Teba-jakken

Teba-jakken

Den moderne dressjakken er ganske lik hvor enn i verden du er. Den finnes i enkeltspent, eller dobbeltspent, med en eller to splitter, med myke eller konstruerte skuldre, med eller uten padding. Men, generelt sett ser den klassiske dressjakken ganske lik ut fra land til land.

Nylig oppdaget jeg imidlertid en helt unik vri på den klassiske dressjakken, den spanske Teba-jakken. Tebaen er helt ukonstruert, med myke skuldre og gjerne helt uten innefôr. Som en lett napolitansk jakke har den lommer sydd på utsiden, men Tebaen har gjerne klaffer på lommene. Så langt ikke den helt store forskjellen fra en enkelt konstruert dressjakke, men de to tingene som virkelig setter denne sørspanske varianten i særklasse er at jakkeslagene – som ved første øyekast ser helt vanlige ut – mangler det vanlige “hakket” som er i enkeltspente slag, og ermene er som skjorteermer! Ingen av Napoleons ermeknapper her nei! I tillegg er den skåret rett – som en skjorte – i fronten og har fire knapper. Du knepper kun de to i midten.

Teba-modellen Darcy i irsk lin fra spanske Curzon, med tradisjonell rett nederkant på jakken og fire knaopper.
Foto: Curzon
Den karakteristiske skjorte-mansjetten på jakkeermet på Teba-jakken
(Foto: The Rake)

Kongen og greven
Hvem som fant opp Teba-jakken er det litt debatt rundt blant historikerne, men det er ganske sikkert at opprinnelsen er knyttet sterkt til mannen med det korte og snertne navnet Don Carlos Mitjans y Fitz-James Stuart, XXI Conde de Teba y XV Conde de Baños, Grande de España, eller greven av Teba om man vil være litt mer effektiv. Greven var på 1930-tallet jaktkompis med den spanske kongen Alfonso XIII. Begge to skal ha vært glade i å kle seg elegant, og på jakt var det selvsagt tweed som gjalt. I en fortelling av historien skal kongen ha fått skredderen sin på Saville Row til å sy en jaktjakke til greven som var lett – det skulle jo skytes i det sørlige Spania – men elegant. Grevel skal ha foreslått noen endringer, og jakken fikk hans navn. I andre gjenfortellinger er det greven av Teba som har fått sin spanske skredder i kystbyen Zarautz til å sy jakken til sin venn kongen. Uansett, greven av Teba brukte jakken på den spanske landsbygda – der han visstnok brukte mye tid på å drike vin og skyte vaktler. Som så mye annet som kom fra overklassen, ble Teba-jakken populær som jaktantrekk, og senere også i byen, først og fremst blant spansk aristrokrati.

Greven i midten og kong Alfonso til høyre – i Teba-jakke

Kjøpe en Teba?
Det parisiske skredderhuset Cifonelli har laget en Teba-jakke for The Rake. Det er en nydelig jakke i hvit lin med mellomblå striper. Men, Cifonelli har “juksa” litt, og gjort sin versjon av Tebaen litt mer lik en tradisjonell blazer. Det er et hakk i jakkeslaget, og fremdelen av jakken er avrundet, som på en vanlig enkeltspent jakke, mens den tradisjonelt er rett, som en skjorte. Skjorteermene har Cifonelli i det minste beholdt.

Cifonellis Teba-jakke for The Rake
Foto: The Rake

Spanske Curzon er ellers et godt sted å kjøpe seg en Teba-jakke. De selger jakker i både tweed, ull og lin. Curzon lager både de tradisjonelle Tebanene, som følger alle de tradisjonelle reglene, og variasjoner a’la den fra Cifonelli, med avrundet front og to knapper, eller endog 3-roll-2.

Tebajakken er som en skjortejakke, du kan se på den som en slags spansk, og noe mer formell vri på safarijakken.

Skal jeg kjøpe meg en Teba?  Jeg vet ikke. Det er en morsom vri på den tradisjonelle blazeren, men jeg er litt usiker på når jeg skal bruke den. Det er litt som Orlebar Browns frotté-blazer – et helt fantastisk plagg, men når skal jeg bruke det? Om det blir sånn at at plutselig skal mye til Andalucia blir det selvsagt noe helt annet..

Blazer og jeans

Blazer og jeans



Jeg så en gang er intervju med Eyvind Hellstrøm der han ble spurt om sitt forhold til Grandiosa. Ikke overraskende var han ingen fan. “Jammen, det er veldig populært” prøvde journalisten. Da kom Hellstrøm med verdens beste svar: “Det er kokain og barneporno også. Det betyr ikke at det er bra”. Uten sammenligning forøvrig har jeg det litt sånn med kombinasjonen jeans og blazer. Jeg ser jo at det er populært, men jeg er ingen fan. Iallfall ikke som jobbantrekk.

Andy Warhlol – i blazer, hvit skjorte, slips og jeans

Mange påstår at det var popkunstneren Andy Warhol som først kom på å kombinere blazeren med et par jeans, og det finnes mange bilder av Warhol med et par Levi’s 501, hvit skjorte, slips og blazer. Men, ifølge Warhol-biografen Bob Colacello (Holy Terror: Andy Warhol Close Up) var det hans gode venn Fred Huges som først kom på idéen å bruke jeans til blazer. Warhol skal ha likt denne kombinasjonen så godt at han adopterte den, og det ble på mange måter hans stil. Den kalles også “the Warhol look” i dag. Selv om det altså skulle vært “the Huges look”.

Nå skal jeg innrømme at jeans og blazer faktisk kan se bra ut, men oftest ser det det ut som det kanskje minst gjennomtenkte antrekket som noen bare slang på seg. For å fikse “the Warhol look” må du oppfylle noen kriterier.

Matchende bukse og jakke
Pass på å matche buksene til jakken. Da tenker jeg ikke i farge, men i stil og stoff. Skal du treffe med denne stilen, og ikke se slaskete ut, er det viktig at det faktisk ser ut til at de to plaggene er et antrekk, og ikke bare noe du slengte på deg på vei ut av døren. En jakke i lett, tynn ullkvalitet passer ikke til et par grove jeans.  Det er en mismatch mellom stoffene som gjør at det først og fremst ser ut til at du har tatt jakken fra blådressen (som nok er tilfellet for mange som velger denne stilen). Gå heller for en blazer i et litt grovere stoff, bomull, lin, tweed eller et stoff med litt struktur. Jeansen er et uformelt plagg, og den fortjener en litt mer uformell jakke.

Bomull-streach-blazer fra Ralph Lauren. Her kombinert med lyse chinos, men kan også fint kombineres med jeans..
Foto: Care of Carl

Bukser som passer
Baggy, saggete olabukser sammen med en blazer eller tweedjakke skaper også den samme dissonansen. Det ser ganske enkelt ikke bra ut. Gå for de mer formelle jeansene, uten hull og rynker. Bruk et par som sitter som de skal, ikke for baggy eller for lange. Sånn bør alltid buksene dine være, men særlig når du skal dresse deg opp med en jakke.

Ikke bruk jakken fra dressen
Jeg vet det er fristende å gjøre dressen om til to plagg, men ikke bruk dressjakken til jeans. For det første er en dressjakke vanligvis relativt tynn og glatt (se over), og den er laget for å brukes med en lik bukse. Dessuten sliter du jakken og buksene ulikt.

Slips?
“The jury’s still out” når det gjelder slips og jeans. Igjen, vi kan fort få den samme dissonansen mellom det uformelle og det formelle. Hører egentlig slips og jeans sammen? Skal du ha slips, tenk igjen på å matche grovhet og tykkelse i stoff. Et tynt glatt silkeslips blir helt feil. Gå heller for et strikket slips (gjerne i silke), eller noe grovt i bomull, ull eller Tweed. Stripete slips er fint.

Strikket slips i bomull og lin fra Brunello Cucinelli som er perfekt til en litt uformell blazer, gjerne sammen med jeans eller chinos.
Foto: Care of Carl

Vest
For en litt kulere stil, hvorfor ikke kombinere med en vest. Med eller uten knapper, blir antrekket enda mer sammensatt.  

Kommunikasjonskollega Hans-Petter Nygård Hansen bruker ofte jeans/blazer-kombinasjonen, ofte med vest og slips. Og selv om han har bakgrunn fra IT, så er han en av de jeg kjenner som klarer å gjøre looken stilig. Foto: Hans-Petter.info

Når jeg spør Hans-Petter om stilvalget, svarer han som følger:

“Stilen min er klassisk. På grensen til det kjedelige vil nok noen hevde. Jeg er en “sucker” for mørke dresser. Har til gode å bli beskyldt for å være en fargeklatt. Slipset er også gjerne mørkt. Helst svart. Skjortene også. Og er de ikke sorte, er de typisk hvite eller “økonomi-blå”. I den grad jeg “jazzer” opp stilen er det som oftest med lysebrunt skinn. Det være seg beltet eller skoene. Og jeg tar gjerne det lysebrune med meg videre. Til armbåndet til min Apple Watch. Eller beskyttelse av min iPhone, iPad og Macbook Air. Jeg bruker briller, og som regel er også brillene mine sorte. Eller lysebrune. Eventuelt mørke, med et snev av lysebrunt. Klassisk. Kjedelig. Men jeg liker det“, sier Hans-Petter – i en Facebook-chat, selvsagt

Selv om jeg fremdeles ikke kommer til å bruke jeans og blazer på jobb, er det en kombinasjon som jeg nok kan finne på å bruke på fest, ut og spise med kona eller i andre uformelle anledninger. Da kan jeg godt finne på å følge Lars Bratsbergs råd for å pynte opp antrekket litt ekstra med en knapphullblomst eller noe.

Den blå blazeren

Den blå blazeren

Den marineblå blazeren er en klassiker i den velkledde mannens garderobe. 

Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren
Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren

På mange måter er den mannens svar på den lille sorte. Kombinasjonsmulighetene er mange. Formelt med et par mørkegrå flanelssbukser hvit skjorte og slips, business casual med et par lyse chinos og en lyseblå button-down skjorte eller endog med jeans eller shorts til. Da skal du vel helst være bankmann på Bermuda, men du kan komme unna med det på en yatch i Oslofjorden også.

Mange påstår at blazeren først dukket opp i 1837, da kapteinen på det britiske marinefartøyet HMS Blazer, utstyrte hele besetningen sin med like mørkeblå jakker med gullknapper i anledning at skipet skulle vises frem for dronning Victoria. Datidens marinesoldater hadde ingen en felles uniform, så manskapene så nok litt “rotete ut” der de sto, før blazeren kom. Ifølge historien skal dronningen vært svært begeistret for “sine” marinesoldaters nye uniformer. Dette skal visstnok ha ført til at marinen tok til seg den marineblå jakken med gullknappene som en del av uniformen, og har nok gjort sitt for at plagget nok har en maritim forbindelse fremdeles i dag.

Carl Jacksons bok om roblazere
Carl Jacksons bok om roblazere

Men, selv om mye av det som er klassisk herremote i dag opprinnelig kommer fra militære uniformer, er det faktisk omvendt med balzeren. Da den dukket opp på HMS Blazer, hadde blazeren alleredede vært brukt på de engelske universitetene i mer enn 20 år som uniformen til de ulike rolagene på de engelske universitetene i Cambride og Oxford. Roerne trengte ulljakker til å holde varmen under trening og konkurranser på elvene, og med sterke farger og mønstre var det også enklere for publikum på land å følge med på hvordan det gikk for de ulike lagene. 

Lady Margaret Boat Club i Cambridge skal ha vært det første laget som utstyrte alle deltagerne på laget med knallrøde “blazing red” jakker. Jakkene ble etterhvert veldig populære, ikke bare under trening, men også etterpå. På samme måten som amerikanske “jocks” gjorde skolejakken til sin uniform på og av idrettsbanen et hundreår senere, ble roblazeren datidens unge signalplagg. Amerikaneren Jack Carlson har skrevet en hel bok om roblazerne og deres farger og mønstre.

Blazeren finnes også i dag i mange farger, men så lenge du ikke lever i 80tallet eller spiller i danseband foreslår jeg at du holder deg til en marineblå. Bruker du ikke blazeren i seilklubben, anbefaler jeg også å styre unna å ha emblem på brystlommen. Mer om det en annen gang.

Fortsatt god og velkledd førjulstid.

Alle trenger en skredder

Alle trenger en skredder

Det viktigste med et plagg, uansett om det er dyrt eller billig, er at det sitter riktig. De færreste av oss glir rett inn i en dress eller et par dressbukser, men trenger større eller mindre grad av justeringer. Selv om de beste herreforretningene tilbyr justeringer mot et tillegg i prisen, hender det jo at forretningen ikke kan tilby den tjenesten, du har ikke tid akkurat der og da eller du kjøper noe i utlandet eller på nett som du trodde passet.

Dessuten hender det jo at vi blir større eller mindre i løpet av årene, eller at stilen endrer seg. Da trenger du en skredder. Men, hvor finners de?

I sommer bestilte jeg en målsydd blazer fra Tailorstore. Jeg vet ikke om det var modellen eller konas dårlige mål, men jakken satt dårlig. Den var for vid, og jeg følte meg ikke vel i den. Dermed ble den heller ikke brukt. Synd. I tillegg hadde jeg en liten samling bukser liggende i en skuff hjemme som var og ble for lange. Ulempen med å ha korte ben…

Av min Lindorff-kollega (og skjerfmodell) Raman ble jeg tipset om Uno Skredderi på Youngstorget i Oslo, som han var veldig fornøyd med. Uno Skredderi holder til i samme bygg som Oslo Kongressenter, nærmere bestemt Youngs gate 11,  og har åpent mandag-lørdag. Jeg ringte og bestilte time en lørdag formiddag, men det er ikke nødvendig. Det er bare å møte opp.

uno

“Prøverommet” er et dusjforheng i stoff i døråpningen, så det anbefales ikke for de veldig sjenerete. Men, jeg fikk på meg blazeren og buksene, og skredderen satte sine nåler og gjorde sine mål. Totalt leverte jeg inn den ene jakken og fire bukser. Prisen var 350 for å ta inn jakken, og 200 pr stk for å legge opp buksene. Ingen upris, så jeg lot være å prute selv om Raman sa at det måtte jeg gjøre (“Husk at dette er utlendinger, så de forventer pruting” sa han som selv har indiske foreldre 🙂 )

Klærne ble lovet ferdig onsdag, men allerede tirsdag ringte de meg og sa de var klare. God service, rask leveranse, flott resultat og en god pris gjør at jeg godt kan anbefale Uno Skredderi om du trenger å fikse større eller mindre ting.

Har du gode erfaringer med andre skreddere, så del det gjerne.

Casual Friday?

Casual Friday?
IMG_0647
Forfatteren i noe overkant casual andtrekk (barna mente plakaten i bakgrunnen, sammen med flyet, passet godt)

Begrepet “casual Friday” dukket opp i USA på 1980-tallet og innebar at kontorarbeidere som vanligvis gikk i dress og drakt, på fredager kunne “kle seg ned”. Det vil si – i stedet for dress og slips, var det ok med chinos, skjorte uten slips og jakke. Med tiden har jeans og piqueskjorter også blitt godtatt på “casual Friday”.

Skal man ha “casual Friday” på kontoret, tror jeg det er viktig å ikke la det skli helt ut – plutselig kommer CFO i shorts og sandaler. Hele landet stopper ikke opp selv om det er fredag (det bare virker sånn), og kunder som kommer innom er kanskje ikke så veldig interessert i å se hårete manneben eller folk i avkutta shorts?

Lisa Quast i Forbes har noen gode tips her

Personlig synes jeg mange norske arbeidsplasser ser ut til å ha “casual Friday” hele uken, men det er min egen private oppfatning 😉

 

 

 

Blogglistenhits

3404B98F-7C66-42C8-9C462A6BDB329C23-13AA4AE2-2CFE-4EC5-8BDC4D0283A94ADC

Slik knepper du dressjakken

Slik knepper du dressjakken

Julebordstiden er allerede over oss, og i disse dager er det mange som ikke vanligvis kler seg i dress som tar på bukse med press og knepper dressjakken – og ekstremt mange gjør det feil. Her synder dessverre også mange som går i dress til vanlig. 

Jeg beklager til eventuelle danske lesere som måtte oppfatte dette som grisete, men nå blir det en del snakk om knepping.

gislefoss-kristen-500
TV-meteorolog Kristen Gislefoss viser her hvordan man ikke skal kneppe den enkeltspente dressjakken. Foto: NRK

I utgangpunktet kan det virke enkelt. Dressjakker har knapper og de har knappehull. Knapper går i knappehull – end of story. Men, det er selvsagt ikke så enkelt. Selv om det er både to og tre og fire knapper på en enkeltspent dressjakke, er det ikke alle som skal kneppes igjen når jakken skal lukkes.

En smart mann lærte meg en gang en regle:

  • Top button sometimes
  • Middle button always
  • Bottom button never

Så, har du en toknapps dressjakke skal kun den øverste knappen kneppes. Har du en jakke med tre knapper knepper du den midterste, eventuelt de to øverste. har du en enkeltspent dressjakke med fire knapper bør du levere den til loppemarked. Felles for alle er at den nederste knappen aldri, aldri, aldri skal kneppes.

Jeg innrømmer at jeg ved flere anledninger har kneppet opp den nederste knappen på folk – men bare på de jeg kjenner godt 😉

midtknapp
Slik skal det gjøres. La alltid nederste knapp være ukneppet. Sammenlign hvordan jakken henger sammenlignet med bildet av Kristen Gislefoss over

Denne gjelder for enkeltspente jakker. Bruker du dobbeltspent er det enkelt, da skal alt som kan kneppes kneppes. Eller …. nesten. Har du en dobbeltspent jakke med to rader, er skal nederste knapp ikke kneppes her heller.

Kong Edward VII i 1895. Legg merke til nederste knapp i dressjakken
Kong Edward VII i 1895. Legg merke til nederste knapp i dressjakken

Hvor kommer så denne “regelen” fra? Det virker jo litt rart at dressen har knapper som ikke skal kneppes. Ser man på riktig gamle biledr av menn i dress har de kneppet alle to, tre, fire eller fem knappene i jakken og de ser fremdeles smashing ut. Visstnok skal trenden med å ikke kneppe nederste knapp stamme fra England (som så mye annet). Kong Edward VII (1841-1910), Kong Haralds oldefar, startet etter sigende på tidlig 1900-tallet å la den nederste knappen på jakken være åpen. Hans etterhvert omfangsrike mage gjorde at dressjakkene hans ble trange. For ikke å fornærme kongen, begynte alle mennene rundt ham å gjøre det samme. Dette spredte seg raskt til resten av eliten, og deretter til folk flest. Som den verdensmakten Storbritannia var på den tiden, fulgte resten av verden etter. Det sier iallefall legenden. Dagens dressjakker er sydd på en slik måte at de ganske enkelt ikke henger pent om du knepper den nederste knappen.

Regelen om at nederste knapp aldri skal kneppes gjelder også om du bruker vest med knepping. Nederste knapp skal aldri kneppes. Litt avhengig av passform på vesten, kan det hende du kan la de to nederste stå ukneppet. Dette gjelder også cardigans.