GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg – Din Hong Kong skredder

GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg – Din Hong Kong skredder

Christian og jeg er opptatt av klassisk herrestil. Kort sagt to jålebukker.  Det er veldig hyggelig at jeg får lov å skrive et lite innlegg igjen. Sist var det mest pynt og garnityr til dress eller blazere. Jeg skrev den gang at du må se på dressen som et kanvas. Denne gangen skal det handle om kanvas – det vil si selve dressen.

For å starte med meg selv. Jeg har ikke en H&M eller Zara kropp. Jeg passer ikke inn i standard størrelser. 1.76 høy, brede skuldre, store lår og noen kilo ekstra rundt midjen. Alt jeg kjøper må justeres og blir sjeldent 100% hvis du er pirkete. Jeg er pirkete, så da jeg ble introdusert til en Hong Kong-skredder for 15 år siden, så jeg meg ikke tilbake. Når alt sitter som det skal, skjønner man hvor forskjellen ligger. Den ligger nødvendigvis ikke så mye i pris, hvis du sammenligner epler med epler. Kjøper du en merkedress fra Zegna eller får sydd en dress med stoffer fra Zegna, kommer du billigere ut med en skredder fra Hong Kong, som har verden som sitt marked og syr på bestilling.

Tilbake til mitt møte med skredderen fra Hong Kong. Disse gutta reiser jorden rundt med kofferten full av stoffer, mønstre, tilvalg, knappenåler og målebånd. Min mann, kommer til Oslo 4 ganger i året. Dressene sys i Hong Kong og leveres til deg etter 6-8 uker, i god tid til neste besøk, slik at du kan justere og gi tilbakemelding. De har også gode lokale skreddere så eventuelle justeringer blir gjort på kort tid. Nå bor jeg i Hong Kong, så nå er det bare en t-bane tur hvis jeg vil bestille noe, så noen lette jakker, halvforet tilpasset fuktig klima har det blitt.

En av mine jakker med halv-for under arbeid. Perfekt for varme sommerdager i Hong Kong. Foto: Seszio

Du kjenner sikkert noen som har vært i Asia og på vei hjem fikk de sydd en dress over natten til en pris som matcher Zara. Det er ikke skreddersøm, det er hastverk. Du får det du betaler for. En skreddersydd dress handklippes for deg direkte fra stoffrullen. 10 forskjellige mennesker bruker 48 timer å sy sammen din dress. Jeg har dresser, smoking og blazere som har 10 års fartstid og de ser like bra ut. Det fine med håndsydd er at hvis du går opp eller ned noen kilo, kan de justere for dette med enkle grep uten å forandre helheten.

Mine tips hvis du skal prøve skreddersøm:

  1. Ha en klar formening om hva du liker.
  2. Bruk Instagram, Pinterest som kilder til å beskrive det du vil ha.
    Farger, snitt, detaljer. Vil du bli James Bond i en blå smoking eller Harvey Specter i en power suit?
  3. Finn fram de buksene, jakkene du har som du er mest fornøyd med.
    Ta dem med til første besøk og forklar hvorfor og hva du liker.

Min skredder jobber for Senszio. De har jobbet med norske kunder i flere tiår. Det betyr også at de vet hva nordmenn gjerne vil ha. Et eksempel er stoffer som er vannbestandig. Løsninger for enkelt å stramme buksebenet når du sykler til jobb, én inne lomme litt større så den passer notatboken din eller rett og slett et fôr i jakken av din første arkitekttegning, med matchende lommetørkle. La fantasien løpe. En ekte skredder tar alltid utfordringen.

En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret

Hvis du vil prøve kan du følge denne linken som min mann i Hong Kong satt opp for lesere av Enkeltspent med 25% rabatt pa første dress. Dresser starter på 7900 kroner og oppover – alt etter hvilket stoff du velger. Blazere starter på 5200 kroner og skjorter fra 1050.

Advarsel: det kan hende du ikke ser deg tilbake.

Hong Kong-hilsen fra Lars

 

Lars Bratsberg er Google Norges best kledde herremann. Lars jobber for tiden for Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er også et skikkelig digitalhue! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken «Logg av» sammen med Thomas Moen. Du kan følge ham på Twitter på @larsbratsberg

Lars har tidligere gjesteblogget på Enkeltspent om tilbehør

Advertisements

Baseballcapsen

Baseballcapsen

I forrige uke skrev jeg om Panamahatten – et stilig, lett og en smule aristokratisk hodeplagg med lang tradisjon og resultatet av århundrelangt håndverk. Denne gangen beveger jeg meg i den helt andre enden. Til baseballcapsen.  

Åja, jeg skriver capsen. Jeg tror ikke det er et like hett tema som bøyd eller rett brem (mer om det senere), men caps vs cap om hodeplagget i entall er noe ekspertene strides om. Derfor spurte jeg min tidligere kollega, nå innholdsrådgiver i Netlife Research, og språknerd Susanne Egset om hva som er korrekt.

– Det grammatisk korrekte er ein cap, med sidan det er blitt vanleg dagligtale å seie "en caps" så er det trygt å gå for den varianten som du syns det smakar OK for deg. Akkurat som med muffins, skriver Susanne i en sms

Enkeltspent handler om klassisk herrestil, og vi kan ikke komme utenom at den klassiske baseballcapen er et ikonisk herreplagg. Men, la oss slå det fast med én gang – baseballcaps og dress hører ikke sammen. Om du skulle være i tvil – ta en kikk på bildet under.

Donald Promp

Sånn – med det ute av veien kan vi se på historien bak baseballcapsen og hvordan den ble en slik ikonisk del av enhver manns garderobe. '

Baseballcapsens historie
Baseballcapsen slik vi kjenner den i dag, ble introdusert i 1954 av selskapet New Era, og besto av seks tøystykker sydd sammen til en halvkule med en tøykledd metallknapp (denne kalles av en eller annen grunn for en squatchee) på toppen. Hver av de seks seksjonene av capsen har et lite hull med brodering rundt som gir lufting på toppen.  Foran har den en fortsterket, avrundet brem som gir beskyttelse mot både sollys og skarpe stadionlyskastere. New Era ga modellen navnet 59Fifty. Den ble i 1958 en del av den offisielle uniformen for baseballspillere og satte standarden for baseballcaps. Inntil da hadde lagene selv valgt hodeplagg.  New Era produserer nå mer enn 50 millioner baseballcapser årlig.

New York Knickerbockers skal ha vært det første baseballlaget som brukte caps. Knickerbockers var da også et av de aller første lagene, så det er ikke rart de var tidlig ute. I april 1849 begynte de å bruke en slags caps i strå, men gikk over til mer komfortable og holdbare capser i merinoull fem år senere. I starten hadde de fleste baseballcapsene flat topp, det fantes runde capser uten brem og noen med brem rundt hele.

Det første laget som kom opp med et capsdesign som minner om det vi har i dag var Brooklyn Excelsiors som introduserte capsen som skulle bli defacto standard i 1860årene. Detroit Tigers ble i 1901 det første laget til å sette logoen sin på fronten av capsen, noe som etterhvert ble en standard – ikke bare i baseball – men for merkevarer, myndigheter og andre sportslag som brukte caps.

Grønn undeside på bremmen
Har du lagt merke til at mange baseballcapser er grønne under bremmen? Dette skyldes at i 1895 introduserte den profesjonelle baseballspilleren Jesse Burkett en type baseballcaps med halveis gjennomsiktig grønn brem – av samme type som du kanskje har sett på bankfunksjonærer i gamle filmer. Tanken var at dette både skulle gi bedre utsyn, samtidig som det beskyttet øynene. Det ble ingen suksess, men i mange tiår etter var standarden på baseballcapser at undersiden av bremmen var grønn. På 1970-tallet byttet de fleste lagene til grå, mens svart er vanligst i dag. Dette for å minske probemet med sterk sol i øynene. Fremdeles lages imidlertid mange baseballcapser med grønt på undersiden av bremmen.

Bruke caps
Baseballcapsen tok skrittet fra banen til tribunen på 1960-tallet, da folks daglige dress-code ble noe mer avslappet. Men, det var først på 1970-tallet at det ble innafor å bruke baseballcaps til daglig – utenfor baseballarenaen.

Menn sluttet etterhvert å bruke hatt tid vanlig, men baseballcapen ble hvermannsens hodeplagg. I en artikkel fra 2015 kaller New York Times baseballcapsen for "the common man's crown".

I sin bok Ball Cap Nation, skriver James Lilliefors at noe av årsaken til dette skiftet i 1970-årene var at de første småguttene som hadde spilt baseball med baseballcaps som små, var nå blitt voksne og fortsatte å bruke caps. Dessuten hadde Tom Selleck brukt baseballcaps i TV-serien Magnum P.I. og han så tøff ut i den.

Som sagt innledningsvis – man bruker ikke baseballcaps til dress. Baseballcapsen er et avslappet hodeplagg, og passer like godt til jeans og t-skjorte, shorts og piquet eller parkas. Særlig for oss som ikke lenger har særlig med hår på hodet er det supert med en caps når solen skinner. Jeg har også blitt glad i år bruke caps når det regner – det blir mindre kaldt på toppen da. 🙂  I det hele tatt – capsen kan brukes til det aller meste.

Velge caps
Jeg har flere baseballcapser – de aller fleste fra University of Texas med det karakteristiske  longhorn-hodet på fronten – en oransje i ull med hvit longhorn, en hvit i bomull med oransje longhorn og en sort i ull med oransje longhorn. I tillegg har jeg en løpecaps – i oransje med hvit longhorn – fra Nike i polyester som jeg bruker på løpetur. Jeg har aldri studert ved UT, men familien jeg bodde hos da jeg var på utveksling i Texas var Longhorns, så jeg føler en nærhet til merket. Skal du kjøpe deg en caps er det gøy om du har en aller annen tilknytning til laget – om det er et profesjonelt lag eller et universitetslag. Det blir mer personlig enn en standard New York Yankees-caps.

Det finnes i dag også mange store brands  - som Polo, Gant og så videre – som lager fine baseballcapser med sin logo på. Eller – gå for en ensfarget uten logo. Du går aldri feil med en mørk marineblå ensfarget caps. Men, gå for – om du kan – en fitted caps. Altså, en som er tilpasset størrelsen på hodet ditt – ikke en "one-size-fits-all" med åpning bak. En fitted cap er alltid stiligere.

Det store spørsmålet – bøyd eller rett brem?
Jeg vil tro det er like mange oppfatninger om bremmen skal være bøyd eller rett som det er meninger om sorte eller brune sko.

Her er Don C, designer hos Just Don, i samtale med GQs Will Welch om nettopp bøyd eller rett brem:

http://www.youtube.com/watch?v=TY8oX7unbgs

Selv er jeg en svoren tilhenger av den bøyde bremmen – gjerne så bøyd som mulig. Tidligere kollega i Gambit, nå best kjent som bassist i Oslo-bandet Label, og capsentusiast Dag E Clausen svarer slik når jeg spør om rett eller bøyd brem:

 - Ja takk begge deler. Er jo bare litt ulike stiler med hver sine uttrykk. Rett er vel litt mindre brukt og litt sånn trendy på en korny måte, spør du meg. Mulig det er aldersgrense på rett? Du bør være en rimelig selvsikker og trendy type om du skal komme unna med rett brem uten å se påtatt og strebersk ut, sier Dag med et smil.

 

 

Panamahatten

Panamahatten

Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i sommer

I sommer var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet, og både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italia så jeg den – stråhatten. Den var over alt, og mer enn noen gang satt den på hodene til menn. Gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.

Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en «Panamahatt» (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.

Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt «hatter av toquilla-strå».

Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet «Panamahatt»?

Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen  enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet «Panama hat», og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.

Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)

Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.

President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador

Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) og The Legend of Bagger Vance . I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.

Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen «Hannibal» fra 2001. Foto: Universal Pictures

Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd  – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan  og Taiwan. Uten å lykkes.

Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.

Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er  Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!

Slik lages Panamahatter:

I 2012 ble den tradisjonelle ecuadorianske prosessen med å håndlage Panamahatter anerkjent av UNESCO som en del av verdens immatrielle kulturarv.

Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks.
(By jean-christophe windland (Own work) GFDL  or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)

Slik ruller du Panamahatten
Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.

Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.

Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.

En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen

Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet «dal» på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.

Klassisk fedora
Foto: hatshop.se

Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.

Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)

Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren.  Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino 🙂

Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)

Test av Kloster-skjorte (sponset)

Test av Kloster-skjorte (sponset)

When it rains it pours! Etter å ha blogget i over ett år fikk jeg mitt aller første sponsede innlegg! Vi snakker ikke Fotballfrue-pris, men tre gratis skjorter fra Zeno var en fin start.

Noen dager etter fikk jeg også en stor pakke fra en annet nytt norsk skjortemerke. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om Kloster før nå, men så åpnet ikke nettbutikken deres før i mars i år.

Skjortemaker og mannen bak Kloster, Bjørn Landsvik, forteller meg at de har jobbet med konseptet og produktdesign siden 2015.

Skjortene fra Kloster er alle oppkalt etter forskjellige kloster i Norge, og skjorten jeg fikk heter Hovedøya, og er i egyptisk bomull. Men, jeg har lært at Kloster gjør ikke ting halveis. Ikke bare er dette egyptisk bomull, men skjorten er Giza 45-kvalitet. Bomullen høstes i et lite område øst for Nildeltaet, og utgjør kun 0,4 prosent av den egyptiske bomullshøsten. Giva 45-bomullen blir vevd til et tynt og lett skjortestoff hos Albini i Italia. Albini er forøvrig også leverandør av bomullstoff til legendariske Turnbull & Asser.

Dette har gitt en veldig lett og fin skjorte. Jeg var litt redd for at den skulle være så tynn at den var gjennomsiktig, men det var den ikke. Den var imidlertid veldig lett og nesten litt avkjølende. Passformen var god. Mange skjortefabrikanter lager sine skjorter i størrelsene M/L/XL etc, mens andre har et større utvalg i størrelser. Der har 39/40 har samme skjortekropp (M), men ulik vidde i halsen. Kloster går et skritt lengre og hver snippstørrelse er individuell. Dette er noe jeg liker godt, ettersom jeg har en 41 hals, men ikke en 42-kropp. Som ofte med konfeksjonsskjorter var ermene litt lange på skjorten fra Kloster, men ikke så ille som det ville vært om det var en 41/42 (L) størrelse. 41-skjorten har én centimeter kortere ermer enn 42-skjorten. Det merkes.

Noe av det verste jeg ser på skjorter, er når den ytterste delen av snippen krummer seg innover. For meg er det det ypperste beviset på en dårlig skjorte. Selv blir jeg så irritert om det skjer med meg, at jeg har kastet en del skjorter (særlig hvite av en eller annen grunn). Jeg var veldig spent på "krummingen" her, og da jeg tok dne ut av vaskemaskinen for å henge den opp til tørk så jeg en svak antydning til krumming. Ikke bra. Men, etter en runde med strykejernet var krummingen borte og den har ikke kommet tilbake. Veldig bra!

Nettbutikken – Klosterstore.no – har godt utvalg og er enkel å navigere. Utvalget er ikke det største, men her er det både hvite, lyseblå og fargede skjorter til business-bruk. Skjortene kommer i både regulær og slim-fit. Slim-fit er ca 10 cm smalere over brystet og 12-13 cm smalere over magen. Sexy-lubne menn som meg bør gå for regulær. Flere av størrelsene finnes også med ekstra lange ermer (+4 cm) om det er behov for det. Produktbeskrivelsene er gode og bidrar til å kunne ta et godt valg. Og skulle du velge feil, tilbyr Kloster både gratis frakt og gratis retur!

I tillegg til skjorter og gensere, selger Kloster også tilbehør som sokker, pocketsquares, slips og sløyfer. Jeg er litt skuffet over at sløyfene er ferdigknytt – de burde selvsagt vært slike som du knyter selv.

Jeg er spent på hva mer som kommer fra Kloster fremover. Skjortene her ligger primessig godt over for eksempel skjortene fra Lorang by Zeno, men godt under tilsvarende fra for eksempel Eton. Det er spennende at noen satser på high-end som Kloster, og jeg gleder meg til fremtiden for norske skjortemerker.

Vil du også teste Kloster? Lesere av Enkeltspent får 20% rabatt på sine kjøp på klosterstore.no. Bluk rabattkoden 20enkeltspent i handlekurven.

Røde bukser

Røde bukser

Våren er over oss, og snart kommer både 17. mai og hagefester og flanering på Aker Brygge og Tjuvholmen. Og da – like sikkert som avisene lager saker om prisen på halvlitere i Oslo – da kommer de røde buksene frem fra klesskapene. Få plagg (kanskje med unntak av hatten) skaper mer debatt enn de røde buksene. Er det innafor for menn å bruke røde bukser? Må du ha seilbåt for å bruke røde bukser, og er det egentlig et godt 17.mai-antrekk?

I en undersøkelse gjennomført av YouGov i 2013, var det tydelig at engelskmenn var negative til røde bukser. Hele 46 prosent av de spurte svarte at de ikke likte at menn gikk i røde bukser, bare 12 prosent var for røde bukser mens resten ikke hadde noen oppfatning om rødt som buksefarge.

Røde Comfort Chinos fra Gant
Dropp røde bukser i seilklubben
La oss begynne med seilbåten. Det blir påstått at du ikke kan gå med røde bukser om du ikke har seilt over Atlanterhavet – i seilbåt! Jeg har ikke klart å finne ut hvor dette kommer fra, men det er tydeligvis en ganske kjent påstand i seilermiljøene i både Norge, Danmark, Storbritannia og USA – og sikkert flere steder også. Mange miljøer har sine egne kleskoder – som håndheves strengt. En kollega av meg som sykler forteller at i sykkelmiljøet er det beinhard justis på hva som er innafor og ikke. Jeg mener du ikke trenger å tenke på denne «regelen» om du ikke henger mye i den lokale seilklubben. Da vil du kanskje bli sett på som en juksepave om du stiller i røde bukser uten å ha seilt over dammen. Det er litt som regimentslips i England.  Ellers mener jeg det er fritt frem.

Men, i min research på de røde buksene, er det tydelig at de har en maritim forhistorie. De røde buksene sies å stamme fra bretonske fiskere.

Gammel bretonsk fiskebåt – med røde seil. Foto: Pixabay
I franske Bretagne var det vanlig med røde seil på fiskebåtene. Fargen kommer visstnok av det stoffet seilene ble innsat med for å unngå at de råtnet. Fiskerne – eller ganske sikkert konene deres – sydde klær av revnede seil, deriblant også bukser til mennene, som ble en vanlig del av fiskernes «uniform». De røde buksene ble så adoptert av fritidsseilere, og ble en del – sammen med blå blazere – av uniformen til The New York Yatch Club.

Nantucket Red
Verdens best kjente røde bukser er kanskje de klassiske seilduksbuksene fra Murrey’s Toggel Shop i Nantucket i New England. Nantucket er en populær ferieøy i Massachusets, som sammen med naboøya Martha’s Vineyard og Cape Cod på fastlandet er der eliten fra hele den amerikanske nord-østkysten flokker seg i sommermånedene.

Klassiske Nantucket Reds
Om buksene var inspirert av New York Yatch Club, eller de lokale kamskjellfiskerne (som i likhet med sine bretonske kolleger opprinnelig brukte røde seil) der er ikke historien helt klar. Det som er klart er at eieren av Murrey’s Toggel Shop på 1940-tallet begynte å selge mursteinsrøde bomullsbukser som etterhvert fikk navnet Nantucket Reds (varmerkebeskyttet fra 1980) som raskt ble ekstrermt populære blant innbyggere og feriegjester på Nantucket og naboøya.

Buksene brukes både til blazer, og mer uformelt med oppbrettede buskeben på stranden eller på båt. Med bruk og vask falmer den mursteinsrøde fargen naturlig til en nesten gammelrosa farge som er veldig populær. Jo mer falmet buksene er, jo bedre. Mange feriegjester skal ha dyppet de nye buksene i saltvan og lagt dem til soltørking for å få en skikkelig utvasket look på buksene. Slik ble det tydlig at du ikke var noen tilfeldig feriegjest, men en ekte «native».

Murrey’s Toggel Shop finnes fremdeles, i de samme lokalene, og drives av fjerde generasjon Murrey. Skal du ha et par røde bukser er det her du skal kjøpe dem. I tillegg til buksene, selger butikken også skjorter, blazere, gensere, caps, shorts og tilbehør i samme fargen – både til menn og damer.

På samme måte som med artistokratiet i gamle dager, blir elitens klesvaner populært blant de som ønsker å aspirere til de høyere samfunnslag. De røde buksene har blitt en naturlig del av en «preppy» stil, og Nantcket Reds er nevnt i Lisa Birnbachs klassiker The Official Preppy Handbook fra 1980.

En kort historie om Nantucket Reds

 

Røde bukser på 17. mai?
Nå er jeg en sterk tilhenger av blådressen på 17. mai, og kombinasjonen blå blazer, hvit skjorte og røde bukser blir fort litt for mye levende flagg i mine øyne.

Men, i en verden der vi menn gjerne har «fifty shades of blue» og buksene enten er blå, grå eller khaki er det gøy med noe mer fargerikt. Sammen med en hvit eller lyseblå button-down skjorte eller en lys piquetskjorte er jo de røde buksene et fint sommerantrekk.

Fargeekspert Dagny Thurmann-Moe (foto: Dagny Fargestudio)
Jeg spurte fargekspert Dagny Thurmann-Moe om hennes forhold til røde bukser, og hun påpekte at rødt er den fargen som gir de sterkeste assosiasjonene – både til fare og romantikk og sensualitet.

«Både menn og kvinner som kler seg i rødt blir ansett som mer attraktive av det motsatte kjønn», skriver Dagny til meg. Hun påpeker også at rødt er en «farge som signaliserer styrke og kraft, for de modige».  I den nevnte undersøkelsen fra YouGov om røde bukser er også «modig» det de spurte tenker på når de blir spurt om menn i røde bukser. Nest etter «gay» og «idiot» 🙂

For idéer til å kombinere de røde buksene dine, ta en kikk på denne samlingen fra Lookastic. Britisk Esquire hadde også en artikkel i 2014 om hvordan du kunne bruke røde bukser – uten å bli ledd ut.

Blazer og jeans

Blazer og jeans

Jeg så en gang er intervju med Eyvind Hellstrøm der han ble spurt om sitt forhold til Grandiosa. Ikke overraskende var han ingen fan. «Jammen, det er veldig populært» prøvde journalisten. Da kom Hellstrøm med verdens beste svar: «Det er kokain og barneporno også. Det betyr ikke at det er bra». Uten sammenligning forøvrig har jeg det litt sånn med kombinasjonen jeans og blazer. Jeg ser jo at det er populært, men jeg er ingen fan. Iallfall ikke som jobbantrekk.

Andy Warhlol – i blazer, hvit skjorte, slips og jeans

Mange påstår at det var popkunstneren Andy Warhol som først kom på å kombinere blazeren med et par jeans, og det finnes mange bilder av Warhol med et par Levi’s 501, hvit skjorte, slips og blazer. Men, ifølge Warhol-biografen Bob Colacello (Holy Terror: Andy Warhol Close Up) var det hans gode venn Fred Huges som først kom på idéen å bruke jeans til blazer. Warhol skal ha likt denne kombinasjonen så godt at han adopterte den, og det ble på mange måter hans stil. Den kalles også «the Warhol look» i dag. Selv om det altså skulle vært «the Huges look»

Nå skal jeg innrømme at jeans og blazer faktisk kan se bra ut, men oftest ser det det ut som det kanskje minst gjennomtenkte antrekket som noen bare slang på seg. For å fikse «the Warhol look» må du oppfylle noen kriterier.

Blazer med struktur i bomull fra Massimo Dutti

Matchende bukse og jakke
Pass på å matche buksene til jakken. Da tenker jeg ikke i farge, men i stil og stoff. Skal du treffe med denne stilen, og ikke se slaskete ut, er det viktig at det faktisk ser ut til at de to plaggene er et antrekk, og ikke bare noe du slengte på deg på vei ut. En jakke i lett, tynn ullkvalitet passer ikke til et par grove jeans.  Det er en mismatch mellom stoffene som gjør at det først og fremst ser ut til at du har tatt jakken fra blådressen. Gå heller for en blazer i et litt grovere stoff, lin, tweed eller et stoff med litt struktur. Jeansen er et uformelt plagg, og den fortjener en litt mer uformell jakke.

Bukser som passer
Baggy, saggete olabukser sammen med en blazer eller tweedjakke skaper også den samme dissonansen. Det ser ganske enkelt ikke bra ut. Gå for de mer formelle jeansene, uten hull og rynker. Bruk et par som sitter som de skal, ikke for baggy eller for lange. Sånn bør alltid buksene dine være, men særlig når du skal dresse deg opp med en jakke.

Ikke bruk jakken fra dressen
Jeg vet det er fristende å gjøre dressen om til to plagg, men ikke bruk dressjakken til jeans. For det første er en dressjakke vanligvis relativt tynn og glatt (se over), og den er laget for å brukes med en lik bukse. Dessuten sliter du jakken og buksene ulikt.

Slips?
«The jury’s still out» når det gjelder slips og jeans. Igjen, vi kan fort få den samme dissonansen mellom det uformelle og det formelle. Hører egentlig slips og jeans sammen? Skal du ha slips, tenk igjen på å matche grovhet og tykkelse i stoff. Et tynt glatt silkeslips blir helt feil. Gå heller for et strikket slips (gjerne i silke), eller noe grovt i bomull, ull eller Tweed. Stripete slips er fint.

Vest
For en litt kulere stil, hvorfor ikke kombinere med en vest. Med eller uten knapper, blir antrekket enda mer sammensatt.  

Kommunikasjonskollega Hans-Petter Nygård Hansen bruker ofte jeans/blazer-kombinasjonen, ofte med vest og slips. Og selv om han har bakgrunn fra IT, så er han en av de jeg kjenner som klarer å gjøre looken stilig. Foto: Hans-Petter.info

Når jeg spør Hans-Petter om stilvalget, svarer han som følger:

«Stilen min er klassisk. På grensen til det kjedelige vil nok noen hevde. Jeg er en «sucker» for mørke dresser. Har til gode å bli beskyldt for å være en fargeklatt. Slipset er også gjerne mørkt. Helst svart. Skjortene også. Og er de ikke sorte, er de typisk hvite eller «økonomi-blå». I den grad jeg «jazzer» opp stilen er det som oftest med lysebrunt skinn. Det være seg beltet eller skoene. Og jeg tar gjerne det lysebrune med meg videre. Til armbåndet til min Apple Watch. Eller beskyttelse av min iPhone, iPad og Macbook Air. Jeg bruker briller, og som regel er også brillene mine sorte. Eller lysebrune. Eventuelt mørke, med et snev av lysebrunt. Klassisk. Kjedelig. Men jeg liker det«, sier Hans-Petter – i en Facebook-chat, selvsagt

Selv om jeg fremdeles ikke kommer til å bruke jeans og blazer på jobb, er det en kombinasjon som jeg nok kan finne på å bruke på fest, ut og spise med kona eller i andre uformelle anledninger. Da kan jeg godt finne på å følge Lars Bratsbergs råd for å pynte opp antrekket litt ekstra med en knapphullblomst eller noe.

En tweed-dress fra Walker Slater

En tweed-dress fra Walker Slater

Under arbeidet med julekalenderen i desember, ble jeg klar over at jeg manglet flere av de tingene jeg selv mente enhver velkledd mann trengte. En av plaggene var en tweedjakke. Da jeg planla en tur til London i mars, sjekket jeg litt på nettet hvor jeg kunne kjøpe meg en god tweedjakke. 

Én mulighet var selvsagt Hacket of London, men da jeg sjekket utvalget lå en fin tweedjakke på £600, som vel var litt i overkant for mitt budsjett denne gang. Men med litt hjelp fra min gode venn Google og noen tips på Twitter, endte jeg opp på nettsidene til Walker Slater. Etter å ha kikket litt rundt, og sett på de ulike fargene og mønstrene ble jeg litt «betatt» av Edward Jacket, Green Red Windowpane Lambswool Tweed, som skal være inspirert av ingen ringere enn vår gamle venn Edward VIII. Prisen var heller ikke så ille, og i tillegg til jakke kunne jeg kjøpe både bukser og vest. Selv om jeg skrev i posten om tweed i desember, at en full three-piece dress i tweed fort kunne se litt komisk ut, så fikk jeg plutselig veldig lyst på en.

Walker Slater startet i Skotland i 1989, og har nå butikker i Edinburgh og London. I London har de både butikk på Fulham Road og i Covent Garden. Siden jeg allikevel skulle en tur hit, bestemte jeg meg for å ta turen innom butikken som ligger bare et par minuters gange fra Covent Garden tubestasjon.

Walker Slaters butikk i Covent Garden

Butikken i Covent Garden har både dame- og herreklær, og er en liten hule av tweed. Selv putene i sofaen er i tweed. Butikken er ikke stor, men utvalget er imponerende. I tillegg til tweed-dresser og jakker, har de også skjorter, slips, sko og annet tilbehør. Da jeg besøkte butikken fløy tre ansatte rundt og hjalp kunder og da jeg ikke fant nevnte Green Red Windowpane Lambswool Tweed i min størrelse, smatt en av de ansatte ned i kjelleren og dukket opp etter kort tid med både bukse, jakke og vest.

Walker Slaters butikk i Covent Garden er en liten tweedhule!

Jeg gikk selvsagt for hele pakka! Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å bruke en full dress i tweed, men det ser ganske kult ut. Det er jo også mulig å bruke bare jakken sammen med vesten og et par andee bukser. Et par brune cordbukser hadde nok passet veldig godt. Dessverre hadde de bare lyse inne. Et annet alternativ kan være buksene og vesten, med en ensfarget brun eller grønn jakke. Her er det mange kombinasjonsmuligheter.

Fornøyd i min nye three-piece mens jeg venter på skredderen.

Siden jeg er sexylubben uten apearmer måtte jeg selvsagt få gjort noen små endringer. Jakkeermene måtte kortes og buksen måtte legges ut et par centimeter og legges opp. Alle buksene kommer i rå lengde, så de må uansett innom skredderen før du kan gå ut med ditt nye antrekk. Heldigvis har butikken en skredder rett over veien som de samarbeider med, og for noen ekstra hundrelapper kunne jeg få dressen neste morgen – siden jeg skulle fly hjem. Faktisk fikk jeg en mail samme ettermiddag om at dressen var ferdig, men jeg var da såpass langt unna at jeg ikke ville rekke å hente den før stengetid.

Totalt havnet jeg på rett under £500 for bukse, jakke, vest og forandringer. Walker Slater er med i tax-refund-opplegget, så jeg regner med at det snart detter inn et refund på £50-60 etterhvert.

Du kan også få skreddersydd klær hos Walker Slater. Da starter en tweedjakke på £570 mens en dress ligger på fra £750 – £920 om du skal ha med vest også.

Så langt har jeg ikke brukt alle tre delene sammen, men jeg har både brukt jakken alene og sammen med buksene. Det ble faktisk ikke så varmt som jeg fryktet. Mitt største problem nå ser jeg er at jeg ikke har noe slips eller pocketssquare som passer riktig godt til dressen. Jeg får sjekke Charles Tyrwhitt .