Svenske Eton har lansert en dresskjorte der prisen varierer med NASDAQ-indeksen. Jeg er ikke overbevist om at det er en god idé.
The Index Shirt fra Eton ble sluppet nå i november, og selges kun i en begrenset periode. Ved første øyekast ser det ut som en helt vanlig hvit dresskjorte med cut-away-krage og enkel mansjett, i bomull i vanlig høy Eton-kvalitet.
Det som først og fremst skiller The Index Shirt fra andre Eton-skjorter er broderiet på skjortestolpen. Over knapp nummer to overfra har Eton brodert inn en okse og under knappen en bjørn. Oksen og bjørnen spiller på begrepene “bull market” (når verdiene på børsen stiger) og “bear market” (når verdiene synker).
The bull and the bear. Foto: Eton
Umiddelbart synes jeg ikke disse broderiene gjorde skjorten særlig mye penere, men det er en gøyal detalj. Så lenge du knepper alle knappene og bruker slips er det ingen som ser bjørnen og oksen uansett.
Gjenkneppet ser The Index Shirt ut som enhver annen hvite skjorte
The Index Shirt kommer i fire forskjellige modeller – fra Super Slim Fit til den mer omfangsrike Classic. Ettersom dette er en limited edition-skjorte, kommer den i en spesialeske sammen med et personlig sertifikat.
Og så var det prisen da. Den varierer! Prisen på skjorten er knyttet til NASDAQ-indeksen, og har den siste uken variert mellom 1794 og 1837 kroner. Det er en ganske stiv pris for en relativt enkel hvit skjorte fra Eton.
Er denne skjorten mest for aspirerende aksjemeglere? Foto: Eton
Gutta i den svenske podcasten Gentlemanualen slakter både skjorten og konseptet, men jeg synes det er en morsom gimmik. Om du er opptatt av aksjer og synes det er gøy med en bull & bear på skjorten, er det bare å gå i markedet og kjøpe den. Ellers er det kanskje like greit å styre unna.
De aller fleste ukene er jeg ute på joggetur annenhver dag (snikskryt), oftest med hunden. Før løp hun foran, nå er hun mere på slep. Dette har jeg holdt på med i flere år, og jeg har oppigjennom årene testet en del treningstøy. Felles for mye av det som tilbys er at det ikke er særlig stilig, og det aller meste er laget av plast. Eller polyester om du vil. Jeg unngår polyester i alle andre klesplagg, så hvorfor skal jeg bruke det når jeg trener? I tillegg til at det er klamt, ikke transporterer fuktighet, blir fort kaldt om vinteren og lukter fort vondt, slipper det ut masse mikroplast når det vaskes. Og treningstøy i polyester må vaskes – gjerne på høy temperatur – etter hvert bruk.
Derfor har jeg begynt å bytte ut mitt treningstøy i polyester med Merinoull. Det begynte for min del i sommer da jeg kjøpte en t-skjorte og shorts fra sveitsiske Emyun. Emyun lager flott treningstøy i italiensk Merinoull i rene farger uten masse fiksfakseri og synlige logoer. Dessuten har de humor på egne produkter, som jeg alltid setter pris på. Det eneste negative med Emyun er at det er ganske dyrt (en t-skjorte koster 1400 kroner), og de har heller ingen mva-avtale med Norge så enhver pakke fra Sveits kommer med en liten ekstra-regning til på toppen.
Losanna lys grønn t-skjorte i 100% Merinoull fra Emyun. Foto: Emyun
Heldigvis kommer det stadig flere andre merker som lager treningstøy i tynn Merinoull som er fint å bruke til trening. Norske merker som Devold, Ulvang, Dæhlie, Swix og Dovre har laget ullundertøy til ski og fjell lenge, men begynner også nå å lage plagg som egner seg til annen idrett og ikke bare på vinteren. Mitt fremste problem med mange av de norske er at de først og fremst lager plagg som egner seg til det innerste laget, og ikke det ytterste, i ull. Dessuten er det mye farger og merkelige mønster og synlige loger. Pass også på – overraskende mye av det som markedsføres som “ull” er faktisk laget i blandinger med mye polyester.
“Merino” trøye fra Helly Hansen med merkelige røde underermer i 43% polypropylene. Foto: XXL
Nylig oppdaget jeg merket Icebreaker fra New Zealand på Anton Sport, som lager plagg til både indre og ytre lag i ren new zealandsk Merinoull. I tillegg er de fleste plaggene holdt i ensfargede og ganske stilige utførelser. Jeg kjøpe nylig en av deres hoodie-jakker og boksere til bruk på løpetur.
Quantum III LS Zip Hood fra Icebreaker Foto: Anton Sport
Treningstøy i Merinoull er helt supert! Ull er varmeregulerende, så du kan fint løpe med samme plagg om det er 10 eller 2 grader. Nå blir det stadig kaldere, men jeg kjenner ikke behov for å ha mer enn en t-skjorte (i ull) under jakken. I sommer, også i 30 grader i Spania, løp jeg i t-skjorte og shorts i 100% ull. Det virket litt rart først, men det var faktisk veldig behagelig. Dessuten trenger jeg ikke vaske løpeklærne i ull etter hver tur. Det betyr både mindre slitasje på plaggene og mindre bruk av vann, vaskemidler og strøm. Jeg pleier bare å skylle mine ullklær i dusjen, henge dem til tørk og bare vaske dem (på ullprogram) etter 3-4 løpeturer.
Jeg anbefaler alle å bytte fra plasttreningstøy til behagelig, bærekraftig og stilig treningstøy i 100% ull. God løpetur!
Italienske Brunello Cucinelli lager noen av de flotteste – og dyreste – plaggene du finner off-the-rack. Bak merket står designeren med samme navn, som startet med håndlagde strikkeplagg i kasjmir til damer i 1978. Siden den gang har han utvidet kolleksjonen til å omfatte klær for damer, menn og barn, samt briller, gaver og utstyr til hjemmet.
Herrekolleksjonen inneholder selvsagt strikkeplagg i kasjmir, som er noe av det beste du finner på markedet. Men designeren har også laget til alt fra dresser, smokinger og frakker, til boots, briller og undertøy. Du kan i prinsippet kle deg opp fra topp til tå i Brunello Cucinelli om du vil se ut som – bokstavelig talt – “én million dollars”. For selv om det aller meste av det Brunello Cucinelli lager ser helt fantastisk ut, så koster det. Mye.
Dobbeltspent dress i ull, kasjmir og silke til 55.000 kroner. Foto: Brunello Cucinelli
Mens jeg kan gå med på at en blazer i sea island cotton, håndlaget i Italia med de beste råvarene, kan muligens forsvare prisen på 36.000 kroner, så sliter jeg med å være med på at en langermet bomullsgenser skal koste over 4500 kroner.
For Brunello Cucinellis kunder – rikinger som Jeff Bezos, og stjerner som Mathew McConaughey, Daniel Craig og Leonardo DiCaprio har prisen lite å si. I følge en artikkel fra Escuire i 2021 ses Ryan Reynolds nesten utelukkende i Brunello Cucinelli på røde løpere.
Selv om James Bond for det meste går i dresser fra Tom Ford, dukker han opp i Marokko i Spectre i en brunbomullsjakke og chinos fra Brunello Cucinelli. I No Time To Die bruker han en skjorte fra samme merket. Visstnok skal Daniel Craigs egen preferanse for det italienske luksusmerket ha gitt det innpass i en ellers Tom Ford-dominert garderobe.
Daniel Craig som James Bond i Spectre i antrekk fra Brunello Cucinelli.
Det er ikke så rart de som har råd, elsker Brunello Cucinelli. Det er ikke til å komme unna at det er flotte ting. Du kan se – selv på bilder – at det er svært elegante plagg, som draperer seg godt over de som bruker dem. Og i motsetning til andre merker i samme segment, som Zegna, Gucci og Prada, har Cucinelli styrt unna store logoer, knallfarger og active og street wear. Fargekombinasjonene går i det elegante og naturlig nedtonede – brunt, beige, hvitt, grått. Det er tidløst, klassisk og lekkert.
Cordblazer i kasjmir og bomull Foto: Brunello Cucinelli
Brunello Cucinellis stiftelse eier 50,5% av selskapet, som er børsnotert i Milano og er verdsatt til mer enn € 3,5 milliarder. Selskapet har besluttet å donere 20 % av overskuddet til veldedige formål, og er berømt for å betale sine ansatte 20 % høyere lønninger enn hva som er vanlig i bransjen. Av de omtrent 1300 ansatte i selskapet, jobber 800 ved selskapets hovedkvarter og fabrikk i Solomeo i italienske Umbria.
Plaggene kan kjøpes på nett (Brunello Cucinelli gikk ikke på nett før i 2017), eller i noen av de neste 200 egeneide butikkene på steder som London, Dubai, St. Moritz, Macao, Monaco og andre steder der rikfolk ferdes. I Norge kan du kjøpe merket hos Gunnar Øye, eller i den svenske nettbutikken Care of Carl.
Ribbestrikket lue i kasjmir fra Brunello Cucinelli til 3700 kroner Foto: Care of Carl
Selv har jeg aldri kjøpt noe fra Brunello Cucinelli, men på en tur innom Neiman Marcus-butikken i Fashion Square i Phoenix, fikk jeg imidlertid mulighet til å ta og kjenne på plaggene. Og det er ingen tvil om at det er ekstremt høy kvalitet på råvarer og produksjon. Men, for å være ærlig – det er latterlig dyrt.
Brunello Cucinelli-hjørnet hos den ekslusive butikken Neiman Marcus i Phoenix
Nordmenn elsker jo å gå på tur, men hva skal man ha på seg på tur? De fleste bruker nok en eller annen teknisk variant fra typ Norrøna eller Bergans, men jeg har alltid synes de er utrolig stygge. Laget i polyester er de også. Nå har jeg endelig funnet en turbukse som ser bra ut.
I 2021 lanserte det engelske luksusmerket N. Peal et par elegante combat pants i 100 prosent bomull, basert på buksen som James Bond bruker i den siste filmen No Time To Die.
N. Peals James Bond combat-busker Foto: N. Peal
N. Peal utviklet buksene i samarbeid med kostymedesigneren for No Time to DieSuttirat Anne Larlarb, basert på det britiske forsvarets stridsuniform. Buksene bruker Daniel Craig som James Bond i sluttscenene på Safins øy.
Jeg har lenge siklet på disse etter at de kom i nettbutikken til N. Peal, men jeg var veldig usikker på størrelse og passform, så jeg turte ikke kjøpe dem på nett. Da jeg var i London i høst tok jeg turen innom N. Peals butikk i Burlington Arcade. Der kunne jeg endelig prøve, og jeg testet både L og XL. Jeg bruker vanligvis 34 tommers bukser, og L var den beste størrelsen både med tanke på lengde og passform. Det er stropper i sidene så det er mulig å ta buksen inn i livet også om den er litt stor. Med selene sitter buksen uansett godt på plass.
Jeg kjøpte bukseselene, men droppet resten av antrekket. Den blå kasjmirgenseren, som er inspirert av en tilsvarende ullgenser fra Royal Navy (og minner litt om “NATO-genseren” vi i Luftforsvaret hadde på 1990-tallet) er fin, men jeg klarer ikke helt å forsvare innkjøpet av en genser som jeg aldri ville brukt i noen annen sammenheng enn på tur. Dessuten har jeg ikke kjøpt buksen for å se ut som Daniel Craig (det skal i tilfelle mer enn noen plagg fra N. Peal for å få dét til), men fordi den faktisk er noe så sjeldent som en stilig turbukse.
N. Peals James Bond-bukser og fjellstøvler i lyngen
Jeg kommer nok til å bruke dem på tur i fjellet, med et par fjellstøvler og muligens en Barbour-jakke eller en dunjakke. Alt etter været.
På fjellet med James Bond-buksene, vokset jakke fra Barbour og egendesignet cap fra Hatstore
N. Peal er en tradisjonsrik britisk merkevare, kjent for sine luksuriøse strikkeplagg i kasjmirull. De siste årene har N. Peals plagg dukket opp på film, båret av både Daniel Craigs James Bond og Bond-damene.
Ribbestrikket høyhalset genser, lue og hansker tilsvarende det James Bond bruker i Skyfall. Foto: N. Peal
N. Peal har en enorm kolleksjon myke strikkeplagg både til herre og dame. Men billig er det ikke. Den ribbestrikkede cardiganen under ligger på 9000 kroner, mens en vanlig v-halset strikkegenser starter på rundt 3000 kroner.
N. Peals Kensington cardigan i kasjmir Foto: N. Peal
Mens plaggene tidligere ble strikket ved N. Peals egen fabrikk i England, lages klærne nå i Kina utelukkende av kasjmirull fra Mongolia.
N. Peals eier Adam Holdsworth med en kasjmirgeit i Mongolia Foto: N. Peal
Nesten 100 år med myk ull
N. Peal ble startet av forretningsmannen Nat Peal i 1936. Opprinnelig het han Leapman, men valgte å beholde den første delen av navnet og snu det for å få Peal, som han synes virket mer britisk.
Han startet sin herrekeviperingsbutikk i tradisjonsrike Burlington Arcade. Peal var stasjonert på Shetland under andre verdenskrig, og begynte da å sende gensere av shetlandsull til butikken i London. Etter krigen konsentrerte N. Peal seg om strikkeplagg i ull og kasjmir.
Selskapet skiftet eier flere ganger, frem til dagens eier, forretningsmannen Adam Holdsworth, overtok N. Peal i 2007.
I tillegg til flaggship-butikken i Burlington Arcade, har N. Peal fire andre butikker i London: i Covent Garden, i Brook Street i Mayfair, i Picadilly og i Knightsbridge. I 2018 åpnet N. Peal sin første butikk i USA, på Madison Avenue i New York.
Myke og dyre kasjmirgensere i N. Peals butikk i Burlington Arcade
James Bond
N. Peals affære med James Bond startet med Skyfall i 2012, da kostymøren hadde utstyrt Daniel Craig med en av N. Peals kasjmirgensere. Visstnok visste ikke N. Peal om at genseren ble brukt i filmen, før den dukket opp på lerretet. I ettertid har imidlertid merkevaren blitt knyttet tett opp mot Bond, og gensere dukker også opp i Spectre og No Time To Die. I den siste filmen, har N. Peal sammen med kostymedesigneren utviklet en bomullsbukse basert på det britiske forsvarets combat pants.
Daniel Craig som James Bond i Skyfall (2012) med kasjmirgenser fra N. Peal under den klassiske Barbour-jakken
Neste gang du er i London, ta en tur innom en av N. Peals butikker, kanskje helst den i Burlington Arcade. Det er som sagt ikke billige ting, men det er utrolig flotte og myke plagg. Tidløse og i høy kvalitet som de er kommer du til å ha dem lenge.
Om du er opptatt av klassisk herrestil, gode shoppingopplevelser og gode opplevelser i det hele tatt, er en tur til London aldri feil. Nå i høst har du nok en god grunn, nemlig utstillingen Fashioning Masculinities: The Art of Menswear på Victoria & Albert Museum i Knightsbrigde.
Utstillingen, som du kan se frem til 6. november, dekker herremote fra 1500-tallet frem til i dag. Den er delt inn i tre deler: Undressed, overdressed og redressed, alle med sine egne undertemaer.
Det første som møter deg i Undressed-seksjonen er Jean-Paul Gaultiers “Greek god torso” blazer fra 1996 – en enkel (men helt sikkert ikke billig) måte å få six-pack på. Her ser du også ulike varianter av undertøy for menn, fra undertrøyer i lin fra 1800-tallet, til dagens kroppsformende og tights undertøy i tekniske stoffer. Ispedd greske guder.
Jean-Paul Gaultiers “Greek god torso” blazer fra 1996
Fra undertøy og greske guder, går man videre inn i overdressed-delen. Her har kuratorene blandet moderne “overdressed” og over-the-top antrekk med tilsvarende overdrevet herremote fra 1700/1800-tallet. Her kry det av broderier og kniplinger og ikke minst farger!
Rimelig overdressed! Dress og kappe laget av designeren Sam Ratelle til artisten Billy Porter til Golden Globe i 2019
Moderne bruk av rosa… I forgrunnen Yushan Li og Jun Zhous rosa Mao-dress for PRONOUNCE, 2018Eldre bruk av rosa. På 1700-tallet stilte gjerne de høye herrer i rosa når de skulle portretteres. Bildet til venstre fra 1774 viser Charles Coote, 1st Earl of Bellamont.
Etter farge- og broderieksplosjonene i overdressed, er den siste delen av utstillingen – redressed – mer neppe. her er mer tradisjonelle dresser, smokinger og livkjoler, men også noen overraskelser.
En samling dresser fra forskjellige tidsperioder. Blant annet en oransje stripete dobbeltspent fra Mr Fish, ca. 1968Britiske klassikere som Fair Isle-genseren og Burberry trenchcoatKlassisk Teddy boys-dress på 1960-tallets England
Utstillingen viser hele veien hvordan maskulinitet har blitt tolket ulikt gjennom historien. I utstillingsmonteren med formelle sorte smokinger, står også også smokingen til Marlene Dietrich og YSLs Le Smoking båret av Claudia Schiffer på catwalken i 1996.
Kjole og hvitt og smoking – brukt av både menn og kvinner. Claudia Schiffers er nummer to fra venstre, Stella McCatneys er nummer tre fra venstre og Marlene Dietrich sin nummer tre fra høyre
Helt sist i utstillingen er ballkjolen designet av Alessandro Michele for Gucci som Harry Styles stilte i på forsiden av Vogue i desember 2020. Nok et eksempel på at maskulinitet i fashion kan være så mangt.
Harry Styles, moderne moteikon, i smokingjakke og ballkjole på coveret av Vogue i desember 2020. Antrekket “avslutter” utstillingen
Om du har sjansen til å dra innom Victoria & Albert Museum før utstillingen stenger i november, anbefaler jeg å ta turen. Det er ikke verdens største utstilling, men det er mye fint å se på og mange interessante objekter med mye historie. Kjøper du billetter på forhånd koster de 20 pund. Sett av mellom tre kvarter og en time. Pluss tid i museumsbutikken. I tillegg til utstillingsboken “Fashioning Masculinities” er det mange andre interessante bøker også. Jeg kjøpte også denne buttonen…
Min 14årige sønn bruker – året rundt – plastslippers til og fra håndballtrening. Det er utrolig praktisk å bare kunne stikke føttene inn i “skoene” og så være klar til å dra. Men stilig er det ikke. Jeg har lett en stund etter en type sko som er like enkle å ta på i en fart som slippersene, men som ser bedre ut (og ikke er laget av plast). Jeg tror jeg har funnet det.
Lette sko uten helkappe har mange navn – slippers, tøfler, slip-ins eller mules er noen av dem. Italienske Manebí lager super sommersko – og annet sommertøy – med en herlig middelhavsfølelse. Alt lages i i små, gjerne familiedrevede fabrikker i Italia, Spania og Madagaskar. Jeg kjøpte et par av deres fargerike espadriller i jute på salg i vinter, og som abonnent på deres nyhetsbrev kommer det stadig ny inspirasjon i innboksen. I en av disse fikk jeg øye på deres Traveler Loafer Mules i semsket skinn. Etter litt vurdering, bestemte jeg meg for å kjøpe dem.
Som alle andre Manebí-sko, kommer også mulesene i en fin lerretspose som kan brukes som skopose, skittentøy eller som standpose.
Levert på døren av DHL på noen få dager, rakk de å komme frem før jeg dro på ferie. De har god passform, men det er litt uvant å gå uten helkappe. Dette er uansett ikke sko man går mye med, det er typisk sånn fra hytta ned båten, til stranden eller når man bare skal loffe litt rundt på hytta elle ved stranden.
Manebí Traveler Loafers Mules i mokka
Skoene har overlær i mykt, semsket skinn og sålene er som på vanlige espadrillos i jute og ca 2 cm høye. Uansett ikke noe å gå på fjelltur i. Men, de er lette og enkle å ta på. De tar lite plass i feriebagasjen og se ser enormt mye stiligere ut enn plastslippers. Men, jeg tror ikke jeg klarer å overbevise 14åringen om å gå for disse i stedet.
Du finner hele utvalget på nettsidene deres, og når du er på ferie kan du også besøke deres fysiske butikker i for eksempel St. Tropez, Capri, Mykonos, Portofino og andre sydenfavoritter. I Norge selges Manebí hos Høyer, men enn så lenge kun damekolleksjonen.
NB: Manebi har ikke norsk MVA-avtale, så du kan få en liten overraskelse i form av MVA og tollkrav etter at du har mottatt varene.
Helt siden 2006 har amerikanske Polo Ralph Lauren kledd opp ballgutter og -jenter, dommere og andre funksjonærer under den ærverdige Wimbledon-turneringen i England.
I klassisk marineblått og hvitt, med lilla og grønne detaljer, har Ralph Lauren laget en elegant, funksjonell og smart kolleksjon. For første gang introduserer Polo også elementer av bærekraftige materialer i form av resirkulert polyester. Flere av plaggene har også inkorporert smarte løsninger som UV-beskyttelse, fuktfjerning og stretch.
Ballguttene og -jentenes poloskjorte, med Wimbeldon-logo på ermet Foto: Ralph Lauren
Dommerne er kledd opp i hvite bukser og en elegant, strikket blazer. Den er enkeltspent, ufôret, har utenpåliggende lommer og kommer med three-roll-two-knepping.
Dommer-antrekket – blå blazer, hvite bukser, stripete skjorte og slips Foto: Ralph Lauren
I tillegg til disse to, inneholder kolleksjonen også shorts, skjørt, gensere, caps og sixpence og en masse annet. Her er det mye fint å velge mellom, som kombinerer eleganse og praktiske løsninger – og bærekraft.
Seersucker er perfekt om sommeren, så da Hamilton & Hare i sommer lanserte boksershorts i seersucker var min første tanke “Shut up and take my money!”
Jeg har tidligere kjøpt boksere fra Hamilton & Hare i både en bomull/kasjmir-blanding og i deres spesielle stoff laget av rosefiber. Passformen er veldig god. Den brede linningen er god for oss som har litt mage også, ettersom den ikke krøller ned under magen som en del andre boksere gjør. Jeg har prøvd to forskjellige størrelser, og den som passer best er M. Jeg bruker 54 i dress, og 34 tommers jeans. L fungerer også, men da er den litt ekstra romslig.
Tre-pakk seersucker boksershorts. Foto: Hamilton & Hare
Seersucker-bokserne selges i pakning av tre – en hvit, en lys blå og en mørkblå/lyseblå som alle har de karakteristiske seersucker-stripene i stoffet. Som alltid kommer bokserne fra Hamilton & Hare i en liten hvit bomullspose som kan brukes som en liten klespose eller skopose på reise.
Etter å ha testet den første i en dag, må jeg si at de ikke skuffet. Som de andre bokserne jeg har fra Hamilton & Hare er de superbehagelig og de ser også bra ut. Denne kan du godt svinse rundt i huset med om du vil.
Flybransjen har de siste årene fått mye kjeft for sine co2-utslipp. Vi har fått “flyskam” og bransjen har møtt mye regulering og skattelegging. Men, mens flytrafikken står for mellom to og tre prosent av verdens utslipp av klimagasser, står moteindustrien for mer enn 10 prosent! I tillegg til klimagassutslipp, bruker produsenter av klær store mengder vann, slipper ut masse giftstoffer i luft og vann og produksjonen av klær i lavkostland bidrar til barnearbeid og slavelignende tilstander.
Maxine Bedat har i boken Unraveled: The Life and Death of a Garment fulgt hele livet til et klesplagg – fra bomullen blir høstet i Texas, via spinning, veving i Kina, produksjon på Sri Lanka, shipping og salg – blant annet på Amazons kjempelagre i USA – til plagget havner på enorme søppelberg i Afrika.
Det er en historie som er til tider svært mørk. Men, det er en veldig velskrevet og interessant bok. Her lærer du blant annet hvorfor det ikke er bra for miljøet å lage klær av gamle plastflasker, og hvorfor “junk-fashion” som Zara, H&M og våre nye kinesiske venner Shein bør unngås som pesten (eller covid-19).
Er du opptatt av – og interessert i – bærekraft og tekstilindustrien, bør du sporenstreks bestille boken til Maxine Bédat. Ironisk nok finnes boken ikke som ebok hos Amazon, men kun som hardback.
