For litt siden snublet jeg over det australske merket OTAA da jeg var på leting etter et gult og blått stripet slips. OTAA kombinerer et stort utvalg, spennende mønstre og en god dose eksentrisitet og australsk moro. Utvalget av slips er enormt! Her er det slips med crazy mønstre, ensfargede strikkeslips og mer nedtonede konservative slips. I tillegg til klassiske silkeslips finner du også spennende kombinasjoner i lin, bomull og til og med tweed – ikke det jeg hadde forventet å finne fra et australsk merke.
Linslips i ukrainske farger (foto: OTAA)
Er du ute etter en tversoversløyfe med rosa flodhester, eller et blomsterslips som ser ut som Finn Schøll har spydd på det? Da skal du sjekke ut OTAAs nettbutikk! Her er det mye snadder – og en god del du kan scrolle trygt forbi.
Selv-knytt sløyfe med rosa flodhester. (foto: OTAA)
OTAA (også kjent som The Brothers of OTAA) ble startet av de australske brødrene Fameez and Shaheen Haroon i 2010. Brødrene hoppet av karrierene sine for å starte et eget brand. I dag selger de slips, tversoversløyfer, pocketsquares, mansjettknapper, sokker og annet tilbehør. Med mer enn 115.000 følgere på Instagram og en lojal følgerskare, og de har brukt sosiale medier og digitale kanaler aktivt i sin markedsføring avslører de til GQ.
Pocket square med rosa flamingoer
Så, hvis du er ute etter nye slips, pocket squares eller andre assesoarer- sjekk ut The Brothers of OTAA!
Etter at jeg først oppdaget Luca Faloni for et par år siden, har det etterhvert blitt flere myke kasjmirplagg herfra i garderoben. Det siste tilskuddet er en zip-up cardigan i en lett blanding av 30 prosent silke og 70 prosent kasjmir.
Dette er en helt ny modell, som ble lansert i mars 2021. Den er basert på deres eksisterende zip-cardigan i kashmir, men denne er mye tynnere og lettere. Enn så lenge finnes den bare i marineblå og beige, men kjenner jeg Luca Faloni rett kommer det nok flere farger om ikke så lenge. Størrelsen er som de andre plaggene fra samme merke.
Luca Falonis kasjmir/silke-cardigan i beige Foto: Luca Faloni
Jeg fikk min i starten av april, og har allerede rukket å bruke den en god del. Den er elegant nok til å ha over skjorte på hjemmekontoret, men også fin å ha utenpå en piquet eller en t-skjorte på våren og sommeren. Og ikke minst er den tynn nok til å eventuelt ha under en dressjakke. Den er helt utrolig myk og lett, og enkel å ha med seg. På reise for eksempel – når det blir lov igjen – kan denne rulles sammen og ha med i reisevesken. Og den holder formen like godt etter å ha ligget i en krøll i noen dager.
Utpå ettermiddagen er det godt å slenge zip-cargoganen utenpå for eksempel en piquet
Husk at du som leser av Enkeltspent får £50 i rabatt på din første bestilling hos Luca Faloni ved å følge denne linken.
Sommeren for fire år siden var jeg på middelhavscruise med storfamilien. Et av stoppene på reisen var Napoli. Før vi dro hadde jeg lest om den lille butikken E. Marinella som lå i Napolis gamleby. Etter en lang tur gjennom de varme napolitanske gater fant jeg til slutt frem til den lille butikken i Via Riviera di Chiaia nede ved havet. Dessverre var den stengt, så det ble ingen slips på meg den gangen. Til gjengjeld ble det en veldig god gelato – som jeg måtte spandere på resten av familien som hadde blitt med meg på jakten i sommervarmen.
Grunnen til at jeg slepte meg gjennom julivarme dager i Napoli var at jeg før jeg dro hadde lest at E. Marinella visstnok lagde verdens beste slips. Butikken ble startet i 1914 av Eugenia Marinella, og ligger på samme sted som for mer enn 100 år siden. Firmaet er fremdeles i familiens eie, og ledes i dag av Eugenias barnebarn Maurizio Marinella som driver familietradisjonen videre. I tillegg til butikken i Napoli, har E. Marinella egne butikker i Roma, Milano og Tokyo og selges i herreklesbutikker over hele verden.
I flere tiår var E. Marinellas slipsbutikk et samlingssted for elegante napolitanske menn. E. Marinella ble internasjonalt kjent på 1980-tallet da den italienske presidenten Francesco Cossiga hadde som vane å gi en eske med fem av de napolitanske slipsene til statsledere han møtte. Blant de kjente mennene som har vært sett med E. Marinella-slips rundt halsen er Bill Clinton, George Bush, Boris Yeltsin, Silvio Berlusconi, prins Charles, kong Juan Carlos og selvsagt Gianni Agnelli.
Alle E. Marinellas slips er håndlaget i “laboratoriet” i etasjen over butikken i Napoli. Hver dag lager håndverkerne til E. Marinella noe sånt som 150 slips om dagen, alle for hånd. Silken kommer fra engelske produsenter, som den har gjort siden starten i 1914. Det har alltid vært tette bånd til Storbritannia og det britiske fra E. Marinella. Mønstrene til E. Marinellas slips blir trykket for hånd i en spesiell silketrykkprosess. De ferdige stoffene sendes til Napoli der de blir sydd til slips.
Lyseblått småmønstret silkeslips fra E. Marinella. Legg merke til at baksiden av tuppen er i samme mønster som resten av slipset. (foto: E. Marinella)
Det ble ikke noe slips på med den dagen i Napoli, men heldigvis er E. Marinella på nett! Det største utvalget har jeg funnet på deres egen nettside, og de leverer på noen få dager via DHL. Dessverre har E. Marinella ikke noen MVA-avtale med Norge, så det kommer en liten ekstraregning på varer bestilt direkte fra Milano. Care of Carl har også et lite utvalg av E. Marinella-slips, og da slipper du toll og avgifter.
Etter å ha brukt en god del tid inne på E. Marinellas nettbutikk, endte jeg opp med et five-fold småmønstret oransje silkeslips. E. Marinella selger også slips laget i ull, kasjmir og lin, og jacquard-vevde, strikkede og grenadine-slips i silke. Men, det er de håndtrykte silkeslipsene som er selve urproduktet i E. Marinellas nettbutikk, så det måtte nesten bli et sånt. Jeg gikk for et five-fold slips, som består av et silkestykke som er brettet fem ganger, noe som gir en ekstra tyngde i slipset.
Etter et par dager kom DHL på døren med pakken fra Napoli, og det er noe spesielt med å kjøpe produkter rett fra produsenten. Slipset kom pent pakket inn i en flott eske med E. Marinellas logo, og jeg pakket slipset ut med andakt og følelse.
Hva ligger i denne forundringspakken, tro?Nydelig oransje småmønstret silkeslips fra E. Marinella
Det er lenge siden jeg har brukt trykte slips. De siste årene har jeg for det meste brukt strikkede slips, grenadineslips eller vevde jacquardmønstrede slips. Disse er gjerne litt tykkere enn vevde slips, så det tok litt tid å ble fortrolig med å knyte Marinella-slipset. Men, five-fold-teknikken gjør at det kjennes mer kraftig enn det ser ut.
Så langt har jeg brukt slipset til mellomblå dress og lys blå skjorte, men jeg tenker det også vil passe veldig godt til den lyse lin-silke-ulldressen jeg nylig har kjøpt fra Suitsupply. Slipset får en fin knute, og det henger pent. Etter en dag på kontoret eller hjemmekontoret, henger det seg lett ut uten å etterlate seg krøller. E. Marinellas slips har – for tiden – en standard bredde på 8 cm, noe som er 1-2 cm bredere enn de fleste andre slipsene jeg har i skapet.
Slipsene fra E. Marinella er ikke billige. I nettbutikken ligger de på €180-230. Da er riktignok frakt inkludert, men toll og avgifter på 800-900 kroner kommer i tillegg. Sånn sett ligger de på nivå med de noe mer kjente slipsene fra franske Hermes. Dette er nok ikke mitt siste slips fra E. Marinella, men jeg kommer ikke til å kjøpe alle slipsene mine herfra – til det koster de bare ganske enkelt for mye. Jeg vil ikke si at de er dyre – det er godt håndverk fra silketrykk til ferdig slips, og slipsene har en interessant historie – men det er mye penger med 2000 kroner for et slips.
En dag skal jeg tilbake til Napoli – og da skal jeg innom butikken på Via Riviera di Chiaia og kjøpe slips av Marinella selv.
Til sommeren går det oransje slipset fra E. Marinella godt til lys dress fra Suitsupply
Om du ennå ikke har fått deg grenadine-slips, er dagens anbefaling å skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.
Denne typen slips kjennetegnes ved måten silken er vevd på. Det er en slags gasbind-vev (eller “Garza a giro inglese” – engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia) som gir en litt ru, teksturert overflate på slipset. Størrelsen på veven kan variere fra gaza fina som er den fineste veven, til garza grossa som er en groveste.
garza grossa-vev sett “under mikroskop”
Selv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante når det har graza grossas spill og mønster i veven.
Lilla grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)
Ekte Grenadine-slips (jeg har ikke klart å finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosjøen i Nord-italia – Fermo Fossati og Seteria Bianchi er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles på eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i høysetet. Slipsene fås både med enkle møstre, og enfarget.
Grenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips være toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.
Sean Connerys James Bond hadde mørke grenadine-slips som sin favoritt. Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye på jobb – et lilla og at marineblått (det lilla er nesten en perfekt match til en av våre corporate-farger).
Blått grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt går veldig fint med min brune rutete dress fra Viero Milano.
Det fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gjør spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps fæle røde slips). Men, de er også relativt rolige. Det er først når du kommer nært innpå at du ser de små rutene i veven. Derfor er de perfekte til mønstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke – om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gjør seg best i mørke farger, uten ekstra mønster.
Grenadine-slips er ganske tykke, så det er viktig å velge rett slipsknute for ikke å ende opp med en enorm klump i halsen (!). Du kan få til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til å slite voldsomt på det. Gå heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt Kelvinknuten.
I tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du også flotte grenadine-slips hos Drake’s og Eton for å nevne noen.
Mens kvinner har en masse stæsj å pynte seg med, har vi menn ikke like mye å piffe opp antrekket med. Unntaket er slipset – dette underlige tøystykket som vi knyter rundt halsen i spesielle knuter og som visstnok stammer fra halstørklene kroatiske leiesoldater bar på 1600-tallet (les mer om slipsets historie her).
Det skal visstnok finnes mer enn 170.000 forskjellige måter å knyte slips på, men de vanligste knutene er kanskje four-in-hand, Windsor og dobbel-Windsor. Selv har jeg blitt veldig glad i Kelvinknuten. Flere slipsknuter vil bli dekket i kommende bloggposter.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens offisielle bilde – med slipset løst i halsen og øverste skjorteknapp åpen foto: Bjørn Stuedal
Det er viktig, om man ikke vil se sjuskete ut, å feste slipset godt i halsen. Slipset skal ikke stramme rundt halsen – de som påstår at de kveles av slipset har nok heller for trang skjortesnipp – men det skal sitte godt opptil kraven. Knappen under skal ikke synes – og den skal aldri være åpen. Altfor mange slurver med den siste strammingen av slipset, og får en stygg glippe mellom skjortekrave og slips. Se for eksempel på helseminister Bent Høie eller Bård Tufte Johansen på Nytt på Nytt. Det hjelper ikke med dress og slips om slipset ikke sitter som det skal. Slipset skal heller ikke sitte løst og halveis av. Da er det like greit å ta av slipset og ha åpen skjorte uten slips.
Slipset gir et formelt inntrykk og skal heller ikke brukes sammen med typisk uformelle plagg. Til kortermet skjorte skal det aldri brukes slips. Jeg er personlig heller ikke tilhenger av kombinasjonen jeans og slips, selv om jeg ser at det er ganske vanlig hos en del.
Slipset skal knytes slik at det så vidt møter beltet, ikke så langt at det går over beltet (Donald Trump-style), og ikke så kort at det kommer opp på magen.
Perfekt lengde på slips
Mønstre
Slips finnes i uendelig mange mønstre og farger. Under har jeg beskrevet noen av de mer vanlige, klassiske mønstrene.
Mørkeblått slips med paisleymønster fra Viero Milano. Foto: Menswear
Paisley Et indiskinspirert dråpemønster. Minner også om ambøber. Navnet stammer fra den skotske byen Paisley, der veverne hadde spesialisert seg på dette mønsteret. Mønsteret stammer imidlertid fra Iran og India, og ble populært i Storbritannia på 1700-tallet. Paisley er fremdeles veldig populært i Storbritannia der det anses som et meget formelt mønster og er en del av enver gentlemanns garderobe. Paisleymønster var i Norge veldig populært på 1990-tallet, men ble borte en god stund og er nå tilbake. Paisleymønsteret er også populært på pysjamaser og pyntelommetørkler.
Rosa foulard-slips fra Charles Tyrwhitt
Foulard
Dette er slips med små geometriske figurer, aller helst vevd, ikke trykket på slipset. Dette er mitt personlige favorittmønster. Det er et relativt rolig og konservativt mønster, men kan sprites opp med forskjellige farger.
Striper
Stripet slips kan være litt tricky – særlig i Storbritannia. De stripete slipsene dukket opp på slutten av 1800tallet som en reaksjon på at den britiske hæren erstattet dine fargerike, men ikke veldig kamuflerende, røde uniformsjakker med mindre synlige uniformer. Offiserene som gjerne ville ha litt farge og stil, fikk laget diagonalt
Skoleslips fra Eton
stripede slips som fikk farger og mønster etter de ulike regimentene. Senere ble tradisjonen tatt opp av skoler og universiteter som alle fikk sine egne fargekombinasjoner. Selvsagt kan man ikke gå med et slips fra Eton College om man ikke har studert der. Mang en ikke-brite har blitt blitt utsatt for engelskmenns forferdelse av å gå med et slips man ikke har “rett til”. For sikkerhets skyld styrer jeg helt unna stripete slips om jeg skal møte engelskmenn 🙂
Fun-fact: På amerikanske og europeiske slips går stripene motsatt vei! På amerikanske slips går stripene diagonalt i en tenkt strek fra høyre skulder til venstre hofte, mens på europeiske slips går stripene fra venstre skulder til høyre hofte.
Amerikans stripet slips (skjorte og slips fra Brooks Brothers) til venstre, og engelsk (skjorte og slips fra Charles Tyrwhitt) til høyre
Trykk For de som ønsker mer moro i slipset kan figurative trykk være tingen. Mens store mønstre var populært på 1990-tallet, er disse (kanskje med unntak av juleslips) nå nesten helt borte. Skal du ha trykte slips med mønster – båter, fly, hester, hunder eller hva som helst – er det vanlig med småmønstrede. På de gode småmønstrede slipsene ser du ikke hva mønsteret skal forestille før du er tett innpå. Blant de beste i verden på møstrede trykte silkeslips er franske Hermés.
Silkeslips med trykt hundemønster fra Hermés
Slipsfakta fra Spiffster
Menn har i gjennomsnitt 7,2 slips
Det finnes 177.477 forskjellige måter å knyte slips på
Det dyreste slipset som noen sinne er solgt kostet $ 223 000
Hver dag lærer 15 000 menn seg å knyte slips for første gang
Bare 6 % av alle menn bruker slips på jobb
I Nord-Italia er det en tradisjon i brylluper at gjestene klipper av brudgommens slips. Slipset klippes i mindre biter, som så selges til gjestene. Pengene slipsbitselgerne får inn, blir så en ekstra gave til brudeparet. Da skal det helst ikke være et for dyrt slips, om ikke vinningen skal gå opp i spinningen…
At vi menn (iallefall noen av oss) går rundt med et tøystykke av silke knyttet rundt halsen kan vi takke den franske kongen Ludvig XIV for. Solkongen selv!
Under 30-årskrigene (1618-1648) brukte faren til Ludvig XIV, Ludvig XIII blant annet kroatiske leiesoldater i sin kamp mot habsburgerne. Historien sier at på 1630-tallet fikk disse kroatiske leiesoldatene stor oppmerksomhet da de toget inn i Paris med sine flotte uniformer – og ikke minst de fargerike tørklene de hadde rundt halsen. Etter at Ludvig XIV som 7-åring begynte å bruke “cravates” ble det – som vi har sett tidligere når eliten tar til seg et plagg eller en måte å kle seg på (som for eksempel Edward VIIs vane med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken). Navnet “cravat” på det elegant knyttede tørklet rundt halsen er en forvanskning av “croat” som er det franske ordet for kroat.
Ludvig XIV
De neste par hundre årene ble cravaten en naturlig og viktig del av enhver gentlemans kledsel. Var man en Herre (med stor H) var det ikke måte på hvor mye kniplinger, fryser og runder rundt halsen det kunne være. Det fantes hundrevis av forskjellige måter å knyte cravatten på, ganske mange av dem svært lite behagelige. Så viktig var cravatten at det var en dødelig fornærmelse å gripe fatt i en annen manns cravat.
Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen
Halspynt for folk flest
Med den industrielle revolusjonen ble gode tekstiler billigere, og det ble et behov for den jevne byborgeren til også å se presentabel ut. Adelens cravater ble for upraktiske og noe som ligner dagens slips ble født på 1800-tallet. Samtidig ble knuten four-in-hand en populær måte å knyte cravaten på. Dette er samme knuten som er en populær slipsknute i dag. Navnet har den fått fordi knuten minner om hvordan hestekusker knøt sammen tømmene fra fire hester i én knute – fire i én hånd.
På tidlig 1900-tall minnet slipsene mer om det vi har i dag, smalere tøystykker som kun ble bundet én gang rundt halsen.
Langsdorf-slipset
I 1924 lanserte den amerikanske skredderen Jesse Langsdorf fra Brooklyn en helt ny måte å lage slips på. Han fant ut at hvis han skar stoffet til slipset diagonalt, og sydde det sammen av tre stoffdeler, holdt det formen mye bedre. Slipset fikk én bred og en smal del, og spiss i begge ender. Slipset “spratt” liksom tilbake til sin opprinnelige form etter bruk, og slipset holdt seg fint lenger. Dette er metoden som den dag i dag brukes til å sy slips. Sånn sett kan vi kanskje si at slipset slik vi kjenner det i dag ikke er Solkongens fortjeneste, men en skredder fra Brooklyn.
Jesse Langsdorf
Langsdorf-slipset ble fort populært, og ble mer eller mindre standarden for slips fremover. På 1920-tallet var slipsene gjerne i mørke farger, gjerne striper og noe bredere enn de vi har i dag. Dessuten var de kortere. De sluttet gjerne ved navelen. På den tiden var det uansett vanlig med vest eller dobbeltspent dress, så lengden på slipset var kanskje ikke så nøye.
Gjennom tiårene frem til i dag har slipset beholdt både formen og måten det lages på etter oppskriften til Jesse Langsdorf, men lengden og bredden har variert med moten.
Min oldefar Bjarne Gran på slutten av 1920-tallet. Vanskelig å se om han har et Langsdorf-slips eller ikke. Men, han ser jo ulastelig antrukket ut i sin dobbelspente dress. Her er han sammen med min oldemor og min mormor.
Slipset som økonomisk indikator
Det påstås at bredden på slips er en bedre indikasjon på den økonomiske situasjonen i verden enn kvinners skjørtelengde. I dårlige tider blir slipsene smalere (og det selges flere slips), mens de i gode tider både blir bredere og mer fargerike.
Optimismen på 1970-tallet gjorde seg gjeldende på slipsfronten også, og selv om de ikke var i nærheten av bredden og lengden fra 1930-tallets ekstremt brede og litt korte slips, er det tydelig å se inspirasjonen. Farger og mønster var ofte like psykedeliske som resten av motebildet på 1970-tallet (alle vi som var barn i dette tiåret trenger bare å se på barnebilder av oss selv for å bli minnet om det…)
James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i “Live and Let Die” fra 1973
På høyden av 1980-tallets (og tidlig 90-talls) jappetid hadde slipsene krøpet lengre ned, de hadde blitt noe mindre brede. De var fremdeles fargerike, men uten å se ut som de hadde blitt vevd av en hippi i LSD-rus. Bukseselene kom også tilbake, noe som gjorde at buksene fikk høyere liv og slipsene krøp nedenfor beltet. Jeg husker at det også var ganske vanlig for menn å stappe den nedre delen av slipset nedi buksene. Jeg grøsser når jeg tenker på det…
Michael Douglas som Gordon Gekko i “Wall Street” fra 1987
I dag er slipsmoten ganske variert. Generelt sett er selv de bredeste slipsene smalere enn på 1990-tallet, rundt 3.5 tommer (mot 3.75 – 4 tommer på slutten av 1990-tallet). Skinny-ties ble igjen populære samtidig med finanskrisen, og til og med strikkeslipsene er nå tilbake. Er det en indikasjon på at vi har trange tider i møte? Er det derfor Donald Trump bruker både brede og lange slips? For å vise at ikke bare skal han gjøre Amerika “great again”, han skal gjøre slipsene brede igjen?
Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater
Slipsbruken har også gått litt frem og tilbake. Dot-com-gründere bruker ikke slips! Allikevel ser det ut til at slipsets popularitet er økende. Men, det er ikke slipset som en del av en uniform, men mer som fashion-statement. Fremdeles blir det sett på som et tegn på respekt at du tar på deg et slips når du skal i et viktig møte (kanskje ikke i Iran), eller en spesiell anledning.
Selv er jeg veldig glad i slips, og bruker det ofte på jobb og fest.
