Stilen er tilbake i det Hvite Hus

Stilen er tilbake i det Hvite Hus

Den 20. januar 2021 var en merkedag, ikke bare for oss som elsker Amerika og har hatt det tungt under fire år med Donald Trump, men også for oss som er glad i god herrestil.

President Joe Biden i denimskjorte på forsiden av InStyle Magazine

Donald Trump er kjent for å kjøpe dyre dresser, men også like beryktet for å bruke dresser som ikke passer og altfor lange slips. Donald Trumps “stil” er klassisk amerikansk 80talls “power-dressing” – dyre, baggy mørkeblå dresser, hvite skjorter og blanke røde slips. Gjerne med en rød caps på toppen av det mye omtalte håret.

Donald Trump – i en sekk av en blå dress med det sedvanlige altfor brede og lange røde slipset.

Det er mange grunner til å være fornøyd med at Donald Trumps tid som president i USA er over. En av dem er at stilen er tilbake i det Hvite Hus med Joe Biden.

Joe Biden har gjennom hele sin lange politiske karriere vært velkledd om man skal tro bildene som finnes av den tidligere senatoren og visepresidenten.

Daværende senator Joe Biden i tredelt mørk dress, på besøk i det Hvite Hus hos president Jimmy Carter en gang på slutten av 1970-tallet. Legg merke til de brede slagene og mansjettknappene.

Selv om han de siste årene ikke har vært så spennende i klesveien – mørkeblå dress, hvor skjorte og et perfekt knytt stripete eller mønstret slips og et lite, hvitt lommetørkle i brystlommen – så sitter dressene som støpt! I motsetning til sin forgjenger – og veldig mange amerikanere  – er dressene skreddersydde og figurnære. Han er nesten mer europeisk enn amerikansk i stilen, men flink til å bruke amerikanske merker. Da han ble tatt i ed som USAs 46. president, stilte han fra topp til tå i klær fra Ralph Lauren.

Han er også kjent for å bruke Ray-Ban Aviator solbriller. Det har han, ifølge ham selv, gjort siden han studerte. De sporty solbrillene har blitt en naturlig del av antrekket – uansett om han stiller i polotrøye og bomberjakke, eller mørk dress og slips.

Joe Biden med sine Aviators på

Og der Donald Trump enten var baggy dresser og rødt slips, eller golfantrekk, har Joe Biden et større spekter å spille på. Og han klarer også å se elegant ut i mindre formelle antrekk. Det er ikke uvanlig å se Biden i dress, men uten slips. Og i motsetning til en del norske ledere, har han en slags uformell eleganse også uten slipset. Som visepresident ble han ofte avbildet på vei inn og ut av Air Force One i bomberjakke i skinn med visepresidentens segl. Om han fremdeles har den jakken, er det vel på tide å få sydd på en ny patch.

USA er kanskje ikke den sartorielle verdensmakten som Storbritannia eller Italia, men med verdensnavn som Ray-Ban, Ralph Lauren, Tom Ford og Tommy Hilfiger  – og ikke minst en av verdens mest velkledde statsledere, skal vi ikke avskrive våre amerikanske venner helt heller.

Denimskjorte

Denimskjorte

En av de fineste julegavene jeg fikk i år var en denimskjorte fra Polo Ralph Lauren av min kone. Da jeg åpnet den sa min gamle mor “Har du fått olaskjorte?” Men, olaskjorte og denimskjorte er ikke det samme. Alle olaskjorter er denimskjorter, men ikke alle denimskjorter er olaskjorter.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren
(foto: Care of Carl)

Denim er en type stoff der varpen, trådene som løper i lengderetningen, er blå mens den andre er hvit. Dette skaper en twillvevning med diagonale striper, som er blå på utsiden og lys på innsiden.

Denim ble først produsert i den franske byen Nimes under navnet “serge de Nîmes” som betyr noe sånt som “sterkt stoff fra Nîmes”. Opprinnelig ble stoffet laget av ull og silke fra 1600-tallet, men fra 1800-tallet ble ull og silke erstattet med billigere bomull fra Asia og Afrika.

Denimstoff under mikroskopet

Jeg tror dette er min aller første denimskjorte. Og jeg tror nettopp moderns kommentar om “olaskjorte” er det som har stanset meg tidligere. Den tradisjonelle “cowboyskjorten” i grovt denimstoff, med trykknapper og to brystlommer har aldri vært noe for meg. Det blir litt for mye country & western. Denimskjorten jeg fikk til jul var en button-down denimskjorte fra Polo Ralph Lauren, som er mørk indigo og veldig, veldig myk. Den ble raskt en favoritt!

“Cowboyskjorte” fra Morris
Foto: Care of Carl

Det finnes mange forskjellige typer skjorter i denim i dag, alt fra den røffe cowboyskjorten til smokingskjorter . Eton har for eksempel et veldig godt utvalg i forskjellige typer. Det store spennet i typen skjorter, gjør at denimskjorten er enklere å bruke. Cowboytypen er ikke noe for meg personlig (selv om min far forteller meg at jeg hadde minst en da jeg var liten), mens en tynnere med tradisjonell skjorte i denimstoff, som en button-down eller endog en cut-awaysnipp er enkelte å kombinere med mer formelle plagg.

Kombinasjoner
Denimskjorten kan brukes til mye. Sammen med et par lyse chinos om sommeren, eller et par cordbukser om vinteren passer denimskjorten hele året. Personlig ønsker jeg en størst mulig kontrast mellom denimskjorten og resten av antrekket.

Jeg har også sett folk kombinere denimskjorten med olabukser, men å kjøre “double denim” er en vanskelig øvelse. Det blir fort “Canadian tuxedo”, som for eksempel de legendariske topp-til-tå deminantrekkene til Britney Spears og Justin Timberlake under American Music Awards i 2001. Det beste rådet her er å gå for kontrast, for eksempel en mørk denimskjorte til et par lysere jeans eller omvendt. Kombinerer du de to denimplaggene med et tredje plagg i et annet stoff, trekker du øyet til kontrasten, og du blir mindre Justin Timberlake og mer Ralph Lauren. Lauren er en mann som virkelig klarer å bære double-denim og se smashing ut.

Ralph Lauren i lys denimskjorte med mørkere jeans, fra en av hans egne reklamekampanjer. Kombinasjonen med boblevesten gjør deniminnholdet i antrekket mindre overveldende. 
(foto: Ralph Lauren)

Denimskjorten kan også være med på å kle ned et antrekk. Den uformelle denimskjorten kan fint kombineres med en tweedjakke, cordjakke eller annen semiformell jakke. Jeg ville nok ikke ha brukt en denimskjorte til en mer formell dress i glattere stoff, selv om både Eton, Suitsupply og Brunello Cucinelli har lansert smokingskjorter i denimstoff. Ekstra virkningsfullt blir det om du kombinerer denimskjorten med en jakke med et mønster som plukker opp det blå i skjorten. Det er ikke så lett å se det på bildet under, men jakken fra St. James har en liten blå stripe i rutene som passer perfekt til denimskjorten min.

Denimskjorte fra Polo Ralph Lauren under jakke fra St. James Oslo
Denimskjorten plukker opp den blågrønne stripen i stoffet fra Fox Brothers

Jeg synes selv jeg ser ganske kul ut i denimskjorte, men ikke i nærheten av like kul som Joe Biden….

President Joe Biden i denimskjorte på forsiden av InStyle Magazine

Salg på Care of Carl

Salg på Care of Carl

Nordens beste nettbutikk for klassik herremote – Care of Carl – kjører i disse dager sitt sesongsalg med 30 prosent rabatt på masse bra varer. Mer enn 2200 varer innen ytterjakker, dressjakker, skjorter, sko, assessoarer, bukser og mye annet.

Med så mye kvalitetsvarer på ryddesalget til Care of Carl kan det være gode kjøp å gjøre her, klassiske kvalitetsplagg som sjelden kommer på salg. Her er noen av de mine favoritter fra salget:

 

Frakk i ull/kasjmir fra Emporio Armani
Desertboots i mørk brunt semsket skinn fra Tod’s
Cordfløyelsvest fra Brunello Cucinelli. Den er ikke billig, men ser helt utrolig digg ut.
Klassisk madras skjorte fra Polo Ralph Lauren
Høyhalset kabelstrikket grønn genser i merinoull fra Morris Heritage. Veldig lik den fra Inis Meáin som jeg kjøpte på salget i forrige uke (nå helt utsolgt)

Bukseseler

Bukseseler

Sist uke døde CNNs legendariske talkshow-vert Larry King, 87 år gammel. Jeg kan ikke huske å ha sett Larry King uten bukseseler.

Larry King speaks during Larry King Live: Disaster in the Gulf Telethon held at CNN LA on June 21, 2010 in Los Angeles, California. 20096_003_0097.JPG

Larry King sier i et intervju at han begynte med bukseseler etter at han hadde hatt en hjerteoperasjon og gått mye ned i vekt. Bukseselelooken ble positivt tatt imot av seerne, så King fortsatte å bruke bukseseler. Etterhvert ble bukseseler, slips og skjorte med oppbrettede ermer selve symbolet på Larry King.

Bukseseler i en eller annen form har eksistert i mer enn 300 år, men moderne bukseseler ble lansert av britiske Albert Thurston på 1820-tallet. På 1800-tallet brukte nesten alle menn bukseseler. Datidens høye bukseliv gjorde at belter var mindre praktisk. Amerikaneren Samuel Clemens (bedre kjent under sitt forfatternavn Mark Twain) tok i 1871 patent på sine bukseseler under navnet “Adjustable and Detachable Straps for Garments” (ADSG).

Klassiske bukseseler fra britiske Albert Thurston. Produsert i England av elastiske bånd, mønstret med diskré prikker, detaljer i farget, vegetabilsk garvet skinn.
Foto: Care of Carl

Bukseselene ble lenge sett på som en del av undertøyet, som det var ansett upassende å vise. Så lenge det var vanlig for menn å bruke vest var det ikke noe problem – da var selene skjult under vesten. Da vesten mistet popularitet, og det ikke lenger var upassende for en mann å vise seg i skjorteermene, byttet mange menn ut bukseseler med belte på 1930-tallet. Mange menn hadde også blitt vant til å bruke belte til uniformen under første verdenskrig, og fant beltet mer praktisk. Ifølge en undersøkelse i Life Magazine fra 1938, brukte 60 prosent av amerikanske menn belte.

Bukseseler kommer med både klyper og hemper til å feste i knapper i bukselinningen. Fordelen med klypene er at de selvsagt kan festes til alle typer bukser, men skal du først bruke bukseseler synes jeg du skal gå all-in og bruke feste med knapp. Ikke bare ser det bedre ut, men klypene sitter ikke like godt som knapper samtidig som de sliter på bukselinningen din.

Bukseseler fra Albert Thurston med utskiftbare fester. Mange bukseseler kommer med både klyper og hemper, der du kan velge å ta av den typen du ikke vil bruke.

Så godt som alle ready-to-wear-bukser kommer i dag med beltehemper. Åttitallsklassikeren Wall Street ga bukseselene en boost. Hvem ville ikke se like kul ut som Gordon Gekko? Mens Gordon Gekko og hans fans (meg inkludert) gikk for de bred bukseselene med hemper, var de smale bukseselene med klyper mer populære hos andre subgrupper som Mods, pønkere og skinheads på 1970- og 80-tallet.

Michael Douglas som ur-kapitalisten Gordon Gekko i Wall Street fra 1987.

Bukseseler kommer i flere stoff. Jeg har sett dem både i tweed, silke, bomull og ull eller i elastisk materiale. Ofte er den ene remmen som går nedover ryggen uansett i elastisk materiale.

Bukseseler i tweed, med ryggrem av elastisk materiale, fra Albert Thurston
Foto: Care of Carl

Bruker du smoking eller kjole og hvitt har du ikke noe valg – skikkelige smokingbukser har ikke beltehemper, så da er du nødt til å bruke bukseseler. Både sorte og hvite bukseseler fungerer til smoking, men jeg vil nok gjøre som James Bond og gå for hvite.

Daniel Craig som James Bond i Casino Royale med hvite bukseseler, fra Albert Thurston, til smoking. Legg merke til at hempene er hvite, sannsynligvis i elastisk vev og ikke skinn.

Bukseselene festes med knapper som sys fast til innsiden av bukselinningen. De færreste bukser kommer i dag med seleknapper ferdig innsydd, men det kan du be butikken om å få skredderen til å gjøre samtidig som de eventuelt gjør andre endringer på buksene. Alternativt kan du stikke innom en skredder og få sydd dem inn. Det er en enkel operasjon som ikke koster all verden, men det er mulig du må ha med deg knapper. Du trenger til sammen seks knapper som er 1- 1 1/2 cm i diameter. De fleste skreddere vet akkurat hvor de skal sette inn seleknappene, og vet de ikke det er det kanskje på tide å bytte skredder.

Noen velger også å få skredderen til å fjerne beltehempene for å få en renere bukselinning, men det er greit å ha fleksibiliteten til å bytte mellom bukseseler og belte.

Mens jeg på 90tallet hadde seleknapper på alle dressbuksene mine, bruker jeg nå mer belte enn seler. Jeg har fått sydd på seleknapper på et par av de skreddersydde dressene mine med side-adjusters som ikke har beltehemper. Fordelen med bukseseler er at buksen holder seg oppe, og den henger bedre og rettere. Særlig om du velger bukser med høyere liv, vil seler både fungere bedre og se bedre ut enn belte. Spesielt om du har litt mage.

På noen bukseseler er hempene i elastisk vev i samme farge som resten av selene, men det vanligste er hemper i skinn. Og da kommer selvsagt spørsmålet – skal selehempene matche skoene på samme måte som beltet skal matche skoene? Tja, det gir jo antrekket en liten ekstra piff om du matcher alt skinn – og da tenker jeg både på sko, selehemper, klokkebånd og andre skinndetaljer. Selv tenker jeg at det ikke er så nøye. Om du beholder jakken på, er det uansett ikke mye andre ser av selene dine.

Det aller viktigste når det gjelder å bruke bukseseler er å aldri, aldri, aldri bruke både bukseseler og belte!

Explorer Parka fra Swims

Explorer Parka fra Swims




Når det er så kaldt som det er nå, er det deilig å dra på seg en god og varm parka før man går ut i polarkulden. Swims har lansert en parka som er perfekt for en skikkelig nordisk vinter.

Swims har vært best kjent for kalosjer og sko, men har de siste årene også utvidet kolleksjonen til ytterjakker for både kvinner og menn.

Denne vinteren har Swims lansert sin Exporer Parka som virkelig tar vinteren på alvor. Frem til nå i januar 2021 har jeg denne vinteren ikke akkurat ropt etter en skikkelig varm jakke, men når gradestokken nå passerer ti blå, holder det ikke med en engelsk duffelcoat.

Swims Explorer Parka finnes bare i sort, med oransje innefor.
Foto: Swims

Parka er opprinnelig et inuitord som betyr “dyreksinn” og den typen jakke som minner om den moderne parkaen stammer fra inuitene fra Aleutene-øyene i Alaska. Parkaen, slik vi kjenner den i dag derimot, er en halvlang jakke, gjerne fylt med dun. Den har hette og godt med lommer. Som så mange andre klassiske herreplagg, har også parkaen en militær bakgrunn. På 1950-tallet utviklet det amerikanske flyvåpenet jakken N-3B for fly- og bakkemannskaper som jobbet i ekstreme temperaturer, ned mot -50 grader. Jakken ble populær både blant soldater, og senere blant de som kjøpte jakken fra det amerikanske forsvarets overskuddslager. Jakken fikk kallenavnet “snorkel parka”, ikke fordi den egnet seg til å dykke med, men fordi hetten kunne snurpes sammen så bare et lite “pustehull” eller “snorkel” var igjen foran ansiktet. Tenk Kenny i South Park.

Kenny fra South Park – typisk snorkler

Swims Exporer Parka er en skikkelig god og varm parka. Jakken er i polyester og spandex, og holder både kulde og vann ute. Den er fylt med 90 prosent gåsedun og 10 prosent fjær – etisk sertifisert selvsagt. Jeg har ikke talt hvor mange lommer det er i denne, men det er mer enn nok. Som alltid på en skikkelig parka er det lommer på hoftene, på brystet og innelommer, men også stikklommer på sidene som er perfekte til å stikke hendene i når det er kaldt. En morsom detalj er termometeret på innsiden av jakken som viser hvor varm du er. Jeg vet ikke hvor nyttig det er, men ganske morsom. En annen morsom detalj er det knalloransje innefôret – som ifølge Swims kan hjelpe deg å bli funnet ute i naturen – om du vrenger jakken!

Termometeret på innsiden – du kan i det minste lære deg å regne om farenheit til celsius

Som nevnt – denne jakken er varm! Og den er digg! Det kjennes litt som å kle på seg en dundyne. En ting jeg la merke til første gangen jeg tok den på meg er at også ermene er godt fôret. Ofte synes jeg det virker som vinterjakker sparer på paddingen i ermene, men her har Swims gjort en god jobb med å gjøre også ermene varme. Jeg har ikke testet det, men jeg tror at jeg godt kunne ha dratt denne utenpå en t-skjorte og allikevel hold meg varm.

Explorer Parka – perfekt til å gå tur med hunden i minus12

Swims Explorer Parka er ingen billig jakke, men denne kommer jeg til å ha i mange år fremover. Skallet på jakken virker robust, og denne kan jeg bruke både på tur med hunden, mens jeg ser sønnen spille fotball eller base i snøen og ake. Jeg kommer nok ikke til å bruke den utenpå dress, ikke minst fordi den gode fôringen i ermene vil presse jakkeermene sammen. Men, til alle andre formål nå i vinter er den perfekt. Nå håper jeg på en fortsatt kald – og lang – vinter.

 

BOKTIPS: Stil består

BOKTIPS: Stil består

Av og til dukker det opp interessante bøker om klær og stil. Bernhard Roetzel har kanskje skrevet den ultimate guiden til klassisk herrestil, og han kommer et og annet år med en oppdatert versjon av sin “bibel” Gentleman. Men, det er alltid hyggelig når det kommer andre stemmer, og særlig med et skandinavisk blikk på klassisk herrestil.

Derfor kastet jeg meg over boken Stil består av danske Torsten Grunwald med en gang den kom ut, og fikk et av de første eksemplarene. Torsten driver bloggen Den Velklædte Mand,  skriver artikler og holder foredrag om klassisk herrestil i Danmark.

Dette er en god bok, både for mannen som trenger hjelp til å kle seg stilfullt, men også for den som gjerne vil lære litt mer og som har en interesse for klær og stil. Det er en bok som gjerne kan leses fra perm til perm, men også kan fungere som et godt oppslagsverk.

Ja, boken er på dansk, men bortsett fra et og annet ord som kan være litt vanskelig – som “fnuller” – så er det ikke noe problem å lese dansk. Og i verste fall er det bare å google. Fnuller er forresten “nupper”.

Kjøp den til deg selv, eller gi den i julegave til noen som setter pris på den (eller trenger den).

Boken egner selvsagt et kapittel til Beau Brummell

 

Made-to-Measure fra St. James

Made-to-Measure fra St. James

I en bakgård på Fagerborg i Oslo, opp to trapper, over verkstedet og kontorene til Skomaker Dagestad ligger en liten oase av klassisk herrestil. Med Frank Sinatra på anlegget (og på veggen), mørke tremøbler og en avslappet atmosfære, sitter AJ Dee bak skrivebordet og ønsker velkommen til hans sartorielle man-cave på loftet.

AJ viser frem stoffprøver

AJ er opprinnelig fra Fillippinene, men kjærligheten tok ham til Norge. I dag jobber familiefaren på dagtid hos Høyer, men på kveldstid bruker han tid på sin hobby, som er skreddersydde klær. Han er ikke selv skredder – opprinnelig er han skuespiller – men hans “passion” har blitt levebrød, og og siden 2019 har han tilbudt made-to-measure gjennom St James.

Etter en lang og lærerik prat om herreklær, stil og nordmenns forhold til klassiske plagg, er det på tide å se på stoffer. Jeg forteller AJ at jeg er ute etter en jakke til vinteren som jeg kan bruke til flanellbukser, cord eller endog til nød til jeans.

AJ har et utvalg av “house fabrics”, men også en god bunke bøker med stoffprøver fra italienske og engelske stoffprodusenter. Etter å ha brukt god tid på å se på farger, og mønstre og latt fingrene få gli over tynne og tykke stoffkvaliteter, endte jeg opp med en ganske tung, 480/510 grams 100 prosent Merino lamull fra engelske Fox Brothers. Stoffet jeg valgte er en klassisk Prince of Wales, i brun med en beige bakgrunn og en tynn, tynn blågrønn overcheck som nesten ikke er synlig. Du skal godt innpå før du ser den. En sånn liten ekstra detalj som jeg setter stor pris på.

Stoffet fra Fox Brothers & Co som skal bli min nye jakke.

Med stoffet i boks, er det på tide å ta mål. I og med at dette er målsøm (eller su misura), tar AJ utgangspunkt i en av standardstørrelsen han har hengende. Jeg prøver et par størrelser, og ender opp med 54. Jakken er litt kortere enn jeg liker, og ermene (som vanlig) litt lange, så AJ gjør justeringer. Han tar også alle nødvendige mål – mage, bryst, armlengde, biceps og så videre. Disse målene danner, sammen med standardstørrelsen, grunnlaget for min helt håndlagde jakke.

Prøver en av standardstørrelsene. Jakken er litt kort, og ermene litt lange, så AJ gjør justeringer

Når målene er tatt, og sirlig notert, kommer turen til de mange valgene jeg kan ta når jakken skal sys helt etter mine ønsker. Opprinnelig hadde jeg tenkt å gå for en enkeltspent jakke med to knapper og spisse slag (som på en dobbeltspent jakke), men etter å ha sett på utstillingsjakkene – og jakken AJ selv bar – ble jeg fristet til å gå for St. James’ “house style” på jakkeslagene. Det er et ganske bredt jakkeslag, der den nedre delen er klart den bredeste, med en myk, litt avrundet ytterkant. Den er ganske lett gjenkjennelig om du ser på St. James’ instagramprofil.

St. James’ distinkte “house style” jakkeslag (foto: St. James)

I tillegg ønsket jeg en billettlomme, kneppbare knapper på ermene, og 3-roll-2-knepping. St. James tilbyr kun full canvas på sine jakker, så det var ingenting å lure på, men jeg valgte også fullt fôr. Dette er en jakke jeg skal bruke på vinteren, så da er det ikke like aktuelt med en lett ufôret variant. Lommer med klaffer var heller ikke noe å lure på. Jeg liker aller hest klaffer på lommene mine. Om jeg skulle ønske å være mer formell og ikke ha lommeklaffer, er det jo bare å brette dem ned i lommen. Noe mer tid brukte jeg på å bestemme meg for skulder. AJ  er tydelig inspirert av napolitansk skredderkunst, og vi diskuterte lenge om jeg skulle gå for en spalla camicia, eller skjorteskulder. På hver side av AJs arbeidspult står det en byste med en dressjakke. Begge har de tydelige jakkeslagene, mens den ene har spalla camicia og den andre de mer formelle spalla romana. Mens spalla camicia er rund og myk, med lite markert overgang mellom skulder og erme, er overgangen mellom jakkens erme og skulderen mer markert. Den “popper” på en måte. St. James’ spalla Romana er ikke fullt så fremtredende som den fra det parisiske skredderiet Cifonelli, men den var såpass spennende at jeg gikk for den til slutt.

Spalla Romana-skuldre på denne tredelte dressen

Når alle mål og valg er notert, bestiller AJ stoffene fra Fox Brothers i Storbritannia, som så sender dem til skredderen i Manilla. Der blir bestillingen tatt i mot, iallfall i mitt tilfelle, av skredder James Ryan Legaspi som så syr jakken min helt for hånd. Vanlig leveringstid er tre uker, men på grunn av en tyfon (!!) som rammet Fillippinene ble jakken min noe forsinket. Når den ankommer i starten av desember, presser AJ den opp før jeg kommer innom for å prøve. Eventuelle justeringer gjøres av skredder i Oslo. Om alt er som det skal, tar jeg den med meg hjem. Jeg gleder meg!

Skal du få sydd deg en dress eller en jakke, kan jeg trygt anbefale AJ Dee og St. James Oslo. Ikke bare er AJ en veldig hyggelig fyr, men arbeidet som gjøres er veldig, veldig godt og oppfølgningen gjennom hele prosessen har vært helt super.

Når jakken kommer, blir neste del av dette prosjektet å få sydd en bukse – men da vil jeg teste en av de andre målsømmulsghetene i Oslo.

 

Bilder fra produksjonen av min jakke i Manila. Foto: James Ryan Legaspi

3-roll-2

3-roll-2




Som spalla camicia er også 3-roll-2 (three-roll-two) knepping i den enkeltspente dressjakken en ofte brukt detalj i napolitansk skredderi. Dette går ut på at jakken egentlig har tre knapper, men slagene er presset på en slik måte at den øverste av de tre knappene er på baksiden av slaget, og knapphullet er synlig i folden på slaget. I praksis er dermed en 3-roll-2 (eller 3/2) en jakke med to knapper, der bare den øverste synlige (eller altså egentlig den midterste) er den som kneppes.

Daniel Craig som James Bond i Spectre i en 3-roll-2-dress fra Tom Ford. Ser du nøye etter, kan du se knapphullet til den øverste knappen nederst på jakkeslaget.

Det er litt uklart hvordan denne praksisen startet, men ifølge Brooks Brother skal det visstnok ha begynt i USA på tidlig 1900-tall. Da jakker med tre knapper begynte å bli umoderne, gikk collegestudenter som ikke hadde råd til å kjøpe nye, mer moteriktige jakker, til skredderen eller renseriet og fikk presset jakkeslagene sine slik at de skulle se ut som to-knappsjakker.

Flaskegrønn blazer i bomullsfrotté fra amerikanske Rowing Blazers
(foto: Rowing Blazers)

Selv om praksisen med 3-roll-2 trolig ble født av noen som skulle spare penger, er det noe deilig dekadent med å få sydd en knapp og et knappehull som aldri skal brukes. Dette er, som foldene i en spalla camicia, en sånn ting som for den uinnvidde kan se “feil” ut, men som den som vet vet…

En liten ting du skal passe på om du har en 3-roll-2 er å huske å gi beskjed til renseriet, slik at de presser den opp igjen som en 3-roll-2 og ikke tror at det er en vanlig treknappet dressjakke, da kan det nemlig være vanskelig å få den tilbake i sin opprinnelige konfigurasjon.

Spalla camicia

Spalla camicia



 

Noe av det aller viktigste når du skal ha deg en dressjakke er skulderen. Og særlig når du skal få sydd en dress eller en jakke, er valget av type skulder en ikke uviktig del.

En type skulder, eller rettere sagt sammenføyningen av skulder og ermet, som er en sartoriell vanndeler blant de som er opptatt av målsøm er den napolitanske “spalla camicia”. Spalla camicia betyr direkte oversatt “skjorteskulder” på italiensk, og henviser til en type myk skulder på dressjakken. En spalla camicia er en myk skulder med minimalt med skulderputer og padding. Denne typen skulder passer særlig godt til menn med brede skuldre. Den myke skulderen gir en fin overgang mellom skulde rog erme, og kan trekke fokus bort fra skuldrene

Denne type myk skulder er perfeksjonert av skredderne i Napoli gjennom det siste hundreåret, og har blitt et tegn på den avslappede elegansen med en napolitansk dress. Dessuten er det et tegn på godt håndverk, ettersom en god “skjorteskulder” kun kan les for hånd, og krever en erfaren skredder. Det er med andre ord et ikke lite statussymbol å ha en spalla camicia. For den uinnvidde kan det se litt merkelig, og kanskje “feil” ut. Men … den som vet den vet.

To jakker med spalla camicia til venstre. mer tradisjonelle skuldre til høyre

Et lett gjenkjennelig tegn på an spalla camicia er at ermet får små legg eller folder der merket er sydd fast i skulderen. Dette kommer av at ermet er noe videre enn åpningen den sys inn i, og dermed oppstår de små foldene på toppen. Hvor store foldene ble avhenger litt av stil, men de er alltid der.

Med en spalla camicia får du en eksklusiv, og samtidig avslappet jakke i det ypperste av napolitansk skredderkunst.

Prince of Wales

Prince of Wales



Jeg er veldig glad i mønster. Og det morsomme med mønstre i klassisk herrestil er at mange av dem har en egen historie. Jeg har tidligere sett på blant annet black watch, og denne gangen skal jeg se nærmere på et annet klassisk britisk mønster nemlig Prince of Wales.

Prince of Wales-mønsteret består av to mørke og to lyse striper, som alternerer med fire mørke og fire lyse striper som skaper et irregulært mønster. Det klassiske Prince of Wales-mønsteret er sorte eller grå striper over en hvit eller lys beige bakgrunn, men jeg har sett mønsteret i både brunt, grønt, blått og mørk grått.

Mønsteret kalles også Glen plaid eller Glencheck, eller Glenurquhart check. Opprinnelig skal det først ha blitt brukt i Glenurquhart-dalen i det skotske høylandet av hertuginnen av Seafield til å kle hennes viltvoktere. Historien om hvordan et skotsk mønster ble forbundet med Wales inneholder vår gamle venn kong Edward VII (han som ikke kneppet den nederste knappen i dressjakken, og dermed skapte en trend som fortsetter i dag). Mens “Bertie” fremdeles var prinsen av Wales, var han ofte i Skottland og på jakt i Glenurquhart oppdaget han det flotte mønsteret på viltvokternes flanell. Hvordan sier historien ingenting om, men han skal ha fått skredderen sin til å fremstille en egen variant av Glen check, som ikke var helt lik den skotske varianten.

Prinsen av Wales, den senere Edward VII, i nettopp Prince of Wales

Men, det var ikke egentlig før barnebarnet, den senere kong Edward VIII (og Hertugen av Windsor) ble sett i Prince of Wales-stoff under sin reise til USA at mønsterets popularitet virkelig tok av. Han skal også ha lagt til ekstra ruter i blått og rødt for å sprite opp mønsteret enda mer.

Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII og Hertugen av Windsor i New York på 1920-tallet

Selv om Prince of Wales opprinnelig var en tung flanell, dukker mønsteret nå opp i mange ulike varianter, ikke minst i bomull skjortestoff. Både menn og kvinner kler seg i dag i Prince of Wales, og det finnes knapt det plagget som i dag ikke kan fås i Prince of Wales. Det mest klassiske mønsteret er det opprinnelige i hvitt og svart, men det finnes nå i mange forskjellige kombinasjoner.

Skjorte i blått Prince of Wales-mønster fra Eton (foto: Eton)

Også den nåværende prinsen av Wales, Charles, går gjerne i Prince of Wales-mønstrede dresser. I 1982 fikk Ronald Reagan kritikk for å være “unpresidential” når han valgte en lys grå dress i Prince of Wales på reisen sin til Europa. Det spørs om kommende president Biden (som er en særs velkledd mann) ville fått samme kritikken i dag. Prince of Wales er et klassisk og stilig mønster, som ingen ville blitt klandret for å bruke i dag.

Ronald Reagan i akvamarin Prince of Wales-mønstret (unpresidential) dress sammen med den britiske statsministeren Margaret Thatcher i 1982