Test av Lorang by Zeno (sponset)

Test av Lorang by Zeno (sponset)

Etter at jeg skrev saken om det norske skjortemerket Lorang by Zeno i slutten av mai, endte jeg opp med å ikke måtte betale for skjortene jeg bestilte. Tusen takk, Zenostore. Så, her kommer dagens disclaimer: denne saken er skrevet etter at jeg fikk tre skjorter sendt gratis i posten så da er vel dette å regne som et «sponset innlegg».

På bakgrunn av de to skjortene jeg har testet –  Slater non-iron og lys blå Oxford –  har jeg skrevet en liten test av Zeno.

Zenostore har et godt og bredt utvalg. Selv om de skriver at de satser på litt konservative norske menn, med fokus på hvite og blå skjorter synes jeg utvalget er bredt og godt. Her er det både modeller, mønstre, farger og snipper å velge mellom. Det eneste jeg savner er skjorter med dobbel mansjett. Jeg har mange mansjettknapper, og liker å bruke mansjettskjorter på jobb. Riktignok har skjortene jeg fikk hull i mansjettene for knapper, men det blir ikke det samme  med enkle mansjetter. I det minste burde de ha én formell hvit mansjettskjorte i sortimentet, og Zeno lover at de skal ha mansjettskjorter i sortimentet i løpet av sommeren. Veldig bra!

Nettbutikken er enkel å navigere, beskrivelsene av skjortene er gode og det er bra med bilder. Det jeg kanskje savner er mer informasjon om skjortestoffene, opprinnelsesland, kanskje også mål på skjortene og mer info om Zeno. Det siste er det kanskje bare en klesnerd som meg som savner. Skjortene kommer i posten i løpet av 2-3 dager, og butikken har fri frakt – noe som alltid er et pluss i mine øyne.

Enkel mansjett på Slater-skjoten

Den første av skjortene jeg testet var  Slater non-iron. Jeg var selvsagt spent på passformen – det er alltid litt gambling når du kjøper klær på nettet. Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til skjorter som kommer i størrelser som M/L/XL og ikke i 39/40/41 osv. Én centimeter i halsen kan ha ganske mye å si. Siden jeg ikke kjente størrelsene til Zeno bestilte jeg i Large med regulær passform (jeg har ikke en slimfit kropp …. ennå). Skjorten passet overraskende bra! Den var passe i halsen, så jeg tipper den er nærmere 41 enn 42 , og passformen var god. Som vanlig var den litt lang på ermene, men ikke mer enn forventet. Det er en grunn til at jeg vanligvis får sydd mine skjorter etter mål. Mansjettene har to knapper, slik at det går an å bruke dem til å regulere lengden noe, uten at det egentlig hjalp meg så mye.

Fredagens antrekk – skjorte fra Lorang by Zeno, stripet linblazer fra Zara og bomullsvest fra Brooks Brothers.

Stoffet er mykt og det er et veldig fint hundetannsmønster som gir bra liv i skjorten. Hvite knapper sydd på med oransje tråd var også en morsom detalj, men noe som trakk ned her var at det var en noen løse småtråder i sømmene og knapphullene. (det meste falt av i vask, men dette er en liten ting de godt kunne fikse i etterbehandlingen). Imidlertid er knappene er godt festet, og ser ikke ut til å være løse. Dét er jo også det viktigste.

Denne skjorten var strykefri, og holdt seg fin og krøllfri gjennom hele dagen. jeg brukte den først på kontoret med slips til på dagen, og etter at jeg kom hjem beholdt jeg den på. Jeg bare tok av slipset og brettet opp ermene og da fungerte den godt til jeans også på turen til hytta.  Denne skjorten fungerer like godt til dress, chinos og jeans – endog til shorts.

Etter at jeg hadde vasket den, gjorde jeg som det sto på siden, og bare hang den opp på en henger rett fra vaskemaskinen. Skjorten selges som «strykefri», og for de aller fleste er den helt sikkert glatt nok etter vask. Jeg er imidlertid ganske pirkete, og jeg må nok ta en runde med strykejernet før jeg vil bruke den igjen.

Alt i alt var dette en veldig bra skjorte som kan anbefales. Særlig likte jeg det myke stoffet, og mange vil nok sette pris på at den er så godt som strykefri. Det fine hundetannsmønsteret passer godt både til dress og mer uformelle antrekk. Denne kommer jeg til å bruke mye. Jeg har en annen skjorte i hundetannmønster fra før av, men der er «tennene» større noe som gjør den vanskeligere å kombinere med slips.

Lys blå button-down Oxford-skjorte fra Zeno. Legg merke til løse tråder her også

Den andre skjorten jeg testet denne gang var en enkel lys blå button-down Oxford-skjorte. Igjen var størrelsen helt fin, den satt fint i halsen og passformen var god. Lengden på ermene kunne jeg ikke gjøre så mye med, men de var ikke plagsomt lange (som for eksempel Gant sine). Også på denne var det noen løse tråder i sømmene, men her også på knappene uten at det ser ut til at de er i fare for å løsne. Denne hadde litt mer kontrastdetaljer, med oransjerutete stoff i halsen og på innsiden av mansjettene – en fin detalj.

Denne skjorten selges ikke som «strykefri», men i beskrivelsen skriver Zeno «Denne bomullsskjorte er lettstelt og behandling gjør at skjorten ikke blir krøllete under bruk eller etter vask.» Det var vel sånn halvveis sant. Den holdt seg fin og glatt under bruk, men var like krøllete som andre Oxfordskjorter etter vask og må definitivt ha en runde med strykejernet. Som den andre skjorten holdt passformen og snippene seg like fine etter vask.

En helt grei skjorte til den prisen, og jeg mistenker at dette er en type skjorte som bare blir bedre med tiden. Etter 10-20 vask har jeg en følelse av at denne kommer til å være myk og god og passe slitt og bli en jeans eller chinos-favoritt. Den er egentlig litt for uformell for dress, men åpen i halsen uten slips passer den godt til blazer og chinos eller bare til fritidsbruk.

Lorang by Zeno er ikke helt premium, men til en pris på 899 og fri frakt er det helt ok skjorter. Jeg skulle ønske meg et større utvalg, noen skjorter med doble mansjetter og kanskje hele størrelser, men det er stor sjanse for at jeg kommer tilbake til Zenostore.no igjen.

 

Advertisements

Slik avslører du en fake Lacoste

Slik avslører du en fake Lacoste

Billige kopier fra Kina av merkeklær er en kjempeindustri, som ifølge studier skal koste den globale moteindustrien mer enn $26 milliarder årlig i tap.

Lacoste er et av de merkevarene som det ofte lages piratkopier av. En kjent, global merkevare som er enkel å kopiere. Piratskjortene kommer i mange utgaver, noen bedre enn andre. Her er noen måter du kan se om du har en ekte Lacoste.

Pris
Det første tegnet på at noen forsøker å selge deg en piratkopi er prisen. Lacostes piquetskjorter selges vanligvis for mellom 800 or 1100 kroner i butikk. Selvsagt kan du av og til komme over dem på salg, men det er gjerne de litt odde fargene. Da jeg jobbet i herrekonfeksjon på 1990-tallet hendte det selvsagt at vi solgte Lacoste-skjorter på salg, men det var de litt rare årets farger som ikke slo helt an. Om vi hadde noen av de klassiske grønne, marineblå, røde og hvite igjen etter sommersesongen, pakket vi dem bare ned og la dem på lageret til neste år.  Den klassiske piquetskjorten har knapt endret seg de siste 20 årene. Selv har jeg en liten samling, og med unntak av at lappen i ryggen har endret seg litt, er det umulig å se om den er fra 1995 eller 2016.

Krokodillen
Man skulle tro at et varemerke som har vært på markedet siden 1930-tallet skulle være ganske enkelt å kopiere, men om kopien skal være billig er det klart de ikke kan bruke mye tid og ressurser på å lage en fin krokodille. Heldigvis kanskje, for på mange av kopiene det er ganske lett å se om du har en ekte eller en fake krokodille. Plasseringen av krokodillen er også en måte å avsløre kopien på – den skal være posisjonert midt mellom den nederste knappen og sømmen i bunnen av knappestolpen.

Om du vil få de billige poloskjortene du har kjøpt på Rema skal se litt eksklusive ut kan du jo kjøpe en bunke krokodiller fra Alibaba og sy på selv.

Fake krokodille til venstre, ekte til høyre

Knappene
Knappene på knappestolpen er en annen enkel måte å se om skjorten er en kopi eller ikke. Ekte Lacoste-skjorter har tre blanke perlemorsknapper, mørke eller hvite avhengig av fargen på skjorten. De har bare to hull og er sydd på i trå i samme farge som skjorten. Det er en liten, men fin detalj. Noen kopier er forsøkt gjort ekstra fine med å skrive Lacoste på knappene, men det gjør altså ikke Lacoste på sine t-skjorter.

Knappene. Legg merke til at de gule kopien har knapper med «Lacoste» på, fire hull og påsydd med hvit tråd

Andre detaljer
En annen ting å se etter er lappen i ryggen. Denne har endret seg litt over årene, men i iallefall i de siste 20 årene har Lacoste brukt egne størrelser, med tall. Står det XL i ryggen og ikke 6 har du en kopi. Stoffet i mange kopier er også mye mykere enn i en ekte Lacoste, og dermed også «slappere i fisken».

Styr unna kopier – jeg har kastet den ene jeg hadde, som jeg har brukt som illustrasjon her.

Har du andre tips for å avsløre en kopi, del det gjerne i kommentarfeltet under.

Lorang by Zeno – nytt norsk skjortemerke

Lorang by Zeno – nytt norsk skjortemerke

Norsk tekstilindustri er ikke hva den en gang var. Det var skjortefabrikker og trikotasjeindustri nærmest på hvert nes en gang. Vi har fremdeles en del store navn igjen med base i Norge, som Dale, Devold og Alvo, men produksjonen er satt bort til lavkostland. Det er også tilfelle med merket Lorang by Zeno, men det er gøy at det finnes nordmenn som tør satse på å etablere en ny merkevare innen herreklær. Jeg har tydeligvis sovet i timen, for jeg hadde ikke oppdaget Zeno før nå. De har en velutstyrt nettbutikk (www.zenostore.no) og selges også over disk i mer enn 20 butikker rundt om i landet.

Zeno ble startet av Espen Engebretsen i fjor, og navnet Zeno skal være et spill på etternavnet. Lorang henspeiler på bestefaren, Lorang som visstnok alltid var en velkledd herre. Engebetsen har selv en lang karriære bak seg i norsk klesbransje, både fra Henri Lloyd of Gant. Han har siden 2014 drevet selskapet Northtrack, som først og fremst driver innen sko med merker som Geox, Canada Snow og Pomar.

Zeno feirer ettårsdagen sin i disse dager, med tilbud på hele skjortesortimentet, og skjorter som vanligvis koster 899 koster nå bare 599. Jeg har ikke testet dem selv før, men har hørt at de skal være bra. Derfor slo jeg til i dag og bestilte et par skjorter i nettbutikken.

Lys blå, button-down Oxfordskjorte

Den første jeg gikk for var en enkel lys blå button-down Oxfordskjorte, et av basisplaggene jeg skrev om i Enkeltspents julekalender, men som jeg ikke hadde. Eller, jeg fant en lys blå, button-down Oxfordskjorte fra The Gap helt innerst i skapet. Først tenkte jeg at jeg hadde glemt den, men etter å ha hatt den på meg én dag husket jeg hvorfor den ikke hadde blitt brukt på lenge. Den ble utrolig krøllete med én gang. Jeg har ikke orket å forsøke å stryke den nå etter vask. Dessuten har den brystlomme – noe jeg ikke klarer å bli venn med. Jeg tror den går til Fretex. Da var det flaks at dette tilbudet kom, og at Zenos skjorter er strykefrie. Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til påstått strykefrie skjorter – og jeg kommer nok til å stryke den uansett – men Zeno lover at den skal holde seg glatt under bruk også. Jeg får se.

I tillegg til den klassiske Oxfordskjorten gikk jeg for en annen lys blå med små hundetannsruter. Jeg har en som ligner, men der er hundetannsrutene større. Det gjør at den noen ganger blir litt for «rotete» med tanke på en del slips og dresser med mønstre. Dessuten begynner den å bli slitt.

Slater

Per i dag har Lorang by Zeno et femtitall forskjellige skjortemodeller – alle i 100% bomull  – og det går mye i lyseblått og hvitt. Passe konservativt med andre ord. Zeno har både vanlige og «slim-fit» modeller, men dessverre er det ikke mulig å velge samme skjorte i enten vanlig eller slim-fit. Jeg fant heller ingen skjorter med dobbel mansjett, noe som er synd ettersom jeg er så glad i bruke mansjettknapper.

Zeno lover leveranse i løpet av to dager, så til uken kommer det en skikkelig forbrukertest av skjortene fra Zeno. Følg med!

Lacoste piquetskjorte

Lacoste piquetskjorte

Selv om vi har hatt snø her på Østlandet heltut i mai, kan det se ut som sommeren endelig er på vei. Det er kanskje for tidlig for shorts, men det er på tide å ta frem piquetskjorten ut fra skapet. Her er en kikk på den mest ikoniske av dem alle – piquetskjorten med krokodillen på fra Lacoste.

Først litt historie
Franskmannen René Lacoste (1904-1996) var på 1920- og 1930-tallet blant verdens beste tennisspillere. Han vant syv grand slam single-titler i US Open, French Open og Wimbledon og deltok for Frankrike i OL i Paris i 1924. I både 1926 og 1927 ble Lacoste ranket som verdens beste tennisspiller. Lacoste fikk tilnavnet «Le Crocodil» (krokodillen) av pressen etter et veddemål der den franske Davis Cup-kapteinen skal ha lovet Lacoste en krokodilleskinnsveske om han vant. Onde tunger påstår kallenavnet kom på grunn av den litt store nesen, men jeg velger å tro på veddemålet.

René Lacoste i 1926. Legg merke til krokodillen på brystlommen som han hadde fått vennen Robert George til å designe. Foto: Lacoste

Tennismiljøet hadde på Lacostes tid, som i dag, strenge regler for antrekk. Tennis ble på 1920-tallet spilt i lange hvite bukser og langermede hvite button-down skjorter, og noen ganger langermet hvit v-genser og slips. Jeg har ikke forsøkt å trene i langbukser og langermet skjorte, men jeg tipper det kanskje ikke var det mest behagelige treningsantrekket. Det syntes ikke René Lacoste heller.

Den amerikanske tennislegenden Bill Tilden – korrekt antrukket for tenniskamp på 1920-tallet

Inspirert av de kortermede skjortene polospillerne brukte, fikk Lacoste sydd noen hvite kortermede skjorter – å både ull og bomull – til tennisbruk. Han brukte tennisskjorten første gang under US Open i New York i 1926.

Lacoste inngikk et samarbeid med André Gillier som ledet Frankrikes største trikotasjeprodusent og utviklet det som ble den klassiske L.12.12 tennisskjorten som fremdeles er storselgeren. Skjorten ble laget i et bomullstoff i pique-vev, som både var lett og luftig, men som allikevel holdt passformen. Skjorten fikk knappestolpe med to knapper i halsen, en ribbestrikket, ustivet krage, korte ermer med ribbestrikk og en skjortehale som var lengre bak enn foran slik at den ikke skulle trekkes opp under spill. Riktignok var det en radikal forandring fra den langermede skjorten, men man måtte jo beholde en viss stil på tennisbanen. René Lacoste var veldig klar over sin egen verdi som merkenavn, og fikk brodert på en liten krokodille på alle skjortene. Det påstås at Lacostes skjorter dermed ble de aller første klesplaggene til å bære en synlig logo.

Utsnitt av Lacostes første reklamekampanje fra 1933. Foto: Lacoste

«La Chemise Lacoste» ble sluppet på markedet i 1933, og markedsført som et plagg for «tennis, golf og stranden». I starten var det kun hvite skjorter, som det skulle være på tennisbanen, men etterhvert kom flere farger og andre klesplagg til.

President Dwight D. Eisenhower på golfbanen – i Lacoste

Influencer marketing a’la 1950
I 1950 ble Lacoste introdusert i USA under merkenavnet Izod Lacoste, men de solgte dårlig i starten. De var mye dyrere enn andre poloskjorter, og amerikanerne var ikke villige til å betale ekstra for det som ble som solgt inn som ekslusive plagg for den moderne mann. Importøren Vincent De Paul Draddy valgte å gi bort noen skjorter til noen av vennene sine for at de skulle bruke dem ute blant folk – og når det var venner som JFK, Bing Crosby, President Eisenhower og Hertugen av Windsor var det god «influencer marketing».

Lacostes popularitet steg etter det, og nådde kanskje sin foreløpige høyde på 1970 og 1980-tallet da en hver «preppy» amerikaner (eller europeer) måtte ha minst et par poloskjorter i forskjellige farger, gjerne supplert med sko, bager og gensere med krokodillen på. På samme måte som røde Nantucket Reds-bukser, er Lacostes poloskjorte nevnt som essensiell påkledning i 1980-tallsklassikeren The Official Preppy Handbook.

På 1990- og 2000-tallet falt både populariteten og kvaliteten på Lacoste, og merkevaren ble vannet ut med for mange lisensprodukter. I 2012 ble Lacoste kjøpt av sveitsiske Maus Frères som også eier Gant, og en rekke franske og sveitsiske retail-kjeder og restauranter. Det ble ryddet opp i brandet, og flere spennende samarbeidsprosjekter og gode sponsorater har løftet Lacoste igjen.

Den klassiske grønne er min personlige favoritt

Hvordan bruke Lacoste-piqueten
Lacostes ikoniske poloskjorte er et veldig anvendelig plagg, som egentlig burde regnes – i mine øyne iallefall – som et av mannens basisplagg. Kan ikke skjønne at jeg kunne glemme den da jeg lagde julekalenderen 24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet til jul i fjor. Den er like god til et par chinos på en casual Friday på kontoret, som til bare føtter og shorts på sommeren.

Japansk flag fra 2012 flag collection

Det finnes etterhvert et hav av farger å velge mellom, og i en periode kjøpte jeg en ny farge hver år. Ettersom piquetene fra Lacoste er nærmest umulig å slite ut, fikk jeg etterhvert en god samling – flere nyanser av grønt, lyseblå, brun, oransje og rosa for å nevne noen. I forbindelse med sommer-OL i 2012, lagde Lacoste en spesiell flag-collection med noen av deltagerlandene – selvsagt ikke Norge. På vei til Tokyo i august 2012 kjøpte jeg en med det japanske flagget. Den var nok litt mer slim-fit enn de jeg pleier å bruke, så jeg må nok ta noen flere løpeturer med hunden om den skal være trygg å bruke blant folk.

Nedi buksen eller utenpå?
Dette er jo et spørsmål som skaper debatt. Jeg mener svaret er «Det kommer an på». Har du på poloskjorte og et par lyse bomullsbukser på kontoret midt på sommeren, bør skjorten være nede i buksene.  Skal du ut og ta en øl i solen med venner etter jobb kan den godt tas ut av buksene. Til shorts er det alltid utenpå!

God sommer!

El Ganso

El Ganso

Spanske El Ganso var en av butikkene jeg var innom da jeg var på handletur i London i mars i år. El Ganso betyr ganske enkelt «gåsa» på spansk, og merkets logo er da naturlig nok også en gås. El Ganso ble startet i Spania i 2004, og finnes nå i en rekke land. I London har El Ganso fire butikker; i Kings Road i Belgravia, på kjøpesenteret Westfield, i Carnaby Street og i Seven Dials ved Covent Garden.

El Gansos stil kan enkelt sagt definers som preppy, eller litt «Euro-preppy». Det er mye marineblått og maritimt, samt mye ruter og frisker farger. El Ganso er litt mer lekent enn for eksempel Gant, men ikke helt hurramegrundt som Moods of Norway. På blazere og dresser kan du se morsomme så detaljer som kontrastfarge på knappehull og fargerike innerfor og under kraven.

I tillegg til herreklær, har El Ganso også klær til dame og barn – så her kan hele familien «by ny» i alt fra dress og blazer til shorts og badetøy. Jeg vil helt klart anbefale en tur innom El Ganso. De har mye fint.

Fra El Gansos sommerkolleksjon 2017. Foto: El Ganso

En av de tingene jeg skulle kjøpe meg i London var en blå blazer. Da jeg jobbet med «julekalenderen» 24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet i desember slo det meg at jeg ikke hadde en blå blazer. På vei til Walker Slater, gikk jeg forbi El Gansos butikk i Seven Dials og stakk innom. Som forventet hadde de en masse blazere å

Her har jeg droppet frakken, og heller tatt en dunvest under El Ganso-blazeren. Pocketsquare i lin også fra El Ganso

velge mellom, men den som jeg falt for var en mørk blå enkeltspent i bomull med slitt struktur, med røde albuelapper og røde detaljer. Denne er perfekt til både lyse chinos og til en jeans/blazer-kombinasjon. Som så mange andre søreuropeiske merker, er El Ganso litt liten i størrelsen. Jeg måtte gå opp en størrelse i forhold til den størrelsen jeg vanligvis bruker i dress (jeg kjøpte også med meg en boxershorts, men der holdt det ikke med en størrelse større…). El Ganso har også fulgt trenden med litt korte jakker, så selv om ermene var for lange (måtte en tur innom skredderen da jeg kom hjem), var jakkelengden helt passe til meg. Jeg har blitt veldig fornøyd med blazeren, selv om skredderen ikke klarte å sy på nye røde «knapphull» på ermene etter at han la den opp. De røde kontrastdetaljene var ellers gjennomgående i hele jakken.

Neste gang jeg er i nærheten av en El Ganso-butikk, stikker jeg helt sikkert innom en tur.

Røde bukser

Røde bukser

Våren er over oss, og snart kommer både 17. mai og hagefester og flanering på Aker Brygge og Tjuvholmen. Og da – like sikkert som avisene lager saker om prisen på halvlitere i Oslo – da kommer de røde buksene frem fra klesskapene. Få plagg (kanskje med unntak av hatten) skaper mer debatt enn de røde buksene. Er det innafor for menn å bruke røde bukser? Må du ha seilbåt for å bruke røde bukser, og er det egentlig et godt 17.mai-antrekk?

I en undersøkelse gjennomført av YouGov i 2013, var det tydelig at engelskmenn var negative til røde bukser. Hele 46 prosent av de spurte svarte at de ikke likte at menn gikk i røde bukser, bare 12 prosent var for røde bukser mens resten ikke hadde noen oppfatning om rødt som buksefarge.

Røde Comfort Chinos fra Gant
Dropp røde bukser i seilklubben
La oss begynne med seilbåten. Det blir påstått at du ikke kan gå med røde bukser om du ikke har seilt over Atlanterhavet – i seilbåt! Jeg har ikke klart å finne ut hvor dette kommer fra, men det er tydeligvis en ganske kjent påstand i seilermiljøene i både Norge, Danmark, Storbritannia og USA – og sikkert flere steder også. Mange miljøer har sine egne kleskoder – som håndheves strengt. En kollega av meg som sykler forteller at i sykkelmiljøet er det beinhard justis på hva som er innafor og ikke. Jeg mener du ikke trenger å tenke på denne «regelen» om du ikke henger mye i den lokale seilklubben. Da vil du kanskje bli sett på som en juksepave om du stiller i røde bukser uten å ha seilt over dammen. Det er litt som regimentslips i England.  Ellers mener jeg det er fritt frem.

Men, i min research på de røde buksene, er det tydelig at de har en maritim forhistorie. De røde buksene sies å stamme fra bretonske fiskere.

Gammel bretonsk fiskebåt – med røde seil. Foto: Pixabay
I franske Bretagne var det vanlig med røde seil på fiskebåtene. Fargen kommer visstnok av det stoffet seilene ble innsat med for å unngå at de råtnet. Fiskerne – eller ganske sikkert konene deres – sydde klær av revnede seil, deriblant også bukser til mennene, som ble en vanlig del av fiskernes «uniform». De røde buksene ble så adoptert av fritidsseilere, og ble en del – sammen med blå blazere – av uniformen til The New York Yatch Club.

Nantucket Red
Verdens best kjente røde bukser er kanskje de klassiske seilduksbuksene fra Murrey’s Toggel Shop i Nantucket i New England. Nantucket er en populær ferieøy i Massachusets, som sammen med naboøya Martha’s Vineyard og Cape Cod på fastlandet er der eliten fra hele den amerikanske nord-østkysten flokker seg i sommermånedene.

Klassiske Nantucket Reds
Om buksene var inspirert av New York Yatch Club, eller de lokale kamskjellfiskerne (som i likhet med sine bretonske kolleger opprinnelig brukte røde seil) der er ikke historien helt klar. Det som er klart er at eieren av Murrey’s Toggel Shop på 1940-tallet begynte å selge mursteinsrøde bomullsbukser som etterhvert fikk navnet Nantucket Reds (varmerkebeskyttet fra 1980) som raskt ble ekstrermt populære blant innbyggere og feriegjester på Nantucket og naboøya.

Buksene brukes både til blazer, og mer uformelt med oppbrettede buskeben på stranden eller på båt. Med bruk og vask falmer den mursteinsrøde fargen naturlig til en nesten gammelrosa farge som er veldig populær. Jo mer falmet buksene er, jo bedre. Mange feriegjester skal ha dyppet de nye buksene i saltvan og lagt dem til soltørking for å få en skikkelig utvasket look på buksene. Slik ble det tydlig at du ikke var noen tilfeldig feriegjest, men en ekte «native».

Murrey’s Toggel Shop finnes fremdeles, i de samme lokalene, og drives av fjerde generasjon Murrey. Skal du ha et par røde bukser er det her du skal kjøpe dem. I tillegg til buksene, selger butikken også skjorter, blazere, gensere, caps, shorts og tilbehør i samme fargen – både til menn og damer.

På samme måte som med artistokratiet i gamle dager, blir elitens klesvaner populært blant de som ønsker å aspirere til de høyere samfunnslag. De røde buksene har blitt en naturlig del av en «preppy» stil, og Nantcket Reds er nevnt i Lisa Birnbachs klassiker The Official Preppy Handbook fra 1980.

En kort historie om Nantucket Reds

 

Røde bukser på 17. mai?
Nå er jeg en sterk tilhenger av blådressen på 17. mai, og kombinasjonen blå blazer, hvit skjorte og røde bukser blir fort litt for mye levende flagg i mine øyne.

Men, i en verden der vi menn gjerne har «fifty shades of blue» og buksene enten er blå, grå eller khaki er det gøy med noe mer fargerikt. Sammen med en hvit eller lyseblå button-down skjorte eller en lys piquetskjorte er jo de røde buksene et fint sommerantrekk.

Fargeekspert Dagny Thurmann-Moe (foto: Dagny Fargestudio)
Jeg spurte fargekspert Dagny Thurmann-Moe om hennes forhold til røde bukser, og hun påpekte at rødt er den fargen som gir de sterkeste assosiasjonene – både til fare og romantikk og sensualitet.

«Både menn og kvinner som kler seg i rødt blir ansett som mer attraktive av det motsatte kjønn», skriver Dagny til meg. Hun påpeker også at rødt er en «farge som signaliserer styrke og kraft, for de modige».  I den nevnte undersøkelsen fra YouGov om røde bukser er også «modig» det de spurte tenker på når de blir spurt om menn i røde bukser. Nest etter «gay» og «idiot» 🙂

For idéer til å kombinere de røde buksene dine, ta en kikk på denne samlingen fra Lookastic. Britisk Esquire hadde også en artikkel i 2014 om hvordan du kunne bruke røde bukser – uten å bli ledd ut.

Blazer og jeans

Blazer og jeans

Jeg så en gang er intervju med Eyvind Hellstrøm der han ble spurt om sitt forhold til Grandiosa. Ikke overraskende var han ingen fan. «Jammen, det er veldig populært» prøvde journalisten. Da kom Hellstrøm med verdens beste svar: «Det er kokain og barneporno også. Det betyr ikke at det er bra». Uten sammenligning forøvrig har jeg det litt sånn med kombinasjonen jeans og blazer. Jeg ser jo at det er populært, men jeg er ingen fan. Iallfall ikke som jobbantrekk.

Andy Warhlol – i blazer, hvit skjorte, slips og jeans

Mange påstår at det var popkunstneren Andy Warhol som først kom på å kombinere blazeren med et par jeans, og det finnes mange bilder av Warhol med et par Levi’s 501, hvit skjorte, slips og blazer. Men, ifølge Warhol-biografen Bob Colacello (Holy Terror: Andy Warhol Close Up) var det hans gode venn Fred Huges som først kom på idéen å bruke jeans til blazer. Warhol skal ha likt denne kombinasjonen så godt at han adopterte den, og det ble på mange måter hans stil. Den kalles også «the Warhol look» i dag. Selv om det altså skulle vært «the Huges look»

Nå skal jeg innrømme at jeans og blazer faktisk kan se bra ut, men oftest ser det det ut som det kanskje minst gjennomtenkte antrekket som noen bare slang på seg. For å fikse «the Warhol look» må du oppfylle noen kriterier.

Blazer med struktur i bomull fra Massimo Dutti

Matchende bukse og jakke
Pass på å matche buksene til jakken. Da tenker jeg ikke i farge, men i stil og stoff. Skal du treffe med denne stilen, og ikke se slaskete ut, er det viktig at det faktisk ser ut til at de to plaggene er et antrekk, og ikke bare noe du slengte på deg på vei ut. En jakke i lett, tynn ullkvalitet passer ikke til et par grove jeans.  Det er en mismatch mellom stoffene som gjør at det først og fremst ser ut til at du har tatt jakken fra blådressen. Gå heller for en blazer i et litt grovere stoff, lin, tweed eller et stoff med litt struktur. Jeansen er et uformelt plagg, og den fortjener en litt mer uformell jakke.

Bukser som passer
Baggy, saggete olabukser sammen med en blazer eller tweedjakke skaper også den samme dissonansen. Det ser ganske enkelt ikke bra ut. Gå for de mer formelle jeansene, uten hull og rynker. Bruk et par som sitter som de skal, ikke for baggy eller for lange. Sånn bør alltid buksene dine være, men særlig når du skal dresse deg opp med en jakke.

Ikke bruk jakken fra dressen
Jeg vet det er fristende å gjøre dressen om til to plagg, men ikke bruk dressjakken til jeans. For det første er en dressjakke vanligvis relativt tynn og glatt (se over), og den er laget for å brukes med en lik bukse. Dessuten sliter du jakken og buksene ulikt.

Slips?
«The jury’s still out» når det gjelder slips og jeans. Igjen, vi kan fort få den samme dissonansen mellom det uformelle og det formelle. Hører egentlig slips og jeans sammen? Skal du ha slips, tenk igjen på å matche grovhet og tykkelse i stoff. Et tynt glatt silkeslips blir helt feil. Gå heller for et strikket slips (gjerne i silke), eller noe grovt i bomull, ull eller Tweed. Stripete slips er fint.

Vest
For en litt kulere stil, hvorfor ikke kombinere med en vest. Med eller uten knapper, blir antrekket enda mer sammensatt.  

Kommunikasjonskollega Hans-Petter Nygård Hansen bruker ofte jeans/blazer-kombinasjonen, ofte med vest og slips. Og selv om han har bakgrunn fra IT, så er han en av de jeg kjenner som klarer å gjøre looken stilig. Foto: Hans-Petter.info

Når jeg spør Hans-Petter om stilvalget, svarer han som følger:

«Stilen min er klassisk. På grensen til det kjedelige vil nok noen hevde. Jeg er en «sucker» for mørke dresser. Har til gode å bli beskyldt for å være en fargeklatt. Slipset er også gjerne mørkt. Helst svart. Skjortene også. Og er de ikke sorte, er de typisk hvite eller «økonomi-blå». I den grad jeg «jazzer» opp stilen er det som oftest med lysebrunt skinn. Det være seg beltet eller skoene. Og jeg tar gjerne det lysebrune med meg videre. Til armbåndet til min Apple Watch. Eller beskyttelse av min iPhone, iPad og Macbook Air. Jeg bruker briller, og som regel er også brillene mine sorte. Eller lysebrune. Eventuelt mørke, med et snev av lysebrunt. Klassisk. Kjedelig. Men jeg liker det«, sier Hans-Petter – i en Facebook-chat, selvsagt

Selv om jeg fremdeles ikke kommer til å bruke jeans og blazer på jobb, er det en kombinasjon som jeg nok kan finne på å bruke på fest, ut og spise med kona eller i andre uformelle anledninger. Da kan jeg godt finne på å følge Lars Bratsbergs råd for å pynte opp antrekket litt ekstra med en knapphullblomst eller noe.