Just say no – til fleece!

Just say no – til fleece!

Eyvind Hellstrøm ble en gang i et intervju spurt om Pizza Grandiosa, og da intervjueren konfronterte Hellstrøm med at Grandiosaen var «veldig populær» svarte han noe sånt som «Det er barneporno og kokain også, men det betyr ikke at det er bra». Sånn har jeg det litt med fleece. Jeg vet det er veldig populært, og det har unektelig sine positive sider. Jeg har også tidligere brukt fleecejakker, men jeg prøver å slutte.

Det vi kjenner som fleece i dag, ble opprinnelig lansert av amerikanske Malden Mills som “Polartec polar fleece” i 1975. Friluftsmerket Patagonia lanserte sin første fleecegenser, “Synchilla Snap-T Fleece”, i 1985 og derfra og ut har det bare gått oppover (eller nedover… alt ettersom….)

Ja, fleece er populært og det er praktisk. Fordi det meste er fleece laget av 100 prosent polyester er det et stoff som både er billig, slitesterkt og tørker fort, men det er ikke noe naturprodukt. Og elegant er det ikke.

Jeg har også syndet – her i fleece våren 2018 ( og veldig glad etter en tur med en eldgammel Piper Cub)

Fleece = plast
Fleece er dessuten en stor bidragsyter til mikroplast i havet.  Hver gang du vasker fleecegenseren din i vaskemaskinen slipper du ut 250.000 plastfibre med vaskevannet.

Joda, jeg vet at flere merker – som blant andre Patagonia – lager fleecegensere av resirkulerte plastflasker. Det er jo vel og bra for å få plastflaskene vekk fra søpledynga (eller havet), men vil du egentlig gå kledd i plastflasker? Vil du kle på deg genser eller jakke i ren plast, når det finnes myk merinoull eller kasjmir? Spør du meg bør plastflaskene heller pantes enn å bli gensere.

Det finnes heldigvis flere gode alternativer til fleece, som jeg heller anbefaler enn polyester.

Ull
Ingenting slår ull når det gjelder varme. Sauer har brukt det i årtusener – og når så du sist en sau som frøs? Det er selvsagt stor forskjell på ull. Da jeg var liten hatet jeg ull. Det klødde. Det har skjedd mye på kvalitetsfronten, og mykere (og ikke-kløende) ull har blitt billigere og enklere tilgjengelig. Jeg har blant annet erstattet fleecejakke på hyttetur med en supermyk og god genser i merinoull med glidelås. Den er like god utenpå en skjorte som en t-skjorte. Og den klør ikke.

Brun cardigan i merinoull med glidelås fra Sand
(foto: Sand)

Kasjmir
I en kommentar på Medium fra i fjor siden skriver John LeFevre: “Why people wear wool when they know cashmere exists is beyond me.” Vel, John, først og fremst fordi kasjmir koster en god del mer enn ull. Men, jeg er litt enig. Kasjmir er ekstremt mykt, og det varmer mer enn ull fra sau.

Kabelstrikket hettejakke med glidelås i ull og kasjmir fra Massimo Dutti
(foto: Massimo Dutti)

Bomull
Bomull er ikke like varmt som fleece – eller ull eller kasjmir – men det er ikke alltid du trenger varmen i fleece. Du skal bare ha noe utenpå skjorten eller t-skjorten. Da er en fleecejakke et lett valg. Jeg vet det. Jeg har gjort det selv. Men hvorfor ikke bytte det ut med en hettegenser eller hettejakke i tykk god bomull i stedet? Jeg har selv blitt veldig glad i min hettejakke fra engelske L’Estrange som kan fungere som ytterplagg. Ellers er jo også en overskjorte i bomull et veldig godt alternativ til den stygge fleecejakken.

 

Overskjorte

Overskjorte

Overskjorte, skjortejakke, over-shirt, shacket (av shirt+jacket) …. som peacoaten er dette et plagg med mange navn. Jeg velger å kalle den overskjorte. Det er som navnet sier en blanding av jakke og skjorte, eller en litt tykkere skjorte som kan brukes som ytterplagg om du vil.

Overskjorte i semsket skinn fra Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Overskjorten er et perfekt plagg for mellomperiodene. Når det fremdeles er litt for kaldt for å gå uten en lett jakke på våren, eller på høsten før det blir kaldt nok til å bruke tykkere jakker. Den passer også godt til skandinaviske sommerkvelder, som et let plagg du kan kaste over en piquet eller linskjorte

Mange overskjorter kan minne litt om safarijakker, eller en tynn feltjakke, med to lommer på brystet og to på magen. Andre minner mer om en lett dressjakke, mens andre igjen ser mer ut som litt tykke skjorter. Det vanligste er knapper, men noen kommer også med glidelås.

Denim overskjorte fra Eton med glidelås og to brystlommer
(foto: Eton)

Overskjorter er ganske uformelle plagg, og erstatter ikke en blazer. Bruk gjerne skjorte eller bare en t-skjorte under. Er det såpass kaldt at du trenger en ullgenser, er kanskje ikke overskjorten rett ytterplagg, men den er perfekt å kombinere lag-på-lag med andre plagg.

Mayfair shacket, overskjorte i bomull fra Private White (foto: Private White)

Mange brands tilbyr overskjorter i sin kolleksjon i høst. Svenske Eton har et av de største utvalgene jeg har sett, men du finner dem også hos blant andre Private White, Ralph Lauren og Arket. Overskjorten er et stilig alternativ til å gå med hettegenser eller fleece. Jeg anbefaler å prøve noen forskjellige og finne den som passer best for deg. God høst!



 

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det  – mot formodning – skulle bli varmt igjen.

Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.

Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.

Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni
(foto: Luca Faloni)

Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.

I vinter kjøpte jeg også en mørk grå bukse i flanell fra Menswear, som jeg allerede har testet sammen med hettegenser i kasjmir fra Luca Faloni og støvler fra Loake. Et passe uformelt, men allikevel elegant antrekk.

Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson
(foto: Oscar Jacobson)

Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.

“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)

Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!

Safarijakken

Safarijakken

Litt overraskende har den klassiske safarijakken kommet tilbake i 2018 og 2019, flere merker har nå laget sine versjoner og safarijakker ses stadig oftere på velkledde menn – først og fremst i byen og ikke på savannanen. 

En safarijakke er en lett sommerjakke, gjerne i lin eller bomull med fire lommer i fronten. Den kan være så lett at den nesten er som en overskjorte, og det finnes også utgaver med korte ermer.

Safarijakken kan minne om feltjakken, men er lettere og uforet og i lettere stoffer, og den har selvsagt ikke hette som er ganske vanlig på feltjakke.

Klassisk safarijakke med belte

Safarijakkens historie
Som så mye annet, stammer safarijakker fra militære uniformer. Nærmere bestemt uniformene den britiske hæren brukte under Boerkrigen i Sør-Afrika på slutten av 1800-tallet.

Den britiske hæren fant fort ut at deres tradisjonelle uniformer, laget i varm ull og med knallrøde jakker ikke var særlig praktiske når de sloss mot boernes geriljataktikker. Resultatet ble en lett, kakhifarget jakke med nok lommer for ammunisjon, kart og annet som trengtes på turen, epåletter på skulderen og et belte i livet. Det var et praktisk plagg for moderne krigføring, og fargen gjorde soldatene mindre synlige i bushen.

Britiske offiserer fra boerkrigen, i safarijakker

Senere brukte både britiske og tyske styrker en versjon av safarijakken i Afrika under andre verdenskrig.

På 1930-tallet, da det ble populært å dra på safari i Afrika – både for å se på og jakte på de store dyrene – dukket safarijakken opp igjen som friluftsplagg.  Alt det som gjorde safarijakke populær hos militære, som den kamuflerende fargen og alle de praktiske lommene, like viktig for storviltjegere i Afrika. Turistutgaven fjernet seg litt fra sin militære stamfar med å fjerne epålettene og bytte ut det stive lærbeltet med et mykere belte i samme stoff som jakken. Etterhvert som safari begynte å handle mer om å se på dyr enn å skyte dem, ble ammunisjonen i lommene byttet ut med film og kikkert.

En av de tidlige brukerne av safarijakker (på nettopp safari!) var Ernest Hemmingway, som fikk sydd sine safarijakker hos Abecrombie & Fitch – den gang A&F lagde sportsklær og jaktutstyr og ikke college-inspirert frat-wear, men det er en annen historie.

Ernest Hemmingway og kona Mary på safari i Afrika en gang på 1950-tallet 

Filmstjerne
Safarijakken har gjort utallige opptredener i filmer gjennom tidene. Clark Gable brukte safarijakke i filmer som The Road to Zanzibar (1941), Mogambo (1953), Safari(1956), og Hatari! (1962), Roger More som James Bond brukte safarijakke i blant annet The Man With The Golden Gun, Moonraker og Octopussy, Gene Hackman i Under Fire (1983), Clint Eastwood brukte den i White Hunter Black Heart (1990) og Brad Pitt brukte en lyseblå safarijakke i lin i Allied (2016) for å nevne noen.

Clark Gable i safarijakke i “Mogambo” fra 1953, flankert av Ava Gardner og Grace Kelly

Brad Pitt som Max Vatan i “Allied” fra 2016. Safarijakken er i klassisk snitt i lin. 

Under Vietnamkrigen ble safarijakker – med alle sine lommer og en lett militær look, særlig i kombinasjonen med matchende bukser – populær blande krigsreporterne. Vietnamesiske skreddere sydde lassevis med “CBS jackets” til tilreisende journalister og fotografer.

Fra bushen til catwalken
Den var Yves Saint Laurent som først transformerte safarijakker fra praktisk plagg på safari eller i krigssoner, til moteplagg i byen. I 1967 laget han en safarijakke til et runway-show, og i 1968 dukket safarijakker opp som en del av hans Saharienne-kolleksjon. YSLs versjon for damer, kan minne litt om en kort trenchcoat.

Orlebar Browns James Bond safarijakke inspirert av den Roger Moore brukte i The Man with the Golden Gun, fra deres James Bond-kolleksjon) Foto: Orlebar Brown

Etter å ha vært ute av motebilder for menn, men ikke for kvinner, en god stund har safarijakken kommet tilbake for fullt de siste årene. Safarijakker finnes i alle prisklasser og i forskjellige stoffer og farger. De mest vanlige er nok khaki i lin eller bomull, men både Private White VC og andre lager flotte safarijakker i mørkeblå. Private White VC og Ralph Lauren har også laget noen safarijakker i mykt brunt semsket skinn, som iallefall egner seg bedre på Bond Street enn i bushen.

Safarijakke i khakigrønn lin fra Gran Sasso (foto: Care of Carl) 

Hvordan bruke safarijakken
Det er fort gjort å gå seg litt vill (pun intended) med safarijakken og gå over i utkledd i stedet for oppkledd. Ikke fall for fristelsen til å kombinere med cargobukser, desertboots og tropehjelm – da ser du mer ut som store hvite jeger enn en velkledd mann.

Ralph Lauren Purple Label kommer med denne safarijakken i lin til sin sommerkolleksjon i 2020. Foto: Ralph Lauren

Kombinert med jeans eller andre bukser i kontrast blir det stilig. Alt etter anledningen, og temperaturen kan du kombinere med enten skjorte eller en enkel hvit t-skjorte under. Noen safarijakker, som for eksempel denne fra Morris Heritage, er nesten som et alternativ til blazeren, og kan fint brukes med slips til. Yves Saint Laurent bruke selv cravat! Andre versjoner er mer som overskjorter, og passer best med t-skjorte under, og til og med med oppbrettede ermer.

Kombinasjonsmulighetene er mange, og safarijakker er et elegant og anvendelig plagg med en interessant historie. Jeg tror vi kommer til å se mer av den, både i high-end og low-end. Da Ralph Lauren Purple Label nylig viste frem sin sommerkolleksjon for 2020, var safarijakken med. Jeg tror det bare er å skaffe seg en først som sist.

Blashford safarijakke fra Orlebar Brown i bomull og lin. Denne har ikke belte, men drawstring i livet. (foto: Orlebar Brown)

Etter å ha sett på flere forskjellige utgaver av safarijakker (og innsett at jeg ikke har budsjett til den semskede skinnsafarijakken fra Private White VC), endte jeg opp med Orlebar Browns Blashford safarijakke i lin og bomull. Den er veldig lett og myk, og kommer til å bli en fast følgesvenn gjennom sommeren. Jeg har faktisk ikke hatt noe mellom blazer og hettejakke for sommeren, så denne fyller et tomrom i garderoben. Den blir helt sikkert også med når jeg skal på safari til Sør-Afrika i sommer – men den blir ikke matchet med cargoshorts og tropehjelm (men kanskje et par sjiraffmønstrede Converse…)

Safarijakken fra Orlebar Brown i solnedgangen over Drakensbergene, Sør-Afrika

I uniform

I uniform

Denne uken deltok jeg på den største årlige happeningen i Elkjøp – Campus! I løpet av tre uker skal 4000-5000 ansatte innom Nordens største elektromnikkmesse – som bare er åpen for våre ansatte og leverandører. I starten av Campus ble det også arrangert en to-dagers ledersamling, der alle varehussjefer og et par hundre ledere fra administrasjonen. Totalt var vi vel 400-500 menn og kvinner.

Det morsomme – vel det var mye som var morsomt og interessant over de to dagene – men det sartorielt morsomme er at alle som deltar på Campus stiller i uniform. Elkjøps uniform, som alle ute i butikk bruker hver dag, er mørk blå uniformsskjorte med logo, sorte bukser (eller skjørt for damer), sorte sko og sort belte. Uniformsslipset er valgfritt – jeg stilte selvsagt i slips (Kelvinknuten fungerte perfekt). Om sommeren kan man også bruke blå uniformspiquet (med Elkjøp-logo i stedet for krokodille).

Under dagene på Campus er alle du møter kledd helt likt – uansett om det er en deltidsansatt selger fra Volda eller konsernsjefen. Det eneste som kanskje skiller dem er skoene.

Det nordiske PR-teamet – i skjorte og piquet. Fra venstre Frederik (kommunikasjonssjef Elgiganten Danmark), Viktoria (intern i Elkjøpm Norge), meg (Elkjøp Nordic), Anniina (kommunikasjonssjef Gigantti Finland), Li (påtroppende kommunikasjonssjef Elgiganten Sverige), Madeleine (kommunikasjonssjef Elkjøp Norge)

Det er noe nærmest vakkert over at alle rundt deg går kledd helt likt, og det er helt klart med på å øke følelsen av fellesskap og tilhørighet. Jeg har ikke gått i uniform siden førstegangstjenesten, men det kjentes faktisk bra. Det eneste problemet var at det faktisk ble litt vanskeligere å kjenne folk igjen. Alle var jo helt like.
For mange av de administrativt ansatte var det nok litt rart å gå i uniformen, men det er et viktig signal å sende. Jeg synes det viser respekt for den jobben som gjøre ute i felten hver dag av våre dyktige kolleger som møter kundene og skaper inntektene i selskapet. Det der også derfor vi alltid bruker uniformen på pressebilder, eller når vi stiller til TV-intervju.

Ville du kjøpt Windows-PC av denne mannen?

På vei hjem fra ledersamlingen, stoppet jeg – fremdeles i uniform – på Bunnpris for å hente noen pakker. Etter å ha notert seg at jeg hadde på Elkjøp-uniformen, spurte hun jeg møtte i kasse om hjelp til å løse et problem hun hadde med mobiltelefonen sin. Den ville ikke lade. Det er et godt bevis på at kollegene ute i butikk har stor troverdighet som eksperter. Jeg kan jo ingenting om dette, så jeg ba henne komme innom butikken og få hjelp der – uten å avsløre min egen uvitenhet.

I sommer skal jeg på med uniformen igjen – da skal jeg hospitere noen dager hos Elkjøp i Tvedestrand. Kanskje jeg lærer nok til å hjelpe folk med mobiltelefoner som ikke vil lade.

Podcasttips – From Tailors With Love

Podcasttips – From Tailors With Love

Jeg er veldig glad i podcast, og hører på flere av dem daglig – på vei til og fra jobb, på tur med hunden eller til og med på løpetur. Sammen med to andre lager jeg også min egen podcast  – Flypodden – som handler om fly og luftfart. Blant mine nye favoritter er britisk-amerikanske From Tailors With Love.

Denne podcasten er noe så sært som en podcast dedikert til klærne, med hovedfokus på dresser, som brukes i James Bond-filmene. Tittelen er selvsagt et ordspill på James Bond-filmen From Russia With Love fra 1963.

Bak podcasten står amerikanske Matt Spaiser, mannen bak bloggen The Suits of James Bond, som jeg tidligere har skrevet om her, og britiske Pete Brooker som også har podcasten Menswear Style. Det disse gutta ikke kan om klærne og stilen til James Bond, får de hjelp av interessante gjester til å fylle ut. Blant gjestene er tidligere kostymeansvarlige i filmene, skreddere som har sydd for James Bond og andre med enorm kunnskap om James Bond.

Her det bare å laste ned alle episodene som allerede er ute, mikse seg en vodka martini, løsne på smokingfluen og bare synke ned i ekstremt nerderi!

Sean Connery som James Bond, i en grå three-piece dress i Goldfinger fra 1964

 

Skreddersydd, målsydd, konfeksjon, off-the-rack … hva betyr det egentlig?

Skreddersydd, målsydd, konfeksjon, off-the-rack … hva betyr det egentlig?


Når du skal ha deg ny dress har du flere valg. Du kan kjøpe deg en ferdig dress i butikken, du kan få sydd en dress etter mål, eller go all-in og få den skreddersydd. Hva er de forskjellige måtene å få seg en dress og hva er fordeler og ulemper? Og hva koster det?

Konfeksjon
Ready-to-wear (RTW), off-the-rack eller konfeksjon – kjært barn har som kjent mange navn. Dette er plagg som kommer ferdige til butikken fra fabrikk. Her er det bare å ta for eksempel dressen rett “off-the-rack” og ta den på seg. Dette er plagg som kommer ferdig i standardstørrelser. Konfeksjon kan være masseprodusert, men det kan også være håndsydd. Det tradisjonelle skredderiet Huntsman på Savile Row i London, selger for eksempel et utvalg dresser, jakker og bukser som er “off-the-rack” – sydd av skreddere, men ikke skreddersydd til deg. Poenget er at det er sydd i standard størrelser.

Noen få går rett inn i en standardstørrelse og kan gå ut med ny dress på timen, men for de fleste av oss innebærer off-the-rack  noen små justeringer. Det kan være bukselengde, ermlengde eller livvridde som trenger noen små justeringer for at dressen skal sitte. Alle gode  herrekonfeksjonsbutikker har enten avtale med lokale skreddere, eller som hos Suit Supply egne skreddere in-house, som kan fikse endringene relativt raskt. Selv må jeg alltid korte ermene og buksebena – uansett størrelse eller modell.

Her får jeg hjelp av en av eierne i Menswear, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.

I tillegg til at du i prinsippet kan få en ny dress der og da, er fordelen med off-the-rack først og fremst prisen. Selv med veldig gode stoffer, trenger ikke prisen være avskrekkende. Min favorittbutikk, Menswear, selger off-the-rack dresser i Super 120-kvalitet og oppover fra italienske stoffprodusenter som Cerruti,  Ermenegildo Zegna og Loro Piana fra 4500 kroner.

Dersom du – som meg – ikke passer i en standard størrelse, kan det godt hende du vil prøve deg på målsøm.

Konfeksjon på rekke og rad, her hos Walker Slater i Covent Garden, London

Målsøm
Made-to-measure (MTM), eller målsøm er som navnet sier – sydd etter mål. Dette tilbys etterhvert i en rekke butikker og mindre skredderier. Målsøm er ikke det samme som skreddersøm. Vanligvis vil du ha et begrenset utvalg av stoffer å velge mellom, og du må velge en av de modellene produsenten har. Sånn sett får du en dress eller jakke som passer etter dine mål, og i det stoffet du vil ha, men du har litt mindre valgmuligheter enn om du går for full skreddersøm.

Prosessen med målsøm går i korthet ut på at du prøver et par standardmodeller i butikken, får tatt alle dine mål og så produseres dressen på samme fabrikk som produserer off-the-rack dresser basert på standardmodeller. Av og til må det gjøres små justeringer, men for det meste skal dressen eller jakken nå sitte som et skudd!

Målsøm tar gjerne 3-6 uker å få levert, og koster vanligvis minst 50 prosent mer enn en tilsvarende dress off-the-rack. Avhengig av stofftype må du regne med et sted mellom 5000 og 10 000 for en god målsydd dress i Norge.

Skreddersydd
Bespoke eller skreddersydd er plagg som fullt og helt er sydd etter dine spesifikasjoner og mål. I motsetning til med målsøm kan du gå helt bananas i egne tilpasninger og løsninger når du bestiller skreddersøm. I tillegg til å velge fritt blant stoffer og fôr, kan du virkelig sette ditt personlige preg på plagget. Vil du ha ekstra høyt bukseliv, oppbrett på buksen, enkeltspent jakke med spisse eller veldig brede slag, billettlomme, legg i buksene eller mulighet til å kneppe opp knappene på jakkeermet? Null problem. Så lenge du gir skredderen klar beskjed om hva du vil ha, får du det. Har du behov for å skjule at du har en Walter PPK på innelommen kan skredderen sikkert fikse dét også.

Stoff, fôr og knapper – alt kan du velge selv når du skreddersyr

I tillegg til detaljebonanzaen du kan kose deg med, er det kun med skreddersøm at du får mulighet til å bygge en dress som passer helt til deg. En god skredder vil bruke alle mulighetene han har med å “bygge” plagget rundt deg – vattering/ikke vattering, lengde på jakke/ermer etc.

Skreddersøm er det som tar lengst. En skikkelig skreddersydd dress innebærer flere prøvinger og justeringer og mye håndarbeid. Det er også klart dyrest. Skal du ha sydd en skreddersydd dress hos et av husene på Londons Savile Row starter det på 40 000 kroner. Her betaler du nok en del for adressen, men det er ikke tvil om at noen av verdens beste skreddere trekkes nettopp hit.

Noen få av (de blå) stoffene du kan velge mellom i Rubinaccis skredderi i Napoli

For 4800 euro kan du få sydd deg en dress hos et av Napolis (og verdens) mest anerkjente skredderier – Rubinacci. Prisen inkluderer imidlertid også opphold på deres gjestehus, Casa Rubinacci, i den uken det tar å få sydd dressen.

En billigere måte å få seg en skreddersydd dress på er å benytte seg av en av flere skreddere og skredderfirmaer fra Asia som besøker Norge med jevne mellomrom. Jeg har sydd meg to dresser og en blazer fra Hong Kong-baserte Senszio. Prisen for en todelt dress her ligger på 7000-9000 – igjen avhengig av stoffer og tilvalg.

Min første skreddersydde dress fra Senzio – blå birdseye med akvatisk innefôr. Det hører også en vest til denne.

Skal du ha deg ny dress er det egentlig bare fantasien og lommeboken som setter begrensninger.

Har du fått deg skreddersydd eller målsydd dress i Norge? Del gjerne erfaringene dine i kommentarfeltet eller send meg en mail.

Prosjekt Savile Row

Prosjekt Savile Row


Jeg er glad i skreddersydd og spesialtilpasset. Det er min venn Lars Bratsberg også. I en Facebook-chat for litt siden satte vi oss et mål som ganske sikkert blir dyrt, men som helt sikkert blir veldig, veldig gøy. Vi skal få sydd oss hver vår dress på Savile Row!

Gatestubben Savile Row i London sentrum er anerkjent for å huse noen av de aller beste herreskredderne i verden. Jeg vet ikke om det faktisk ér sånn at skredderne i husene her faktisk er verdens beste, men helt siden 1960-tallet har de i alle fall bygget en veldig sterk merkevare. En dress fra et av husene på Savile Row er noe helt spesielt. Det er som musserende vin fra Champagne, mørk druesprit fra Cognac eller en IT start-up fra Silicone Valley.

Lars Bratsberg

 

Å spørre om hva en skreddersydd dress koster er omtrent som å spørre “hvor langt er et tau”. Både Lars og jeg har tidligere fått sydd klær hos Senzsio i Hong Kong, og de har ligget på 7000-9000 kroner. Men, det kan argumenteres for at dette ikke er “ekte” skreddersydd. Som beskrevet i denne bloggposten er prosessen enklere – finn stoff, ta mål, så kommer dressen levert med DHL.

Ifølge boken Making the cut starter prosessen med å få sydd seg en skreddersydd dress på Savile Row med en samtale med skreddern. Hva skal du bruke dressen til? Hvordan er klimaet der du bor? Hvilke omgivelser skal du bruke dressen i? Hva liker du? En masse gode spørsmål som skal avdekke ønsker og behov. Deretter kommer valg av stoffer. Her vil skredderen typisk velge ut noen forslag basert på hva han har avdekket. Det er lite vits å komme med tunge flanellstoffer om du er en uformell marketingfyr på Bahamas, eller med fargerik lin om du er en konservativ bankmann i Stockholm. Neste steg er å ta mål – en masse mål! I tillegg vurderer skredderen kroppsfasong, ganglag, holdning og alt annet som innvirker på hvordan du bærer plagget. En godt konstruert dress skal både fremheve og skjule. En mann med veldig krum rygg trenger kanskje en ekstra lang rygg i jakken, mens en mann med god holdning kan fremheves.

Det er vanlig med både en og to og tre prøvinger underveis, så det er en ganske lang prosess å få seg en dress på Savile Row. Et par turer til London må således også legges til budsjettet.

Hunstman i No 11 Savile Row

Det finnes ingen offentlige prislister hos Hunstman, Chester Barrie eller Henry Poole, men prisen for en skreddersydd dress fra “The Row” starter gjerne på £4000-5000 eller 40-50.000 kroner. Det er mye penger for et klesplagg. Datteren min skal få bunad til konfirmasjonen sin neste år, og jeg tror faktisk at selv en norsksydd hardangerbunad er billigere enn en Savile Row-dress. 

Chester Barrie i 19 Savile Row

Hverken Lars eller jeg lever et sånt liv at vi bare kan slenge 50.000 på bordet for å kjøpe en skreddersydd dress sånn helt uten videre. Dessuten tror jeg konene våre ville reagert … Derfor valgte vi – for en gangs skyld – å være fornuftige og spare. Vi bestemte oss for å sette oss målet at vi skulle ha en skreddersydd dress fra Savile Row før vi ble 50. Jeg blir 50 i 2024, og Lars bikker 50 i 2022. Vi har dermed fire år på oss. Vi klarer helt fint å sette av 1200 kroner i måneden, og det skulle gi oss mer enn nok til en stilig Savile Row-dress innen Lars runder 50 i 2022.

De første pengene gikk inn på konto 1. oktober. Lars og jeg kommer tilbake mer mere info om vårt “Prosjekt Savile Row” etterhvert.

Bare se … ikke røre.
På Savile Row i november 2017

 

Savile Row-skredder Ozwald Boateng skal designe uniformer for British Airways

Savile Row-skredder Ozwald Boateng skal designe uniformer for British Airways

Når British Airways nå skal skifte ut uniformene for 32 000 ansatte – fra Captain Speaking til Mike the Mechanic – så er det med stil. 

Da British Airways annonserte i september at selskapet hadde besluttet at alle deres uniformerte ansatte skulle få nye uniformer, var det gøy at det britiske flyselskapet valgte en skredder fra Savile Row.

Ozwald Boateng OBE har siden 2007 hatt sitt eget skredderi i 30 Savile Row, og har tidligere vært kreativ sjef i Givenchy. Han er født i England, av foreldre opprinnelig fra Ghana. Ikke overraskende har han derfor hentet inspirasjon til flere av sine kolleksjoner fra nettopp Afrika.

Ozwald Boateng på Heathrow
Foto: NEALE HAYNES

Dagens British Airways-uniformer er ganske konservative, i mørk blå med detaljer i sølv og hvitt. Disse ble innført i 2003, og er helt klart klare for en oppdatering. Men, jeg må si at de på an måte passer flyselskapet godt. På tross av hard konkurranse fra lavprisselskaper som Ryanair og easyJet på hjemmebane siden rundt 2000, og nå også konkurranse fra Norwegian på langruter fra London, har British Airways valgt å holde fast på tradisjoner og ønsket om å være et premium-flyselskap.

Dagens British Airways-uniformer. Cockpit-crew i front og kainbesetning i trappen.
(Foto: British Airways)

Det er ikke noe nytt at kjente designere og merkevarer blir spurt om å lage uniformer for flyselskaper. Da SAS inførte nye uniformer i 1i983 var de designet av Calvin Klein, som erstattet de tidligere uniformene fra Christian Dior. California-baserte Virgin America hadde (før de ble spist av Alaska Airlines) uniformer fra Banana Republic, mens Norwegians kabinpersonale på langrutene har uniformer fra Moods of Norway.

Selv om jeg synes det er veldig bra at British Airways velger en designer og skredder fra selveste Savile Row til å designe de nye uniformene, er jeg litt usikker på om Boateng er rett mann. Jeg skulle nok helst ha sett Huntsman, Henry Poole eller Richard Anderson. Jeg er redd Boateng blir litt for “fashion”, og kan finne på å gjøre noen “fikse” ting med særlig herreuniformene, slik som vi har sett med både Delta og Turkish Airlines’ nye uniformer. Der er damene smashing, mens på jakkene til mennene har designerne gjort noen merkelige greier på slagene. De tyrkiske uniformsjakkene ser ut som en blanding av røkejakke og smoking.

Turkish Airlines nye uniformer
(Foto: Turkish Airlines)

Det blir spennende å se hva slags uttrykk Boateng velger seg for uniformene han nå skal designe. Blir det konservativt, britisk og strengt, eller noe mer løssluppent, fargerikt og internasjonalt.

 

 

 

The Hood Jacket fra L’Estrange

The Hood Jacket fra L’Estrange

Hettejakken, eller hoodieen, er ikke et plagg som tidligere er omtalt på Enkeltspent, men jeg vil påstå at den er en del av enhver manns garderobe – men til sitt bruk. London-baserte L’Estrange har laget sin helt egne versjon av klassikeren.

Når jeg holder foredrag om digital kommunikasjon og sosiale medier, pleier jeg ofte å peke på at hvordan vi tilegner oss informasjon på nettet har endret seg de siste 25 årene. På 1990-tallet surfet vi etter informasjon. Vi gikk fra hyperlenke til hyperlenke på “verdensveven” og fant mer informasjon om det vi interesserte oss for. På 2000-tallet kom søkemotorene for fullt, og vi kunne enkelt søke oss frem til å finne informasjon. Nå på 2010-tallet finner relevant informasjon i større og større grad frem til oss. Vi har fortalt sosiale medier hva vi liker og hva vi er interessert i, og dermed får vi mer av det samme.

Jeg har tydeligvis fortalt Instagram hva jeg liker, for i forrige uke fikk jeg en annonse for det engelske merket L’Estrange og deres hoodies i min Instagram-feed.

Se dette innlegget på Instagram

Details on the Classic Hood – Marmi Stripe | #LEsimplicity #WithLessDoMore

Et innlegg delt av L’Estrange London (@lestrangelondon)

Det som pirret interessen først var at bildene tydelig viste at deres hoodies hadde brystlomme til pocketsquare! Dét har jeg aldri sett før. Etter å ha kikket på de fire modellene hoodies L’Estrange har på nettsiden sin, gikk jeg til slutt for den modellen de kaller The Hood Jacket.

The Hood Jacket fra L’Estrange London

Jeg vil ikke si at The Hood Jacket er en blaning av hettejakke og dressjakke, men den låner flere detaljer fra blazeren. I tillegg til brystlommen, har den lommer med klaffer som på en dressjakke (og til og med en billettlomme!), kontrastfôr og innelomme på innsiden og et noe mer skreddersydd snitt enn den vanlige hoodien.

Lommedetaljer på The Hood Jacket
(Foto: L’Estrange)

L’Estrange har en fin nettbutikk, og en fast butikk i Soho i London, der de i tillegg til sitt eget sortiment også selger møbler og andre produkter som passer stilen. De har også en liten tebar i butikken. I tillegg til hoodies, består utvalget av bukser, t-skjorter, gensere, skjorter, ytterjakker og tilbehør. Alt er ment å passe sammen, og skulle kunne skape en basisgarderobe. Alle plaggene er avslappet uformelle, men samtidig elegante og stilige. Jeg tror ikke jeg er klar for dressbukser med drawstring, men det er mye fint her.

L’Estranges butik i 87 Wardour Street, Soho, London
(Foto: L’Estrange)

Ikke for kontorbruk
Jeg har brukt hoodie på kontoret én gang. Da jeg jobbet i PR-byrå var jeg en periode en del av vårt digitale team. I forbindelse med en kick-off hadde vi – i Mark Zuckerbergs ånd – fått laget hoodies for teamet vårt. Vi skulle jo være litt kulere enn resten av byrået. Selv om jeg til vanlig brukte dress på jobb, eller i det minste jakke, testet jeg en fredag (uten kundemøter) å bruke hoodien på jobb. Mens jeg sett der ved PC’en og jobbet med en leveranse, kom en av kollegene fra et av de andre teamene bort til meg, og med ekte bekymring i stemmen spurte: “Går det bra med deg? Er alt i orden?”. Det var siste gang jeg brukte hoodie på jobb! Nå bruker jeg den røde hoodien – med bilde av Mark Zuckerberg – utenpå treningstøy etter trening.

The Hood Jacket fra L'Estrange Med The Hood Jacket på kino

Nå kommer jeg nok ikke til å bruke denne på kontoret, men har brukt den mye hjemme, på innspilling av Flypodden og litt rundt omkring. Den er jo litt stiligere enn en vanlig hettegenser, og jeg har allerede fått komplimenter for den.

Detalj fra hetten
(Foto: L’Estrange)