Butikktesten: Skabo

Butikktesten: Skabo

I Bygdøy Allé er det ikke bare kastanjene som blomstrer, i nr 33 blomstrer også klassisk herrestil. Her har nemlig Skabo holdt til siden 2013. Butikken, som ble startet i 2003 har siden starten satset på klassisk herrestil av høy kvalitet.

Først og fremst handeler Skabo om målsøm og made-to-order.  Her der det mye fint, som holder en høy kvalitet. Skabo har også et stort utvalg av gensere, skjorter og piquet fra italienske Gran Sasso. Jeg har ikke sett et så stort utvalg av dette merket noe annet sted i Oslo. Utvalget i nettbutikken er fremdeles ganske svakt sammenlignet med hva du finner i hyllene i Bygdøy Alle. Blant annet fant jeg noen supermyke strikkeplagg i kasjmir som helt glimrer med sitt fravær på nettet.

Jakker og dresser til inspirasjon, sammen med bukser og slips.

I motsetning til mange andre butikker, tilbyr Skabo ikke ready-to-wear dresser, jakker eller skjorter, men kun målsøm. Jakker, dresser og skjorter som henger i butikken er sydd opp som inspirasjon for kunder som vurderer målsøm. Stilen er italiensk, med et stort utvalg av stoffer fra leverandører som  Loro Piana, Ariston, og Vitale Barberis Canonico.

Ikke bare kan du få sydd deg en dress, bukser, jakker eller frakker, men også målsydde skjorter i stoffer fra anerkjente Thomas Mason står på menyen hos Skabo. Og om du ikke finner akkurat det du er ute etter i butikken, tilbyr Skabo også made-to-order på sko, slips og tørkler.

Med Skabos made-to-measure skjorteservice kan du velge blant et stort antall forskjellige typer krage

Butikken er ikke stor, men den er lekker. På gateplan finnes det mye ready-to-wear, strikk og ytterjakker, mens målsømavdelingen finner du i kjelleren. Selv om butikken er liten, er utvalget stort, uten at det blir overlesset.

Skabo er en av flere små, flotte og eksklusive butikker i Oslo med et interessant utvalg av spennende merker og fokus på målsøm. Sammen med blant annet Cavour bidrar Skabo til å gjøre Oslos utvalg av herreklær bedre.

Just say no – til fleece!

Just say no – til fleece!

Eyvind Hellstrøm ble en gang i et intervju spurt om Pizza Grandiosa, og da intervjueren konfronterte Hellstrøm med at Grandiosaen var «veldig populær» svarte han noe sånt som «Det er barneporno og kokain også, men det betyr ikke at det er bra». Sånn har jeg det litt med fleece. Jeg vet det er veldig populært, og det har unektelig sine positive sider. Jeg har også tidligere brukt fleecejakker, men jeg prøver å slutte.

Det vi kjenner som fleece i dag, ble opprinnelig lansert av amerikanske Malden Mills som “Polartec polar fleece” i 1975. Friluftsmerket Patagonia lanserte sin første fleecegenser, “Synchilla Snap-T Fleece”, i 1985 og derfra og ut har det bare gått oppover (eller nedover… alt ettersom….)

Ja, fleece er populært og det er praktisk. Fordi det meste er fleece laget av 100 prosent polyester er det et stoff som både er billig, slitesterkt og tørker fort, men det er ikke noe naturprodukt. Og elegant er det ikke.

Jeg har også syndet – her i fleece våren 2018 ( og veldig glad etter en tur med en eldgammel Piper Cub)

Fleece = plast
Fleece er dessuten en stor bidragsyter til mikroplast i havet.  Hver gang du vasker fleecegenseren din i vaskemaskinen slipper du ut 250.000 plastfibre med vaskevannet.

Joda, jeg vet at flere merker – som blant andre Patagonia – lager fleecegensere av resirkulerte plastflasker. Det er jo vel og bra for å få plastflaskene vekk fra søpledynga (eller havet), men vil du egentlig gå kledd i plastflasker? Vil du kle på deg genser eller jakke i ren plast, når det finnes myk merinoull eller kasjmir? Spør du meg bør plastflaskene heller pantes enn å bli gensere.

Det finnes heldigvis flere gode alternativer til fleece, som jeg heller anbefaler enn polyester.

Ull
Ingenting slår ull når det gjelder varme. Sauer har brukt det i årtusener – og når så du sist en sau som frøs? Det er selvsagt stor forskjell på ull. Da jeg var liten hatet jeg ull. Det klødde. Det har skjedd mye på kvalitetsfronten, og mykere (og ikke-kløende) ull har blitt billigere og enklere tilgjengelig. Jeg har blant annet erstattet fleecejakke på hyttetur med en supermyk og god genser i merinoull med glidelås. Den er like god utenpå en skjorte som en t-skjorte. Og den klør ikke.

Brun cardigan i merinoull med glidelås fra Sand
(foto: Sand)

Kasjmir
I en kommentar på Medium fra i fjor siden skriver John LeFevre: “Why people wear wool when they know cashmere exists is beyond me.” Vel, John, først og fremst fordi kasjmir koster en god del mer enn ull. Men, jeg er litt enig. Kasjmir er ekstremt mykt, og det varmer mer enn ull fra sau.

Kabelstrikket hettejakke med glidelås i ull og kasjmir fra Massimo Dutti
(foto: Massimo Dutti)

Bomull
Bomull er ikke like varmt som fleece – eller ull eller kasjmir – men det er ikke alltid du trenger varmen i fleece. Du skal bare ha noe utenpå skjorten eller t-skjorten. Da er en fleecejakke et lett valg. Jeg vet det. Jeg har gjort det selv. Men hvorfor ikke bytte det ut med en hettegenser eller hettejakke i tykk god bomull i stedet? Jeg har selv blitt veldig glad i min hettejakke fra engelske L’Estrange som kan fungere som ytterplagg. Ellers er jo også en overskjorte i bomull et veldig godt alternativ til den stygge fleecejakken.

 

Skjorte fra Labfresh

Skjorte fra Labfresh

Tenk deg en skjorte du aldri trenger å vaske. Som ikke blir flekket om du søler kaffe eller vin og som ikke krøller.  Det er det danske Labfresh lover med deres skjorter.

Teamet bak Labfresh har utviklet et stoff – i 100% bomull – som med deres FreshCore-teknologi gjør at vanndråper (og vindråper da) preller av overflaten og dermed ikke setter flekker. Under spinningen av stoffet, legges det en hinne rundt bomullstråene. Denne gjør at stoffet både blir antibakterielt, vannavstøtende og lett å stryke. Samtidig beholder det bomullens naturlige egenskaper og puster.

Labfresh business-skjorte med lyseblå striper
(foto: Labfresh)

Etter å ha fulgt Labfresh en stund, blant annet gjennom et par crowfunding-prosesser, tok jeg sjansen og kjøpte en lys blås stripete business-skjorte nå i våres. Jeg ble positivt overrasket, både over passformom alle off-the-rack-skjorter er den litt lang på ermene, men ikke så mye at det gjør noe.

Jeg måtte selvsagt teste Labfresh´løfter om at skjorten både kunne brukes i flere dager uten å vaskes (nettsiden deres sier 3,5 ganger uten å vaskes), og hvorvidt den virkelig prellet av væske. I løpet av en dag oppdaget jeg med en gang at skjorten ikke krøllet nevneverdig. Senere fikk jeg testen den skikkelig på en lang reise til Sør-Afrika, der den hverken så ut som en krøllehaug eller luktet vondt  –  selv om jeg hadde hatt den på meg i nesten et døgn.

Jeg har vasket denne skjorten én gang etter at jeg fikk den. Før jeg kastet den i vaskemaskinen denne gangen – etter en lang reise fra Sør Afrika – brukte jeg skjorten sikkert 5-6 ganger. Den fikk en runde i min LG Styler, men egentlig hadde det ikke trengt det.

I tillegg til nettbutikken, har Labfresh også én fysisk butikk – i Amsterdam. Der kan du prøve alle produktene, lære mer om teknologien og møte grunnleggerne – og få en gratis kopp kaffe, eller en øl (de er jo faktisk danske!).

Labfrehs’ butikk i Brouwersgracht 14h i Amsterdam

Labfresh utvider sitt produktsortiment hele tiden, og selger nå business-skjorter, fritidsskjorter, t-skjorter og poloskjorter. I tillegg til skjorten, kjøpte jeg en hvit t-skjorte i piquetvev. Denne kommer til å bli brukt mye neste sommer. En t-skjorte som ikke tar flekker, og som ikke tar til seg lukt? Det må jo være det perfekte plagget å ha med seg på ferie!

Labfresh-teamet er det verdt å følge med på – regner med at det kommer mer spennende ting fra dem fremover.

 

Frotté

Frotté

Når du tenker på stoffet frotté tenker du nok først og fremst på håndklær og badekåper, og det er ingen tvil om at en myk og god fottébadekåpe er digg. Men det er ikke alt frotté kan brukes til. I sommer har jeg testet frottépolo, og jeg er overbevist.

Frotté er ifølge Wikipedia “en måte å veve på som brukes i industriell produksjon av tekstiler hovedsakelig til badet, som håndklær, kluter og badekåper. Løkkene som er sentrale i denne måten å veve på skapes ved dobbeltvev, det vil si to renninger. Frotté kan være skåret, det vil si at løkkene er klippet opp for å få en fløyelslignende struktur. Normalt lages frotté av bomull.

Frottéstoff

Britiske Orlebar Brown har lenge laget poloskjorte i bomullsfrotté som naturlige tilbehør til sine badeshorts. I sommer har de utvidet kolleksjonen med flere plagg inspirert av plagg fra James Bond-filmene, blant annet en lys blå frottépolo a’la den Sean Connery brukte i Dr. No.

Sean Connery som James Bond i Dr. No, med den originale lyseblå fottépoloen. Ursuala Andress i bakgrunnen
Orlebar Browns 2019-versjon, med ribbestrikk på ermene og kragen.
(foto: Orlebar Brown)

Av og til dukker det opp et plagg som ser utrolig kult ut, og som jeg virkelig får lyst på, men som jeg virkelig ikke aner når jeg skal få brukt. Orlebar Browns blå blazer i bomullsfrotté er et sånt plagg. Altså, den ser jo helt utrolig kul ut, og hvor gøy er det ikke med en blazer i frotté? Men jeg vet altså ikke når jeg skulle brukt en sånn? Mens jeg drikker champagne etter et bad på yachten min i Cannes?

Orlebar Browns Edgar towelling blazer (foto: Orlebar Brown)

Etter vask, henger jeg poloene til tørk, men har merket at da blir det litt stive. Omtrent som et badehåndkle som henges til tørk. Men, jeg har lært meg at 20 minutter med damp i min nye LG Styler gjør dem gode og myke igjen.

Frottépoloene er veldig myke og behagelige å bruke, særlig når det er godt og varmt. Og det har det jo vært i sommer. De er kanskje aller best sammen med shorts. En frottépolo er med sin myke og litt pusete look, en mye mer uformell type polo enn for eksempel en piquetskjorte. Jeg elsker å bruke min frottépolo på ferie, eller i helgene, men kunne aldri brukt den på jobb.

Frotté er et litt annerledes stoff, og jeg må innrømme at det tok litt tid fra jeg kjøpte min første – en towelling resport polo fra Orlebar Brown – til jeg brukte den første gang. Det kan selvsagt også henge sammen med at fargen – som Orlebar Brown kaller “hot coral” krevde litt mer brunfarge på kroppen enn det jag hadde tidlig i sommer. I sommer kjøpte jeg også den lyseblå “Dr No”-poloen, som er litt enklere å matche til huden 🙂

Jeg har blitt veldig fornøyd med frottépoloene mine, og vurderer nå andre frottéplagg til neste sommer. Så får jeg bare leve med at barna mine mener jeg går med håndkle på meg.

Med frottépolo fra Orlebar Brown på besøk hos Jessica the Hippo i Sør-Afrika i sommer. (Flodhesten til venstre)

Lesere av Enkeltspent får 15 prosent rabatt på sitt første kjøp fra Orlebar Brown ved å følge denne linken.

Dress i Micronsphere fra Zegna

Dress i Micronsphere fra Zegna

Da jeg var innom Menswear og sjekket ut deres nye butikk på Tjuvholmen tidligere i sommer, kjøpte jeg meg også en ny dress. Det skjer ganske ofte når jeg er innom der. Mystisk det der…

Her får jeg hjelp av den ene av gründerne og eierne av Menswear, Atle Cleveland, til å få tilpasset den nye dressen

Ikke bare var denne dressen flott å se på, og hadde en fin farge, den var også laget i stoffet Micronsphere fra det italienske veveriet Ermenegildo Zegna. Dette er et av de mange høyteknologiske ullstoffene som Zegna har tatt frem.

På jobb i den nye dressen

Ved hjelp av nanoteknologi, har Zegna utviklet et stoff som har en overflate som minner om et lotusblad.  Denne “lotuseffekten” gjør at stoffet nesten er helt vannavstøtende. Vanndroper preller av -noe som gjør en dress i Micronsphere perfekt for en typisk våt norsk vår og sommer. Jeg var litt redd for at stoffet skulle være tett, men det puster og oppfører seg som et hvilket som helst annet lett ullstoff.

Som du kan se av videoklippet under, så fungerer det faktisk! Jeg tok jakkeermet under kranen på vaskerommet, og vannet prellet av.

Denne behandlingen gjør også at flekker ikke skal feste seg. Er du så uheldig å søle vin, ketchup, kaffe eller  lignende, kan det enkelt fjernes med litt vann på en klut..

Behandlingen gjør også stoffet mindre utsatt for krøller. Reiser du mye i dress (slik jeg gjorde i min forrige jobb), ville jeg sett etter dresser laget i Microsphere. Kombinasjonen flekk- og vannavstøtende og god krøllemotstand er en vinnerkombinasjon i min bok.

LG Styler

Tidligere i sommer kjøpte jeg LG Styler, skapet som gir klærne en oppfriskning på linje med en god press hos renseriet. LG Styler fjerner imidlertid ikke flekker, men med en dress som det ikke settes flekker på, trenger jeg knapt nok å levere den inn til rens noen gang.

Digg t-skjorte fra Viero Milano [sponset]

Digg t-skjorte fra Viero Milano [sponset]

Den hvite t-skjorten i bomull er, som jeg har skrevet tidligere, en selvskreven del av den elegante manns garderobe. Min favorittbutikk i Oslo, Menswear, har nå begynt å selge en oppdatert versjon av klassikeren – i modal.

Modal er et naturprodukt som lages av cellulose, på samme måte som rayon, men modal lages bare av bøketre. Sånn sett er det rent naturprodukt, selv om det går en del kjemikalier med i prosessen. Allikevel skal modal være mye mer miljøvennlig enn bomull, blant annet ettersom kjemikaliene går i en såkalt “closed loop” og gjenbrukes. Modalproduksjon gir veldig lite utslipp og er i utgangspunkt klimanøytral.

Modal er silkemykt og kjennes kjølig mot kroppen. Blant stoffets mange gode egenskaper er motstand mot krøller, 50 prosent mindre krymping enn bomull og modal transporterer fuktighet godt. Sånn sett er det perfekt i t-skjorter. Videre holder det fargen godt, og i motsetning til rayon holder det også formen vask etter vask. Det er ganske enkelt et stuperstoff!

Vieros t-skjorter i modal kommer i eksklusive gaveesker. Perfekt som gave!

Jeg fikk teste en hvit t-skjorte med v-hals og den her supermyk og digg å bruke. Størrelsene er litt små, så jeg måtte gå fra L til XL. Til gjengjeld er de ganske lange, noe som er perfekt om du skal bruke den under skjorte. Da er du nesten garantert at den ikke sklir opp i ryggen.

T-skjortene kan enten kjøpes i en av Menswear butikker i Oslo eller Trondheim, eller via nettbutikken og koster 299 kroner.

 

Orlebar Browns James Bond-kolleksjon

Orlebar Browns James Bond-kolleksjon

Britiske Orlebar Brown, som blant annet lager noen veldig eksklusive badeshorts, lanserte denne måneden sin mye omtalte (og etterlengtede) James Bond-kolleksjon.

I tillegg til en ny badeshorts inspirert av klassiske James Bond-filmplakater (denne gang Moonraker), lanserte Orlebar Brown denne gangen også en rekke plagg som er nesten nøyaktige kopier av ikoniske plagg fra flere klassiske James Bond-filmer.

Det plagget som fikk kanskje mest oppmerksomhet – og som jeg truet kona og datter med at jeg skulle kjøpe – var en “romper” eller short+polo-onepiece i frotté, inspirert av den Sean Connery brukte i Goldfinger. Ikke mange dagene etter at den ble sluppet, var den utsolgt – men det går an å skrive seg på venteliste om ønsket om en onepiece med korte ben og ermer til £395 blir for sterkt.

Sean Connery, som James Bond, i Goldfinger fra 1964, iført den mye omtalte “onepiecen” i frotté
Orlebar Browns 2019-utgave (Foto: Orlebar Brown)

Kolleksjonen består ellers av mer konvensjonelle plagg som et par shorts, som begge er inspirert av shorts James Bond har brukt i Thunderball. Den ene  er en lyseblå kort badeshorts inspirert av den Connery brukte under dykking på Bahamas, og den andre en lakserosa shorts  i bomull og lin Connery brukte på stranden i samme film.

Poloskjorte i bomullsfrotté som den brukt av James Bond i Thunderball (foto: Orlebar Brown)

I tillegg til shorts, består kolleksjonen også av skjorter og poloer, jakker, badekåpe og sko. En av mine favoritter er en lyseblå  poloskjorte i frotté, inspirert av den Connery bruker i den berømte scenen der han første gang møter Honey Ryder (Ursula Andres) på stranden i Dr. No. En annen favoritt er jakken i bomullsfrotté som er en kopi av den Roger Moore bruker når han undersøker det underjordiske laboratoriet til Max Zorn i A View to a Kill.

Frottéjakken fra A View to a Kill. (foto: Orlebar Brown)

Men, det plagget som faktisk frister aller mest (sine £295 til tross) er den lyeblå badekåpen, inspirert av den Connery får låne etter at han blir tatt til fange i Dr. Nos hovedkvarter. Selv om den er en ganske standard frottébadekåpe har den en fiffig liten detalj. På innsiden har den innsydd liten lapp med teksten “The Property of Dr. Julius No, Crab Key”. 

Alt i alt synes jeg Orlebar Brown har laget en morsom kolleksjon, som både er tro mot originalene, men samtidig har oppdatert dem til en noe mer moderne look. For alle Bond-fans er dette en mulighet til å føle seg bittelitt som James Bond på stranden på Bahamas, eller under palmene i Monte Carlo.

Jeg håper det kommer mer fra dette samarbeidet – kanskje neste gang lager de Daniel Craigs skjelletdress fra Spectre? Det går jo an å håpe. Allerede i juni, slipper Orlebar Brown ytterligere to plagg i kolleksjonen. Hvilket ikonisk Bond-plagg ønsker du deg?

Høsten 2019 lanserte også den britiske kasjmireksperten N. Peal sin Bond-kolleksjon med blant annet strikkegensere, jakker, høyhalsere og skjerf i nydelige kasjmirkvaliteter.

Ikke glem at du får 15% rabatt på ditt første kjøp hos Orlebar Brown med denne rabattkoden

 

 

 

 

 

Vikunja – verdens dyreste stoff

Vikunja – verdens dyreste stoff

Tenkte du at kasjmir var mykt – og dyrt? Da har du ikke vært borti vikunja…

Vikunja (eller vicuña) er verdens dyreste og mest sjeldne dyrefiber. Stoffet, som også er kjent som “Gudenes fiber”, kommer fra dyret med samme navn – vikunjaen. Dette er en liten slektning av kamelen, som bare finnes i små områder i Andesfjellene. Ullen fra vikunjaen er supermykt, og veldig sjelden.

Ikke bare er det få individer igjen i en veldig begrenset del av verden, men dyrene kan også bare klippes noen få ganger. Vicuñaen kan bare klippes annethvert år, og kun totalt fem ganger i løpet av dyrets levetid. Ikke gir de mye ull hver heller – så små som de er. For å få nok ull til en vinterfrakk, trengs det ull fra 35 dyr. Totalt produseres det noe sånt som 12 tonn vikunja-ull i året. Til sammenligning produseres det omtrent 25.000 tonn kasjmir på verdensbasis årlig.

En gruppe vikunjaer i Peru

Vikunja er også kjent som “Andes’ gull” eller “gudenes stoff” . Om du ikke trenger å være en gud for å få deg klær i vikunja i dag, må du i alle fall ha en rimelig tykk lommebok. Det ekstremt myke stoffet egner seg ikke særlig godt til bukser, men til frakker og jakker er det veldig godt egnet. Vikunja er ekstremt kostbart. En blazer sydd i vikunja fra eksklusive stoffprodusenter som Loro Piana eller Scabal kan komme til å koste flere hundre tusen kroner. Om du vil begynne litt enkelt kan du jo bestille denne frakken, i 100 prosent vikunja fra peruanske Kuna til den nette sum av 130.000 kroner. For de av oss som vil starte enda litt billigere, selger engelske Archibald er skjert i 100 prosent vikunja til 5800 kroner.

Vikunja-skjerf fra Archibald. Pris $675

I videoen under fra Scabal ser du tydelig hvor lett vikunjastoffet er, og hvordan det draperer seg. Jeg har ikke selv kjent på vikunja, men det skal være mange hakk mykere enn kasjmir. Det ser helt fantastisk ut, men du skal ha rimelig god råd om du kan legge 200-300.000 kroner på bordet for en vinterfrakk….

 

Slutt å kjøpe drit!

Slutt å kjøpe drit!

Jeg er glad i nye ting. Det tror jeg vi alle er. Det skjer noe i reptilhjernen når jeg kan brette ut en ny genser, åpne en ny skjorte, eller ta på en helt ny dress for første gang. Lavere priser på klær, sammen med generelt god råd, har gjort at vi kjøper flere og flere nye plagg. Det gir en god dose med endorfiner så godt som hver gang, men er det egentlig så smart å kjøpe fire billige skjorter når det hadde holdt med en eller to? Kanskje til og med i bedre kvalitet som hadde levd lenger?

Verdens nest mest forurensende industri
Tekstilindustrien er verdens nest største forurenser, bare slått av oljeindustrien. Totalt konsumeres det noe sånt som 80 milliarder nye klesplagg årlig, og vi kaster mer enn 350 tonn tekstiler.

Ifølge en Greenpeace-rapport fra 2016 er vi konsumenter verstingene. Mens industrien resirkulerer 75 prosent av det som ikke blir solgt, klarer vi bare 15 prosent. Resten kastes. Fra 2000 til 2014 doblet verdens klesproduksjon. Gjennomsnittskonsumenten kjøper 60 prosent flere plagg, men beholder dem bare halvparten så lenge som for 15 år siden. Dette gir et enormt søppelberg. I snitt lever et plagg i bare tre år.

Gjennomsnittshusholdningens årlige miljøfotavtrykk, kun relatert til klær, tilsvarer vannet i 1000 badekar og CO2-utslipp tilsvarende å kjøre familiebilen 10000 kilometer. Dersom levetiden til hvert plagg ble forlenget med bare tre måneder, ville miljøpåvirkningen bli redusert med mellom 5 og 10 prosent. Da kommer redusert søppelmengde i tillegg.

Ifølge Greenpeace kan 95 prosent av alt tøy som kastes brukes igjen – enten som de er, sydd om eller resirkulert.

Polyester = plast
Resirkulering er bare delvis en løsning. Mye billigklær lages av blandingsstoffer, gjerne med stort innslag av kunststoffer som polyester. Blandingsstoffer, knapper, trykk, glidelåser og så videre er alle ting som kompliserer resirkulering av klesfibre. Økningen i bruken av polyester – som i dag finnes i omtrent 60% av alle nye plagg – bidrar sterkt til økte CO2-utslipp og kjemisk forurensning under produksjonen. I tillegg til at CO2-utslippene ved produksjon av polyester er tre ganger så stort som for bomull, slippes mikroplast ut i naturen via vaskevannet hver gang et plagg vaskes. Totalt går det med 70 millioner fat olje for å produsere all polyesteren som bruker 200 år på å brytes ned.

Polyester – eller plast om du vil….

Klær i naturlige stoffer som bomull, ull og lin er ikke bare mer behagelige å bruke enn plagg laget av kunststoffer, men produksjonen har mindre miljøpåvirkning. Særlig et herlig naturprodukt som lin har en miljøpåvirkning som er en sjettedel av polyester og omtrent halvparten av bomull.

Dessverre er heller ikke bomull helt uproblematisk. Bomullsproduksjon står for 24 prosent av all bruk av insektmidler og 11 prosent av plantevernmiddel i verden. Det å lage én bomullsskjorte krever 2700 liter vann – tilsvarende det vannet du drikker i løpet av to og et halvt år! Derfor er det bedre å kjøpe færre, men bedre skjorter.

Bomullsplante, Alabama, USA
(foto: Pixabay)

Gjenbruk er bedre enn resirkulering, men det krever at plaggene kan gjenbrukes eller at det lønner seg å kjøpe brukt. Problemet med eksplosjonen av billigklær er at kvaliteten er så dårlig at ingen vil ha dem. Store deler av innsamlede klær i Vesten går til eksport for videresalg i Øst-Europa, Asia og Afrika. I 2014 ble 4,3 millioner tonn brukte klær eksportert. Kombinasjonen lav kvalitet på brukte klær fra Vesten, og billig import fra Kina gjør at under en tredjedel faktisk blir brukt i utviklingslandene. Strømmen av billige klær av lav kvalitet er også med på å ødelegge for lokal tekstilindustri, noe som har ført til krav om importforbud i flere afrikanske land.

Merkevarer som HM og Zara vokste seg store på 2000-tallet på billig mote med høy omløpshastighet. Særlig Zara hadde stor suksess med å bytte sine kolleksjoner månedlig eller ukentlig, fremfor de tradisjonelle to sesongene. Med lave priser, tvilsom kvalitet og billige stoffer har det segmentet som opprinnelig ble kalt «fast fashion» blitt disposable fashion. Det har blitt så billig at det nesten er billigere å kjøpe nytt enn å vaske det.

Kast mindre klær i søpla
For å redusere den negative påvirkningen vårt klesforbruk har på planeten, er det heldigvis flere ting vi kan gjøre. Det første er å kaste mindre klær. Mine barn er de to eldste i en etterhvert stadig voksene gjeng med fettere og kusiner i min familie. Sånn sett har jeg hatt gleden av å sende kilovis med barneklær videre til de mindre barna i familien – til stor glede for både barna selv (som synes det er kult med klær fra den kule store kusina og fetteren) og foreldrene som slapp å kjøpe nye klær. Veldig ofte er jo klærne like fine, ettersom de ikke rekker å bruke dem stort før de vokser fra dem. Noe billig skit har vi selvsagt måttet kaste underveis, noe som har gjort meg mer bevisst på å kjøpe kvalitet også til barn.

Det internasjonale flyttebyrået Movinga gjorde for litt siden en undersøkelse blant 12000 husstander i flere land. Konklusjonen var blant annet at i løpet av 12 måneder bruker de fleste av oss ikke mer enn 80 prosent av garderoben vår. Med andre ord ligger det mye ubrukte klær i skap og kommoder.

Men, viktigere enn å sørge for gjenbruk å resirkulering er ganske enkelt å skifte fokus fra kvantitet til kvalitet når du kjøper klær. Kjøp plagg av høyere kvalitet. I stedet for tre billige ullgensere fra HM, kjøp én av høyere kvalitet. Det er som oftest en sammenheng mellom pris og kvalitet. Kjøp færre, men dyrere ting som varer lengre. Jeg har en vinterfrakk i ull og kasjmir fra Corneliani som var altfor dyr da jeg kjøpte den. Men, etter snart 15 år er den fremdeles nesten som ny. Jeg har måttet bytte innerforet en gang, men ellers er den like fin. Det er et annet poeng ved å kjøpe dyrere kvalitetsplagg – det lønner seg å reparere dem. Om fôret på en vinterfrakk til 999 ryker, lønner det seg jo ikke å bruke 1500 på nytt. Du vil sette mer pris på, og passe bedre på et kvalitetsplagg enn noe billig skit.

Det aller viktigste du kan gjøre? Ikke kjøp drit!

Dette er mitt eneste nyttårsforsett i år.

 


Først publisert som kronikk i Dagbladet 1. februar 2019

Et intervju med Luca Faloni

Et intervju med Luca Faloni

Merket Luca Faloni har blitt en ny favoritt for meg. Etter at jeg kjøpte en hettegenser i kasjmir derfra, tok jeg kontakt med Luca Faloni selv i London og gjorde et lite telefonintervju med ham. 

Luca Faloni – mannen bak merkevaren

Luca er en veldig hyggelig italiensk mann i 30årene, bosatt i London siden han var 20. Jeg fikk tak i ham rett etter et personalmøte, og spurte ham ganske enkelt hva som inspirerte ham til å starte sin egen merkevare.

 – Jeg flyttet til London da jeg var 20 for å studere, og så ble jeg værende og fikk jobb innen strategy consulting. Mens jeg bodde i London, pleide jeg å kjøpe klær hjemme i Italia. Jeg er fra Turino, og hjemme var jeg vant til enkelt å kunne finne bra klær i en god kvalitet til en ok pris. Det var ikke vanskelig å finne butikker og skreddere som ga bra value-for-money. Men, i London var det værre. Det var vanskeligere å finne enkle kvalitetsting, og italienske merker som Loro Piana etc var for dyrt. Det er fine ting i god kvalitet, men det er bare for dyrt.

Jeg tenkte aldri på at det kunne bli business av dette. Men mens jeg jobbet på et prosjekt i San Fransisco i 2012, studerte vi flere direct-to-consumer merkevarer som for eksempel Everlane. De hadde droppet mellommannen,men på et laverekvalitetsnivå. De tok et mellombra produkt laget i Kina, og solgte det direkte til sluttkunden uten mellommann, og dermed kunne de spare penger for kunden. Jeg tenkte: “det var en interessant idé”, så jslo det meg at jeg kunne gjøre det samme, men med å ta de beste kvalitetsproduktene fra Italia. Ved å  bruke de samme leverandørene som “de store gutta” kunne jeg selge gode kvalitetsprodukter, til en fair pris, direkte til sluttkundene på nettet. Det var viktig for meg at det ikke bare skulle være en fair pris, men også enkelt å handle på nett og ukompliserte og relativt enkle designs. Dette er klær av høy kvalitet som menn liker og vil ha – basisplagg. Jeg ville fokusere på plaggene som menn trenger i garderoben, med et stort utvalg av farger. Så jeg startet i det små, og litt her og litt der la vi til andre modeller og designs.

Og nå har vi åpnet vår første fysiske butikk i London. Vi valgte London for det var her de fleste av våre nettkunder bodde, og den går veldig bra. Nettkundene våre er veldig glade for at vi har en butikk der de kan komme inn og se hele kolleksjonen, kjenne på stoffene eller bytte ting de har kjøpt på nett. Vi ser på muligheten for å åpne et par butikker til i markder som er viktige for oss, som New York og Sverige. Stockholm, kanskje. Vi så at mange svensker begynte å kjøpe produktene våre. De liker vårt klassiske design. Faktisk har vi sett en økning på 600 prosent fra Sverige, uten at vi gjorde noen markedsføringe der. Det er noe som skjer der oppe, ler Luca

Luca Faloni begynte med skinnprodukter som denne weekend-baggen (foto: Luca Faloni)

I det hele tatt er de store, rike byene i Europa, USA og Asia viktige for merket. Selv om kasjmirgensere er veldig populære blant kundene i nord, er også linkolleksjonen populær.

 – Våre kunder reiser mye. De drar til varmere strøk, ved sjøen, og da trenger de linskjorter og sånt, sier Luca

Fokus på overkroppen
Med unntak av noen få modeller av linbukser og shorts, er nesten hele kolleksjonen i dag for mannens overkropp – noe som er et strategisk valg.

– Helt fra starten har vi fokusert på noen få stoffer – lin til sommeren og kasjmir til vinter. Vi ønsket å fokusere på bare noen få materialer og bli gode på det, strikket i kasjmir, og så linskjorter og andre materialer som børstet bomull, og alltid til overkroppen. For to sommere siden introduserer vi shorts i en lin/bomullsblanding, bare fordi kundene våre som kjøpte linskjorter ønsket matchende shorts. Over tid kommer vi nok til å legge til andre produkter for å få en komplett look, men vi kommer aldri til å lage en svær kolleksjon. Vi må ha det så enkelt som mulig – det er hele tanken bak merkevaren, sier Luca.

Marineblå shorts i lin/bomull. Finnes også i turkis, lys oransje, sand og lys grå, med matchende grønn linskjorte også fra Luca Faloni (Foto: Luca Faloni)

Luca Faloni legger ikke skjul på at valget av skjorter og gensere som hovedfokuset for kolleksjonen ikke er tilfeldig. Gensere er noe av det enkleste å lage med tanke på størrelse, og ettersom det er litt naturlig stretch i genserne er det lettere å få en bra passform. Med skjorter blir der litt mer komplisert – der tilbyr Luca Faloni både slim-fit og regular. Med erfaringen fra shorts og linbukser, ser Luca nå også på mer formelle bukser.

– Vi har fått til den øvre delen av buksene nå, men når det gjelder lengden så kommer vi til å selge i rå lengde, så du må få sydde dem opp selv. Enten hos din egen skredder eller i butikken vår, sier Luca.

Luca Falonis butikk i 108 Marylebone High Street, Marylebone, London (foto: Luca Faloni)

Eier hele kundereisen
Høsten 2018 åpnet Luca Faloni sin første permanente butikk i London, og flere nye butikker er planlagt i årene fremover. Sammen med nettbutikken, er det her du vil kunne kjøpe produktene. Å selge gjennom andre butikker er helt uaktuelt for Luca.

– Aldri, aldri, aldri! Vi kan ikke selge i andre butikker, for da måtte vi tredoble prisen. Uavhengige butikker vil måtte gange innkjøpsprisen med 2,7, så om de skulle hatt samme utsalgspris som oss i dag måtte vi solgt til kostpris eller under. Vår kasjmir kommer fra samme leverandør som Brunello Cucinelli bruker, og vi kan selge våre gensere til en tredjedel av prisen fordi vi ikke har andre ledd inne. Våre skjorter i børstet bomull bruker samme stoff som noen av de dyreste merkevarene, og der har vi faktisk vår aller laveste margin – fordi stoffet er så dyrt. Skulle vi solgt dem til andre butikker hadde vi ikke hatt noen margin i det hele tatt, sier Luca.

Et annet fordel ved å kun selge i sine egne kanaler, sier Luca, er at de da kontrollerer hele kundereisen. Både presentasjonen av produktene på nettsiden, markedsføringen i sosiale medier og selve leveransen til kunden – uansett om det er i butikk eller på nett – ønsker Luca skal være en forlengelse av merkevaren. Alle plagg som selges på nettet kommer med en personlig innpakning, en håndskrevet hilsen og en liten pakke italienske pastiller – fra regionen Luca Faloni kommer fra.

Hyggelig, håndskrevet hilsen

 – Jeg tror på å eie hele opplevelsen med merkevaren – som for eksempel Apple eller Nespresso eller Tesla – der du forholder deg direkte til sluttkunden. Jeg tror dette er fremtidens forretningsmodell – direct-to-consumer – der vi lærer mer om kundene og kan gi personlig service og oppfølgning og gi kundene en bedre opplevelse. Vi prøver å gjøre kjøpsopplevelsen så personlig som mulig, også online, presterer Luca.

Lojale kunder fra hele verden
Personlig service og flotte produkter fra italienske produsenter av stoff og skinn, er det som merkevaren skal spille på for å tiltrekke seg nye, og beholde gamle kunder. Luca fortalte meg at kundene deres er veldig lojale.

 – Vi har en veldig høy andel kunder som kommer tilbake igjen og igjen. Noen starter på nett og handler i butikken i London, mens andre starter i butikk og fortsetter på nett. De som kjøper hos oss faller i en av to kategorier. Den ene gruppen er de som kjøper ett plagg og så er de av en eller annen grunn ikke fornøyd. Passform eller størrelse er ikke helt perfekt, men de returnerer ikke varen. Den andre typen kunder kommer tilbake igjen og igjen, hver gang de trenger noe nytt. Ofte starter de i en kategori, for eksempel genserer, og så går de over i andre produktgrupper. Mens andre igjen holder seg til én kategori og kommer tilbake og kjøper nye plagg hver gang de trenger noe nytt. Vi bruker ganske mye penger på annonsering på nett og i sosiale medier, så vi er avhengige at vi har langsikte kundeforhold. Det blir dyrt om de bare kjøper ett plagg, sier Luca

Kabelstrikket kasjmirgenser
(foto: Luca Faloni)

Selv om en stor del av kundene holder til i London, har merkevaren hele verden som sitt hjemmemarked.

 – Kundene våre kommer fra hele verden. Det er noen markeder der vi aktivt søker vekst, mens andre ikke er noe vi fokuserer på. Vi tar selvsagt imot ordre fra hvor som helst, og har gratis frakt på alle bestillinger over 150 pund. På sikt vil vi jo gjerne markedsføre oss og selge over hele verden, men nå i starten ser vi at hovedmarkedene våre er Storbritannia, Italia, USA, Skandinavia og Tyskland. Dette er markeder vi satser på, og som er naturlige for oss. Dette er alle land med mer eller mindre samme klima. De har samme sesonger, så vi kan markedsføre rett produkter med tanke på sesong uten å øke kompleksiteten. Folk  i disse landene har ganske lik smak, kjøpekraft og lignende kroppsform. Kina for eksempel er et stort marked, men skulle vi satse i Kina måtte vi endret på størrelsene. Vi er et såpass lite selskap, så vi har ikke kapasitet til å doble antallet produkter for å lage et ekstra sett med størrelser. Det blir for kompleks for oss på det nåværende tidspunkt, presiserer Luca.

Selskapet har hatt god vekst de siste årene, som henger sammen med at de startet på null for fem år siden.

– Veksten har kommet jevnt og trutt, men volumene er fremdeles ganske sammenlignet med de store aktørene.Det gir oss mulighet til å fokusere på det vi gjør bra og videreutvikle og forbedre oss. Vi ønsker selvsagt å vokse, men målet er ikke å vokse tilgangen i året, men en jevn vekst. Det gir oss muligheten til å forbedre produktene med hver leveranse, og få kundenes feedback og kommunisere med dem. I butikkene for eksempel ønsker vi å lære kundene våre hvordan de best kan ta vare på kasjmirproduktene. I London-butikken kommer vi til og med til å tilby vedlikehold. har du fått hull i genseren, kan du komme innom butikken og så fikser vi det for deg – gratis. Litt nupping er vanlig første sesongen du bruker et kasjmirprodukt, men du kan komme innom og så fjerner vi nuppene for deg hvis du vil. Både i butikkene og på nett vil vi frie litt opplæring. Ikke alle vet hvordan de skal behandle kasjmir, og hvis du ikke behandler det rett vil det jo over tid ikke se bra ut. Som jo gir en dårlig opplevelse. Det er også noe av grunnen til at vi ønsker butikker i de viktigste markedene som New York, Stockholm og London. Det blir som et service-senter, der du kan få gjort reparasjoner, få hjelp, teste størrelser og kjenner på materialene. 

 – Online er viktig, det er en fin måte å starte en business på i dag, men etterhvert trenger du offline også. Ikke alle kunder er komfortable med å gjøre alt på nett, eller de vil ikke. Vi har mange kunder som kjøper på nett, men så kommer de innom butikken for å bytte størrelse. De har kanskje forsøkt å gjette størrelsen, og så drar de bare innom butikken og bytter, sier Luca.

Luca Faloni står selv for designen, selv om han ikke har noen bakgrunn i design. Han hadde aldri tatt sjansen om han skulle lage klær til kvinner, sier han, men basisplagg til menn er jo egentlig ikke noe hokus-pokus. Det er færre detaljer, og mindre press på å komme opp med nye designs hele tiden. Utviklingen er mer basert på mindre endringer og justeringer, mye basert på tilbakemeldinger fra kundene.

 – Ta hettegenseren for eksempel. Etter tre sesonger mener vi at vi nå har det perfekte designet på den. Vi er veldig fornøyd med den nå. Du kan jo selv justere snorene i hetten om du vil ha dem kortere. Kanskje vi lager en ny type hettegenser, for eksempel med glidelås, men designet på den vi har nå er vi fornøyd med, kundene er fornøyde med den og vi kommer ikke til å endre den mer, presiserer Luca.

Bærekraft
At Luca Faloni konsentrerer seg om klassiske basisplagg og ikke trenger å byttes ut hele tiden gjør både at de sparer ressurser på å ikke måte lage nye sesongprodukter hvert halve år, men også unngår å bli sittende igjen med ukurante varer som må selges billig eller kastes. Som og også er bra fra et bærekraftsynspunkt.

– Vi kaster aldri plagg – aldri! Det hender fra tid til annen at vil får en leveranse som ikke har like god kvalitet som vi forventer, eller at det er noe rart med størrelsene.  Det forsøker vi enten å fikse, eller så gir vi bort dette til trengende, men det er veldig veldig lite. Andre merkevarer kvitter seg enten med ukurante varer ved å ha et stort salg – som ikke er bra for merkevaren – eller så hender det at brenner hele kolleksjonen. De ødelegger plaggene. Det er jo galskap – og ikke bra for miljøet i det hele tatt!, sier Luca oppgitt.

Fremover kommer selskapet til å jobbe med å få flere fysiske butikker på plass, og samtidig videreutvikle kolleksjonen sin til blant annet å omfatte bukser.

– På produktsiden har jeg veldig lyst til å få til noe i bukser. Vi tester litt, først med shorts – der har vi jo ikke utfordringen med lengde. Vi har jo linbuksene, og der har vi jo utfordringene med lengde. Det er ikke lett, så derfor tenker vi at vi kommer til å selge buksene med rå lengde, så folk kan løse det problemet selv. Men, bukser er viktig for å kunne komplettere loopen.  Men, det er ikke lett å få en god passform. Noen menn har smale ben, andre menn har tykkere ben. Det er kronglete med bukser! Vi kommer nok også til å utvide kolleksjonen av poloskjorter til også kortermede, i tillegg til de langermede vi har i dag.

Skoggrønnlangermet bomullspiquet
(foto: Luca Faloni)

– Det viktigste er nok at vi kommer til å utvide antallet fysiske butikker. Ikke mange, men i viktige markeder. Vi trenger ikke være over alt. Våre kunder reiser mye, så om vi har butikker i London, New York, Stockholm og München, så er sjansen stor for at du i løpet av de neste to årene vil være innom en av disse store byene. Det viktigste for oss er å ha butikker i noen av de store, viktige byene og så hpåndtere vi resten av markedet online.

Jeg for min del ser frem til å se Luca Faloni dukke opp i flere byer. Om ikke Oslo står på toppen av listen, så er det tydelig at Stockholm er interessant. Luca Faloni er en spennende merkevare, som jeg tror flere vil sette pris på. Jeg har iallefall ikke kjøpt mitt siste plagg fra den kvalitetsbeviste italieneren.