Høyhalser

Høyhalser

Under årets store motemesse i Firenze, Pitti Uomo, var det særlig ett plagg som hadde fått en rensessanse – den høyhalsede genseren.

Høyhalser, turtleneck, roller neck eller polo – det er et plagg med nesten like mange navn som bruksområder. Basically snakker vi om en genser, enten i bomull, ull eller kasjmir med en rullet høy hals som sitter tett rundt halsen.

Tidligere profesjonell foredragsholder Anders Åmot i sort høyhalser i merinoull fra Uniqlo (foto: Foto: Helge Hansen/Montag)

Det fine med høyhalseren er at den kan brukes til så godt om alt. Du kan bruke den under sn skjorte for varmen, eller utenpå som et alternativ til skjorte under en jakke. Alt kommer an på struktur og tekstur på høyhalseren. Om du går for en grov og tykk høyhalser, som for eksempel en Aran-type, blir det kult med jeans eller cordbukser og en Barbourjakke eller en peacoat utenpå. Du blir neppe like tøff som Ernest Hemmingway, men du er klar for enhver høststorm iallefall.

Du er kanskje tøff, men du er ikke Ernest Hemmingway-i-fiskergenser-tøff

En annen måte å bruke høyhalseren på er som et alternativ til skjorte under en dressjakke eller blazer. Her er det ekstra viktig å passe på tekstur. Det ser ikke bra ut med en tykk, ullen høyhalser under en lett ulldress. Da er det bedre å gå for en tynn og glatt genser i merinoull. Japanske Uniqlo, som nå også finnes i Stockholm, har et imponerende utvalg farger. Når de i tillegg er billige og av høy kvalitet er det bare å fylle skapet!

Eksempel på høyhalser under blazer
(Foto: Luca Faloni)

Til tweedjakke eller andre,litt mer ullne jakker, kan det være fint med en høyhalser med litt mer struktur. Nettopp de litt grovere høyhalserne var de som var mest populære på årets Pitti Uomo. Høyhalseren blir et mye mindre formelt alternativ til skjorten, men kan bli veldig stilig. Du kan både legge deg ton-i-ton, for eksempel med en mørk marineblå høyhalser til en blå blazer, eller velge kontrast med en lys grå. I kombinasjonen jeans og blazer synes jeg faktisk en stilig høyhalser kan løfte den kombinasjonen (som jeg egentlig ikke er noe fan av) flere hakk.

Høyhalseren er også fin alene. kombiner den med et par flanellsbukser, cord eller jeans og et par støvler. Det er både tøft og elegant.

Apples avdøde toppsjef Steve Jobs var berømt for sin svarte høyhalser
(Foto: Wikipedia Commons)

Den sorte høyhalseren ble gjort til et kultplagg av Apples avdøde toppsjef Steve Jobs, og jeg har ikke tall på hvor mange menn i kreative yrker jeg har sett i sorte høyhalsere og sorte jeans.

Det er et par ting du må tenke på omdu skal bruke høyhalser. som alltid er jeg jo en tilhenger av kvalitet, men på samme måte som en vinterfrakk lett avslører seg som billig, er også kvalitetsspøkelset nådeløst på høyhalsere. Billige høyhalsere blir fort nuppete under armene (siden du oftes ikke vil bruke skjorte, men eventuelt bare en t-skjorte eller lagermet polo under. et annet tydelig tegn på dårlig kvalitet er at den blir slaskete i halsen. Det er ikke behagelig om halsen er for stram, men en slaskete genserhals ser ikke bra ut. Den skal sitte godt inntil halsen.

Mørk blå høyhalser i kasjmir fra Luca Faloni
(Foto: Luca Faloni)

Selv har jeg lenge vært en tilhenger av høyhalser på damer, men litt mer skeptisk til samme plagget på menn. Men, i det siste har jeg sett mange gode kombinasjoner, og etter lang vurdering kjøpte jeg min aller første høyhalser denne uken. Det ble en brun, sypermyk sak i kasjmir fra Luca Faloni. Jeg ser for meg å både bruke den under tweedjakke, eller bare til et par cordbukser eller jeans. På hytta – der jeg alltid fryser – blir det digg å dra på høyhalseren – kanskje tilogmed med en cardigan utenpå.

Om du er ute etter flere høyhalsertips, kan du jo sjekke ut denne artikkelen fra GQ eller denne fra Esquire.

 

Podcasttips – From Tailors With Love

Podcasttips – From Tailors With Love

Jeg er veldig glad i podcast, og hører på flere av dem daglig – på vei til og fra jobb, på tur med hunden eller til og med på løpetur. Sammen med to andre lager jeg også min egen podcast  – Flypodden – som handler om fly og luftfart. Blant mine nye favoritter er britisk-amerikanske From Tailors With Love.

Denne podcasten er noe så sært som en podcast dedikert til klærne, med hovedfokus på dresser, som brukes i James Bond-filmene. Tittelen er selvsagt et ordspill på James Bond-filmen From Russia With Love fra 1963.

Bak podcasten står amerikanske Matt Spaiser, mannen bak bloggen The Suits of James Bond, som jeg tidligere har skrevet om her, og britiske Pete Brooker som også har podcasten Menswear Style. Det disse gutta ikke kan om klærne og stilen til James Bond, får de hjelp av interessante gjester til å fylle ut. Blant gjestene er tidligere kostymeansvarlige i filmene, skreddere som har sydd for James Bond og andre med enorm kunnskap om James Bond.

Her det bare å laste ned alle episodene som allerede er ute, mikse seg en vodka martini, løsne på smokingfluen og bare synke ned i ekstremt nerderi!

Sean Connery som James Bond, i en grå three-piece dress i Goldfinger fra 1964

 

På butikkåpning hos Hanske-Hallén

På butikkåpning hos Hanske-Hallén

Det tok nesten tre år – men endelig fikk jeg min første invitasjon til en butikkåpning! Sist onsdag var jeg blant de inviterte gjestene på den offisielle nyåpningen av den flotteste hanskebutikken i Oslo. Takk for en hyggelig kveld, Hanske-Hallén. 

Det er ikke mange tradisjonsrike spesialforretninger igjen i Oslo, men én av dem er Hanske-Hallén på hjørnet av Stortingsgaten og Roald Amundsens gate. Som navnet sier, selger de hansker. Og det har de gjort siden Jöns Christian Hallén startet som hanskemaker i Kristiania 1822! I fjor overtok Terese Hallén-Hasaas driften av butikken, som 6. generasjon Halléen. Etter en tids oppussing av lokalene som har huset hanskebutikken siden bygget sto ferdig i 1936, var det denne uken tid for offisiell nyåpning.

img_5697
God stemning, med levende musikk, fingermat, bobler og gode tilbud på nyåpningen 26. september

Butikken har blitt nesten dobbelt så stor, etter at de overtok lokalene til nabobutikken. I tillegg har de løftet takhimlingen, slik at det har blitt veldig lyst og fint inne i butikken. Designbyrået Melkeveien har, basert på mye historie, laget en ny grafisk profil som går igjen både i skilting, på nett og i innpakning og poser. Totalinntrykket både av butikk og nettbutikk er solid og lekkert.

Selv om det først og fremst er hansker som selges, har den større gulvflaten i butikken også gitt mulighet for et større utvalg av vesker og bager  – først og fremst til damer, men også dokumentmapper og pc-vesker til oss menn.

img_5698
Det er skinn det går i!

Men, det handler først og fremst om hansker. De første generasjonene Hanske-Halléen var også hanskemakere, og helt frem til midten av 1970-tallet produserte Hanske-Hallén sine egne hansker i en fabrikk på Grünerløkka.

I samtale med Terje Hallén – femte generasjons hanskeselger (foto: Joe Urrutia)

Jeg snakket litt med Terje Hallén, 5. generasjon Hanske-Halléen og faren til Terese, og han kunne fortelle meg at de på 1960/70-tallet hadde så mange som åtte hanskebutikker i Oslo alene. “Det var helt vilt!” som han sa. Han innså ganske snart etter at han tok over, at dette ikke kunne fortsette og konkurransen fra billigere produsenter i utlandet gjorde at de valgte å legge ned fabrikken på 1970-tallet. Men, som han sa, det var ikke så dumt å sitte på en stor bygningsmasse på Gründerløkka. Fabrikken ble gjort om til leiligheter, som lønte seg mer enn å drive hanskeproduksjon.

Terese Halléen-Hasaas ved den imponerende hanskeveggen

Den ene langveggen i butikken er full av hansker! Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes noen annen butikk i Norge med like stort utvalg av hansker. Her er alt fra relativt rimelige lammeskinnshansker, til ekslusive hansker i peccary (villsvin). Her er det kjørehansker i hjorteskinn (jepp, det skal man ha om man har bil med treratt!), losjehansker, tynne høst- og vårhansker, hansker med ullfôr og lammenappavotter med pelsfôr.

img_5692
Peccary – hanskenes Rolls-Royce

I tillegg til Norges klart største utvalg av hansker, får du også eksperthjelp. Mens det i veldig mange butikker i dag dessverre er dårlig med produktkunnskap, finner du kanskje landets største hanskeeksperter bak den lange glassdisken.

Disclaimer: Enkeltspent får ikke betalt for denne posten, men gjennom Kitty Hawk rådgir jeg Hanske-Hallén på innhold, sosiale medier og digital kommunikasjon

Gentlemanualen – nok en svensk podcast om stil

Gentlemanualen – nok en svensk podcast om stil

Jeg har tidligere omtalt en av mine favorittpodcaster, svenske Stiljournalen med Fredrik af Klercker og Filip Strömbäck. Tidligere i år dukket det opp nok en svensk podcast som snakker om stil, klær, klokker og det å være en moderne gentleman – nemlig Gentlemanualen.

Bak Gentlemanualen står herrene Per Nilsson og Andreas Weinås som begge har lang fartstid innen svensk mote. Per Nilsson er grunnlegger av det svenske motemagasinet King og har skrevet flere bøker om stil og mote. Andreas Weinås er stilkonsulent, modell og redaktør for motenettstedet Manonol.se

Fra venstre: Per Nilsson og Andreas Weinås. Hentet fra Gentlemanualens Instagramkonto

En gang i uken kommer et nytt avsnitt der de snakker om stil, mote, det gode liv og klokker. Mye om klokker. Jeg setter stor pris på herrene Nilsson og Weinås en gang i uken. Sjekk dem ut i iTunes eller i din favoritt podcastspiller.

PS: Om du liker sære podcaster, anbefaler jeg også min egen podcast – Flypodden – der makker Thomas Lone og jeg snakker om fly, luftfart og det å reise med fly ca tre kvarter hver uke. 

Brooks Brothers

Brooks Brothers

Når du tenker klassisk herrestil regner jeg med at tankene går til Londons Saville Row, Milano, Napoli og kanskje Rue du Faubourg-Saint-Honoré i Paris. Men New York? Not so much, kanskje. Ikke desto mindre, på hjørnet av Madison Avenue og 44the Street i New York finner vi hovedkvarteret til et av USAs  – og verdens – mest klassiske motehus – Brooks Brothers.

Brooks Brothers ble grunnlagt av Henry Sands Brooks i 1818, så motehuset feirer sitt 200-årsjubileum i år. Opprinnelig het butikken H. & D. H. Brooks & Co, og byttet navn til Brooks Brothers i 1850 etter at selskapet ble overtatt av de fire sønnene Elisha, Daniel, Edward og John i 1833. Selskapet var på familiens hender frem til 1946, og eies i dag av den italienske milliardæren Claudio del Vecchio som også leder selskapet.

Brooks Brothers første butikk på Catharine Street, Manhattan i 1845

Selv om Brooks Brothers har vært en konservativ institusjon siden oppstarten (Brooks skal blant annet ha sagt at “vi jobber ikke med mote, vi jobber med klær”) så har motehuset stått bak en rekke innovasjoner gjennom sin historie. Flere av dem, som blant annet button-down-skjorten, har faktisk vært ganske så kontroversielle da de først kom på markedet.

Som et av de første merkene omfavnet Brooks Brothers stilen på de amerikanske prestisjeuniversitetene i New Englad, de såkalte Ivy Leauge-skolene. Brooks Brother har siden den gang vært en naturlig del av preppy-stilen.

Klassisk enkeltspent blå blazer. Dette er Brooks Brothers’ 200års jubileumsutgave. Foto: Brooks Brothers

Mange har latt seg inspirere av stilen til Brooks Brothers. Ikke minst en ung mann som jobbet i en av selskapets butikker på slutten av 1960-tallet. I 1967 lanserte han sin egen kolleksjon med slips, og utover 1970-tallet vokste det som skulle bli en verdensomspennende som – iallefall utenfor USA er mer kjent enn Brooks Brothers. Den unge mannens navn var Ralph Lauren.

Ikke mindre enn 40 av USAs 45 presidenter har vært lojale kunder av Brooks Brothers. Abraham Lincoln ble skutt og drept i 1865 ikledd en  skreddersydd sort «frock coat» (en slags mellomting mellom en dressjakke og en frakk) fra Brooks Brothers. Syersken hadde gjort seg ekstra flid med presidentens jakke, og brodert inn den amerikanske ørnen og mottoet «One Country. One destiny» i fôret. Uansett om det hadde med Lincolns drap å gjøre eller ikke, solgte ikke Brooks Brothers sorte dresser igjen før innpå 2000-tallet.

Lenge produserte Brooks Brothers alle sine plagg i egeneide fabrikker i USA, men i dag produseres det aller meste utenfor USA. En del high-end dresser og jakker, samt skjorter og alle slips lages fremdeles i USA.

Klassisk stripet Brooks Brothers slips. Sydd i USA av italiensk vevd silke. (Foto: Brooks Brothers)

Sist jeg var i New York kjøpte jeg meg en klassisk hvit Oxford button down-skjorte fra Brooks Brothers. Skal du ha én hvit button-down må det nesten være en Brooks Brothers-skjorte – det var jo de som fant den opp i sin tid. Når jeg er i London, stikker jeg alltid innom deres flagship-store på Regent Street. Det finnes omtrent 200 Brooks Brothers-butikker rundt om i verden, i tillegg til en veldig godt utstyrt nettbutikk som også sender til Norge.

Hvis du vil vite mer om Brooks Brothers anbefaler jeg boken Brooks Brothers – 200 years of American Style av Kate Bess som er en flott bok med mange flotte bilder og gode historier fra selskapets 200årige historie, hvordan Braaoks Brothers har vært med å forme amerikansk mote og populærkultur og mye annet. Blant annet er det et eget kapittel om hvordan kostymedesignerne fra TV-serien Mad Men brukte Brooks Brothers’ arkiver for å lage de perfekte dressene til Don Draper & co. Det er imidlertid en tung bok – fysisk sett! Den er på 256 sider, måler 25 ganger 36 centimeter og veier voksne 2,4 kilo!

Don Draper i Brooks Brothers

Grenadine-slips

Grenadine-slips

 

Om du ennå ikke har fått deg grenadine-slips, er dagens anbefaling å skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.

Denne typen slips kjennetegnes ved måten silken er vevd på. Det er en slags gasbind-vev (eller “Garza a giro inglese” – engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia) som gir en litt ru, teksturert overflate på slipset. Størrelsen på veven kan variere fra gaza fina som er den fineste veven, til garza grossa som er en groveste.

garza grossa-vev sett “under mikroskop”

Selv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante når det har graza grossas spill og mønster i veven.

Lilla grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)

Ekte Grenadine-slips (jeg har ikke klart å finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosjøen i Nord-italia – Fermo Fossati og Seteria Bianchi er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles på eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i høysetet. Slipsene fås både med enkle møstre, og enfarget.

Grenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips være toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.

Sean Connerys James Bond hadde mørke grenadine-slips som sin favoritt.  Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye på jobb – et lilla og at marineblått (det lilla er nesten en perfekt match til en av våre corporate-farger).

Blått grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt går veldig fint med min brune rutete dress fra Viero Milano.

Det fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gjør spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps fæle røde slips). Men, de er også relativt rolige. Det er først når du kommer nært innpå at du ser de små rutene i veven. Derfor er de perfekte til mønstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke – om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gjør seg best i mørke farger, uten ekstra mønster.

Grenadine-slips er ganske tykke, så det er viktig å velge rett slipsknute for ikke å ende opp med en enorm klump i halsen (!). Du kan få til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til å slite voldsomt på det. Gå heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt Kelvinknuten.

I tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du også flotte grenadine-slips hos Drake’s og Eton for å nevne noen.

Skreddersydd dress fra Senszio

Skreddersydd dress fra Senszio

Etter å ha tenkt på det lenge, tok jeg endelig skrittet denne uken. Jeg bestilte avtale for å få sydd meg en dress fra Hong Kong-skredderne Senszio. Senszio har tildligere blitt anbefalt på Enkeltspent av gjesteblogger Lars Bratsberg, og i starten av mars har jeg en avtale i Oslo med Mr Bratsbergs faste skredder Sam.

Jeg booket ganske enkelt en avtale på nettet (lesere av Enkeltspent får 25% på sin første dress)  og så fikk jeg i løpet av en dag en hyggelig mail fra Sam der vi avtalte tid for måling og valg av stoff og snitt. Veldig smooth og veldig hyggelig. Jeg gleder meg!

Detaljer
Som Lars også nevnte i sin gjesteblogg er det to store fordeler med å få sydd seg en dress kontra å kjøpe “off-the-rack”. For det første får du et plagg som sitter perfekt siden det  er sydd etter dine mål. Du må ikke tilpasse en standardstørrelse –  med mer eller mindre hell – for å passe deg som du må med konfeksjon . Den andre er at du får muligheten til å leke deg med detaljer i plagget. Der er jeg helt på linje med Lars. Faktisk er det kanskje det aller morsomste.

Siden jeg først og fremst er en flynerd, så sendte jeg en forespørsel til Sam om de hadde noen stoff med fly på til fôret – det skulle han nok fikse sa han. Jeg ba ham også ta med noen lette ullstoffer og noen linstoffer. Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle hatt en lett lindress for sommerbruk, men jeg har aldri funnet noen off-the-rack som jeg har likt. Kanskje dette er muligheten min til endelig å få en fin lindress.

Andre detaljer som jeg ønsker meg er selvsagt mulighet til å kneppe opp knappene på ermet samt en billettlomme på høyre side.  En annen ting som jeg har tenkt på er at det kunne være greit med en ekstra innelomme – til å ha power-banken når jeg lader opp mobilen. Jeg får se hva det blir til.

Nå skal jeg bruke ukene frem til avtalen med skredderen til å tenke ut nøyaktig hvordan jeg ønsker at min første skreddersydde dress skal se ut. I følge Lars er det bare ett problem med å sy seg en dress hos Seszio – faren er stor for at det ikke bare blir én dress…

Følg med på prosessen her!

En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret

Peaky Blinders

Peaky Blinders

Harvey Specter (foto: USA Network)

Jeg vil anta et lesere av denne bloggen også ser den amerikanske serien Suits (finnes på Netflix). Seriens hovedperson Harvey Specter (Gabriel Macht) er kanskje dagens serieverdens best kledde mann, i en serie med skarpe dresser og velfristere kvinner. Men, i vinter har jeg oppdaget en annen serie med andre velkledde og velskodde menn – dog med en helt annen stil enn Specters Tom Ford-dresser – nemlig BBC-serien Peaky Blinders (kan ses på TV2 Sumo og Netflix i Norge).

Peaky Blinders er navnet på en gjeng gangstere i 1920-tallets Birmingham, og serien har hentet inspirasjon fra historiske hendelser i britisk mellomkrigshistorie.

Gjengen ledes av brødrene Shelby, med Thomas Shelby (Cillian Murphy) i spissen, som både er fryktet og beundret i Birminghams arbeiderklassemiljø, og som sliter med noe som må være post-traumatisk stress etter å ha kjempet i Frankrike under første verdenskrig. Vi følger en voldelig kamp mot andre ganstere, politiet, etteretningstjenesten, IRA og interne stridigheter i familien Shelby. En spennende serie med fantastiske bilder og ikke minst er Peaky Blinders et britisk kostymedrama som bare BBC kan lage det.

Jeg hadde ikke forventet å bli imponert over klesstilen da jeg satte meg ned og begynte å se en serie om gangstere i Birminghams arbeiderstrøk rett etter første verdenskrig. Men, jeg ble raskt veldig positivt overrasket. Brødrene Shelby, og særlig Thomas, kjører en gjennomført stil som faktisk er veldig, veldig kul. Her går det i three-piece tweed-dresser, sorte frakker, skjorter med club-collar og six-pence-hatter i tweed (med barberblad gjemt i bremmen). Det er en gjennomført stil, og det er tydelig at rollefigurene faktisk er opptatt av å kle seg stilig. De skiller seg på denne måten fra omgivelsene. Kostymedesignerne har lagt seg veldig tett opptil datidens stil, med grovere stoffer både på dressene og bomullskjortene enn vi er vant til i dag, men ikke helt autentisk. De ekte Peaky Blinders hadde videre bukser (se for eksempel HBO-serien Boardwalk Empire som utspiller seg et par år senere i USA), og neppe en like streng siluett som i serien.

Gjengleder Thomas Shelby, i sin signatur-three-piece dress – med haglen på skulderen – omgitt av resten av familien. (Foto: BBC)

Som sagt er dressene ganske like de som selges i dag. Jeg kjøpte selv en three-piece tweeddress hos Walker Slater i London, men min har mer farger enn gutta i Peaky Blinders. De bruker mye grått og mørke jordfarger. I motsetning til bildet over, bruker Thomas Shelby bare unntaksvis slips, og velger å gå slipsløs (men med øverste knapp kneppet) i sine bomullskjorter med avtagbar club-krave. Den avrundede snippen gjør antrekket mindre strengt. På hodet bærer gjengmedlemmene alltid en tweed sixpence – som skjuler et enkelt, men effektivt våpen.

Gjengleder Thomas Shelby til hest – i skjorte med club-krave og uten slips (foto: BBC)

Ifølge serieskaperne har også klærne vært viktig i serien, blant annet for å skille gangsterne fra resten av personene i serien. I hjemlandet har Peaky Blinders fått stor oppmerksomhet, og stilen blitt kopiert. 

Serieskaper og manusforfatter Steven Knight, startet i 2016 klesmerket Garrison Tailors (oppkalt etter Shelby-gjengens egen pub The Garrison) der han selger klær inspirert av serien.

Er du glad i britisk kostymedrama, tweed, tøffe gangstere og britiske dialekter (Sam Neill, opprinnelig fra Nord-Irland, snakker et fantastisk nord-irsk som inspektør Chester Campbell) så er det bare å benke seg i sofaen og slå på Netflix. Enjoy, lads.

Sapeurs – Congos dandier

Sapeurs – Congos dandier

Jeg ble først oppmerksom på La Sape etter å ha sett en reklamefilm fra Guinness fra Congo-Brazzaville. Kontrasten mellom de fargeglade og elegante mennene og omgivelsene deres er slående, og førte til at jeg måtte undersøke litt mer.

La Sape er en forkortelse for Société des Ambianceurs et des Personnes Élégantes – som betyr noe sånt som “Foreningen for skapere av atmosfære og elegante personer”. Det spiller også på det franske slanguttrykket sape som betyr “antrekk”.  La Sape er ikke en egentlig forening, men en livsstil for mennene som kaller seg sapeurs. For dem handler det om å kle seg elegant, og spre glede og fremtidshåp i et til tider håpløst samfunn.

Sapeurs finnes først og fremst i Republikken Kongo (Congo-Brazzaville) og Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre), og har en lang historie. Bevegelsen skal ha startet i kolinitiden på slutten av 1800-tallet, da franske og belgiske kolinister gjerne ga sine tjenestefolk sine avlagte klær som betaling. Tjenestefolk, sammen med lavere lokale funksjonærer utgjorde eliten i lokalbefolkningen. Med årene vokste interessen for mote blant lokalbefolkningen, og heller enn å ta til takke med forrige års mote fra “herrefolket” brukte de sine etterhvert mange kontakter i Paris og Brussel til å skaffe seg siste mote fra Europa. Mange lokalt ansatte tjenestefolk brukte alle sine tilgjengelige midler på moteklær. I Europa ble La Sape på midten av 1900-tallet også en mulighet for afrikanere som hadde flyttet til storbyene til å finne fellesskap i land der lokalbefolkningen ikke var like vennlig innstilt til dere nye landsmenn fra koloniene.

Mens La Sape på 1980-tallet ble forsøkt undertrykt, har de i dag blitt en viktig del av kongolesisk kultur. President Denis Sassou Nguesso i Den demokratiske republikken Kongo har blant annet løftet La Sape frem som en del av den kongolesiske kulturarven.

For mer om sapeurs, anbefaler jeg å se dette halvtimesprogrammet som ligger på YouTube, eller denne fotoreportasjen fra BBC.

Panamahatten

Panamahatten
Med Panamahatt på stranden i Villefranche Sur Mer i sommer

I sommer var jeg på ferie både på Sørlandet og på cruise i Middelhavet, og både her hjemme, på Facebook og i Spania, Frankrike og Italia så jeg den – stråhatten. Den var over alt, og mer enn noen gang satt den på hodene til menn. Gjerne menn på min alder. Har stråhatten fått en renessanse? Jeg vet ikke, men jeg innrømmer at jeg har kjøpt en selv.

Jeg har stort hode (størrelse 60), så det er et problem å få luer og hatter til å passe knollen min. I fjor sommer fikk jeg det for meg at jeg ville ha en stråhatt jeg også, men det det som sagt ikke lett. Til slutt fant jeg en “Panamahatt” (i gåseøyne fordi den nok helt sikkert kom fra Kina) hos Banana Republic i Houston.

Den kanskje best kjente, og helt sikkert stiligste, stråhatten for menn er Panamahatten. Og la oss ta det med navnet med én gang. En ekte panamahatt kommer ikke fra Panama, men fra Ecuador der de kalles sombreros de paja toquilla – eller ganske enkelt “hatter av toquilla-strå”.

Folk i Ecuador har laget stråhatter for hånd siden inkaenes tid, men det var først på 1700-tallet hatter som minner om dagens Panamahatter begynte å bli produsert. Så, hvordan blir en hatt fra Ecuador, kjent under navnet “Panamahatt”?

Allerede før Panamakanalen sto ferdig i 1914, var Panama det korteste landstykket mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Skulle du reise fra Østkysten av USA til Vestkysten (for eksempel for å delta på gullrushet i California 1848-1854) var raskeste og enkleste måte å ta båten til den karibiske kysten av Panama, for deretter å dra over land til den panamanske stillehavskysten. Og hva er vel bedre mot den brennende solen  enn en svalende stråhatt? De ecuadorianske hattene ble solgt til folk som reiste over Panama, og etterhvert til mennene som jobbet med å grave Panamakanalen. Allerede i 1834 skal de lyse stråhattene ha fått navnet “Panama hat”, og ble populær både i USA og Europa (Frankrikes keiser Napoleon III fikk overlevert en Panamahatt under verdensutstillingen i Paris i 1855). På slutten av 1800tallet var hattene populære blant britiske menn som sommerhatt. Det storte båndet, som nå har blitt standard på de aller fleste Panamahatter startet opprinnelig som et sørgebånd engelske menn satte på hattene sine etter dronning Victorias død i 1901.

Mayser Menton Panama med det karakteristiske sorte hattebåndet. (foto: hatshop.se)

Det amerikanske forsvaret bestilte 50 000 Panamahatter som en del av utrustningen til soldatene under den Spansk-Amerikanske krigen i 1898. Virkelig fart på eksporten ble det etter at den populære amerikanske presidenten Teddy Roosevelt ble avbildet med Panamahatt da han besøkte Panama i 1906 for å se byggingen av kanalen.

President Teddy Roosevelt ved spakene på en gravemaskin under byggingen av Panamakanalen i 1906 – iført en stråhatt fra Ecuador

Utover 1940/50-tallet fortsatte Panamahattens popularitet, og dukket opp i en rekke Hollywood-klassikere som blant annet Gone with the Wind, Casablanca, Key Largo, To Kill a Mockingbird og senere i filmer som Hannibal, The Tailor of Panama (selvsagt) og The Legend of Bagger Vance . I 1944 ble Panamahatter Ecudars fremste eksportvare.

Anthony Hopkins som Dr Hannibal Lecter i filmen “Hannibal” fra 2001. Foto: Universal Pictures

Et beskyttet håndverk
En ekte Panamahatt er laget for hånd  – i Ecuador. Hattene lages av strå fra toquilla-palmen som vokser langs kysten av Ecuador. I 1835, bare to år etter at Ecuador ble uavhengig fra Columbia, ble eksport av rå toquilla-strå forbudt. Flere entreprenører skal ha smuglet planter ut av Ecuador, og forsøkt å få dem til å vokse i Japan  og Taiwan. Uten å lykkes.

Bøndene som gror toquillapalmene (som ser mer ut som store strå enn palmer) og høster stilkene. Det grønne ytterskallet fjernes, og den lyse kjernen blir delt opp i sine indivuduelle strå. Disse blir så kokt for å fjerne klorfyllet, og deretter bleket med svovel.

Vevingen kan ta alt fra noen timer til flere måneder – avhengig av kvaliteten på hatten og tykkelsen på stråene. De to viktigste byene for Panamahattproduksjon i Ecuador er  Cuenca og Montecristi. Den største produksjonen skjer i Cuenca, men de aller beste hattene lages i Montecristi – Montecristi Superfine. Disse koster fra USD 1000 og oppover. Det sies at de fineste, letteste panamahattene fra Montecristi skal du kunne brette sammen og dra gjennom en gifetring!

Slik lages Panamahatter:

I 2012 ble den tradisjonelle ecuadorianske prosessen med å håndlage Panamahatter anerkjent av UNESCO som en del av verdens immatrielle kulturarv.

Panamahatt rullet sammen og lagt i treboks.
(By jean-christophe windland (Own work) GFDL  or CC BY 3.0 via Wikimedia Commons)

Slik ruller du Panamahatten
Som sagt innledningsvis tror jeg ikke den jeg kjøpte i Houston er noen ekte Panamahatt fra Ecuador, men den lar seg fint rulle sammen på samme måte som under.

Tre hovedtyper Panamahatter
Panamahatten karakteriseres av materiale og produksjonsmåte, og ikke av formen som andre hatter som bowlerhatten eller cowboyhatten. Det finnes Panamahatter i mange former og utførelser, men de tre vanligste modellene er Optimo, Fedora og Monte Carlo.

Optimo
Optimo-modellen anses av mange kjennere som den klassiske Panamahatten. Den har en slags kam over kronen. Formen kom trolig opprinnelig fra at hatter ble rullet sammen og fikk den karakteristiske kammen eller bretten over midten. Senere ble det en form som ble veldig populær i det britiske imperiet – Malaysia, Hong Kong, Karibien, og denne modellen er fremdeles den mest populære i Storbritannia.

En optimo Panamahatt med den karakteristiske kammen på kronen

Fedora
Den kanskje vanligste, og i mine øyne fineste, modellen er fedoraen som har samme form som tøyhatten med samme navn. Tenk Indiana Jones. Den har ofte en slags tåreformet “dal” på kronen, og den bakre delen av bremmen er brettet lett oppover.

Klassisk fedora
Foto: hatshop.se

Monte Carlo
Monte Carlo-modellen er som oftest rund og har en slags nedsunken krone. Den kalles også planter eller gambler, og er den typiske plantasjeeierhatten.

Maki Round Crown Panama er et godt eksempel på Monte Carlo-modellen (foto: hatsop.se)

Hvordan bruke Panamahatten
En skikkelig Panamahatt er både beskyttende mot solen, avkjølende og stilig. En lys Panamahatt er prikken over i’en om du kjører lys lindress (som Geoffrey Rush i The Tailor of Panama) eller bare til shorts og piquetskjorte på sommeren.  Jeg liker godt å bruke min Panamahatt når jeg sitter i solen og leser en bok, eller går på stranden. Jeg er ikke helt klar for å gå med Panamahatt til dress på jobb, men kanskje om jeg kjøper meg en Montecristi superfino 🙂

Geoffrey Rush som the Tailor of Panama – selvsagt iført Panamahatt (foto: Columbia Pictures)