Støvler

Støvler


Støvler har for meg altid vært synonymt med gummistøvler. Det er jo ikke særlig elegant. Men, det finnes også en rekke flotte støvler for menn som kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet som de fortjener. Særlig utover høsten og vinteren her oppe i nord kan et par elegante og klassiske støvler være alternativer til de lave dressskoene

Tradisjonelt har høye støvler vært en naturlig del av en manns garderobe. Dette var fottøyet til soldatene på 1700- og 1800-tallet, og ble en naturlig del av en gentlemans antrekk også utenfor slagmarken. Særlig på hesteryggen.

Amerikanske offiserer fra den amerikanske uavhengighetskrigen på slutten av 1700-tallet – i knehøye skinnstøvler

Ettersom det ble mindre ridning ble skoene mindre, og i dag er de mest vanlige dresskoene, som Oxfords og Derbys, kortere – de stopper under ankelen. Men, det finnes også flere elegante støvler for menn, som fint kan brukes til dress.

Eden-støvel fra britiske Private White VC i brunt skinn

Tre veldig fine og allsidige typer støver er Chelsea-boots, Chukkaboots og Jodhpurs. Disse er alle ankelhøye støvler der måten de strammes på er løst på helt forskjellige måter. Chelsea-boots har elastikk i sidene, Chukkas har snøring og Jodhpurs har stropper og spenner.  Av disse tre typene, synes jeg personlig at Chelase-boots er de som passer best til dress, mens både Chukkas og Jodhpurs er veldig fine til både jeans, chinos eller cordbukser. Et par Chukkas kan sågar brukes til shorts.

Et par sorte chelseaboots i alligatorskinn fra spanske Carmina til den nette sum av 35.000 kroner

Jodhpur-støvler

Jodhpur-støvler

Det finnes flere typer ankelhøye støvler for menn som er fine å bruke til dress eller jakke/bukse-kombinasjoner. En av de mer spesielle – synes jeg – er Jodhpur-støvler, eller bare “Jodhpurs”.

Av alle de korte støvlene som finnes for menn, som for eksempel Chelsea-boots og Chukkas, så er Jodhpur-støvlene de som kanskje er mest forseggjort, men også vanskeligst å bruke til dress. Som du kanskje skjønner av navnet, stammer Jodhpurs fra India. Iallefall på en måte. Ekspertene er litt uenige om skoene stammer fra den indiske byen Jodhpur, eller om de fikk navnet sitt etter Jodhpur-buksene  – som helt sikkert kom fra Johdpur. Jodhpur er en by i det som i dag er den indiske delstaten Rajastan i det nordvestlige india.

På slutte  av 1800-tallet en gang skal Maharajaen av Jodhour sett seg lei på upraktiske ridebukser til polo, og ha fått sydd et par bukser som var vide over sete og lår, men trange fra kneet og ned. Han fikk også buksene forsterket på innsiden, slik at de kunne brukes uten lange støvler. Om Jodhpustøvlene kom samtidig med buksene er ikke helt sikkert, men det at denne typen bukser gjorde det mulig å droppe de lange ridestøvlene, gjorde at kortere støvler ble aktuelt. Ankelkorte støvler er både mer praktisk og billigere å produsere enn skinnstøvler som går opp til knærne.

Britisk polospiller i jodhpur-bukser og lange ridestøvler.
(foto: Library of Congress)

Dagens moderne Jodhpurs kommer både i tynt kalveskinn og semsket skinn. De gjør seg best med litt smale, og gjerne litt korte bukser. På den måten kommer spennen og skinnstroppene – som er det som “gjør” Johdpurstøvelene – kommer tydelig frem. Jeg har kikket litt rundt på nettet for å finne Jodhpurs, og det er ikke veldig mange skoprodusenter som har dem i sitt sortiment. Unntaket er butikker som selger rideutstyr, men det de kaller Jodhpurs minner ikke om de klassiske støvlene.

Jodhpur-støvler i brunt skinn fra italienske Scarosso

Personlig vil jeg nok foretrekke Chelseaboots eller Chukkas, men til det rette antrekket kan et par Jodhpurs være veldig stilig.

Chukkaboots

Chukkaboots

Jeg har tidligere skrevet om Chelseaboots, og denne gangen skal jeg ta en titt på dens indiske fetter – Chukkaboots.

Chukkaboots eller “chukkas” er ankelhøye støvler for menn, som ligger et sted mellom det helt uformelle og det formelle. De minner litt om Chelseaboots, men har snøring. Karakteristikken av en Chukkaboot er at den er ankelhøy – aldri høyere eller lavere – den har 2-3 lissehull, og den har vanligvis tynn lærsåle. Chukkas kommer enten i blank skinn eller semsket skinn, men også i mer eksotiske skinnvarianter som krokodille (ekte eller juks).

Tradisjonelt er chukkas uforet, men i deg er de fleste foret for ekstra komfort. Det finnes også varianter med tykt ullfor for vinterbruk.

Chukka i semsket skinn fra Crockett & Jones
(foto: Crockett & Jones)

Navnet “Chukkas” kommer fra det indiske navnet på en 7 1/2 minutters omgang i polo – en chukka. Men, det er ikke helt klart om chukkas ble brukt av polospillerne (som vel heller bruke Jodhpurs), eller om de er inspirert av dem. Én teori er at dette var sko som polospillerne brukte etter kampen, eller i pausene, ettersom de var mer komfortable enn støvlene de spilte i. Uansett, skal de ha blitt populære blant briter i India på sent 1800-tall, og fikk en oppsving som en uformell støvel i Europa sent på 1940-tallet. En av de som var med på å spre skoen ut i verden var hertugen av Windsor som blant annet ble sett med Chukkas under en reise til USA i 1924.

Under andre verdenskrig dukket en variant av chukkas opp, som i stedet for en tynn lærsåle hadde en tykkere crepesåle i gummi. Disse fikk navnet desert boots, og skal først ha blitt laget til britiske tropper i Egypt. Disse skal igjen ha vært inspirert av de sørafrikanske veldskoen. Etter krigen lanserte britiske Clark’s sin etterhvert ikoniske desert boot. Denne var basert på tegninger som Nathan Clark (oldebarnet til James Clark som grunnla Clark’s i 1825) sendte hjem fra sin tjenestetid i Burma, der han traff på britiske soldater i desert boots.

Selv om sandfarget eller brun er den vanligste fargen for Chukkaboots, finnes det også mer fargerike varianter – som disse (som vel egentlig er desert boots) i lilla semsket skinn fra Church’s  (Foto: Church’s)

Personlig synes jeg chukkas er best i semsket skinn, spesielt mørkebrun. Til jeans, cord eller chinos passer de ypperlig utover høst og vinter. Jeg har også brukt dem til tweeddressen. Skulle jeg brukt dem til en tynnere ulldress, tror jeg at jeg ville valgt et par chukkas i blankt kalveskinn – enten svarte eller brune med tynn såle.

Converse All Stars

Converse All Stars

Midt på sommeren er det ikke akkurat så jeg lengter etter et par sorte Oxfords, og jeg skal innrømme at ettersom jeg har tatt sommerferie, er det en god stund siden jeg har gått med dress og slips. Selv jeg kjører også lettere antrekk nå om sommeren, og jeg bruker gjerne shorts, jeans eller chinos sammen med en skikkelig klassisk fritidssko – Converse Chuck Tayol All Stars (eller bare “Cons”).

Den klassiske Converse All Stars er en høy sko i bomullscanvas, med tykk såle i brun gummi og en (vanligvis) hvit tåspiss i gummi og høy snøring. Converse All-Stars finnes også i lave, men det er de høye – hi-tops – som er den klassiske “cons”.

Mer klassisk enn dette blir det ikke – et par hvite canvas All-Star high tops

Selv om Cons i dag brukes som fritidssko, ble skoen opprinnelig solgt som en basketsko.

Converse All Stars historie
The Converse Rubber Shoe Company ble startet i 1908 av Marquis M. Converse. I 1923 begynte den tidligere basketballspilleren Charles “Chuck” Taylor å jobbe som selger for Converse og gjorde flere forbedringer til skoen. Blant annet forsterket ankel for ytterligere støtte. Etterhvert ble Converse All Star standardskoen for amerikanske basketballspillere, og under andre verdenskrig ble de også brukt som treningssko av amerikanske soldater. På 1960-tallet ble skoene brukt av 90 prosent av alle profesjonelle og collage-lag i basketball i USA. Samtidig begynte skoene å bli populære blant flere subkulturer – først punkerne på 1970-tallet, og hip-hoppere på 1980-tallet. Mens skoene ble mer populære utenfor basketbanen, ble de stadig mindre brukt på parketten. Mens Converse All Stars ikke hadde endret seg nevneverdig siden 1920-tallet, hadde Nike og andre sportskoprodusenter jobbet mye med utvikling nye teknikker og materialer i basketskoene. New Jersey Nets-spilleren Mickey Johnson skal ha vært den siste til å spille med Converse All-Stars i NBA under 1985/86-sesongen.

Converse er i dag eid av Nike, som kjøpte skomerket for 305 millioner dollar i 2003.

Bruke Cons til dress?
Jeg har oppigjennom årene hatt ganske mange par Cons, i dag har jeg et par blå, et par lyse beige og et par rimelig slitne med stars-and-stripes (som jeg fikk av kona). Da jeg var (blå) russ hadde jeg selvsagt et par mørkeblå og jeg har også hatt et par grønne (som jeg ikke aner hvor har blitt av).

Jeg bruker dem gjennom hele året – med unntak av midtvinters. Først og fremst bruker jeg dem til jeans, men også med chinos, og noen ganger til shorts. Jeg har sett menn bruke Cons til dress, men da skal de være rimelig mint-condition og da skal du ikke ha en særlig formell dress – eller slips. Personlig hadde jeg ikke følt meg vel med Cons til dress eller mer formelle bukser. Til en uformell dress i bomull eller lin, kunne det vært gøy med et par stilige Cons.

The one that got away
For noen år siden så jeg et par All-Stars som jeg vurderte å kjøpe, men siden jeg akkurat hadde kjøpt et par droppet jeg det. Skoene var high-tops med sebramønster og de var veldig kule. Dessverre har jeg ikke klart å finne dem igjen. I 2014 kom det ut en kolleksjon i Japan med både sebra-, gepard- og giraffmønster, men de ser også ut til å være utsolgt. Jeg får bare fortsette å lete.

Sebramønstrede All-Stars

 

Tassel-loafers

Tassel-loafers

Sko er noe av det vanskeligste jeg vet. Jeg liker ganske enkelt ikke å handle sko. Først og fremst fordi det selges så mye stygge sko. Jeg er ganske sær på skovalget, og har landet på Derby eller Oxford-sko til dress. Men, en savnet koffert gjorde at jeg tok sjansen på en ny type sko – tassel-loafer.

Da jeg var i Bucharest tidligere i år for å besøke kontoret vårt der, klarte Tarom å reise fra Amsterdam uten bagasjen min. Med såpass mye reising jeg har gjort de siste to årene er det jo ganske utrolig at jeg ikke har mistet bagasjen oftere, men det var uansett irriterende. Siden jeg hadde alt av klær i Rimowaen som satt fast i Amsterdam, var det bare for meg å finne et sted der jeg kunne handle inn noen klær til neste dags møter. Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk til å handle klær i Romania (joda, litt forutinntatt var jeg nok), men jeg fant via nettet ut at Massimo Dutti hadde et par butikker i Bucharest – den ene en relativt kort Ubertur unna hotellet.

Det må være lov å være litt skeptisk…

Til slutt endte jeg opp med en ny bukse, undertøy, sokker et par skjorter (den jeg hadde reist i trengte å byttes ut før middag) og et par sko. Siden jeg nå fikk nye sko dekket av Sparebank1 Forsikring tenkte jeg at jeg faktisk skulle teste en skotype jeg ellers ikke ville ha kjøpt. I verste fall ble ville de bare bli brukt denne ene dagen. For, Massimo Dutti hadde et par tassel-loafers som var ganske stilige.

Brune flettede Kiowa loafers i skinn fra Massimo Dutti (Foto: Massimo Dutti) BROWN BRAIDED LEATHER KI

Loafers er ikke like formelle som for eksempel et par Oxfords, men de kan godt brukes til dress. Disse, med sitt flettemønster, synes jeg er hakket mer uformelle enn vanlige loafers, så personlig vil jeg ikke bruke dem til dress. Faktisk bruker jeg dem ikke engang med sokker – og da kan de jo ikke brukes til dress.

Skoene passer perfekt til mine nye linbukser fra Suitsupply og en linblazer – uten sokker

Selv om de er flettet, er de mindre luftige enn man skulle tro. Skoene har et tynt fôr i lær, men ettersom skoen er konstruert på Kiowa-måten, er det ingen plagsomme innersømmer, som gjør at den fint kan brukes uten sokker. Jeg bruker dem til chinos eller linbukser på varme dager, enten uten jakke eller med en lett linblazer som ikke er for formell. Jeg synes dette antrekket fungerer bra til uformelle settinger som sommerfest, lunchavtaler i byen eller bursdagsselskaper om sommeren. Men, jeg er ennå ikke helt fortrolig med duskene som har gitt skotypen dens navn…

Kofferten som kom hjem noen dager etter meg – etter å ha vært på reise rundt Europa alene

Sokker til dress

Sokker til dress

La meg bare begynne med én ting – til dress hører det sokker i skoene. Selv ikke om du heter Kjell Inge Røkke og har kjøpt deg Norges dyreste krokodilleskinnsko er det ok å droppe sokkene når du bruker dress. Men, hvilken farge skal du ha på sokkene?

Standardregelen er ganske grei. Sokkene skal matche buksene, ikke skoene. Har du blå dress og sorte sko skal du ha blå sokker. Ikke sorte. Alan Flusser, forfatter av boken Dressing the Man skriver at området mellom sko og bukse blir et “svart hull” dersom du velger sorte sokker til den blå dressen. Med grå dress og brune sko skal sokkene selvsagt være grå. Gjerne ribbestrikket, det gir litt ekstra liv og stripene i ribbestrikken gjør benet lengre.

Sokkene bør også matche buksene i grovhet. Et par grove tweedbukser bør ha tilsvarende grove sokker, mens en lett ulldress krever et par tynne sokker, aller helst i en ullblanding.

Knestrømper fra Falke (foto: Care of Carl)

En annen viktig ting når du velger sokker er at de ikke må være for korte. Ingen vil se bleke og hårete mannelegger mellom sokken og buksen. Derfor er det viktig å ha lange nok sokker – gjerne knestrømper. Et par knelange strømper er veldig elegant, og du er garantert å ikke vise leggen. Det bør du særlig tenke på om du for eksempel skal sitte i en paneldebatt på en konferanse – da er det fort gjort å få “høyvannsbukser”.

Ok å bryte regelen … av og til
Som med all kunst, er det først når du kan reglene at det er mulig å bryte dem. For noen år siden begynte ellers så propre hedgefondforvaltere og meglere på Wall Street å bruke fargerike sokker på fredager – såkalte “Friday Socks”. Selv forsøkte jeg, sammen med daværende kollega Simen Johannessen, å lansere tilsvarende i Norge – #tirsdagssokker – uten at det ble den helt store bevegelsen. Da er det heldigvis mer oppmerksomhet rundt markeringen av verdensdagen for Downs syndrom 21. mars da vi sammen rocker sokkene.

Men, til vanlig er det altså slik at vi matcher sokkene med buksene. Så tett opp til buksens farge som vi kan. Om du vil ha litt ekstra farge også på en hverdag, går det helt fint å ha ensfargede sokker med noe mønster.

Blå dressokker med rosa prikker i bomull fra Massimo Dutti
(foto: Massimo Dutti)

Tøfler på automat

Tøfler på automat

I passasjerterminalen på flyplassen i Riga har de en rimelig spesiell automat. I tillegg til brus- og snacksautomater har de også en tøffelautomat!

Jeg har vært innom Riga flere ganger de siste par årene, og jeg har stoppet og sett på tøffelautomaten hver gang. Det er ganske facinerende med en stor automat som selger tøfler. For litt over en uke siden fløy jeg hjem fra Riga og nok en gang tok jeg en kikk på tøffelautomaten. Men, denne gangen bestemte jeg meg for å slå til og kjøpe meg et par tøfler.

Jeg har aldri kjøpt tøfler på automat før, så dette bare måtte jeg prøve. Du setter inn Visa-kortet, velger farge og størrelse og etter noen sekunder kommer boksen med tøflene ut – akkurat som om jeg skulle kjøpt en Snickers på snacksautomaten litt lengre bort i terminalen. Veldig, veldig gøy!

Maskinen selger filttøfler fra det latviske merket Feltmore i grønt, oransje, rødt, blått og grått. Tøflene er unisex, og finnes fra størrelse 37/38 til 44/45. Jeg bruker vanligvis 42 i sko, så jeg gikk for 41/42-størrelsen. Først kjentes de litt trange ut, men etter et par dager bruk sitter de perfekt. De er superbehagelige og de grønne jeg valgte ser ganske kule ut når jeg tasser rundt hjemme.

Prisen er €49,90 på automaten, og de samme tøflene selges for €59 i Feltmores nettbutikk. Tøflene er håndlaget, i 100% ull i Latvia. Feltmore gir også deler av inntektene sine til veldedige formål i landet.

Det spørs om du blir en tøffelhelt i et par filttøfler fra Feltmore – men drar du innom Riga flyplass burde du kjøpe deg et par latviske ulltøfler på automat.

Chelsea boots

Chelsea boots

Høsten har kommet, og vinteren nærmer seg. Da er det på tide å børste støv av noen høst- og vinterfavoritter i garderoben.

Chelsea boots er ankelhøye sko med elastikk i siden og en liten hempe på baksiden. Hempen skal gjøre det enklere for deg å dra på skoene. En Chelsea boot skal nemlig sitte ganske tett på foten. Noen skofabrikanter forsøker å selge støvler med glidelås i siden som Chelsea boots, men en ekte Chelsea boots skal ha elastikk – ikke glidelås.

Glatte Chalmer Leather Chelsea-boots fra Reiss of London Foto: Reiss.com

De første skoene av denne typen skal ha blitt laget av London-skomakeren Joseph Sparkes-Hall i 1851. Sparkes-Hall var dronning Victorias skomaker, og i følge Sparkes-Hall skal dronningen ha vært så fornøyd med sine sko at hun brukte dem hver dag. Som tegningen under viser, var de i utseende ganske langt unna dagens Chelsea boots for menn, men både det elastiske båndet i siden og hempen bak er tydelige.

Annonse fra 1851 for “Joseph Sparkes-Hall’s Elastic Boots”

Et eller annet sted på veien, gikk støvelen fra å være en kvinnesko til primært å være noe menn brukte. På 1950-tallet ble skoene populære blant “the Chelsea set” som var en gruppe musikere, filmmakere og andre unge kunstnere og artister som frekventerte Kings Road-området i det vestlige London. Skoene ble en så naturlig del av dette miljøets klesstil at de etterhvert gikk under navnet Chelsea Boots.

Skoene fikk ytterligere økt sin popularitet da band som Rolling Stones og Beatles ble sett i skoene. The Beatles fikk til og med en variant av skoene oppkalt etter seg, The Beatle Boot, som var en variant med høyere hæler og spissere tupp.

På 1960-tallet, var Chelsea boots også en naturlig del – sammen med trange dresser og Vespa-scootere – av “uniformen” til gutta i “mods-miljøet” og kultureliten i Swinging London.

Typiske mods i London, ca 1969. Foto: UK National Archives

Det fine med Chelsea boots er at de er veldig anvendelige. De fungerer like godt til jeans eller chinos, som til dress. Skal du bruke Chelsea boots til dress ville jeg ha gått for en blank, elegant versjon med relativt tynn såle og i en mørk farge. Ellers kommer det an på resten av antrekket. Et par Chelsea boots i semsket skinn er for eksempel flotte til cordbukser eller til tweed. Dessuten gjør elastikken i sidene det enkelt å raskt dra på seg skoene. Jeg har mine semskede Chelsea boots stående i gangen og hiver de på meg om jeg skal ut en liten tur (også om jeg bare skal sette varmen på elbilen på en vintermorgen – i bare morgenkåpe og boxer)

Those boots are ment for walking! Ha en flott høst!

Lyse semskede Chelsea boots fra R. M. Williams Wentworth. Foto: Ferner Jacobsen

En podcast om sko

En podcast om sko

Jeg hører mye på podcast – både til og fra jobb i bilen, på reise eller når jeg er ute og går tur med hunden.

Én av mine favoritter er Freakonomics Radio. Bak denne podcasten står Stephen Dubner, som også er en av forfatterne av boken Frekonomics. Freakonomics tar for seg “the hidden side of everything” eller sammenhenger sett med en økonoms øyne. Podcasten fortsetter i samme spor, der Dubner snakker med eksperter på ulike felt og undersøker sammenhenger med en økonoms øyne.

I sommer kom han med episoden These Shoes Are Killing Me, om hvordan sko påvirker hvordan vi går, helsen vår og samfunnet. Hvorfor er det sånn at menneskene som utviklet seg til å gå oppreist på to ben, må ha et “futteral” til føttene? Det er en interessant og tankevekkende titt på hva skoene gjør med oss.

Kipp av deg skoene, legg deg på sofaen og lytt til denne podcasten om sko.

 

Dropp sandalene og gå heller for et par TOMS

Dropp sandalene og gå heller for et par TOMS

Sommerferien er rett rundt hjørnet, og ettersom temperaturen stiger, faller også stilen for mange menn. Særlig er det vederstyggeligheten sandaler som nå drar frem fra skuffer og skap.

Sokker som ser ut som du har på deg sandaler… Jeg har ikke ord

Når jeg spør venner om hvorfor de går med sandaler, svarer de at det er lett og behagelig, enkelt å ta på og svalt i varmen.

Det er på tide å kaste sandalene på dynga (eller gi dem til Fretex) og heller finne et annet som ser bedre ut, men som gjør samme nytten.

Det deilige med sommeren er at – vel, i det minste av og til, vi bor jo i Norge – det er en tid vi kan bruke litt mindre klær. I motsetning til i januar er det fort gjort å komme ut av huset. Da er det greit med fottøy som er raske og enkle å ta på.

I fjor sommer kjøpte jeg mitt første par TOMS og det har jeg aldri angret på. Dette er ikke bare en fin og enkel sko, som det er enkelt å bare stikke føttene nedi, men de kommer også fra et selskap som tar miljøvennlig produksjon på alvor. TOMS har sammfunnsansvar som en del av sitt DNA og sin markedskommunikasjon. Selskapet ble startet i 2006 av  og har siden den gang gitt bort mer enn 60 millioner par sko til barn i  nød. For hvert par sko de selger, donerer de et par til et fattig barn som trenger det. Så langt har TOMS gitt bort mer enn 75 millioner par sko. I tillegg til skoene har TOMS også begynt å selge briller, med den samme modellen – for hvert solgte par, gir TOMS et par til noen som trenger det.

Fin påminnelse i nettbutikken

TOMS hovedmodell er basert på den argentinske alpargata-skoen, som er en avart av de mer kjente espadrillos. Dette er en enkel seildukssko som er like elegant som den er lett og enkel å ha på seg.

Du bruker ikke sokker i TOMS! Sånn er det bare. Er det for kaldt til å gå uten sokker, er det bare å la TOMSene stå i skapet og bruke noen andre sko. TOMS er perfekt til shorts, og lette sommerbukser i alle farger og fasonger.

TOMS finnes i flere farger og mønstre. Selv er jeg veldig glad i mørkeblå TOMS som er perfekt til et par lyse chinos. Jeg har snart slitt ut mitt første par, så før sommerferien begynner på alvor må jeg nok kjøpe et nytt par – eller to, sønnen på 9 vil også ha et par i år. Det vil si TO par sko til fattige barn. Kjøp et par du også – og kast sandalene!