Den blå blazeren

Den blå blazeren

Den marineblå blazeren er en klassiker i den velkledde mannens garderobe. 

Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren
Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren

På mange måter er den mannens svar på den lille sorte. Kombinasjonsmulighetene er mange. Formelt med et par mørkegrå flanelssbukser hvit skjorte og slips, business casual med et par lyse chinos og en lyseblå button-down skjorte eller endog med jeans eller shorts til. Da skal du vel helst være bankmann på Bermuda, men du kan komme unna med det på en yatch i Oslofjorden også.

Mange påstår at blazeren først dukket opp i 1837, da kapteinen på det britiske marinefartøyet HMS Blazer, utstyrte hele besetningen sin med like mørkeblå jakker med gullknapper i anledning at skipet skulle vises frem for dronning Victoria. Datidens marinesoldater hadde ingen en felles uniform, så manskapene så nok litt «rotete ut» der de sto, før blazeren kom. Ifølge historien skal dronningen vært svært begeistret for «sine» marinesoldaters nye uniformer. Dette skal visstnok ha ført til at marinen tok til seg den marineblå jakken med gullknappene som en del av uniformen, og har nok gjort sitt for at plagget nok har en maritim forbindelse fremdeles i dag.

Carl Jacksons bok om roblazere
Carl Jacksons bok om roblazere

Men, selv om mye av det som er klassisk herremote i dag opprinnelig kommer fra militære uniformer, er det faktisk omvendt med balzeren. Da den dukket opp på HMS Blazer, hadde blazeren alleredede vært brukt på de engelske universitetene i mer enn 20 år som uniformen til de ulike rolagene på de engelske universitetene i Cambride og Oxford. Roerne trengte ulljakker til å holde varmen under trening og konkurranser på elvene, og med sterke farger og mønstre var det også enklere for publikum på land å følge med på hvordan det gikk for de ulike lagene. 

Lady Margaret Boat Club i Cambridge skal ha vært det første laget som utstyrte alle deltagerne på laget med knallrøde «blazing red» jakker. Jakkene ble etterhvert veldig populære, ikke bare under trening, men også etterpå. På samme måten som amerikanske «jocks» gjorde skolejakken til sin uniform på og av idrettsbanen et hundreår senere, ble roblazeren datidens unge signalplagg. Amerikaneren Jack Carlson har skrevet en hel bok om roblazerne og deres farger og mønstre.

Blazeren finnes også i dag i mange farger, men så lenge du ikke lever i 80tallet eller spiller i danseband foreslår jeg at du holder deg til en marineblå. Bruker du ikke blazeren i seilklubben, anbefaler jeg også å styre unna å ha emblem på brystlommen. Mer om det en annen gang.

Fortsatt god og velkledd førjulstid.

Advertisements

Alle trenger en skredder

Alle trenger en skredder

Det viktigste med et plagg, uansett om det er dyrt eller billig, er at det sitter riktig. De færreste av oss glir rett inn i en dress eller et par dressbukser, men trenger større eller mindre grad av justeringer. Selv om de beste herreforretningene tilbyr justeringer mot et tillegg i prisen, hender det jo at forretningen ikke kan tilby den tjenesten, du har ikke tid akkurat der og da eller du kjøper noe i utlandet eller på nett som du trodde passet.

Dessuten hender det jo at vi blir større eller mindre i løpet av årene, eller at stilen endrer seg. Da trenger du en skredder. Men, hvor finners de?

I sommer bestilte jeg en målsydd blazer fra Tailorstore. Jeg vet ikke om det var modellen eller konas dårlige mål, men jakken satt dårlig. Den var for vid, og jeg følte meg ikke vel i den. Dermed ble den heller ikke brukt. Synd. I tillegg hadde jeg en liten samling bukser liggende i en skuff hjemme som var og ble for lange. Ulempen med å ha korte ben…

Av min Lindorff-kollega (og skjerfmodell) Raman ble jeg tipset om Uno Skredderi på Youngstorget i Oslo, som han var veldig fornøyd med. Uno Skredderi holder til i samme bygg som Oslo Kongressenter, nærmere bestemt Youngs gate 11,  og har åpent mandag-lørdag. Jeg ringte og bestilte time en lørdag formiddag, men det er ikke nødvendig. Det er bare å møte opp.

uno

«Prøverommet» er et dusjforheng i stoff i døråpningen, så det anbefales ikke for de veldig sjenerete. Men, jeg fikk på meg blazeren og buksene, og skredderen satte sine nåler og gjorde sine mål. Totalt leverte jeg inn den ene jakken og fire bukser. Prisen var 350 for å ta inn jakken, og 200 pr stk for å legge opp buksene. Ingen upris, så jeg lot være å prute selv om Raman sa at det måtte jeg gjøre («Husk at dette er utlendinger, så de forventer pruting» sa han som selv har indiske foreldre 🙂 )

Klærne ble lovet ferdig onsdag, men allerede tirsdag ringte de meg og sa de var klare. God service, rask leveranse, flott resultat og en god pris gjør at jeg godt kan anbefale Uno Skredderi om du trenger å fikse større eller mindre ting.

Har du gode erfaringer med andre skreddere, så del det gjerne.

Casual Friday?

Casual Friday?

IMG_0647
Forfatteren i noe overkant casual andtrekk (barna mente plakaten i bakgrunnen, sammen med flyet, passet godt)

Begrepet «casual Friday» dukket opp i USA på 1980-tallet og innebar at kontorarbeidere som vanligvis gikk i dress og drakt, på fredager kunne «kle seg ned». Det vil si – i stedet for dress og slips, var det ok med chinos, skjorte uten slips og jakke. Med tiden har jeans og piqueskjorter også blitt godtatt på «casual Friday».

Skal man ha «casual Friday» på kontoret, tror jeg det er viktig å ikke la det skli helt ut – plutselig kommer CFO i shorts og sandaler. Hele landet stopper ikke opp selv om det er fredag (det bare virker sånn), og kunder som kommer innom er kanskje ikke så veldig interessert i å se hårete manneben eller folk i avkutta shorts?

Lisa Quast i Forbes har noen gode tips her

Personlig synes jeg mange norske arbeidsplasser ser ut til å ha «casual Friday» hele uken, men det er min egen private oppfatning 😉

 

 

 

Blogglistenhits

3404B98F-7C66-42C8-9C462A6BDB329C23-13AA4AE2-2CFE-4EC5-8BDC4D0283A94ADC

Slik knepper du dressjakken

Slik knepper du dressjakken

Julebordstiden er allerede over oss, og i disse dager er det mange som ikke vanligvis kler seg i dress som tar på bukse med press og knepper dressjakken – og ekstremt mange gjør det feil. Her synder dessverre også mange som går i dress til vanlig. 

Jeg beklager til eventuelle danske lesere som måtte oppfatte dette som grisete, men nå blir det en del snakk om knepping.

gislefoss-kristen-500
TV-meteorolog Kristen Gislefoss viser her hvordan man ikke skal kneppe den enkeltspente dressjakken. Foto: NRK

I utgangpunktet kan det virke enkelt. Dressjakker har knapper og de har knappehull. Knapper går i knappehull – end of story. Men, det er selvsagt ikke så enkelt. Selv om det er både to og tre og fire knapper på en enkeltspent dressjakke, er det ikke alle som skal kneppes igjen når jakken skal lukkes.

En smart mann lærte meg en gang en regle:

  • Top button sometimes
  • Middle button always
  • Bottom button never

Så, har du en toknapps dressjakke skal kun den øverste knappen kneppes. Har du en jakke med tre knapper knepper du den midterste, eventuelt de to øverste. har du en enkeltspent dressjakke med fire knapper bør du levere den til loppemarked. Felles for alle er at den nederste knappen aldri, aldri, aldri skal kneppes.

Jeg innrømmer at jeg ved flere anledninger har kneppet opp den nederste knappen på folk – men bare på de jeg kjenner godt 😉

midtknapp
Slik skal det gjøres. La alltid nederste knapp være ukneppet. Sammenlign hvordan jakken henger sammenlignet med bildet av Kristen Gislefoss over

Denne gjelder for enkeltspente jakker. Bruker du dobbeltspent er det enkelt, da skal alt som kan kneppes kneppes. Eller …. nesten. Har du en dobbeltspent jakke med to rader, er skal nederste knapp ikke kneppes her heller.

Kong Edward VII i 1895. Legg merke til nederste knapp i dressjakken
Kong Edward VII i 1895. Legg merke til nederste knapp i dressjakken

Hvor kommer så denne «regelen» fra? Det virker jo litt rart at dressen har knapper som ikke skal kneppes. Ser man på riktig gamle biledr av menn i dress har de kneppet alle to, tre, fire eller fem knappene i jakken og de ser fremdeles smashing ut. Visstnok skal trenden med å ikke kneppe nederste knapp stamme fra England (som så mye annet). Kong Edward VII (1841-1910), Kong Haralds oldefar, startet etter sigende på tidlig 1900-tallet å la den nederste knappen på jakken være åpen. Hans etterhvert omfangsrike mage gjorde at dressjakkene hans ble trange. For ikke å fornærme kongen, begynte alle mennene rundt ham å gjøre det samme. Dette spredte seg raskt til resten av eliten, og deretter til folk flest. Som den verdensmakten Storbritannia var på den tiden, fulgte resten av verden etter. Det sier iallefall legenden. Dagens dressjakker er sydd på en slik måte at de ganske enkelt ikke henger pent om du knepper den nederste knappen.

Regelen om at nederste knapp aldri skal kneppes gjelder også om du bruker vest med knepping. Nederste knapp skal aldri kneppes. Litt avhengig av passform på vesten, kan det hende du kan la de to nederste stå ukneppet. Dette gjelder også cardigans.