Notatbok og en god penn

Notatbok og en god penn

Vi skriver 14. desember, og det er bare ti dager igjen til jul. I den 14. luken i Enkeltspents julekalender ligger det i dag to ting – en notatbok og en god penn.

Min tidligere kollega Simen Johannessen har allerede gjesteblogget om den gode pennen – eller skriveredskapet som han omtalte det. Selv har jeg en Montblanc Meisterstruck som jeg fikk av kone og barn til 40årsdagen, som jeg alltid har med meg.

Den lille lommen på innsiden av jakken er perfekt til skriveredskapen
Den lille lommen på innsiden av jakken er perfekt til skriveredskapen

Nei, nei, nei - ikke sånn!
Nei, nei, nei – ikke sånn!
Jeg må innrømme at jeg får litt ekstra respekt for den jeg har møte med om han eller hun trekker frem en Montblanc og noterer i en skikkelig notatbok. Det er ikke samme stilen over en hvilken som helst tilfeldig notatblokk og en kulepenn med reklamelogo. Og selv en som er så gjennomdigital som meg selv, ser at det er mer stilig – og egentlig mer effektivt – å notere på papir. Med en skikkelig penn.

 

Oransje notatbok fra Bookbinders
Oransje notatbok fra Bookbinders
Både svenske Bookbinders og klassikeren Moleskine har mange fine notabøker å velge mellom. Bookbinders‘ notatbøker er fargerike, minner om innbundne bøker, og kan fint stå i bokhyllen når de er skrevet ut. Det jeg liker spesielt godt med Moleskine sine bøker er den lille strikken som holder boken sammen. De faller ikke løse ark og annet ut. Begge merkene selges i større bok- og papirhandler, men det største utvalget får du i nettbutikkene.

Så dagens tips er – skaff deg en god penn og en stilig notatbok. Det er ikke bare klærne som løfter stilen – det er tilbehøret også!

Ha en fortsatt velkledd førjulstid!

menswearad

Blått slips

Blått slips

Etter én uke med Enkeltspents julekalender, har vi kommet til luke nummer 8 hvor vi finner et blått silkeslips.

Blått slips med mikroruter fra Spiffster
Blått slips med mikroruter fra Spiffster

Den velkledde mannen har mange slips – også i 2016 – og personlig er jeg veldig glad for at slipset har fått en renessanse i det siste. Skal du bare ha ett slips i skapet bør du kjøpe deg et pent silkeslips i blått, og har du ikke et blått slips i slipsssamlingen bør du ønske deg et til jul.

Med et blått slips er du alltid dekket – det kan brukes i jobbsammenheng, på fest og også i begravelse om det er mørkt og relativt rolig i mønsteret.

Sats på relativt konservativt mønster. Du kan også gå for helt ensfarget, men da anbefaler jeg å ha noe form for mønster i veven – ruter, striper eller små prikker – for å få noe mer liv i slipset.

Fargeekspert Dagny Thurmann-Moe (foto: Dagny Fargestudio)
Fargeekspert Dagny Thurmann-Moe (foto: Dagny Fargestudio)

Fargeekspert og blogger Dagny Thurmann-Moe er enig i at blått er en god slipsfarge: «Blått slips formidler kompetanse, troverdighet og kan også oppfattes som konservativt», forteller Dagny meg.

Når jeg spør Dagny hva hun liker av slips på menn, forteller hun at hun gjerne ser oss i noe mer sprekt. Særlig i kombinasjon med konservative og mørke dresser, sier Dagny at det er stilig med noe fargerikt som en kontrast.

Som fargeekspert kikker hun i krystallkulen, og forteller at brunt er 2017s store motefarge, og kombinasjonen blått og brunt er en kommende vinner i hennes bok.

Interessert i farger og fargebruk? Sjekk ut hennes blogg.

Vi får bare stole på at Dagny kan sine farger, og ønske oss både brunt og blått slips til jul i år.

spiffserad

Slipsklubben Spiffster

Slipsklubben Spiffster

Som gode nordmenn har vi vel alle vært medlem av en bokklubb, og den siste tiden har det dukket opp flere andre måndesklubber der du kan få månedens kaffe, månedens drikkeboks eller andre mer eller mindre gode idéer for månedslevering.

Jeg har tidligere omtalt norske LustBox som leverer en månedlig boks med assessoarer til menn. Jeg kuttet ut LustBox etter en stund fordi det ganske enkelt var for mye i boksene som ikke appellerte til meg. En konservativ mann kan bare ha et visst antall skinny-ties og ankelsokker (når det gjelder ankelsokker for menn mener jeg vel egentlig at ett par er et for mange…).

spiffsterlogoMen, jeg synes det var gøy å få en sartoriell overraskelse i posten hver måned, så etter litt leting på nettet fant jeg Spiffster. Spiffster sender deg et nytt slips i posten hver måned. De sender deg ikke bare et random slips – men noe som skal passe deg. Når du melder deg inn i Spiffster, fyller du ut et skjema med dine slipspreferanser. Hvilken type er du? Er du Business Traditional, Skinny & Youthful eller Mischievous & Unique? Kanskje vil du heller motta tversoversløyfe eller sokker? Deretter velger du hvilke mønstre du liker best, og hvilke farger du foretrekker.

For bare $8,95 per måned får du et håndlaget slips sent hjem i posten. Ettersom verdien er godt under 350-kronersgrensen slipper du toll og avgifter på toppen. Sammen med slipset kommer også Spiffsters nyhetsbrev «Get Spiff’d Up» på papir! Det er en morsom one-pager med forslag til slipsknuter, forklaring på ulike skjortemønstre, tips og forslag til nettsteder etc. En morsom månedlig lesing.

slips og nyhetsbrev
slips og nyhetsbrev

I motsetning til bokklubben kan du ikke avbestille månedens slips, og du aner ikke hva som kommer. Men, så langt har jeg vært superfornøyd med de tre slipsene jeg har fått. Det siste jeg fikk, et litt tykt slips med grønne og blå ruter har fort blitt et av mine favorittslips! Du kan imidlertid avbestille når du vil, eller bare la abonnementet løpe.

De tre slipsene jeg har fått så langt fra Spiffster
De tre slipsene jeg har fått så langt fra Spiffster

Om jeg skulle hatt noen ønsker til hvordan Spiffster kan bli enda bedre måtte det være at jeg på My Account kunne se hvilke slips jeg har fått, og hvilke kategorier jeg har valgt for eventuelt å kunne fjerne en kategori (nå har jeg kanskje fått nok rutete slips for en stund) eller legge til. For å være helt ærlig husker jeg ikke helt hva det var jeg valgte, så det kan jo dukke opp overraskelser…

Fornøyd Spiffster-kunde
Fornøyd Spiffster-kunde

Har du lyst til å teste Spiffster, så har jeg fått en rabattkode for alle Enkeltspents lesere som gir 20% rabatt på abonnementet så lenge det løper. Legg inn rabattkoden ENKELTSPENT20 når du bestiller.  Jeg er ganske sikker på at du vil bli fornøyd også. Og liker du ikke det du får, er det bare å si opp abonnementet, pakke slipset pent inn og gi det bort til jul 🙂

Slipsklubb kan også være en god gaveidé til jul, eller?

 

NB: Jeg har ikke fått betalt, eller gratis slips, av Spiffster – jeg er en genuint superfornøyd kunde

Skoene

Skoene

Etter å ha dekket dressen og skjorten (og strengt tatt også frakken), har jeg kommet til det nederste i mannens garderobe, nemlig skoene. Personlig er sko det jeg liker aller minst å kjøpe, kanskje særlig fordi jeg synes det er mye stygge herresko der ute. Det beste er å holde seg til de rent klassiske herreskoene. Jeg skal komme tilbake til dem, men først  – som alltid – litt historie!

Skohistorie
Mennesker (og menn) har brukt sko siden steinalderen. De eldste skoene man har funnet er et par sandaler i bark som ble funnet i Fort Rock-hulen i Oregon i 1938. Sandalene er karbondatert til å være omtrent 10.000 år gamle og ser strengt tatt ikke særlig behagelige ut. Trolig har vi mennesker brukt sko på bena enda lenger enn dette. Studier av mennesketær har vist at et sted mellom 40.000 og 26.000 år siden, begynte de mindre tærne i bli tynnere i forhold til stortåen. Dette fikk forskerne til å konkludere at det at folk begynte å bruke sko for å beskytte føttene, første til mindre benvekst i tærne, og over tid mindre tær.

jotunheimskoen
Jotunheimskoen

Den første lærskoen vi kjenner til er fra 3500 f.kr. og ble funnet i Armenia i 2008, og er laget av et helt stykke lær fra storfe med en slags skinnlisse. Den eldste skoen som er funnet i Skandinavia er den såkalte «joutunheimenskoen» som ble funnet i Lom i 2006. Etter flere runder med dateringer, viste det seg at skoen var hele 3400 år gammel.

Dagens standard sko, med en påsydd såle, ble vanlig på 1700-tallet, men det var først rundt 1800 at skomakerne begynte å lage forskjellige sko for høyre- og venstrefot. Inntill da hadde skoene vært noen ganske rette greier. Med den industrielle revolusjon på midten av 1800-tallet, ble standardiserte, fabrikkproduserte sko normen, og bare de færreste fikk håndlaget skoene sine hos skomakeren lenger.

Oxfords, not brouges!
I den noe parodiske engelske spionfilmen «Kingsman» fra 2014 gjør hovedpersonen Harry Hart (elegant spilt av Colin Firth) et poeng av at en gentleman bruker Oxfords, ikke Brouges. Den ellers så korrekte Hart er litt ute og kjøre er, ettersom Brouges ikke er en skotype, men en form for dekorasjon. Man kan derfor har Oxfords, med brouge-mønster. For the record – jeg er enig med Hart: not brogues!

Brouges er små hullmønstre på skoen, som gjør dem mindre formelle enn de helt

Eksempel på brogues
Eksempel på brogues

glatte skoene. Hullene er i dag ikke gjennomgående, og kun til pynt, men skal opprinnelig ha hatt en helt praktisk årsak. Brogues stammer fra Irland og Skottland, der det våte klimaet gjorde at man ofte plumpet i myr eller vann. Hull gjennomskoene gjorde det enklere å tømme skoene for vann etter at man hadde vært uheldig. Tradisjonelt skal man ikke bruke brogues i byen – det er en uformell sko til å ha på landet. Til tweeddressen. I dag er brogues godkjent til dress, men jeg vil ikke anbefale dem til formelle antrekk.

 

Det finnes en hel haug med skomodeller for menn (ikke like mange som for damer dog), men jeg vil konsentrere meg om de tradisjonelle skomodellene til dress; Oxford, Derby, Munkesko, mokasiner eller loafers og Chelseaboots.

Oxfordsko
Oxfordskoen er den mest formelle og elegante av de klassiske herreskoene. Det blir aldri feil med et par sorte Oxfords. Det som skiller Oxfordskoene fra andre herresko, og som er selve tegnet på at du sitter med en Oxford, er skoens «lukkede snøring». Det vil si at den delen av overlæret som snøringen sitter på er sydd fast på den fremre delen av skoen. Den blir dermed noe tettere, og skoen sitter strammere over vristen. Oxforden finnes i mange utførelser; helt glatt, med enkel tåkappe og med brogue. Mange tror, feilaktig, at Oxforden må ha tåkappe, men det er altså ikke nødvendig. Personlig synes jeg tåkappen gir litt ekstra karakter til skoen.

Fofatterens sorte Oxfords, kjøpt på Reiss i London etter at flyselskapet ikke klarte å levere bagasjen på tid. Her synes tydelig den lukkede snøringen
Fofatterens sorte Oxfords, kjøpt på Reiss i London etter at flyselskapet ikke klarte å levere bagasjen på tid. Her synes tydelig den lukkede snøringen

Mens Oxfordskoene i dag er selvskrevet fottøy for det Lillelørdags Ketil Moslet småforaktelig omtalte som «menn i dræss og sleps», har modellen faktisk en bakgrunn som ungdomsopprør. Studentene ved universitetet i Oxforda var lei av å gå med de halv-høye støvlene (kjent som Oxonians) som var normen for unge herrer ved Oxford på den tiden. De fikk en lokal skomaker til å kutte støvleskaftene og med litt enkel design var Oxfordskoen født. Skotypen skal allerede ha vært kjent i Irland og Skottland som «Balmorals» etter slottet Balmoral i Skottland. I USA kalles Oxforden gjerne for Balmorals eller Bal-type, mens den i Frankrike er kjent under navnet Richelieu (som vi alle husker var han fæle biskopen som var ute etter de tre musketerene).

Derbysko

Glatte, brune Derbysko uten tåkappe fra Moradi. Foto: Menswear.no
Glatte, brune Derbysko uten tåkappe fra Moradi. Foto: Menswear.no

Derbyskoen er veldig lik Oxfordskoen, men har åpen snøring. Jeg innrømmer at jeg lenge trodde jeg gikk rundt i Oxfords, men det var Derbys. En liten kikk i mine lokale skobutikker viser at de aller fleste skoene som selges her er Derbys, Oxfordene er det færre av. Derbysko kalles også Gibsons, eller Blüchers, selv om Blücheren egentlig er litt annerledes enn Derbyen. Opprinnelig var Derbyene ikke ansett som formelle nok for å bruke i byen, og i dag skilles det egentlig ikke mellom bruk av Derbys og Oxfords. Det er ikke uvanlig at (særlig lavkvalitets) skoprodusenter kaller sko som egentlig er Derbys for Oxfords. Den åpne snøringen gjør at Derbyene har litt mer plass over vristen, og blir mer behagelige enn Oxfords om du har høy vrist.

Munkesko
Munkeskoene (eller monkstraps) skal ha fått navnet sitt etter spennene, som var

Brune munkesko i skinn fra Moradi. Foto: Menswear.no
Brune munkesko i skinn fra Moradi. Foto: Menswear.no

vanlige på munkers sandaler på 1400-tallet. Det er disse spennene som har gitt navnet til skotypen, som ikke har snøring, men som lukkes med en eller to spenner. Skoene dukket opp på 1930-tallet, og er like fine i glatt skinn som semsket. Munkeskoene anses som mindre formelle enn Oxford, men mer formelle enn Derbyene. Ettersom skoene ikke har snøring får de en lengre og veldig elegant overside, særlig munkeskoene med bare én spenne. Munkesko passer best til litt smale bukser, ettersom spennen lett kan hekte seg i vide bukseben.

Loafers
En tradisjonelt mer uformell sko er mokasinen, eller loaferen. Denne har en relativt stor åpning til føttene og har ingen snøring eller spenner. Det gjør det enkelt å ta skoene av og på, og kalles også for slip-ons.

Som så mye annet innen klassisk herremote, hevder engelskmennene at denne også har sitt utspring i det britiske kongehuset, men det finnes andre som har «claim to fame» når det gjelder loaferen.

Skomakeren Raymond Lewis Wildsmith laget et par loafers til kong George VI (barnebarnet til vår venn Edward VII), som en mer uformell sko. Skoen ble markedsført mot overklassen som en sko til å bruke på landet, og ble etter hvert kopiert av andre skomakere og ble kjent som «The Harrow».

Men, allerede før royale engelske føtter ble stukket ned i et par Harrows ble det laget loafers i Norge.

Unge Nils Gregoriusson Tveranger (1874–1953) reiste fra Aurland på Vestlandet til USA som 13åring for å lære skomakerfaget og kom tilbake til hjembygda som 20åring rett før århundreskiftet. Rundt 1930 introduserte han en sko som var inspirert både av de hjemmelagde skoene folk hadde i Aurland, og irokeserindianernes mokasiner. Skoen ble en kjempesuksess, og Aurlandskoen, som den ble kjent som, ble en stor eksportartikkel fra den den lille vestlandsbygda. Aurlandskoen kjennetegnes ved remmen over vristen med en liten sprekk. Gjennom eksporten til Europa, ble skoene plukket opp av besøkende amerikanere, og den amerikanskinspirerte skoen kom tilbake til opprinnelseslandet. Der ble den kopiert av blant annet støvlemakerne G.H. Bass fra Maine som i 1934 introduserte modellen «Weejuns» Weejuns? Høres jo veldig ut som Norwegians, ikke sant? Modellen seleges fremdeles, og omtales som en «American orginal». Nuvel, dem om det.

Aurlandsko til venstre, Weejuns fra G.H. Bass til høyre.
Aurlandsko til venstre, Weejuns fra G.H. Bass til høyre.

Loaferen ble veldig populære i USA, der de etter hvert også ble kalt «Penny loafers» etter skikken med å stikke en mynt inn i sprekken på remmen over vristen. Det er litt usikkert når dette begynte. Noen påstår at det var collage-studentene som på 2005_Penny_Rev_Unc_D1950-tallet gjorde det til en slags fashion-statement å ha en 1 cent-mynt (kjent som en Penny) i sprekken. Andre igjen mener at skikken stammer fra 1930-tallet. Den gang kostet en telefonsamtale i en telefonkiosk 2 cent, og med en Penny gjemt i hver sko hadde man alltid penger tilgjengelig for å ringe. Tilsvarende i dag skulle vel da ha vært ekstra mobillader i skoene? Uansett, i USA fikk etter hvert skoene navnet Penny-loafers, og ble en naturlig del av den amerikanske mannens garderobe. Mens det etter hvert ble vanlig også å bruke loafers til dress i USA, har dette ikke blitt adaptert i like stor grad i Europa, der sko med snøring fremdeles er mest vanlig til dress.

Mens Aurlandskoen reiste vestover og ble «Weejuns», reiste skikken med å legge en mynt i sprekken tilbake til Aurland. Frem til 10øringen ble tatt ut av sirkulasjon på 1990-tallet var det vanlig å ha den lille mynten i sprekken på ekte Aurlandssko.

Mens loafers alltid er uten snøring, finnes det flere former for pynt i tillegg til hull til mynter. Det mest vanlige er nok små skinndusker, eller «tassels» eller en metallspenne, som særlig kjennetegner Gucci-loafers.

Personlig har jeg aldri vært noen fan av loafers til dress, de blir altfor uformelle for meg (og jeg forbinder dem nok mest med eldre menn). På den annen side, ser jeg helt klart at til et par lyse chinos om sommeren kan det være elegant med et par brune loafers, kanskje særlig semskede. Loafers er jo også de eneste man kan gå i uten sokker om sommeren.

Chelsea-boots
Om loaferen er en god sommersko, er Chelsea-boots kanskje den perfekte vinterskoen. Chelseabootsen er en tettsittende, ankelhøy støvel uten snøring. De finnes både i lær og semsket skinn, og fås også med brogues. I stedet har den elastiske sidepaneler, og gjerne en liten hempe bak til å gjøre det lettere å dra på seg skoen

Chelsea-boots i blankt skinn fra Prada. Her synes tydelig de elastiske sidepanelene.
Chelsea-boots i blankt skinn fra Prada. Her synes tydelig de elastiske sidepanelene.

Designet ble patentert av London-skomakeren J. Sparkes-Hall i 1851 etter at han fikk laget den første støvelen av denne typen til dronning Victoria, og han markedsførse den under navnet J. Sparkes-Hall’s Patent Elastic Ankle Boots. Den ble populær både til ridning og til spasering. Navnet Chelsea ble ikke assosiert med skoen før på 1950/60-tallet da skoen ble en viktig del av Swining London-scenen, og ble det foretrukne fotplagget for mods. Beatles fikk laget en egen variasjon, som selvsagt ble hetende Beatles boots, med høyere heler og spissere front.

Det finnes avarter av Chelseabootsene, som har sin egen historie og look. En boot med munkespenner er en Jodhpur og det finnes også versjoner med glidelås i stedet for elastikk.

Chelseaboots fungerer overraskedenbra til dress, særig om vinteren da de gir litt ekstra varme rundt anklene og beskyttelse mot snø og kald vind. Personlig vill jeg nok fremdeles godt for et par sorte Oxfrods eller Derbys til den mørke dressen. De finnes i flere mønstre, både med og uten tåkappe, med brouging og jeg har også ett et par flotte i kokodilleskinnsmønster i London som jeg ikke kjøpte. Dette er skoene som «got away». Neste gang…

Hva skal jeg velge?
Hvilke sko du skal ha henger selvsagt sammen med hva du skal ha dem til. Alle menn bør i det minste ha ett par sorte Oxfords og et par brune sko. Disse kan være enten Oxfords, Derbys eller munkesko. Sko er som en god dress, de bør ikke brukes to dager på rad.

Selv har jeg for øyeblikket to par sorte – et par Oxfords og et par Derbys – og to par brune Derbys, som jeg bytter mellom. I tillegg har jeg et par lysebrune semskede Chelseaboots, som passer best til jeans, chinos eller cordbukser.

For mer om sko, anbefaler jeg å lytte til denne episoden av den svenske podcasten Stiljournalen. Her kan du også få med deg en hyllest til en type herresko som jeg ikke har nevnt.

Avslutningsvis, som påpekt tidligere, skoene skal alltid matche beltet. Og – dette er viktig – skoene skal alltid være rene og hele. Jeg kommer tilbake i et senere innlegg om vedlikehold av sko, så følg med.

GJESTEBLOGGER: Simen Johannessen

GJESTEBLOGGER: Simen Johannessen

Simen Johannessen Senriorrådgiver Gambit Hill+Knowlton Strategies
Simen Johannessen
Senriorrådgiver
Gambit Hill+Knowlton Strategies

Jeg har tidligere hatt gleden av å ha Googles mest velkledde mann, Lars Bratsberg som min første gjesteblogger. Denne gang har jeg fått min tidligere kollega i Gambit Hill+Knowlton Simen Johannessen til å gjesteblogge. Simen og jeg (sammen med styreformann og gründer Lars Erik Grønntun) utgjorde trioen som så godt som alltid hadde et pocketsquare elegant brettet i brystlommen. Som seg hør og bør en mann som lever av kommunikasjon, er ikke skriveredskapet tilfeldig – og det er det han skriver om her. Simen blogger selv på Nettavisen, så følg ham gjerne der eller på Twitter: @simenaj

Bic og Patek?

Før jeg kommer til poenget føles riktig nå å avsløre at det var Christian og jeg som sammen skapte twitter-fenomenet «tirsdagssokker». “It is not bragging when it is true», som Harvey Specter i Suits så elegant sier det. Ikke hørt om tirsdagssokker sier du? Vel, da er du ikke i målgruppa sier jeg bare. Vi satte en ny standard når det gjelder helt crazy sokker. Masse farger, mønstre og greier. Men altså, bare på tirsdag. Man er da dannet.

Christian vet at jeg kan glimte til og kle meg som det sømmer seg en gentleman og leser av denne bloggen. MEN han vet også at jeg kan stille på jobb i slitte jeans, at jeg kan gå i skjorter ment for slips uten slips og at jeg ikke kan så mange ulike slipsknuter.

Når han tok kontakt for å høre om jeg kunne gjesteblogge mistenkte jeg at det ikke skulle handle om klær. Og ganske riktig, han ville jeg skulle skriver om penner. Om Montblanc-penner for å være helt nøyaktig. Og jammen skal det sies at pennen fortjener sin plass på denne bloggen.

Det skjer stadig vekk på TV. Programlederen sitter pyntet til trengsel. Klær, smykker og sminke sitter perfekt. Alt ser bra ut. Men hva er det hun holder i hånden? Jo, en gul Bic-penn som hun har rappa med seg fra rekvisitalageret.

Eller du kommer inn i et møte. Han sitter der med en dress som koster en halv månedslønn og en klokke som selv en russisk oligark ville nikket anerkjennende til. Men hva er det han holder i hånden? Jo, en reklamepenn fra et hotell han var på i forrige uke.

Folkens, det holder ikke! Det er som å gå i en smoking fra Tom Ford og så stille med en sløyfe som er festet med strikk.

Skal du være gjennomført til fingerspissene, vel så må du ha en god penn også.

Montblanc Meisterstück (foto: montblanc.com)
Montblanc Meisterstück (foto: montblanc.com)

Selv sverger jeg til Montblanc, og har flere eksemplarer. (It is not bragging when it is true, remember…) Det er noe med dem. De ser fantastisk ut, ligger godt i hånden og krever akkurat passe trykk for å få ordene ned på papiret. Har du først lært deg å like en god penn, blir alt annet en helt bedrøvelig opplevelse.

Montblanc er selvsagt ikke den eneste som duger. Det viktigste er at du har en penn som i kvalitet står til dressen. Og som forteller omverdenen at du mener at dine notater er såpass viktig at de må noteres ned med de beste redskaper som kan kjøpes for penger.

Den dårligste unnskyldning jeg hører er at man må bruke billige penner fordi man stadig glemmer eller mister dem. Min erfaring er at folk mister billige penner fordi de ikke har noen verdi. Har du først fått deg en god penn, slenger du den ikke fra deg på møtebordet.

Skjerpings folkens. Det er slutt på Bic til Patek’n. Ellers kan du like godt stille med en klokke kjøpt på bensinstasjonen. Du er uansett avslørt.

Utsnitt fra William Orpens maleri "The Signing of Peace in the Hall of Mirrors" - ikke en Bic-penn å se
Utsnitt fra William Orpens maleri «The Signing of Peace in the Hall of Mirrors» – ikke en Bic-penn å se