Et sted jeg alltid må innom når jeg er i London er Uniqlo. Uniqlo er en japansk merkevare (i motsetning til Superdry som er engelske) som selger billige basisplagg av høy kvalitet. Stikk innom Uniqlo og last opp med gensere og cardigans i merinoull eller kasjmir.
V-genser fra UniqloUniqlo har også noen fantastiske dunjakker og vester som du kan brette sammen til nesten ingenting og putte i sekken. Jeg kjøpte meg en mørk blå dunvest som jeg først og fremst tenkte jeg skulle ha med på skitur og ta på under pausen. Men, nå har jeg blitt så glad i å bruke den bare utenpå en skjorte eller under en blazer. Utover våren tror jeg denne kommer til å bli brukt mye.
Da jeg var på Uniqlo første gang, i Tokyo tilbake i 2012 kjøpte jeg en lilla piquet som er et godt eksempel på den gode kvaliteten på produktene. Etter fem sesonger holder den fremdeles fargen og formen – til og med snippene.
En annen produktgruppe Uniqlo er store på er undertøy, både for menn og kvinner. Igjen er det rene basisplagg uten dikkedarier. Denne gangen kjøpte jeg en av de hvite t-skjortene deres i materialet de kaller HEAT TECH. Dette er japanere gode på. De holder varmen inne, puster og holder deg både tørr og varm.I tillegg er de helt sjukt myke. Neste gang noen jeg kjenner skal til London står der et par av disse på handlelisten.
Uniqlo har åtte butikker i London sentrum, blant annet to på Oxford Street og en mindre på Regent Street. Min favoritt er flagship-butikken i Oxford Street. Her har de både herre, dame og barn. Forrige gang jeg var i London kjøpte jeg med en kjole og matchende cardigan i merinoull til kona, og selv om hun ikke er så glad i ull bruker hun denne. Myk og god. De har også en nettbutikk, men de leverer dessverre ikke til Norge.
Under arbeidet med julekalenderen i desember, ble jeg klar over at jeg manglet flere av de tingene jeg selv mente enhver velkledd mann trengte. En av plaggene var en tweedjakke. Da jeg planla en tur til London i mars, sjekket jeg litt på nettet hvor jeg kunne kjøpe meg en god tweedjakke.
Én mulighet var selvsagt Hacket of London, men da jeg sjekket utvalget lå en fin tweedjakke på £600, som vel var litt i overkant for mitt budsjett denne gang. Men med litt hjelp fra min gode venn Google og noen tips på Twitter, endte jeg opp på nettsidene til Walker Slater. Etter å ha kikket litt rundt, og sett på de ulike fargene og mønstrene ble jeg litt “betatt” av Edward Jacket, Green Red Windowpane Lambswool Tweed, som skal være inspirert av ingen ringere enn vår gamle venn Edward VIII. Prisen var heller ikke så ille, og i tillegg til jakke kunne jeg kjøpe både bukser og vest. Selv om jeg skrev i posten om tweed i desember, at en full three-piece dress i tweed fort kunne se litt komisk ut, så fikk jeg plutselig veldig lyst på en.
Walker Slater startet i Skotland i 1989, og har nå butikker i Edinburgh og London. I London har de både butikk på Fulham Road og i Covent Garden. Siden jeg allikevel skulle en tur hit, bestemte jeg meg for å ta turen innom butikken som ligger bare et par minuters gange fra Covent Garden tubestasjon.
Walker Slaters butikk i Covent Garden
Butikken i Covent Garden har både dame- og herreklær, og er en liten hule av tweed. Selv putene i sofaen er i tweed. Butikken er ikke stor, men utvalget er imponerende. I tillegg til tweed-dresser og jakker, har de også skjorter, slips, sko og annet tilbehør. Da jeg besøkte butikken fløy tre ansatte rundt og hjalp kunder og da jeg ikke fant nevnte Green Red Windowpane Lambswool Tweed i min størrelse, smatt en av de ansatte ned i kjelleren og dukket opp etter kort tid med både bukse, jakke og vest.
Walker Slaters butikk i Covent Garden er en liten tweedhule!
Jeg gikk selvsagt for hele pakka! Jeg vet ikke hvor ofte jeg kommer til å bruke en full dress i tweed, men det ser ganske kult ut. Det er jo også mulig å bruke bare jakken sammen med vesten og et par andee bukser. Et par brune cordbukser hadde nok passet veldig godt. Dessverre hadde de bare lyse inne. Et annet alternativ kan være buksene og vesten, med en ensfarget brun eller grønn jakke. Her er det mange kombinasjonsmuligheter.
Fornøyd i min nye three-piece mens jeg venter på skredderen.
Siden jeg er sexylubben uten apearmer måtte jeg selvsagt få gjort noen små endringer. Jakkeermene måtte kortes og buksen måtte legges ut et par centimeter og legges opp. Alle buksene kommer i rå lengde, så de må uansett innom skredderen før du kan gå ut med ditt nye antrekk. Heldigvis har butikken en skredder rett over veien som de samarbeider med, og for noen ekstra hundrelapper kunne jeg få dressen neste morgen – siden jeg skulle fly hjem. Faktisk fikk jeg en mail samme ettermiddag om at dressen var ferdig, men jeg var da såpass langt unna at jeg ikke ville rekke å hente den før stengetid.
Totalt havnet jeg på rett under £500 for bukse, jakke, vest og forandringer. Walker Slater er med i tax-refund-opplegget, så jeg regner med at det snart detter inn et refund på £50-60 etterhvert.
Du kan også få skreddersydd klær hos Walker Slater. Da starter en tweedjakke på £570 mens en dress ligger på fra £750 – £920 om du skal ha med vest også.
Så langt har jeg ikke brukt alle tre delene sammen, men jeg har både brukt jakken alene og sammen med buksene. Det ble faktisk ikke så varmt som jeg fryktet. Mitt største problem nå ser jeg er at jeg ikke har noe slips eller pocketssquare som passer riktig godt til dressen. Jeg får sjekke Charles Tyrwhitt .
Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien. Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.
Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales “tirrit”) sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling.
Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.
Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!
Jokke og Valentinerne synger i 90tallsklassikeren “Gutta“: “Vi har vært verden rundt. Det vil si Køben og London” men i dag er det like naturlig å dra på shopping i London som på Sandvika Storsenter. Selv om vi i dag kan få det aller meste på nettet, er det fremdeles noe magisk med å kjøpe klær i utlandet. Mange merker er det ikke mulig å kjøpe fysisk i Norge, og selv om Amazons Jeff Bezos mener det ikke er den ting vi ikke kan kjøpe på nett er det fremdeles skummelt for mange av oss å kjøpe klær online. Da er det jo en fordel å besøke butikken, om ikke annet enn for å teste passform og størrelse. Og så er det jo litt morsommere også 🙂
Det er en grunn til at nordmenn har dratt på handletur til London i årtier. London er en av mine favorittbyer i der ute i verdens største land – utlandet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært der, som barn med familien, som voksen med familien, med venner, med kona eller på jobb. London leverer alltid. Det er lett å finne frem og komme seg rundt. Tuben er fantastisk!
London er en av de store byene der ting bare virker. Den er full av høflige og servicemindede folk – som snakker engelsk alle sammen. På tross av at London på 1970/80-tallet var offer for en rekke terroraksjoner fra irske IRA og nå på 2000-tallet har opplevd terrorangrep, føler jeg meg alltid trygg i London.
Savile Row
Men, tilbake til shoppingmulighetene i den britiske hovedstaden. De er mange og varierte. For oss menn er det særlig tre gater som er interessante. Den første er Savile Row. Denne lille gatestubben et par kvartaler fra Piccadilly Circus er tradisjonelt gaten der skredderne hadde sine verksteder, og er i dag adressen for flere av Londons mest anerkjente og eldste skreddere. I nr. 15 finner vi Henry Poole & Company – skredderiet som oppfant smokingen – og i nr. 11 tradisjonsrike The Huntsman. GQ har laget denne oversikten over skredderiene i Savile Row. Selv om flere skreddere har måttet flytte ut av Savile Row på grunn av leien, er denne gatestumpen fremdeles “the place to go” om du skal ha sydd deg en skikkelig engelsk dress. Ingen av dem oppgir priser noe sted, men en skreddersydd dress hos et av de store husene i denne gaten koster deg fort £4000. Kanskje en gang i fremtiden…. sukk
Regent Street
Om du – som jeg – ikke har £4000 å bruke på en skreddersydd dress (trenger flere annonseinntekter fra bloggen, hint-hint), er det mye fint å finne ett kvartal opp fra Savile Row, på Regent Street.
Hackets butikk i 193-197 Regent Street. Foto: Hacket
På Regent Street, mellom Oxford Circus og Piccadilly Circus ligger kjente motehus på rekke og rad. Her finner du store flagship-stores for både britiske merker som Burberry, Church’s og Hacket og internasjonale kjemper som Armani, Massimo Dutti, Boss, Timberland og Brooks Brothers. Her ligger dyre luksusbutikker vegg i vegg med merker som H&M, Zara og Benetton. En tur ned Regent Street kan fort bli en kostbar affære. Vi får trøste oss med at det norske oljefondet eier det meste av eiendommene her.
Jermyn Street
En tredje gate for den stilsikre mann på tur i London er Jermyn Street, som er selve skjortegaten i London. I denne gaten, som ligger et kvartal nedenfor Piccadilly Circus, ligger skjortemakerne på rekke og rad. Her finner du blant annet tradisjonsrike Turnbull & Asser og Hawes & Curtis, Charles Tyrwhitt og Thomas Pink. Her finner du også skobutikker som John Lobb og Crockett & Jones.
Turnbull & Assers butikk på Jermyn Street. Åpnet i 1903. Foto: Turnbull & Asser
Selv var jeg på en liten tur til London i mars, og i de neste dagene kommer det små poster fra noen av butikkene jeg var innom og som jeg anbefaler. Blant annet Charles Tywrhitt, Walker Slater, Uniqlo og El Ganso.
Jeg er glad i slips. Og jeg har ganske mange. Et problem med å ha mange slips er hvordan skal jeg oppbevare dem på en måte som både gjør det enkelt å finne rett slips om morgenen og holder dem fine – uten at det tar en masse plass.
Jeg har forsøkt forskjellige løsninger – både å henge dem på hengere (funker sikkert om du har fem slips), på innsiden av skapet på snorer (faller ned hver gang skapet åpnes) eller liggende i en vinkasse (slipsene får stygge bretter). Og ja – jeg har også en gang hatt en elektrisk slipsholder med lys i skapet (*facepalm*).
Så, i fjor, fant jeg endelig en løsning som funker for meg. På IKEA fant jeg pappesken Tjena. Den er 27x35x10 cm og har 12 små rom som er perfekt for et sammenrullet slips! Nå har jeg kjøpt meg to esker, som ligger i kommodeskuffen. Det er enkelt å få et overblikk over slipsene der de ligger, de ser pene ut og i og med at de rulles forsiktig sammen holder de formen også om de blir liggende en stund mellom hver gang jeg bruker det.
Hver boks tar 12 slips
Det er ganske dekorativt, så den dagen jeg kjøper meg stort hus med omkledningsrom skal jeg få laget en vegghylle med små rom som i Tjena så jeg jeg se slipsene uten å måtte gå i kommodesuffen. Lottokupongen er innlevet….
I morgen er det tirsdag og det er tid for tirsdagssokker igjen. Men denne tirsdagen er spesiell. Den havner i år på 21. mars som er verdensdagen for Downs syndrom. Datoen henspiller på kromosompar 21, som ved Down syndrom har et ekstra tillegg.
I anledning Downs-syndrom dagen kommer jeg ikke bare til å gå med fargerike sokker (som alltid på en tirsdag), men jeg kommer til å gå med ulike sokker! Siden 2006 har det vært vanlig i USA å gå med “mis-matched socks” for å vise støtte mennesker med Downs og deres familier, og for å øke bevisstheten rundt saken. Hashtagen #lotsofsocks trender hvert år på denne dagen.
I Sverige fikk det å gå med ulike sokker 21. mars stor oppmerksomhet da den da ti år gamle Nathea Anemyr for to år siden startet en Facebook-aksjon for å få folk til å gå med ulike sokker for å “feire at det er ok å være annerledes”. I fjor gikk mer enn en kvart million svensker med ulike sokker 21. mars. Bare sjekk hashtagen #rockasockorna på Instagram.
Så bli med og sett fokus på Downs i morgen, og gjør som meg og en haug med svensker – ta på ulike sokker! Ta bilde og del med hashtag #rockesokkene og #lotsofsocks. Det er ok å være annerledes!
Mens kvinner har en masse stæsj å pynte seg med, har vi menn ikke like mye å piffe opp antrekket med. Unntaket er slipset – dette underlige tøystykket som vi knyter rundt halsen i spesielle knuter og som visstnok stammer fra halstørklene kroatiske leiesoldater bar på 1600-tallet (les mer om slipsets historie her).
Det skal visstnok finnes mer enn 170.000 forskjellige måter å knyte slips på, men de vanligste knutene er kanskje four-in-hand, Windsor og dobbel-Windsor. Selv har jeg blitt veldig glad i Kelvinknuten. Flere slipsknuter vil bli dekket i kommende bloggposter.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie på regjeringens offisielle bilde – med slipset løst i halsen og øverste skjorteknapp åpen foto: Bjørn Stuedal
Det er viktig, om man ikke vil se sjuskete ut, å feste slipset godt i halsen. Slipset skal ikke stramme rundt halsen – de som påstår at de kveles av slipset har nok heller for trang skjortesnipp – men det skal sitte godt opptil kraven. Knappen under skal ikke synes – og den skal aldri være åpen. Altfor mange slurver med den siste strammingen av slipset, og får en stygg glippe mellom skjortekrave og slips. Se for eksempel på helseminister Bent Høie eller Bård Tufte Johansen på Nytt på Nytt. Det hjelper ikke med dress og slips om slipset ikke sitter som det skal. Slipset skal heller ikke sitte løst og halveis av. Da er det like greit å ta av slipset og ha åpen skjorte uten slips.
Slipset gir et formelt inntrykk og skal heller ikke brukes sammen med typisk uformelle plagg. Til kortermet skjorte skal det aldri brukes slips. Jeg er personlig heller ikke tilhenger av kombinasjonen jeans og slips, selv om jeg ser at det er ganske vanlig hos en del.
Slipset skal knytes slik at det så vidt møter beltet, ikke så langt at det går over beltet (Donald Trump-style), og ikke så kort at det kommer opp på magen.
Perfekt lengde på slips
Mønstre
Slips finnes i uendelig mange mønstre og farger. Under har jeg beskrevet noen av de mer vanlige, klassiske mønstrene.
Mørkeblått slips med paisleymønster fra Viero Milano. Foto: Menswear
Paisley Et indiskinspirert dråpemønster. Minner også om ambøber. Navnet stammer fra den skotske byen Paisley, der veverne hadde spesialisert seg på dette mønsteret. Mønsteret stammer imidlertid fra Iran og India, og ble populært i Storbritannia på 1700-tallet. Paisley er fremdeles veldig populært i Storbritannia der det anses som et meget formelt mønster og er en del av enver gentlemanns garderobe. Paisleymønster var i Norge veldig populært på 1990-tallet, men ble borte en god stund og er nå tilbake. Paisleymønsteret er også populært på pysjamaser og pyntelommetørkler.
Rosa foulard-slips fra Charles Tyrwhitt
Foulard
Dette er slips med små geometriske figurer, aller helst vevd, ikke trykket på slipset. Dette er mitt personlige favorittmønster. Det er et relativt rolig og konservativt mønster, men kan sprites opp med forskjellige farger.
Striper
Stripet slips kan være litt tricky – særlig i Storbritannia. De stripete slipsene dukket opp på slutten av 1800tallet som en reaksjon på at den britiske hæren erstattet dine fargerike, men ikke veldig kamuflerende, røde uniformsjakker med mindre synlige uniformer. Offiserene som gjerne ville ha litt farge og stil, fikk laget diagonalt
Skoleslips fra Eton
stripede slips som fikk farger og mønster etter de ulike regimentene. Senere ble tradisjonen tatt opp av skoler og universiteter som alle fikk sine egne fargekombinasjoner. Selvsagt kan man ikke gå med et slips fra Eton College om man ikke har studert der. Mang en ikke-brite har blitt blitt utsatt for engelskmenns forferdelse av å gå med et slips man ikke har “rett til”. For sikkerhets skyld styrer jeg helt unna stripete slips om jeg skal møte engelskmenn 🙂
Fun-fact: På amerikanske og europeiske slips går stripene motsatt vei! På amerikanske slips går stripene diagonalt i en tenkt strek fra høyre skulder til venstre hofte, mens på europeiske slips går stripene fra venstre skulder til høyre hofte.
Amerikans stripet slips (skjorte og slips fra Brooks Brothers) til venstre, og engelsk (skjorte og slips fra Charles Tyrwhitt) til høyre
Trykk For de som ønsker mer moro i slipset kan figurative trykk være tingen. Mens store mønstre var populært på 1990-tallet, er disse (kanskje med unntak av juleslips) nå nesten helt borte. Skal du ha trykte slips med mønster – båter, fly, hester, hunder eller hva som helst – er det vanlig med småmønstrede. På de gode småmønstrede slipsene ser du ikke hva mønsteret skal forestille før du er tett innpå. Blant de beste i verden på møstrede trykte silkeslips er franske Hermés.
Silkeslips med trykt hundemønster fra Hermés
Slipsfakta fra Spiffster
Menn har i gjennomsnitt 7,2 slips
Det finnes 177.477 forskjellige måter å knyte slips på
Det dyreste slipset som noen sinne er solgt kostet $ 223 000
Hver dag lærer 15 000 menn seg å knyte slips for første gang
Bare 6 % av alle menn bruker slips på jobb
I Nord-Italia er det en tradisjon i brylluper at gjestene klipper av brudgommens slips. Slipset klippes i mindre biter, som så selges til gjestene. Pengene slipsbitselgerne får inn, blir så en ekstra gave til brudeparet. Da skal det helst ikke være et for dyrt slips, om ikke vinningen skal gå opp i spinningen…
At vi menn (iallefall noen av oss) går rundt med et tøystykke av silke knyttet rundt halsen kan vi takke den franske kongen Ludvig XIV for. Solkongen selv!
Under 30-årskrigene (1618-1648) brukte faren til Ludvig XIV, Ludvig XIII blant annet kroatiske leiesoldater i sin kamp mot habsburgerne. Historien sier at på 1630-tallet fikk disse kroatiske leiesoldatene stor oppmerksomhet da de toget inn i Paris med sine flotte uniformer – og ikke minst de fargerike tørklene de hadde rundt halsen. Etter at Ludvig XIV som 7-åring begynte å bruke “cravates” ble det – som vi har sett tidligere når eliten tar til seg et plagg eller en måte å kle seg på (som for eksempel Edward VIIs vane med ikke å kneppe den nederste knappen i dressjakken). Navnet “cravat” på det elegant knyttede tørklet rundt halsen er en forvanskning av “croat” som er det franske ordet for kroat.
Ludvig XIV
De neste par hundre årene ble cravaten en naturlig og viktig del av enhver gentlemans kledsel. Var man en Herre (med stor H) var det ikke måte på hvor mye kniplinger, fryser og runder rundt halsen det kunne være. Det fantes hundrevis av forskjellige måter å knyte cravatten på, ganske mange av dem svært lite behagelige. Så viktig var cravatten at det var en dødelig fornærmelse å gripe fatt i en annen manns cravat.
Selv godeste Christian Magnus Falsen brukte cravat. Det ser man på samtidige bilder av ham, og også på 1000-lappen
Halspynt for folk flest
Med den industrielle revolusjonen ble gode tekstiler billigere, og det ble et behov for den jevne byborgeren til også å se presentabel ut. Adelens cravater ble for upraktiske og noe som ligner dagens slips ble født på 1800-tallet. Samtidig ble knuten four-in-hand en populær måte å knyte cravaten på. Dette er samme knuten som er en populær slipsknute i dag. Navnet har den fått fordi knuten minner om hvordan hestekusker knøt sammen tømmene fra fire hester i én knute – fire i én hånd.
På tidlig 1900-tall minnet slipsene mer om det vi har i dag, smalere tøystykker som kun ble bundet én gang rundt halsen.
Langsdorf-slipset
I 1924 lanserte den amerikanske skredderen Jesse Langsdorf fra Brooklyn en helt ny måte å lage slips på. Han fant ut at hvis han skar stoffet til slipset diagonalt, og sydde det sammen av tre stoffdeler, holdt det formen mye bedre. Slipset fikk én bred og en smal del, og spiss i begge ender. Slipset “spratt” liksom tilbake til sin opprinnelige form etter bruk, og slipset holdt seg fint lenger. Dette er metoden som den dag i dag brukes til å sy slips. Sånn sett kan vi kanskje si at slipset slik vi kjenner det i dag ikke er Solkongens fortjeneste, men en skredder fra Brooklyn.
Jesse Langsdorf
Langsdorf-slipset ble fort populært, og ble mer eller mindre standarden for slips fremover. På 1920-tallet var slipsene gjerne i mørke farger, gjerne striper og noe bredere enn de vi har i dag. Dessuten var de kortere. De sluttet gjerne ved navelen. På den tiden var det uansett vanlig med vest eller dobbeltspent dress, så lengden på slipset var kanskje ikke så nøye.
Gjennom tiårene frem til i dag har slipset beholdt både formen og måten det lages på etter oppskriften til Jesse Langsdorf, men lengden og bredden har variert med moten.
Min oldefar Bjarne Gran på slutten av 1920-tallet. Vanskelig å se om han har et Langsdorf-slips eller ikke. Men, han ser jo ulastelig antrukket ut i sin dobbelspente dress. Her er han sammen med min oldemor og min mormor.
Slipset som økonomisk indikator
Det påstås at bredden på slips er en bedre indikasjon på den økonomiske situasjonen i verden enn kvinners skjørtelengde. I dårlige tider blir slipsene smalere (og det selges flere slips), mens de i gode tider både blir bredere og mer fargerike.
Optimismen på 1970-tallet gjorde seg gjeldende på slipsfronten også, og selv om de ikke var i nærheten av bredden og lengden fra 1930-tallets ekstremt brede og litt korte slips, er det tydelig å se inspirasjonen. Farger og mønster var ofte like psykedeliske som resten av motebildet på 1970-tallet (alle vi som var barn i dette tiåret trenger bare å se på barnebilder av oss selv for å bli minnet om det…)
James Bond, i Roger Moores skikkelse tar på seg slips i “Live and Let Die” fra 1973
På høyden av 1980-tallets (og tidlig 90-talls) jappetid hadde slipsene krøpet lengre ned, de hadde blitt noe mindre brede. De var fremdeles fargerike, men uten å se ut som de hadde blitt vevd av en hippi i LSD-rus. Bukseselene kom også tilbake, noe som gjorde at buksene fikk høyere liv og slipsene krøp nedenfor beltet. Jeg husker at det også var ganske vanlig for menn å stappe den nedre delen av slipset nedi buksene. Jeg grøsser når jeg tenker på det…
Michael Douglas som Gordon Gekko i “Wall Street” fra 1987
I dag er slipsmoten ganske variert. Generelt sett er selv de bredeste slipsene smalere enn på 1990-tallet, rundt 3.5 tommer (mot 3.75 – 4 tommer på slutten av 1990-tallet). Skinny-ties ble igjen populære samtidig med finanskrisen, og til og med strikkeslipsene er nå tilbake. Er det en indikasjon på at vi har trange tider i møte? Er det derfor Donald Trump bruker både brede og lange slips? For å vise at ikke bare skal han gjøre Amerika “great again”, han skal gjøre slipsene brede igjen?
Smalt, gullfarget strikkeslips i silke fra Walker Slater. Foto: Walker Slater
Slipsbruken har også gått litt frem og tilbake. Dot-com-gründere bruker ikke slips! Allikevel ser det ut til at slipsets popularitet er økende. Men, det er ikke slipset som en del av en uniform, men mer som fashion-statement. Fremdeles blir det sett på som et tegn på respekt at du tar på deg et slips når du skal i et viktig møte (kanskje ikke i Iran), eller en spesiell anledning.
Selv er jeg veldig glad i slips, og bruker det ofte på jobb og fest.
Et sted jeg alltid må innom når jeg er i London er Uniqlo. Uniqlo er en japansk merkevare (i motsetning til Superdry som er engelske) som selger billige basisplagg av høy kvalitet. Stikk innom Uniqlo og last opp med gensere og cardigans i merinoull eller kasjmir.
Uniqlo har også noen fantastiske dunjakker og vester som du kan brette sammen til nesten ingenting og putte i sekken. Jeg kjøpte meg en mørk blå dunvest som jeg først og fremst tenkte jeg skulle ha med på skitur og ta på under pausen. Men, nå har jeg blitt så glad i å bruke den bare utenpå en skjorte eller under en blazer. Utover våren tror jeg denne kommer til å bli brukt mye. 
En annen produktgruppe Uniqlo er store på er undertøy, både for menn og kvinner. Igjen er det rene basisplagg uten dikkedarier. Denne gangen kjøpte jeg en av de hvite t-skjortene deres i materialet de kaller HEAT TECH. Dette er japanere gode på. De holder varmen inne, puster og holder deg både tørr og varm. I tillegg er de helt sjukt myke. Neste gang noen jeg kjenner skal til London står der et par av disse på handlelisten. 
