Bommulspiquet er et herlig stoff. Særlig nå som sommeren kommer. Den løse veven, med det karakteristiske mønsteret gir god lufting. Det er et mykt og behagelig stoff, og har i årevis vært populært i kortermede trøyer, som for eksempel de ikoniske, fargeglade Lacoste-poloene.
Detalj fra bommulspiquet Foto: Charles Tyrwhitt
De siste årene har det også dukket opp flere og flere langermede skjorter i samme stoff, og har du ikke allerede skaffet deg en sånn, er dette sommeren for å gjøre det.
Lys blå piquetskjorte fra Luca Faloni. Foto: Luca Faloni
Denne sesongen har flere merker, blant annet Eton, Strenströms, Luca Faloni og Polo Ralph Lauren kommet med langermede skjorter i piquet. I tillegg til at de er lette og elegante, gir piquetvevingen også litt naturlig stretch. En ekstra fordel er at veven gjør skjortene veldig enkle å stryke, og de krøller lite når de er på kroppen. Sånn sett er piquetskjortene perfekte for reise. Både å reise i, og ha med i kofferten. Dette er veldig reisevennlige skjorter.
Oransje bomullspiquet-skjorte fra Polo Ralph Lauren. Finnes også i grønn, rosa, grå, sort, marineblå og hvit. Foto: Care of Carl
Piquetveven gjør imidlertid skjortene relativt uformelle. Jeg ville nok ikke brukt denne typen skjorter formelle anledninger med dress og slips. Eventuelt til typ “business casual” med et strikket slips til er jo veldig elegant. Ellers er denne typen skjorter fine å ha under en linblazer eller en mer uformell jakke, med åpen skjortekrave. I helt andre delen av skalaen er den langermede skjorten i piquet også perfekt å bare hive på seg over et par shorts på sommeren. Brett opp ermene, knepp opp et par flere knapper og og har et perfekt, avslappet antrekk. Blir det kaldere i løpet av dagen er det bare å brette ermene ned igjen.
Uansett hvordan du styler den, er den langermede skjorten en klar sommerfavoritt.
Lys blå oxford-piquet fra Eton. Foto: Care of Carl
Eyvind Hellstrøm ble en gang i et intervju spurt om Pizza Grandiosa, og da intervjueren konfronterte Hellstrøm med at Grandiosaen var «veldig populær» svarte han noe sånt som «Det er barneporno og kokain også, men det betyr ikke at det er bra». Sånn har jeg det litt med fleece. Jeg vet det er veldig populært, og det har unektelig sine positive sider. Jeg har også tidligere brukt fleecejakker, men jeg prøver å slutte.
Det vi kjenner som fleece i dag, ble opprinnelig lansert av amerikanske Malden Mills som “Polartec polar fleece” i 1975. Friluftsmerket Patagonia lanserte sin første fleecegenser, “Synchilla Snap-T Fleece”, i 1985 og derfra og ut har det bare gått oppover (eller nedover… alt ettersom….)
Northern Green Synchilla® Snap-T® Fleece Pullover Foto: Patagonia
Ja, fleece er populært og det er praktisk. Fordi det meste er fleece laget av 100 prosent polyester er det et stoff som både er billig, slitesterkt og tørker fort, men det er ikke noe naturprodukt. Og elegant er det ikke.
Jeg har også syndet – her i fleece våren 2018 ( og veldig glad etter en tur med en eldgammel Piper Cub)
Fleece = plast
Fleece er dessuten en stor bidragsyter til mikroplast i havet. Hver gang du vasker fleecegenseren din i vaskemaskinen slipper du ut 250.000 plastfibre med vaskevannet. En kvart million!
Joda, jeg vet at flere merker – som blant andre Patagonia – lager fleecegensere av resirkulerte plastflasker. Det er jo vel og bra for å få plastflaskene vekk fra søpledynga (eller havet), men vil du egentlig gå kledd i plastflasker? Vil du kle på deg genser eller jakke i ren plast, når det finnes myk merinoull eller kasjmir? Spør du meg bør plastflaskene heller pantes enn å bli gensere. Samme konklusjon har Maxime Bedat kommet til i sin bok Unraveled. Produsenter som lager klær av gamle plastflasker tar plasten ut av kretsløpet. Det hadde vært bedre for miljøet om den resirkulerte plasten gikk inn i å lage plast som kunne bli resirkulert igjen.
Det finnes heldigvis flere gode alternativer til fleece, som jeg heller anbefaler enn polyester.
Ull
Ingenting slår ull når det gjelder varme. Sauer har brukt det i årtusener – og når så du sist en sau som frøs? Det er selvsagt stor forskjell på ull. Da jeg var liten hatet jeg ull. Det klødde og stakk og var altfor varmt.. Det har skjedd mye på kvalitetsfronten, og mykere (og ikke-kløende) ull har blitt billigere og enklere tilgjengelig. Jeg har blant annet erstattet fleecejakke på hyttetur med en supermyk og god genser i merinoull med glidelås. Den er like god utenpå en skjorte som en t-skjorte. Og den klør ikke.
Brun cardigan i merinoull med glidelås fra Sand (foto: Sand)
Kasjmir
I en kommentar på Medium skriver John LeFevre: “Why people wear wool when they know cashmere exists is beyond me.” Vel, John, først og fremst fordi kasjmir koster en god del mer enn ull. Men, jeg er litt enig. Kasjmir er ekstremt mykt, og det varmer mer enn ull fra sau. Det er også forskjell på kasjmir. Du kan få gode kasjmirgensere til under 2000 kroner hos Uniqlo, eller til to og tre gangeren hos N. Peal.
Kabelstrikket hettejakke med glidelås i ull og kasjmir fra Massimo Dutti (foto: Massimo Dutti)
Bomull
Bomull er ikke like varmt som fleece – eller ull eller kasjmir – men det er ikke alltid du trenger varmen i fleece. Du skal bare ha noe utenpå skjorten eller t-skjorten. Da er en fleecejakke et lett valg. Jeg vet det. Jeg har gjort det selv. Men hvorfor ikke bytte det ut med en hettegenser eller hettejakke i tykk god bomull i stedet? Jeg har selv blitt veldig glad i min hettejakke fra engelske L’Estrange som kan fungere som ytterplagg. Ellers er jo også en overskjorte i bomull et veldig godt alternativ til den stygge fleecejakken.
Det er nok av alternativer til fleecegenseren, så hva venter du på?
Jeg har lenge ment at København-Kastrup er nordens beste flyplass når det gjelder shopping og restauranter, og siden jeg var her sist i våres har den blitt enda bedre.
I området der man går inn til B-gatene (Oslo-flyene går ofte herfra) har flyplassen fått et nytt flott shoppingområde med flere nye butikker. Etter en lengre ombygging åpnet området i juni 2018. Her finner du blant annet Danmarks første Massimo Dutti-butikk, med både herre- og dameavdeling.
Danmarks første – og eneste Massimo Dutti-butikk finner du på Katrup
Den gamle Tiger of Sweden-butikken har også flyttet inn her og fått et flott lokale, vegg i vegg med danske Sand. Også Mulberry-butikken, som tidligere lå i handlegaten bortover mot C-gatene (her har jeg handlet en og annen veske til min vakre kone) har flyttet hit og fått mere plass å boltre seg på.
Større og finere Mulberry-butikk
Totalt er utvidelsen på mer enn 4000 kvadratmeter, der mye har gått til butikker, restauranter og barer. I tillegg til store internasjonale merkevarer som Lacoste, HUGO og Massimo Dutti, har det også blitt plass til danske brands som Oh! by Kopenhagen Fur, Pilgrim, Lakrids by Johan Bülow og den københavnske tebutikken A.C. Perchs Thehandel.
Alt i alt er dette en veldig hyggelig utvidelse av en allere flott flyplass! Ikke rart 7 av 10 passasjerer på Kastrup handler eller spiser når de er her og venter på fly.
Sommeren er definitivt på hell. Selv om det heldigvis er lenge til det er på tide å ta frem vinterfrakken og dufflecoaten. Klesmessig kommer nå til den litt vanskelige tiden når vi ikke helt vet hva vi skal ha på.
Utenpå dressen vil jeg anbefale å droppe vinterfrakken i ull eller kashmir, og heller ta frem trenchcoaten, hvis du trenger noe utenpå. Når jeg ikke går i dress, og trenger noe utenpå er det field jacket som gjelder. Derfor har jeg tatt ut mine field jackets ut av sommeropplag. Jeg har en lett og tynn fra Massimo Dutti, og en litt tykkere foret utgave fra Gap.
Field jacket i bomullstwill fra Ralph Lauren (Foto: Ralph Lauren)
De aller fleste klassiske herreplagg kommer fra to miljøer – sport eller militæret. Field jacket har en ganske tydelig militær bakgrunn, med sine mange lommer og ganske firkantede og maskuline uttrykk. Som både den hvite t-skjorten, chinosene og bomberjakken stammer dagens field jacket fra det amerikanske forsvaret. Den første utgaven ble levert til US Army i 1938, og oppigjennom historien har amerikanske og andre militære fått nye varianter over samme tema.
Klassisk field-jacket med snøring og hette fra britiske Hacket of London
Det som kjennetegner en field jacket er først og fremst de fire lommene. En på hver side av brystet og en på hver side av magen. Opprinnelig var det også en snor i livet som kunne snurpe jakken sammen, og en hette skjult i kragen. Ikke alle moderne varianter av field jacket har disse.
Amerikanske soldater i field jackets under andre verdenskrig
Etter krigen ble jakken populær blant amerikansk ungdom som kunne kjøpe den billig fra overskuddslagrene. Ironisk nok var mange av de som protesterte mot Vietnamkrigen på 1960- og 70-tallet kledd i samme jakken som soldatene. Uten at det så ut til bry dem nevneverdig.
Robert de Niro som Travis Bickle i “Taxi Driver” fra 1976 – i field jacket
Personlig synes jeg ikke en field jacket er formell nok til å ha utenpå dress, men utenpå en løs jakke – særlig om du kjører jeans + blazer-kombinasjonen kan en field jacket være helt innafor. Om du har en av de uforede variantene, egner de seg veldig godt til å kjøre lag-på-lag, eller bare slenge utenpå skjorte eller genser.
Den opprinnelige field jacket var i bomull, men i dag finnes det også varianter i denim eller til og med skinn, og i alle tenkelige farger. En enkel field jacket uten foring er et godt plagg utover sensommeren og tidlig høst. Med alle lommene er det jo også god plass til mobiltelefon, nødlader og alt annet du trenger å ha med deg i løpet av dagen.
Sko er noe av det vanskeligste jeg vet. Jeg liker ganske enkelt ikke å handle sko. Først og fremst fordi det selges så mye stygge sko. Jeg er ganske sær på skovalget, og har landet på Derby eller Oxford-sko til dress. Men, en savnet koffert gjorde at jeg tok sjansen på en ny type sko – tassel-loafer.
Da jeg var i Bucharest i 2018 for å besøke kontoret vårt der, klarte Tarom å reise fra Amsterdam uten bagasjen min. Med såpass mye reising jeg har gjort de siste to årene er det jo ganske utrolig at jeg ikke har mistet bagasjen oftere, men det var uansett irriterende. Siden jeg hadde alt av klær i Rimowaen som satt fast i Amsterdam, var det bare for meg å finne et sted der jeg kunne handle inn noen klær til neste dags møter. Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk til å handle klær i Romania (joda, litt forutinntatt var jeg nok), men jeg fant via nettet ut at Massimo Dutti hadde et par butikker i Bucharest – den ene en relativt kort Ubertur unna hotellet.
Det må være lov å være litt skeptisk…
Til slutt endte jeg opp med en ny bukse, undertøy, sokker et par skjorter (den jeg hadde reist i trengte å byttes ut før middag) og et par sko. Siden jeg nå fikk nye sko dekket av Sparebank1 Forsikring tenkte jeg at jeg faktisk skulle teste en skotype jeg ellers ikke ville ha kjøpt. I verste fall ble ville de bare bli brukt denne ene dagen. For, Massimo Dutti hadde et par tassel-loafers som var ganske stilige.
Brune flettede Kiowa loafers i skinn fra Massimo Dutti (Foto: Massimo Dutti) BROWN BRAIDED LEATHER KI
Loafers er ikke like formelle som for eksempel et par Oxfords, men de kan godt brukes til dress. Disse, med sitt flettemønster, synes jeg er hakket mer uformelle enn vanlige loafers, så personlig vil jeg ikke bruke dem til dress. Faktisk bruker jeg dem ikke engang med sokker – og da kan de jo ikke brukes til dress.
Skoene passer perfekt til mine nye linbukser fra Suitsupply og en linblazer – uten sokker
Selv om de er flettet, er de mindre luftige enn man skulle tro. Skoene har et tynt fôr i lær, men ettersom skoen er konstruert på Kiowa-måten, er det ingen plagsomme innersømmer, som gjør at den fint kan brukes uten sokker. Jeg bruker dem til chinos eller linbukser på varme dager, enten uten jakke eller med en lett linblazer som ikke er for formell. Jeg synes dette antrekket fungerer bra til uformelle settinger som sommerfest, lunchavtaler i byen eller bursdagsselskaper om sommeren. Men, jeg er ennå ikke helt fortrolig med duskene som har gitt skotypen dens navn…
Kofferten som kom hjem noen dager etter meg – etter å ha vært på reise rundt Europa alene
Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.
I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.
Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.
Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.
Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic
Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.
Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.
Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.
Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.
Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.
Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006. Foto: U.S. Senate Historical Office
I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.
Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)
Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. I juni 2022 kjøpte jeg meg en seersucker blazer fra Tommy Hilfiger, som er perfekt til sommeren. Jeg bruker den både med blå bukser og hvite bukser.
Seersucker blazer fra Tommy Hilfiger, hvite jeans fra Levi’s og mellomblå piquet-vevd button-down skjorte fra Massimo Dutti.
Legg – eller pleats på engelsk – er folder i tøyet øverst på buksens fremside. Leggene gir mer plass over lår og sete, og gir således noe mer komfort enn en flatfront som gjerne er smalere og trangere. Det gir også bedre utnyttelse av lommene ettersom du får bedre plass. Ulempen er at det kan se litt baggy ut. Det er fort gjort at det blir mye stoff foran der. Bukser med legg har ikke den samme strenge og smale siluetten som flatfronts
Bomullsbukser med flatfront (til venstre) og legg (til høyre). Begge fra Brooks Broothers (foto: Brooks Brothers)
Bukser med legg er vanligvis noe høyere i linningen enn flatfronts, gjerne opp til navelen. I tillegg er det vanligere med oppbrett på bukser med legg enn de uten. Skal du gå all-in trenger du derfor høye bukser med minst to legg og oppbrett.
Mens så godt som alle bukser hadde minst to legg – gjerne også tre eller fire – på 1980- og 1990-tallet, har legg vært ute av motebildet siden 2000-tallet. Iallefall i Europa. Amerikanske menn – kanskje fordi de gjerne har noen flere kilo rundt midten enn europeiske menn – har imidlertid holdt på både legg og generøs buksevidde.
Limited edition birds-eye bukser i ull og viskose fra Massimo Dutti, med doble legg som peker bakover
Visste du at det finnes to forskjellige typer legg? Enten peker de bakover eller så peker de fremover. Legg som peker bakover peker mot lommene, mens de fremoverpekende leggene peker mot gylfen. Fremoverpekende legg gir en noe smalere siluett ettersom øyet dras innover mot midten av buksen, og forbindes først og fremst med britisk stil. De bakoverpekende leggene er mer vanlig på italienske bukser, og gir inntrykk av å være mer baggy ettersom det ekstra stoffet er hentet fra utsiden av hoftene og bena, og gir mindre skygge.
Shorts for sommeren er kanskje ekstra behagelig. Dette er en lin og silke-shorts fra Tommy Bahama. (Foto: Tommy Bahama)brit
Nå ser det ut som legg er tilbake – så smått. Selv om det er tre år siden amerikanskse GQ kunne fortelle at “legg er tilbake“, så er det fremdeles for det meste flatfronts å se både i butikkene, i magasinene og på menn på gaten (bortsett fra kanskje i USA). Da jeg skulle bestemme buksene i min nye skreddersydde dress, var jeg ikke helt klar for legg i buksen. Men, jeg har vært i skapet og funnet en gammel lys bukse i ull og lin, med legg. Den tror jeg kommer til å passe perfekt til den nye skreddersydde blazeren . Gleder meg allerede til sommeren.
Standardregelen er ganske grei. Sokkene skal matche buksene, ikke skoene. Har du blå dress og sorte sko skal du ha blå sokker. Ikke sorte. Alan Flusser, forfatter av boken Dressing the Man skriver at området mellom sko og bukse blir et “svart hull” dersom du velger sorte sokker til den blå dressen. Med grå dress og brune sko skal sokkene selvsagt være grå. Gjerne ribbestrikket, det gir litt ekstra liv og stripene i ribbestrikken gjør benet lengre.
Sokkene bør også matche buksene i grovhet. Et par grove tweedbukser bør ha tilsvarende grove sokker, mens en lett ulldress krever et par tynne sokker, aller helst i en ullblanding.
Knestrømper fra Falke (foto: Care of Carl)
En annen viktig ting når du velger sokker er at de ikke må være for korte. Ingen vil se bleke og hårete mannelegger mellom sokken og buksen. Derfor er det viktig å ha lange nok sokker – gjerne knestrømper. Et par knelange strømper er veldig elegant, og du er garantert å ikke vise leggen. Det bør du særlig tenke på om du for eksempel skal sitte i en paneldebatt på en konferanse – da er det fort gjort å få “høyvannsbukser”.
Ok å bryte regelen … av og til
Som med all kunst, er det først når du kan reglene at det er mulig å bryte dem. For noen år siden begynte ellers så propre hedgefondforvaltere og meglere på Wall Street å bruke fargerike sokker på fredager – såkalte “Friday Socks”. Selv forsøkte jeg, sammen med daværende kollega Simen Johannessen, å lansere tilsvarende i Norge – #tirsdagssokker – uten at det ble den helt store bevegelsen. Da er det heldigvis mer oppmerksomhet rundt markeringen av verdensdagen for Downs syndrom 21. mars da vi sammen rocker sokkene.
Men, til vanlig er det altså slik at vi matcher sokkene med buksene. Så tett opp til buksens farge som vi kan. Om du vil ha litt ekstra farge også på en hverdag, går det helt fint å ha ensfargede sokker med noe mønster.
Blå dressokker med rosa prikker i bomull fra Massimo Dutti (foto: Massimo Dutti)
På vei hjem fra ferie i sommeren 2017, fløy vi hjem fra Barcelonas El Prat-flyplass. Etter at flyplassen ble pusset opp for noen år siden har Terminal 1 – som blant annet brukes av SAS og Lufthansa – blitt lys og åpen, med gode shoppingmuligheter.
Mens kone og datter kikket på Desigual og Zara, tok jeg meg en tur innom Massimo Duttis butikk på flyplassen, og kom over en veldig spennende skjorte.
Her ses tydelig den løse, piquetaktige veven (foto: Massimo Dutti)
Skjorten så ut som en helt vanlig blå langermet button-down bomullskjorte, til jeg kom nærmere og kikket på veven. Den var tykkere enn en vanlig sommerskjorte, men veven minnet om piquet. Sånn sett fikk den tykkelsen av en piquetskjorte, mens den var like lett og luftig. Selv om det var slim-fit, passet en størrelse L helt fint. Den var heller ikke særlig for lang på ermene.
I butikken på flyplassen hadde de skjorten i en fin kornblå farge – som jeg valgte – og en lys grå variant. I Massimo Duttis europeiske nettbutikk ser jeg den nå bare i lys grå og mørk marine.
Jeg kommer nok ikke til å bruke denne skjorten til dress, men til et par lyse chinos, jeans eller shorts – med oppbrettede ermer – blir den veldig fin. Den er lett og god å ha på, så hvis denne fremdles finnes i din lokale Massimo Dutti-butikk (eller på nettet) er dagens oppfordring å løpe og kjøpe.
Litt sært er det at vaskeanvisninger sier “håndvask 30 grader”, men jeg har vasket den på ullprogram i maskin og det har fungert helt glimrende.
Jeg så en gang er intervju med Eyvind Hellstrøm der han ble spurt om sitt forhold til Grandiosa. Ikke overraskende var han ingen fan. “Jammen, det er veldig populært” prøvde journalisten. Da kom Hellstrøm med verdens beste svar: “Det er kokain og barneporno også. Det betyr ikke at det er bra”. Uten sammenligning forøvrig har jeg det litt sånn med kombinasjonen jeans og blazer. Jeg ser jo at det er populært, men jeg er ingen fan. Iallfall ikke som jobbantrekk.
Andy Warhlol – i blazer, hvit skjorte, slips og jeans
Mange påstår at det var popkunstneren Andy Warhol som først kom på å kombinere blazeren med et par jeans, og det finnes mange bilder av Warhol med et par Levi’s 501, hvit skjorte, slips og blazer. Men, ifølge Warhol-biografen Bob Colacello (Holy Terror: Andy Warhol Close Up) var det hans gode venn Fred Huges som først kom på idéen å bruke jeans til blazer. Warhol skal ha likt denne kombinasjonen så godt at han adopterte den, og det ble på mange måter hans stil. Den kalles også “the Warhol look” i dag. Selv om det altså skulle vært “the Huges look”.
Nå skal jeg innrømme at jeans og blazer faktisk kan se bra ut, men oftest ser det det ut som det kanskje minst gjennomtenkte antrekket som noen bare slang på seg. For å fikse “the Warhol look” må du oppfylle noen kriterier.
Matchende bukse og jakke Pass på å matche buksene til jakken. Da tenker jeg ikke i farge, men i stil og stoff. Skal du treffe med denne stilen, og ikke se slaskete ut, er det viktig at det faktisk ser ut til at de to plaggene er et antrekk, og ikke bare noe du slengte på deg på vei ut av døren. En jakke i lett, tynn ullkvalitet passer ikke til et par grove jeans.Det er en mismatch mellom stoffene som gjør at det først og fremst ser ut til at du har tatt jakken fra blådressen (som nok er tilfellet for mange som velger denne stilen). Gå heller for en blazer i et litt grovere stoff, bomull, lin, tweed eller et stoff med litt struktur. Jeansen er et uformelt plagg, og den fortjener en litt mer uformell jakke.
Bomull-streach-blazer fra Ralph Lauren. Her kombinert med lyse chinos, men kan også fint kombineres med jeans.. Foto: Care of Carl
Bukser som passer Baggy, saggete olabukser sammen med en blazer eller tweedjakke skaper også den samme dissonansen. Det ser ganske enkelt ikke bra ut. Gå for de mer formelle jeansene, uten hull og rynker. Bruk et par som sitter som de skal, ikke for baggy eller for lange. Sånn bør alltid buksene dine være, men særlig når du skal dresse deg opp med en jakke.
Ikke bruk jakken fra dressen
Jeg vet det er fristende å gjøre dressen om til to plagg, men ikke bruk dressjakken til jeans. For det første er en dressjakke vanligvis relativt tynn og glatt (se over), og den er laget for å brukes med en lik bukse. Dessuten sliter du jakken og buksene ulikt.
Slips? “The jury’s still out” når det gjelder slips og jeans. Igjen, vi kan fort få den samme dissonansen mellom det uformelle og det formelle. Hører egentlig slips og jeans sammen? Skal du ha slips, tenk igjen på å matche grovhet og tykkelse i stoff. Et tynt glatt silkeslips blir helt feil. Gå heller for et strikket slips (gjerne i silke), eller noe grovt i bomull, ull eller Tweed. Stripete slips er fint.
Strikket slips i bomull og lin fra Brunello Cucinelli som er perfekt til en litt uformell blazer, gjerne sammen med jeans eller chinos. Foto: Care of Carl
Vest
For en litt kulere stil, hvorfor ikke kombinere med en vest. Med eller uten knapper, blir antrekket enda mer sammensatt.
Kommunikasjonskollega Hans-Petter Nygård Hansen bruker ofte jeans/blazer-kombinasjonen, ofte med vest og slips. Og selv om han har bakgrunn fra IT, så er han en av de jeg kjenner som klarer å gjøre looken stilig. Foto: Hans-Petter.info
Når jeg spør Hans-Petter om stilvalget, svarer han som følger:
“Stilen min er klassisk. På grensen til det kjedelige vil nok noen hevde. Jeg er en “sucker” for mørke dresser. Har til gode å bli beskyldt for å være en fargeklatt. Slipset er også gjerne mørkt. Helst svart. Skjortene også. Og er de ikke sorte, er de typisk hvite eller “økonomi-blå”. I den grad jeg “jazzer” opp stilen er det som oftest med lysebrunt skinn. Det være seg beltet eller skoene. Og jeg tar gjerne det lysebrune med meg videre. Til armbåndet til min Apple Watch. Eller beskyttelse av min iPhone, iPad og Macbook Air. Jeg bruker briller, og som regel er også brillene mine sorte. Eller lysebrune. Eventuelt mørke, med et snev av lysebrunt. Klassisk. Kjedelig. Men jeg liker det“, sier Hans-Petter – i en Facebook-chat, selvsagt
Selv om jeg fremdeles ikke kommer til å bruke jeans og blazer på jobb, er det en kombinasjon som jeg nok kan finne på å bruke på fest, ut og spise med kona eller i andre uformelle anledninger. Da kan jeg godt finne på å følge Lars Bratsbergs råd for å pynte opp antrekket litt ekstra med en knapphullblomst eller noe.
