Det ikoniske engelske jakkemerket Gloverall – mest kjent for sine duffelcoats – har i disse dager en liten, men eksklusiv pop-up-butikk på selveste Jermyn Street i London. Gloverall har ingen egne butikker, men selger via eksklusive herrekonfeksjonsbutikker eller egen webside. Frem til 5. januar neste år finner du butikken deres i 18-19 Jermyn Street, ikke langt fra Piccadilly Circus.
Selv om butikken er liten, har den et godt utvalg av Gloveralls ytterjakker – ikke minst duffelcoats – til både dame og herre, samt gensere, skjerf, luer og annet tilbehør.
Ekslusive skobutikker som Crocket & Jones, Loake og Edward Green finner du også i samme gaten. En liten gatestubb i London der det er lett å bruke penger. I know.
Skal du besøke London er Jermyn Street et must, og start gjerne i Gloveralls pop-up, men raska på – butikken stenger (etter planen) 5. januar.
Det føles nesten som en ny Beatlemania i luften med en “ny” Beatles-låt på listene 53 år etter at bandet ble oppløst. Jeg vet ikke om det var planlagt etter helt tilfeldig, men nylig slapp det svenske skjortemerket Eton en egen Beatles-kolleksjon.
Kolleksjonen består av både skjorter, slips og lommetørkler som alle er inspirert av Beatles, og som kommer levert i en spesialdesignet samleboks med “the fab five”.
Naturlig nok, siden dette er Eton, er hovedfokuset på skjortene. Totalt inneholder kolleksjonen ti skjorter, som går fra den relativt konservative hvite skjorten “The White Album Shirt” til det psykedeliske.
The White Album Shirt er en helt vanlig hvit skjorte, men med de to ekstra detaljene at det på magen er brodert “THE BEATLES” i hvitt, og at alle sporene på The White Album trykket på innsiden av mansjettene.
The Abbey Road Shirt er noe mer leken. Det er en strykefri poplinskjorte i hvite og grå bengalstriper, som skal minne om fotgjengerfeltet på det ikoniske coveret til Abbey Road-albumet. I tillegg dukker alle Beatles-medlemmene opp på forskjellige steder på skjorten. Denne er en rimelig klar conversation-starter.
The Abbey Road Shirt. Foto: Eton
The Help! Shirt er også en stripete affære, med smale hvit og blå striper. Den ser helt normal ut, bortsett fra den store HELP-logoen (fra albumet med samme navn) på brystet.
Detaljer på The Magical Mystery Tour Shirt Foto: Eton
The George Shirt er en rosa-psykedelisk poplinskjorte til ære for George Harrisson, mens Ringo’s Shirt er en hyllest til Ringo Starr. Ringos skjorte er en rød silkeskjorte med hvite prikker og “Peace & Love” skrevet på ryggen. Dette er en skjorte som krever sin mann.
Ringo’s Shirt Foto: Eton
Dette er en limited edition-kolleksjon, så det lønner seg å handle favorittene med én gang.
Vil du lære deg flere nisjebegreper innen britisk herremote? Da er det bare å lytte (eller lese!).
A
Ascot Tie. Ascotslips. Dette er en engelsk 1800-tallsklassiker som stammer fra Ascot-løpene, som finner sted i Buckinghamshire. Slipset er flatt og rundt, og brukes ikke så ofte lenger, men er likevel verdsatt av de som er opptatt av formell bekledning.
B
Bowler Hat. Bowlerhatt. Igjen er dette et annet formelt antrekk. Menn som liker en mer tradisjonell stil, setter pris på denne runde hjelmen.
Bowlerhatt fra Lock & Co (foto: Lock & Co)
C
Cufflinks. Mansjettknapper. Mansjettknapper er uunnværlige i formelle antrekk. Mansjettknappene fungerer som festeanordninger og kan brukes på jakker, skjorter eller andre klesplagg. De er ofte svært dekorative, og menn bruker dem gjerne som gaver eller unike gjenstander, nesten som smykker.
Fabergé lager fremdeles mansjettknapper. Hva med disse i 18 karat gull med hvite diamanter til 60.000 kroner settet? Foto: faberge.com
D
Double Breasted. Dobbelspent. Dette er en engelsk frakkestil. Det betyr at den har to parallelle søyler foran på jakken. Du ser ofte at folk bruker slike frakker på jobb.
Dobbeltspent dress i ull, kasjmir og silke til 55.000 kroner. Foto: Brunello Cucinelli
E
Embroidery. Broderi. Dette er teknisk sett ikke herremote, men det er en vanlig teknikk for å gi klærne litt stil. Med intrikate sømmer tilfører broderier detaljer til antrekket.
F
Fedora. Fedora. En annen hatt til deg! En fedora er en hatt som kjennetegnes av sin kronelignende form. Hatten er ofte laget av ull og har lite tydelige folder, noe som gir den sitt unike engelske utseende.
G
Gingham. Gingham. Dette er en stil av stoff snarere enn et objekt i seg selv. Gingham kan brukes på ulike plagg, fra frakker til bukser, og kategoriseres etter det rutete mønsteret.
H
Herringbone. Fiskebein. Nok et mønster for deg! Fiskebeinsmønsteret kjennetegnes av et tydelig sikksakkmønster som gjentas på tvers av stoffet.
Typisk herringbone I Harris Tweed
I
Inverness Coat. Invernessfrakk. Denne tradisjonelt skotske frakken fra 1800-tallet ble designet for formelle eller seremonielle tilstelninger. Den har et kappelignende design og en lang overfrakk. I tillegg har frakken som regel spenner eller knapper, slik at den kan pyntes opp og presenteres som et ferdig, rent plagg. Kanskje du kan bruke Semantix til å oversette noen andre skotske formelle plagg!
J
Jodhpurs. Jodhpurs. Jodhpurs er tradisjonelt designet for ridning, og designet gjenspeiler dette. De er tettsittende og har utsvungne underben. De har også en glidelås- eller trykknappfunksjon som gjør det raskt å få dem av og på. De har utvilsomt en særegen stil.
Jodhpur-støvler i skinn
K
Kilts.Kilter. Nok en skotsk variant til deg! Kilter er tradisjonelle skotske skjørt som brukes av menn ved formelle anledninger. De har vanligvis en bestemt, ofte familiær tartan på som mønster.
Kilt fra The Scottish Kilt Company
L
Lapel. Jakkeslaget. Et jakkeslag er en del av en frakk. Det går ut fra kragen og brettes tilbake foran på jakken. Det har både en praktisk og en estetisk funksjon.
St. James’ distinkte “house style” jakkeslag (foto: St. James)
M
Mackintosh Coat. Mackintosh-frakk. Dette høres veldig fancy ut, men sannheten er… at det er det ikke! Har du noen gang hørt om en “rain mac”? Ja, vel, det er det samme. I praksis er dette en vanntett jakke som beskytter deg mot å bli våt! De er lette og finnes i forskjellige stiler og farger.
N
Norfolk Jacket. Norfolkjakke. Som navnet antyder, har denne jakken sin opprinnelse i Norfolk, øst i England. Denne jakken er designet for å være perfekt til utendørsaktiviteter, tradisjonelt jakt. Jakken kjennetegnes av et belte over ryggen og boksplisseringer.
Norfolkjakkemi tweed fra britiske Farlows (foto: Farlows)
O
Oxford Cloth. Oxfordstoff. Nok et begrep her som stammer fra et bestemt område av landet! Kjent for sin pustende stil og sitt typiske kurvflettede mønster.
Lys blå Oxford-skjorte (med cut-away snipp) fra Viero, som tydelig viser Oxford-mønsteret. (foto: Menswear)
P
Pilot Sunglasses. (eller aviators) Pilotsolbriller. Du har kanskje hørt om disse som “pilotsolbriller”. De er typisk dråpeformede og har tynne metallrammer. De er et fast innslag i mange menns garderober.
Joe Biden med sine Aviators på
Q
Quilted Vest. Vattert vest. Det ekstraordinære med dette herreplagget ligger i designet. Det er flere stoffstykker som er sydd sammen, effektivt! Det kan gi et strålende utseende.
R
Regency Style. Regencystil. Dette beskriver en kategori av herreklær som var populære på 1800-tallet. Med bukser med høy midje, kravatter og frakker er det en stil som forbindes med en formell engelsk gentleman.
S
Smoking Jacket.Røkejakke. En jakke som tradisjonelt har vært brukt av menn til å røyke i. Den fyller en funksjon, men er i dag en utdatert idé.
T
Top Hat. Topp Lue. En formell, høy hatt med flat brem. Brukes tradisjonelt sammen med formelle klær.
Flosshatt i sike fra tradisjonsrike Lock & Co (foto: Lock & Co)
U
Umbrella. Paraply. Et tilbehør er mer enn et klesplagg. Likevel er det fortsatt mote. Mange menn sørger for at de alltid har med seg en paraply for å holde seg tørre.
V
V-Neck. V-hals. Dette er en stil der kragen er V-formet. Den er kjent for t-skjorter for menn og ullgensere.
Lys grå v-halset genser i kasjmir (foto: Kashmina)
W
Waistcoat. Vest. En vest er et ermeløst plagg som bæres over en skjorte, men under en jakke. Tenk på den som et ekstra lag som gjør antrekket mye mer formelt!
X, Y, Z
Ok, jeg løy litt. X, Y og Z har ingen direkte sammenheng med britiske moteuttrykk for menn. Kanskje dette er din sjanse til å finne på noe nytt?
Konklusjon
Det finnes mange nisjebegreper knyttet til britisk herremote. Vi har bare skrapt litt på overflaten! Forhåpentligvis har du lært noe.
Mens vi er mer eller mindre vant til at kvinners antrekk – fra bikini til burka – kan skape brudulje, er det sjelden (kanskje med unntak av den årlige diskusjonen om shorts på jobb eller forbudet mot slips i Iran) herreklær skaper stor oppstandelse. The zoot suit skapte ikke bare forferdelse i samtiden – den skapte også opprør og vold.
The zoot suit var et fenomen blant unge afroamerikanske og latino menn på 1930-og 40-tallet. Stilen var karakterisert av å ta alle aspekter av dressen ut i det ekstreme. Tenk 1980-tallets vide bukser og brede skuldre … og gang med ti! Dressene hadde ekstremt brede skuldre med mye padding, noen ganger mer enn ti centimeter utenfor den naturlige skulderen. Vide jakkeslag og stor kroppsvidde, men med innsnevret midje var med på å forsterke inntrykket av brede skuldre. På mange måter tok zootsuiten den engelske skredderidealet til det ekstreme. Buksene var også ekstremt høye i livet, vanligvis godt over den naturlige midjen, og noen ganger nesten oppunder armhulene. Generøse legg i buksene og igjen ekstrem buksevidde – noen mål viser 34 tommers bredde ved knærne – som ble snurpet sammen ned mot anklene.
Unge afroamerikanske menn i zoot suit, 1942
Selv om zootsuiten var populær blant unge svarte og latino menn, særlig blant musikere som Dizzy Gillespie og Louis Armstrong, var det klær for arbeiderklassen og ghettoen. Zootsuits ble i veldig liten grad laget “ready-to-wear”. De ble enten skreddersydd til dem som hadde råd til det, eller man kjøpte dresser som var to størrelser for store og fikk dem sydd inn der det var behov for det.
Jazzmusikeren Cab Calloway i hvit zootsuit i filmen Stormy Weather fra 1943
The Zoot Suit Riots
En zootsuit brukte naturlig nok mye mer stoff enn en vanlig dress. Da USA ble med i andre verdenskrig, og det ble mangel på en rekke varer, ble det også mindre stoff tilgjengelig på det sivile markedet. Store menger stoffer gikk til militære, blant annet til uniformer. De ekstremt store, volumøse zootsuitene ble sett på som direkte upatriotiske. Det ble, iallfall av den hvite majoriteten, ansett som direkte uamerikansk og umoralsk å bruke så mye stoff på én dress.
I juni 1943 brøt det ut voldelige opptøyer i Los Angeles, der zootsuiten sto i sentrum. I en hel uke raste hvite soldater rundt i gatene i Los Angeles og banket opp unge svarte og latino menn. Først lette de etter og banket opp dem de fant i zootsuits, men “the Zoot Suit riots” som de ble kjent som, var vel så mye regulære raseopptøyer som en faktisk reaksjon på dressene. Opptøyene er også dekket i en episode av podcasten Stuff You Missed in History Class.
Zootsuits er ikke så vanlig å se lenger. Etter andre verdenskrig forsvant zootsuiten fra unge amerikanske menns garderober. Mange av dem ble sydd om og ble på den måten borte. Å finne en original zootsuit i dag er et funn av de sjeldne. Los Angeles Museum of Art fikk, etter mange års leting, til slutt tak i en original zootsuit fra 1940/42 på en auksjon i 2011. Dressen kostet LAMA 80.000 amerikanske dollar, noe som da var verdensrekord for et herreplagg.
Hvis du vil se zootsuits i fri utfoldelse, anbefaler jeg serien Penny Dreadful: City of Angels på HBO som utspiller seg i California på 1930-tallet. I flere av scenene fra latino-miljøet i Los Angeles er det zootsuits å se. En slags zootsuit kan du også se på Jim Carrey i The Mask fra 1994.
Nick Wheeler er mannen bak det engelske skjortemerket Charles Tyrwhitt. Han står også bak boken The Modern Gentleman’s Handbook som kom ut i England i 2021. Tidligere var boken bare tilgjengelig i Charles Tyrwhitts butikker (der jeg kjøpte mitt eksemplar), men er nå også mulig å kjøpe i Norge hos for eksempel Adlibris.
Dette er en morsom liten bok som både ser på en gentlemans klesstil og klesvalg (den starter naturlig nok med skjorten), og går videre med tips til å være en god gjest, hvordan man ter seg i møter og på date, hva de ulike kleskodene betyr og tips til interessante samtaleemner i selskap. Noen deler av boken blir veldig britiske, men britene er vel kjent for å være de aller beste gentlemen (om ikke alle briter er gentlemen, tror jeg verdens besten gentlemen er briter)
Som undertittelen sier “Gentlemen are not born. They are made” Med tipsene i denne boken kan de aller fleste av oss bli en gentleman. Boken er også full av morsomme sitater og en og annen anekdote. Jeg fikk mye glede av denne.
Dette er boken for deg som vil lære litt mer om det å være en gentleman, fra ytterst til innerst. Litt som en moderne og oppdatert skikk og bruk. Eller det er den perfekte gave til mannen du kjenner som enten vil, eller har behov for, å bli litt mer gentleman. Det er snart farsdag…
Du har sikkert sett dem – på slottsmiddag, på symfonikonsert og kanskje i et og annet bryllup, i frimurerlosjen, studentkor og britiske kostymedramaer av typen Downton Abbey – menn i kjole og hvitt.
Hugh Bonneville som Robert Crawley i Downton Abbey
På formalitetsskalaen troner kjole og hvitt, livkjole, eller snioppkjole, på toppen. Men, det er ikke en kjole, det mest formelle plagg en mann kan bruke.
Kjole eller kjol i denne sammenhengen er det gamle norske og danske betegnelsen på knelange herrejakker med oppslag på ermene og vide skjørter. På 1600/1700-tallet gikk disse jakkene under navnet “justaucorps”. På 1700-tallet fikk disse en smalere siluett og ble kalt “frac” på fransk. Svenskene kaller den dag i dag kjole og hvitt for “frakk” (må ikke blandes med det vi på norsk kaller en frakk som på svensk er en “rock”). 1700- og 1800-tallets militæruniformer stammer fra “fracen”, og det finnes også en og annen norsk bunadsjakke som er inspirert av dette plagget, som for eksempel romsdalsbunaden.
Luis Francisco de la Cerdai rød justacorps (1684)
Kjole og hvitt er ikke bare jakke og buksekombinasjonen, men hele antrekket. Det består av et par sorte bukser med høyt liv og silkestriper eller galloner langs buksebena (som på en smoking, men mens smokingen har en gallon på hver side har kjolebuksen to striper) holdt oppe med bukseseler, en sort jakke (snippkjolen) med spisse silkeslag (a’la smokingslag) som er kort i front og har lange “haler” bak. Jakken har stoffkledde knapper, men lukkes aldri.
Kjole og hvitt fra Oliver Brown Foto: Oliver Brown
Under jakken hører det med en hvit vest i piquet, en hvit sløyfe også i piquet og en hvit skjorte med stivet skjortebryst og knekte snipper. Skjorten kan ha både enkle og doble mansjetter, men det skal være mansjettknapper til begge. En god kjoleskjorte har også løse brystknapper i perlemor.
Kjoleskjorte fra Stenströms med dobbelt mansjett Foto: Care of Carl
Skal du bevege deg utendørs i kjole og hvitt hører det formelt sett med hvite bomullshansker og flosshatt i sort silke. Men, det er få som bærer hatt i dag – og ennå færre som bruker flosshatt. Hatten skal uansett av innendørs, og hvor oppbevarer man en flosshatt i dag?
Fred Astair i full kjole og hvitt, med hatt
Det krever litt jobb å gå med kjole og hvitt. Det er mange muligheter til å dra en skikkelig faux pas. Den feilen de fleste gjør er utelate viktige deler av plagget, som for eksempel å stille uten vest, eller forsøke seg på å være litt morsom med å blande tilbehøret til smoking og kjole. Man kan ikke bruke fargerikt magebelte eller brokadevest. Det kan man til nød bruke til smoking. Bestanddelene i kjole og hvitt er alltid de samme. Det er ikke mye valgmulihgheter. Omtrent det eneste stedet du kan vise din individualitet er på mansjettknappene. Der kan du ha litt personlig stil. Så lenge de er i gull.
På bena er det sorte lakksko, men man kan også ha helt glatte sorte oxfords. Sorte knestrømper, gjerne i silke, hører også til. Om du er typen til det – det vil si sikker på deg selv – kan du bytte ut lakkskoene med opera pums. Ja, det er pumps som ligner dem kvinner bruker. De skal også være i lakk, eller eventuelt sort fløyel, og gjerne ha en liten fløyelssløyfe på vristen.
Operapumps i lakk fra Bowhill & Elliot Foto: Care of Carl
Har du ordner og medaljer (ikke tredjeplass i påskeskirenn i 1998), har du en gylden mulighet til å bære dem til kjole og hvitt. De fleste ordner kommer med instruksjoner for hvordan de skal bæres, som denne for St.Olavs orden.
Storbritannias Prins Phillip og USA president George W. Bush i kjole og hvitt. Prinsen med ordner or medaljer. Legg merke til ordensmedawjen under sløyfen og sammenlign George W. Bush sitt antrekk med Donald Trumps
En annen vanlig feil er å ha for lang vest. Den hvite (eller sorte i herreselskapene) vesten skal ikke være så lang at den synes nedenfor jakken. Samtidig skal den være lang nok til at den dekker bukselinningen. Det skal aldri under noen omstendighet være skjorte synlig mellom vest og bukse – det skal være et jevnt svart felt fra tærne opp til vesten. Det krever dermed en god del kordinering mellom bukse, vest og jakke slik at lengden på hver del av antrekket er tilpasset hverandre. Noen vester kommer med en liten hempe, slik at du kan hekte den fast i bukselinningen og dermed være ganske sikker på å unngå glippe.
Har du sett menn i kjole og sort – altså med sort vest og sort sløyfe kan det også være korrekt. Så fremt du er mann. Om du er i et selskap med kun menn til stede, i en herreklubb eller en losje eller en annen anakronistisk sammenheng, er det ok å bruke sort vest og sløyfe. Er det imidlertid kvinner til stede, skal det være hvitt.
Forfatteren – den gang han ikke hadde skjegg – i sitt eget bryllup i kjole og hvitt.
Kjole og hvitt hører til antrekk galla, eller white tie på engelsk. Med “tie” her menes “bow-tie”, altså sløyfe, ikke slips. Black tie er sort sløyfe, det vil si smoking. Når menn går i kjole og hvitt, skal damene gå i lange ballkjoler. Formelt sett er kjole og hvitt et kveldsplagg, og skal ikke bæres før klokken 18. Når den britiske adelen “kler seg om til middag” er det til kjole og hvitt. Til bryllup og sermonier som begynner klokken 15 er det også formelt sett riktig å bære kjole og hvitt. Til formiddagsbryllup skal man formelt sett bruke sjakett, eller det man på engelsk omtaler som “morning coat” eller “morning dress“.
Prinsene William og Harry i klassisk morning dress
Skal du investere i kjole og hvitt? Jeg kjøpte fullt antrekk til mitt bryllup, og så hang den i skapet i nesten 20 år før jeg solgte den på Finn. Det er ikke så mange anledninger du har til å bruke kjole og hvitt i Norge i dag – om du ikke er med i Frimurerlosjen, er ofte på slottsmiddag eller spiller i symfoniorkester. Men, det er et veldig kult plagg, som vi gjerne skulle brukt litt oftere.
Arendalsuka – den norske politiske elitens leirskole for voksne – er over for i år. Tusenvis av politikere, forenings- og fagforeningsfolk og lass av kommunikasjonsfolk og rådgivere har minglet, debattert, lyttet, lært, drukket øl og sett og blitt sett denne uken i august.
I tillegg til å gjøre mye av det samme selv i de dagene jeg var i Arendal, gjorde jeg meg også noen observasjoner om klesstilen på Arendalsuka.
Det er ikke til å komme unna at det er en viss form for uniformering blant mennene som surrer rundt Pollen hver dag. De frivillige i de politiske partiene, som du gjerne finner på plassen foran Arendal kulturhus kjennetegnes ved å stille i t-skjorter i partiets farge. Her finner du menn (og kvinner) i røde, grønne, gule og blå t-skjorter med partilogo på brystet og et eller annet mer eller mindre godt budskap på ryggen. Det grelleste eksempelet kom fra Senterpartiet, der jeg observerte flere i en grønn t-skjorte med Trygve Slagsvold Vedum, som ligner mer på Pennywise the Clown fra filmen IT enn finansministeren…
Pennywise eller Vedum?
Foreningene – og der er det mye rart – har ofte hvite t-skjorter med logo, mens en del mindre bedrifter (særlig i industrien) kommer med piquetskjorter med brodert logo. Mye vindmøller på herrebrystene i år.
Tidligere sjefredaktør i E24 Gard L. Michaelsen og jeg lanserte en ny forening for neste års Arendalsuka – “Støtteforeningen for Sexylubne Skalla Menn med Skjegg”. Se etter teltet vårt – og de fargerike t-skjortene – neste år
Den store stilvinneren på Arendalsuka i år, særlig onsdag og torsdag da solen tittet frem, var kombinasjonen lyse chinos, blå blazer og hvit eller lyseblå skjorte. Dette er en kombinasjon som jeg særlig så på mennene fra PR-byråene og næringslivet. Arendalsuka er en relativt uformell arena, så denne varianten av business casual er helt perfekt.
Min gode venn Terje Omland, Head of Energy Policy hos Elkem, nailed Arendalsstilen i år. Legg merke til diskret Elkem-pin på jakkeslaget. En liten bom i matchingen av belte og sko skal han være tilgitt. Foto: Lars Strøm Prestvik
Slips var det fint lite av i år, men de få mennene som fant frem slipset nailet det! De som gikk med slips gjode det helt bevisst, og det ble toppen av et gjennomført antrekk, da gjerne i form av en litt uformell dress i lin eller bomull. Kombinasjonen grå dress, hvit skjorte og glatt silkeslips så jeg ikke i det hele tatt. Heldigvis.
Gründer og daglig leder i Coupler, Sigurd J. Vik var en av de virkelige dandyene under årets Arendalsuke. Observert minst to dager med slips. (og sixpence som solskjerming) Foto: Sigurd J. Vik
Noen få av mennene på Arendalsuka holdt skyhøy stil, mens majoriteten var sånn passe. Selvsagt var det også en god del veldig dårlig stil. Jeg er jo ingen stor fan av kombinasjonen jeans og blazer, og som alltid var det mange grelle eksempler på denne kombinasjonen. Litt daffe jeans, blank dressjakke (ikke blazer, men altså jakken fra en dress), hvit eller lyseblå skjorte (ofte litt trang) og Hoka-sko. Tsk-tsk.
IT-sjef-uniformen?
Heldigvis var det langt mellom shortsene. De aller fleste som gikk rundt Pollen disse dagene var jo på jobb, og shortsen hører som kjent ikke hjemme på jobb. Noen unntak var det selvsagt, blant annet en journalist som gikk for den for lengst passé kombinasjonen dressjakke og shorts.
Shorts blir ikke formelt selv om det kombineres med hvite skjorter
Selv gikk jeg for flere kombinasjoner. Startet uken som paneldeltager i en debatt om elfly, der jeg stilte med chinos, blazer og strikkeslips. Som representant for Wolt i en debatt om droner stilte jeg selvsagt i den Wolt-fargede linblazeren fra Andreas Feet.
Brune chinos fra A&F, blazer fra Boggi Milano og strikket slips fra OTAA. Minuspoeng for mobiltelefonen svært synlig i bukselommen… Den burde vært på innerlommen eller i vesken. (og nei, jeg viser ikke fingeren til SAS’ Knut-Morten Johansen i bakgrunnen)Den Wolt-fargede blazeren var ganske synlig på nasjonalt fargefjernsyn
Hva blir Adrendalsuka-looken i 2024? Jeg håper på flere lindresser og mindre jeans og shorts.
Det var en gang, i en galakse langt borte, at det var vanlig å gå med dress og slips på kontoret hver dag. Eller, ikke hver dag, forresten. Hver fredag fikk kontorrottene slå ut håret og dresse seg ned, da var det “Casual Friday”.
Typisk casual Friday-antrekk: skjorte og genser Foto: Care of Carl
Du trodde kanskje at det var noen greie folk i HR-avdeligen som fant ut at det kunne være fint for litt tilknepte kontorister å få lov til å være litt mindre tilkneppet, og derfor forslo at de kunne droppe dressen og slipset én dag i uken. Men nei da – den som innførte begrepet “Casual Friday” på i første omgang amerikanske arbeidsplasser var ingen ringere enn The Levi Strauss Company, som så en mulighet til å selge flere av sine bukser Dockers (“If they’re not Dockers, they’re just pants”).
I 1992 sendte nemlig markedsavdelingen i Levi Strauss ut sin “Guide To Casual Business Wear” til HR-sjefene i 25.000 amerikanske selskaper. I denne lille boken delte selskapet tips til hvordan arbeidsplassen kunne bli litt mer casual – men fremdeles profesjonell. Ikke uventet, gikk mange av de mannlige modellene i nettopp … Dockers.
Men, markedsførerne hos Levi Strauss hadde ikke suget tanken om en litt mer avslappet stil på kontret helt av egne herrebryst. Det var på 1980/90-tallet i USA, særlig på vestkysten, en trend i mange storselskaper med en mer casual klesstil én dag i uken. Trenden stammer fra Hawaii, men heller ikke der oppsto trenden helt uten innflytelse fra kommersielle interesser.
I et forsøk på å redde den lokale klesindustrien på Hawaii, etablerte de the Hawaiian Fashion Guild i 1962, og begynte en lobbykampanje for å la kontoransatte bruke (lokalt produserte) Aloha-skjorter (det vi kjenner som Hawaiiskjorte) på jobben i stedet for dress og slips – som jo ikke er helt tilpasset klimaet på Hawaii. Som en del av kampanjen sendte organisasjonen to Aloha-skjorter til hvert medlem av Hawaiis delstatsforsamling.
Hawaii-skjorte med typisk polynesisk mønster. Silke fra Tommy Bahama
Først innførte delstatsforsamlingen “Aloha Friday” for lovgiverne, og så spredte praksisen seg (som lobbyistene hadde håpet på) til resten av statlige og private virksomheter på øygruppen. Fra 1966 ble det vanlig med Aloha Friday, og etterhvert har Aloha-skjorte blitt et helt vanlig og anerkjent antikk på arbeidsplasser på Hawaii. Den dag i dag.
Praksisen med Aloha Friday spredt seg til det amerikanske fastlandet, først og fremst den fremvoksende IT-industrien i California. Hewlet-Packard innførte “Casual Fridays” allerede på slutten av 1950-tallet. Som så mye annet i Silicon Valley, dro de den litt vel langt på 1980/90-tallet – med blomsterkranser, Tiki-drinker og hele pakken. Det ble etterhvert en utfordring for HR-avdelingene hva som skulle godkjennes som arbeidsantrekk og ikke. Derfor var “Guide To Casual Business Wear” et genialt trekk. Med dette satte de standarden for Casual Friday i USA, og resten av verden.
Casual Friday-dresskoden må ikke forveksles med “Business Casual” som faktisk er en mer formell dresskode. Mens jeans er helt innafor på Casual Friday, er det fremdeles ikke innafor med olabukser om kleskoden er Business Casual. Den er mer business og mindre casual. Gå for et par chinos, en skjorte og en genser eller til og med en blazer.
Hva som er rett antrekk på din arbeidsplass kommer an på hvor formelt det er og hva som er vanlig å gå med. På en tidligere arbeidsplass var “Casual Friday” dress uten slips, mens der jeg jobber nå er det Casual Friday hele uken. Jeg har ennå ikke brukt slips på jobb her.
Det har etterhvert dukket opp flere muligheter til å få målsydd klassiske herreklær i Oslo. I tillegg til de jeg tidligere har testet som Mond og St. James har vi også blant annet Cavour, Made with Hart, Skabo, Julius Ceasar og flere andre.
I 2022 åpnet bergenseren Andreas Feet (uttales “fet”) butikk og skredderi på Aker Brygge. Her tilbyr han både off-the-rack skjorter av eget design (seersuckerskjortene han har nå i sommer ser helt supre ut!), jeans og accessoarer fra Drakes, gensere fra Johnstons of Eglin og sko fra Dagestad. Men, det mest spennende er allikevel målsøm.
Feet er utdannet skredet, med flere års erfaring fra Savile Row i London. For norske TV-seere er han også kjent fra NRK-serien Symesterskapet der han var dommer i fem sesonger. Nylig har han også, sammen med Johannes Slettedal, startet podcasten Velkledd der han snakker om klassisk herrestil og gir råd og tips til klesstell og antrekk.
En Wolt-farget blazer
Vinteren 2023 fikk jeg ny jobb, som kommunikasjonssjef i Wolt, og jeg fikk lyst til å belønne meg selv med noe fint. Jeg hadde i flere måneder gått forbi butikken til Andreas Feet på Aker Brygge til og fra jobb, og en dag stakk jeg innom og tok en prat med Andreas om ønsket mitt. Det skulle vise seg å ikke være så lett, for den skarpe blåfargen du ser på sykkelbudene som leverer for Wolt er ikke en farge som er veldig vanlig i klassisk herreklær.
Forfatteren i Wolt-blått
Så, en dag i mai hadde Andreas fått inn nye stoffprøver og i en av stoffbøkene fra engelske Dugdale Bros & Co var det et 340 grams irsk linstoff med navnet “Aqua Blue” som var spot-on! Etter et par kontrollspørsmål fra Andreas om jeg virkelig ville ha en blazer i nettopp den fargen, gikk vi i gang med de andre detaljene. Jeg ville jo helst hatt et fôr med små hamburgere, men det hadde ikke Andreas, så det ble et lyserosa innefôr som passet fint med den ganske skarpe blåfargen.
Som alltid valgte jeg å legge til en billettlomme, klaffer på alle lommene og nøytrale knapper. Ettersom dette ikke er skreddersøm, men målsøm er du litt mer begrenset hva gjelder bredde på slag, skuldre og sånne ting. Dessuten har Andreas sin “house style”, som er utpreget britisk med en relativt lukket front (i motsetning til den italienske stilen til St. James som har en mye mer åpen front). I og med at dette er en blazer som skal være lett og relativt uformell, gikk jeg for så lite padding som mulig. Vi gikk et par runder frem og tilbake angående fôr eller ikke. På en jakke som dette, kunne vi ha gått for en nærmest ustrukturert variant med lite eller ingen fôr på innsiden, men vi havnet til slutt på å gå for fôr ettersom veven i det irske linstoffet var såpass åpen at det fort kunne bli nesten gjennomsiktig uten fôr. Her hørte jeg på gode råd fra skreddermesteren selv.
Så kom vi til mål, og der tar Andreas utgangspunkt i en av mange standardmodeller, og så trekker fra og legger til her og der. Jeg har én skulder som er litt lavere enn den andre, og det ble det tatt høyde for. Jeg vil at jakkene skal dekke setet, og er veldig opptatt av av jakken ikke skal bli for stutt, så det ble det også tatt høyde for. Jeg har bredere skuldre enn midje, så vi måtte ta jakken litt inn livet i forhold til standarden. Det var godt jeg ikke hadde dårlig tid for å rekke båten denne dagen, for målene tok lengre tid enn jeg hadde trodd. Men så ble det også gjort skikkelig.
Fargen på linstoffet fra Dugdale Bros & Co var nøyaktig det samme som på t-skjorten til et Wolt-bud
Klærne syes i Portugal, hos dyktige skreddere der, og etter 6-7 uker var jakken klar for å prøves. Ettersom Andreas Feet er skredder, kan han gjøre eventuelle endringer selv. Det er en stor fordel, ettersom han umiddelbart kan se hva som skal gjøres og hvordan det best gjøres. Prosessen må ikke gå via en ekstern skredder.
Første prøving. Noen justeringer måtte gjøres.
Selv om vi hadde tatt jakken inn i livet i forhold til standard, synes jeg den fremdeles ble litt vid, så Andreas tok den inn litt til. Som ofte ellers var også ermene for lange. Ikke mye, men den lille justeringen gjorde mye for uttrykket. Dette er også grunnen til at Andreas ikke i utgangspunktet tilbyr fungerende knapper på ermene. Iallfall ikke på første bestilling.
Andreas Feet gjør selv justeringer dersom det er behov for det – i butikken!
På andre prøving var blazeren perfekt! Og det var flaks, for da rakk jeg å få den ferdig til sommerfesten på kontoret der jeg var toastmaster. Det var stor suksess da jeg kastet den kjedelige mørkeblå blazeren og byttet til Wolt-blå (Aqua Blue) linblazer. Det er en farge som blir lagt merke til!
I Wolt-blå blazer (med blomsterkrans) på sommerfest
Octopussy ble sluppet på kino i 1983 og var den 13. Bond-filmen og den nest siste gangen Roger Moore spilte 007. Bond beveger seg fra Øst-Berlin, via India tilbake til Øst-Berlin i en film som ellers er alt av knivkasting, Fabergé-egg, flyscener og herlig 80talls-estetikk. Blant Bond-fans er oppfatningen av Octopussy blandet.
Den nye Bond-kolleksjonen består av badeshortser, skjorter, shorts, bukser, badekåper (“Property of Dr. No”), en lindress og ikke minst er den berømte shorts-one-piecen fra Goldfinger tilbake. Mens den versjonen av one-piecen i frotté Sean Connery bruker i Goldfinger er babyblå, fås den nå i marineblått eller beige. Om den er enklere å bære i disse fargene er jeg usikker på. Det er et ganske spesielt plagg, men jeg legger merke til at flere av størrelsene allerede er utsolgt.
Kortbent og kortermet one-piece I frotté – inspirert av den lyseblå Sean Connery brukte i Goldfinger. Foto: Orlebar Brown
Mens onepiecen ikke kommer i babyblått denne gangen, kan du imidlertid igjen kjøpe den lyseblå frotté-poloen som er nesten like den Connery bruker i Dr. No. Jeg kjøpte den første gang den ble sluppet, og er veldig fornøyd med den. Den er en fin skjorte i seg selv, og ekstra kul blir den med 007-detaljene.
Frotté-poloen fra Dr. No. Kommer også i rød og marine Foto: Orlebar Brown
Apropos Dr. No – et annet kult plagg inspirert av filmen som er tilbake er den blå frottébadekåpen. Jeg har hatt mulighet til å kjenne på den i butikk en gang, men den er virkelig “luxurious”. Hadde jeg ikke allerede hatt to badekåper hengene på knaggen på soverommet, hadde denne stått høyt på listen. Ikke minst på grunn av lappen på innsiden….
Kul detalj i Dr. No-bådekåpen
En av de mest iøyenfallene plaggene i kolleksjonen er en linskjorte med Capri-krave, 007-logoer og blekkspruttrykk på ryggen. Dette er samme blekksprutmotiv som Octopussy selv hadde på ryggen på morgenkåpen sin, og er laget av kunstnere Maciek Piotrowski spesielt for filmen.
Travis Octopussy skjorte Foto: Orlebar Brown
Orlebar Brown startet med badeshortser – eller “shorts du også kan bade med” som de sier – og naturligvis er det flere kule badeshortser i denne kolleksjonen også. Først og fremst en Octopussy-shorts med samme blekksprutmotiv som på skjorten over, men også Orlebar Browns signaturshortser med fototrykk, inspirert av filmplakatene til Dr. No og Live and Let Die.
Bulldog badeshorts med Octopussy-motiv Foto: Orlebar Brown
Som alltid med Orlebar Browns Bond-kolleksjoner, er er det begrenset utvalg av plaggene. Flere av størrelsene er allerede utsolgt, så om det er noe i kolleksjonen du er sugen på gjelder det å bestille nå.
