Antrekk til julebord

Antrekk til julebord

Desember er festmåneden fremfor noen. Det er juleavslutninger, julefester og julebord fra slutten av november til langt ute i januar. Da jeg jobbet i klesbutikk i studietiden hadde vi alltid vårt julebord i januar – det var ganske enkelt ikke tid i desember. Da var det travle dager i butikken med julegaver og antrekk til julebord.

Klassisk og elegant. Foto: Menswear

Hva skal man som mann ha på seg på julebord? Julebord er jo fest, og da skal man kle seg litt opp. Jeans og blazer kan du droppe. Juleslipset også forresten. Skal jeg være litt festpuritanist vil jeg ganske enkelt anbefale mørk dress, hvit skjorte, slips eller tversoversløyfe og sorte sko. Ferdig snakka!

Har du en klassisk «blådress» er dette dagen for å ta den frem. Den mørkleblå dressen har noe klassisk og formelt ved seg, samtidig som den er et festplagg. Styr unna svart dress – om du ikke vil se ut som en av servitørene! Et alternativ til den mørkeblå dressen er selvsagt den grå. Som jeg har sagt tidligere er den mørkegrå dressen veldig anvendelig. Den kan kanskje være litt kjedelig, men med litt spenstig tilbehør blir den også fin.

Hvit skjorte, rødt slips, blå dress og hvitt lommetørkle – en klassisk kombinasjon som selv ikke Donald Trump har klart å ødelegge

Skjorten bør være hvit på julebord. Den hvite skjorten er mer formell enn blå eller mønstrede, og lyser fest! Gå gjerne for en hvit skjorte med doble mansjetter og noen fine (eller morsomme) mansjettknapper. De kan fungere som en «conversation-starter» med borddamen.

Til julebord skal det være slips! Det er ikke mye ekstra staffasje vi menn kan pynte oss med annet enn slipset. Går du ikke med slips til vanlig, er det å ta på slips på julebordet (det skal ikke ende i pannen….) nok et synlig bevis på at dette er en annerledes dag og at det er fest. Styr unna juleslipset, men velg et fint slips med klare farger. Gjerne i grønt eller rødt for å markere julen. Husk at brystlommetørklet ikke skal være i samme mønster, men gjerne plukke opp noen av fargene enten i slipset eller skjorten (som selvsagt er hvit).

God jul fra bizznissen!
På vei tilbake til hotellrommet etter festmiddag er det ok å løse opp tversoveren – ikke mens du er på festen

Et godt alternativ til slips – om du er mannen til det – er tversoversløyfen. Igjen, det er noe som du kanskje ikke bruker til vanlig og som signaliserer fest. Skal du først kjøre sløyfe til dressen, velg en med litt mønster og farger. Australske OTAA har et veldig godt utvalg på nett. Og ikke en ferdigknytt! Det krever litt mer øvelse – og jobb – å knyte sin egen sløyfe, men det er ekstremt mye kulere. Og da kan du jo også – når festen nærmer seg slutten – nonchalant åpne den slik at den henger ned fra halsen. Men husk – det er først når festen er slutt! Man går ikke rundt med åpnet sløyfe på fest.

Vest er også fint på julebord. Har du en three-piece er det kult å bruke vesten nå. Du kan også kjøpe en kontrast-vest, med eller uten knapper som en prikk over i’en.

På bena bør du ha sorte sko. Og de skal være nypussede og blanke. Til julebordet mener jeg det passer best med et par glatte Oxfords eller Derbies. Styr unna brogues eller sko med munkespenner eller Chelsea boots.

Nå skal du være klar for et stilfullt julebord. Men, det holder ikke å være stilfullt kledd. Husk å også være en stilful gentleman – ikke bli møkk dritings, ikke tafse på kollegene og oppfør deg ordentlig. Ha en strålende fest!

Duffelcoat

Duffelcoat

Da jeg for to år siden gikk gjennom de klassiske herrefrakkene, tok jeg ikke med klassikeren duffelcoat. Det var ganske enkelt fordi duffelcoaten er en mer uformell jakke som egentlig ikke er til dress. Men, den er en klassiker som fortjener omtale.

En moderne oppdatering av den klassiske duffelcoaten. Her fra ekebritiske Burberry (foto: Burberry)

Duffelcoaten er en knelang (eller kortere) ullfrakk med hette og to åpne lommer på forsiden. Mest kjent er allikevel den karakteristiske lukkingen med hemper i lær eller hamp og trepinner. Noen versjoner har horn i stedet for trepinner i lukkingen, men det mest klassiske er trepinner.

Den klassiske lukkingen med trepinner

Duffelcoat og duffelbag har egentlig ingenting til felles annet enn at begge deler opprinnelig skal ha blitt laget i et grovt ullstoff som hadde fått navnet duffel, etter den begiske byen Duffel der stoffet stammer fra. Duffel er et tett og varmt ullstoff som er perfekt for folk som er ute i dårlig vær.

Det finnes flere historier om hvordan duffelcoaten ble slik den er i dag, men det vi vet er at den britiske marinen tok inn duffelcoat som en del av uniformen på 1880-tallet, og bestilte jakker til besetningsmedlemmene som skulle være ute i vær og vind. Det tette, varme og til dels vannavstøtende stoffet gjorde jakken perfekt til å ha utenpå uniformen på dekk under værharde forhold. Lukkingsmekanismen med trepinner og hemper i stedet for knapper skal ha gjort det enklere for sjømennene å kneppe opp og igjen jakken med hansker på eller med blåfrosne fingre. Det er lenge siden jeg selv hadde en duffelcoat sist (noe jeg tror jeg må gjøre noe med), så jeg husker ikke om det er tilfelle, men jeg har lest flere steder at det faktisk ikke er enklere enn med knapper. Det ser iallfall stilig ut.

Hetten gir ekstra varme og ly for elementene. Hetten er ganske romslig, ettersom den opprinnelig skulle være stor nok til å ha uniformsluen under. Dagens duffelcoats har blitt nettere og mer kroppsnære enn den opprinnelige duffelcoaten, som var et ytterplagg som skulle brukes utenpå uniformen.

Britiske marinesoldater klargjør bomber på hangarskipet HMS Victorious før operasjon Tungsten, angrepet på det tyske krigsskipet Tirpitz, i Altafjorden i april 1944. Flere er uniformert i varme duffelcoater med vide hetter og letthåndterlige hempepinner.  Legg også merke til piloten i forgrunnen iført The Irvin (Foto: Imperial War Museum)

Duffelcoaten ble et svært populært plagg i marinen, og under første og andre verdenskrig så den igjen tjeneste. Både i Royal Navy og Royal Air Force. Opprinnelig var det britiske forsvarets duffelcoats kun kamelfarget, men under andre verdenskrig kom også den marineblå versjonen. I denne konflikten så duffelcoaten tjeneste over så godt som hele verden. Under stridighetene i Nord-Afrika brukte soldatene duffelcoatene sine som sitteputer på dagtid, og til å varme seg – både som jakke og pledd – under de kalde ørkennettene. Britenes Field Marshal Bernard Montgomery ble under krigen så tett knyttet til duffelcoaten, at den fikk kallenavnet «Monty-coat». I flere land går den også i dag under navnet «Montgomery».

Field Marshal Bernard Montgomery (til høyre) karakteristisk antrukket i duffelcoat

Etter andre verdenskrig ble overskuddslagrene av duffelcoats fra britiske forsvaret solgt til sivile og jakkene ble ekstremt populære blant studenter på 1950- og 1960-tallet. Muligens fordi de var billige, men også stilige på samme tid. De ble en del av «studentuniformen» og ble derigjennom ytterligere populære. Over tid har jakken blitt endret noe, men de militære detaljene er beholdt. Som blant annet det ekstra laget med stoff på skulderne. Dette skulle både forlenge jakkens levetid og beskytte mot å slites ned, samtidig som det gjorde at det tok lengre tid å bli gjennomvåt på skuldrene.

På dette utsnittet ses tydelig det ekstra laget mes stoff på skuldrene, samt flappen under hetten som gir ekstra varme i halsen når den kneppes. (foto: London Tradition)

Mange film- og kulturpersoner har blitt avbildet i duffelcoats, men for meg er den aller mest kjente duffelcoatbrukeren bjørnen Paddington. Paddington, som egentlig kommer fra Peru og elsker marmeladesandwicher. Familien Brun som adopterte Paddington etter at de fant ham på  – nettopp – Paddington Station, kjøpte en duffelcoat til ham. I alle bøkene og filmene med Paddington er han ikledd blå duffelcoat og sin peruvianske stråhatt. Noen ganger også engelske Wellington-boots.

Bjørnen Paddington

I dag har jeg en viss idé om at duffelcoaten ikke har helt den samme populariteten som den hadde tidligere, men den er fremdeles en av de virkelige herreklassikerne. I tillegg til menn, har duffelcoats – eller variasjoner av temaet – også blitt populært hos kvinner.

I tillegg til de klassiske fargene kamel og marieblått, finnes duffelcoats også i svart, grått, grønt og kongeblått. Som sagt er duffelcoaten ikke formell nok til å brukes til dress, men over en tweedjakke, eller til cordbukser eller jeans er den tipp-topp. Denne uken skal jeg en tur til London, og det spørs om jeg ikke skal se meg om etter en skikkelig duffelcoat. Spørsmålet er om det blir kamel eller marine…

Sapeurs – Congos dandier

Sapeurs – Congos dandier

Jeg ble først oppmerksom på La Sape etter å ha sett en reklamefilm fra Guinness fra Congo-Brazzaville. Kontrasten mellom de fargeglade og elegante mennene og omgivelsene deres er slående, og førte til at jeg måtte undersøke litt mer.

La Sape er en forkortelse for Société des Ambianceurs et des Personnes Élégantes – som betyr noe sånt som «Foreningen for skapere av atmosfære og elegante personer». Det spiller også på det franske slanguttrykket sape som betyr «antrekk».  La Sape er ikke en egentlig forening, men en livsstil for mennene som kaller seg sapeurs. For dem handler det om å kle seg elegant, og spre glede og fremtidshåp i et til tider håpløst samfunn.

Sapeurs finnes først og fremst i Republikken Kongo (Congo-Brazzaville) og Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre), og har en lang historie. Bevegelsen skal ha startet i kolinitiden på slutten av 1800-tallet, da franske og belgiske kolinister gjerne ga sine tjenestefolk sine avlagte klær som betaling. Tjenestefolk, sammen med lavere lokale funksjonærer utgjorde eliten i lokalbefolkningen. Med årene vokste interessen for mote blant lokalbefolkningen, og heller enn å ta til takke med forrige års mote fra «herrefolket» brukte de sine etterhvert mange kontakter i Paris og Brussel til å skaffe seg siste mote fra Europa. Mange lokalt ansatte tjenestefolk brukte alle sine tilgjengelige midler på moteklær. I Europa ble La Sape på midten av 1900-tallet også en mulighet for afrikanere som hadde flyttet til storbyene til å finne fellesskap i land der lokalbefolkningen ikke var like vennlig innstilt til dere nye landsmenn fra koloniene.

Mens La Sape på 1980-tallet ble forsøkt undertrykt, har de i dag blitt en viktig del av kongolesisk kultur. President Denis Sassou Nguesso i Den demokratiske republikken Kongo har blant annet løftet La Sape frem som en del av den kongolesiske kulturarven.

For mer om sapeurs, anbefaler jeg å se dette halvtimesprogrammet som ligger på YouTube, eller denne fotoreportasjen fra BBC.

GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg – Din Hong Kong skredder

GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg – Din Hong Kong skredder

Christian og jeg er opptatt av klassisk herrestil. Kort sagt to jålebukker.  Det er veldig hyggelig at jeg får lov å skrive et lite innlegg igjen. Sist var det mest pynt og garnityr til dress eller blazere. Jeg skrev den gang at du må se på dressen som et kanvas. Denne gangen skal det handle om kanvas – det vil si selve dressen.

For å starte med meg selv. Jeg har ikke en H&M eller Zara kropp. Jeg passer ikke inn i standard størrelser. 1.76 høy, brede skuldre, store lår og noen kilo ekstra rundt midjen. Alt jeg kjøper må justeres og blir sjeldent 100% hvis du er pirkete. Jeg er pirkete, så da jeg ble introdusert til en Hong Kong-skredder for 15 år siden, så jeg meg ikke tilbake. Når alt sitter som det skal, skjønner man hvor forskjellen ligger. Den ligger nødvendigvis ikke så mye i pris, hvis du sammenligner epler med epler. Kjøper du en merkedress fra Zegna eller får sydd en dress med stoffer fra Zegna, kommer du billigere ut med en skredder fra Hong Kong, som har verden som sitt marked og syr på bestilling.

Tilbake til mitt møte med skredderen fra Hong Kong. Disse gutta reiser jorden rundt med kofferten full av stoffer, mønstre, tilvalg, knappenåler og målebånd. Min mann, kommer til Oslo 4 ganger i året. Dressene sys i Hong Kong og leveres til deg etter 6-8 uker, i god tid til neste besøk, slik at du kan justere og gi tilbakemelding. De har også gode lokale skreddere så eventuelle justeringer blir gjort på kort tid. Nå bor jeg i Hong Kong, så nå er det bare en t-bane tur hvis jeg vil bestille noe, så noen lette jakker, halvforet tilpasset fuktig klima har det blitt.

En av mine jakker med halv-for under arbeid. Perfekt for varme sommerdager i Hong Kong. Foto: Seszio

Du kjenner sikkert noen som har vært i Asia og på vei hjem fikk de sydd en dress over natten til en pris som matcher Zara. Det er ikke skreddersøm, det er hastverk. Du får det du betaler for. En skreddersydd dress handklippes for deg direkte fra stoffrullen. 10 forskjellige mennesker bruker 48 timer å sy sammen din dress. Jeg har dresser, smoking og blazere som har 10 års fartstid og de ser like bra ut. Det fine med håndsydd er at hvis du går opp eller ned noen kilo, kan de justere for dette med enkle grep uten å forandre helheten.

Mine tips hvis du skal prøve skreddersøm:

  1. Ha en klar formening om hva du liker.
  2. Bruk Instagram, Pinterest som kilder til å beskrive det du vil ha.
    Farger, snitt, detaljer. Vil du bli James Bond i en blå smoking eller Harvey Specter i en power suit?
  3. Finn fram de buksene, jakkene du har som du er mest fornøyd med.
    Ta dem med til første besøk og forklar hvorfor og hva du liker.

Min skredder jobber for Senszio. De har jobbet med norske kunder i flere tiår. Det betyr også at de vet hva nordmenn gjerne vil ha. Et eksempel er stoffer som er vannbestandig. Løsninger for enkelt å stramme buksebenet når du sykler til jobb, én inne lomme litt større så den passer notatboken din eller rett og slett et fôr i jakken av din første arkitekttegning, med matchende lommetørkle. La fantasien løpe. En ekte skredder tar alltid utfordringen.

En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret

Hvis du vil prøve kan du følge denne linken som min mann i Hong Kong satt opp for lesere av Enkeltspent med 25% rabatt pa første dress. Dresser starter på 7900 kroner og oppover – alt etter hvilket stoff du velger. Blazere starter på 5200 kroner og skjorter fra 1050.

Advarsel: det kan hende du ikke ser deg tilbake.

Hong Kong-hilsen fra Lars

 

Lars Bratsberg er Google Norges best kledde herremann. Lars jobber for tiden for Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er også et skikkelig digitalhue! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken «Logg av» sammen med Thomas Moen. Du kan følge ham på Twitter på @larsbratsberg

Lars har tidligere gjesteblogget på Enkeltspent om tilbehør

Baseballcapsen

Baseballcapsen

I forrige uke skrev jeg om Panamahatten – et stilig, lett og en smule aristokratisk hodeplagg med lang tradisjon og resultatet av århundrelangt håndverk. Denne gangen beveger jeg meg i den helt andre enden. Til baseballcapsen.  

Åja, jeg skriver capsen. Jeg tror ikke det er et like hett tema som bøyd eller rett brem (mer om det senere), men caps vs cap om hodeplagget i entall er noe ekspertene strides om. Derfor spurte jeg min tidligere kollega, nå innholdsrådgiver i Netlife Research, og språknerd Susanne Egset om hva som er korrekt.

– Det grammatisk korrekte er ein cap, med sidan det er blitt vanleg dagligtale å seie "en caps" så er det trygt å gå for den varianten som du syns det smakar OK for deg. Akkurat som med muffins, skriver Susanne i en sms

Enkeltspent handler om klassisk herrestil, og vi kan ikke komme utenom at den klassiske baseballcapen er et ikonisk herreplagg. Men, la oss slå det fast med én gang – baseballcaps og dress hører ikke sammen. Om du skulle være i tvil – ta en kikk på bildet under.

Donald Promp

Sånn – med det ute av veien kan vi se på historien bak baseballcapsen og hvordan den ble en slik ikonisk del av enhver manns garderobe. '

Baseballcapsens historie
Baseballcapsen slik vi kjenner den i dag, ble introdusert i 1954 av selskapet New Era, og besto av seks tøystykker sydd sammen til en halvkule med en tøykledd metallknapp (denne kalles av en eller annen grunn for en squatchee) på toppen. Hver av de seks seksjonene av capsen har et lite hull med brodering rundt som gir lufting på toppen.  Foran har den en fortsterket, avrundet brem som gir beskyttelse mot både sollys og skarpe stadionlyskastere. New Era ga modellen navnet 59Fifty. Den ble i 1958 en del av den offisielle uniformen for baseballspillere og satte standarden for baseballcaps. Inntil da hadde lagene selv valgt hodeplagg.  New Era produserer nå mer enn 50 millioner baseballcapser årlig.

New York Knickerbockers skal ha vært det første baseballlaget som brukte caps. Knickerbockers var da også et av de aller første lagene, så det er ikke rart de var tidlig ute. I april 1849 begynte de å bruke en slags caps i strå, men gikk over til mer komfortable og holdbare capser i merinoull fem år senere. I starten hadde de fleste baseballcapsene flat topp, det fantes runde capser uten brem og noen med brem rundt hele.

Det første laget som kom opp med et capsdesign som minner om det vi har i dag var Brooklyn Excelsiors som introduserte capsen som skulle bli defacto standard i 1860årene. Detroit Tigers ble i 1901 det første laget til å sette logoen sin på fronten av capsen, noe som etterhvert ble en standard – ikke bare i baseball – men for merkevarer, myndigheter og andre sportslag som brukte caps.

Grønn undeside på bremmen
Har du lagt merke til at mange baseballcapser er grønne under bremmen? Dette skyldes at i 1895 introduserte den profesjonelle baseballspilleren Jesse Burkett en type baseballcaps med halveis gjennomsiktig grønn brem – av samme type som du kanskje har sett på bankfunksjonærer i gamle filmer. Tanken var at dette både skulle gi bedre utsyn, samtidig som det beskyttet øynene. Det ble ingen suksess, men i mange tiår etter var standarden på baseballcapser at undersiden av bremmen var grønn. På 1970-tallet byttet de fleste lagene til grå, mens svart er vanligst i dag. Dette for å minske probemet med sterk sol i øynene. Fremdeles lages imidlertid mange baseballcapser med grønt på undersiden av bremmen.

Bruke caps
Baseballcapsen tok skrittet fra banen til tribunen på 1960-tallet, da folks daglige dress-code ble noe mer avslappet. Men, det var først på 1970-tallet at det ble innafor å bruke baseballcaps til daglig – utenfor baseballarenaen.

Menn sluttet etterhvert å bruke hatt tid vanlig, men baseballcapen ble hvermannsens hodeplagg. I en artikkel fra 2015 kaller New York Times baseballcapsen for "the common man's crown".

I sin bok Ball Cap Nation, skriver James Lilliefors at noe av årsaken til dette skiftet i 1970-årene var at de første småguttene som hadde spilt baseball med baseballcaps som små, var nå blitt voksne og fortsatte å bruke caps. Dessuten hadde Tom Selleck brukt baseballcaps i TV-serien Magnum P.I. og han så tøff ut i den.

Som sagt innledningsvis – man bruker ikke baseballcaps til dress. Baseballcapsen er et avslappet hodeplagg, og passer like godt til jeans og t-skjorte, shorts og piquet eller parkas. Særlig for oss som ikke lenger har særlig med hår på hodet er det supert med en caps når solen skinner. Jeg har også blitt glad i år bruke caps når det regner – det blir mindre kaldt på toppen da. 🙂  I det hele tatt – capsen kan brukes til det aller meste.

Velge caps
Jeg har flere baseballcapser – de aller fleste fra University of Texas med det karakteristiske  longhorn-hodet på fronten – en oransje i ull med hvit longhorn, en hvit i bomull med oransje longhorn og en sort i ull med oransje longhorn. I tillegg har jeg en løpecaps – i oransje med hvit longhorn – fra Nike i polyester som jeg bruker på løpetur. Jeg har aldri studert ved UT, men familien jeg bodde hos da jeg var på utveksling i Texas var Longhorns, så jeg føler en nærhet til merket. Skal du kjøpe deg en caps er det gøy om du har en aller annen tilknytning til laget – om det er et profesjonelt lag eller et universitetslag. Det blir mer personlig enn en standard New York Yankees-caps.

Det finnes i dag også mange store brands  - som Polo, Gant og så videre – som lager fine baseballcapser med sin logo på. Eller – gå for en ensfarget uten logo. Du går aldri feil med en mørk marineblå ensfarget caps. Men, gå for – om du kan – en fitted caps. Altså, en som er tilpasset størrelsen på hodet ditt – ikke en "one-size-fits-all" med åpning bak. En fitted cap er alltid stiligere.

Det store spørsmålet – bøyd eller rett brem?
Jeg vil tro det er like mange oppfatninger om bremmen skal være bøyd eller rett som det er meninger om sorte eller brune sko.

Her er Don C, designer hos Just Don, i samtale med GQs Will Welch om nettopp bøyd eller rett brem:

http://www.youtube.com/watch?v=TY8oX7unbgs

Selv er jeg en svoren tilhenger av den bøyde bremmen – gjerne så bøyd som mulig. Tidligere kollega i Gambit, nå best kjent som bassist i Oslo-bandet Label, og capsentusiast Dag E Clausen svarer slik når jeg spør om rett eller bøyd brem:

 - Ja takk begge deler. Er jo bare litt ulike stiler med hver sine uttrykk. Rett er vel litt mindre brukt og litt sånn trendy på en korny måte, spør du meg. Mulig det er aldersgrense på rett? Du bør være en rimelig selvsikker og trendy type om du skal komme unna med rett brem uten å se påtatt og strebersk ut, sier Dag med et smil.

 

 

Panamahatten

Panamahatten

Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i sommer

I sommer var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet, og både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italia så jeg den – stråhatten. Den var over alt, og mer enn noen gang satt den på hodene til menn. Gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.

Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en «Panamahatt» (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.

Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt «hatter av toquilla-strå».

Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet «Panamahatt»?

Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen  enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet «Panama hat», og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.

Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)

Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.

President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador

Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) og The Legend of Bagger Vance . I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.

Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen «Hannibal» fra 2001. Foto: Universal Pictures

Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd  – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan  og Taiwan. Uten å lykkes.

Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.

Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er  Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!

Slik lages Panamahatter:

I 2012 ble den tradisjonelle ecuadorianske prosessen med å håndlage Panamahatter anerkjent av UNESCO som en del av verdens immatrielle kulturarv.

Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks.
(By jean-christophe windland (Own work) GFDL  or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)

Slik ruller du Panamahatten
Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.

Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.

Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.

En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen

Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet «dal» på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.

Klassisk fedora
Foto: hatshop.se

Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.

Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)

Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren.  Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino 🙂

Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)

Test av Kloster-skjorte (sponset)

Test av Kloster-skjorte (sponset)

When it rains it pours! Etter å ha blogget i over ett år fikk jeg mitt aller første sponsede innlegg! Vi snakker ikke Fotballfrue-pris, men tre gratis skjorter fra Zeno var en fin start.

Noen dager etter fikk jeg også en stor pakke fra en annet nytt norsk skjortemerke. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om Kloster før nå, men så åpnet ikke nettbutikken deres før i mars i år.

Skjortemaker og mannen bak Kloster, Bjørn Landsvik, forteller meg at de har jobbet med konseptet og produktdesign siden 2015.

Skjortene fra Kloster er alle oppkalt etter forskjellige kloster i Norge, og skjorten jeg fikk heter Hovedøya, og er i egyptisk bomull. Men, jeg har lært at Kloster gjør ikke ting halveis. Ikke bare er dette egyptisk bomull, men skjorten er Giza 45-kvalitet. Bomullen høstes i et lite område øst for Nildeltaet, og utgjør kun 0,4 prosent av den egyptiske bomullshøsten. Giva 45-bomullen blir vevd til et tynt og lett skjortestoff hos Albini i Italia. Albini er forøvrig også leverandør av bomullstoff til legendariske Turnbull & Asser.

Dette har gitt en veldig lett og fin skjorte. Jeg var litt redd for at den skulle være så tynn at den var gjennomsiktig, men det var den ikke. Den var imidlertid veldig lett og nesten litt avkjølende. Passformen var god. Mange skjortefabrikanter lager sine skjorter i størrelsene M/L/XL etc, mens andre har et større utvalg i størrelser. Der har 39/40 har samme skjortekropp (M), men ulik vidde i halsen. Kloster går et skritt lengre og hver snippstørrelse er individuell. Dette er noe jeg liker godt, ettersom jeg har en 41 hals, men ikke en 42-kropp. Som ofte med konfeksjonsskjorter var ermene litt lange på skjorten fra Kloster, men ikke så ille som det ville vært om det var en 41/42 (L) størrelse. 41-skjorten har én centimeter kortere ermer enn 42-skjorten. Det merkes.

Noe av det verste jeg ser på skjorter, er når den ytterste delen av snippen krummer seg innover. For meg er det det ypperste beviset på en dårlig skjorte. Selv blir jeg så irritert om det skjer med meg, at jeg har kastet en del skjorter (særlig hvite av en eller annen grunn). Jeg var veldig spent på "krummingen" her, og da jeg tok dne ut av vaskemaskinen for å henge den opp til tørk så jeg en svak antydning til krumming. Ikke bra. Men, etter en runde med strykejernet var krummingen borte og den har ikke kommet tilbake. Veldig bra!

Nettbutikken – Klosterstore.no – har godt utvalg og er enkel å navigere. Utvalget er ikke det største, men her er det både hvite, lyseblå og fargede skjorter til business-bruk. Skjortene kommer i både regulær og slim-fit. Slim-fit er ca 10 cm smalere over brystet og 12-13 cm smalere over magen. Sexy-lubne menn som meg bør gå for regulær. Flere av størrelsene finnes også med ekstra lange ermer (+4 cm) om det er behov for det. Produktbeskrivelsene er gode og bidrar til å kunne ta et godt valg. Og skulle du velge feil, tilbyr Kloster både gratis frakt og gratis retur!

I tillegg til skjorter og gensere, selger Kloster også tilbehør som sokker, pocketsquares, slips og sløyfer. Jeg er litt skuffet over at sløyfene er ferdigknytt – de burde selvsagt vært slike som du knyter selv.

Jeg er spent på hva mer som kommer fra Kloster fremover. Skjortene her ligger primessig godt over for eksempel skjortene fra Lorang by Zeno, men godt under tilsvarende fra for eksempel Eton. Det er spennende at noen satser på high-end som Kloster, og jeg gleder meg til fremtiden for norske skjortemerker.

Vil du også teste Kloster? Lesere av Enkeltspent får 20% rabatt på sine kjøp på klosterstore.no. Bluk rabattkoden 20enkeltspent i handlekurven.