El Ganso

El Ganso

Spanske El Ganso var en av butikkene jeg var innom da jeg var på handletur i London i mars i år. El Ganso betyr ganske enkelt «gåsa» på spansk, og merkets logo er da naturlig nok også en gås. El Ganso ble startet i Spania i 2004, og finnes nå i en rekke land. I London har El Ganso fire butikker; i Kings Road i Belgravia, på kjøpesenteret Westfield, i Carnaby Street og i Seven Dials ved Covent Garden.

El Gansos stil kan enkelt sagt definers som preppy, eller litt «Euro-preppy». Det er mye marineblått og maritimt, samt mye ruter og frisker farger. El Ganso er litt mer lekent enn for eksempel Gant, men ikke helt hurramegrundt som Moods of Norway. På blazere og dresser kan du se morsomme så detaljer som kontrastfarge på knappehull og fargerike innerfor og under kraven.

I tillegg til herreklær, har El Ganso også klær til dame og barn – så her kan hele familien «by ny» i alt fra dress og blazer til shorts og badetøy. Jeg vil helt klart anbefale en tur innom El Ganso. De har mye fint.

Fra El Gansos sommerkolleksjon 2017. Foto: El Ganso

En av de tingene jeg skulle kjøpe meg i London var en blå blazer. Da jeg jobbet med «julekalenderen» 24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet i desember slo det meg at jeg ikke hadde en blå blazer. På vei til Walker Slater, gikk jeg forbi El Gansos butikk i Seven Dials og stakk innom. Som forventet hadde de en masse blazere å

Her har jeg droppet frakken, og heller tatt en dunvest under El Ganso-blazeren. Pocketsquare i lin også fra El Ganso

velge mellom, men den som jeg falt for var en mørk blå enkeltspent i bomull med slitt struktur, med røde albuelapper og røde detaljer. Denne er perfekt til både lyse chinos og til en jeans/blazer-kombinasjon. Som så mange andre søreuropeiske merker, er El Ganso litt liten i størrelsen. Jeg måtte gå opp en størrelse i forhold til den størrelsen jeg vanligvis bruker i dress (jeg kjøpte også med meg en boxershorts, men der holdt det ikke med en størrelse større…). El Ganso har også fulgt trenden med litt korte jakker, så selv om ermene var for lange (måtte en tur innom skredderen da jeg kom hjem), var jakkelengden helt passe til meg. Jeg har blitt veldig fornøyd med blazeren, selv om skredderen ikke klarte å sy på nye røde «knapphull» på ermene etter at han la den opp. De røde kontrastdetaljene var ellers gjennomgående i hele jakken.

Neste gang jeg er i nærheten av en El Ganso-butikk, stikker jeg helt sikkert innom en tur.

Advertisements

London – et mekka for herrestil

London – et mekka for herrestil

Jokke og Valentinerne synger i 90tallsklassikeren «Gutta«: «Vi har vært verden rundt. Det vil si Køben og London» men i dag er det like naturlig å dra på shopping i London som på Sandvika Storsenter. Selv om vi i dag kan få det aller meste på nettet, er det fremdeles noe magisk med å kjøpe klær i utlandet. Mange merker er det ikke mulig å kjøpe fysisk i Norge, og selv om Amazons Jeff Bezos mener det ikke er den ting vi ikke kan kjøpe på nett er det fremdeles skummelt for mange av oss å kjøpe klær online.  Da er det jo en fordel å besøke butikken, om ikke annet enn for å teste passform og størrelse. Og så er det jo litt morsommere også 🙂

Det er en grunn til at nordmenn har dratt på handletur til London i årtier. London er en av mine favorittbyer i der ute i verdens største land – utlandet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der, som barn med familien, som voksen med familien, med venner, med kona eller på jobb. London leverer alltid. Det er lett å finne frem og komme seg rundt. Tuben er fantastisk!

London er en av de store byene der ting bare virker. Den er full av høflige og servicemindede folk – som snakker engelsk alle sammen. På tross av at London på 1970/80-tallet var offer for en rekke terroraksjoner fra irske IRA og nå på 2000-tallet har opplevd terrorangrep, føler jeg meg alltid trygg i London.

Savile Row
Men, tilbake til shoppingmulighetene i den britiske hovedstaden. De er mange og varierte. For oss menn er det særlig tre gater som er interessante. Den første er Savile Row. Denne lille gatestubben et par kvartaler fra Piccadilly Circus er tradisjonelt gaten der skredderne hadde sine verksteder, og er i dag adressen for flere av Londons mest anerkjente og eldste skreddere. I nr. 15 finner vi Henry Poole & Company – skredderiet som oppfant smokingen –  og i nr. 11 tradisjonsrike The Huntsman. GQ har laget denne oversikten over skredderiene i Savile Row. Selv om flere skreddere har måttet flytte ut av Savile Row på grunn av leien, er denne gatestumpen fremdeles «the place to go» om du skal ha sydd deg en skikkelig engelsk dress. Ingen av dem oppgir priser noe sted, men en skreddersydd dress hos et av de store husene i denne gaten koster deg fort £4000. Kanskje en gang i fremtiden…. sukk

Regent Street
Om du – som jeg – ikke har £4000 å bruke på en skreddersydd dress (trenger flere annonseinntekter fra bloggen, hint-hint), er det mye fint å finne ett kvartal opp fra Savile Row, på Regent Street.

Hackets butikk i 193-197 Regent Street. Foto: Hacket

På Regent Street, mellom Oxford Circus og Piccadilly Circus ligger kjente motehus på rekke og rad. Her finner du store flagship-stores for både britiske merker som Burberry, Church’s og Hacket og internasjonale kjemper som Armani, Massimo Dutti, Boss, Timberland og Brooks Brothers. Her ligger dyre luksusbutikker vegg i vegg med merker som H&M, Zara og Benetton. En tur ned Regent Street kan fort bli en kostbar affære. Vi får trøste oss med at det norske oljefondet eier det meste av eiendommene her.

Jermyn Street
En tredje gate for den stilsikre mann på tur i London er Jermyn Street, som er selve skjortegaten i London. I denne gaten, som ligger et kvartal nedenfor Piccadilly Circus, ligger skjortemakerne på rekke og rad. Her finner du blant annet tradisjonsrike Turnbull & Asser og Hawes & Curtis, Charles Tyrwhitt og Thomas Pink. Her finner du også skobutikker som John Lobb og Crockett & Jones.

Turnbull & Assers butikk på Jermyn Street. Åpnet i 1903. Foto: Turnbull & Asser

Selv var jeg på en liten tur til London i mars, og i de neste dagene kommer det små poster fra noen av butikkene jeg var innom og som jeg anbefaler. Blant annet Charles Tywrhitt, Walker Slater, Uniqlo og El Ganso.

 

Slipsets historie

Slipsets historie

Jeg har tidligere dekket både skjorten, dressen, skoene og tversoversløyfen – men helt glemt slipset! Det må det gjøres noe med. Så here goes.

At vi menn i 2017 går rundt med et tøystykke av silke knyttet rundt halsen kan vi takke den franske kongen Ludvig XIV for. Solkongen selv! Under 30årskrigene

Ludvig XIV
Ludvig XIV

(1618-1648) brukte faren til Ludvig XIV, Ludvig XIII blant annet kroatiske leiesoldater i sin kamp mot habsburgerne. Historien sier at på 1630-tallet fikk disse kroatiske leiesoldatene stor oppmerksomhet da de toget inn i Paris med sine flotte uniformer – og ikke minst de fargerike tørklene de hadde rundt halsen. Etter at Ludvig XIV som 7åring begynte å bruke «cravates» ble det – som vi har sett tidligere når eliten tar til seg et plagg eller en måte å kle seg på (som for eksempel Edward VIIs vane med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken). Navnet «cravat» på det elegant knyttede tørklet rundt halsen er en forvanskning av «croat» som er det franske ordet for kroat.

De neste par hundre årene ble cravaten en naturlig og viktig del av enhver gentlemans kledsel. Var man en Herre (med stor H) var det ikke måte på hvor mye kniplinger, fryser og runder rundt halsen det kunne være. Det fantes hundrevis av forskjellige måter å knyte cravatten på, ganske mange av dem svært lite behagelige. Så viktig var cravatten at det var en dødelig fornærmelse å gripe fatt i en annen manns cravat.

Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen
Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen

Halspynt for folk flest
Med den industrielle revolusjonen ble gode tekstiler billigere, og det ble et behov for den jevne byborgeren til også å se presentabel ut. Adelens cravater ble for upraktiske og noe som ligner dagens slips ble født på 1800-tallet. Samtidig ble knuten four-in-hand en populær måte å knyte cravaten på. Dette er samme knuten som er en populær slipsknute i dag. Navnet har den fått fordi knuten minner om hvordan hestekusker knøt sammen tømmene fra fire hester i én knute – fire i én hånd.

På tidlig 1900-tall minnet slipsene mer om det vi har i dag, smalere tøystykker som kun ble bundet én gang rundt halsen.

Jesse Langsdorf
Jesse Langsdorf

I 1924 lanserte den amerikanske skredderen Jesse Langsdorf fra Brooklyn en helt ny måte å lage slips på. Han fant ut at hvis han skar stoffet til slipset diagonalt, og sydde det sammen av tre stoffdeler, holdt det formen mye bedre. Slipset fikk en bredere og en smalere del, og spiss i begge ender. Slipset «spratt» liksom tilbake til sin opprinnelige form etter bruk, og slipset holdt seg fint lenger. Dette er metoden som den dag i dag brukes til å sy slips. Sånn sett kan vi kanskje si at slipset slik vi kjenner det i dag ikke er Solkongens fortjeneste, men en skredder fra Brooklyn.

Min oldefar Brynljulf Gran på slutten av 1920-tallet engang. Vanskelig å s eom han har et Borgdorff-slips eller ikke.
Min oldefar Bjarne Gran på slutten av 1920-tallet. Vanskelig å se om han har et Langsdorf-slips eller ikke. Men, har ser jo ulastelig antrukket ut i sin dobbelspente dress. Her er han sammen med min oldemor og min mormor.

Langsdorf-slipset ble fort populært, og ble mer eller mindre standarden for slips fremover. På 1920-tallet var slipsene gjerne i mørke farger, gjerne striper og noe bredere enn de vi har i dag. Dessuten var de kortere. De sluttet gjerne ved navelen. På den tiden var det uansett vanlig med vest eller dobbeltspent dress, så lengden på slipset var kanskje ikke så nøye.

Gjennom tiårene frem til i dag har slipset beholdt både formen og måten det lages på etter oppskriften til Jesse Langsdorf, men lengden og bredden har variert med moten.

Slipset som økonomisk indikator
Det påstås at bredden på slips er en bedre indikasjon på den økonomiske situasjonen i verden enn kvinners skjørtelengde. I dårlige tider blir slipsene smalere (og det selges flere slips), mens de i gode tider både blir bredere og mer fargerike.

Optimismen på 1970-tallet gjorde seg gjeldende på slipsfronten også, og selv om de ikke var i nærheten av bredden og lengden fra 1930-tallets ekstremt brede og litt korte slips, er det tydelig å se inspirasjonen. Farger og mønster var ofte like psykedeliske som resten av motebildet på 1970-tallet (alle vi som var barn i dette tiåret trenger bare å se på barnebilder av oss selv for å bli minnet om det…)

James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i "Live and Let Die" fra 1973
James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i «Live and Let Die» fra 1973

På høyden av 1980-tallets (og tidlig 90-talls) jappetid hadde slipsene krøpet lengre ned, de hadde blitt noe mindre brede. De var fremdeles fargerike, men uten å se ut som de hadde blitt vevd av en hippi i LSD-rus. Bukseselene kom også tilbake, noe som gjorde at buksene fikk høyere liv og slipsene krøp nedenfor beltet. Jeg husker at det også var ganske vanlig for menn å stappe den nedre delen av slipset nedi buksene. jeg grøsser når jeg tenker på det…

Michael Douglas som Gordon Gekko i "Wall Street" fra 1987
Michael Douglas som Gordon Gekko i «Wall Street» fra 1987
Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater
Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater

I dag er slipsmoten ganske variert. Generelt sett er selv de bredeste slipsene smalere enn på 1990-tallet, rundt 3.5 tommer (mot 3.75 – 4 tommer på slutten av 1990-tallet). Skinny-ties ble igjen populære samtidig med finanskrisen, og til og med strikkeslipsene er nå tilbake. Er det en indikasjon på at vi har trange tider i møte? Er det derfor Donald Trump bruker både brede og lange slips? For å vise at ikke bare skal han gjøre Amerika «great again», han skal gjøre slipsene brede igjen?

Slipsbruken har også gått litt frem og tilbake. Dot-com-gründere bruker ikke slips! Allikevel ser det ut til at slipsets popularitet er økende. Men, det er ikke slipset som en del av en uniform, men mer som fashion-statement. Fremdeles blir det sett på som et tegn på respekt at du tar på deg et slips når du skal i et viktig møte (kanskje ikke i Iran), eller en spesiell anledning.

Selv er jeg veldig glad i slips, og bruker det ofte på jobb og fest.

Ja vi elsker slips!
Ja vi elsker slips!

The Rake – magasinet for herrestil

The Rake – magasinet for herrestil

Tenk «manneblad» og tankene går til de sladdede hyllene på Narvesen, og «Nanna fra Jessheim». Norges største manneblad er ViMenn med omtrent 50.000 i opplag. Det er lenge siden jeg har lest ViMenn, men jeg kan ikke huske at de skrev noe særlig om dresser, slips eller skjorter – men desto mer om jakt, andre verdenskrig og nevnte Nanna fra Jessheim.

cover-39-sljJeg har prøvd litt forskjellige magasiner, både skandinaviske og utenlandske. Av og til ha jeg kjøpt GQ (både den amerikanske og den engelske utgaven), uten å bli helt overbevist. Så, på vei hjem fra London i november 2015 (da Enkeltspent var en idé) kom jeg over en utgave av The Rake på Heathrow. Det ble en hyggelig tur tilbake til Oslo (på 17A), og siden har jeg abonnert på bladet som kona kaller «homobladet» mitt.

Cambridge Dictionary definerer en rake som «old»-fashioned: a man, especially one who is rich or with a high social position, who lives in an immoral way, especially having sex with a lot of women«.  Men, dette er ikke ViMenn, så kvinnene ser man mindre av. Men, desto mer klassisk herrestil, dresser, skreddere, sigarer, klokker, elegante biler og gode intervjuer med interessante menn. En liten kikk på de siste par årenes forsider og vi finner folk som prins Charles, Ralph Lauren, Samuel L. Jackson, Domenico Dolce og Stefano Gabbana og Pedro Pascal. The Rake definerer seg som «the modern voice of classical elegance» og jeg tror nok at «herrestil» er en ganske god definisjon på hva du finner i de omtrent 200 glansede sidene. Det er et elegant magasin, med elegante temaer. Her er intervjuer, artikler om personer og steder – eller plagg – som oser klassisk stil. Det er en liten høytidsstund hver gang The Rake kommer i postkassen, som er annenhver måned.

I tillegg til magasinet, er therake.com en god side med mange interessante artikler, og The Rake finnes selvsagt også på Instagram, YouTube, Facebook og Twitter

Jeg tror ikke The Rake selges i Norge, men jeg anbefaler å kjøpe en tidligere utgave på therake.com, og så eventuelt abonnere. Jeg er ganske sikker på at du som leser Enkeltspent vil sette pris på The Rake. Så får du heller leve med at kona mener du leser «homoblad».