Panamahatten

Panamahatten

Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i sommer

I sommer var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet, og både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italia så jeg den – stråhatten. Den var over alt, og mer enn noen gang satt den på hodene til menn. Gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.

Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en «Panamahatt» (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.

Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt «hatter av toquilla-strå».

Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet «Panamahatt»?

Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen  enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet «Panama hat», og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.

Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)

Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.

President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador

Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) og The Legend of Bagger Vance . I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.

Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen «Hannibal» fra 2001. Foto: Universal Pictures

Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd  – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan  og Taiwan. Uten å lykkes.

Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.

Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er  Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!

Slik lages Panamahatter:

I 2012 ble den tradisjonelle ecuadorianske prosessen med å håndlage Panamahatter anerkjent av UNESCO som en del av verdens immatrielle kulturarv.

Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks.
(By jean-christophe windland (Own work) GFDL  or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)

Slik ruller du Panamahatten
Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.

Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.

Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.

En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen

Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet «dal» på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.

Klassisk fedora
Foto: hatshop.se

Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.

Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)

Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren.  Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino 🙂

Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)
Advertisements

Skjorte i piquet-vev fra Massimo Dutti

Skjorte i piquet-vev fra Massimo Dutti

På vei hjem fra ferie i sommer, fløy vi hjem fra Barcelonas El Prat-flyplass. Etter at flyplassen ble pusset opp for noen år siden har Terminal 1 – som blant annet brukes av SAS og Lufthansa – blitt lys og åpen, med gode shoppingmuligheter.

Mens kone og datter kikket på Desigual og Zara, tok jeg meg en tur innom Massimo Duttis butikk på flyplassen, og kom over en veldig spennende skjorte.

Her ses tydelig den løse, piquetaktige veven (foto: Massimo Dutti)

Skjorten så ut som en helt vanlig blå langermet button-down bomullskjorte, til jeg kom nærmere og kikket på veven. Den var tykkere enn en vanlig sommerskjorte, men veven minnet om piquet. Sånn sett fikk den tykkelsen av en piquetskjorte, mens den var like lett og luftig. Selv om det var slim-fit, passet en størrelse L helt fint. Den var heller ikke særlig for lang på ermene.

I butikken på flyplassen hadde de skjorten i en fin kornblå farge – som jeg valgte – og en lys grå variant. I Massimo Duttis europeiske nettbutikk ser jeg den nå bare i lys grå og mørk marine.

Jeg kommer nok ikke til å bruke denne skjorten til dress, men til et par lyse chinos, jeans eller shorts – med oppbrettede ermer – blir den veldig fin.  Den er lett og god å ha på, så hvis denne fremdles finnes i din lokale Massimo Dutti-butikk (eller på nettet) er dagens oppfordring å løpe og kjøpe.

Litt sært er det at vaskeanvisninger sier «håndvask 30 grader», men jeg har vasket den på ullprogram i maskin og det har fungert helt glimrende.

Skjorten i lys grå (foto: Massimo Dutti)

 

Test av Kloster-skjorte (sponset)

Test av Kloster-skjorte (sponset)

When it rains it pours! Etter å ha blogget i over ett år fikk jeg mitt aller første sponsede innlegg! Vi snakker ikke Fotballfrue-pris, men tre gratis skjorter fra Zeno var en fin start.

Noen dager etter fikk jeg også en stor pakke fra en annet nytt norsk skjortemerke. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om Kloster før nå, men så åpnet ikke nettbutikken deres før i mars i år.

Skjortemaker og mannen bak Kloster, Bjørn Landsvik, forteller meg at de har jobbet med konseptet og produktdesign siden 2015.

Skjortene fra Kloster er alle oppkalt etter forskjellige kloster i Norge, og skjorten jeg fikk heter Hovedøya, og er i egyptisk bomull. Men, jeg har lært at Kloster gjør ikke ting halveis. Ikke bare er dette egyptisk bomull, men skjorten er Giza 45-kvalitet. Bomullen høstes i et lite område øst for Nildeltaet, og utgjør kun 0,4 prosent av den egyptiske bomullshøsten. Giva 45-bomullen blir vevd til et tynt og lett skjortestoff hos Albini i Italia. Albini er forøvrig også leverandør av bomullstoff til legendariske Turnbull & Asser.

Dette har gitt en veldig lett og fin skjorte. Jeg var litt redd for at den skulle være så tynn at den var gjennomsiktig, men det var den ikke. Den var imidlertid veldig lett og nesten litt avkjølende. Passformen var god. Mange skjortefabrikanter lager sine skjorter i størrelsene M/L/XL etc, mens andre har et større utvalg i størrelser. Der har 39/40 har samme skjortekropp (M), men ulik vidde i halsen. Kloster går et skritt lengre og hver snippstørrelse er individuell. Dette er noe jeg liker godt, ettersom jeg har en 41 hals, men ikke en 42-kropp. Som ofte med konfeksjonsskjorter var ermene litt lange på skjorten fra Kloster, men ikke så ille som det ville vært om det var en 41/42 (L) størrelse. 41-skjorten har én centimeter kortere ermer enn 42-skjorten. Det merkes.

Noe av det verste jeg ser på skjorter, er når den ytterste delen av snippen krummer seg innover. For meg er det det ypperste beviset på en dårlig skjorte. Selv blir jeg så irritert om det skjer med meg, at jeg har kastet en del skjorter (særlig hvite av en eller annen grunn). Jeg var veldig spent på "krummingen" her, og da jeg tok dne ut av vaskemaskinen for å henge den opp til tørk så jeg en svak antydning til krumming. Ikke bra. Men, etter en runde med strykejernet var krummingen borte og den har ikke kommet tilbake. Veldig bra!

Nettbutikken – Klosterstore.no – har godt utvalg og er enkel å navigere. Utvalget er ikke det største, men her er det både hvite, lyseblå og fargede skjorter til business-bruk. Skjortene kommer i både regulær og slim-fit. Slim-fit er ca 10 cm smalere over brystet og 12-13 cm smalere over magen. Sexy-lubne menn som meg bør gå for regulær. Flere av størrelsene finnes også med ekstra lange ermer (+4 cm) om det er behov for det. Produktbeskrivelsene er gode og bidrar til å kunne ta et godt valg. Og skulle du velge feil, tilbyr Kloster både gratis frakt og gratis retur!

I tillegg til skjorter og gensere, selger Kloster også tilbehør som sokker, pocketsquares, slips og sløyfer. Jeg er litt skuffet over at sløyfene er ferdigknytt – de burde selvsagt vært slike som du knyter selv.

Jeg er spent på hva mer som kommer fra Kloster fremover. Skjortene her ligger primessig godt over for eksempel skjortene fra Lorang by Zeno, men godt under tilsvarende fra for eksempel Eton. Det er spennende at noen satser på high-end som Kloster, og jeg gleder meg til fremtiden for norske skjortemerker.

Vil du også teste Kloster? Lesere av Enkeltspent får 20% rabatt på sine kjøp på klosterstore.no. Bluk rabattkoden 20enkeltspent i handlekurven.

Boktips: Icons of Men’s Style

Boktips: Icons of Men’s Style

Sommeren er lestetid. Nå har jeg fått så store barn at sommeren ikke lenger blir brukt til å dytte barn på huske eller løpe etter dem på stranden. De kan klare seg selv, og har tilogmed begynt å lese bøker selv (blant annet med det resultatet at eldstemann har tatt beslag i mors Kindle). I sommer fikk jeg faktisk lest 4-5 bøker i løpet av tre ukers ferie. Det er det lenge siden jeg fikk til.   

En av disse bøkene er Icons of Men’s Style av Johs Sims der han forteller historien bak en rekke ikoniske herreplagg. Ikke bare dét, han setter dem også inn i en popkulturell kontekts – krydret med mange flotte bilder. Her er Any Warhol i motorsykkeljakke, Ronald Reagan i collegegenser, Tom Cruise i pilotsolbriller, Paul Newman i jeans, Humphrey Bogart i trenchcoat og mange mange flere.

Boken dekker mer enn 50 stilikoner, innen skjorter, sko, dress, yttertøy, bukser, undertøy og tilbehør. Flere av plaggene, som blant annet blazeren, t-skjorten, slipset og bomberjakken er omtalt på Enkeltspent tidligere, mens andre vil være inspirasjon for meg til nye artikler i fremtiden.

Dette er ikke en bok du nødvendigvis leser fra perm til perm, men den er en veldig hyggelig liten bok som er fin å slå opp i eller lese litt her og der.

Jeg har også bestilt en av de andre bøkene hans – The Details: Iconic Men’s Accessories

Totalvurdering: tie_318-102621tie_318-102621tie_318-102621tie_318-102621tie_318-102621 (av seks slips)

Her sitter jeg og leser The Rake i sommer i tre av de ikoniske plaggene som omtales i boken Icons of Men’s Style (foto: Magnus Fjell Kamhaug)

 

Dropp sandalene og gå heller for et par TOMS

Dropp sandalene og gå heller for et par TOMS

Sommerferien er rett rundt hjørnet, og ettersom temperaturen stiger, faller også stilen for mange menn. Særlig er det vederstyggeligheten sandaler som nå drar frem fra skuffer og skap.

Sokker som ser ut som du har på deg sandaler… Jeg har ikke ord

Når jeg spør venner om hvorfor de går med sandaler, svarer de at det er lett og behagelig, enkelt å ta på og svalt i varmen.

Det er på tide å kaste sandalene på dynga (eller gi dem til Fretex) og heller finne et annet som ser bedre ut, men som gjør samme nytten.

Det deilige med sommeren er at – vel, i det minste av og til, vi bor jo i Norge – det er en tid vi kan bruke litt mindre klær. I motsetning til i januar er det fort gjort å komme ut av huset. Da er det greit med fottøy som er raske og enkle å ta på.

I fjor sommer kjøpte jeg mitt første par TOMS og det har jeg aldri angret på. Dette er ikke bare en fin og enkel sko, som det er enkelt å bare stikke føttene nedi, men de kommer også fra et selskap som tar miljøvennlig produksjon på alvor. TOMS har sammfunnsansvar som en del av sitt DNA og sin markedskommunikasjon. Selskapet ble startet i 2006 av  og har siden den gang gitt bort mer enn 60 millioner par sko til barn i  nød. For hvert par sko de selger, donerer de et par til et fattig barn som trenger det. Så langt har TOMS gitt bort mer enn 75 millioner par sko. I tillegg til skoene har TOMS også begynt å selge briller, med den samme modellen – for hvert solgte par, gir TOMS et par til noen som trenger det.

Fin påminnelse i nettbutikken

TOMS hovedmodell er basert på den argentinske alpargata-skoen, som er en avart av de mer kjente espadrillos. Dette er en enkel seildukssko som er like elegant som den er lett og enkel å ha på seg.

Du bruker ikke sokker i TOMS! Sånn er det bare. Er det for kaldt til å gå uten sokker, er det bare å la TOMSene stå i skapet og bruke noen andre sko. TOMS er perfekt til shorts, og lette sommerbukser i alle farger og fasonger.

TOMS finnes i flere farger og mønstre. Selv er jeg veldig glad i mørkeblå TOMS som er perfekt til et par lyse chinos. Jeg har snart slitt ut mitt første par, så før sommerferien begynner på alvor må jeg nok kjøpe et nytt par – eller to, sønnen på 9 vil også ha et par i år. Det vil si TO par sko til fattige barn. Kjøp et par du også – og kast sandalene!

 

Test av Lorang by Zeno (sponset)

Test av Lorang by Zeno (sponset)

Etter at jeg skrev saken om det norske skjortemerket Lorang by Zeno i slutten av mai, endte jeg opp med å ikke måtte betale for skjortene jeg bestilte. Tusen takk, Zenostore. Så, her kommer dagens disclaimer: denne saken er skrevet etter at jeg fikk tre skjorter sendt gratis i posten så da er vel dette å regne som et «sponset innlegg».

På bakgrunn av de to skjortene jeg har testet –  Slater non-iron og lys blå Oxford –  har jeg skrevet en liten test av Zeno.

Zenostore har et godt og bredt utvalg. Selv om de skriver at de satser på litt konservative norske menn, med fokus på hvite og blå skjorter synes jeg utvalget er bredt og godt. Her er det både modeller, mønstre, farger og snipper å velge mellom. Det eneste jeg savner er skjorter med dobbel mansjett. Jeg har mange mansjettknapper, og liker å bruke mansjettskjorter på jobb. Riktignok har skjortene jeg fikk hull i mansjettene for knapper, men det blir ikke det samme  med enkle mansjetter. I det minste burde de ha én formell hvit mansjettskjorte i sortimentet, og Zeno lover at de skal ha mansjettskjorter i sortimentet i løpet av sommeren. Veldig bra!

Nettbutikken er enkel å navigere, beskrivelsene av skjortene er gode og det er bra med bilder. Det jeg kanskje savner er mer informasjon om skjortestoffene, opprinnelsesland, kanskje også mål på skjortene og mer info om Zeno. Det siste er det kanskje bare en klesnerd som meg som savner. Skjortene kommer i posten i løpet av 2-3 dager, og butikken har fri frakt – noe som alltid er et pluss i mine øyne.

Enkel mansjett på Slater-skjoten

Den første av skjortene jeg testet var  Slater non-iron. Jeg var selvsagt spent på passformen – det er alltid litt gambling når du kjøper klær på nettet. Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til skjorter som kommer i størrelser som M/L/XL og ikke i 39/40/41 osv. Én centimeter i halsen kan ha ganske mye å si. Siden jeg ikke kjente størrelsene til Zeno bestilte jeg i Large med regulær passform (jeg har ikke en slimfit kropp …. ennå). Skjorten passet overraskende bra! Den var passe i halsen, så jeg tipper den er nærmere 41 enn 42 , og passformen var god. Som vanlig var den litt lang på ermene, men ikke mer enn forventet. Det er en grunn til at jeg vanligvis får sydd mine skjorter etter mål. Mansjettene har to knapper, slik at det går an å bruke dem til å regulere lengden noe, uten at det egentlig hjalp meg så mye.

Fredagens antrekk – skjorte fra Lorang by Zeno, stripet linblazer fra Zara og bomullsvest fra Brooks Brothers.

Stoffet er mykt og det er et veldig fint hundetannsmønster som gir bra liv i skjorten. Hvite knapper sydd på med oransje tråd var også en morsom detalj, men noe som trakk ned her var at det var en noen løse småtråder i sømmene og knapphullene. (det meste falt av i vask, men dette er en liten ting de godt kunne fikse i etterbehandlingen). Imidlertid er knappene er godt festet, og ser ikke ut til å være løse. Dét er jo også det viktigste.

Denne skjorten var strykefri, og holdt seg fin og krøllfri gjennom hele dagen. jeg brukte den først på kontoret med slips til på dagen, og etter at jeg kom hjem beholdt jeg den på. Jeg bare tok av slipset og brettet opp ermene og da fungerte den godt til jeans også på turen til hytta.  Denne skjorten fungerer like godt til dress, chinos og jeans – endog til shorts.

Etter at jeg hadde vasket den, gjorde jeg som det sto på siden, og bare hang den opp på en henger rett fra vaskemaskinen. Skjorten selges som «strykefri», og for de aller fleste er den helt sikkert glatt nok etter vask. Jeg er imidlertid ganske pirkete, og jeg må nok ta en runde med strykejernet før jeg vil bruke den igjen.

Alt i alt var dette en veldig bra skjorte som kan anbefales. Særlig likte jeg det myke stoffet, og mange vil nok sette pris på at den er så godt som strykefri. Det fine hundetannsmønsteret passer godt både til dress og mer uformelle antrekk. Denne kommer jeg til å bruke mye. Jeg har en annen skjorte i hundetannmønster fra før av, men der er «tennene» større noe som gjør den vanskeligere å kombinere med slips.

Lys blå button-down Oxford-skjorte fra Zeno. Legg merke til løse tråder her også

Den andre skjorten jeg testet denne gang var en enkel lys blå button-down Oxford-skjorte. Igjen var størrelsen helt fin, den satt fint i halsen og passformen var god. Lengden på ermene kunne jeg ikke gjøre så mye med, men de var ikke plagsomt lange (som for eksempel Gant sine). Også på denne var det noen løse tråder i sømmene, men her også på knappene uten at det ser ut til at de er i fare for å løsne. Denne hadde litt mer kontrastdetaljer, med oransjerutete stoff i halsen og på innsiden av mansjettene – en fin detalj.

Denne skjorten selges ikke som «strykefri», men i beskrivelsen skriver Zeno «Denne bomullsskjorte er lettstelt og behandling gjør at skjorten ikke blir krøllete under bruk eller etter vask.» Det var vel sånn halvveis sant. Den holdt seg fin og glatt under bruk, men var like krøllete som andre Oxfordskjorter etter vask og må definitivt ha en runde med strykejernet. Som den andre skjorten holdt passformen og snippene seg like fine etter vask.

En helt grei skjorte til den prisen, og jeg mistenker at dette er en type skjorte som bare blir bedre med tiden. Etter 10-20 vask har jeg en følelse av at denne kommer til å være myk og god og passe slitt og bli en jeans eller chinos-favoritt. Den er egentlig litt for uformell for dress, men åpen i halsen uten slips passer den godt til blazer og chinos eller bare til fritidsbruk.

Lorang by Zeno er ikke helt premium, men til en pris på 899 og fri frakt er det helt ok skjorter. Jeg skulle ønske meg et større utvalg, noen skjorter med doble mansjetter og kanskje hele størrelser, men det er stor sjanse for at jeg kommer tilbake til Zenostore.no igjen.

 

Slik avslører du en fake Lacoste

Slik avslører du en fake Lacoste

Billige kopier fra Kina av merkeklær er en kjempeindustri, som ifølge studier skal koste den globale moteindustrien mer enn $26 milliarder årlig i tap.

Lacoste er et av de merkevarene som det ofte lages piratkopier av. En kjent, global merkevare som er enkel å kopiere. Piratskjortene kommer i mange utgaver, noen bedre enn andre. Her er noen måter du kan se om du har en ekte Lacoste.

Pris
Det første tegnet på at noen forsøker å selge deg en piratkopi er prisen. Lacostes piquetskjorter selges vanligvis for mellom 800 or 1100 kroner i butikk. Selvsagt kan du av og til komme over dem på salg, men det er gjerne de litt odde fargene. Da jeg jobbet i herrekonfeksjon på 1990-tallet hendte det selvsagt at vi solgte Lacoste-skjorter på salg, men det var de litt rare årets farger som ikke slo helt an. Om vi hadde noen av de klassiske grønne, marineblå, røde og hvite igjen etter sommersesongen, pakket vi dem bare ned og la dem på lageret til neste år.  Den klassiske piquetskjorten har knapt endret seg de siste 20 årene. Selv har jeg en liten samling, og med unntak av at lappen i ryggen har endret seg litt, er det umulig å se om den er fra 1995 eller 2016.

Krokodillen
Man skulle tro at et varemerke som har vært på markedet siden 1930-tallet skulle være ganske enkelt å kopiere, men om kopien skal være billig er det klart de ikke kan bruke mye tid og ressurser på å lage en fin krokodille. Heldigvis kanskje, for på mange av kopiene det er ganske lett å se om du har en ekte eller en fake krokodille. Plasseringen av krokodillen er også en måte å avsløre kopien på – den skal være posisjonert midt mellom den nederste knappen og sømmen i bunnen av knappestolpen.

Om du vil få de billige poloskjortene du har kjøpt på Rema skal se litt eksklusive ut kan du jo kjøpe en bunke krokodiller fra Alibaba og sy på selv.

Fake krokodille til venstre, ekte til høyre

Knappene
Knappene på knappestolpen er en annen enkel måte å se om skjorten er en kopi eller ikke. Ekte Lacoste-skjorter har tre blanke perlemorsknapper, mørke eller hvite avhengig av fargen på skjorten. De har bare to hull og er sydd på i trå i samme farge som skjorten. Det er en liten, men fin detalj. Noen kopier er forsøkt gjort ekstra fine med å skrive Lacoste på knappene, men det gjør altså ikke Lacoste på sine t-skjorter.

Knappene. Legg merke til at de gule kopien har knapper med «Lacoste» på, fire hull og påsydd med hvit tråd

Andre detaljer
En annen ting å se etter er lappen i ryggen. Denne har endret seg litt over årene, men i iallefall i de siste 20 årene har Lacoste brukt egne størrelser, med tall. Står det XL i ryggen og ikke 6 har du en kopi. Stoffet i mange kopier er også mye mykere enn i en ekte Lacoste, og dermed også «slappere i fisken».

Styr unna kopier – jeg har kastet den ene jeg hadde, som jeg har brukt som illustrasjon her.

Har du andre tips for å avsløre en kopi, del det gjerne i kommentarfeltet under.