Sjalskrage

Sjalskrage

Dressjakken har tre typer slag  – slag med hakk (notched lapels) som er venlig på den enkeltspente jakken, spisse slag (peak lapels) som er vanlig på dobbelspente jakker og sjalskrage (shawl collar), som først og fremst finnes på smoking.

Sjalskragen skiller seg fra de andre typene jakkeslag ved at den er helt rund i kanten, og er sydd i ett stykke. Sjalskragen finnes på både dobbeltspente og enkeltspente smokinger, og er like korrekt på begge typer. Personlig synes jeg en enkeltspent smoking kler sjalskrage veldig godt. En enkeltspent smoking med hakk-slag bli, for meg, litt for lik en vanlig dress.

Humphrey Bogart i hvit dobbeltspent smokingjakke med sjalskrage i filmklassikeren Casablanca

Morgenkåper og røkejakker
Ordet “sjal” kommer fra persisk eller sanskrit og betyr et løst tøystykke drapert over skuldrene. Fra dette løse tøyet, kom etterhvert på 1800-tallet mannens “dressing gown” eller morgenkåpe som vi ofte kaller den på norsk – selv om det kan bli noe unøyaktig. En dressing gown var et løst plagg, gjerne med belte – og sjalskrage – som menn brukte hjemme. Den kunne brukes både på morgenen eller på kvelden, etter dagens arbeid ,når jakken var av og husets herre gikk rundt hjemme i bare skjorten. På den tid var (som jeg skrev i posten om herreskjorter) skjorten regnet som et underplagg, som man ikke viste seg i utenfor soverommet.

Røkejakkene som ble populære, først i Storbritannia, på midten av 1800-tallet, tok form som en litt kortere dressing gown, og var ment å ha utenpå klærne for å beskytte mot tobakkslukt og aske. Etter middag  – som gjerne ble spist i kjole-og-hvitt eller smoking – skiftet en gentleman gjerne til røkejakke, også når han hadde gjester. Røkejakken nådde sitt toppunkt i popularitet på 1950-tallet, og ble ofte sett på menn som Frank Sinatra, Dean Martin, Sammy Davies Jr og Fred Astaire (som visstnok ble begravet i røkejakke). Selv om røkejakken, som et plagg man ikler seg hjemme i sin egen stue, nok for de fleste ikke er særlig aktuelt, har røkejakken i det siste dukket opp som et alternativ til smokingjakke på sartorielt modige menn.

Røkejakke i blackwatch-mønster fra Derek Rose
(foto: Care of Carl)

Badekåpe
Røkejakkens tid – sammen med innendørs røyking – er nok mer eller mindre over. Men, sjalskrage lever videre i et plagg som de fleste av oss fremdeles har et forhold til, nemlig badekåpen. En deilig frottébadekåpek har gjerne sjalskrage, i større eller mindre grad, og et belte til å binde den rundt kroppen. I sommer kjøpte jeg en deilig, lett frottébadekåpek fra OAS Company, som ble sommerens beste investering. Med en sønn som hadde satt seg som mål å bade hver dag frem til skolestart, og et vær som ikke var helt på topp, var badekåpen en sann venn til og fra stranden eller brygga.

Hvit fotté badekåpe med sjalskrage fra Polo Ralph Lauren
(foto: Ferner Jacobsen)
Far og sønn i badekåper med sjalskrage. Sønnens lyseblå er fra Kid og fars med palmer er fra OAS Company

Utenom bade- og morgenkåper og smokingjakker, re det sjelden sjalskrage dukker opp på herreklær. Jeg har sett noen forsøk på å introdusere sjalskrage på dressjakker, men det ser bare merkelig ut. Da Turkish Airlines lanserte nye uniformer for sin kabinbesetning i 2019, hadde herrenes dressjakker en veldig rar type slag som lignet mistenkelig på sjalskrage. Mens damenes uniformer var veldig elegante, ser mennenes bare merkelige ut. Sjalskragen er ikke for alle – la oss holde den til smokingen og badekåpen.

Turkish Airlines’ nye uniformer fra 2019.
(foto: Turkish Airlines)

 

Få £50 rabatt på Luca Faloni

Få £50 rabatt på Luca Faloni

Norsk sommer er jo – også i år  – ikke bare sol og varme. Riktignok har jeg badet mye i mine nye badeshorts (med vanntett lomme) fra Randy Cow, men det har også vært noen regnværsdager og kalde kvelder. Da har det vært deilig å ha på seg kasjmirgenser fra Luca Faloni.

Kasjmir-hoodie i “Atlantic Blue” – en av de mest populære fargene for denne genseren
(foto: Luca Faloni)

Jeg har kjøpt til sammen fire deilige og mye kasjmirgensere fra dette britiske merket med italienske aner – to av deres populære hoodies (en grønn og en blå), en høyhalser og en lys grå cardigan med glidelås. Denne siste brukte jeg mye i sommer. Den er helt super til bare å hive utenpå en t-skjorte for å holde varmen utpå kvelden. Dessuten er den ekstremt myk og god, og selv kasjmirullen varmer kjennes den nesten kjølig mot huden.

Som jeg har skrevet før – myk ull, og særlig kasjmir – er et veldig godt alternativ til den standard fleecegenseren.

Luca Faloni lys grå cardigan med glidelås.
(foto: Luca Faloni)

I tillegg til de herlige kasjmirgenserne, har Luca Faloni etterhvert fått en ganske bred kolleksjon, som også dekker skjorter i børstet bomull og lin, bukser og shorts i bomull og lin, poloer i lin, bomull og kasjmir og lett sommerstrikk i kasjmir-silke-blanding. Jeg har selv ikke testet hverken de nye plaggene i silke og kasjmir eller skjortene, men de ser helt fantastiske ut! Om de holder samme høye kvalitet som kasjmirplaggene er det gode kjøp disse også.

Chambrey blå skjorte i børstet bomull., og tobacco lin/bomullshorts
(foto: Luca Faloni)

Kasjmir koster penger, men hos Luca Faloni får du bra “value for money”. Merket selges kun direkte til sluttkunden, enten på nett eller i deres egne butikker i London, New York og Stockholm, så det er ingen fordyrende mellomledd. Om du ennå ikke har handlet på Luca Faloni, kan du nå få £50 rabatt på ditt første kjøp. Klikk på denne linken for å få rabatten. Jeg lover at du ikke blir skuffet.

Husk at dette er italienske størrelser, så gå gjerne opp en størrelse. Selv er jeg vanligvis en størrelse L, men har kjøpt mine Luca Faloni-gensere i XL.

Luca Falonis butikk på Sturagatan i Stockholm
(foto: Luca Faloni)

NB: Luca Faloni har ikke fått på plass betaling av norsk mva ved utsjekk, så forvent en liten ekstraregning på mva og fortollingsgebyr…

Hvit t-skjorte fra Labfresh

Hvit t-skjorte fra Labfresh

Den hvite t-skjorten er en av herrestilens klassikere. Du kan ikke gå feil med en hvit t-skjorte. Over jeans eller chinos, shorts badeshorts er den hvite t-skjorten perfekt. Uansett farge på buksene, eller mønster i badeshortsen er den hvite t-skjorten både enkel og elegant.

Stilikon John F Kennedy maler i hvit enkel t-skjorte

Problemet med den hvite t-skjorten er at den er nettopp det – hvit! Solkrem, blåbær, is, rødvin og BBQ-saus. Alt det som hører sommeren til er med på å gjøre en hvite t-skjorten ikke fullt å hvit etter en liten stund. Jeg pleier alltid å ta med en liten bunke hvite t-skjorter når jeg skal på ferie… Sånn just-in-cases… Om du ikke har en vaskemaskin der du ferierer.

Dette har dansk-nederlandske Labfresh gjort noe med! Jeg har tidligere skrevet om deres skjorter, som både er vann- og flekkavstøtende og luktfrie. Nå har de utvidet sortimentet med t-skjorter, poloer og gensere. Fremdeles i 100 % økovennlig bomull. Jeg gikk for en av deres hvite t-skjorter med rund hals, i “strikket” bomull. De minner litt om piquet i stoffet, og er lettere og luftigere enn vanlig bomullsjersey.

Tester t-skjorte på Lyngør. Shorts fra Orlebar Brown

Etter å ha testet t-skjorten i en ukes tid, må jeg si at den Labfresh nok en gang holder det de lover. Selv etter en lang tur på Askerøya, med blåbærplukking og noen bratte partier der jeg ble litt svett, trenger jeg ikke å vaske den. Den lukter ikke og den har ikke flekker. Det eneste problemet jeg oppdaget med den var at siden vann preller av, fungerte det ikke å pusse solbrillene med t-skjorten etter å ha fått litt vannsprut på veien over Lyngørfjorden.

 

Antrekk til 17. mai

Antrekk til 17. mai

Nasjonaldagen har alltid vært en dag vi pynter oss litt ekstra. Og selv om årets nasjonaldag – som så mye annet i 2020 – blir “litt annerledes” betyr det ikke at vi ikke trenger å pynte oss.

FHI har tillatt grupper på inntil 20 personer – med en meters avstand – så det går fremdeles an å feire 17. mai sammen med familie og venner. Og selv om man bare er den nærmeste familien, så synes jeg dagen uansett krever festantrekk.

17. mai bytter jeg ut dress og slips med bunad og silketørkle

Jeg er så heldig at jeg har en bunad, en god og varm sak med opprinnelse Aust-Telemark, som det er helt naturlig for meg å bruke på 17. mai. Ingen dag er vel bedre for bunad enn 17. mai? I år lover det endog til å bli en ganske kald nasjonaldag, og det er alltid en fordel når man skal ikle seg tre lag med vadmelsull. Jeg slipper også å tenke på hva slags 17. mai-sløyfe jeg skal ha. Det er bare å hoppe glatt over i bunad.

Blådress
Har du ikke bunad synes jeg du skal ønske deg en, men inntil den henger klar, er en mørk blå dress det nest beste. Blådressen synes jeg er det ultimate festantrekk. Den passer like godt til nasjonaldagen, som bryllup, nyttår eller julebordet. Nå på søndag anbefaler jeg å kombinere den blå dressen med hvit skjorte, sorte sko og gjerne et slips i nasjonalfarger. Ikke et sånt glorete flaggslips, men noe med rødt eller blått hadde vært flott på nasjonaldagen. Og så 17. mai-sløyfe på jakkeslaget da! (ikke flaggpin)

Når vi sammen skal synge nasjonalsangen på søndag klokken 13, gjør vi det i bunad og mørk dress!

Arvingen i mørkl blå dress, lys blå button-down skjorte og blått-og-rødt-stripet slips. Silkelommetørkle i brystlommen lånt av far
Mørk blå dress i Super 120-ull fra Oscar Jacobson
(foto: C/O Carl)

Blazer
Et godt alternativ til blådressen, eller når du utpå ettermiddagen vil skifte til noe mer uformelt, er den blå blazeren. Etter en lang dag i bunad, skifter jeg gjerne til et par lyse linbukser og en blå blazer når jeg inviterer til bobler og grill i hagen. Sammen med et par loafers uten sokker får du et elegant, men uformelt antrekk. Blazeren kan være enten enkeltspent eller dobbeltspent. Siden det er 17. mai synes jeg også at det er lov med røde bukser til den blå blazeren – selv om du ikke har seilt over Atlanterhavet.

Dobbeltspent blå, ukonstruert blazer fra Polo Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Uansett hvordan du kler deg på 17. mai – gjør det med stil og nasjonalfølesle. Med én meter avstand fra andre og med nyvaskede hender. Gratulerer med dagen!

GJESTEBLOGGER: Thor-Albert Frøsland – En mann for sin hatt

GJESTEBLOGGER: Thor-Albert Frøsland – En mann for sin hatt

Thor-Albert Frøsland er en kjent stemme på NRK Radio, og i tillegg til at han deler min interesse for fly og luftfart har han også en forkjærlighet for klassisk herrestil! Jeg aner en ekstra forkjærlighet for det britiske. Jeg har gleden av å presentere hans gjesteblogg om hatter. Enjoy!

Å gå med hatt i dag er ikke det vanligste plagget vi nordmenn pryder oss med. Ei god lue synes å gå like godt i byen som utenfor bygrensene, men trenger det å være slik? Bør ikke vi menn også ta enn titt på oss selv i speilet og tenke litt på hvilken praktisk pryd som kan sitte på toppen, som prikken over det hele?

Adelsmannen Edward Cook var gått grundig lei av at viltvokterne hans mistet hattene sine da de lave grenene slo hatten av hodene deres. I 1849 henvendte han seg derfor til hattemaker James Lock med utfordringen. Ikke lenge etterpå var bowleren et faktum og populariteten taler for seg selv. Den harde filthatten med rund pull ble snart satt i masseproduksjon og den ble en suksess fra direktører til gateselgere og cowboyer. Alle gikk med bowler, hatten som brøt ned de sosiale skillelinjene.

Bowlerhatt fra Lock & Co
(foto: Lock & Co)

Lock & Co. Hatters eksisterer i dag i beste velgående i St. James’s Street i London. Et besøk her er som å tre inn i en svunnen tid. Hattebutikken som har betjent både kongelige, adelige, statsministre og andre – betjener også den vanlige hverdagshelt. Å få laget sin egen hatt er et spennende prosjekt, enten det er den velkjente bowleren, eller «cokes» som den også kalles, eller om det skal være en flosshatt av ypperste kvalitet til sjakett eller livkjole. Winston Churchill var en svoren bruker av skalk, som vi gjerne kaller den på norsk, og inne i butikken er det en egen glassmonter med ordreboken til Churchill – dette er nemlig selveste grombutikken for hatter, må vite.

Sir Winston Churchill i klassisk positur med tversoversløyfe, sigar og bowlerhatt – og flanell

Egen spesialtilpassing.
I dag foregår tilpassingen av hatter på et svært spesielt vis, nesten som et rituale. Hodet skal selvfølgelig måles, ikke bare omkretsen, men også hodeformen. Er det en pæreformet skalle, en mer rund skalle, eller er skallen avlang? Lock har utstyr de selv har utviklet og utformet gjennom årenes gang.

Artikkelforfatteren blir målt for en hatt hos Lock & Co

En egen «trehatt» blir påmontert hodet og mange trepinner legger seg tett inntil hodet og avtegner sådant et mønster på et papir. Slik blir altså avtrykket av hodeformen overført til et papir, som deretter skal inn i en «dampmaskin». Så dampes hatten og formes helt til den har fått den formen som hodet den skal sitte på har. Initialer i gull blir satt på innsiden av bremmen og en skikkelig hatteeske følger selvfølgelig med. Utstyr til vedlikehold bør en også ta med seg, men butikken står gjerne til tjeneste med rens og vedlikehold av produktene sine. Det er spesielt viktig å vedlikeholde den franske silken som preger de sorte flosshattene. Og hattene skal selvfølgelig oppbevares i hatteesken unna sollys.

Lock  & Cos butikk i nummer 6  St. James’s Street, der den har vært siden 1765 – noe som gjør den til verdens eldste butikk. Det er nesten så man forventer at Johnny Depps “Mad Hatter” fra Alice in Wonderland møter deg på innsiden. Faktisk påstås det at James Benning, som var butikksjef under James Lock III på midten av 1800-tallet inspirerte Charles Lutwidge Dodgsons karakter i boken.  
(foto: TripAdvisor)

Sixpence eller eightpence?
Nå er det selvfølgelig ikke alle som vil se seg selv i en flosshatt, men det er et egnet hodeplagg til for eksempel 17. mai til sjaketten eller til livkjolen til mer høytidelige anledninger. Bowleren er en mer allroundhatt, men de fleste av oss vil nok føle oss mer komfortable under en sixpence eller med en cap på topplokket. Den sistnevnte kjenner vi best fra amerikanske baseball caps og er svært populært og anvendelig selv den eldre garde ser ut til å ha byttet ut golfluen med baseball cap.

De færreste har barberblad i skyggen i sin sixpence slik som Thomas Shel­by (spilt av Cil­lian Mur­phy) i serien Peaky Blind­ers

Den gamle sixpencen ble til så tidlig som på 1500-tallet som en videreutvikling av flate baretter. På 1900-tallet ble de særlig populære til sports- fritids- og arbeidsbruk og da spesielt i England. Den litt større utgaven betegnes gjerne som eightpence eller baker boy cap. Den er sydd sammen av åtte forskjellige felt og er altså noe større enn sixpencen. Navnet sixpence stammer antakeligvis fra den opprinnelige prisen på luene, men denne populære flate hatten har et vell av navn, både på engelsk og på andre språk.

Dr. Livingston, formoder jeg?
Tropehjelmen til den britisk-amerikanske reporteren Henry Morton Stanley er blitt like legendarisk som den korrekte hilsningen han skal ha kommet med da han fant den forsvunne oppdageren David Livingstone. Den høye hatten av kork trukket med bomull ble snart kjent som en stanleyhatt.

Henry Morton Stanley i antrekket – inkludert tropehjelm – han hadde på da han møtte Dr. Livingstone (Foto: Russell E. Train Africana Collection, Smithsonian Institution Libraries.)

I 1840-årene var tropehjelmen standardutstyr for hærstyrkene til europeiske kolonimakter, men det var altså i 1871 at den fikk sitt folkelige gjennombrudd etter det legendariske møtet mellom Livingstone og Stanley ved Tanganyikasjøen i Afrika.

Den britiske hæren avskaffet formelt tropehjelmen i 1948, men den har overlevd som uniformshjelm i en rekke asiatiske land. Også i USA er den sagnomsuste hjelmen fortsatt i bruk som del av uniformen til offisielle tjenestepersoner i enkelte delstater.

Melania Trump fikk kritikk for å ha brukt en tropehjelp på sin reise i Afrika i 2019. Ettersom hjelmen ble brukt av europeiske kolonistyrker under koloniseringen av Afrika og Asia blir den i disse områdene gjerne sett på som et symbol på undertrykking og imperialisme

Hjortejegeren
Hva med en deerstalker? Hvis du ikke vet hva dette er for hodeplagg vil du nok nikke gjenkjennende om du tenker på Sherlock Holmes. Hatten med like bremmer både foran og bak er en typisk jakthatt, oftest til hjortejakt. Funksjonen med en brem også i nakken er for å forhindre at regnvann drypper ned i nakken og inn under skjortekragen når en sitter på post og venter på byttet. Hatten er også blitt sett på som en detektivhatt og da spesielt takket være Sherlock Holmes. Selv om forfatteren av historiene basert på denne detektivhelten ikke har beskrevet den dobbelbremmede hatten som en del av Holmes bekledning. Hatten er oftest sydd av tweed eller annet ullstoff, men både semske og bomullsstoff brukes.

Klassisk deerstalker i tweed fra Irish Tweeds
(foto: Irish Tweeds)

Stetsonhatt er ikke cowboyhatt
John Batterson Stetson kom i 1865 opp med den bredbremmede filthatten som er godt kjent som stetsonhatten. Men i det Ville Vesten fantes den så og si ikke. Den ble udødeliggjort som selveste cowboyhatten gjennom et utall av Hollywoodfilmer, men altså ikke blant dem som bodde i det Ville Vesten. Forfatteren Lucius Beebe studerte på midten av 1950-tallet mange tusen fotografier fra USA fra slutten av 1800-tallet. Til hans store overraskelse var cowboyhatten stort sett fraværende på bildene. Cowboyene i det Ville Vesten gikk for det meste med luer og hatter og avlagte uniformskasketter. Filthatten til Stetson var stort sett fraværende og det mest populære hodeplagget var faktisk bowleren. Selv den legendariske Calamity Jane var fotografert med en bowler på hodet. Det fikk Beebe til å kalle cowboyhatten en av historiens største myter.

Tidligere president i USA Ronald Reagan og tidligere (og siste) president i Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov på Reagan-familiens ranch i California i 1992. Begge i Stetsons

Vår vanligste hatt
Amatørlaget Brooklyn Excelsiors i New York City var i 1860 de første til å ta i bruk en spesiell rund skyggelue som en del av uniformen på kampene. I dag er den standard for alle baseball-lag og kalles kort og godt for en cap. I starten ble den kalt for «Brooklyn style cap», men det var ikke før i 1940-årene, da den ble videreutviklet med en stivere front, at den ble den suksessen vi kjenner den som. Alle har vel en eller annen cap liggende, enten den representerer et baseball-lag vi heier på eller er en reklamelue. Den som regnes for å være den mest ekte er selvfølgelig sydd etter hodestørrelse og består av seks deler sydd sammen med en knapp på toppen, kalt en «squatchee». Hver av de seks delene skal ha luftehull om ikke de bakre delene er laget av nett for enda bedre ventilasjon. Cap med en justerbar innretning for passform er altså ikke helt originalt eller autentisk. Skyggeluen har gått fra å være et idrettsplagg til å bli uniformslue av både militære og politi i mange land også politiet i Norge har cap som en del av uniformen. Skikken med å vri den bak-frem ble gjort av «catchere» som må ha på seg ansiktsvern på baseballkamper. I dag bruker mange å gå med capen bak-frem uten at det har noen spesiell betydning.

Klassisk baseballcaps fra University of Texas (“hook’em Horns!”)

Vår kanskje mest kjente skyggelue er østerdalslua som ble lansert i 1906 og den var vesentlig beregnet på lasskjørere, huggere, målere, merkere og folk som måtte ferdes ute i all slags vær. Praktisk med mulighet for å brette ned klaffer for å varme ørene.

Portrett av traust døl med Østerdalslua
(foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen)

Så hva går du for? Velger du å satse på kvalitet og stil fremfor en velbrukt reklamecap? Uansett om du velger hatt med høyde eller en mer flatere hatt skal det lite til å for å forbedre hattekulturen for menn her til lands.

Fair Isle

Fair Isle

Innen matverden finnes det mange produkter som har fått sitt navn fra stedet de kommer fra – Parmaskinke, Seranoskinke, Cognac, Champagne for å nevne noen. I klesverden er det ikke fullt så mange, og i motsetning til matvarene er de ikke merkevarebeskyttet. Jeg har tidligere skrevet om Arangenserne fra Irland og jeg har vært innom den norske Aurlandskoen. Denne gangen skal jeg ta for meg en annen genser, nemlig genserne fra Fair Isle.

Fair Isle – du kan tydelig se flystripen midt på øya

Fair Isle er en av Shetlandøyene, og omtales ofte som den mest fjerntliggende øya i Storbritannia. Øya måler 4,8 forblåste kilometer fra nord til sør, og har noe sånt som 55 permanente innbyggere. De som har sett BBC-serien Shetland (eller lest bøkene av Ann Cleeves) kjenner kanskje også Fair Isle som hjemøya til inspektør Jimmy Perez.

Inspektør Jimmy Perez returnerer til sin hjemøy Fair Isle i den femte sesongen av BBC-serien Shetland. Her i sitt signaturantrekk, peacoaten. (foto: BBC)

Gammel tradisjon
Fair Isle-gensere kjennetegnes ved deres fargerike mønstre, primært i jordfarger. Den første skriftlige kilden vi kjenner til som nevner de spesielle strikkeplaggene fra Fair Isle stammer fra første halvdel av 1800-tallet, men allerede da skal genserne ha hatt en lang tradisjon. Noen påstår at inspirasjonen til de fargerike strikkeplaggene stammer fra de fargerike klærne til spanske sjømenn som havarerte med den spanske armada på øya i 1588. Men, trolig kommer inspirasjonen heller fra skandinavisk og baltisk tradisjon. Selv om Fair Isle ligger lagt fra både hovedøya på Shetland og Skottland, har øya lenge levd godt på handel med både de britiske øyer, Norge og Færøyene.

Fair Isle-genser i ull fra Polo Ralph Lauren

Måten genserne strikkes, med en særegen teknikk, har gjort dem populære over hele verden.

Ikke minst kan genserens popularitet føres tilbake til da Prinsen av Wales, den senere kong Edward VIII som lot seg avbilde i Fair Isle-genser på golfbanen på 1920-tallet. Ralph Lauren skal også ha noe av æren for at mønsteret ikke har gått i glemmeboken, og Fair Isle-mønstrede gensere, vester og skjerf har lenge vært en fast del av kolleksjonen.

Prisen av Wales, senere kong Edward VIII var et stilikon gjennom hele sitt liv. Det ble derfor ikke veldig overraskende populært med Fair Isle-strikk etter dette

Tradisjonelt har husmødrene på Fair Isle strikket gensere for hånd, og med en befolkning som selv på det meste tidlige på 1900-tallet ikke var større enn 400, ble det ikke produsert mange «ekte» Fair Isle-gensere. I dag får du kjøpt Fair Isle-gensere fra merker som Ralph Lauren og Walker Slater som ikke produseres på Fair Isle (og heller ikke etter tradisjonell teknikk). Interessen for tradisjonelt håndverk er økene både på Shetland og blant kunder som setter pris på tradisjon og kvalitet – og som vil ha en ekte Fair Isle-genser. Derfor har flere driftige entreprenører på Fair Isle startet opp produksjon av gensere etter tradisjonelle mønster og teknikker. I og med at produksjonen er liten, og etterspørselen stor er det i dag gjerne lange ventelister hos de som produserer “ekte” Fair Isle-gensere.

Koselig mønster
Jeg synes Fair Isle-mønsteret er ganske koselig. Jeg kjøpte meg en Fair Isle-mønstret vest på Walker Slater i Glasgow. Vesten er ikke laget på Fair Isle, men på en annen av Shetlandsøyene. Den passer godt med tweedjakken jeg kjøpte i samme butikk, som også var av Shetlandsull.

Fair Isle-mønsteret er ganske “rotete” så jeg vil anbefale at om du skal kombinere det med jakke og slips, så bør begge deler være relativt rolige i mønster. Et ensfarget slips er nok aller best – og det er nok av farger å velge mellom i et Fair Isle-plagg.

Jeg får heller leve med at barna kaller vesten min “bestefarsplagg”, jeg synes den er koselig og passer godt i vinter til vinterlige dager.

Jeg har her valgt å kombinere min Fair Isle-vest fra Walker Slater med tweedjakke fra Walker Slater, flaskegrønt strikkeslips fra REISS og et par flaskegrønne cordbukser fra Polo Ralph Lauren og brune boots fra Loake. Jeg har også testet å erstatte det grønne slipset med en grønn tversoversløyfe!

.


Just say no – til fleece!

Just say no – til fleece!

Eyvind Hellstrøm ble en gang i et intervju spurt om Pizza Grandiosa, og da intervjueren konfronterte Hellstrøm med at Grandiosaen var «veldig populær» svarte han noe sånt som «Det er barneporno og kokain også, men det betyr ikke at det er bra». Sånn har jeg det litt med fleece. Jeg vet det er veldig populært, og det har unektelig sine positive sider. Jeg har også tidligere brukt fleecejakker, men jeg prøver å slutte.

Det vi kjenner som fleece i dag, ble opprinnelig lansert av amerikanske Malden Mills som “Polartec polar fleece” i 1975. Friluftsmerket Patagonia lanserte sin første fleecegenser, “Synchilla Snap-T Fleece”, i 1985 og derfra og ut har det bare gått oppover (eller nedover… alt ettersom….)

Ja, fleece er populært og det er praktisk. Fordi det meste er fleece laget av 100 prosent polyester er det et stoff som både er billig, slitesterkt og tørker fort, men det er ikke noe naturprodukt. Og elegant er det ikke.

Jeg har også syndet – her i fleece våren 2018 ( og veldig glad etter en tur med en eldgammel Piper Cub)

Fleece = plast
Fleece er dessuten en stor bidragsyter til mikroplast i havet.  Hver gang du vasker fleecegenseren din i vaskemaskinen slipper du ut 250.000 plastfibre med vaskevannet.

Joda, jeg vet at flere merker – som blant andre Patagonia – lager fleecegensere av resirkulerte plastflasker. Det er jo vel og bra for å få plastflaskene vekk fra søpledynga (eller havet), men vil du egentlig gå kledd i plastflasker? Vil du kle på deg genser eller jakke i ren plast, når det finnes myk merinoull eller kasjmir? Spør du meg bør plastflaskene heller pantes enn å bli gensere.

Det finnes heldigvis flere gode alternativer til fleece, som jeg heller anbefaler enn polyester.

Ull
Ingenting slår ull når det gjelder varme. Sauer har brukt det i årtusener – og når så du sist en sau som frøs? Det er selvsagt stor forskjell på ull. Da jeg var liten hatet jeg ull. Det klødde. Det har skjedd mye på kvalitetsfronten, og mykere (og ikke-kløende) ull har blitt billigere og enklere tilgjengelig. Jeg har blant annet erstattet fleecejakke på hyttetur med en supermyk og god genser i merinoull med glidelås. Den er like god utenpå en skjorte som en t-skjorte. Og den klør ikke.

Brun cardigan i merinoull med glidelås fra Sand
(foto: Sand)

Kasjmir
I en kommentar på Medium fra i fjor siden skriver John LeFevre: “Why people wear wool when they know cashmere exists is beyond me.” Vel, John, først og fremst fordi kasjmir koster en god del mer enn ull. Men, jeg er litt enig. Kasjmir er ekstremt mykt, og det varmer mer enn ull fra sau.

Kabelstrikket hettejakke med glidelås i ull og kasjmir fra Massimo Dutti
(foto: Massimo Dutti)

Bomull
Bomull er ikke like varmt som fleece – eller ull eller kasjmir – men det er ikke alltid du trenger varmen i fleece. Du skal bare ha noe utenpå skjorten eller t-skjorten. Da er en fleecejakke et lett valg. Jeg vet det. Jeg har gjort det selv. Men hvorfor ikke bytte det ut med en hettegenser eller hettejakke i tykk god bomull i stedet? Jeg har selv blitt veldig glad i min hettejakke fra engelske L’Estrange som kan fungere som ytterplagg. Ellers er jo også en overskjorte i bomull et veldig godt alternativ til den stygge fleecejakken.

 

Overskjorte

Overskjorte

Overskjorte, skjortejakke, over-shirt, shacket (av shirt+jacket) …. som peacoaten er dette et plagg med mange navn. Jeg velger å kalle den overskjorte. Det er som navnet sier en blanding av jakke og skjorte, eller en litt tykkere skjorte som kan brukes som ytterplagg om du vil.

Overskjorte i semsket skinn fra Ralph Lauren
(foto: Ralph Lauren)

Overskjorten er et perfekt plagg for mellomperiodene. Når det fremdeles er litt for kaldt for å gå uten en lett jakke på våren, eller på høsten før det blir kaldt nok til å bruke tykkere jakker. Den passer også godt til skandinaviske sommerkvelder, som et let plagg du kan kaste over en piquet eller linskjorte

Mange overskjorter kan minne litt om safarijakker, eller en tynn feltjakke, med to lommer på brystet og to på magen. Andre minner mer om en lett dressjakke, mens andre igjen ser mer ut som litt tykke skjorter. Det vanligste er knapper, men noen kommer også med glidelås.

Denim overskjorte fra Eton med glidelås og to brystlommer
(foto: Eton)

Overskjorter er ganske uformelle plagg, og erstatter ikke en blazer. Bruk gjerne skjorte eller bare en t-skjorte under. Er det såpass kaldt at du trenger en ullgenser, er kanskje ikke overskjorten rett ytterplagg, men den er perfekt å kombinere lag-på-lag med andre plagg.

Mayfair shacket, overskjorte i bomull fra Private White (foto: Private White)

Mange brands tilbyr overskjorter i sin kolleksjon i høst. Svenske Eton har et av de største utvalgene jeg har sett, men du finner dem også hos blant andre Private White, Ralph Lauren og Arket. Overskjorten er et stilig alternativ til å gå med hettegenser eller fleece. Jeg anbefaler å prøve noen forskjellige og finne den som passer best for deg. God høst!



 

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Høsten, med flanell, tweed og cord er tilbake

Jeg tror vi trygt kan si at sommeren er slutt. Jeg har pakket ned de aller fleste shortsene og piquetskjortene. Et par ligger alltid i skapet i tilfelle jeg skal på reise eller det  – mot formodning – skulle bli varmt igjen.

Jeg er veldig glad i sommeren. Vinteren er helt ok. Men, høsten er kanskje den årstiden jeg liker aller minst. Det er kaldt, det regner og det blir mørkere for hver dag som går. Det er imidlertid ikke bare trist. Sartorielt er høsten faktisk en fin tid. Alt som var for varmt i våres og i sommer, kan nå tas frem fra skuffer og skap.

Høsten er tiden for å ta frem myke gensere i ull og kasjmir frem fra skapet igjen. Når det er høstlig og kaldt ute, er det godt å ta på en myk og varm ullgenser. Denne uken hadde vi i Oslo en dag med kuldegrader, og da benyttet jeg også anledningen til å ta frem kasjmirfrakken.

Burgunder v-genser i ren kasjmir fra Luca Faloni
(foto: Luca Faloni)

Flanelldressen måtte henges innerst i skapet i våres. Nå kan den snart tas frem igjen. Jeg fikk sydd en lys grå pinstriped flanelldress hos Senszio i fjor vinter, og litt morsomt er det at svenske Oscar Jacobson har en dress i sin vinterkolleksjon som er nesten helt lik den jeg har fått sydd. Min hadde ikke spisse slag, og den hadde legg i buksen, men ellers er den helt lik – inkludert billettlommen.

I vinter kjøpte jeg også en mørk grå bukse i flanell fra Menswear, som jeg allerede har testet sammen med hettegenser i kasjmir fra Luca Faloni og støvler fra Loake. Et passe uformelt, men allikevel elegant antrekk.

Enkeltspent dress med spisse slag i flanell fra Oscar Jacobson
(foto: Oscar Jacobson)

Det er få ting som formelig roper høst som tweed! Skikkelig tweed skal i prinsipp være vannavstøtende, men om du ikke tar helt sjansen på det i øsregnet er en Barbour oilskinjakke perfekt å ha utenpå. Tweedjakken er perfekt sammen med bukser i både litt grov bomull, flanell og ikke minst cord. Cordbuksene er hentet frem fra sommeropplaget og jeg gleder meg til mer cordfløyel fremover. Da jeg var med min datter på shopping i Paris i høstferien, oppdaget jeg at flere av butikkene vi var i hadde “olajakker” i cordfløyel. Det kan love godt for mer bruk av cord fremover.

“olajakke” i cord fra Abercrombie & Fitch (foto: Abercrombie & Fitch)

Det ultimate høstantrekket blir en tweedjakke med cordbukse, støvler og kanskje et kasjmirskjerf – med en Barbour-jakke utenpå. Velkommen, oktober!

Safarijakken

Safarijakken

Litt overraskende har den klassiske safarijakken kommet tilbake i 2018 og 2019, flere merker har nå laget sine versjoner og safarijakker ses stadig oftere på velkledde menn – først og fremst i byen og ikke på savannanen. 

En safarijakke er en lett sommerjakke, gjerne i lin eller bomull med fire lommer i fronten. Den kan være så lett at den nesten er som en overskjorte, og det finnes også utgaver med korte ermer.

Safarijakken kan minne om feltjakken, men er lettere og uforet og i lettere stoffer, og den har selvsagt ikke hette som er ganske vanlig på feltjakke.

Klassisk safarijakke med belte

Safarijakkens historie
Som så mye annet, stammer safarijakker fra militære uniformer. Nærmere bestemt uniformene den britiske hæren brukte under Boerkrigen i Sør-Afrika på slutten av 1800-tallet.

Den britiske hæren fant fort ut at deres tradisjonelle uniformer, laget i varm ull og med knallrøde jakker ikke var særlig praktiske når de sloss mot boernes geriljataktikker. Resultatet ble en lett, kakhifarget jakke med nok lommer for ammunisjon, kart og annet som trengtes på turen, epåletter på skulderen og et belte i livet. Det var et praktisk plagg for moderne krigføring, og fargen gjorde soldatene mindre synlige i bushen.

Britiske offiserer fra boerkrigen, i safarijakker

Senere brukte både britiske og tyske styrker en versjon av safarijakken i Afrika under andre verdenskrig.

På 1930-tallet, da det ble populært å dra på safari i Afrika – både for å se på og jakte på de store dyrene – dukket safarijakken opp igjen som friluftsplagg.  Alt det som gjorde safarijakke populær hos militære, som den kamuflerende fargen og alle de praktiske lommene, like viktig for storviltjegere i Afrika. Turistutgaven fjernet seg litt fra sin militære stamfar med å fjerne epålettene og bytte ut det stive lærbeltet med et mykere belte i samme stoff som jakken. Etterhvert som safari begynte å handle mer om å se på dyr enn å skyte dem, ble ammunisjonen i lommene byttet ut med film og kikkert.

En av de tidlige brukerne av safarijakker (på nettopp safari!) var Ernest Hemmingway, som fikk sydd sine safarijakker hos Abecrombie & Fitch – den gang A&F lagde sportsklær og jaktutstyr og ikke college-inspirert frat-wear, men det er en annen historie.

Ernest Hemmingway og kona Mary på safari i Afrika en gang på 1950-tallet 

Filmstjerne
Safarijakken har gjort utallige opptredener i filmer gjennom tidene. Clark Gable brukte safarijakke i filmer som The Road to Zanzibar (1941), Mogambo (1953), Safari(1956), og Hatari! (1962), Roger More som James Bond brukte safarijakke i blant annet The Man With The Golden Gun, Moonraker og Octopussy, Gene Hackman i Under Fire (1983), Clint Eastwood brukte den i White Hunter Black Heart (1990) og Brad Pitt brukte en lyseblå safarijakke i lin i Allied (2016) for å nevne noen.

Clark Gable i safarijakke i “Mogambo” fra 1953, flankert av Ava Gardner og Grace Kelly

Brad Pitt som Max Vatan i “Allied” fra 2016. Safarijakken er i klassisk snitt i lin. 

Under Vietnamkrigen ble safarijakker – med alle sine lommer og en lett militær look, særlig i kombinasjonen med matchende bukser – populær blande krigsreporterne. Vietnamesiske skreddere sydde lassevis med “CBS jackets” til tilreisende journalister og fotografer.

Fra bushen til catwalken
Den var Yves Saint Laurent som først transformerte safarijakker fra praktisk plagg på safari eller i krigssoner, til moteplagg i byen. I 1967 laget han en safarijakke til et runway-show, og i 1968 dukket safarijakker opp som en del av hans Saharienne-kolleksjon. YSLs versjon for damer, kan minne litt om en kort trenchcoat.

Orlebar Browns James Bond safarijakke inspirert av den Roger Moore brukte i The Man with the Golden Gun, fra deres James Bond-kolleksjon) Foto: Orlebar Brown

Etter å ha vært ute av motebilder for menn, men ikke for kvinner, en god stund har safarijakken kommet tilbake for fullt de siste årene. Safarijakker finnes i alle prisklasser og i forskjellige stoffer og farger. De mest vanlige er nok khaki i lin eller bomull, men både Private White VC og andre lager flotte safarijakker i mørkeblå. Private White VC og Ralph Lauren har også laget noen safarijakker i mykt brunt semsket skinn, som iallefall egner seg bedre på Bond Street enn i bushen.

Safarijakke i khakigrønn lin fra Gran Sasso (foto: Care of Carl) 

Hvordan bruke safarijakken
Det er fort gjort å gå seg litt vill (pun intended) med safarijakken og gå over i utkledd i stedet for oppkledd. Ikke fall for fristelsen til å kombinere med cargobukser, desertboots og tropehjelm – da ser du mer ut som store hvite jeger enn en velkledd mann.

Ralph Lauren Purple Label kommer med denne safarijakken i lin til sin sommerkolleksjon i 2020. Foto: Ralph Lauren

Kombinert med jeans eller andre bukser i kontrast blir det stilig. Alt etter anledningen, og temperaturen kan du kombinere med enten skjorte eller en enkel hvit t-skjorte under. Noen safarijakker, som for eksempel denne fra Morris Heritage, er nesten som et alternativ til blazeren, og kan fint brukes med slips til. Yves Saint Laurent bruke selv cravat! Andre versjoner er mer som overskjorter, og passer best med t-skjorte under, og til og med med oppbrettede ermer.

Kombinasjonsmulighetene er mange, og safarijakker er et elegant og anvendelig plagg med en interessant historie. Jeg tror vi kommer til å se mer av den, både i high-end og low-end. Da Ralph Lauren Purple Label nylig viste frem sin sommerkolleksjon for 2020, var safarijakken med. Jeg tror det bare er å skaffe seg en først som sist.

Blashford safarijakke fra Orlebar Brown i bomull og lin. Denne har ikke belte, men drawstring i livet. (foto: Orlebar Brown)

Etter å ha sett på flere forskjellige utgaver av safarijakker (og innsett at jeg ikke har budsjett til den semskede skinnsafarijakken fra Private White VC), endte jeg opp med Orlebar Browns Blashford safarijakke i lin og bomull. Den er veldig lett og myk, og kommer til å bli en fast følgesvenn gjennom sommeren. Jeg har faktisk ikke hatt noe mellom blazer og hettejakke for sommeren, så denne fyller et tomrom i garderoben. Den blir helt sikkert også med når jeg skal på safari til Sør-Afrika i sommer – men den blir ikke matchet med cargoshorts og tropehjelm (men kanskje et par sjiraffmønstrede Converse…)

Safarijakken fra Orlebar Brown i solnedgangen over Drakensbergene, Sør-Afrika