25% rabatt på TailorStore

25% rabatt på TailorStore

Argh! Så ble det BlackFriday-shopping på meg også!

Jeg har tidligere skrytt av svenske TailorStore som gjør det mulig å designe sine egne skjorter på nett og få dem sydd etter mål. Etter at jeg begynte med det i 2009 har jeg fått sydd 21 skjorter. I den samme perioden har jeg kanskje kjøpt 3-4 ferdige skjorter i butikken.

Som alle aldre skjorter, blir også TailorStore sine slitt. I dag var jeg nødt til å kaste en av mine favoritter, en lyseblå Oxford med cut-away-snipp og gule knapper. Den har passet fint til mye, og det er den andre lyseblå som går i bøtta i år. Det var med andre ord på tide å skaffe seg en ny. Stor var gleden da jeg så på Instagram at TailorStore hadde kastet seg på BlackFriday-bølgen og ga 25 prosent rabatt + gratis tilvalg som kontrastfarger og pocketsquare og gratis frakt! Her var det bare å gi ungene mat og gå online og bestille skjorter, selv om jeg egentlig hadde tenkt å vente noen uker.

nyskjorte
Ny lyseblå skjorte med gule knapper og cut-away-snipp

Jeg bestilte en ny lyseblå med gule knapper, men i i ramalde-stoffet. Fremdeles med gule knapper – nå med lysegrønn tråd. I tillegg, siden jeg var så happy med rabatten, bestilte jeg en ekstra skjorte med smale, blå striper og babyblå knapper. Gleder meg til de kommer i posten!

Så, det er nå fire timer igjen til tilbudet utløper – om du har tenkt å teste TailorStore er dette dagen å gjøre det på. Bruk rabattkoden BlackFriday25 på utsjekk så får du rabatten – tilvalg og frakt er som kjent også gratis i dag.

For the record – jeg har ikke fått en krone av TailorStore for dette innlegget. Jeg er bare en veldig fornøyd kunde, som har fått 25 prosent på et flott produkt!

Slik knepper du dressjakken

Slik knepper du dressjakken

Julebordstiden er allerede over oss, og i disse dager er det mange som ikke vanligvis kler seg i dress som tar på bukse med press og knepper dressjakken – og ekstremt mange gjør det feil. Her synder dessverre også mange som går i dress til vanlig. 

Jeg beklager til eventuelle danske lesere som måtte oppfatte dette som grisete, men nå blir det en del snakk om knepping.

gislefoss-kristen-500
TV-meteorolog Kristen Gislefoss viser her hvordan man ikke skal kneppe den enkeltspente dressjakken. Foto: NRK

I utgangpunktet kan det virke enkelt. Dressjakker har knapper og de har knappehull. Knapper går i knappehull – end of story. Men, det er selvsagt ikke så enkelt. Selv om det er både to og tre og fire knapper på en enkeltspent dressjakke, er det ikke alle som skal kneppes igjen når jakken skal lukkes.

En smart mann lærte meg en gang en regle:

  • Top button sometimes
  • Middle button always
  • Bottom button never

Så, har du en toknapps dressjakke skal kun den øverste knappen kneppes. Har du en jakke med tre knapper knepper du den midterste, eventuelt de to øverste. har du en enkeltspent dressjakke med fire knapper bør du levere den til loppemarked. Felles for alle er at den nederste knappen aldri, aldri, aldri skal kneppes.

Jeg innrømmer at jeg ved flere anledninger har kneppet opp den nederste knappen på folk – men bare på de jeg kjenner godt 😉

midtknapp
Slik skal det gjøres. La alltid nederste knapp være ukneppet. Sammenlign hvordan jakken henger sammenlignet med bildet av Kristen Gislefoss over

Denne gjelder for enkeltspente jakker. Bruker du dobbeltspent er det enkelt, da skal alt som kan kneppes kneppes. Eller …. nesten. Har du en dobbeltspent jakke med to rader, er skal nederste knapp ikke kneppes her heller.

Kong Edward VII i 1895. Legg merke til nederste knapp i dressjakken
Kong Edward VII i 1895. Legg merke til nederste knapp i dressjakken

Hvor kommer så denne “regelen” fra? Det virker jo litt rart at dressen har knapper som ikke skal kneppes. Ser man på riktig gamle biledr av menn i dress har de kneppet alle to, tre, fire eller fem knappene i jakken og de ser fremdeles smashing ut. Visstnok skal trenden med å ikke kneppe nederste knapp stamme fra England (som så mye annet). Kong Edward VII (1841-1910), Kong Haralds oldefar, startet etter sigende på tidlig 1900-tallet å la den nederste knappen på jakken være åpen. Hans etterhvert omfangsrike mage gjorde at dressjakkene hans ble trange. For ikke å fornærme kongen, begynte alle mennene rundt ham å gjøre det samme. Dette spredte seg raskt til resten av eliten, og deretter til folk flest. Som den verdensmakten Storbritannia var på den tiden, fulgte resten av verden etter. Det sier iallefall legenden. Dagens dressjakker er sydd på en slik måte at de ganske enkelt ikke henger pent om du knepper den nederste knappen.

Regelen om at nederste knapp aldri skal kneppes gjelder også om du bruker vest med knepping. Nederste knapp skal aldri kneppes. Litt avhengig av passform på vesten, kan det hende du kan la de to nederste stå ukneppet. Dette gjelder også cardigans.

Kalosjer – ikke bare tørr på bena

Kalosjer – ikke bare tørr på bena

Kalosjer har vært brukt av herrer for å beskytte dresskoene siden de første gummikalosjene dukket opp på 1890-tallet. Da hadde Goodyear ved hjelp av vulkaniseringsprosessen klart å utvikle en type gummi som holdt seg myk selv i kaldt vær, og gummikalosjene kunne lett dras over skoene.

Men, noe skjedde med kalosjenes popularitet her i Norge da Swims lanserte sine fargerike gummikalosjer på 2000-tallet. Plutselig var det ikke bare menn i 70årene som gikk med kalosjer – og de kom i andre farger enn svart! I dag er kalosjer i Norge nesten synonymt med Swims. Selskapet har nå utvidet porteføljen til også å omfatte kalosjer for damer, sko, bager og regntøy. Nytt av året er Swims med pigger (skulle hatt dem i morges)  – dessverre kun i svart.

Swims Classic Spiked Overshoe Foto: Swims
Swims Classic Spiked Overshoe Foto: Swims
Klassiske oransje Swims Foto: Swims
Klassiske oransje Swims Foto: Swims

Selv sverger jeg til de fargerike Swims’ene. Jeg har nå et par oransje og et par lilla. Tidligere hadde jeg et par lakserøde, men de gikk tapt da kontoret vårt brant. Favorittene er de oransje, selv om mine svenske kolleger under tiden i SAS i Stockholm kalte meg “Kalle Anka” når jeg kom med dem på kontoret. Da vi vasset gjennom slush’en i Stockholm sentrum, og jeg var den eneste som var tørr på bena, lo de ikke fullt så høyt lenger.

På Arlanda kan du finne frem til Oslo-flyet uten å se på tavlene – det er bare å se etter den gaten med størst konsentrasjon av Swims!

SAS-magasinet Scandinavian Traveler gjorde i august en sak på Johan Ringdal, mannen bak Swims.

Vinteren for to år siden skulle jeg hente sønnen min i barnehagene, og siden det var slapseføre hadde jeg på mine oransje Swims. “Hva har du på bena?” spurte en av ungene. “Kalosjer” svarte jeg. “Hvorfor har du polakker på bena” var ungens svar. Tydeligvis er polakker mer vanlig i Asker enn kalosjer.

jeg kan ikke skjønne hvorfor ikke flere menn bruker kalosjer. De er superenkle å ta på over skoene, og de holder deg tørr på bena og beskytter skoene. Har du sko med lærsåle er det nærmest en forbrytelse å ikke bruke kalosjer når det regner eller snør – og det gjør det jo ofte her i Norge. De tidligste utgavene av Swims var ganske glatte på vinterføre, men dagens versjon har tydelige spor og gir faktisk mye bedre “veigrep” på snø enn de aller fleste gummisåler.

Skal du i selskap der du kommer til å bruke sko inne (amerikanere ler godt av vår norske vane med å ta av oss skoene når vi kommer inn – uansett om det er vått eller tørt ute), er det også en hyggelig gest overfor vertskapet å ha på kalosjer på vei til selskapet – så drar du ikke møkk inn i huset.

Dessuten er de et fashion-statement. Du ikke ha de fargesprakende. Swims for eksempel, kommer i hele syv farger – inkludert svart, brunt, mørk blå og mørk grønn. Men, det er da mye morsommere med litt farger!

Er joggebuksa den nye jeansen?

Er joggebuksa den nye jeansen?
Den gode gamle Russel Athletic-buksa
Den gode gamle Russel Athletic-buksa

Joggebukse, kosebukse, collagebukse, ballebukse – kjært barn har mange navn. Den slappe buksa, gjerne i grått jerseystoff, blir både av The Rake og GQ hyllet som det nye må-ha-plagget for menn. Selv er jeg skeptisk. Veldig skeptisk. Jeg har ikke eid en joggebukse siden ungdomsskolen, og selv da var det ikke et plagg jeg gikk med ute blant folk. Nittitallets humorkonge Jerry Seinfeld sier det ganske klart: “Vet du hvilket budskap du sender til verden med disse joggebuksene? Du forteller verden: Jeg gir opp!” Eller som Karl Lagerfeld sier: “Joggebukser er et tegn på nederlag!”

Seinfeld om sweatpants:

Visstnok skal Emilé Camuset, grunnleggeren av Le Coq Sportif, ha laget de aller første buksene i løst jerseystoff allerede på slutten av 1920-tallet. Buksene ble populære blant idrettfolk som et plagg man lett kunne dra utenpå treningstøyet under oppvarming eller etter trening. Jerseystoffet har den fordelen at det er lett å vaske og tørker rask. Særlig det gråmelerte stoffet ble populært ettersom skitt ikke synes så godt, og selv etter mange vask falmer det ikke synlig. Noe som sikkert også ha gjort de grå ballebuksene populære blant gamere som bor i kjelleren til mamma.

Nå er det ikke den slappe Russel Athletic-buksa som trekkes frem av The Rake, men en type joggebukse som de kaller “tailored sweatpants” Buksene har en helt annen passform, mer detaljer og et strengere uttrykk enn den typiske “ballebuksa”. Noen modeller ser egentlig ut som en helt streit dressbukse – i collagesstoff. Mens andre er i ull og ullblandinger og ser ut som joggebukser.

Og de er dyre! Hva sies om et par fra Calvin Klein Collection til $595? Eller et par fra blomstrete fra Bodega Veneta?

Visstnok skal man kunne kombinere joggebukse med dressjakke, genser eller skjorte og slips – på samme måte som jeans.

Blir joggebukser den nye jeansen? Kan vi se menn i joggebukse og blazer på Oslos utesteder? Selv om designerne mener de kombinerer komfort og stil, har jeg vanskelig for å tro det. På meg minner det mer om “trenden” med skjørt for menn tidligere på 2000-tallet. Det er sikkert en og annen som hopper på trenden, men klassisk herremote blir det ikke. Mitt råd er – styr unna!

 

GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg

GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg

Lars Bratsberg Industry Head Google Norge
Lars Bratsberg
Agency Leader
Google Hong Kong
Jeg har invitert gjestebloggere til å bidra på Enkeltspent, og førstemann ut er ingen ringere enn Google Norges best kledde herremann – Lars Bratsberg. Lars jobber for tiden for Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er også et skikkelig digitalhue! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken “Logg av” sammen med Thomas Moen. Du kan følge ham på Twitter på @larsbratsberg

Lars mener vi menn må kunne pynte oss litt ekstra, med små detaljer som løfter antrekket. Jeg er helt enig!

Den moderne mann

Når du har funnet din stil, må du sørge for å ha detaljene til å løfte den, når det trengs.

Google Glass matcher alle antrekk
Google Glass matcher alle antrekk
Jeg har fått lov å gjesteblogge for Christian. Vi deler den samme lidenskap for å kle seg ordentlig. Christian er mer en dress-og-slips-type, jeg er mer en bukse- jakke-type, men bruker det som er tilgjengelig for å heve antrekket til noe mer. De siste ti årene har det vært tørklær eller pocketsquares på nynorsk. Christian har dekket dette behørig i en tidligere bloggpost, så jeg gjesteskriver om det som kan sees på som neste steg. Knapphullspynt og tilbehør.

Jeg husker min far fra 70- og 80-tallet. Han hadde alltid en logo-pin på jakkeslaget. Slapp av, det er ikke på vei tilbake. Hvis du ikke heter Rune Bjerke eller Eldar Sætre, kan du droppe firmalogo på jakkeslaget. Dette med pins nådde vel sitt klimaks rundt OL på lillehammer, så vi lar pins ligge. Jeg skal snakke om pynt som hever antrekket.

Se på en dressjakke som et blankt kanvas. Den har noen trekk. Du har noen trekk. Fremhev dem ved å pynte jakken. La oss starte med et enkelt tips. Hvis du vil at et vertikalt brettet tørkle skal sitte på en bestemt høyde, kan du bruke en knapp, en hodeskalle, en liten blomst som bremsekloss. Det er praktisk og noe ekstra.

larsB-eks
Eksempel på hvordan små detaljer løfter et enkelt antrekk. Fra helt “naken” til venstre, via pocketsquare og til pocketsquare og knapphullsblomst Foto: Lars Bratsberg
Hvis du vil løfte tørkle ditt videre kan du fylle knappehullet på jakkeslaget med en knapp, en blomst som forsterker inntrykket. Det finnes egentlig ingen grenser på hvordan du kan kombinere dette, men tenk at det skal løfte helheten, ikke stjele det. Jeg bruker sjeldent slips, men det er mer krevende å få dem til å stå sammen.

Her er jakken "pimpet" med både en knapp som holder pocketsquare på plass, et dødningehode på jakkeslaget og skinnlapp på albuen - som matcher pocketsquare! Foto: Lars Bratsberg
Her er jakken “pimpet” med både en knapp som holder pocketsquare på plass, et dødningehode på jakkeslaget og skinnlapp på albuen – som matcher pocketsquare! Foto: Lars Bratsberg
Christian sier han føler seg naken uten tørkle. Det samme gjelder for meg – og nå som jeg har utvidet sortimentet, er dette blitt mitt uttrykk. Mitt tips er å føle seg frem, vær litt modig, så finner du fort hvordan de små detaljene kan løfte stilen din.

Det finnes flere gode Instagram-kilder til inspirasjon, som Grand Frank og Suited Man. Her kan man bestille produktene også.

Siste kilde er et norsk selskap, hvor jeg er abonnent. De heter Lustbox og holder til i Bergen, men har kunder over hele verden. For $40,- i måneden sender de deg en boks med verdi av minst det dobbelte. Du vet ikke hva du får, men det er i kategorien ting som vil heve stilen din. Dette kan være alt fra fargerike sokker, slips og tørklær til armbånd og lignende. En fin måte over tid å få nye tilskudd til antrekkene dine.

Hilsen Lars

Eksempel på innhold i en LustBox. Foto: Lustbox.no
Eksempel på innhold i en LustBox. Foto: Lustbox.no

PS. Lars har skaffet alle leserne av Enkeltspent  15% rabatt på valgfritt produkt hos LustBox. Bruk rabattkoden enkeltspent i bestillingsdialogen. 

Vil du gjesteblogge på Enkeltspent.no? Ta kontakt på mail

Våtdraktdress

Våtdraktdress

Dumdum Boys synger i “Levende Lys” om en “dress av krom” – noe som jeg tror ville være ganske upraktisk. Men, hva med en dress i neopren? Australske Quicksilver, som er mest kjeft for surfe- og snowboardklær og våtdrakter lanserte i april det de kalte “True Wetsuits” – som er noe så sært som våtdrakter som ser ut som dresser. De ble bare solgt i Japan, og kom i svart, marineblått og som smoking. Selvsagt fulgte det med slips – også det i neopren (trenger ikke være redd for å søle på dét slipset). Med en True Wetsuit kan du i prinsippet surfe før du drar rett i møte. Du blir tørr på veien til kontoret. En smule James Bond der altså.

truewetsuit2
Rett fra stranden til styrerommet? (Foto: Quicksilver)

Tross den stive prisen – de lå på 22 000 kroner for settet – er de nå utsolgt fra Quicksilver. Spørsmålet er om det egentlig var et velregissert PR-stunt fra Quicksilver. De fikk i alle fall rimelig bred dekning over hele verden på sin noe spesielle kolleksjon.

Jeg er ingen surfer, men våtdraktdressen ser unektelig veldig kul ut. Hadde jeg hatt en sånn kunne jeg kanskje padlet kajakk til jobben i stedet for å ta hurtigbåten?

Bare sjekk filmen under!

Tirsdagssokker

Tirsdagssokker

Det startet som en spøk, og har nærmest blitt et varemerke. Min kollega Simen Johannessen i Gambit foreslo for to år siden at vi skulle forsøke å innføre “tirsdagssokker” i Norge. Inspirert av en artikkel i Business Insider om at gutta på Wall Street gjerne gikk med fargerike sokker til de mørke dressene på fredager. Hvorfor dette ble tirsdagssokker hos oss vet jeg ikke, men det kan selvsagt henge sammen med at det gjerne ikke er så mange mørke dresser å se på norske arbeidsplasser på fredager.

Det er ikke alltid tirsdagssokkene matcher møblementet like godt som her hos Virke
Det er ikke alltid tirsdagssokkene matcher møblementet like godt som her hos Virke

Uansett – tanken med tirsdagssokker er at vi menn som gjerne går i streite grå og blå dresser, med mørke sko og mørke sokker til vanlig, én gang i uken spriter opp antrekket med noen fargerike sokker. Det er jeg sikker på at Dagny Thurman-Hoelseth setter pris på!

Nå, to år senere har tirsdagssokkene nærmest blitt et varemerke for meg. Folk jeg aldri har møtt ansikt-til-ansikt kommer bort til meg og spør om å få se på sokkene mine! Jeg har også fått morsomme sokker i gave – fra venner og kjente og av eks-kolleger i både SAS og Widerøe. Det er ekstra morsomt.

Selv om #tirsdagssokker-kampanjen ble frontet av to skarpskodde PR-rådgivere, tok det liksom ikke av. Per dags dato er det ikke mer enn 86 bilder med hashtaggen #tirsdagssokker på Instagram. Etter at kollega Simen hoppet av tirsdagssokker-toget har det vært en ensom kamp mot de sorte sokkene på tirsdager. Heldigvis har blant annet Hans Stenseng i Scandic og Martin Hayes i Thon Hotels blitt med på moroa av og til. (både Simen og jeg har bakgrunn fra reiseliv – er tirsdagssokker en reiselivsgreie?)

Jeg håper du også blir med meg i kampen mot kjedelige sokker på tirsdager – få på deg tirsdagssokkene du også, og del, del, del på Instragram med hashtag #tirsdagssokker! La oss sammen lage en mer fargerik verden … på tirsdager!

Enkeltspent – en blogg om klasssisk herremote

Enkeltspent – en blogg om klasssisk herremote

Hvor ofte startes en blogg etter masing i sosiale medier? Jeg vil tro ikke veldig ofte. Enkeltspent er unntaket. Min navnebror Christian Kruse startet i våres en liten kampanje i sosiale medier for at jeg skulle starte moteblogg. Jeg sa jeg skulle gjøre det om han fikk 1000 likes på gruppen sin. I skrivende stund har han 144 deltagere i gruppen og 53 likes på Facebook-siden har opprettet …. Don’t give up your dayjob, Kruse.

Men, det høres gøy ut – og det er ikke mange menn (og ennå færre heterofile menn) som blogger om mote. Mitt fokus vil være klassisk herremote og oss menn i dress og slips  –  og mansjettknapper.

Mitt navn er Christian Kamhaug, jeg er 41 år, gift, har to barn og en hund. Jeg er selvdiagnostisert flynerd, og ganske opptatt av sosiale medier. jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle blogge om klær….

Jeg har imidlertid alltid vært glad i å kle meg. Modern forteller gjerne om at jeg som 3-4 åring kun skulle ha hvite, eller til nød, lyseblå skjorter i barnehagen. Jeg drømte også om å bli hovmester – for da kunne jeg gå i fine klær alltid. Nå ble jeg ikke hovmester, men økonom og PR-rådgiver, og går som oftest i dress.

mehrenannonse1978
Mehren-annonse fra Aftenposten 1978

På midten av 1990-tallet fikk jeg ekstrajobb i en av Oslos ærverdige herreforretninger, Herman Mehren AS der jeg under kyndig lære av konfeksjonsavdelingens ubestridte leder, italienske Michele Agnello lærte om stoffkvaliteter, størrelser, vedlikehold og salg. Michele er en av de beste selgerne jeg noen sinne har møtt. En kunde kunne komme inn og skulle kjøpe en jakke, og kom ut med to dresser, en frakk og diverse skjorter og slips – uten at han helt skjønte hvordan det gikk til og uten at han hadde noe annet enn glede over transaksjonen. Michele kunne se på en kunde hva han skulle ha – og var det en stamkunde (som det var mange av) visste han hva han hadde solgt før, og kunne si ting som «Denne buksen passer perfekt til den tweedjakken du kjøpte her sist» og det gjorde den!

Herman Mehren er for lengst forsvunnet fra bybildet, som så mange av Oslos herreklesbutikker. Heldigvis finnes det fremdeles butikker i byen som kan selge deg en dress av god kvalitet med bra passform og muligheter til tilpasninger. Jeg vil komme tilbake til det i et senere blogginnlegg.

Kom gjerne med forslag til hva du vil lese om. Jeg har noen idéer, men jeg håper å høre fra deg som leser bloggen.

SUIT UP!

Stryke skjorter

Stryke skjorter

Blant alt som ikke er morsomt her i livet – vente på bussen, skifte sengetøy, fylle ut selvangivelsen – er det å stryke skjorter kanskje noe sv det mest misforståtte. Jeg liker faktisk å styrke skjorter. Personlig kunne jeg ikke finne på å levere inn skjortene til vask og stryk. Ei heller la kona gjøre det (etter st hun gjorde det en gang, og jeg ikke var helt fornøyd, har hun uansett sluttet å tilby).

Det du trenger er et godt strykebrett, et godt dampstyrkejern og god tid. Skjorter som hastestrykes på morgenen mellom matpakkesmøring og tannpuss blir sjelden uten bommerter.

Mens jeg jobbet i SAS og selskapet stadig var i krise, gikk det en vits om at toppen av optimisme var en SAS-ansatt som strøk fem skjorter på søndag kveld. Jeg synes allikevel søndager er fine til stryking. Med brettet foran TV’n kan jeg se et eller annet med et halvt øye mens jeg stryker. Så blir det ikke så kjedelig.

Damp, vann, action!

Et godt, litt tungt dampstrykejern med mulighet for ekstra damp og vannsprut gjør jobben enklere. Fyll på med vann og start.

Start med mansjettene. Stryk dem på innsiden og ta deretter ermene. Best resultat får du om du styrker på baksiden. Da er det også enklere å unngå knapphullene på baksiden. Personlig er jeg glad i en skarp press på ermene!

Etter at du har tatt begge ermene, er det brystets tur. Start på den ene siden av knapperekken og jobb deg rundt. Pass særlig på områdene under ermene. Det er også en fin anledning til å se etter misfarging fra deodoranter eller svette. Hvite skjorter med gule underarmer er bare å sende i søpla!

Sist, men ikke minst er det snippen. På samme måten som med mansjettene er det best å stryke på baksiden. Da unngår du stygge krøller ytterst på snippene.

Det tar litt tid – jeg bruker 10-12 minutter per skjorte – men når de henger på rekke og rad, crispe og nystrøket, da er jeg klar for en ny uke.

Pocketsquare

Pocketsquare

Pocketsquares, eller brystlommetørklær, har de siste årene dukket opp igjen i dresskledde menns brystlommer.

Jeg synes en fin pocketsquare løfter antrekket, og jeg har blitt så glad i dem at jeg ikke føler meg helt kledd om jeg ikke har et lite tøystykke stikkende opp av brystlommen.  Det er et av få måter vi menn kan friske opp dressen vår med litt farge, på samme måte som slipset. Mange velger å ikke bruke slips, men gå med skjorten åpen. Da er et pent pocketsquare, gjerne i tykk silke eller lin, med farger som matcher skjorten en fin erstatning for slipset.

Her plukkes de grønne detaljene på skjorten opp i det grønnrutete lommetørklet. Foto: Susanne Egset
Her plukkes de grønne detaljene på skjorten opp i det grønnrutete lommetørklet. Foto: Susanne Egset

Men, slips og pocketsquare må ikke være i samme mønster. Det blir som 90tallets matchende bukseseler og slips. Det blir tacky. Prøv heller å finne igjen noen av fargene i slipset eller skjorten. Kjøp gjerne flere, så kan du bytte etter farge og mønster på skjorte og slips. Til formell mørk dress eller smoking, passer det best med et hvitt tørkle brettet til en smal “strek” over lommen.

Det lille firkantede tøystykket har en noe mindre lekker bakgrunn. Dagens brystlommetørklær sies å stamme fra 1800-tallets Tyskland. Aristokratiet trengte noen fine, mønstrede lommetørklær for å tørke vekk snustobakken med. Mønstret stoff var populært ettersom flekkene ikke ble like synlige.

Heldigvis kan et par pocket squares brukes til noe mye hyggeligere. Sosietetskvinnen Mary Phepls Jacob fra New York skal i 1913 ha kombinert to silke pocket squares, sammen med noen bånd, og laget verdens første BH.

Det finnes mange måter å brette et pocketsquare på. Under er en liten film som viser seks forskjellige måter å brette tøystykket på (det finnes utallige andre på YouTube). Selv foretrekker jeg nummer tre – “the poof”.

Tykt pocket square i lin, med broderte hvite stjerner på blå bunn. Passer veldig godt sammen med pinstripe dress
Tykt pocketsquare i lin, med broderte hvite stjerner på blå bunn. Passer veldig godt sammen med pinstripe dress