Safarijakken

Safarijakken

Litt overraskende har den klassiske safarijakken kommet tilbake i 2018 og 2019, flere merker har nå laget sine versjoner og safarijakker ses stadig oftere på velkledde menn – først og fremst i byen og ikke på savannanen. 

En safarijakke er en lett sommerjakke, gjerne i lin eller bomull med fire lommer i fronten. Den kan være så lett at den nesten er som en overskjorte, og det finnes også utgaver med korte ermer.

Safarijakken kan minne om feltjakken, men er lettere og uforet og i lettere stoffer, og den har selvsagt ikke hette som er ganske vanlig på feltjakke.

Klassisk safarijakke med belte

Safarijakkens historie
Som så mye annet, stammer safarijakker fra militære uniformer. Nærmere bestemt uniformene den britiske hæren brukte under Boerkrigen i Sør-Afrika på slutten av 1800-tallet.

Den britiske hæren fant fort ut at deres tradisjonelle uniformer, laget i varm ull og med knallrøde jakker ikke var særlig praktiske når de sloss mot boernes geriljataktikker. Resultatet ble en lett, kakhifarget jakke med nok lommer for ammunisjon, kart og annet som trengtes på turen, epåletter på skulderen og et belte i livet. Det var et praktisk plagg for moderne krigføring, og fargen gjorde soldatene mindre synlige i bushen.

Britiske offiserer fra boerkrigen, i safarijakker

Senere brukte både britiske og tyske styrker en versjon av safarijakken i Afrika under andre verdenskrig.

På 1930-tallet, da det ble populært å dra på safari i Afrika – både for å se på og jakte på de store dyrene – dukket safarijakken opp igjen som friluftsplagg.  Alt det som gjorde safarijakke populær hos militære, som den kamuflerende fargen og alle de praktiske lommene, like viktig for storviltjegere i Afrika. Turistutgaven fjernet seg litt fra sin militære stamfar med å fjerne epålettene og bytte ut det stive lærbeltet med et mykere belte i samme stoff som jakken. Etterhvert som safari begynte å handle mer om å se på dyr enn å skyte dem, ble ammunisjonen i lommene byttet ut med film og kikkert.

En av de tidlige brukerne av safarijakker (på nettopp safari!) var Ernest Hemmingway, som fikk sydd sine safarijakker hos Abecrombie & Fitch – den gang A&F lagde sportsklær og jaktutstyr og ikke college-inspirert frat-wear, men det er en annen historie.

Ernest Hemmingway og kona Mary på safari i Afrika en gang på 1950-tallet 

Filmstjerne
Safarijakken har gjort utallige opptredener i filmer gjennom tidene. Clark Gable brukte safarijakke i filmer som The Road to Zanzibar (1941), Mogambo (1953), Safari(1956), og Hatari! (1962), Roger More som James Bond brukte safarijakke i blant annet The Man With The Golden Gun, Moonraker og Octopussy, Gene Hackman i Under Fire (1983), Clint Eastwood brukte den i White Hunter Black Heart (1990) og Brad Pitt brukte en lyseblå safarijakke i lin i Allied (2016) for å nevne noen.

Clark Gable i safarijakke i “Mogambo” fra 1953, flankert av Ava Gardner og Grace Kelly

Brad Pitt som Max Vatan i “Allied” fra 2016. Safarijakken er i klassisk snitt i lin. 

Under Vietnamkrigen ble safarijakker – med alle sine lommer og en lett militær look, særlig i kombinasjonen med matchende bukser – populær blande krigsreporterne. Vietnamesiske skreddere sydde lassevis med “CBS jackets” til tilreisende journalister og fotografer.

Fra bushen til catwalken
Den var Yves Saint Laurent som først transformerte safarijakker fra praktisk plagg på safari eller i krigssoner, til moteplagg i byen. I 1967 laget han en safarijakke til et runway-show, og i 1968 dukket safarijakker opp som en del av hans Saharienne-kolleksjon. YSLs versjon for damer, kan minne litt om en kort trenchcoat.

Orlebar Browns James Bond safarijakke inspirert av den Roger Moore brukte i The Man with the Golden Gun, fra deres James Bond-kolleksjon) Foto: Orlebar Brown

Etter å ha vært ute av motebilder for menn, men ikke for kvinner, en god stund har safarijakken kommet tilbake for fullt de siste årene. Safarijakker finnes i alle prisklasser og i forskjellige stoffer og farger. De mest vanlige er nok khaki i lin eller bomull, men både Private White VC og andre lager flotte safarijakker i mørkeblå. Private White VC og Ralph Lauren har også laget noen safarijakker i mykt brunt semsket skinn, som iallefall egner seg bedre på Bond Street enn i bushen.

Safarijakke i khakigrønn lin fra Gran Sasso (foto: Care of Carl) 

Hvordan bruke safarijakken
Det er fort gjort å gå seg litt vill (pun intended) med safarijakken og gå over i utkledd i stedet for oppkledd. Ikke fall for fristelsen til å kombinere med cargobukser, desertboots og tropehjelm – da ser du mer ut som store hvite jeger enn en velkledd mann.

Ralph Lauren Purple Label kommer med denne safarijakken i lin til sin sommerkolleksjon i 2020. Foto: Ralph Lauren

Kombinert med jeans eller andre bukser i kontrast blir det stilig. Alt etter anledningen, og temperaturen kan du kombinere med enten skjorte eller en enkel hvit t-skjorte under. Noen safarijakker, som for eksempel denne fra Morris Heritage, er nesten som et alternativ til blazeren, og kan fint brukes med slips til. Yves Saint Laurent bruke selv cravat! Andre versjoner er mer som overskjorter, og passer best med t-skjorte under, og til og med med oppbrettede ermer.

Kombinasjonsmulighetene er mange, og safarijakker er et elegant og anvendelig plagg med en interessant historie. Jeg tror vi kommer til å se mer av den, både i high-end og low-end. Da Ralph Lauren Purple Label nylig viste frem sin sommerkolleksjon for 2020, var safarijakken med. Jeg tror det bare er å skaffe seg en først som sist.

Blashford safarijakke fra Orlebar Brown i bomull og lin. Denne har ikke belte, men drawstring i livet. (foto: Orlebar Brown)

Etter å ha sett på flere forskjellige utgaver av safarijakker (og innsett at jeg ikke har budsjett til den semskede skinnsafarijakken fra Private White VC), endte jeg opp med Orlebar Browns Blashford safarijakke i lin og bomull. Den er veldig lett og myk, og kommer til å bli en fast følgesvenn gjennom sommeren. Jeg har faktisk ikke hatt noe mellom blazer og hettejakke for sommeren, så denne fyller et tomrom i garderoben. Den blir helt sikkert også med når jeg skal på safari til Sør-Afrika i sommer – men den blir ikke matchet med cargoshorts og tropehjelm (men kanskje et par sjiraffmønstrede Converse…)

Safarijakken fra Orlebar Brown i solnedgangen over Drakensbergene, Sør-Afrika

I uniform

I uniform

Denne uken deltok jeg på den største årlige happeningen i Elkjøp – Campus! I løpet av tre uker skal 4000-5000 ansatte innom Nordens største elektromnikkmesse – som bare er åpen for våre ansatte og leverandører. I starten av Campus ble det også arrangert en to-dagers ledersamling, der alle varehussjefer og et par hundre ledere fra administrasjonen. Totalt var vi vel 400-500 menn og kvinner.

Det morsomme – vel det var mye som var morsomt og interessant over de to dagene – men det sartorielt morsomme er at alle som deltar på Campus stiller i uniform. Elkjøps uniform, som alle ute i butikk bruker hver dag, er mørk blå uniformsskjorte med logo, sorte bukser (eller skjørt for damer), sorte sko og sort belte. Uniformsslipset er valgfritt – jeg stilte selvsagt i slips (Kelvinknuten fungerte perfekt). Om sommeren kan man også bruke blå uniformspiquet (med Elkjøp-logo i stedet for krokodille).

Under dagene på Campus er alle du møter kledd helt likt – uansett om det er en deltidsansatt selger fra Volda eller konsernsjefen. Det eneste som kanskje skiller dem er skoene.

Det nordiske PR-teamet – i skjorte og piquet. Fra venstre Frederik (kommunikasjonssjef Elgiganten Danmark), Viktoria (intern i Elkjøpm Norge), meg (Elkjøp Nordic), Anniina (kommunikasjonssjef Gigantti Finland), Li (påtroppende kommunikasjonssjef Elgiganten Sverige), Madeleine (kommunikasjonssjef Elkjøp Norge)

Det er noe nærmest vakkert over at alle rundt deg går kledd helt likt, og det er helt klart med på å øke følelsen av fellesskap og tilhørighet. Jeg har ikke gått i uniform siden førstegangstjenesten, men det kjentes faktisk bra. Det eneste problemet var at det faktisk ble litt vanskeligere å kjenne folk igjen. Alle var jo helt like.
For mange av de administrativt ansatte var det nok litt rart å gå i uniformen, men det er et viktig signal å sende. Jeg synes det viser respekt for den jobben som gjøre ute i felten hver dag av våre dyktige kolleger som møter kundene og skaper inntektene i selskapet. Det der også derfor vi alltid bruker uniformen på pressebilder, eller når vi stiller til TV-intervju.

Ville du kjøpt Windows-PC av denne mannen?

På vei hjem fra ledersamlingen, stoppet jeg – fremdeles i uniform – på Bunnpris for å hente noen pakker. Etter å ha notert seg at jeg hadde på Elkjøp-uniformen, spurte hun jeg møtte i kasse om hjelp til å løse et problem hun hadde med mobiltelefonen sin. Den ville ikke lade. Det er et godt bevis på at kollegene ute i butikk har stor troverdighet som eksperter. Jeg kan jo ingenting om dette, så jeg ba henne komme innom butikken og få hjelp der – uten å avsløre min egen uvitenhet.

I sommer skal jeg på med uniformen igjen – da skal jeg hospitere noen dager hos Elkjøp i Tvedestrand. Kanskje jeg lærer nok til å hjelpe folk med mobiltelefoner som ikke vil lade.

Podcasttips – From Tailors With Love

Podcasttips – From Tailors With Love

Jeg er veldig glad i podcast, og hører på flere av dem daglig – på vei til og fra jobb, på tur med hunden eller til og med på løpetur. Sammen med to andre lager jeg også min egen podcast  – Flypodden – som handler om fly og luftfart. Blant mine nye favoritter er britisk-amerikanske From Tailors With Love.

Denne podcasten er noe så sært som en podcast dedikert til klærne, med hovedfokus på dresser, som brukes i James Bond-filmene. Tittelen er selvsagt et ordspill på James Bond-filmen From Russia With Love fra 1963.

Bak podcasten står amerikanske Matt Spaiser, mannen bak bloggen The Suits of James Bond, som jeg tidligere har skrevet om her, og britiske Pete Brooker som også har podcasten Menswear Style. Det disse gutta ikke kan om klærne og stilen til James Bond, får de hjelp av interessante gjester til å fylle ut. Blant gjestene er tidligere kostymeansvarlige i filmene, skreddere som har sydd for James Bond og andre med enorm kunnskap om James Bond.

Her det bare å laste ned alle episodene som allerede er ute, mikse seg en vodka martini, løsne på smokingfluen og bare synke ned i ekstremt nerderi!

Sean Connery som James Bond, i en grå three-piece dress i Goldfinger fra 1964

 

Skreddersydd, målsydd, konfeksjon, off-the-rack … hva betyr det egentlig?

Skreddersydd, målsydd, konfeksjon, off-the-rack … hva betyr det egentlig?


Når du skal ha deg ny dress har du flere valg. Du kan kjøpe deg en ferdig dress i butikken, du kan få sydd en dress etter mål, eller go all-in og få den skreddersydd. Hva er de forskjellige måtene å få seg en dress og hva er fordeler og ulemper? Og hva koster det?

Konfeksjon
Ready-to-wear (RTW), off-the-rack eller konfeksjon – kjært barn har som kjent mange navn. Dette er plagg som kommer ferdige til butikken fra fabrikk. Her er det bare å ta for eksempel dressen rett “off-the-rack” og ta den på seg. Dette er plagg som kommer ferdig i standardstørrelser. Konfeksjon kan være masseprodusert, men det kan også være håndsydd. Det tradisjonelle skredderiet Huntsman på Savile Row i London, selger for eksempel et utvalg dresser, jakker og bukser som er “off-the-rack” – sydd av skreddere, men ikke skreddersydd til deg. Poenget er at det er sydd i standard størrelser.

Noen få går rett inn i en standardstørrelse og kan gå ut med ny dress på timen, men for de fleste av oss innebærer off-the-rack  noen små justeringer. Det kan være bukselengde, ermlengde eller livvridde som trenger noen små justeringer for at dressen skal sitte. Alle gode  herrekonfeksjonsbutikker har enten avtale med lokale skreddere, eller som hos Suit Supply egne skreddere in-house, som kan fikse endringene relativt raskt. Selv må jeg alltid korte ermene og buksebena – uansett størrelse eller modell.

Her får jeg hjelp av en av eierne i Menswear, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.

I tillegg til at du i prinsippet kan få en ny dress der og da, er fordelen med off-the-rack først og fremst prisen. Selv med veldig gode stoffer, trenger ikke prisen være avskrekkende. Min favorittbutikk, Menswear, selger off-the-rack dresser i Super 120-kvalitet og oppover fra italienske stoffprodusenter som Cerruti,  Ermenegildo Zegna og Loro Piana fra 4500 kroner.

Dersom du – som meg – ikke passer i en standard størrelse, kan det godt hende du vil prøve deg på målsøm.

Konfeksjon på rekke og rad, her hos Walker Slater i Covent Garden, London

Målsøm
Made-to-measure (MTM), eller målsøm er som navnet sier – sydd etter mål. Dette tilbys etterhvert i en rekke butikker og mindre skredderier. Målsøm er ikke det samme som skreddersøm. Vanligvis vil du ha et begrenset utvalg av stoffer å velge mellom, og du må velge en av de modellene produsenten har. Sånn sett får du en dress eller jakke som passer etter dine mål, og i det stoffet du vil ha, men du har litt mindre valgmuligheter enn om du går for full skreddersøm.

Prosessen med målsøm går i korthet ut på at du prøver et par standardmodeller i butikken, får tatt alle dine mål og så produseres dressen på samme fabrikk som produserer off-the-rack dresser basert på standardmodeller. Av og til må det gjøres små justeringer, men for det meste skal dressen eller jakken nå sitte som et skudd!

Målsøm tar gjerne 3-6 uker å få levert, og koster vanligvis minst 50 prosent mer enn en tilsvarende dress off-the-rack. Avhengig av stofftype må du regne med et sted mellom 5000 og 10 000 for en god målsydd dress i Norge.

Skreddersydd
Bespoke eller skreddersydd er plagg som fullt og helt er sydd etter dine spesifikasjoner og mål. I motsetning til med målsøm kan du gå helt bananas i egne tilpasninger og løsninger når du bestiller skreddersøm. I tillegg til å velge fritt blant stoffer og fôr, kan du virkelig sette ditt personlige preg på plagget. Vil du ha ekstra høyt bukseliv, oppbrett på buksen, enkeltspent jakke med spisse eller veldig brede slag, billettlomme, legg i buksene eller mulighet til å kneppe opp knappene på jakkeermet? Null problem. Så lenge du gir skredderen klar beskjed om hva du vil ha, får du det. Har du behov for å skjule at du har en Walter PPK på innelommen kan skredderen sikkert fikse dét også.

Stoff, fôr og knapper – alt kan du velge selv når du skreddersyr

I tillegg til detaljebonanzaen du kan kose deg med, er det kun med skreddersøm at du får mulighet til å bygge en dress som passer helt til deg. En god skredder vil bruke alle mulighetene han har med å “bygge” plagget rundt deg – vattering/ikke vattering, lengde på jakke/ermer etc.

Skreddersøm er det som tar lengst. En skikkelig skreddersydd dress innebærer flere prøvinger og justeringer og mye håndarbeid. Det er også klart dyrest. Skal du ha sydd en skreddersydd dress hos et av husene på Londons Savile Row starter det på 40 000 kroner. Her betaler du nok en del for adressen, men det er ikke tvil om at noen av verdens beste skreddere trekkes nettopp hit.

Noen få av (de blå) stoffene du kan velge mellom i Rubinaccis skredderi i Napoli

For 4800 euro kan du få sydd deg en dress hos et av Napolis (og verdens) mest anerkjente skredderier – Rubinacci. Prisen inkluderer imidlertid også opphold på deres gjestehus, Casa Rubinacci, i den uken det tar å få sydd dressen.

En billigere måte å få seg en skreddersydd dress på er å benytte seg av en av flere skreddere og skredderfirmaer fra Asia som besøker Norge med jevne mellomrom. Jeg har sydd meg to dresser og en blazer fra Hong Kong-baserte Senszio. Prisen for en todelt dress her ligger på 7000-9000 – igjen avhengig av stoffer og tilvalg.

Min første skreddersydde dress fra Senzio – blå birdseye med akvatisk innefôr. Det hører også en vest til denne.

Skal du ha deg ny dress er det egentlig bare fantasien og lommeboken som setter begrensninger.

Har du fått deg skreddersydd eller målsydd dress i Norge? Del gjerne erfaringene dine i kommentarfeltet eller send meg en mail.

Prosjekt Savile Row

Prosjekt Savile Row


Jeg er glad i skreddersydd og spesialtilpasset. Det er min venn Lars Bratsberg også. I en Facebook-chat for litt siden satte vi oss et mål som ganske sikkert blir dyrt, men som helt sikkert blir veldig, veldig gøy. Vi skal få sydd oss hver vår dress på Savile Row!

Gatestubben Savile Row i London sentrum er anerkjent for å huse noen av de aller beste herreskredderne i verden. Jeg vet ikke om det faktisk ér sånn at skredderne i husene her faktisk er verdens beste, men helt siden 1960-tallet har de i alle fall bygget en veldig sterk merkevare. En dress fra et av husene på Savile Row er noe helt spesielt. Det er som musserende vin fra Champagne, mørk druesprit fra Cognac eller en IT start-up fra Silicone Valley.

Lars Bratsberg

 

Å spørre om hva en skreddersydd dress koster er omtrent som å spørre “hvor langt er et tau”. Både Lars og jeg har tidligere fått sydd klær hos Senzsio i Hong Kong, og de har ligget på 7000-9000 kroner. Men, det kan argumenteres for at dette ikke er “ekte” skreddersydd. Som beskrevet i denne bloggposten er prosessen enklere – finn stoff, ta mål, så kommer dressen levert med DHL.

Ifølge boken Making the cut starter prosessen med å få sydd seg en skreddersydd dress på Savile Row med en samtale med skreddern. Hva skal du bruke dressen til? Hvordan er klimaet der du bor? Hvilke omgivelser skal du bruke dressen i? Hva liker du? En masse gode spørsmål som skal avdekke ønsker og behov. Deretter kommer valg av stoffer. Her vil skredderen typisk velge ut noen forslag basert på hva han har avdekket. Det er lite vits å komme med tunge flanellstoffer om du er en uformell marketingfyr på Bahamas, eller med fargerik lin om du er en konservativ bankmann i Stockholm. Neste steg er å ta mål – en masse mål! I tillegg vurderer skredderen kroppsfasong, ganglag, holdning og alt annet som innvirker på hvordan du bærer plagget. En godt konstruert dress skal både fremheve og skjule. En mann med veldig krum rygg trenger kanskje en ekstra lang rygg i jakken, mens en mann med god holdning kan fremheves.

Det er vanlig med både en og to og tre prøvinger underveis, så det er en ganske lang prosess å få seg en dress på Savile Row. Et par turer til London må således også legges til budsjettet.

Hunstman i No 11 Savile Row

Det finnes ingen offentlige prislister hos Hunstman, Chester Barrie eller Henry Poole, men prisen for en skreddersydd dress fra “The Row” starter gjerne på £4000-5000 eller 40-50.000 kroner. Det er mye penger for et klesplagg. Datteren min skal få bunad til konfirmasjonen sin neste år, og jeg tror faktisk at selv en norsksydd hardangerbunad er billigere enn en Savile Row-dress. 

Chester Barrie i 19 Savile Row

Hverken Lars eller jeg lever et sånt liv at vi bare kan slenge 50.000 på bordet for å kjøpe en skreddersydd dress sånn helt uten videre. Dessuten tror jeg konene våre ville reagert … Derfor valgte vi – for en gangs skyld – å være fornuftige og spare. Vi bestemte oss for å sette oss målet at vi skulle ha en skreddersydd dress fra Savile Row før vi ble 50. Jeg blir 50 i 2024, og Lars bikker 50 i 2022. Vi har dermed fire år på oss. Vi klarer helt fint å sette av 1200 kroner i måneden, og det skulle gi oss mer enn nok til en stilig Savile Row-dress innen Lars runder 50 i 2022.

De første pengene gikk inn på konto 1. oktober. Lars og jeg kommer tilbake mer mere info om vårt “Prosjekt Savile Row” etterhvert.

Bare se … ikke røre.
På Savile Row i november 2017

 

Savile Row-skredder Ozwald Boateng skal designe uniformer for British Airways

Savile Row-skredder Ozwald Boateng skal designe uniformer for British Airways

Når British Airways nå skal skifte ut uniformene for 32 000 ansatte – fra Captain Speaking til Mike the Mechanic – så er det med stil. 

Da British Airways annonserte i september at selskapet hadde besluttet at alle deres uniformerte ansatte skulle få nye uniformer, var det gøy at det britiske flyselskapet valgte en skredder fra Savile Row.

Ozwald Boateng OBE har siden 2007 hatt sitt eget skredderi i 30 Savile Row, og har tidligere vært kreativ sjef i Givenchy. Han er født i England, av foreldre opprinnelig fra Ghana. Ikke overraskende har han derfor hentet inspirasjon til flere av sine kolleksjoner fra nettopp Afrika.

Ozwald Boateng på Heathrow
Foto: NEALE HAYNES

Dagens British Airways-uniformer er ganske konservative, i mørk blå med detaljer i sølv og hvitt. Disse ble innført i 2003, og er helt klart klare for en oppdatering. Men, jeg må si at de på an måte passer flyselskapet godt. På tross av hard konkurranse fra lavprisselskaper som Ryanair og easyJet på hjemmebane siden rundt 2000, og nå også konkurranse fra Norwegian på langruter fra London, har British Airways valgt å holde fast på tradisjoner og ønsket om å være et premium-flyselskap.

Dagens British Airways-uniformer. Cockpit-crew i front og kainbesetning i trappen.
(Foto: British Airways)

Det er ikke noe nytt at kjente designere og merkevarer blir spurt om å lage uniformer for flyselskaper. Da SAS inførte nye uniformer i 1i983 var de designet av Calvin Klein, som erstattet de tidligere uniformene fra Christian Dior. California-baserte Virgin America hadde (før de ble spist av Alaska Airlines) uniformer fra Banana Republic, mens Norwegians kabinpersonale på langrutene har uniformer fra Moods of Norway.

Selv om jeg synes det er veldig bra at British Airways velger en designer og skredder fra selveste Savile Row til å designe de nye uniformene, er jeg litt usikker på om Boateng er rett mann. Jeg skulle nok helst ha sett Huntsman, Henry Poole eller Richard Anderson. Jeg er redd Boateng blir litt for “fashion”, og kan finne på å gjøre noen “fikse” ting med særlig herreuniformene, slik som vi har sett med både Delta og Turkish Airlines’ nye uniformer. Der er damene smashing, mens på jakkene til mennene har designerne gjort noen merkelige greier på slagene. De tyrkiske uniformsjakkene ser ut som en blanding av røkejakke og smoking.

Turkish Airlines nye uniformer
(Foto: Turkish Airlines)

Det blir spennende å se hva slags uttrykk Boateng velger seg for uniformene han nå skal designe. Blir det konservativt, britisk og strengt, eller noe mer løssluppent, fargerikt og internasjonalt.

 

 

 

The Hood Jacket fra L’Estrange

The Hood Jacket fra L’Estrange

Hettejakken, eller hoodieen, er ikke et plagg som tidligere er omtalt på Enkeltspent, men jeg vil påstå at den er en del av enhver manns garderobe – men til sitt bruk. London-baserte L’Estrange har laget sin helt egne versjon av klassikeren.

Når jeg holder foredrag om digital kommunikasjon og sosiale medier, pleier jeg ofte å peke på at hvordan vi tilegner oss informasjon på nettet har endret seg de siste 25 årene. På 1990-tallet surfet vi etter informasjon. Vi gikk fra hyperlenke til hyperlenke på “verdensveven” og fant mer informasjon om det vi interesserte oss for. På 2000-tallet kom søkemotorene for fullt, og vi kunne enkelt søke oss frem til å finne informasjon. Nå på 2010-tallet finner relevant informasjon i større og større grad frem til oss. Vi har fortalt sosiale medier hva vi liker og hva vi er interessert i, og dermed får vi mer av det samme.

Jeg har tydeligvis fortalt Instagram hva jeg liker, for i forrige uke fikk jeg en annonse for det engelske merket L’Estrange og deres hoodies i min Instagram-feed.

Se dette innlegget på Instagram

Details on the Classic Hood – Marmi Stripe | #LEsimplicity #WithLessDoMore

Et innlegg delt av L’Estrange London (@lestrangelondon)

Det som pirret interessen først var at bildene tydelig viste at deres hoodies hadde brystlomme til pocketsquare! Dét har jeg aldri sett før. Etter å ha kikket på de fire modellene hoodies L’Estrange har på nettsiden sin, gikk jeg til slutt for den modellen de kaller The Hood Jacket.

The Hood Jacket fra L’Estrange London

Jeg vil ikke si at The Hood Jacket er en blaning av hettejakke og dressjakke, men den låner flere detaljer fra blazeren. I tillegg til brystlommen, har den lommer med klaffer som på en dressjakke (og til og med en billettlomme!), kontrastfôr og innelomme på innsiden og et noe mer skreddersydd snitt enn den vanlige hoodien.

Lommedetaljer på The Hood Jacket
(Foto: L’Estrange)

L’Estrange har en fin nettbutikk, og en fast butikk i Soho i London, der de i tillegg til sitt eget sortiment også selger møbler og andre produkter som passer stilen. De har også en liten tebar i butikken. I tillegg til hoodies, består utvalget av bukser, t-skjorter, gensere, skjorter, ytterjakker og tilbehør. Alt er ment å passe sammen, og skulle kunne skape en basisgarderobe. Alle plaggene er avslappet uformelle, men samtidig elegante og stilige. Jeg tror ikke jeg er klar for dressbukser med drawstring, men det er mye fint her.

L’Estranges butik i 87 Wardour Street, Soho, London
(Foto: L’Estrange)

Ikke for kontorbruk
Jeg har brukt hoodie på kontoret én gang. Da jeg jobbet i PR-byrå var jeg en periode en del av vårt digitale team. I forbindelse med en kick-off hadde vi – i Mark Zuckerbergs ånd – fått laget hoodies for teamet vårt. Vi skulle jo være litt kulere enn resten av byrået. Selv om jeg til vanlig brukte dress på jobb, eller i det minste jakke, testet jeg en fredag (uten kundemøter) å bruke hoodien på jobb. Mens jeg sett der ved PC’en og jobbet med en leveranse, kom en av kollegene fra et av de andre teamene bort til meg, og med ekte bekymring i stemmen spurte: “Går det bra med deg? Er alt i orden?”. Det var siste gang jeg brukte hoodie på jobb! Nå bruker jeg den røde hoodien – med bilde av Mark Zuckerberg – utenpå treningstøy etter trening.

The Hood Jacket fra L'Estrange Med The Hood Jacket på kino

Nå kommer jeg nok ikke til å bruke denne på kontoret, men har brukt den mye hjemme, på innspilling av Flypodden og litt rundt omkring. Den er jo litt stiligere enn en vanlig hettegenser, og jeg har allerede fått komplimenter for den.

Detalj fra hetten
(Foto: L’Estrange)

T-skjorter med trykk

T-skjorter med trykk

Selv om jeg til vanlig liker å gå i skjorte (og gjerne slips) og dress på jobb, dresser jeg antrekket ned flere hakk i ferien. Særlig om sommeren liker jeg godt å bare bruke shorts og en t-skjorte. Men, det er ikke hvilke t-skjorter som helst…

I tillegg til at en helt hvit t-skjorte alltid er stilig, har jeg etterhvert også blitt glad i fargede t-skjorter med trykk. Aller best liker jeg enkle designs, kanskje bare en logo eller et symbol. Ikke merkevarelogoer, men siden jeg er flynerd, for eksempel flyselskapers logoer (aller helst selskaper som ikke finnes lenger), nasjonale symboler, eller figurer fra populærkulturen.

=”https://enkeltspent.no/wp-content/uploads/2018/07/img_4495.jpg”> Fra venstre: Pan Am, Louisiana og digitalkonferansen South by Southwest i Austin, Texas[/capti
Jeg har kjøpt en del t-skjorter fra Teepublic og norske Probat. Andre gode steder å handle spesielle t-skjorter er eBay, svenske Håkki og Etsy. En annen favoritt er Busted Tees som har hundrevis av designs å velge mellom. Blant annet har de en del t-skjorter med logoer fra steder og forretninger fra kjente filmer og TV-serier. Her kan du få t-skjorte fra burgersjappa i Hawkins, Indiana (Stranger Things), Overlook Hotel (The Shining) eller Nakatomi Corporation (Die hard).

tps://www.bustedtees.com/deal/bennysburgers”> T-skjorte fra burger-sjappa i Hawkings, fra Netflix-serien Stranger Things Foto: Busted Tees

[/caption]Når jeg velger t-skjorter med trykk er det selvsagt viktig at de ser bra ut, at de er bahegelige å ha på (jeg har kjøpt noen fra The Gap i økologisk bomull som er helt utrolig myke og gode), men viktigst av alt – at de betyr noe for meg personlig.

//enkeltspent.no/wp-content/uploads/2018/07/img_4492.jpg”> En av mine favoritter i sommer – en blå t-skjorte med Louisianas flagg med pelikaner på. kjøpt på Etsy. Jeg har vært flere ganger i Louisiana, og jeg liker pelikaner, så denne har jeg et spesielt forhold til.

[/caption]Personlig har jeg aldri vært noen fan av å bruke t-skjorter – med eller uten trykk – under dressjakke. Det blir liksom en merkelig blanding av det formelle og uformelle som jeg synes er rart. Selv om jeg skal innrømme at da Knut Nærum holdt på med det på Nytt på Nytt i en årrekke var det alltid litt interessant å se hva han hadde valgt denne fredagen. I klippet under har både Nærum og gjest Niklas Källner valgt t-skjorte+blazer.

For meg er t-skjorten et sommerplagg. Sammen med en shorts, eller eventuelt et par jeans og kanskje caps (men unngå caps og t-skjorte med samme symbol) er den det perfekte litt laid-back antrekket for en varm og sløv sommer.

Fortsatt god, sløv og velkledd sommer.

Ny skreddersydd dress bestilt

Ny skreddersydd dress bestilt


Etter suksessen med å bestille skreddersydd dress og blazer fra Hong Kong-skredderiet Senszio i våres, bestemte jeg meg for å bestille en dress til da Sam fra Senszio var på Oslo-besøk igjen i begynnelsen av juni. Faktisk traff jeg ham tilfeldig på flyet fra Stockholm, og vi hadde en hyggelig prat på Gardermoen og booket time der og da. Som Lars Bratsberg “advarte” mot i sin gjesteblogg – det blir vanskelig ikke å fortsette å kjøpe skreddersydd når du først har begynt…

Jeg har lenge hatt lyst på en skikkelig grå flanelldress, så jeg ba Sam finne frem noen gode flanellstoffer. Mens vi snakket litt løst og fast bladde jeg gjennom de mange stoffbøkene han har med seg.

Det er ikke alltid like lett å ta en beslutning med så mange valgmuligheter

Fra første gang jeg tenkte på å få sydd meg en dress har jeg hatt en krittstreket grå flanell i tankene, så etter litt frem og tilbake endte jeg på et mellomgrått stoff ra italienske Vitale Barberis Canonico.

Til slutt ble det denne mellomgrå flanellen på 340 gram per meter

Vitale Barberis Canonico er en av Italias eldste produsenter av fine ullstoffer, med en historie som går helt tilbake til 1600-tallet.

Mens jeg i de forrige plaggene gikk all-in med litt crazy innerfôr, bestemte jeg meg denne gangen for å være litt mer sober. Men, det er jo gøy med noe utenom det vanlige når jeg først har muligheten. Jeg bladde meg gjennom forskjellige ensfargede fôr, og endte på en mørk lilla. Jeg tror det blir veldig stilig med det mørke lilla mot det grå.

Innefôr med små fly til den skreddersydde blazeren sist gang

Vi tok mål første gang vi møttes, så det var ikke behov for å ta nye mål denne gangen. Etter å ha brukt dressen jeg fikk sydd sist noen ganger, følte jeg at den selv med sidespennene kunne være litt strammere i livet. Det kan også hende at mye jogging i løpet av våren faktisk hadde hatt en positiv effekt. Uansett valgte jeg å gå litt inn på livvidden slik at buksene sitter litt strammere. Forrige gang sto jeg over seleknapper, og gikk kun for sidespenner, men denne gang tok jeg begge deler. Jeg har ikke brukt bukseselser siden sent 90-tall, men noen ganger har jeg tenkt på at det kunne være gøy igjen. Nå har jeg sjansen.

Også denne dressen blir enkeltspent med to knapper og billettlomme, men ingen vest denne gangen. Vi diskuterte også litt andre detaljer litt frem og tilbake, og på forslag fra Sam gikk jeg denne gangen for litt bredere jakkeslag. Ikke mye, men litt. Sist gang gikk jeg litt frem-og-tilbake med tanken om legg i buksene, men valgte å bestille regulær flat-front. Etter å ha tenkt litt og sett at det stadig kommer mer bukser med legg, og at denne dressen er ganske klassisk, valgte jeg å kjøre ett legg i buksene. Jeg beholdt samme høyde på livet – jeg føler litt at trenden med veldig høye bukseliv er litt på vei tilbake. Siden jeg har relativt korte ben sto jeg også over oppbrett på buksene. Oppbrett kan være veldig stilig, men helst om du har lange ben. De forkorter benlengden noe, og vi som har ben som er laget for å fly Economy Class bør for det meste styre unna oppbrett. Særlig om vi er litt sexylubne i tillegg 🙂

Med dagens sommervarme frister det ikke med en flanellsdress, så det passer godt at den etter planen skal bli levert i løpet av august. Nå går jeg bare og venter på om det dukker opp noen bilder av dressen under produksjon. Det er bare å følge med på Senszios Instagram-profil.

Med mine valg av stoffer og tilvalg, endte jeg denne gang på litt under 9000 kroner for en skreddersydd dress. Det synes jeg ikke er en upris med tanke på at du fort kan betale det samme for en off-the-rack dress i Oslo.

Har du lyst til å få skreddersydd dress eller jakker? Følg denne linken for å booke din avtale neste gang Sam eller noen av de andre er i Oslo. Faren er selvsagt at det ikke blir med den ene gangen…

Lin

Lin

Selv om det er varmt ute, er det mulig å kle seg klassisk og elegant. Du må ikke ty til shortsen. Det finnes alternativer. Jeg har allerede nevnt seersucker. Denne gangen ser jeg på lin. 

Lin er et lett og luftig naturstoff som fremstiles av linplanten. Det har en del kvaliteter som gjør lin uovertruffent for eksempel i skjorter når det er varmt.

Lin er – som et av veldig få stoffer – sterkere når det er vått enn når det er tørt. I motsetning til for eksempel ull er linfibrene ikke elastiske, noe som gjør at stoffet lett krøller. Strøket blir imidlertid stoffet veldig glatt og behagelig og det nupper aldri. Lin er sterkt og veldig holdbart, men ettersom det ikke er elastisk kan fibrene over tid brekke der stoffet er brettet. For eksempel på skjortekragen eller oppbretten på buksen. I tillegg til kvaliteter som avkjølende og lett, har lin et naturlig spill i stoffet som gjør det lett gjenkjennelig og spennende.

To linskjorter rett fra tørkeskapet – ganske mye krøller her som krever litt jobb med strykejernet.

Linplanten
Lin fremstilles fra linplanten (Linum usitatissimum) også kalt flax. Mens bomull utvinnes av fibrene rundt frøet, lages linstoff av plantefibrene i stilken på linplanten. Lin er en av menneskehetens eldste kultiverte planter og har blitt dyrket helt siden bronsealderen. Allerede i det gamle Egypt ble lin brukt i stoffer, blant annet til stoffet som er surret rundt mumiene der det representerte lys og renhet – og rikdom.

Egyptisk mumie surret inn i lin fra 600 f.kr.
Foto: British Museum

Lin har vært dyrket i Norge i flere tusen år. Vikingskipene hadde gjerne seil i vadmel, unntatt kongeskipene som ofte hadde seil i lin. Klær har også blitt laget av lin, men også i gammel tid var lin et dyrere stoff enn for eksempel ull. Etter at bomullstoff ble vanligere på 1800-tallet, falt interessen for å dyrke lin og fremstille linstoffer i Norge.

Linplanter som ligger til tørk før de skal selges
Foto: Wikipedia Commons

Prosessen med å gå fra linplante til linstoff er lang og krever mye manuelt arbeid. Derfor er også lin en del dyrere enn bomull eller ull. Som med alle andre stoffer, er det selvsagt også forskjell på kvaliteten på lin – jo bedre jo dyrere.

Krøllete eleganse
Når de fleste tenker lin, tenker de krøller. Om du er opptatt av å ikke ha rynker og krøller i klærne kan det bli en utfordring å bruke lin. Men, litt krøller er med på å skape den gode følelsen og avslepne elegansen i lin. Når det er sagt, passer lin aller best på litt uformelle plagg – sommerskjorter, lyse bukser, shorts eller lette blazere og dresser.

Skreddersydd blazer fra Senzio i tung lin

Jeg har lenge tenkt at jeg skal ha meg en lindress, men enn så lange har det bare blitt to jakker – en blå med chalkstripes fra Zara og en dobbeltspent mellomblå blazer jeg fikk sydd hos Senszio. Det som er viktig å tenke på når du skal kjøpe blazer eller dress i lin er å gå for kvalitet. En billig lindress blir fort en krøllete sekk som mister all passform og får deg til å se ut som noe som nettopp har falt ut av tørketrommelen.

I tillegg til klær i ren lin, vil du også ofte komme over blandinger av lin og bomull eller lin og silke. Disse blandingene vil ofte være mindre utsatt for krølling enn rene linstoffer.

Selv har jeg blitt veldig glad i lin, både i skjorter og bukser og jakker. Da jeg var innom Suitsupply i Stockholm for noen uker siden kjøpte jeg både en lys linbukse og en cardigan i en lin/bomullsblanding. Om du ikke vil gå all-in med en lindress, kan jeg anbefale å bruke skjorter i lin når det er varmt. Det vil gi deg litt avkjøling ved å ha det kjølige stoffet rett på kroppen.  Kombiner gjerne linbukser med løse jakker i lette ullkvaliteter.

En langermet linskjorte med oppbrettede ermer er et superelegant alternativ til den vanlige piquetskjorten nå om sommeren. Passer like godt til langbukser som til shorts.

Lindress fra Suitsupply
Foto: Suitsupply