele verden.
I flere tiår var E. Marinellas slipsbutikk et samlingssted for elegante napolitanske menn. E. Marinella ble internasjonalt kjent på 1980-tallet da den italienske presidenten Francesco Cossiga hadde som vane å gi en eske med fem av de napolitanske slipsene til statsledere han møtte. Blant de kjente mennene som har vært sett med E. Marinella-slips rundt halsen er Bill Clinton, George Bush, Boris Yeltsin, Silvio Berlusconi, prins Charles, kong Juan Carlos og selvsagt Gianni Agnelli.
Alle E. Marinellas slips er håndlaget i “laboratoriet” i etasjen over butikken i Napoli. Hver dag lager håndverkerne til E. Marinella noe sånt som 150 slips om dagen, alle for hånd. Silken kommer fra engelske produsenter, som den har gjort siden starten i 1914. Det har alltid vært tette bånd til Storbritannia og det britiske fra E. Marinella. Mønstrene til E. Marinellas slips blir trykket for hånd i en spesiell silketrykkprosess. De ferdige stoffene sendes til Napoli der de blir sydd til slips.
Lyseblått småmønstret silkeslips fra E. Marinella. Legg merke til at baksiden av tuppen er i samme mønster som resten av slipset. (foto: E. Marinella)
Det ble ikke noe slips på med den dagen i Napoli, men heldigvis er E. Marinella på nett! Det største utvalget har jeg funnet på deres egen nettside, og de leverer på noen få dager via DHL. Dessverre har E. Marinella ikke noen MVA-avtale med Norge, så det kommer en liten ekstraregning på varer bestilt direkte fra Milano. Care of Carl har også et lite utvalg av E. Marinella-slips, og da slipper du toll og avgifter.
Etter å ha brukt en god del tid inne på E. Marinellas nettbutikk, endte jeg opp med et five-fold småmønstret oransje silkeslips. E. Marinella selger også slips laget i ull, kasjmir og lin, og jacquard-vevde, strikkede og grenadine-slips i silke. Men, det er de håndtrykte silkeslipsene som er selve urproduktet i E. Marinellas nettbutikk, så det måtte nesten bli et sånt. Jeg gikk for et five-fold slips, som består av et silkestykke som er brettet fem ganger, noe som gir en ekstra tyngde i slipset.
Etter et par dager kom DHL på døren med pakken fra Napoli, og det er noe spesielt med å kjøpe produkter rett fra produsenten. Slipset kom pent pakket inn i en flott eske med E. Marinellas logo, og jeg pakket slipset ut med andakt og følelse.
Hva ligger i denne forundringspakken, tro?Nydelig oransje småmønstret silkeslips fra E. Marinella
Det er lenge siden jeg har brukt trykte slips. De siste årene har jeg for det meste brukt strikkede slips, grenadineslips eller vevde jacquardmønstrede slips. Disse er gjerne litt tykkere enn vevde slips, så det tok litt tid å ble fortrolig med å knyte Marinella-slipset. Men, five-fold-teknikken gjør at det kjennes mer kraftig enn det ser ut.
Så langt har jeg brukt slipset til mellomblå dress og lys blå skjorte, men jeg tenker det også vil passe veldig godt til den lyse lin-silke-ulldressen jeg nylig har kjøpt fra Suitsupply. Slipset får en fin knute, og det henger pent. Etter en dag på kontoret eller hjemmekontoret, henger det seg lett ut uten å etterlate seg krøller. E. Marinellas slips har – for tiden – en standard bredde på 8 cm, noe som er 1-2 cm bredere enn de fleste andre slipsene jeg har i skapet.
Slipsene fra E. Marinella er ikke billige. I nettbutikken ligger de på €180-230. Da er riktignok frakt inkludert, men toll og avgifter på 800-900 kroner kommer i tillegg. Sånn sett ligger de på nivå med de noe mer kjente slipsene fra franske Hermes. Dette er nok ikke mitt siste slips fra E. Marinella, men jeg kommer ikke til å kjøpe alle slipsene mine herfra – til det koster de bare ganske enkelt for mye. Jeg vil ikke si at de er dyre – det er godt håndverk fra silketrykk til ferdig slips, og slipsene har en interessant historie – men det er mye penger med 2000 kroner for et slips.
En dag skal jeg tilbake til Napoli – og da skal jeg innom butikken på Via Riviera di Chiaia og kjøpe slips av Marinella selv.
Til sommeren går det oransje slipset fra E. Marinella godt til lys dress fra Suitsupply
Nasjonaldagen har alltid vært en dag vi pynter oss litt ekstra. Og selv om årets nasjonaldag – som så mye annet i 2020 – blir “litt annerledes” betyr det ikke at vi ikke trenger å pynte oss.
FHI har tillatt grupper på inntil 20 personer – med en meters avstand – så det går fremdeles an å feire 17. mai sammen med familie og venner. Og selv om man bare er den nærmeste familien, så synes jeg dagen uansett krever festantrekk.
17. mai bytter jeg ut dress og slips med bunad og silketørkle
Jeg er så heldig at jeg har en bunad, en god og varm sak med opprinnelse Aust-Telemark, som det er helt naturlig for meg å bruke på 17. mai. Ingen dag er vel bedre for bunad enn 17. mai? I år lover det endog til å bli en ganske kald nasjonaldag, og det er alltid en fordel når man skal ikle seg tre lag med vadmelsull. Jeg slipper også å tenke på hva slags 17. mai-sløyfe jeg skal ha. Det er bare å hoppe glatt over i bunad.
Blådress
Har du ikke bunad synes jeg du skal ønske deg en, men inntil den henger klar, er en mørk blå dress det nest beste. Blådressen synes jeg er det ultimate festantrekk. Den passer like godt til nasjonaldagen, som bryllup, nyttår eller julebordet. Nå på søndag anbefaler jeg å kombinere den blå dressen med hvit skjorte, sorte sko og gjerne et slips i nasjonalfarger. Ikke et sånt glorete flaggslips, men noe med rødt eller blått hadde vært flott på nasjonaldagen. Og så 17. mai-sløyfe på jakkeslaget da! (ikke flaggpin)
Når vi sammen skal synge nasjonalsangen på søndag klokken 13, gjør vi det i bunad og mørk dress!
Arvingen i mørkl blå dress, lys blå button-down skjorte og blått-og-rødt-stripet slips. Silkelommetørkle i brystlommen lånt av farMørk blå dress i Super 120-ull fra Oscar Jacobson (foto: C/O Carl)
Blazer
Et godt alternativ til blådressen, eller når du utpå ettermiddagen vil skifte til noe mer uformelt, er den blå blazeren. Etter en lang dag i bunad, skifter jeg gjerne til et par lyse linbukser og en blå blazer når jeg inviterer til bobler og grill i hagen. Sammen med et par loafers uten sokker får du et elegant, men uformelt antrekk. Blazeren kan være enten enkeltspent eller dobbeltspent. Siden det er 17. mai synes jeg også at det er lov med røde bukser til den blå blazeren – selv om du ikke har seilt over Atlanterhavet.
Dobbeltspent blå, ukonstruert blazer fra Polo Ralph Lauren (foto: Ralph Lauren)
Uansett hvordan du kler deg på 17. mai – gjør det med stil og nasjonalfølesle. Med én meter avstand fra andre og med nyvaskede hender. Gratulerer med dagen!
Da jeg begynte med Enkeltspent, vard et viktig for meg at dette ikke skulle bli en for snobbete (litt snobbete er helt ok) blogg med pekefingre og en masse regler om hva som er “lov” og “ikke lov”. Stil er individuelt, men det finnes en rekke koder og tips som gjør både deg og antrekket stiligere – som for eksempel hvordan dressjakken kneppes.
Jeg har av og til blitt spurt om de største tabbene. Hva er det folk gjør feil, som de kanskje ikke vet er feil. Så, by popular demand som det heter, her kommer noen av de styggeste klestabbene. Det er en masse faux pas der ute, men jeg har konsentrert meg om syv klestabber du enkelt kan unngå.
Sokker som ser ut som du har på deg sandaler… Jeg har ikke ord. Sokker i sandaler sier seg selv – de er en big no-no
Merkelapp på ermet på dressjakken
Dette er en klassiker. Mange, kanskje særlig menn som ikke bruker dress så ofte, går rundt med merkelappen på jakkeermet. Dette er en liten merkelapp som noen produsenter fester på venstre erme slik at den skal synes når den henger i butikken. Lappen er festet med to små sting som selgeren i butikken skal fjerne før kunden får ta den med seg hjem. Når folk allikevel går med disse merkelappene på ermet, tror jeg det for det meste skyldes at selgeren i butikken ikke har gjort jobben sin og tatt merket av. Mine egne helt uvitenskapelige observasjoner, sier meg at sjansen for at en mann går ut av butikken med merket på ermet er omvendt proporsjonalt med hvor ekslusivt merket (og hvor proffe de i butikken) er. Har du – eller noen du kjenner – fremdeles merket på ermet er det som sagt kun festet med to små sting. Det er fort gjort å gjøre noe med.
Merket på venstre jakkeerme skal sprettes av
For lange ermer og bukseben
Noe som tar litt mer innsats, men som også selgeren i en god herreklesbutikk vil hjelpe deg med er lengden på ermene. Standard størrelser på herrekonfeksjon ble innført så sent som på 1950-tallet, og selv om det selvsagt er noen variasjoner fra produsent til produsent, er for det meste er en 54 en 54. De færreste av oss går rett inn i en av disse standardstørrelsene, og må gjøre små justeringer. Den vanligste er å korte ermene (ikke armene, det er veldig vondt). Dessverre ser jeg veldig mange menn som enten ikke gidder, som ikke vil betale de hundrelappene det koster å korte ermene, eller som ganske enkelt ikke ser poenget. En jakke med for lange ermer ser ut som du har lånt den av storebroren din. Du kan bruke mange tusen på en jakke eller dress, men om du ikke spanderer de få hundrelappene som skal til for å gjøre at standardstørrelsen sitter godt, er det hele bortkastet.
For lange bukser – som krøller seg som et trekkspill over skoene er like feil som for lange ermer – som dette bildet av det nye byrådet i Oslo klart viser.
Altfor lange ermer på denne dressen, men jeg får kyndig hjelp av Atle Cleveland hos Meanswear
Slips og lommetørkle i samme mønster
Jeg er veldig glad i pyntelommetørkle eller pocket square i brystlommen på dressjakken, og jeg blir oppriktig glad når jeg ser menn som pynter seg litt ekstra med et fint lommetørkle i brystlommen. Men, lommetørkler skal ikke være i samme mønster eller farge som slipset. Aller helst skal lommetørkler plukke opp farger fra slipset, eller komplementere slipsets farger. Unngå pakkeløsninger med slips og lommetørkle i samme stoff. Om du får et sånt sett til jul, takk pent og bruk de to hver for seg.
Ikke slik – pyntelommetørklet og slipset skal ikke være i samme mønster (jeg ville også unngått hvitt slips mot hvit skjorte men det er en annen diskusjon)
Beltestropper uten belte
Bukser henger oppe generelt ved hjelp av tre ting – belte, bukseseler eller sidestropper. Det siste er gjerne på skreddersydde, eller litt ekstra fine bukser. Det vanligste er belte. De fleste bukser kommer i dag med beltestropper, og har du først en bukse med beltestropper ser det best ut om du faktisk bruker belte. Unntak kan være shorts eller jeans når du bare har en t-skjorte over. Ellers, og særlig om du har skjorte og slips, skal det være belte til. Smokingbukser kommer uten beltestopper ettersom smoking– og kjole-og-hvitt-bukse alltid skal brukes med bukseseler.
Her skulle det vært et belte … (foto: Ralph Lauren)
Og husk også at beltet og skoene skal være i samme farge. Har du brune sko skal det være brunt belte, og tilsvarende sort belte til sorte sko. Bukser med sidestropper kommer uten beltestropper og kan ikke brukes med belte i det hele tatt.
Bukser med sidestropper fra napolitanske Rubinacci (foto: Rubinacci)
Og mens jeg er inne på bukseseler og belte. Det er aldri ok å bruke begge deler samtidig.
For kort/for langt slips
Donald Trump har fått velfortjent kritikk for mye de siste årene, men få ting har skapt like mye furore og latter i sartorielle kretser som presidentens lange slips. Det finnes tilogmed en egen Twitterkonto @trumpsties som jevnlig publiserer bilder av – riktignok noe manipulerte – bilder av Trumps lange slips.
Slipset til Trump er kanskje ikke riktig like langt som dette, men det ser nesten sånn ut (foto: @TrumpsTies
Slipset skal heller ikke være for kort. Rett lengde på slipset er slik at det treffer beltet med spissen.
Perfekt lengde på slips
Kneppet for mange knapper i dressjakken Regelen for knepping av knapper i dressjakken er enkel: bottom button never, middle button always, top button maybe. Har du dressjakke med to knapper knapper du kun den øverste, og aldri den nederste. Har du dressjakke med tre knapper kneppes den midterste. Den øverste kan kneppes, eller den kan holdes åpen. Det samme gjelder for vest, den nederste knappen kneppes aldri. Dette er en tradisjon som begynte med Storbritannias kong Edward VII og som i dag har blitt standard. Dressjakker er laget slik at de i dag henger penest på om den nederste knappen ikke kneppes. Det som er enda verre enn dressjakker der nederste knapp også er kneppet, er dressjakker der kun nederste knapp er kneppet. Dette ser jeg oftest på noe korpulente menn. Det virker som de ønsker – av en eller annen grunn – å fremheve magen.
Med tre knapper i dressjakken skal den midterste knappen alltid kneppes, den øverste kan kneppes eller holdes åpen, mens den nederste alltid skal beholdes ukneppet
Hvit smokingjakke
Den hvite smokingjakken dukket først opp på 1930-tallet som et alternativ til den sort eller midnattsblå smokingjakken, for bruk i tropiske strøk. Se for deg britiske menn rundt om imperiet nippende til gin & tonics i India, Afrika og Karibien. På film er det kanskje James Bond eller Humphrey Bogart i Casablanca som har udødeliggjort den hvite smokingjakken.
Humphrey Bogart i elfenbenshvit dobbeltspent smokingjakke i filmen Casablanca
Regelen er at hvit smokingjakke ikke brukes nord for Cairo. Det eneste unntaket er kanskje James Bond som kommer unna med hvit smokingjakke også når han er i Frankrike – som jo ligger godt nord for Cairo. Det er de som mener at så lenge det er tropisk varmt, er den hvite smokingjakken innafor. Om det er aldri så småvarmt i Skandinavia, så passer den hvite smokingjakken aldri her oppe. Vi er – global oppvarming til tross – ikke i tropene.
Roger Moore som James Bond i A View to a Kill i hvit smokingjakke – selv om han er i Frankrike
Denne uken deltok jeg på den største årlige happeningen i Elkjøp – Campus! I løpet av tre uker skal 4000-5000 ansatte innom Nordens største elektromnikkmesse – som bare er åpen for våre ansatte og leverandører. I starten av Campus ble det også arrangert en to-dagers ledersamling, der alle varehussjefer og et par hundre ledere fra administrasjonen. Totalt var vi vel 400-500 menn og kvinner.
Det morsomme – vel det var mye som var morsomt og interessant over de to dagene – men det sartorielt morsomme er at alle som deltar på Campus stiller i uniform. Elkjøps uniform, som alle ute i butikk bruker hver dag, er mørk blå uniformsskjorte med logo, sorte bukser (eller skjørt for damer), sorte sko og sort belte. Uniformsslipset er valgfritt – jeg stilte selvsagt i slips (Kelvinknuten fungerte perfekt). Om sommeren kan man også bruke blå uniformspiquet (med Elkjøp-logo i stedet for krokodille).
Under dagene på Campus er alle du møter kledd helt likt – uansett om det er en deltidsansatt selger fra Volda eller konsernsjefen. Det eneste som kanskje skiller dem er skoene.
Det nordiske PR-teamet – i skjorte og piquet. Fra venstre Frederik (kommunikasjonssjef Elgiganten Danmark), Viktoria (intern i Elkjøpm Norge), meg (Elkjøp Nordic), Anniina (kommunikasjonssjef Gigantti Finland), Li (påtroppende kommunikasjonssjef Elgiganten Sverige), Madeleine (kommunikasjonssjef Elkjøp Norge)
Det er noe nærmest vakkert over at alle rundt deg går kledd helt likt, og det er helt klart med på å øke følelsen av fellesskap og tilhørighet. Jeg har ikke gått i uniform siden førstegangstjenesten, men det kjentes faktisk bra. Det eneste problemet var at det faktisk ble litt vanskeligere å kjenne folk igjen. Alle var jo helt like.
For mange av de administrativt ansatte var det nok litt rart å gå i uniformen, men det er et viktig signal å sende. Jeg synes det viser respekt for den jobben som gjøre ute i felten hver dag av våre dyktige kolleger som møter kundene og skaper inntektene i selskapet. Det der også derfor vi alltid bruker uniformen på pressebilder, eller når vi stiller til TV-intervju.
Ville du kjøpt Windows-PC av denne mannen?
På vei hjem fra ledersamlingen, stoppet jeg – fremdeles i uniform – på Bunnpris for å hente noen pakker. Etter å ha notert seg at jeg hadde på Elkjøp-uniformen, spurte hun jeg møtte i kasse om hjelp til å løse et problem hun hadde med mobiltelefonen sin. Den ville ikke lade. Det er et godt bevis på at kollegene ute i butikk har stor troverdighet som eksperter. Jeg kan jo ingenting om dette, så jeg ba henne komme innom butikken og få hjelp der – uten å avsløre min egen uvitenhet.
I sommer skal jeg på med uniformen igjen – da skal jeg hospitere noen dager hos Elkjøp i Tvedestrand. Kanskje jeg lærer nok til å hjelpe folk med mobiltelefoner som ikke vil lade.
Jeg er alltid interessert i å teste ut nye butikk-konsepter, så da jeg hørte på den svenske podcasten Gentlemanualen at nederlandske Suitsupply hadde åpnet en butikk i Stockholm, måtte jeg jo teste det ut.
Jeg hadde litt tid før en avtale i Stockholm på onsdag kveld, så jeg fant frem til Suitsupply, som åpnet i motesenteret Mood Stockholm i mai 2018. Butikken går over to plan og er på hele 890 kvadratmeter. De har et stort utvalg av dresser, jakker, bukser og alt som trengs. Stilen er klassisk, men noen av dressene har et litt mer uformelt preg. Blant annet kom jeg over en bomullsdress med drawstring i buksene. Ganske kult faktisk, men ikke noe jeg kunne gått med på jobb.
inngangspartiet i første etasje av butikken.
Suitsupply ble dannet i Nederland i 2000 og har i dag mer enn 80 butikker over hele verden. Her i Skandinavia er de så langt bare på plass i Stockholm og litt “off-Ströget” i København. Det finnes også en butikk i Helsinki, men ennå ingen i Norge. Ifølge han som hjalp meg i butikken, skulle de imidlertid åpne i Oslo “snart”. Hva nå dét betyr.
Imponerende utvalg av dresser og jakker, i en atmosfære som var både hyggelig og hip på samme tid.
Suitsupplys dresser ligger fra rett under 3000 til rundt 4000, så det er ganske greit prisnivå. Dressene gikk fra relativt uformelle lyse i lin og bomull, til mørke krittstrekstripete dobbelspente. Det var et imponerende utvalg i standardstørrelsene. Her var det mye å velge mellom! I tillegg til standardstørrelsene, hadde de også et greit utvalg i korte og lange størrelser. Jeg er vanligvis en italiensk 52 (eller i noen tilfeller 54), men de fleste modellene til Suitsupply er ganske smale, så jeg ble nødt til å se på 27 (54-kort eller 54C). Det var ingen av de dressene de hadde inne nå som jeg falt for, så det ble ingen dress på meg denne gang.
I tillegg til dresser og løse jakker, har de også et godt utvalg av skjorter, slips, sokker, shorts, gensere, sko og assesoarer.
Om du ikke finner noe som frister av off-the-rack, har mange av butikkene også mulighet for målsøm. Du kan enten sette sammen din egen dress på nettet ved bruk av standardstørrelser (og få den tilpasset i butikken), eller booke en time for å bli målt og velge stoffer til din egen målsydde dress eller jakke. I butikken i Stockholm hadde de et eget målsøm-rom, der kunder kan sjekke ut stoffer og ulike snitt på dressen sin – alt mens de blir servert espresso fra Nespressomaskiner.
Skredderstasjon i første etasje. Oppe i andre etasje var det et skredderi til, med flere bemannede symaskiner.
Jeg endte opp med å kjøpe et par lyse Brentwood-bukser i lin, et par sokker og en blå cardigan med sjalskrage i lin og bomull. Buksen var som alltid litt for lang, men Suitsupply har egne skreddere på plass. Da jeg kom inn satt det til sammen tre skreddere – også de i dress – på symaskiner og fikset klær. Jeg tok meg en white mocha på Starbucks i samme bygget, og før jeg var ferdig med kaffen min var buksene klar! Som lovet fikk jeg en sms og kunne komme og hente det jeg hadde kjøpt. Alt i alt en veldig smooth handleopplevelse.
Stilig three-piece lindress – dessverre ikke i min størrelse
Det var godt med dresskledde menn som jobbet i butikken, som jevnt over holdt et veldig godt servicenivå. De var tilstede og hjelpsomme, uten å være påtrengende. Jeg valgte for det meste å gå rundt selv, men fikk hjelp til å finne rett størrelse av en cardigan og lagt opp en buksen. Alle selgerne hadde små håndholdte enheter der de kunne sjekke varebeholdning og ta betaling. Rundt omkring lå det også tablets, som de ansatte brukte til å gjøre bestillinger av kunder som for eksempel ikke fant det de ville ha der og da – det kunne de da bestille online og få klærne levert hjem eller til butikken.
Jeg kommer nok helt sikkert til å ta turen innom Suitsupply igjen, og anbefaler alle som er i en av byene med en Suitsupply-butikk å ta en tur innom.
Imponerende slipsvegg – en sånn trenger jeg hjemme
Bryllup er et av livets store begivenheter. Ikke bare for de to som gifter seg, men også for gjestene. Det er en stor fest der alt er gøy og ikke minst er bryllup stilig. Jeg har blitt spurt flere ganger om ikke jeg kan skrive en guide til antrekk i bryllup så her kommer den – Enkeltspents guide til antrekk i bryllup (for deg som er gjest).
La meg starte med en liten bønn til alle som skal invitere til bryllup: gjør det enkelt for gjestene dine og skriv antrekk i invitasjonen. Det er ikke frekt å skrive antrekk i invitasjonen – det gjør det faktisk enklere for gjestene når de vet hva det forventes. Men, det er ikke alltid det hjelper. I sin iver etter å være inkluderende, går mange brudepar i den fellen at de skriver “Antrekk: pent” Hva i all verden betyr dét egentlig? Jeg vil tro at de fleste gjester vil sette pris på å få en klarere forventning om antrekk enn fritt valg. Det vanligste i norske bryllup er enten “Smoking” eller hybriden “smoking/mørk dress”.
Smoking
Mange, meg selv inkludert, bruker gjerne smoking i bryllup. Det er et fint festplagg som vi dessverre bruker altfor sjelden. Men, skal jeg være gledesdreper så er jo smoking egentlig ikke egnet antrekk for bryllup. Smokingen er jo et kveldsplagg, og de fleste bryllup skjer jo på dagtid. Festen er kanskje på kvelden, men jeg har til gode å være i et bryllup der gjestene har skiftet mellom vielsen og festen. Kanskje jeg har vært i feil type bryllup. Uansett, smokingen er et veldig egnet plagg i bryllup. Til bryllup anbefaler jeg den klassiske kombinasjonen med sort sløyfe – og aller helst en du har knytt selv. I engelsktalende land omtales dette som “black tie”, men det betyr ikke at du skal ha slips, men sort tversoversløyfe.
Er det antrekk “smoking” skal damene ha lang kjole.
Det er lite som er så stilig som et selskap der alle menn er i smoking. (Foto: Menswear)
Mørk dress Om det står “mørk dress” i invitasjonen vil jeg alltid anbefale en mørk blå dress til bryllup. Den sorte dressen har jeg skrevet om før – den passer best til begravelser og kelnere – og den grå blir for kjedelig. En mørk blå dress er alltid elegant.
Det jeg vil anbefale til bryllup er følgende: mørk blå dress, hvit skjorte med dobbel mansjett, fargerikt slips og sorte sko. Med denne kombinasjonen kan du ikke gå feil.
Når det er fest anbefaler jeg alltid en hvit skjorte, og siden det er bryllup gjerne en med dobbelt mansjett og noen fine mansjettknapper. Jeg er personlig glad i å ha det litt moro med mansjettknappene til daglig, men til et bryllup vil jeg anbefale noen ganske så tradisjonelle og elegante mansjettknapper – dette er ikke dagen for Lego-klosser eller bananer (som det ikke har en spesiell betydning for brudeparet).
Et par enkle, men aktuelle, mansjettknapper for bryllupet. Vil du virkelig gjøre inntrykk får du brudeparets initialer gravert på dem. Og som en gest til brudgommen, tar du dem av og gir dem til ham når du går fra festen. Foto: Cufflinks.com
Til bryllup hører det selvsagt slips! Og siden der er fest bør det være et fargerikt og litt glad slips. Klarer du i tillegg å plukke opp litt av fargen i damens kjole (som både kan være lang og halv-lang når det er mørk dress) så ser dere jo som par ekstra smashing ut.
Jeg har tidligere blitt spurt om det å ha likt slips på for eksempel brudgommen og hans far og brødre og forlover, og selv om det kan være litt morsomt, så ser dere fort ut som et fotballlag på tur. Mitt tips er å kanskje heller velge de samme fargene, men ikke samme mønster på slipset.
Pocketsquare hører jo også med. Velg enten klassisk hvitt eller noe som henter opp fargen i slipset. Husk – pyntelommetørklet kan gjerne matche fargene i slipset, men det skal ikke være samme mønster.
Og sokker! Selv om det er midt på sommeren i Norge, har vi sokker i skoene. Eneste unntak er om du er med i en bryllup på stranden på Mauritius eller noe. Sokkene skal som kjent matche buksene og ikke skoene. Til mørk blå dress er det mørkeblå sokker som gjelder. Velg gjerne knestrømper – det er stilig.
Strandbryllup – eneste typen bryllup der det er ok å gå uten sokker. (Foto: Pixnio)
Galla
Står det “galla” i bryllupsinvitasjonen (“white tie” i engelsktalende land eller “frack” i Sverige) har du noen skikkelig snobbete venner 🙂
Det er veldig sjelden man i norske bryllup inviterer til galla, men da er det kjole-og-hvitt som gjelder for menn og lange kjoler for damene.
Kjole-og-hvitt har en jakke som er kort foran, og har “haler” bak. Det brukes hvit sløyfe og hvit vest. Til kjole-og-hvitt hører også en egen skjorte, med pique-bryst og knekt snipp. Det er ikke ofte de fleste av oss får brukt for kjole-og-hvitt, så om du skal i et bryllup der det er gallaantrekk er det helt ok å leie. Selv kjøpte jeg hele habitten til mitt eget bryllup – og jeg har aldri fått brukt for det igjen.
Forfatteren i kjole-og-hvitt i eget bryllup i august 2002.
Til galla kan du også bruke Forsvarets eller politiets gallauniform dersom du har anledning til det – husk selvsagt å ikke bære uniform med feil grad. Om du vurderer å stille i uniform i et bryllup vil jeg uansett anbefale å gjøre noen diskrete undersøkelser med brudeparet om de og familien synes det er ok. De fleste vil synes det er stilig og sette pris på at du tjener landet, men om den ene familien er overbeviste passifister (eller kriminelle) vil uniformen din kanskje ikke bli satt særlig pris på.
Bunad
Selv om det er langt på siden av det du vanligvis finner på enkeltspent, så er bunad alltid lov. Bunad er plagget – for kvinner så vel som menn – som trumfer alt. Men, jeg ville kanskje vært litt forsiktig med bunad i utlandet. I mange land er det strengere tradisjoner for kledsel i bryllup enn i Norge. Selv om vi setter stor pris på bunad og mener den er å regne som gallaantrekk, er det ikke sikkert de er helt enige der ute i verdens største land …. utlandet.
Tre staute norske menn i bunad. Fra venstre: Asker, Asker og Aust-Telemark
Ikke overgå brudgommen
En ting som er viktig er at du som gjest aldri skal ha en mer formell klesdrakt enn brudgommen. Har brudgommen dress kan du ikke kjøre kjole-og-hvitt. Husk at det er brudgommen som er festens midpunkt (eller, nei, vi vet jo alle at det er bruden…). Det eneste unntaket er brudgommens forlover som helst skal ha samme antrekk som brudgommen.
Om du fremdeles lurer på hva som er korrekt antrekk i bryllupet du skal i er det enkleste alltid å spørre brudeparet.
Når du tenker klassisk herrestil regner jeg med at tankene går til Londons Saville Row, Milano, Napoli og kanskje Rue du Faubourg-Saint-Honoré i Paris. Men New York? Not so much, kanskje. Ikke desto mindre, på hjørnet av Madison Avenue og 44the Street i New York finner vi hovedkvarteret til et av USAs – og verdens – mest klassiske motehus – Brooks Brothers.
Brooks Brothers ble grunnlagt av Henry Sands Brooks i 1818, så motehuset feirer sitt 200-årsjubileum i år. Opprinnelig het butikken H. & D. H. Brooks & Co, og byttet navn til Brooks Brothers i 1850 etter at selskapet ble overtatt av de fire sønnene Elisha, Daniel, Edward og John i 1833. Selskapet var på familiens hender frem til 1946, og eies i dag av den italienske milliardæren Claudio del Vecchio som også leder selskapet.
Brooks Brothers første butikk på Catharine Street, Manhattan i 1845
Selv om Brooks Brothers har vært en konservativ institusjon siden oppstarten (Brooks skal blant annet ha sagt at “vi jobber ikke med mote, vi jobber med klær”) så har motehuset stått bak en rekke innovasjoner gjennom sin historie. Flere av dem, som blant annet button-down-skjorten, har faktisk vært ganske så kontroversielle da de først kom på markedet.
Som et av de første merkene omfavnet Brooks Brothers stilen på de amerikanske prestisjeuniversitetene i New Englad, de såkalte Ivy Leauge-skolene. Brooks Brother har siden den gang vært en naturlig del av preppy-stilen.
Klassisk enkeltspent blå blazer. Dette er Brooks Brothers’ 200års jubileumsutgave. Foto: Brooks Brothers
Mange har latt seg inspirere av stilen til Brooks Brothers. Ikke minst en ung mann som jobbet i en av selskapets butikker på slutten av 1960-tallet. I 1967 lanserte han sin egen kolleksjon med slips, og utover 1970-tallet vokste det som skulle bli en verdensomspennende som – iallefall utenfor USA er mer kjent enn Brooks Brothers. Den unge mannens navn var Ralph Lauren.
Ikke mindre enn 40 av USAs 45 presidenter har vært lojale kunder av Brooks Brothers. Abraham Lincoln ble skutt og drept i 1865 ikledd en skreddersydd sort «frock coat» (en slags mellomting mellom en dressjakke og en frakk) fra Brooks Brothers. Syersken hadde gjort seg ekstra flid med presidentens jakke, og brodert inn den amerikanske ørnen og mottoet «One Country. One destiny» i fôret. Uansett om det hadde med Lincolns drap å gjøre eller ikke, solgte ikke Brooks Brothers sorte dresser igjen før innpå 2000-tallet.
Lenge produserte Brooks Brothers alle sine plagg i egeneide fabrikker i USA, men i dag produseres det aller meste utenfor USA. En del high-end dresser og jakker, samt skjorter og alle slips lages fremdeles i USA.
Klassisk stripet Brooks Brothers slips. Sydd i USA av italiensk vevd silke. (Foto: Brooks Brothers)
Sist jeg var i New York kjøpte jeg meg en klassisk hvit Oxford button down-skjorte fra Brooks Brothers. Skal du ha én hvit button-down må det nesten være en Brooks Brothers-skjorte – det var jo de som fant den opp i sin tid. Når jeg er i London, stikker jeg alltid innom deres flagship-store på Regent Street. Det finnes omtrent 200 Brooks Brothers-butikker rundt om i verden, i tillegg til en veldig godt utstyrt nettbutikk som også sender til Norge.
Hvis du vil vite mer om Brooks Brothers anbefaler jeg boken Brooks Brothers – 200 years of American Style av Kate Bess som er en flott bok med mange flotte bilder og gode historier fra selskapets 200årige historie, hvordan Braaoks Brothers har vært med å forme amerikansk mote og populærkultur og mye annet. Blant annet er det et eget kapittel om hvordan kostymedesignerne fra TV-serien Mad Men brukte Brooks Brothers’ arkiver for å lage de perfekte dressene til Don Draper & co. Det er imidlertid en tung bok – fysisk sett! Den er på 256 sider, måler 25 ganger 36 centimeter og veier voksne 2,4 kilo!
