Med vinteren godt på plass i Norge, er det på tide å friske opp kunnskapen om klassiske elegante vinterjakker for menn. Dette er det Donald Duck & co pleide å kalle “klassikere til glede for nye lesere”
Nettbutikken Care of Carl blir ekslusiv eneforhandler av Armani-merket Giorgio Armani i Skandinavia. Giorgio Armani er premiumerket i konsernet, a’la Ralph Laurens Purple Label, og designes av Giorgio Armani selv. Fra før av selger Care of Carl også Armani-merkene Emporio Armani og EA7
Kort jakke med Chevron-mønster Foto: Care of Carl
Merket inngår i Care of Carls nye satsning “Luxury Brands” som også inneholder Brunello Cucinelli, Moncler og Brioni.
Den første kolleksjonen fra Giorgio Armani hos Care of Carl inneholder t-skjorter, bukser (og joggebukser), gensere, skjerf, skjorter, jakker og frakker.
Grå lang mønstret frakk i ullblanding Foto: Care of Carl
Armani startet sitt motemerke i 1975, men slo virkelig igjennom internasjonalt da han kledde opp Richard Gere i filmen American Gigolo i 1980. Selv om ingen av plaggene i denne Giorgio Armani-kolleksjonen er de samme plaggene som Richard Gere brukte i American Gigolo, synes jeg å fornemme noe av den samme følelsen i plaggene som i filmen. Det er mykt og litt over-sized. Særlig minner den grå frakken meg om den perioden.
Richard Gere i American Gigolo – i garderobe signert Giorgio Armani
Det plagget i kolleksjonen jeg synes er tøffest, er den vatterte dunjakken. Snittet er annerledes enn andre dunjakker jeg har sett, og denne fungerer like godt til et par flanellsbukser som til jeans eller chinos. Med en litt grov høyhalset genser eller en kasjmirhoodie under er “milliardærlooken” i boks.
Mørk blå vattert dunjakke Foto: Care of Carl
Ingen av plaggene i Giorgio Armani-kolleksjonen er billige. Prisene ligger fra 3500 for en skjorte eller et skjerf, og opp til 24.500 for en frakk. Ikke billigst, men ganske ekslusivt altså.
Da jeg var på en miniferie til Bergen nå i høst kom jeg over det som for meg var et nytt merke, BRGN by Lunde & Gaundal. BRGN selger regntøy som ikke ser ut som regentøy – eller er det stilige jakker som også tåler regn?
Reegnjakkene fra BRGN fungerer like bra til dress som til jeans
BRGNs historie
BRGN ble startet i 2015 av de to veninnene Ros-Mari Gaundal og Karine Lunde Trellevik som begge hadde flyttet til Bergen fra Østlandet. I Bergen hadde de kjent på behovet for klær som både holdt regnet ut og som så bra ut. I en skog av allværsjakker, ønsket de å finne noe som både var elegant og praktisk. Resultatet var BRGN by Lunde & Gaundal som slapp sin første kolleksjon i august 2016.
Med to kvinnelige gründere er det ikke så rart at det er et større utvalg av damemodeller enn til herre. Per i dag har BRGN bare tre herremodeller, frakkene Hagl og Sludd, samt parkasen Nordavind.
Alle jakkene er i polyester, men puster og blir ikke klamme. De er alle utviklet for å brukes i Bergensvær, så de er vanntette og vindtette og holder varmen. Alle BRGN-jakker har logoen i refleks nederst på ryggen. Fra 2020 bruker alle produktene til BRGN Bluesign-sertifiserte tekstiler.
BRGN-logoen i refleks nederst på ryggen hjelper med å holde deg synlig i høstmørk (foto: BRGN)
Jeg har kjøpt Hagl-varianten, som er en dobbeltspent trenchcoat-aktig mellomlang frakk som er perfekt til å bruke til og fra jobb utenpå dress. Jakkene er regulære i størrelsen. Jeg kjøpte min i L, og det år fint med en dress under. Hagl finnes i mørk blå, sort, grønn, burgunder og indigo (som er den jeg kjøpte). I kragen ligger en skjult hette for skikkelige regnfulle dager.
Hagl i marineblå (foto: BRGN)
I tillegg til regnjakker, har BRGN også luer, capser, bager, sekker og sko. Alle produktene er selvsagt vanntette og tilpasset vestlandsk vær.
BRGN skulderbag (foto: BRGN)
Nå i oktober, midt under conorapandemien, åpner BRGN sin første egne butikk. Den er selvsagt i Bergen. I butikken på togstasjonen i regnbyen kan merket vise frem hele kolleksjonen sin på ett sted. I tillegg til butikken på Bergen jernbanestasjon og deres egen nettbutikk, selges BRGN i mer enn 30 butikker over hele landet, og noen i utlandet. Blant annet finner du BRGN på Høyer og Tatler.
Jeg synes det er veldig spennende at det satses på nye merkevarer i Norge. Det er også veldig gøy at BRGN har funnet sin egen nisje, og at alt de lager er beregnet på å brukes i regnet. Jeg gleder meg til å følge BRGN videre!
Vi har kommet til 21. desember og den 21. luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» og her finner vi en mørk vinterfrakk.
Mørk blå vinterfrakk i ull/kasjmir fra Viero Milano (foto: Menswear)
Riktignok har vi ikke – iallefall ikke her på Østlandet – hatt særlig med vinterkulde ennå, men “winter is coming” – det gjør den alltid. Da holder det ikke lenger med en trenchcoat, men en skikkelig vinterfrakk – og den bør være mørk. Skal du bare ha én vinterfrakk bør du kjøpe en i marineblå eller koksgrå. Da er du kledd til en hveranledning, uansett om det er til dress på jobb, i begravelse eller til smoking på fest.
Oscar Jacobsons “Pekka” dobbeltspent frakk i ull/kasjmir Foto: Oscar Jacobson
Jeg har tidligere skrevet et lengre post om de ulike typene frakk, som jeg anbefaler å ta en titt på om du skal kjøpe deg ny vinterfrakk. Personlig liker jeg best Chesterfield-modellen, men det er jo en smakssak.
Det viktigste å tenke på når du skal kjøpe vinterfrakk er at den sitter godt – den skal ikke være for sekkete, men den må heller ikke være for trang. Prøv aldri frakk uten å ha dresjakken under. Min erfaring er at det er få plagg der kvalitet på stoff skinner så godt igjennom som en litt lodden ullfrakk. Billige frakker, som gjerne er laget i en blanding av ull og kunststoff blir fort blanke i stoffet og mister fasongen. Kjøp en frakk i ren ull eller i en ull/kashmir-blanding eller ren kashmir. Den er både lettere og varmere. Regn med å legge minst 4000-5000 på en god frakk, om du vil ha den en stund. Selv kjøpte jeg en frakk i ull/kashmir fra Corneliani. Jeg tror det er ca 10 år siden, og den kostet 8000-10.000. Den var altfor dyr, men den var sjukt fin, og myk – og jeg har den fremdeles. Jeg har måttet bytte inneforet i år, men på utsiden er frakken like fin. Kvalitet lønner seg!
Nei, nei, nei …
And one more thing …. selv om det er brystlomme på for eksempel Chesterfield-frakken, betyr det ikke at du skal ha noe i den – i allefall ikke et par hansker!
I den litt vanskelige tiden mellom vinter og sommer, og mellom høst og vinter er det alltid litt utfordrende å finne rett ytterplagg. Det er kanskje ikke helt rett tid å gå uten ytterplagg over dressen, men ikke kaldt nok til vinterfrakken. Vi befinner oss i den litt kjedelige mellomperioden. En tid som er perfekt for klassikeren trenchcoat.
Britisk soldat i trenchcoat
Den mest klassiske av alle frakker, er trenchcoat. Den klassikse trenchen er en lang dobbeltkneppet frakk med ti knapper, skulderklaffer, belte, raglanermer og stropper nederste på ermene. Allikevel er det mange frakker som i dag kun har deler av disse kjennetegnene, som også kalles trenchcoats.
Selv om trenchen har fått navnet vi bruker på den i dag fra skyttergravene (trenches) under første verdenskrig, er har plagget betydelig eldre historie.
Thomas Burberry (ja DEN Burberry) tok patent på et vannavstøtende bomullsstoff han kalte gabardin i 1879, og jakker i dette stoffet ble solgt til den britiske hæren i 1901. Til første verdenskrig videreutviklet Burberry designet, og frakken som ble presentert for hærens innkjøpere mens skyttergravkrigen raste på kontinentet. Burberrys frakk ble i første omgang et tilvalg til uniformen, som offiserene kunne kjøpe selv. Frakken ble brukt utenpå uniformen, og holdt offiseren relativt tørr også i regn.
Klassisk trenchcoat fra Burberry Foto: Burberry
Trenchen har beholdt mange av sine militære kjennetegn, som blant annet skulderklaffene til militære distinksjoner, ekstra polstring på høyre skulder der geværkolben var og D-ringene på beltet. D-ringene blir ofte – feilaktig – påstått var til å feste håndgranater. Alle som har holdt en håndgranat vet at den blir for tung. D-ringene var til å feste lettere utstyr som kart og andre ting soldaten måtte ha lett tilgjengelig.
Etter første verdenskrig ble trenchen tilgjengelig på det sivile markedet, og le populær både blant menn og kvinner. Under andre verdenskrig dukket den igjen opp på slagmarken, nå også på amerikanske og sovjetiske soldater. Og på Humphrey Bogart i Cassablanca! Nazistene lagde selvsagt trenchcoats i svart skinn. Styr for all del unna dem!!
Bogart i regnet – i trenchcoat – i “Cassablanca”
Tradisjonelt skulle trenchen være stor i størrelsen for å kunne brukes over uniformen. Særlig Burberrys trenchcoats er fremdeles store i størrelsen, så pass på om du skal kjøpe en trenchcoat online.
Klassisk trenchcoat fra Mackintosh Foto: Care of Carl
Personlig synes jeg den klassiske trenchen blir litt for mye kald-krig-spion eller blotter, og foretrekker de enkeltspente variantene som også er noe mer nette i formen, som denne fra Viero.
Uansett, nå tror jeg de siste restene av sommer snart er over, og det er på tide å hente trenchen ut av skapet.
Som familien Stark sier: “Winter is coming”. Vinteren kommer. Det gjør den alltid, og det det vil bli kaldt.
Da er det på tide å enten finne frem vinterfrakken, eller kjøpe seg en god vinterfrakk. Allværsjakker og parkaser er sikkert vel og bra, men ikke til dress. Eller allværsjakker er greit på seiltur – ellers ikke. Til dress er det en elegant vinterfrakk som teller. Men, hva skal du velge? Det er mye å velge mellom. Som en service til herrer i alle aldre kommer her en guide til frakkekjøp og en gjennomgang av de ulike typene klassiske vinterfrakker.
Stoff
Vinterfrakken er i ull eller en eller annen ullblanding, kamelhår eller kasjmir. La meg starte med kasjmir. Det er en deilig og myk ulltype, men en vinterfrakk i 100% kasjmir koster skjorta (og slipset), og er knapt verdt det. Kashmir er mykt, og dermed mindre holdbart enn andre typer ren ny ull. Kashmirfrakken blir raskere slitt på ermene og slagene enn andre ullfrakker, og bør dermed byttes ut tidligere.
Min anbefaling er å gå for en myk ullvariant, eller en ull/kasjmir-blanding som ikke er for tykk og tung, men heller ikke for tynn og kald. Styr unna blandinger av ull og polyester som både blir blanke og stygge raskt, og gjerne nupper.
Det er ikke alltid høy pris nødvendigvis betyr høy kvalitet, men når det gjelder ullfrakker er det nesten uten unntak en sammenheng mellom lav pris og lav kvalitet. En klassisk vinterfrakk kan du ha i mange år, så invester gjerne litt penger i en frakk som både ser lekker ut og som er av høy kvalitet. En billig frakk blir en sekk etter én sesong, mens en kvalitetsfrakk holder i årevis.
Passform
Frakken skal ikke være løs og sekkete, men heller ikke for trang. Når du skal ut og kjøpe frakk, pass på å ha dressjakke (og kanskje en vest) under når du prøver. Pass også på at ermene er såpass lange at ermene både dekker jakkeermene og skjortemansjettene.
Under tar jeg en titt på de vanligste typene vinterfrakker:
Raglan
Som så mye annet av klassisk herremote, har Raglanfrakken også sin opprinnelse i militæret. Under Krimkrigen (1853-1856) fikk den engelske Lord Raglan tak i noen potetsekker som han ga til sine frosne soldater. Med et hull til hodet og noen diagonale snitt i hjørnene til armene, fikk de en slags frakk til å dra over uniformen slik at de kunne holde varmen. Den diagonale skjæringen av ermene er det som gir Raglanfrakken dens karakteristiske utseende. Raglanfrakkens militære bakgrunn gjenspeiles i knepping på ermene og belte (som oftest bare er bundet på ryggen).
Raglanfrakkene er lange, gjerne til helt ned på leggen, og løse og ledige i snittet. De var ganske populære på 1990-tallet, men er ikke så vanlige nå.
Raglan-frakk fra Private White VC, designet i samarbeid med Simon Compton Foto: Private White VC
Polo Polofrakken har hentet navnet sitt fra sin opprinnelse som et ytterplagg som engelske polospillere brukte mellom omgangene. Opprinnelig var de laget av kamelhår og hadde ikke knepping, med et belte man knøt rundt livet som på en morgenkåpe.
Da polospillet kom til USA på 1920-tallet, først på Ivy League-skolene, fulgte polofrakken med på båten over og polofrakken ble ekstremt populær i USA på 1920-tallet. Den fikk knapper og droppet beltet, og fikk flere detaljer.
I dag er den enkeltspente varianten mest vanlig, og kamelhår er erstattet med myke ullkvaliteter, kasjmir og blandinger ull/kasjmir. Kamelhår finnes også, men er mye mindre vanlig i dag. Ikke minst fordi det er veldig dyrt.
Polifrakken er ikke like lang som raglanfrakken, den havner omtrent ved kneet for de fleste av oss. Dette gjør det greit å komme inn og ut av biler, men kan bli noe kaldere.
Polo-frakk i kamelhår fra Ralph Lauren Purpe Label Foto: Ralph Lauren
Chesterfield Chesterfieldfrakken minner mye om polofrakken, men er mer formell. Frakken er oppkalt etter jarlen av Chesterfield, og dukket opp på midten av 1800-tallet – og har endret seg svært lite siden den gang.
Den er alltid enkeltspent, og skiller seg fra poloen med at den ofte har skjult knappestolpe og sort fløyelskrave. Fløyelskraven skal visstnok henspeile på den franske revolusjonen. Menn utenfor Frankrike uttrykte den gang sin sympati med ofrene for giljotinen ved å sette et stykke sort fløyel på kragen.
Den er elegant og formell, men på samme tid en frakk til mange formål, og er min personlige favoritt.
Skal du bare ha én vinterfrakk (de fleste av oss har vel ikke så mange?) er Chesterfield den jeg vil anbefale. Til dress er den elegant og formell, men den passer like godt til jeans eller cord og en strikkegenser på tur i byen. Av egen erfaring er det nok kanskje greit å velge noe annet når du skal på tur i skogen med hunden.
Sjokoladebrun chesterfield (uten fløyelskrave) fra Tiger of Sweden Foto: Care of Carl
Merke
Ikke alle merker kan lage vintertøy. For noen år tilbake kjøpe jeg hansker og vintersko på Zara. Spanjoler lager god vin, fantastisk skinker og appelsiner, men vintertøy tror jeg ikke de er så gode på. Hanskene er iskalde, og helt ubrukelige når temperaturen måles i minus. De såkalte vinterskoene, viste det seg, hadde null mønster og med litt snø på bakken, ble jeg en mellomting mellom Bambi og Atle Antonesen på isen. Så, vintertøy fra Zara blir det nok ikke igjen.
