Treningstøy i Merinoull

Treningstøy i Merinoull



De aller fleste ukene er jeg ute på joggetur annenhver dag (snikskryt), oftest med hunden. Før løp hun foran, nå er hun mere på slep. Dette har jeg holdt på med i flere år, og jeg har oppigjennom årene testet en del treningstøy. Felles for mye av det som tilbys er at det ikke er særlig stilig, og det aller meste er laget av plast. Eller polyester om du vil. Jeg unngår polyester i alle andre klesplagg, så hvorfor skal jeg bruke det når jeg trener? I tillegg til at det er klamt, ikke transporterer fuktighet, blir fort kaldt om vinteren og lukter fort vondt, slipper det ut masse mikroplast når det vaskes. Og treningstøy i polyester må vaskes – gjerne på høy temperatur – etter hvert bruk.

Derfor har jeg begynt å bytte ut mitt treningstøy i polyester med Merinoull. Det begynte for min del i sommer da jeg kjøpte en t-skjorte og shorts fra sveitsiske Emyun. Emyun lager flott treningstøy i italiensk Merinoull i rene farger uten masse fiksfakseri og synlige logoer. Dessuten har de humor på egne produkter, som jeg alltid setter pris på. Det eneste negative med Emyun er at det er ganske dyrt (en t-skjorte koster 1400 kroner), og de har heller ingen mva-avtale med Norge så enhver pakke fra Sveits kommer med en liten ekstra-regning til på toppen.

Losanna lys grønn t-skjorte i 100% Merinoull fra Emyun.
Foto: Emyun

Heldigvis kommer det stadig flere andre merker som lager treningstøy i tynn Merinoull som er fint å bruke til trening. Norske merker som Devold, Ulvang, Dæhlie, Swix og Dovre har laget ullundertøy til ski og fjell lenge, men begynner også nå å lage plagg som egner seg til annen idrett og ikke bare på vinteren. Mitt fremste problem med mange av de norske er at de først og fremst lager plagg som egner seg til det innerste laget, og ikke det ytterste, i ull. Dessuten er det mye farger og merkelige mønster og synlige loger. Pass også på – overraskende mye av det som markedsføres som “ull” er faktisk laget i blandinger med mye polyester.

“Merino” trøye fra Helly Hansen med merkelige røde underermer i 43% polypropylene.
Foto: XXL

Nylig oppdaget jeg merket Icebreaker fra New Zealand på Anton Sport, som lager plagg til både indre og ytre lag i ren new zealandsk Merinoull. I tillegg er de fleste plaggene holdt i ensfargede og ganske stilige utførelser. Jeg kjøpe nylig en av deres hoodie-jakker og boksere til bruk på løpetur.

Quantum III LS Zip Hood fra Icebreaker
Foto: Anton Sport

Treningstøy i Merinoull er helt supert! Ull er varmeregulerende, så du kan fint løpe med samme plagg om det er 10 eller 2 grader. Nå blir det stadig kaldere, men jeg kjenner ikke behov for å ha mer enn en t-skjorte (i ull) under jakken. I sommer, også i 30 grader i Spania, løp jeg i t-skjorte og shorts i 100% ull. Det virket litt rart først, men det var faktisk veldig behagelig. Dessuten trenger jeg ikke vaske løpeklærne i ull etter hver tur. Det betyr både mindre slitasje på plaggene og mindre bruk av vann, vaskemidler og strøm. Jeg pleier bare å skylle mine ullklær i dusjen, henge dem til tørk og bare vaske dem (på ullprogram) etter 3-4 løpeturer.

Jeg anbefaler alle å bytte fra plasttreningstøy til behagelig, bærekraftig og stilig treningstøy i 100% ull. God løpetur!

Badeshorts i merinoull fra Vilebrequin

Badeshorts i merinoull fra Vilebrequin




Franske Vilebrequin har laget stilig badetøy siden 1971. Denne sommeren har franskmennene gjort et helt unikt samarbeid med australske Woolmark og lansert en kolleksjon med tre badeshorts i merinoull! Ja, i ull!

De tre ulike mdoellene ullbadeshorts fra Vilebrequin og Woolmark
Foto: Vilebrequin

Det har skjedd mye på ullteknologifronten. Selv har jeg gått over til å løpe i t-skjorter i merinoull fra Emyun, noe som er mye deiligere enn klamme løpeskjorter i polyester. Som dessuten stinker etterhvert.

Vilebrequin kombinerer sitt sedvanlige fokus på kvalitet, med nye stoffkvaliteter. Hver shorts er sydd sammen i 32 prosesser, som sikrer passform og kvalitet. Stoffet er et Super 120 merinostoff fra australske sauer, vevd i Italia av den tradisjonsrike stoffprodusenten Reda. Selv om det virker litt rart å skulle bade i shorts av ull, gir det jo mening. Merinoull er fuktavstøtende, stanser UV-stråling og tørker raskt.  Ifølge Vilebrequin skal shortsen tørke på mellom fem og syv minutter.

I tillegg til alle de supre fordelene merinoull har for oss som har den på, er det også et av de aller mest bærekraftige stoffene. Ull er ekstremt fornybar – sauen får ny ull kontinuerlig, og ull krever ikke de samme mengdene vann og kjemikalier som for eksempel bomull. Og – i motsetning til badeshorts i polyester – bidrar merinoullen ikke til mikroplast. Hverken i havet fra svømming eller fra vasking.

Shortsene finnes i tre farger og lengder – en lang rutete, en mellomlang i grått og en kort i marineblått. Selv gikk jeg for den marineblå varianten. Jeg gleder meg til å teste shorts i merinoull – når Vilebrequin endelig klarer å levere rett produkt. For første gang har jeg opplevd at jeg har fått tilsendt helt feil produkt. Men, jeg satser på at det fremdeles er sommer og badesesong når rett produkt kommer fra Frankrike.

Mørk blå merinoshorts med diskrete ruter
Foto: Vilebrequin

Shortsene skal være enkle å vaske. Bare skyll dem godt i ferskvann etter at du har badet med dem i sjøen, og vask dem på ullprogram med mildt vaskemiddel (som Milo) og lufttørr. Med rett behandling skal shortsene kunne vare i årevis. Og holde seg like fine.

 

Seersucker boksershorts fra Hamilton & Hare



Seersucker er perfekt om sommeren, så da Hamilton & Hare i sommer lanserte boksershorts i seersucker var min første tanke “Shut up and take my money!”

Jeg har tidligere kjøpt boksere fra Hamilton & Hare i både en bomull/kasjmir-blanding og i deres spesielle stoff laget av rosefiber. Passformen er veldig god. Den brede linningen er god for oss som har litt mage også, ettersom den ikke krøller ned under magen som en del andre boksere gjør. Jeg har prøvd to forskjellige størrelser, og den som passer best er M. Jeg bruker 54 i dress, og 34 tommers jeans. L fungerer også, men da er den litt ekstra romslig.

Tre-pakk seersucker boksershorts.
Foto: Hamilton & Hare

Seersucker-bokserne selges i pakning av tre  – en hvit, en lys blå og en mørkblå/lyseblå som alle har de karakteristiske seersucker-stripene i stoffet. Som alltid kommer bokserne fra Hamilton & Hare i en liten hvit bomullspose som kan brukes som en liten klespose eller skopose på reise.

Etter å ha testet den første i en dag, må jeg si at de ikke skuffet. Som de andre bokserne jeg har fra Hamilton & Hare er de superbehagelig og de ser også bra ut. Denne kan du godt svinse rundt i huset med om du vil.

Slips av appelsinfiber

Slips av appelsinfiber


De siste årene har mange aktører innen tekstilbransjen forsøkt seg med nye stoffer basert på andre, mer bærekraftige fiber. Jeg har blant annet kjøpt t-skjorter laget av fiber fremstilt av melk (!!) og blandinger av polyester og kanelfiber.

Nå har den lille slipsprodusenten E. Marinella (av mange omtalt som verdens beste) fra Napoli laget en kolleksjon slips, pocketsquares og skjerf (for damer) av et stoff av silke og appelsinfiber.

Appelsinfibrene er utviklet av det italienske selskapet Orange Fiber (!!). Fibrene lages av avfall fra produksjon av sitrusjuice. Bare i Italia gir produksjonen av juice mer enn en million tonn avfall i form av skall og kjøtt. Orange Fiber ønsker å utnytte deler av dette til å produsere bærekraftig tekstilfiber. Stoffet som lages av appelsinfibrene blir et silkeaktig og mykt stoff som kan brukes til flere forskjellige plagg. I tillegg til E. Marinella har også H&M og Salvatore Ferragamo laget kolleksjoner med appelsinfiber.

Appelsin-slipsene fra E. Marinella er laget i en blanding av 52 prosent appelsinfiber og 48 prosent silke, og fôret er 100 prosent ull. Som alle slips fra E. Marinella er mønsteret håndtrykket og slipsene håndsydd i E. Marinellas workshop i Napoli.

Et av flere slipsdesign
Foto: E. Marinella

Prince of Wales

Prince of Wales



Jeg er veldig glad i mønster. Og det morsomme med mønstre i klassisk herrestil er at mange av dem har en egen historie. Jeg har tidligere sett på blant annet black watch, og denne gangen skal jeg se nærmere på et annet klassisk britisk mønster nemlig Prince of Wales.

Prince of Wales-mønsteret består av to mørke og to lyse striper, som alternerer med fire mørke og fire lyse striper som skaper et irregulært mønster. Det klassiske Prince of Wales-mønsteret er sorte eller grå striper over en hvit eller lys beige bakgrunn, men jeg har sett mønsteret i både brunt, grønt, blått og mørk grått.

Mønsteret kalles også Glen plaid eller Glencheck, eller Glenurquhart check. Opprinnelig skal det først ha blitt brukt i Glenurquhart-dalen i det skotske høylandet av hertuginnen av Seafield til å kle hennes viltvoktere. Historien om hvordan et skotsk mønster ble forbundet med Wales inneholder vår gamle venn kong Edward VII (han som ikke kneppet den nederste knappen i dressjakken, og dermed skapte en trend som fortsetter i dag). Mens “Bertie” fremdeles var prinsen av Wales, var han ofte i Skottland og på jakt i Glenurquhart oppdaget han det flotte mønsteret på viltvokternes flanell. Hvordan sier historien ingenting om, men han skal ha fått skredderen sin til å fremstille en egen variant av Glen check, som ikke var helt lik den skotske varianten.

Prinsen av Wales, den senere Edward VII, i nettopp Prince of Wales

Men, det var ikke egentlig før barnebarnet, den senere kong Edward VIII (og Hertugen av Windsor) ble sett i Prince of Wales-stoff under sin reise til USA at mønsterets popularitet virkelig tok av. Han skal også ha lagt til ekstra ruter i blått og rødt for å sprite opp mønsteret enda mer.

Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII og Hertugen av Windsor i New York på 1920-tallet

Selv om Prince of Wales opprinnelig var en tung flanell, dukker mønsteret nå opp i mange ulike varianter, ikke minst i bomull skjortestoff. Både menn og kvinner kler seg i dag i Prince of Wales, og det finnes knapt det plagget som i dag ikke kan fås i Prince of Wales. Det mest klassiske mønsteret er det opprinnelige i hvitt og svart, men det finnes nå i mange forskjellige kombinasjoner.

Skjorte i blått Prince of Wales-mønster fra Eton (foto: Eton)

Også den nåværende prinsen av Wales, Charles, går gjerne i Prince of Wales-mønstrede dresser. I 1982 fikk Ronald Reagan kritikk for å være “unpresidential” når han valgte en lys grå dress i Prince of Wales på reisen sin til Europa. Det spørs om kommende president Biden (som er en særs velkledd mann) ville fått samme kritikken i dag. Prince of Wales er et klassisk og stilig mønster, som ingen ville blitt klandret for å bruke i dag.

Ronald Reagan i akvamarin Prince of Wales-mønstret (unpresidential) dress sammen med den britiske statsministeren Margaret Thatcher i 1982

Merinoull

Merinoull

Ull er et fantastisk materiale. Det er naturlig, det er fornybart (sauen kan klippes utallige ganger), det puster og er varmeregulerende. En god, tynn ullkvalitet vil holde deg varm når du er kald, og kjøle deg ned når du er varm.

Da jeg var liten hatet jeg ull. Det skal jeg innrømme. Men, det er nok fordi ullen jeg vokste opp med på 1970- og 1980-tallet var en helt annen type ull enn den som er tilgjengelig i dag. Mine minner om ullklær er tykke, stikkende plagg som alltid var for varme og som klødde!

Grønn høyhalset arangenser i Merinoull fra irske Inis Meáin
(foto: Care of Carl)

Noe jeg er ganske sikker på at noe vi ikke hadde da jeg var liten var Merinoull. Merinoull kommer fra Merinosauen og er en spesielt myk og lett ullkvalitet.

Ullfibrene fra Merinosauen er veldig tynne. De er mellom en tredjedel og en tiendel av diameteren på menneskehår. Merinosauen er opprinnelig fra Spania, men i dag lages det meste av Merinoull i Australia og på New Zealand. Kina og USA seiler opp som nye store eksportører av Merinoull, men Australia er fremdeles den største eksportøren med 25 prosent av verdens eksport. I Australia og New Zealand lever det i dag mer enn 70 millioner Merinosauer. Til sammenligning bor det 30 millioner mennesker i de to landene til sammen.

Dagens Merinosauer er alet frem gjennom flere hundre år for å produsere mest mulig av den myke, tynne ullen. Merinosauen må klippes minst en gang i året, ettersom ullen ikke stopper å vokse. I vill tilstand vil all pelsen kunne gi heteslag, vansker med å bevege seg eller gjøre dyret blind. I 2015 ble en Merinosau funnet i Australia med seks års ullvekst på kroppen. Da den ble klippet, veide ullen mer enn 40 kilo!

Merinsauer. Væren har kraftige snurrehorn
(foto: Pixabay)

Merinoull kan absorbere inntil 30 prosent av sin egen vekt i fuktighet, og bidrar derfor til å trekke fuktighet vekk fra kroppen. Merinoullen har et mikroklima som bakterier ikke trives i, så plagget lukter mindre om du blir svett. Dessuten tørker det raskere enn for eksempel bomull. Sammenlignet med både bomull og polyester (som treningstøy gjerne er laget av), er merinoull et mye bedre fiber å bruke rett mot kroppen. Grunnen til at Merinoull er så myk er at fibrene er veldig, veldig tynne. Merinulllfiber er vanligvis mindre enn 24 mikrometer (μm) i diameter. De fineste fibrene, helt ned i 11,5-15 μm kaller ultra-fine og kan blandes med silke og kasjmir.

Sammenligning mellom “vanlig” ullfiber til venstre og fiber fra Merinoull til høyre.

Jeg har flere gensere i Merinoull, og flere av dem kan nesten ikke skilles fra kasjmir, så myke og lette er de.

Mens du tidligere fant merinoull først og fremst i strikkegensere, og etterhvert i form av ullundertøy for norske vintere, har ny teknologi gjort at flere og flere klesplagg lages i merinoull – luer, sokker, vanter, undertøy og piqueter for å nevne noe. Med alle de fordelene det bringer med seg.

Mørk grå v-genser i Merinoull fra Ralph Lauren
(foto: Ferner Jacobsen)

Amerikanske Wool&Prince har et stort utvalg klesplagg i merinoull. I deres europeiske nettbutikk har de produkter som skjorter, t-skjorter, poloskjorte og boxershorts – alle i merinoull. Jeg måtte teste dette, så jeg bestilte en t-skjorte i deres Merino-/polyesterblanding. Den er 78 prosent Merinoull og 22 prosent polyester, og er vevd av garn som består av en Meriontråd spunnet rundt en kjerne av polyester. De siste ukene har denne tskjorten erstattet mine tidligere løpetrøyer i polyester. Og det er ingen vei tilbake nå. Den er mye mer behagelig å løpe med, og selv om jeg svetter minst like mye, blir den ikke tung og våt som selv mine “Dry-Fit” t-skjorter fra Nike. Og den lukter ikke like ille heller, hverken rett fra løpetur eller i skittentøyskurven mens den venter på vask. Jeg vasker den på vanlig vaskeprogram på 40 grader. Vask av polyestertøy bidrar til spredningen av mikroplast. Det lille som slippes ut av ullfiber har ingen negativ innvirkning på miljøet – ull er et nedbrytbart naturprodukt.

Grønn t-skjorte i Merinoull/polyester. Perfekt på løpetur
(Foto: Wool & Prince)

Utvalget av merinoplagg hos Wool&Prince er større i deres amerikanske nettbutikk, der de også har shorts, bukser og tilogmed olabukser i et denimstoff i merinoull! Jeg er sikker på at både de nye vennene i Woll & Prince og andre spennende leverandører kommer til å komme med mye behagelig, praktisk og elegant tøy i Merinoull i tiden fremover.

Jeg har blitt en Merinofan! Jeg har kjøpt meg supermykt ullundertøy i Merinoull til skiturene i vinter, som erstatning for stinkende superundertøy i polyester, og når jeg skal ha nytt løpetur til vinteren blir det i Merinoull. Naturfiber er best!

 

Hva betyr Super 120?

Hva betyr Super 120?




Om du har kjøpt en dress av en viss kvalitet de siste årene, har du sikkert lagt merke til at det står på lappen inni hvilket “Super-nummer” stoffet er. Super 120’s, Super 150’s eller tilsvarende. Men hva betyr dette egentlig, og hva sier det deg som skal kjøpe dress?

Kort fortalt er Super en betegnelse på at stoffet er ren ny ull, og tallet forteller hvor  tynne ullfibrene er. Det sier imidlertid ingenting om kvalitet. For å kalle stoffet Super 100’s må fibrene være finere enn 18,5 mikrometer. En mikrometer (symbolet μm) er 0,001 millimeter. Til sammenligning er et menneskehår 20-40 μm.

Ullfiber under mikroskop

Generelt sett kan du si at et høyere Super-nummer betyr et tynnere og lettere stoff, og beveger seg oppover skalaen med 10 av gangen. Super 150’s har fibre som må være maksimum 16 μm, mens Super 200’s er 13 μm.

Ser du på hele listen fra Super 80’s til Super 200’s ser den slik ut:

  • Super 80’s 19,5 μm
  • Super 90’s 19,0 μm
  • Super 100’s 18,5 μm
  • Super 120’s 17,5 μm
  • Super 130’s 16,5 μm
  • Super 140’s 16 μm
  • Super 150’s 15,5 μm
  • Super 180’s 13,5 μm
  • Super 200’s 13 μm
Super-tallet er noe du bør legge merke til når du skal kjøpe dress

Generelt sett er stoffene tynnere og lettere ettersom de beveger seg oppover Super-skalaen. Stoffer med høyere Super-nummer er generelt sett også vevet slik at de slipper inn mer luft, og er dermed bedre i varmere vær enn stoff med lavere Super-nummer. Men, de er ikke særlig varme på en norsk vinterdag.

Hesper og Merinosauer
Historisk stammer måleenheten fra 1700-tallets England, der garn ble solgt i hesper som besto at 560 yards (512 meter), og S-tallet ble regnet ut etter hvor mange hesper du fikk av et pund (0,45 kilo) ull. Jo flere hesper, jo høyere S-nummer. Kunne du få 60 hesper av et pund ull, ble det en Super 60’s. I mange år var ullen som ble produsert i skiktet Super 60’s/70’s, men med utviklingen av Merino-sauen i Australia klarte man å lage Super 80’s og i noen ekstreme tilfeller Super 100’s.

En hespe (eller hank på engelsk) med garn

Det har skjedd enormt mye på vevfronten de siste tiårene, og mens en Super 100’s var nær toppen av skalaen på 1990-tallet, er det mer startpunktet. En liten kikk gjennom mine dresser i skapet viser at mine alle ligger i 120’s til ‘150’s spennet. Det er lenge siden jeg har sett en dress med Super 100’s sydd inn i fôret, og under 100 tror jeg aldri jeg har sett.

Super 130’s er et godt stoff for en bruksdress

Høyere er ikke alltid bedre
Man kan fort tenke at høyere alltid er bedre. Det stemmer ikke nødvendigvis. Et høyt Super-nummer sier ingenting om kvalitet, selv om det gjerne henger sammen. De fineste og tynneste ullfiberne er sjeldne, og koster mer. Det betyr at de vanligvis også kjøpes opp av de største og beste veveriene som Cerutti, Loro Piana, Dormeuil og den slags. De gutta der kaster ikke bort dyr ull på å lage stoffer av lav kvalitet.

Nettopp den forvirringen hos kundene har gjort at flere produsenter har valgt å gå bort fra S-skalaen. Ermenegildo Zegna har for eksempel begynt å merke sine stoffer med mikrometernummeret, eller sine egne stoffnavn som Traveller, Trofeo eller μmicrosphere.

Dress fra Meanswear, sydd i stoffet μmicrosphere fra Zegna

En annen ting du skal tenke på når du kikker på Super-merkelappen er hva du skal bruke dressen, buksene eller jakken til. Et høyt Super-nummer gir et lett og tynt stoff, som også slites enklere. Skal du ha en “bruksdress”, en som du har på jobb, på reise og som generelt ser en del bruk, bør du vurdere stoffer i den midtre til lavere delen av skalaen rundt 120/130. Om du går all-in på en 150-200 er det en dress iallfall jeg ville ha spart til de mer spesielle anledningene.  Jeg har fått sydd en dress i Super 150’s, og det er ikke den jeg bruker på kontoret til daglig.

Popover-skjorte

Popover-skjorte

Det er ganske langt mellom hver gang jeg får meg et helt nytt plagg. Eller, så nytt er det ikke. Popoverskjorten har vært på markedet en god stund, men for en konservativ fyr som meg var det et nytt plagg i garderoben.

Popoverskjorte i marineblåt flanell med brystlomme fra Eton
(foto: Eton)

Popoverskjorten har fått navnet sitt fordi du må dra den (“poppe den”) over hodet. Den er en slags blanding mellom poloskjorten og skjorten. Den kommer med både korte og lange ermer. Den langermede har vanligvis enkle mansjetter, men jeg har også sett den med ribbestrikket erme a’la poloskjorte.  Vanligvis kommer popoverskjorten med tradisjonell skjortekrage, men finnes også i type Mao-krage. Felles for alle er at de ikke har knepping helt ned. En popover har gjerne 3-5 knapper og en knappestolpe som slutter midt på brystet. Du ka godt si at en popoverskjorte er som en poloskjorte, med kort eller lang erm, laget i skjortestoff.

The Camel Popover fra Suitsupply (foto: Suitsupply)

Jeg har lenge lurt på om jeg skulle teste en popover-skjorte, og nå bestemte jeg meg for å teste ut dette plagget. Jeg gikk for en brun kamelfarget popover fra Suitsupply i 100% lin fra italienske Albini. Den har vanlige, enkle mansjetter og en cut-away-krage.

Popoverskjorten er veldig allsidig. Ha den under en vest til en dressjakke, og det er ingen som ser at kneppingen ikke går helt ned. Eller bruk den som et litt mer dresset alternativ til poloskjorte om sommeren.

Jeg bestilte min popover på suitsupply.com og fikk den levert på døren av DHL etter noen få dager. Suitsupply lager fine ting til en helt ok pris. Men, brandet har lært av sine mer ekslusive konkurrenter og virkelig gjort en innsats når det gjelder innpakningen. Skjorten kom ikke bare i en plastkonvolutt som mange andre brands sender sine ting ut i fra nettbutikken, men i en ekslusiv eske, pakket inn i silkepapir. Det gir en ekstra god følelse når esken åpnes.

Elegant eske
Skjorten ligger pent innpakket i silkepapir inni esken

Selv om det går an å bruke popoveren under en dressjakke, synes jeg den er litt vel uformell. Jeg kommer nok til å bruke den alene, gjerne med oppbrettede ermer enten til jeans, chinos eller shorts nå utover våren og sommeren. Nå mens det fremdeles er litt kaldere er den også fin å bruke under en lett dunvest.

Ut på tur, med popoverskjorte fra Suitsupply og dunvest fra Uniqlo, og solbriller med musikk fra Bose.

Kashmina – kasjmirplagg fra Drøbak

Kashmina – kasjmirplagg fra Drøbak

Noe av det jeg synes har vært mest spennende med å jobbe med denne bloggen er at jeg jeg har oppdaget en masse (for meg) nye merkevarer. I mange tilfeller har jeg fulgt dem over et par år, og har sett dem utvide kolleksjonene sine og vokse seg større enn da jeg først oppdaget dem. Dette er blant annet merker som britiske Private White, Luca Faloni og Orlebar Brown eller norske Fliteless som alle har blitt personlige favoritter. Det er ekstra gøy når jeg hører fra lesere at de også har testet disse varemerkene og blitt like glad i dem som meg.

Faste lesere av Enkeltspent har ikke kunnet unngå å legge merke til at jeg har en forkjærlighet for kasjmir. At folk fremdeles bruker ull (eller fleece – fysjom) når kasjmir finnes er jo et godt spørsmål. Det henger selvsagt sammen med pris. Men heller én kasjmirgenser enn tre i ull.

Kasjmirgeit
(foto: Pixabay)

Derfor er det veldig gledelig å oppdage et – for meg – nytt norsk varemerke som har spesialisert seg på nettopp kasjmir i høy kvalitet, men til overkommelige priser. Med base i Drøbak, har Kashmina designet  kvalitetsplagg i kasjmir siden 2011. Bak merket står Monica Bergem, gründer og Head of design, som egentlig har bakgrunn som biolog. Alt design gjøres i Drøbak, og plaggene lages i Hebei-provinsen (som ligger rundt Beijing) i Kina av kvalitetskasjmir fra Mongolia.

Plaggene selges både i Kashminas veldig gode nettbutikk og deres egen butikk i Drøbak og en pop-up store i Oslo.

Til damer har Kashmina et bredt utvalg av både plagg og farger. Her er det gensere, bukser, kjoler og skjerf og luer. Dessverre er utvalget av plagg til herre ganske begrenset. Per i dag har Kashmina et ganske basic utvalg av gensere med rund og v-hals, t-skjorter, luer og skjerf. Kashmina har foreløpig valgt en veldig klassisk fargepalett på herresiden, med farger som blå, grå, mørk grå og sort. Så her må vi rett og slett utfordre designeren og fortelle at vi ønsker mer å velge mellom. Kashmina er fremdeles et ganske lite merke, men jo flere menn som kjøper produktene – jo større blir sjansen for at kolleksjonen blir utvidet.

Lys grå v-halset genser i kasjmir
(foto: Kashmina)

For å teste ut Kashmina kjøpte jeg en av deres t-skjorter i kasjmir. Jeg har aldri hatt en kasjmir t-skjorte før, så da tenkte jeg at dette måtte jeg teste. Selv om jeg må innrømme at jeg var litt usikker på når jeg ville bruke en t-skjorte i kasjmir. Men, med en gang jeg fikk den på var jeg solgt! For det første er den utrolig myk. Den er av en “fluffy” børstet kasjmirkvalitet som gjør den ekstra myk og god å ta på. Om du vil ha kona til å klå mer er det bare å ta denne på. Dessuten er den varm også. Våren har ikke kommet helt ennå, men det var helt fint å sitte på hjemmekontoret i t-skjorten fra Kashmina. Jeg kan se for meg at denne, på samme måte som hettegenseren i kasjmir fra Luca Faloni, kan brukes hele året. Jeg kan godt se for meg å bruke denne til et par lyse shorts utover sommeren, iallefall på kvelden.

Jeg kjøpte min i størrelse L, og passformen var veldig god. Den var ikke supertight, men satt godt. Lengden var også god. Den er best utenpå buksene. Denne kommer i jeansblå og lys grå – og er faktisk på salg nå, så løp og kjøp! Jeg er veldig fornøyd med fargevalget. Den passer veldig fint til både lyse chinos, jeans. Kanskje til og med til et par grå flanellsbukser.

T-skjorte i kasjmir er helt perfekt for hjemmekontoret

Jeg håper virkelig det kommer mere til oss menn fra Kashmina, for om kvaliteten på fremtidige plagg kan måle seg med den t-skjorten jeg har kjøpt så lover dette godt.

jeansblå t-skjorte i kasjmir fra Kashmina
(foto: Kashmina)

Når verden er tilbake til mer eller mindre normalen, har gründer og sjefsdesigner Monica lovet meg at jeg kan få komme på besøk til Kashmina i Drøbak og se hvordan de jobber, og diskutere fremtidige designs. Jeg har blitt ekstremt glad i mine (jeg har en blå og en grønn nå) hettegensere i kasjmir fra Luca Faloni, så jeg håper at hettegenser eller hettejakke er et av de nye designene. Zip-cardigan, a’la denne fra N. Peal hadde også vært et kjærkomment tillegg til kolleksjonen.

Lys grå lue i kasjmir
foto: Kashmina)

 

Black watch

Black watch

I klassisk herrestil finnes det en rekke mønstre som etterhvert har blitt kjent ved navn, som Prince of Wales, pinstripe, regiment og black watch. Jeg har tenkt å se litt nærmere på disse, og starter med black watch.

Mønsteret, som jeg personlig synes er veldig elegant, er opprinnelig en skotsk tartan og kjennetegnes med fargene mørk blå, grønn og sort i et skotskrutet mønster. Det er fort gjort å blande black watch (eller blackwatch som det også skrives) med John Snows “Night’s Watch” fra Game of Thrones, men det er faktisk ikke så langt unna som man skulle tro.

Night’s Watch – ikke blackwatch…

Black watch-tartanen ble opprinnelig båret av seks “watch” kompanier som ble opprettet av general George Wade på oppdrag fra George I i 1725. De skulle trygge det skotske høylandet mot banditter og opprørere, og holde fred mellom de mange kranglevorene skotske klanene. På 1880-tallet ble the Black Watch en battaljon i det skotske regimentet. Black watch-tartanen ble en del av uniformen til soldater som sloss for det britiske imperiet i Midt-Østen og Afrika før andre verdenskrig, og i Europa og Nord-Afrika under andre verdenskrig. På 2000-tallet var The Black Watch i strid både i Irak og Afghanistan.

Soldat fra The Black Watch, 1892

Skotsrutete mønstre har oppigjennom historien blitt veldig populære, og et av de som har oppnådd høyest popularitet er nettopp black watch. Jeg tror det har å gjøre med at selv om det er rutete, er det et ganske konservativt og elegant mønster i relativt trygge farger.

Mikkel Niva som programleder i Maestro på NRK, i dress i blackwatchmønster. Flott dress – ikke helt heldig med skjorten til…

Bruke black watch
Blackwatch er et elegant mønster, men det er ikke så enkelt å kombinere. Det kan fort bli for mye. En stilig black watch blazer eller dinner jacket, eller et par bukser for den del er stilig, men jeg ville nok styrt unna en full dress slik som Mikkel Niva kjørte på Maestro. Personlig ville jeg ha vlagt å kombinere et black watch-plagg med andre plagg som er roligere i mønsteret og ikke stikker like mye ut.

Til en dinner jacket, som den fra Ralph Lauren under, ville jeg ha valgt enkle svarte smokingbukser med silkestriper, svart sløyfe og hvit smokingskjorte. En dinner jacket er et godt alternativ til smoking, og går som “black tie” om det står det på invitasjonen.

Blackwatch smokingjakke fra Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Jeg har også sett blazere i black watch, og disse er fine med både grå eller blå bukser i flanell, eller også et par mørkeblå cordbuker eller tilogmed jeans. Kobinasjonen jeans + blazer med black watch er faktisk ganske stilig.

Black watch blazer fra J. Crew
(foto: J. Crew)

Om du ikke vil ha en jakke i black watch, kan et par bukser være et alternativ. Buksene passer godt til for eksempel en svart eller marineblå blazer, en cardigan eller bare en hvit eller lys blå skjorte.

Black watch-bukser i ull fra Brooks Brothers
(foto: Brooks Brothers)

Black watch er også et poluært mønster på skjorter, særlig flanellskjorter.

Om du synes det blir for mye med black watch i jakke, bukse eller skjorte kan du gå for en mindre assessoar som et slips eller et skjerf.

Black watch skjerf i kasjmir fra Charles Tyrwhitt
(foto: Charles Tyrwhitt)

Men, hvis du vil gå all-in finnes det selvsagt også kilt i black watch-mønster.