Seersucker

Seersucker

Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.

I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.

Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.

Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.

Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic

Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.

Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.

Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.

Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.

Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.

Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006.
Foto: U.S. Senate Historical Office

I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.

Det australske OL-landslaget til Rio-OL i 2016, stilte ved åpningen i seersucker-blazere i grønne striper, produsert av det australske merket Sportscraft.

Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)

Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. Jeg skal til London i neste uke, og ser at en av mine favorittbutikker i London, Charles Tyrwhitt, har en seersucker blazer som ser ganske fin ut. Skal sjekke den ut!

Grenadine-slips

Grenadine-slips

 

Om du ennå ikke har fått deg grenadine-slips, er dagens anbefaling å skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.

Denne typen slips kjennetegnes ved måten silken er vevd på. Det er en slags gasbind-vev (eller “Garza a giro inglese” – engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia) som gir en litt ru, teksturert overflate på slipset. Størrelsen på veven kan variere fra gaza fina som er den fineste veven, til garza grossa som er en groveste.

garza grossa-vev sett “under mikroskop”

Selv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante når det har graza grossas spill og mønster i veven.

Lilla grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)

Ekte Grenadine-slips (jeg har ikke klart å finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosjøen i Nord-italia – Fermo Fossati og Seteria Bianchi er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles på eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i høysetet. Slipsene fås både med enkle møstre, og enfarget.

Grenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips være toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.

Sean Connerys James Bond hadde mørke grenadine-slips som sin favoritt.  Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye på jobb – et lilla og at marineblått (det lilla er nesten en perfekt match til en av våre corporate-farger).

Blått grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt går veldig fint med min brune rutete dress fra Viero Milano.

Det fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gjør spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps fæle røde slips). Men, de er også relativt rolige. Det er først når du kommer nært innpå at du ser de små rutene i veven. Derfor er de perfekte til mønstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke – om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gjør seg best i mørke farger, uten ekstra mønster.

Grenadine-slips er ganske tykke, så det er viktig å velge rett slipsknute for ikke å ende opp med en enorm klump i halsen (!). Du kan få til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til å slite voldsomt på det. Gå heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt Kelvinknuten.

I tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du også flotte grenadine-slips hos Drake’s og Eton for å nevne noen.

Skreddersydd dress fra Senszio

Skreddersydd dress fra Senszio

Etter å ha tenkt på det lenge, tok jeg endelig skrittet denne uken. Jeg bestilte avtale for å få sydd meg en dress fra Hong Kong-skredderne Senszio. Senszio har tildligere blitt anbefalt på Enkeltspent av gjesteblogger Lars Bratsberg, og i starten av mars har jeg en avtale i Oslo med Mr Bratsbergs faste skredder Sam.

Jeg booket ganske enkelt en avtale på nettet (lesere av Enkeltspent får 25% på sin første dress)  og så fikk jeg i løpet av en dag en hyggelig mail fra Sam der vi avtalte tid for måling og valg av stoff og snitt. Veldig smooth og veldig hyggelig. Jeg gleder meg!

Detaljer
Som Lars også nevnte i sin gjesteblogg er det to store fordeler med å få sydd seg en dress kontra å kjøpe “off-the-rack”. For det første får du et plagg som sitter perfekt siden det  er sydd etter dine mål. Du må ikke tilpasse en standardstørrelse –  med mer eller mindre hell – for å passe deg som du må med konfeksjon . Den andre er at du får muligheten til å leke deg med detaljer i plagget. Der er jeg helt på linje med Lars. Faktisk er det kanskje det aller morsomste.

Siden jeg først og fremst er en flynerd, så sendte jeg en forespørsel til Sam om de hadde noen stoff med fly på til fôret – det skulle han nok fikse sa han. Jeg ba ham også ta med noen lette ullstoffer og noen linstoffer. Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle hatt en lett lindress for sommerbruk, men jeg har aldri funnet noen off-the-rack som jeg har likt. Kanskje dette er muligheten min til endelig å få en fin lindress.

Andre detaljer som jeg ønsker meg er selvsagt mulighet til å kneppe opp knappene på ermet samt en billettlomme på høyre side.  En annen ting som jeg har tenkt på er at det kunne være greit med en ekstra innelomme – til å ha power-banken når jeg lader opp mobilen. Jeg får se hva det blir til.

Nå skal jeg bruke ukene frem til avtalen med skredderen til å tenke ut nøyaktig hvordan jeg ønsker at min første skreddersydde dress skal se ut. I følge Lars er det bare ett problem med å sy seg en dress hos Seszio – faren er stor for at det ikke bare blir én dress…

Følg med på prosessen her!

En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret

Arangenser

Arangenser

En av dagene det var skikkelig kaldt hjemme, fant jeg frem min gamle Arangenser som jeg kjøpte i Dublin for 20 år siden. jeg husker jeg brukte en del tid på å finne den perfekte Arangenseren, for det var dét jeg skulle kjøpe i Dublin den januarhelgen.

Aranøyene ligger utenfor vestkysten av Irland ved Galway Bay og består av øyene Inishmore, Inishmaan og Inisheer. Øygruppen har ca 1200 innbyggere som tradisjonelt har levd av fiske, jordbruk – og gensere!

Værharde og ville Inishmore, med fortet Dun Aonghasa Foto: aranislands.info

Arangensere er tradisjonelt laget av ufarget, off-white saueull, men finnes i dag i en rekke farger. Opprinnelig ble de laget av uvasket ull, som fremdeles beholdt en del lanolin slik at genserne holdt vannet ute – noe som var veldig nyttig for de lokale fiskerne som brukte genserne ute på fisket. Det som allikevel gjør Arangenserne unike er de mange intrikate kabelmønstrene som pryder hele genseren – ikke bare på frontpanelet, men også bak og på ermene.

De ulike familiene og klanene på øyene har etterhvert fått sine egne, gjenkjennelige mønstre som ble nedarvet gjennom generasjonene. Faktisk ble mønstrene på genserne ofte brukt til å identifisere likene av druknede fiskere som skyllet opp på land.

Selv om noen påstår at strikking av Arangensere er en eldgammel tradisjon på øyene, går tradisjonen ikke lenger tilbake enn til 1890-årene da britiske myndigheter innførte en rekke programmer for å få bukt med fattigdom og underutvikling i Irland gjennom The Congested Districts Board of Ireland. Dette innebar blant annet at fiskere fra andre deler av Storbritannia ble sendt til Aranøyene for å lære fiskerne der nye teknikker. Sammen med de engelsken fiskerne kom også fiskernes koner, som hadde med seg strikkeoppskrifter og teknikker hjemmefra. Den tradisjonelle Guernsey-genseren, som hadde mindre mønstre og ble strikket i et finere garn (som ikke var tilgjengelig på Aran) er trolig inspirasjonen for Arangenseren.

Genserne ble fort populære blant de lokale fiskerne, men etter et stort oppslag i Vogue på 1950-tallet ble genserne en viktig eksportartikkel for øygruppen.

Selv om mange såkalte Arangensere i dag lages på maskin – og kanskje ikke engang på øyene – kan man fremdeles kjøpe håndlagde Arangensere. Det er et tradisjonelt håndverk som tar tid. For en erfaren strikker, tar det omtrent 60 timer å strkke de 100.000 maskene som en ekte Arangenser består av.

 

Typisk Arangenser med geometriske mønstre

En Arangenser er god og varm og tykk – og ikke noen innegenser eller noe formelt plagg. Den er super å bruke utendørs – på tur med hunden, fisketur eller bare en tur i skogen. Bruk den med jeans eller cordbukser, kanskje under en duffelcoat.

Historien om Arangenseren på 8 minutter:

Blazer og jeans

Blazer og jeans

Jeg så en gang er intervju med Eyvind Hellstrøm der han ble spurt om sitt forhold til Grandiosa. Ikke overraskende var han ingen fan. “Jammen, det er veldig populært” prøvde journalisten. Da kom Hellstrøm med verdens beste svar: “Det er kokain og barneporno også. Det betyr ikke at det er bra”. Uten sammenligning forøvrig har jeg det litt sånn med kombinasjonen jeans og blazer. Jeg ser jo at det er populært, men jeg er ingen fan. Iallfall ikke som jobbantrekk.

Andy Warhlol – i blazer, hvit skjorte, slips og jeans

Mange påstår at det var popkunstneren Andy Warhol som først kom på å kombinere blazeren med et par jeans, og det finnes mange bilder av Warhol med et par Levi’s 501, hvit skjorte, slips og blazer. Men, ifølge Warhol-biografen Bob Colacello (Holy Terror: Andy Warhol Close Up) var det hans gode venn Fred Huges som først kom på idéen å bruke jeans til blazer. Warhol skal ha likt denne kombinasjonen så godt at han adopterte den, og det ble på mange måter hans stil. Den kalles også “the Warhol look” i dag. Selv om det altså skulle vært “the Huges look”

Nå skal jeg innrømme at jeans og blazer faktisk kan se bra ut, men oftest ser det det ut som det kanskje minst gjennomtenkte antrekket som noen bare slang på seg. For å fikse “the Warhol look” må du oppfylle noen kriterier.

Blazer med struktur i bomull fra Massimo Dutti

Matchende bukse og jakke
Pass på å matche buksene til jakken. Da tenker jeg ikke i farge, men i stil og stoff. Skal du treffe med denne stilen, og ikke se slaskete ut, er det viktig at det faktisk ser ut til at de to plaggene er et antrekk, og ikke bare noe du slengte på deg på vei ut. En jakke i lett, tynn ullkvalitet passer ikke til et par grove jeans.  Det er en mismatch mellom stoffene som gjør at det først og fremst ser ut til at du har tatt jakken fra blådressen. Gå heller for en blazer i et litt grovere stoff, lin, tweed eller et stoff med litt struktur. Jeansen er et uformelt plagg, og den fortjener en litt mer uformell jakke.

Bukser som passer
Baggy, saggete olabukser sammen med en blazer eller tweedjakke skaper også den samme dissonansen. Det ser ganske enkelt ikke bra ut. Gå for de mer formelle jeansene, uten hull og rynker. Bruk et par som sitter som de skal, ikke for baggy eller for lange. Sånn bør alltid buksene dine være, men særlig når du skal dresse deg opp med en jakke.

Ikke bruk jakken fra dressen
Jeg vet det er fristende å gjøre dressen om til to plagg, men ikke bruk dressjakken til jeans. For det første er en dressjakke vanligvis relativt tynn og glatt (se over), og den er laget for å brukes med en lik bukse. Dessuten sliter du jakken og buksene ulikt.

Slips?
“The jury’s still out” når det gjelder slips og jeans. Igjen, vi kan fort få den samme dissonansen mellom det uformelle og det formelle. Hører egentlig slips og jeans sammen? Skal du ha slips, tenk igjen på å matche grovhet og tykkelse i stoff. Et tynt glatt silkeslips blir helt feil. Gå heller for et strikket slips (gjerne i silke), eller noe grovt i bomull, ull eller Tweed. Stripete slips er fint.

Vest
For en litt kulere stil, hvorfor ikke kombinere med en vest. Med eller uten knapper, blir antrekket enda mer sammensatt.  

Kommunikasjonskollega Hans-Petter Nygård Hansen bruker ofte jeans/blazer-kombinasjonen, ofte med vest og slips. Og selv om han har bakgrunn fra IT, så er han en av de jeg kjenner som klarer å gjøre looken stilig. Foto: Hans-Petter.info

Når jeg spør Hans-Petter om stilvalget, svarer han som følger:

“Stilen min er klassisk. På grensen til det kjedelige vil nok noen hevde. Jeg er en “sucker” for mørke dresser. Har til gode å bli beskyldt for å være en fargeklatt. Slipset er også gjerne mørkt. Helst svart. Skjortene også. Og er de ikke sorte, er de typisk hvite eller “økonomi-blå”. I den grad jeg “jazzer” opp stilen er det som oftest med lysebrunt skinn. Det være seg beltet eller skoene. Og jeg tar gjerne det lysebrune med meg videre. Til armbåndet til min Apple Watch. Eller beskyttelse av min iPhone, iPad og Macbook Air. Jeg bruker briller, og som regel er også brillene mine sorte. Eller lysebrune. Eventuelt mørke, med et snev av lysebrunt. Klassisk. Kjedelig. Men jeg liker det“, sier Hans-Petter – i en Facebook-chat, selvsagt

Selv om jeg fremdeles ikke kommer til å bruke jeans og blazer på jobb, er det en kombinasjon som jeg nok kan finne på å bruke på fest, ut og spise med kona eller i andre uformelle anledninger. Da kan jeg godt finne på å følge Lars Bratsbergs råd for å pynte opp antrekket litt ekstra med en knapphullblomst eller noe.

Menswear – min favorittbutikk i Oslo

Menswear – min favorittbutikk i Oslo

Mange spør meg hvor jeg vil anbefale å kjøpe dress, og hvor jeg kjøper mine egne dresser. Etter at jeg tok en liten opprydding i dress-samlingen nå i vinter er nå alle dressene mine kjøpt på ett sted – Menswear. Riktignok er en av eierne en veldig god venn av meg, men jeg hadde handlet her uansett. Det var dagens disclaimer 🙂

Menswear er en liten, uavhengig kjede med tre butikker i Oslo (Tjuvholmen, Lysaker Torg og Hegdehaugsveien), én i Trondheim og en i Stockholm. Menswear eies av to studiekamerater fra Handelshøyskolen BI, og har bygget seg sakte, men sikkert opp siden starten i 2000.

Her er jeg i dress fra Menswear. Ensfarget dress fra Viero Milano. Super 130’S i en litt skarp blåfarge. Denne har blitt en av mine favorittdresser.
Her er jeg i dress fra Menswear. Ensfarget dress fra Viero Milano. Super 130’S i en litt skarp blåfarge. Denne har blitt en av mine favorittdresser.
zegna2Gutta i Menswear har satset på kvalitet, både i stoffer og søm. Dressene er sydd i de ypperste stoffkvalitetene fra store navn som Ermenegildo Zegna og Loro Piana.

“Så og si alt av råvarer og produksjon skjer fortsatt i Italia, men mange, også italienske aktører, har i dag produksjon i nærliggende land. Vi forsøker så godt vi kan å holde på det italienske,” sier Atle Cleveland, en av grunnleggerne og eierne av Menswear.

Menswears dresser, gensere, skjorter og frakker er alle på deres egen label Viero Milano. Det som gjør at jeg først og fremst vil anbefale Menswear er prisen. Viero-dressene selges i mine øyne egentlig altfor billig. Med tanke på kvaliteten på søm og ikke minst stoffer, burde Viero-dressene egentlig kostet 30-40% mer enn de gjør i dag. Hadde du satt en Tiger eller BOSS-label på dressen hadde den glatt blitt solgt for 8000-10.000 i Oslos mer kjente butikker.

Her får jeg hjelp av en av eierne, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.
Her får jeg hjelp av en av eierne, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.
I tillegg til dresser av veldig høy kvalitet til en helt ok pris, får du alltid god service. Menswear har egen skredder, og samarbeider med eksterne skreddere, som på overraskende kort tid får gjort de små justeringene som oftest skal til for at dressen skal sitte perfekt.

“For oss er kombinasjonen av høy kompetanse og rask leveringstid svært viktig for å komme den travle mann i møte,” sier Atle i en e-post til meg før han drar til Milano på messe.

Ettersom de har god kontroll på sin egen vareflyt, og har hyppige leveranser fra produsentene, er det aldri noe problem å kjøpe bukse og jakke i ulik størrelse, eller kjøpe en ekstra bukse til dressen. Jeg sliter alltid mine dressbukser i skrittet, så så fremt det er mulig kjøper jeg alltid en ekstra bukse.

Menswear har også en nettbutikk, som blant annet selger mye skjorter. Selv om jeg har kjøpt både genser, skjerf, trenchcoat, sko, smoking og slips – i tillegg til dresser selvsagt – hos Menswear har jeg til gode å teste skjortene deres. Jeg sverger fremdeles til de målsydde fra TailorStore. Men, jeg har en svoger og flere venner som kjøper så godt som alle sine dresskjorter fra menswear.no

Menswears butikk på Tjuvholmen er ikke stor, men har stort utvalg
Menswears butikk på Tjuvholmen er ikke stor, men har stort utvalg

Skinntema

Skinntema
Klassisk B-7 saueskinnsparkas fra Alpha Industries
Klassisk B-7 saueskinnsparkas fra Alpha Industries

I februar har jeg tenkt å ha temamåned på Enkeltspent. Etter press fra kollega (og trønder) Rune Sjøhelle i desember om å inkludere skinnjakken i julekalenderen, blir det skinntema nå i februar. Det blir ikke en sak om dagen, men i løpet av måneden skal jeg dekke forskjellige typer skinnjakker, skinndetaljer og assessoarer i skinn.

Kom gjerne med tips på hva jeg burde skrive om.

Tweedjakke

Tweedjakke

Vi har kommet til 13. desember, og med tanke på alle barn som i dag går Luciatog i pappas gamle hvite skjorte burde det vært en hvit skjorte i dagens luke (den hadde vi jo imidlertid 1. desember). I dag har vi et annet klassisk herreplagg som jeg må innrømme jeg også mangler i skapet – tweedjakken.

Klassisk treknaps tweedjakke fra Purdey
Klassisk treknaps tweedjakke fra Purdey, kombinert med skjorte i tattersall-mønster og slips med jaktmotiv

Selv om tweedjakken kanskje forbindes med professorer, engelsk jakt og bestefar, er den en naturlig del av den velkledde mannens garderobe.

Tweed er betengelsen på en type kypert- eller diagonalvevd ullkvalitet med en litt ru overflate, som stammer fra Skotland, Nord-England og Irland. Navnet “tweed” skal visstnok ha kommet av en misforståelse –  eller en uleselig faktura. I Skotland gikk stoffet under navnet “tweel”, en skotifisering av det engelske “twill”, men da handelsmannen James Locke bestilte en forsendelse av stoffet i 1826, leste han “tweed” i stedet for “tweel” og det ble navnet på stoffet heretter. Som så mye annet i Storbritannia gjør man ikke om på tradisjoner selv om det viser seg å være feil!

harristweedDen tradisjonelt sett beste tweeden er Harris Tweed. Dette er tweed som produseres for hånd, etter gammel oppskrift kun på Harris og noen få andre øyer i de skotske Ytre Hebridene. Folket på øyene har i århundrer vevd ullstoffer som både er slitesterke og til dels vannavstøtende, og som har blitt veldig populære i tweedjakker. På gammelt gælisk ble stoffet kalt “clò-mòr” eller “stort tøy”.

Tweedjakken forbindes ikke unaturlig med jakt, og en ekte engelsk tweedjakke låner fremdeles noen av trekkene fra jaktantrekket – både splitt bak (for at jakken skulle sitte godt over baken også på hesteryggen), og de skråstilte lommene med klaff (til ammunisjon). I tillegg har en god tweedjakke hornknapper – ikke skinnknapper!

Selv om tweeden i dens hjemland gjerne er noe som brukes på landet eller på jakt, gjør tweedjakken seg også i byen. Dog kanskje ikke til de mest formelle anledningene. Om du ikke søker en professorstilling, ville jeg kanskje ikke anbefalt tweedjakke i jobbintervju.

Sverre Wilberg som kriminalinspektør Hermansen i Olsenbanden - i three-piece tweeddress
Sverre Wilberg som kriminalinspektør Hermansen i Olsenbanden – i three-piece tweeddress

Kombiner tweedjakken med et par flanellsbukser, eller hvorfor ikke cordbukser? Den grove tweeden er perfekt sammen med cord. Et par litt grove bomullschinos eller jeans fungerer også fint. Tenk imidlertid på at stoffene du kombinerer tweedjakken med bør matche litt grovheten. En grov Harris Tweed-jakke bør ikke kombineres med en lys og lett ullkvalitet på buksene. Linbukser til tweed er også en merkelig “ice & fire” kombinasjon. Ekstra stilig blir det med en vest i samme stoff som jakken, men en full dress i tweed blir fort litt komisk. Noen som husker Kriminalinspektør Hermansen i Olsenbande-filmene?

Som sagt, jeg har ennå ikke funnet den perfekte tweedjakken – kanskje jeg skulle gjøre som BBC og dra til de Ytre Hebridene selv for å kjøpe min Harris Tweed jakke?

Lys blå button-down Oxfordskjorte

Lys blå button-down Oxfordskjorte
Ralph Lauren lys blå Oxfordskjorte med button-down krage. (foto: Ferner Jacobsen)
Ralph Lauren lys blå Oxfordskjorte med button-down krage. (foto: Ferner Jacobsen)

Det har blitt 7. desember, og i den syvende luken i Enkeltspents julekalender  «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» har vi kommet til et av de virkelige basisplaggene i mannens garderobe – den lyseblå button-down Oxfordskjorten.

En lys blå Oxford-skjorte  fungere like godt med oppbrettede ermer og shorts eller jeans, som til en blå blazer og grå flanellbukser. Selv om button-down skjorter er noe mer uformelle, fungerer det også med en pin-point Oxfords button-down til dress på kontoret. Til de mer formelle anledningene, der du ville brukt mørk dress, ville jeg ikke anbefale en button-down Oxford.

Oxford-vev
Oxford-vev

Oxford er ikke stoffet, som vanligvis vil være 100% bomull, men typen veving. Oxford-veven minner mest om en flettet kurv, med to tråder i lengden og høyden. Dette er en grovere vev enn for eksempel poplin, noe som er det som gjør skjorten mindre formell.

Det som gir Oxford-skjortene det krakteristiske nesten småprikkede perforerte mønsteret er at veven består av både fargede og ufargede tråder. Oxford-veven finnes i flere varianter, fra den grove som passer best til jeans, til fint vevde Royal Oxford eller Pinpoint Oxford. Disse siste er som oftest veldig myke, samtidig som de er slitesterke og luftige. Ikke rart at Oxfordskjorten er populær om sommeren.

Lys blå Oxford-skjorte (riktignok med cut-away snipp) fra Viero, som tydelig viser Oxford-mønsteret. (foto: Menswear)
Lys blå Oxford-skjorte (riktignok med cut-away snipp) fra Viero, som tydelig viser Oxford-mønsteret. (foto: Menswear)

Hvorfor veven heter Oxford er ikke helt klart, men én av historiene peker på et nå ukjent skotsk veveri som ga stoffene sine navn etter prestisjetunge universiteter som Harvard, Yale, Cambridge og Oxford. Hva som skjedde med de andre stoffene sier historien ingenting om, men jeg har aldri hørt om en Yale skjorte…

Jeg har hatt mange lyseblå button-down Oxfords oppigjennom årene, men i dag har jeg ingen. Jeg har imidlertid fått laget noen lyseblå pinpoint Oxfords med cut-away-krage på TailorStore som jeg bruker til dress. Spørs om ikke det er på tide med en litt grov button-down Oxford til sommeren igjen.

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Det fine med høsten er at vi nå kan ta frem de litt tykkere og tyngre plaggene som har ligget og støvet ned i sommer. Der sommeren har vært preget av lin, bomull og lette ullstoffer, er dette tiden for cashmir, lamull og tyngre ullstoffer. Og cord! 

Cord, eller cordfløyel som det også kalles i Norge, er et stoff som lages av vridde fibre som, når de veves, ligger paralelt og skaper det særegne stripete mønsteret. Ofte kan man tydelig se bunnen av stoffet mellom skripene, eller “cordene”. Cord er en form for ribbevevet fløyel.

Cord kommer i flere bredder. Bredden på et cordstoff måles i antall “wales” (eller ribber) per tomme. Jo lavere “wale”, jo bredere striper. Cord kan fås i alt fra 1,5 wales per tomme til mer enn 21, men det vanlige er mellom 10 og 12. Cord med høyt antall wales egner seg gjerne til skjorter, mens svært brede wales ofte er brukt i ytterjakker eller møbelstoff.

Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren
Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren

Navnet cord kommer fra det engelske cord duroy. Duroy er et groft ullstoff som var vanlig i Storbritannia på 1700-tallet. Det er en vanlig misoppfatning at ordet kommer fra fransk corde du roi (kongens cord), men dette er en myte. På fransk heter stoffet “velours à côtes”. Stoffet skal først ha blitt laget i Leeds, men Manchester ble senere et hovedsete for produksjon av cord – derfor heter stoffet også “Manchester” i Sverige.

Det store problemet med cord er slitestyrken, eller mangelen på sådan. Som de aller fleste andre myke stoffer, slites også corden fort. Cordene slites ned, og særlig cordbukser mister fort fasongen. Ingen bukser får “knær” og blir slaskete så fort som cordbukser, og det er heller ikke mulig å få skikkelig press i en cordbukse. Cord kommer vanligvis i bomull, men det finnes også ullcord. Ullcorden er ikke like myk som den i bomull, men holder seg bedre, og brukes mye i bukser.

Corddress med vest, fra Brooks Brothers
Corddress med vest, fra Brooks Brothers

Corden er, sammen med bomull og lin, og til dels flanell, et ganske uformelt stoff. Med unntak av “casual Friday“, ville jeg kanskje styrt unna cord på kontoret.

Men, til fritidsbruk og de mer uformelle anedningene er cord en fin erstatter til olabukser eller chinos. Selv synes jeg corden løfter kombinasjonen. En cordbukse, gjerne i jordfarger som brunt, flaskegrønt og beige, er det perfekte plagget til en lamullsgenser nå på høsten. Til uformelle anledninger er kombinasjonen cordbukser og tweedjakke en vinner – og den funker også for oss som ikke er lektorer. 🙂

Personlig er jeg veldig glad i cord, og i flere år hadde jeg en flott sort corddress fra Massimo Dutti, som dessverre ble helt utslitt. En corddress er den perfekte kombinasjonen av det formelle i dressen, men med den uformelle looken til corden. Kommer jeg over en ny corddress – som kanskje ikke koster fullt så mye som denne three-piece dressen fra Brooks Brothers – tror jeg at jeg slår til. Om ikke annet for å sitte på cafe og drikke te i den!