Antrekk til julebord

Antrekk til julebord

Desember er festmåneden fremfor noen. Det er juleavslutninger, julefester og julebord fra slutten av november til langt ute i januar. Da jeg jobbet i klesbutikk i studietiden hadde vi alltid vårt julebord i januar – det var ganske enkelt ikke tid i desember. Da var det travle dager i butikken med julegaver og antrekk til julebord.

Klassisk og elegant. Foto: Menswear

Hva skal man som mann ha på seg på julebord? Julebord er jo fest, og da skal man kle seg litt opp. Jeans og blazer kan du droppe. Juleslipset også forresten. Skal jeg være litt festpuritanist vil jeg ganske enkelt anbefale mørk dress, hvit skjorte, slips eller tversoversløyfe og sorte sko. Ferdig snakka!

Har du en klassisk «blådress» er dette dagen for å ta den frem. Den mørkleblå dressen har noe klassisk og formelt ved seg, samtidig som den er et festplagg. Styr unna svart dress – om du ikke vil se ut som en av servitørene! Et alternativ til den mørkeblå dressen er selvsagt den grå. Som jeg har sagt tidligere er den mørkegrå dressen veldig anvendelig. Den kan kanskje være litt kjedelig, men med litt spenstig tilbehør blir den også fin.

Hvit skjorte, rødt slips, blå dress og hvitt lommetørkle – en klassisk kombinasjon som selv ikke Donald Trump har klart å ødelegge

Skjorten bør være hvit på julebord. Den hvite skjorten er mer formell enn blå eller mønstrede, og lyser fest! Gå gjerne for en hvit skjorte med doble mansjetter og noen fine (eller morsomme) mansjettknapper. De kan fungere som en «conversation-starter» med borddamen.

Til julebord skal det være slips! Det er ikke mye ekstra staffasje vi menn kan pynte oss med annet enn slipset. Går du ikke med slips til vanlig, er det å ta på slips på julebordet (det skal ikke ende i pannen….) nok et synlig bevis på at dette er en annerledes dag og at det er fest. Styr unna juleslipset, men velg et fint slips med klare farger. Gjerne i grønt eller rødt for å markere julen. Husk at brystlommetørklet ikke skal være i samme mønster, men gjerne plukke opp noen av fargene enten i slipset eller skjorten (som selvsagt er hvit).

God jul fra bizznissen!
På vei tilbake til hotellrommet etter festmiddag er det ok å løse opp tversoveren – ikke mens du er på festen

Et godt alternativ til slips – om du er mannen til det – er tversoversløyfen. Igjen, det er noe som du kanskje ikke bruker til vanlig og som signaliserer fest. Skal du først kjøre sløyfe til dressen, velg en med litt mønster og farger. Australske OTAA har et veldig godt utvalg på nett. Og ikke en ferdigknytt! Det krever litt mer øvelse – og jobb – å knyte sin egen sløyfe, men det er ekstremt mye kulere. Og da kan du jo også – når festen nærmer seg slutten – nonchalant åpne den slik at den henger ned fra halsen. Men husk – det er først når festen er slutt! Man går ikke rundt med åpnet sløyfe på fest.

Vest er også fint på julebord. Har du en three-piece er det kult å bruke vesten nå. Du kan også kjøpe en kontrast-vest, med eller uten knapper som en prikk over i’en.

På bena bør du ha sorte sko. Og de skal være nypussede og blanke. Til julebordet mener jeg det passer best med et par glatte Oxfords eller Derbies. Styr unna brogues eller sko med munkespenner eller Chelsea boots.

Nå skal du være klar for et stilfullt julebord. Men, det holder ikke å være stilfullt kledd. Husk å også være en stilful gentleman – ikke bli møkk dritings, ikke tafse på kollegene og oppfør deg ordentlig. Ha en strålende fest!

Julegavetips for den velkledde mann

Julegavetips for den velkledde mann

 

 

 

 

Det er snart jul, og om du er leser av enkeltspent og lurer på hva du skal ønske deg til jul, eller er ektefelle, kjæreste eller venn av en leser og lurer på hva du skal gi han til jul – her er noen gode julegavetips.

Skjorte
Min erfaring er at man aldri kan få nok skjorter. Dessuten kan det være greit å ta en opprydding i skjorteskapet av og til for å luke ut skjorter som enten ikke passer (sjansen er stor for at du ikke vil kunne passe i den skjorten som har blitt tre størrelser for liten), er slitt eller bare ikke ser veldig stilig ut. Er den fremdeles brukbar, send den til Fretex slik at den kan få et nytt liv.

Hva med en fin hvit mansjettskjorte fra norske Zeno? Da jeg testet dem tidligere i høst hadde de ikke mansjettskjorter, men det har de nå. Topp kvalitet og bytterett til etter jul.

Mansjettknapper
Nå er det kanskje ikke alle som er like glade i mansjettknapper som meg, men har du kjøpt en mansjettskjorte trenger noen også å kjøpe mansjettknapper. Det finnes   enormt mye forskjellig å velge i på nettet, og bestiller du nå burde det rekke frem til jul.

 

Bøker om herrestil
På samme måte som mange menn har blitt mer interessert i øl og vin, er det stadig flere som er interessert i klær og stil. Det finnes mange gode bøker der ute om herrestil, men en av de morsomste jeg har lest i år er Icons of Men´s Style som tar for seg historien bak en rekke av de ikoniske klesplaggene vi menn bruker.

Lommetørkle

Tykt pocket square i lin, med broderte hvite stjerner på blå bunn. Passer veldig godt sammen med pinstripe dress

Et fint lommetørkle, eller pocket square, som spriter opp dressjakken er et must. Og det fine med å ønske seg pocket square eller gi det bort er at det er på en måte ikke mulig å få for mange. Med ulike lommetørkler i forskjellige farger, mønstre og strukturer har du mye  variere  med. Husk at slips og pocket square aldri skal være i samme mønster – de skal ikke matche – men det heller ta opp i seg små hint fra slipset eller skjorten. Pocket squares kan du kjøpe både på nett og i de fleste herreklesbutikker. Selv har jeg funnet et morsomt i sebramønster som står på min ønskeliste i år.

The Rake
Annnenhver måned lander et tykt, glanset magasin i postkassen hjemme hos meg. Da trenger far litt fred og ro og en en kopp te i sofaen – da har herremagasinet The Rake landet. Som jeg skrev i min omtale av The Rake så er dette et magasin som oser stil og eleganse. Et årsabonnement på magasinet koster $42 til Norge og kan bestilles på deres nettsider (som også har gode artikler). Selv har jeg har nylig forlenget for to nye år.

Slips
Det er en seiglivet myte at far ikke ønsker seg slips, men kanskje noe litt ekstra spesielt? Jeg kom over merket OTAA fra Australia som selger slips, sløyfer og pocket squares fra egne nettsider, samt på salgsplattformen Etsy. De har en egen «butikk» med over 4000 produkter. Her er det mye morsomt og stilig. En av mine favoritter er et slips med små blekkspruter (finnes også som tversoversløyfe). OTAA har en masse motive, og de fleste er vevd og ikke trykket. Her er både «skinny-ties» og vanlig bredde.

Skotrær

Skotrær av cedertre fra Shoecare.no

Alle skinnsko trenger et par skotrær til å holde på formen og tørke mellom slagene. Selv har jeg kjøpt skotrær til alle skoene jeg bruker til dress, og jeg er ganske sikker på at det er med på å gjøre at skoene mine holder fasongen bedre. Dessuten ser det jo stilig ut i skapet. Skotrær fåes kjøpt både i en del velassorterte skobutikker (men styr for all del unna de med springfjær) eller på nettet.

 

Duffelcoat

Duffelcoat

Da jeg for to år siden gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med klassikeren duffelcoat. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.

En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)

Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.

Den klassiske lukkingen med trepinner

Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.

Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.

Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.

Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner.  Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)

Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet «Monty-coat». I flere land går den også i dag under navnet «Montgomery».

Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat

Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av «studentuniformen» og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.

På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget mes stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)

Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på  – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.

Bjørnen Paddington

I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.

I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp. Denne uken skal jeg en tur til London, og det spørs om jeg ikke skal se meg om etter en skikkelig duffelcoat. Spørsmålet er om det blir kamel eller marine…

Chelsea boots

Chelsea boots

Høsten har kommet, og vinteren nærmer seg. Da er det på tide å børste støv av noen høst- og vinterfavoritter i garderoben.

Chelsea boots er ankelhøye sko med elastikk i siden og en liten hempe på baksiden. Hempen skal gjøre det enklere for deg å dra på skoene. En Chelsea boot skal nemlig sitte ganske tett på foten. Noen skofabrikanter forsøker å selge støvler med glidelås i siden som Chelsea boots, men en ekte Chelsea boots skal ha elastikk – ikke glidelås.

Glatte Chalmer Leather Chelsea-boots fra Reiss of London Foto: Reiss.com

De første skoene av denne typen skal ha blitt laget av London-skomakeren Joseph Sparkes-Hall i 1851. Sparkes-Hall var dronning Victorias skomaker, og i følge Sparkes-Hall skal dronningen ha vært så fornøyd med sine sko at hun brukte dem hver dag. Som tegningen under viser, var de i utseende ganske langt unna dagens Chelsea boots for menn, men både det elastiske båndet i siden og hempen bak er tydelige.

Annonse fra 1851 for «Joseph Sparkes-Hall’s Elastic Boots»

Et eller annet sted på veien, gikk støvelen fra å være en kvinnesko til primært å være noe menn brukte. På 1950-tallet ble skoene populære blant «the Chelsea set» som var en gruppe musikere, filmmakere og andre unge kunstnere og artister som frekventerte Kings Road-området i det vestlige London. Skoene ble en så naturlig del av dette miljøets klesstil at de etterhvert gikk under navnet Chelsea Boots.

Skoene fikk ytterligere økt sin popularitet da band som Rolling Stones og Beatles ble sett i skoene. The Beatles fikk til og med en variant av skoene oppkalt etter seg, The Beatle Boot, som var en variant med høyere hæler og spissere tupp.

På 1960-tallet, var Chelsea boots også en naturlig del – sammen med trange dresser og Vespa-scootere – av «uniformen» til gutta i «mods-miljøet» og kultureliten i Swinging London.

Typiske mods i London, ca 1969. Foto: UK National Archives

Det fine med Chelsea boots er at de er veldig anvendelige. De fungerer like godt til jeans eller chinos, som til dress. Skal du bruke Chelsea boots til dress ville jeg ha gått for en blank, elegant versjon med relativt tynn såle og i en mørk farge. Ellers kommer det an på resten av antrekket. Et par Chelsea boots i semsket skinn er for eksempel flotte til cordbukser eller til tweed. Dessuten gjør elastikken i sidene det enkelt å raskt dra på seg skoene. Jeg har mine semskede Chelsea boots stående i gangen og hiver de på meg om jeg skal ut en liten tur (også om jeg bare skal sette varmen på elbilen på en vintermorgen – i bare morgenkåpe og boxer)

Those boots are ment for walking! Ha en flott høst!

Lyse semskede Chelsea boots fra R. M. Williams Wentworth. Foto: Ferner Jacobsen

«Smartbelte» fra Harmattan Design

«Smartbelte» fra Harmattan Design

Herrebelter har som standard fem hull, plassert med én tomme (2,54 centimeter) avstand. Det gir ikke store fleksibiliteten. Ser du på beltet ditt ser du at det typisk er ett eller to hull som har gjort hele jobben. Beltet er mest slitt rundt disse to hullene.

I det siste har et par av beltene mine blitt for store (snikskryt), og hva gjør skal jeg gjøre da? Jeg kan kjøpe meg nye belter, eller jeg kan investere 69,90 i en hulltang fra Clas Ohlson.  Jeg er ikke glad i å lage nye huller i belter. Det blir sjelden fint, og om jeg blir enda tynnere og lager flere hull i beltene ser de ut som jarlsbergost til slutt.

Jeg valgte – sammen med 12.000 andre –  å støtte Hamattans «smartbelte» på Indiegogo tidligere i år, og denne uken kom det endelig med DHL. Dette beltet har ingen hull, men en smart skinne på baksiden av beltet som faktisk gir ikke mindre enn 32 forskjellige festepunkter – i stedet for bare de fem hullene. I tillegg har beltet en kjerne av Kevlar som gjør det nesten umulig å ryke.

Nå har jeg testet betet mitt i et par dager, og nå begynner jeg å bli venn med løsningen for å åpne beltet. Det sitter som støpt, og det ser bra ut. Jeg bestilte et brunt belte da jeg støttet prosjektet (som nå har fått inn mer enn USD 1,5 millioner!), og jeg vurderer å kjøpe et sort også. Nå selger Hamattans belter i sort eller brunt skint, med fire forskjellige design på beltespennen.

Smartbeltet – med de 32 festepunktene.

 

Videoen under viser hvordan smartbeltet fungerer.

Sapeurs – Congos dandier

Sapeurs – Congos dandier

Jeg ble først oppmerksom på La Sape etter å ha sett en reklamefilm fra Guinness fra Congo-Brazzaville. Kontrasten mellom de fargeglade og elegante mennene og omgivelsene deres er slående, og førte til at jeg måtte undersøke litt mer.

La Sape er en forkortelse for Société des Ambianceurs et des Personnes Élégantes – som betyr noe sånt som «Foreningen for skapere av atmosfære og elegante personer». Det spiller også på det franske slanguttrykket sape som betyr «antrekk».  La Sape er ikke en egentlig forening, men en livsstil for mennene som kaller seg sapeurs. For dem handler det om å kle seg elegant, og spre glede og fremtidshåp i et til tider håpløst samfunn.

Sapeurs finnes først og fremst i Republikken Kongo (Congo-Brazzaville) og Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre), og har en lang historie. Bevegelsen skal ha startet i kolinitiden på slutten av 1800-tallet, da franske og belgiske kolinister gjerne ga sine tjenestefolk sine avlagte klær som betaling. Tjenestefolk, sammen med lavere lokale funksjonærer utgjorde eliten i lokalbefolkningen. Med årene vokste interessen for mote blant lokalbefolkningen, og heller enn å ta til takke med forrige års mote fra «herrefolket» brukte de sine etterhvert mange kontakter i Paris og Brussel til å skaffe seg siste mote fra Europa. Mange lokalt ansatte tjenestefolk brukte alle sine tilgjengelige midler på moteklær. I Europa ble La Sape på midten av 1900-tallet også en mulighet for afrikanere som hadde flyttet til storbyene til å finne fellesskap i land der lokalbefolkningen ikke var like vennlig innstilt til dere nye landsmenn fra koloniene.

Mens La Sape på 1980-tallet ble forsøkt undertrykt, har de i dag blitt en viktig del av kongolesisk kultur. President Denis Sassou Nguesso i Den demokratiske republikken Kongo har blant annet løftet La Sape frem som en del av den kongolesiske kulturarven.

For mer om sapeurs, anbefaler jeg å se dette halvtimesprogrammet som ligger på YouTube, eller denne fotoreportasjen fra BBC.

Kjøp en ekstra dressbukse

Kjøp en ekstra dressbukse

Jeg bruker dress på jobb nesten hver dag. Gjør du det bør du ha noen å bytte mellom. Både for at du ikke skal se ut som du bruker de samme klærne hver dag, og for at dressen skal få litt hvile av og til.

De av oss som bruker dress til daglig har også et større forbruk av dresser enn  de som bare bruker dressen når de skal «pynte seg». Både fordi vi kan bli lei av en dress etterhvert og fordi de ganske enkelt slites. Selv dresser av god kvalitet blir slitt om de brukes mye.

Det er særlig buksene som slites.  De fleste av oss sitter på standard kontorstoler trukket i ett eller annet syntetisk materiale, vi går inn og ut av biler, sitter i flyseter. Alt dette er ting som sliter på buksene. Selv sliter jeg særlig buksene i skrittet. Andre sliter på rompa, mens andre igjen sliter i knærne.

Et tips for å få dressen til å leve lenger, er å kjøpe en ekstra bukse samtidig. Ikke alle som selger konfeksjon gir deg den muligheten, men i min favorittbutikk i Oslo – Menswear – er det aldri noe problem.  Da jeg kjøpte miin siste dress der, hadde de ikke en ekstra bukse i min størrelse inne. Et par uker senere ble den ekstra buksen levert på kontoret. Dét kaller jeg service!

Trikset er å kjøpe en bukse i samme stoff på samme tid. Selv stoffer fra kjente produsenter kan ha små nyanseforskjeller mellom stoffrullene. Kjøper du en ekstra bukse til dressen med én gang er du sikret. Jeg har en ekstra bukse til de aller fleste dressene mine – iallefall de jeg bruker til hverdags – og jeg bruker ekstrabuksene om hverandre slik at de blir mer eller mindre likt slitt. Da jeg i vinter hadde «brukt opp» begge buksene i en veldig god dress jeg hadde hatt i flere år, var også jakken blitt slitt og jeg kunne med god samvittighet kaste hele dressen. Den hadde gjort jobben sin.

Så dagens tips – kjøp alltid to bukser!

Min nyeste dress fra Viero Milano. Mørk blå men svake lyseblå ruter. Nå også med ekstra bukse. (foto: Volker Grünauer)

var uri = ‘https://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(19865732)a(32307)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(»);