Falke Vicuña – Verdens dyreste sokker?

Falke Vicuña – Verdens dyreste sokker?

Dårlige, billige sokker er noe av det verste jeg vet. Jeg innrømmer gjerne at jeg betaler litt mer for gode sokker, som for eksempel Falke Lhasa, en serie ribbestrikkede høye sokker i kasjmirblanding, eller behagelige bamussokker fra EnkeltspentShoppen. En fempakning sorte polyestersokker fra Rema har jeg ikke i huset.

Men, hvor mye er du villig til å betale for et par sokker? 200 kroner? 400? (som de nevnte Falke-sokkene koster). Mer enn 1000 kroner? Da forventer man nesten at de følger med en personlig butler.

Men hva med over 10.000 kroner?

Det høres absurd ut, men det var nettopp dette den tyske strømpegiganten Falke utfordret da de lanserte sine legendariske sokker i 100 prosent vicuña – et produkt som i praksis ble et samlerobjekt mer enn et plagg. Kun et svært begrenset antall par ble produsert, og utsalgsprisen var rundt 1.200 amerikanske dollar.

De bel solt blant annet i Dubai Mall og hos Harrods i London. Skal du ha dem nå – om du har 10.000 kroner liggende og slenge for nye sokker – må du ringe et spesielt nummer til Falke i Tyskland, og bestille sokkene. De er nemlig ikke på lager lenger, men lages på bestilling, og kommer i en ekslusiv treeske.

Hva er egentlig vicuña?

Vicuña (vikunja på norsk) er et kameldyr som lever høyt oppe i Andesfjellene i Peru, Bolivia, Chile og Argentina. Den kan minne om en liten lama, men er langt mer eksklusiv.

Fiberen regnes av mange som verdens mest luksuriøse naturfiber.

Den er ekstremt fin og myk, svært varm i forhold til vekten, naturlig glansfull og veldig sjelden.

I motsetning til kasjmir, som produseres i betydelige volum, klippes ville vicuñaer bare med flere års mellomrom, og hvert dyr gir svært små mengder fiber. Det er nettopp knappheten som gjør materialet så kostbart.

Hvorfor lage sokker av verdens dyreste fiber?

Falke har siden 1895 vært blant verdens mest respekterte produsenter av strømper. For mange herreentusiaster er modeller som Airport, Tiago og nevne Lhasa selve referansen for kvalitetssokker.

Vicuña-sokkene var aldri ment som et volumprodukt. De var en demonstrasjon av hva som er mulig når man kombinerer verdens mest eksklusive fiber med et selskap som har brukt over hundre år på å perfeksjonere passform og strikketeknikk.

Gir de egentlig bedre komfort?

Sannsynligvis – men neppe ti ganger bedre enn gode merinosokker.

De som har kjent vicuña beskriver følelsen som nesten uvirkelig lett. Fiberen er mykere enn kashmir, mindre “hårete” og har en nesten silkeaktig overflate.

Likevel gjelder loven om avtagende utbytte.

Forskjellen mellom en sokk til 99 kroner og en Falke Lhasa er enorm. Forskjellen mellom en Falke Airport og en vicuña-sokk til over ti tusen kroner er langt mindre.

Her betaler du først og fremst for eksklusivitet, men kan du bruke dem?  Neppe.

Sokker er laget for å brukes. De skal ned i sko, gå mange kilometer, vaskes og få hull før eller siden. Vicuña har mange gode egenskaper, men slitesterke er de ikke.

Å bruke verdens dyreste fiber på den delen av garderoben som utsettes for mest slitasje er nesten litt absurd.

Men det er også derfor historien fascinerer.

Falke viste at selv et så hverdagslig plagg som en sokk kan være et uttrykk for kompromissløs kvalitet og håndverk.

Kjøpe eller la være?

De fleste av oss kommer aldri til å eie et par Falke Vicuña. Og det er helt greit.

Det interessante er ikke prislappen i seg selv, men tankegangen bak produktet. Når et selskap bruker all sin kompetanse på å lage den beste sokken de kan – uten hensyn til pris – oppstår det produkter som blir en del av herremotehistorien.

For oss andre holder det lenge med et par gode Falke Airport eller Lhasa. De koster en brøkdel, varer i årevis med riktig behandling og minner oss om at de beste investeringene i garderoben ofte er de ingen legger merke til.

Trenchcoat i semsket skinn fra Canali

Trenchcoat i semsket skinn fra Canali

Det finnes ytterplagg som først og fremst beskytter mot vær og vind. Og så finnes det ytterplagg som får deg til å stoppe opp et øyeblikk.

Canalis Nuvola trenchcoat i semsket lammeskinn tilhører definitivt den siste kategorien.

Ved første øyekast er det en klassisk trenchcoat. Dobbeltspent lukking, belte i livet, mansjettstropper og en elegant, knelang silhuett. Alle detaljene som har gjort trenchcoaten til et ikon siden de britiske offiserene tok den i bruk for over hundre år siden.

Men så kommer materialet.

De fleste trenchcoater er laget i bomullsgabardin eller tekniske materialer. Canali har valgt en langt mer eksklusiv løsning: mykt, lett semsket lammeskinn. Jeg elsker semsket skinn, så da jeg så denne måtte jeg stoppe opp.

Dette er et plagg som beholder trenchcoatens karakteristiske uttrykk, men tilfører en helt annen følelse av luksus. Overflaten har den varme, matte gløden som bare kvalitetssemsket skinn kan gi, samtidig som den karamellfargede tonen skaper dybde og liv i antrekket.

Dette er ikke en frakk som forsvinner i mengden. På ingen måte!

Nuvola-filosofien

Modellen er en del av Canalis Nuvola-kolleksjon, en serie plagg utviklet med fokus på letthet, myke konstruksjoner og maksimal komfort. Navnet “Nuvola” betyr sky på italiensk, og tanken er at plaggene skal føles nesten vektløse på kroppen.

Det høres ut som markedsføring, men når man ser spesifikasjonene begynner det å gi mening. Frakken er laget i mykt lammeskinn, uten fôr, med en avslappet og romslig passform som lar materialet falle naturlig rundt kroppen.

Det er italiensk skredderkunst tolket for et moderne liv.  Men trenger noen den?

Et plagg for den som liker tekstur

Mange menn bygger garderoben rundt marineblått, grått og ulike nyanser av ull. Det fungerer utmerket, men kan også bli litt forutsigbart.

En semsket trenchcoat tilfører noe annet. Den gir tekstur. Semsket skinn lever på en helt annen måte enn ull og bomull.

Kombinert med flanellsbukser, denim, høyhalset genser eller en enkel hvit skjorte skaper den et antrekk med langt mer visuell dybde enn en tradisjonell ullfrakk. Karamelltonen fungerer dessuten overraskende godt mot både marineblått, olivengrønt, kremfarger og ulike bruntoner.

Dette er et plagg som ikke trenger sterke kontraster for å gjøre inntrykk.

Den moderne luksusen

Det mest interessante med denne trenchcoaten er kanskje at den representerer en ny form for luksus. Ikke luksus i form av synlige logoer eller trenddrevne detaljer, men luksus gjennom materialer, håndverk og følelse. Men, jeg vil ikke si at dette er typisk “stealth wealth” – for denne ser dyr ut ved første øyekast.

Canali beskriver selv modellen som laget for mannen som uttrykker eleganse med naturlig letthet. Det er vanskelig å være uenig.

For den som allerede eier de klassiske marineblå frakkene og grå ullkåpene, kan dette være akkurat den typen plagg som løfter garderoben til neste nivå.

Og kanskje er det nettopp det som gjør den så tiltrekkende.

Den prøver ikke å være spektakulær. Den bare er det.

Men, er dette noe noen egentlig trenger? Hva “use case” for et slikt plagg? Semsket skinn er ikke særlig glad i vann (selv om det ikke er den drepen som mange tror), og en trenchcoat skal jo gjerne redde oss fra elementene. Og de har vi mange av her i nord. Hvordan behandler man i det hele tatt denne her? Under “care” på plaggets beskrivelse på canali.com kan du lese: “Do not wash with water. Do not bleach. Do not iron.  Do not dry clean. Do not tumble dry”. Nettopp!

Jeg hørte på en podcast med en “rich people consultant” for serien Succession at et av de tydelige tegnene på at en person er “fithy rich” på ekte, er at vedkommende ikke eier varme ytterplagg. De er nemlig ikke ute i elementene lenge nok (om de ikke er ute og sporter) til at de trenger det. Det står alltid en bil eller et helikopter klart. Denne jakken er kanskje først og fremst for dem. Ikke minst fordi utsalgsprisen er pene 4950 … Euro!! eller 53.000 norske kroner. På finn.no kan du få en 2015-modell Nissan Leaf i god stand for mindre enn dette. Men, Leafen er selvsagt ikke like myk og stilig.

The Banana t-shirt fra Northern Playground

The Banana t-shirt fra Northern Playground

Klesbransjen får – med rette – kritikk for ikke å være bærekraftig nok. Junk-fashion som Zara, Shein, Tema og HM produserer store mengder klær av lav kvalitet, som varer kort, og inneholder store mengder syntetiske stoffer. Flere merkevarer forsøker å produsere klær som er mer bærekraftig. En av dem er norske Northern Playground som har spesialisert seg på basisklær i naturlige fiber som ull, økologisk bomull og innovative plantefibre.

The Banana T-shirt i hvitt
Foto: Northern Playground

The Banana T-shirt er laget av 40 prosent økologisk bomull og 60 prosent biomasse fra banandyrking. Den spanske stoffprodusenten Pyratex har siden 2014 utviklet en rekke stoffer med innblanding av andre vegetabilske fibre enn bomull, som blant annet nesler, sitrusavfall og avfall fra bananproduksjon, samt resirkulert bomull.

Bananstoffet, Pyratex Element 2, lages av biologisk avfall fra bananproduksjon. Ett tonn bananer som vi spiser, genererer hele fire tonn biologisk avfall som blader stilker og den slags. Dette ville tidligere bare blitt kompostert, men gir nå en ekstra inntektskilde for bananbøndene og erstatter bomull og andre stoffer i klær.

Jeg synes innovasjon innen naturprodukter er veldig spennende og har fra før av et slips fra E. Marinella som er laget av en blanding av silke og bioavfall fra produksjon av appelsinjuice. Da jeg så denne, måtte jeg teste den. Banan er jo også min favorittfrukt (eller bær da som det rent botanisk sett er).

Morsom detalj på banantskjorten
Foto: Northern Playground

The Banana T-shirt har en god passform, og den er ekstremt myk. Stoffet er litt tykkere enn en vanlig hvit t-skjorte, så denne kommer til å bli en favoritt i sommer. Den er heller ikke kritthvit, men en naturlig lett off-white. Den vil passe godt til både mørkeblå og beige shorts og ikke minst til jeans. Det er bare å gå bananas!

Nok en morsom detalj, på innsiden av nakken

 

Målsøm fra Andreas Feet

Målsøm fra Andreas Feet

Det har etterhvert dukket opp flere muligheter til å få målsydd klassiske herreklær i Oslo. I tillegg til de jeg tidligere har testet som Mond og St. James har vi også blant annet Cavour, Made with Hart, Skabo, Julius Ceasar og flere andre.

I 2022 åpnet bergenseren Andreas Feet (uttales “fet”) butikk og skredderi på Aker Brygge. Her tilbyr han både off-the-rack skjorter av eget design (seersuckerskjortene han har nå i sommer ser helt supre ut!), jeans og accessoarer fra Drakes, gensere fra Johnstons of Eglin og sko fra Dagestad. Men, det mest spennende er allikevel målsøm.

Feet er utdannet skredet, med flere års erfaring fra Savile Row i London. For norske TV-seere er han også kjent fra NRK-serien Symesterskapet der han var dommer i fem sesonger. Nylig har han også, sammen med Johannes Slettedal, startet podcasten Velkledd der han snakker om klassisk herrestil og gir råd og tips til klesstell og antrekk.

En Wolt-farget blazer
Vinteren 2023 fikk jeg ny jobb, som kommunikasjonssjef i Wolt, og jeg fikk lyst til å belønne meg selv med noe fint. Jeg hadde i flere måneder gått forbi butikken til Andreas Feet på Aker Brygge til og fra jobb, og en dag stakk jeg innom og tok en prat med Andreas om ønsket mitt. Det skulle vise seg å ikke være så lett, for den skarpe blåfargen du ser på sykkelbudene som leverer for Wolt er ikke en farge som er veldig vanlig i klassisk herreklær.

Forfatteren i Wolt-blått

Så, en dag i mai hadde Andreas fått inn nye stoffprøver og i en av stoffbøkene fra engelske Dugdale Bros & Co var det et 340 grams irsk linstoff med navnet “Aqua Blue” som var spot-on! Etter et par kontrollspørsmål fra Andreas om jeg virkelig ville ha en blazer i nettopp den fargen, gikk vi i gang med de andre detaljene. Jeg ville jo helst hatt et fôr med små hamburgere, men det hadde ikke Andreas, så det ble et lyserosa innefôr som passet fint med den ganske skarpe blåfargen.

Som alltid valgte jeg å legge til en billettlomme, klaffer på alle lommene og nøytrale knapper. Ettersom dette ikke er skreddersøm, men målsøm er du litt mer begrenset hva gjelder bredde på slag, skuldre og sånne ting. Dessuten har Andreas sin “house style”, som er utpreget britisk med en relativt lukket front (i motsetning til den italienske stilen til St. James som har en mye mer åpen front). I og med at dette er en blazer som skal være lett og relativt uformell, gikk jeg for så lite padding som mulig. Vi gikk et par runder frem og tilbake angående fôr eller ikke. På en jakke som dette, kunne vi ha gått for en nærmest ustrukturert variant med lite eller ingen fôr på innsiden, men vi havnet til slutt på å gå for fôr ettersom veven i det irske linstoffet var såpass åpen at det fort kunne bli nesten gjennomsiktig uten fôr. Her hørte jeg på gode råd fra skreddermesteren selv.

Så kom vi til mål, og der tar Andreas utgangspunkt i en av mange standardmodeller, og så trekker fra og legger til her og der. Jeg har én skulder som er litt lavere enn den andre, og det ble det tatt høyde for. Jeg vil at jakkene skal dekke setet, og er veldig opptatt av av jakken ikke skal bli for stutt, så det ble det også tatt høyde for. Jeg har bredere skuldre enn midje, så vi måtte ta jakken litt inn livet i forhold til standarden. Det var godt jeg ikke hadde dårlig tid for å rekke båten denne dagen, for målene tok lengre tid enn jeg hadde trodd. Men så ble det også gjort skikkelig.

Fargen på linstoffet fra Dugdale Bros & Co var nøyaktig det samme som på t-skjorten til et Wolt-bud

Klærne syes i Portugal, hos dyktige skreddere der, og etter 6-7 uker var jakken klar for å prøves. Ettersom Andreas Feet er skredder, kan han gjøre eventuelle endringer selv. Det er en stor fordel, ettersom han umiddelbart kan se hva som skal gjøres og hvordan det best gjøres. Prosessen må ikke gå via en ekstern skredder.

Første prøving. Noen justeringer måtte gjøres.

Selv om vi hadde tatt jakken inn i livet i forhold til standard, synes jeg den fremdeles ble litt vid, så Andreas tok den inn litt til. Som ofte ellers var også ermene for lange. Ikke mye, men den lille justeringen gjorde mye for uttrykket. Dette er også grunnen til at Andreas ikke i utgangspunktet tilbyr fungerende knapper på ermene. Iallfall ikke på første bestilling.

Andreas Feet gjør selv justeringer dersom det er behov for det – i butikken!

På andre prøving var blazeren perfekt! Og det var flaks, for da rakk jeg å få den ferdig til sommerfesten på kontoret der jeg var toastmaster. Det var stor suksess da jeg kastet den kjedelige mørkeblå blazeren og byttet til Wolt-blå (Aqua Blue) linblazer. Det er en farge som blir lagt merke til!

I Wolt-blå blazer (med blomsterkrans) på sommerfest

Sheep Inc – bærekraftige ullplagg

Sheep Inc – bærekraftige ullplagg



Verdens moteindustri står ifølge FN for 8-10 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn all verdens luftfart og skipsfart til sammen. De fleste seriøse bransjeaktører med respekt for seg selv, har de siste årene annonsert bærekraftstiltak som har mer eller mindre faktisk påvirkning.

Noen av Sheep Incs merinosauer

Britiske Sheep Inc har satt seg som mål å lage flotte, klimapositive ullplagg som du kan ha livet ut. Høy kvalitet, og sterkt fokus på klima og miljø i alle ledd ligger til grunn for alt selskapet gjør. For eksempel er alle Sheep Incs plagg er laget av ZQ-sertifisert merinoull fra New Zealand, og maskinene som stikker plaggene i Storbritannia er drevet av solenergi. Valget av merinoull som basis i alle plagg helt bevisst. Ull er kanskje den aller mest bærekraftige fiberen som finnes, den er varmeregulerende, myk og behagelig, trenger lite vask og kan i prinsipp nesten vare evig. Og om plagget skulle ødelegges og bli ubrukelig, er ullen nedbrytbar i naturen. Ikke minst er det superbehagelig og kan brukes sommer som vinter.

Rosa t-skjorte i merinoull

Sheep Inc er ikke Sheep Incorporated, men Sheep Included, for når du kjøper et av deres plagg følger det med en sau. Ved å tappe telefonen din på den lille NFC-taggen – The Connected Dot – på alle plagg, kan du se hvor ullen kommer fra og til og med se bilde av “din” sau. Du ser også hele klimaavtrykket på ditt plagg, fra sau til leveranse.

Den lille gule NFC-taggen gir deg all informasjon du trenger (og litt til) om plagget ditt
(foto: Sheep, Inc)

Merinoullen som brukes i Sheep Incs strikkeplagg kommer fra spesielt utvalgte sauefarmer på New Zealand. Alle leverandørene må oppfylle selskapets krav til bærekraftig drift og dyrevelferd. Selskapet har satt seg som mål ikke bare å være klimanøytrale, men er faktisk klimanegative. I tillegg til å være ekstremt opptatt av å minimere karbonavtrykket i alle delene av verdikjeden i egen produksjon og distribusjon, har Sheep Inc valgt å sette av 5 prosent av selskapets omsetning til å kjøpe klimakvoter.

Hettejakken er en av Sheep Incs storselgere, og kommer i en rekke sterke farger.
(foto: Sheep Inc)

Kolleksjonen utvides hele tiden, men i bunnen ligger tidløse basisplagg i fargeglade kombinasjoner. Hettegensere med og uten glidelås, v-gensere og crew-neck, t-skjorter, joggebukser, shorts, skjerf og luer og cardigans –  for både damer og menn. Nettbutikken deres flommer over av spennende og fine plagg – og sauer.

Shorts i merinoull fra Sheep Inc

Treningstøy i Merinoull

Treningstøy i Merinoull



De aller fleste ukene er jeg ute på joggetur annenhver dag (snikskryt), oftest med hunden. Før løp hun foran, nå er hun mere på slep. Dette har jeg holdt på med i flere år, og jeg har oppigjennom årene testet en del treningstøy. Felles for mye av det som tilbys er at det ikke er særlig stilig, og det aller meste er laget av plast. Eller polyester om du vil. Jeg unngår polyester i alle andre klesplagg, så hvorfor skal jeg bruke det når jeg trener? I tillegg til at det er klamt, ikke transporterer fuktighet, blir fort kaldt om vinteren og lukter fort vondt, slipper det ut masse mikroplast når det vaskes. Og treningstøy i polyester må vaskes – gjerne på høy temperatur – etter hvert bruk.

Derfor har jeg begynt å bytte ut mitt treningstøy i polyester med Merinoull. Det begynte for min del i sommer da jeg kjøpte en t-skjorte og shorts fra sveitsiske Emyun. Emyun lager flott treningstøy i italiensk Merinoull i rene farger uten masse fiksfakseri og synlige logoer. Dessuten har de humor på egne produkter, som jeg alltid setter pris på. Det eneste negative med Emyun er at det er ganske dyrt (en t-skjorte koster 1400 kroner), og de har heller ingen mva-avtale med Norge så enhver pakke fra Sveits kommer med en liten ekstra-regning til på toppen.

Losanna lys grønn t-skjorte i 100% Merinoull fra Emyun.
Foto: Emyun

Heldigvis kommer det stadig flere andre merker som lager treningstøy i tynn Merinoull som er fint å bruke til trening. Norske merker som Devold, Ulvang, Dæhlie, Swix og Dovre har laget ullundertøy til ski og fjell lenge, men begynner også nå å lage plagg som egner seg til annen idrett og ikke bare på vinteren. Mitt fremste problem med mange av de norske er at de først og fremst lager plagg som egner seg til det innerste laget, og ikke det ytterste, i ull. Dessuten er det mye farger og merkelige mønster og synlige loger. Pass også på – overraskende mye av det som markedsføres som “ull” er faktisk laget i blandinger med mye polyester.

“Merino” trøye fra Helly Hansen med merkelige røde underermer i 43% polypropylene.
Foto: XXL

Nylig oppdaget jeg merket Icebreaker fra New Zealand på Anton Sport, som lager plagg til både indre og ytre lag i ren new zealandsk Merinoull. I tillegg er de fleste plaggene holdt i ensfargede og ganske stilige utførelser. Jeg kjøpe nylig en av deres hoodie-jakker og boksere til bruk på løpetur.

Quantum III LS Zip Hood fra Icebreaker
Foto: Anton Sport

Treningstøy i Merinoull er helt supert! Ull er varmeregulerende, så du kan fint løpe med samme plagg om det er 10 eller 2 grader. Nå blir det stadig kaldere, men jeg kjenner ikke behov for å ha mer enn en t-skjorte (i ull) under jakken. I sommer, også i 30 grader i Spania, løp jeg i t-skjorte og shorts i 100% ull. Det virket litt rart først, men det var faktisk veldig behagelig. Dessuten trenger jeg ikke vaske løpeklærne i ull etter hver tur. Det betyr både mindre slitasje på plaggene og mindre bruk av vann, vaskemidler og strøm. Jeg pleier bare å skylle mine ullklær i dusjen, henge dem til tørk og bare vaske dem (på ullprogram) etter 3-4 løpeturer.

Jeg anbefaler alle å bytte fra plasttreningstøy til behagelig, bærekraftig og stilig treningstøy i 100% ull. God løpetur!

Badeshorts i merinoull fra Vilebrequin

Badeshorts i merinoull fra Vilebrequin




Franske Vilebrequin har laget stilig badetøy siden 1971. Denne sommeren har franskmennene gjort et helt unikt samarbeid med australske Woolmark og lansert en kolleksjon med tre badeshorts i merinoull! Ja, i ull!

De tre ulike mdoellene ullbadeshorts fra Vilebrequin og Woolmark
Foto: Vilebrequin

Det har skjedd mye på ullteknologifronten. Selv har jeg gått over til å løpe i t-skjorter i merinoull fra Emyun, noe som er mye deiligere enn klamme løpeskjorter i polyester. Som dessuten stinker etterhvert.

Vilebrequin kombinerer sitt sedvanlige fokus på kvalitet, med nye stoffkvaliteter. Hver shorts er sydd sammen i 32 prosesser, som sikrer passform og kvalitet. Stoffet er et Super 120 merinostoff fra australske sauer, vevd i Italia av den tradisjonsrike stoffprodusenten Reda. Selv om det virker litt rart å skulle bade i shorts av ull, gir det jo mening. Merinoull er fuktavstøtende, stanser UV-stråling og tørker raskt.  Ifølge Vilebrequin skal shortsen tørke på mellom fem og syv minutter.

I tillegg til alle de supre fordelene merinoull har for oss som har den på, er det også et av de aller mest bærekraftige stoffene. Ull er ekstremt fornybar – sauen får ny ull kontinuerlig, og ull krever ikke de samme mengdene vann og kjemikalier som for eksempel bomull. Og – i motsetning til badeshorts i polyester – bidrar merinoullen ikke til mikroplast. Hverken i havet fra svømming eller fra vasking.

Shortsene finnes i tre farger og lengder – en lang rutete, en mellomlang i grått og en kort i marineblått. Selv gikk jeg for den marineblå varianten. De er veldig behagelige å ha på, du merker ikke at de er i ull, og de faller veldig pent – som en skreddersydd bukse. I tillegg er passformen veldig god, og de tørker veldig fort. Og det uten at de lukter våt sau.

Mørk blå merinoshorts med diskrete ruter
Foto: Vilebrequin

Shortsene er enkle å vaske. Bare skyll dem godt i ferskvann etter at du har badet med dem i sjøen, og vask dem på ullprogram med mildt vaskemiddel (som Milo) og lufttørr. Med rett behandling skal shortsene kunne vare i årevis. Og holde seg like fine.

 

Seersucker boksershorts fra Hamilton & Hare



Seersucker er perfekt om sommeren, så da Hamilton & Hare i sommer lanserte boksershorts i seersucker var min første tanke “Shut up and take my money!”

Jeg har tidligere kjøpt boksere fra Hamilton & Hare i både en bomull/kasjmir-blanding og i deres spesielle stoff laget av rosefiber. Passformen er veldig god. Den brede linningen er god for oss som har litt mage også, ettersom den ikke krøller ned under magen som en del andre boksere gjør. Jeg har prøvd to forskjellige størrelser, og den som passer best er M. Jeg bruker 54 i dress, og 34 tommers jeans. L fungerer også, men da er den litt ekstra romslig.

Tre-pakk seersucker boksershorts.
Foto: Hamilton & Hare

Seersucker-bokserne selges i pakning av tre  – en hvit, en lys blå og en mørkblå/lyseblå som alle har de karakteristiske seersucker-stripene i stoffet. Som alltid kommer bokserne fra Hamilton & Hare i en liten hvit bomullspose som kan brukes som en liten klespose eller skopose på reise.

Etter å ha testet den første i en dag, må jeg si at de ikke skuffet. Som de andre bokserne jeg har fra Hamilton & Hare er de superbehagelig og de ser også bra ut. Denne kan du godt svinse rundt i huset med om du vil.

Slips av appelsinfiber

Slips av appelsinfiber


De siste årene har mange aktører innen tekstilbransjen forsøkt seg med nye stoffer basert på andre, mer bærekraftige fiber. Jeg har blant annet kjøpt t-skjorter laget av fiber fremstilt av melk (!!) og blandinger av polyester og kanelfiber.

Nå har den lille slipsprodusenten E. Marinella (av mange omtalt som verdens beste) fra Napoli laget en kolleksjon slips, pocketsquares og skjerf (for damer) av et stoff av silke og appelsinfiber.

Appelsinfibrene er utviklet av det italienske selskapet Orange Fiber (!!). Fibrene lages av avfall fra produksjon av sitrusjuice. Bare i Italia gir produksjonen av juice mer enn en million tonn avfall i form av skall og kjøtt. Orange Fiber ønsker å utnytte deler av dette til å produsere bærekraftig tekstilfiber. Stoffet som lages av appelsinfibrene blir et silkeaktig og mykt stoff som kan brukes til flere forskjellige plagg. I tillegg til E. Marinella har også H&M og Salvatore Ferragamo laget kolleksjoner med appelsinfiber.

Appelsin-slipsene fra E. Marinella er laget i en blanding av 52 prosent appelsinfiber og 48 prosent silke, og fôret er 100 prosent ull. Som alle slips fra E. Marinella er mønsteret håndtrykket og slipsene håndsydd i E. Marinellas workshop i Napoli.

Et av flere slipsdesign
Foto: E. Marinella

Prince of Wales

Prince of Wales



Jeg er veldig glad i mønster. Og det morsomme med mønstre i klassisk herrestil er at mange av dem har en egen historie. Jeg har tidligere sett på blant annet black watch, og denne gangen skal jeg se nærmere på et annet klassisk britisk mønster nemlig Prince of Wales.

Prince of Wales-mønsteret består av to mørke og to lyse striper, som alternerer med fire mørke og fire lyse striper som skaper et irregulært mønster. Det klassiske Prince of Wales-mønsteret er sorte eller grå striper over en hvit eller lys beige bakgrunn, men jeg har sett mønsteret i både brunt, grønt, blått og mørk grått.

Mønsteret kalles også Glen plaid eller Glencheck, eller Glenurquhart check. Opprinnelig skal det først ha blitt brukt i Glenurquhart-dalen i det skotske høylandet av hertuginnen av Seafield til å kle hennes viltvoktere. Historien om hvordan et skotsk mønster ble forbundet med Wales inneholder vår gamle venn kong Edward VII (han som ikke kneppet den nederste knappen i dressjakken, og dermed skapte en trend som fortsetter i dag). Mens “Bertie” fremdeles var prinsen av Wales, var han ofte i Skottland og på jakt i Glenurquhart oppdaget han det flotte mønsteret på viltvokternes flanell. Hvordan sier historien ingenting om, men han skal ha fått skredderen sin til å fremstille en egen variant av Glen check, som ikke var helt lik den skotske varianten.

Prinsen av Wales, den senere Edward VII, i nettopp Prince of Wales

Men, det var ikke egentlig før barnebarnet, den senere kong Edward VIII (og Hertugen av Windsor) ble sett i Prince of Wales-stoff under sin reise til USA at mønsterets popularitet virkelig tok av. Han skal også ha lagt til ekstra ruter i blått og rødt for å sprite opp mønsteret enda mer.

Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII og Hertugen av Windsor i New York på 1920-tallet

Selv om Prince of Wales opprinnelig var en tung flanell, dukker mønsteret nå opp i mange ulike varianter, ikke minst i bomull skjortestoff. Både menn og kvinner kler seg i dag i Prince of Wales, og det finnes knapt det plagget som i dag ikke kan fås i Prince of Wales. Det mest klassiske mønsteret er det opprinnelige i hvitt og svart, men det finnes nå i mange forskjellige kombinasjoner.

Skjorte i blått Prince of Wales-mønster fra Eton (foto: Eton)

Også den nåværende prinsen av Wales, Charles, går gjerne i Prince of Wales-mønstrede dresser. I 1982 fikk Ronald Reagan kritikk for å være “unpresidential” når han valgte en lys grå dress i Prince of Wales på reisen sin til Europa. Det spørs om kommende president Biden (som er en særs velkledd mann) ville fått samme kritikken i dag. Prince of Wales er et klassisk og stilig mønster, som ingen ville blitt klandret for å bruke i dag.

Ronald Reagan i akvamarin Prince of Wales-mønstret (unpresidential) dress sammen med den britiske statsministeren Margaret Thatcher i 1982