Et intervju med Luca Faloni

Et intervju med Luca Faloni

Merket Luca Faloni har blitt en ny favoritt for meg. Etter at jeg kjøpte en hettegenser i kasjmir derfra, tok jeg kontakt med Luca Faloni selv i London og gjorde et lite telefonintervju med ham. 

Luca Faloni – mannen bak merkevaren

Luca er en veldig hyggelig italiensk mann i 30årene, bosatt i London siden han var 20. Jeg fikk tak i ham rett etter et personalmøte, og spurte ham ganske enkelt hva som inspirerte ham til å starte sin egen merkevare.

 – Jeg flyttet til London da jeg var 20 for å studere, og så ble jeg værende og fikk jobb innen strategy consulting. Mens jeg bodde i London, pleide jeg å kjøpe klær hjemme i Italia. Jeg er fra Turino, og hjemme var jeg vant til enkelt å kunne finne bra klær i en god kvalitet til en ok pris. Det var ikke vanskelig å finne butikker og skreddere som ga bra value-for-money. Men, i London var det værre. Det var vanskeligere å finne enkle kvalitetsting, og italienske merker som Loro Piana etc var for dyrt. Det er fine ting i god kvalitet, men det er bare for dyrt.

Jeg tenkte aldri på at det kunne bli business av dette. Men mens jeg jobbet på et prosjekt i San Fransisco i 2012, studerte vi flere direct-to-consumer merkevarer som for eksempel Everlane. De hadde droppet mellommannen,men på et laverekvalitetsnivå. De tok et mellombra produkt laget i Kina, og solgte det direkte til sluttkunden uten mellommann, og dermed kunne de spare penger for kunden. Jeg tenkte: “det var en interessant idé”, så jslo det meg at jeg kunne gjøre det samme, men med å ta de beste kvalitetsproduktene fra Italia. Ved å  bruke de samme leverandørene som “de store gutta” kunne jeg selge gode kvalitetsprodukter, til en fair pris, direkte til sluttkundene på nettet. Det var viktig for meg at det ikke bare skulle være en fair pris, men også enkelt å handle på nett og ukompliserte og relativt enkle designs. Dette er klær av høy kvalitet som menn liker og vil ha – basisplagg. Jeg ville fokusere på plaggene som menn trenger i garderoben, med et stort utvalg av farger. Så jeg startet i det små, og litt her og litt der la vi til andre modeller og designs.

Og nå har vi åpnet vår første fysiske butikk i London. Vi valgte London for det var her de fleste av våre nettkunder bodde, og den går veldig bra. Nettkundene våre er veldig glade for at vi har en butikk der de kan komme inn og se hele kolleksjonen, kjenne på stoffene eller bytte ting de har kjøpt på nett. Vi ser på muligheten for å åpne et par butikker til i markder som er viktige for oss, som New York og Sverige. Stockholm, kanskje. Vi så at mange svensker begynte å kjøpe produktene våre. De liker vårt klassiske design. Faktisk har vi sett en økning på 600 prosent fra Sverige, uten at vi gjorde noen markedsføringe der. Det er noe som skjer der oppe, ler Luca

Luca Faloni begynte med skinnprodukter som denne weekend-baggen (foto: Luca Faloni)

I det hele tatt er de store, rike byene i Europa, USA og Asia viktige for merket. Selv om kasjmirgensere er veldig populære blant kundene i nord, er også linkolleksjonen populær.

 – Våre kunder reiser mye. De drar til varmere strøk, ved sjøen, og da trenger de linskjorter og sånt, sier Luca

Fokus på overkroppen
Med unntak av noen få modeller av linbukser og shorts, er nesten hele kolleksjonen i dag for mannens overkropp – noe som er et strategisk valg.

– Helt fra starten har vi fokusert på noen få stoffer – lin til sommeren og kasjmir til vinter. Vi ønsket å fokusere på bare noen få materialer og bli gode på det, strikket i kasjmir, og så linskjorter og andre materialer som børstet bomull, og alltid til overkroppen. For to sommere siden introduserer vi shorts i en lin/bomullsblanding, bare fordi kundene våre som kjøpte linskjorter ønsket matchende shorts. Over tid kommer vi nok til å legge til andre produkter for å få en komplett look, men vi kommer aldri til å lage en svær kolleksjon. Vi må ha det så enkelt som mulig – det er hele tanken bak merkevaren, sier Luca.

Marineblå shorts i lin/bomull. Finnes også i turkis, lys oransje, sand og lys grå, med matchende grønn linskjorte også fra Luca Faloni (Foto: Luca Faloni)

Luca Faloni legger ikke skjul på at valget av skjorter og gensere som hovedfokuset for kolleksjonen ikke er tilfeldig. Gensere er noe av det enkleste å lage med tanke på størrelse, og ettersom det er litt naturlig stretch i genserne er det lettere å få en bra passform. Med skjorter blir der litt mer komplisert – der tilbyr Luca Faloni både slim-fit og regular. Med erfaringen fra shorts og linbukser, ser Luca nå også på mer formelle bukser.

– Vi har fått til den øvre delen av buksene nå, men når det gjelder lengden så kommer vi til å selge i rå lengde, så du må få sydde dem opp selv. Enten hos din egen skredder eller i butikken vår, sier Luca.

Luca Falonis butikk i 108 Marylebone High Street, Marylebone, London (foto: Luca Faloni)

Eier hele kundereisen
Høsten 2018 åpnet Luca Faloni sin første permanente butikk i London, og flere nye butikker er planlagt i årene fremover. Sammen med nettbutikken, er det her du vil kunne kjøpe produktene. Å selge gjennom andre butikker er helt uaktuelt for Luca.

– Aldri, aldri, aldri! Vi kan ikke selge i andre butikker, for da måtte vi tredoble prisen. Uavhengige butikker vil måtte gange innkjøpsprisen med 2,7, så om de skulle hatt samme utsalgspris som oss i dag måtte vi solgt til kostpris eller under. Vår kasjmir kommer fra samme leverandør som Brunello Cucinelli bruker, og vi kan selge våre gensere til en tredjedel av prisen fordi vi ikke har andre ledd inne. Våre skjorter i børstet bomull bruker samme stoff som noen av de dyreste merkevarene, og der har vi faktisk vår aller laveste margin – fordi stoffet er så dyrt. Skulle vi solgt dem til andre butikker hadde vi ikke hatt noen margin i det hele tatt, sier Luca.

Et annet fordel ved å kun selge i sine egne kanaler, sier Luca, er at de da kontrollerer hele kundereisen. Både presentasjonen av produktene på nettsiden, markedsføringen i sosiale medier og selve leveransen til kunden – uansett om det er i butikk eller på nett – ønsker Luca skal være en forlengelse av merkevaren. Alle plagg som selges på nettet kommer med en personlig innpakning, en håndskrevet hilsen og en liten pakke italienske pastiller – fra regionen Luca Faloni kommer fra.

Hyggelig, håndskrevet hilsen

 – Jeg tror på å eie hele opplevelsen med merkevaren – som for eksempel Apple eller Nespresso eller Tesla – der du forholder deg direkte til sluttkunden. Jeg tror dette er fremtidens forretningsmodell – direct-to-consumer – der vi lærer mer om kundene og kan gi personlig service og oppfølgning og gi kundene en bedre opplevelse. Vi prøver å gjøre kjøpsopplevelsen så personlig som mulig, også online, presterer Luca.

Lojale kunder fra hele verden
Personlig service og flotte produkter fra italienske produsenter av stoff og skinn, er det som merkevaren skal spille på for å tiltrekke seg nye, og beholde gamle kunder. Luca fortalte meg at kundene deres er veldig lojale.

 – Vi har en veldig høy andel kunder som kommer tilbake igjen og igjen. Noen starter på nett og handler i butikken i London, mens andre starter i butikk og fortsetter på nett. De som kjøper hos oss faller i en av to kategorier. Den ene gruppen er de som kjøper ett plagg og så er de av en eller annen grunn ikke fornøyd. Passform eller størrelse er ikke helt perfekt, men de returnerer ikke varen. Den andre typen kunder kommer tilbake igjen og igjen, hver gang de trenger noe nytt. Ofte starter de i en kategori, for eksempel genserer, og så går de over i andre produktgrupper. Mens andre igjen holder seg til én kategori og kommer tilbake og kjøper nye plagg hver gang de trenger noe nytt. Vi bruker ganske mye penger på annonsering på nett og i sosiale medier, så vi er avhengige at vi har langsikte kundeforhold. Det blir dyrt om de bare kjøper ett plagg, sier Luca

Kabelstrikket kasjmirgenser
(foto: Luca Faloni)

Selv om en stor del av kundene holder til i London, har merkevaren hele verden som sitt hjemmemarked.

 – Kundene våre kommer fra hele verden. Det er noen markeder der vi aktivt søker vekst, mens andre ikke er noe vi fokuserer på. Vi tar selvsagt imot ordre fra hvor som helst, og har gratis frakt på alle bestillinger over 150 pund. På sikt vil vi jo gjerne markedsføre oss og selge over hele verden, men nå i starten ser vi at hovedmarkedene våre er Storbritannia, Italia, USA, Skandinavia og Tyskland. Dette er markeder vi satser på, og som er naturlige for oss. Dette er alle land med mer eller mindre samme klima. De har samme sesonger, så vi kan markedsføre rett produkter med tanke på sesong uten å øke kompleksiteten. Folk  i disse landene har ganske lik smak, kjøpekraft og lignende kroppsform. Kina for eksempel er et stort marked, men skulle vi satse i Kina måtte vi endret på størrelsene. Vi er et såpass lite selskap, så vi har ikke kapasitet til å doble antallet produkter for å lage et ekstra sett med størrelser. Det blir for kompleks for oss på det nåværende tidspunkt, presiserer Luca.

Selskapet har hatt god vekst de siste årene, som henger sammen med at de startet på null for fem år siden.

– Veksten har kommet jevnt og trutt, men volumene er fremdeles ganske sammenlignet med de store aktørene.Det gir oss mulighet til å fokusere på det vi gjør bra og videreutvikle og forbedre oss. Vi ønsker selvsagt å vokse, men målet er ikke å vokse tilgangen i året, men en jevn vekst. Det gir oss muligheten til å forbedre produktene med hver leveranse, og få kundenes feedback og kommunisere med dem. I butikkene for eksempel ønsker vi å lære kundene våre hvordan de best kan ta vare på kasjmirproduktene. I London-butikken kommer vi til og med til å tilby vedlikehold. har du fått hull i genseren, kan du komme innom butikken og så fikser vi det for deg – gratis. Litt nupping er vanlig første sesongen du bruker et kasjmirprodukt, men du kan komme innom og så fjerner vi nuppene for deg hvis du vil. Både i butikkene og på nett vil vi frie litt opplæring. Ikke alle vet hvordan de skal behandle kasjmir, og hvis du ikke behandler det rett vil det jo over tid ikke se bra ut. Som jo gir en dårlig opplevelse. Det er også noe av grunnen til at vi ønsker butikker i de viktigste markedene som New York, Stockholm og London. Det blir som et service-senter, der du kan få gjort reparasjoner, få hjelp, teste størrelser og kjenner på materialene. 

 – Online er viktig, det er en fin måte å starte en business på i dag, men etterhvert trenger du offline også. Ikke alle kunder er komfortable med å gjøre alt på nett, eller de vil ikke. Vi har mange kunder som kjøper på nett, men så kommer de innom butikken for å bytte størrelse. De har kanskje forsøkt å gjette størrelsen, og så drar de bare innom butikken og bytter, sier Luca.

Luca Faloni står selv for designen, selv om han ikke har noen bakgrunn i design. Han hadde aldri tatt sjansen om han skulle lage klær til kvinner, sier han, men basisplagg til menn er jo egentlig ikke noe hokus-pokus. Det er færre detaljer, og mindre press på å komme opp med nye designs hele tiden. Utviklingen er mer basert på mindre endringer og justeringer, mye basert på tilbakemeldinger fra kundene.

 – Ta hettegenseren for eksempel. Etter tre sesonger mener vi at vi nå har det perfekte designet på den. Vi er veldig fornøyd med den nå. Du kan jo selv justere snorene i hetten om du vil ha dem kortere. Kanskje vi lager en ny type hettegenser, for eksempel med glidelås, men designet på den vi har nå er vi fornøyd med, kundene er fornøyde med den og vi kommer ikke til å endre den mer, presiserer Luca.

Bærekraft
At Luca Faloni konsentrerer seg om klassiske basisplagg og ikke trenger å byttes ut hele tiden gjør både at de sparer ressurser på å ikke måte lage nye sesongprodukter hvert halve år, men også unngår å bli sittende igjen med ukurante varer som må selges billig eller kastes. Som og også er bra fra et bærekraftsynspunkt.

– Vi kaster aldri plagg – aldri! Det hender fra tid til annen at vil får en leveranse som ikke har like god kvalitet som vi forventer, eller at det er noe rart med størrelsene.  Det forsøker vi enten å fikse, eller så gir vi bort dette til trengende, men det er veldig veldig lite. Andre merkevarer kvitter seg enten med ukurante varer ved å ha et stort salg – som ikke er bra for merkevaren – eller så hender det at brenner hele kolleksjonen. De ødelegger plaggene. Det er jo galskap – og ikke bra for miljøet i det hele tatt!, sier Luca oppgitt.

Fremover kommer selskapet til å jobbe med å få flere fysiske butikker på plass, og samtidig videreutvikle kolleksjonen sin til blant annet å omfatte bukser.

– På produktsiden har jeg veldig lyst til å få til noe i bukser. Vi tester litt, først med shorts – der har vi jo ikke utfordringen med lengde. Vi har jo linbuksene, og der har vi jo utfordringene med lengde. Det er ikke lett, så derfor tenker vi at vi kommer til å selge buksene med rå lengde, så folk kan løse det problemet selv. Men, bukser er viktig for å kunne komplettere loopen.  Men, det er ikke lett å få en god passform. Noen menn har smale ben, andre menn har tykkere ben. Det er kronglete med bukser! Vi kommer nok også til å utvide kolleksjonen av poloskjorter til også kortermede, i tillegg til de langermede vi har i dag.

Skoggrønnlangermet bomullspiquet
(foto: Luca Faloni)

– Det viktigste er nok at vi kommer til å utvide antallet fysiske butikker. Ikke mange, men i viktige markeder. Vi trenger ikke være over alt. Våre kunder reiser mye, så om vi har butikker i London, New York, Stockholm og München, så er sjansen stor for at du i løpet av de neste to årene vil være innom en av disse store byene. Det viktigste for oss er å ha butikker i noen av de store, viktige byene og så hpåndtere vi resten av markedet online.

Jeg for min del ser frem til å se Luca Faloni dukke opp i flere byer. Om ikke Oslo står på toppen av listen, så er det tydelig at Stockholm er interessant. Luca Faloni er en spennende merkevare, som jeg tror flere vil sette pris på. Jeg har iallefall ikke kjøpt mitt siste plagg fra den kvalitetsbeviste italieneren.

 

 

Butikktesten: Cavour

Butikktesten: Cavour



Oslo har fått mange nye spennende herrebutikker. Jeg har tatt meg en tur til noen av dem for å sjekke hva de har. Førstemann ut er Cavour.

Cavour ble startet av brødrene Sebastian Scharnke og Richard Scharnke i 2013, og har i dag tre butikker i Oslo – en i Vikaterrassen, en i Rådhuspasasjen og en i Karenslyst Allé på Skøyen. Ryktene sier at de har en butikk til på gang i Bjørvika. På vei til Vollenbåten tok jeg meg en tur innom den i Rådhuspassasjen.

Dresshjørnet

Cavour er noe så spesielt som en high-end herrebutikk som gjør det bra. Eller, det skulle man iallefall tro med tanke på den ganske raske ekspansjonen i kjeden.

Utvalget er ikke så enormt, men du finner egentlig alt du trenger. Da jeg var innom nå i desember var det en godtebutikk av ull og kashmir – Dresser, blazere, vinterfrakker, gensere, skjerf og slips. Her var det myke og eksklusive stoffer over hele butikken.

Eksklusive sko fra gulv til tak

Selv om skohjørnet hos Cavour er dominert av ekslusive engelske merker som blant annet Crockett & Jones og Edward Green, samt rumenske  Saint Crispin’s, har konfeksjonen et klart italiensk preg. I tillegg til dresser og skjorter under eget navn, fører Cavour dresser, jakker,bukser og frakker fra blant andre italienske Canali og Cesare Attolini, japanske Ring Jacket, og Jacob Cohen. Cavours egne dresser har et klart italiensk snitt. Nå er hyllene også fulle av strikket, og myke gensere i merinoull og kashmir finnes i flere farger og modeller.

Det første du ser når du kommer inn i butikken er en massiv skjortevegg. De fleste er fra eget brand, men også nederlandske 100 hands og engelske Drakes er godt representert.

Flanellsbukser med rå lengde, og Cavours egne skjorter

Cavour er ingen billigbutikk. Høy kvalitet og ekslusive stoffer og kjente merker koster. Mens en del andre butikker jeg har vært hos i Oslo tar seg godt betalt i forhold til salgsprisen i utlandet, ser det ikke ut som Cavour overpriser. Et par boots fra Crockett & Jones som koster £450 i London koster 5763 kroner i butikken i Oslo. Med dagens punkurs er det ikke mer enn 700-800 kroner i påslag, som er helt innafor. Når det er sagt synes jeg en del av konfeksjonen har en ganske stiv pris. En dress i Super 150 fra Cesare Attolini til 36.000 er litt tullete. Mulig den er håndsydd i Napoli, men den er fremdeles off-the-rack konfeksjon, og til den prisen ville jeg heller ha sydd meg en dress – kanskje lagt til noen tusenlapper for en skreddersydd dress fra Savile Row. Cavour tilbyr også målsøm.

Men, det er ingen tvil om at Cavour er en flott butikk, med produkter i høy kvalitet. Her er mums-faktoren høy. Lyse fine butikklokaler og hyggelig betjening er det også. har du lommeboken til det er det bare å shoppe løs!

 

Ralph Lauren

Ralph Lauren

Et av de største navnene innen herrestil er amerikanske Ralph Lauren, som feirer 50 år som designer i år. Sammen med Lacostes krokodille er den lille polospilleren til hest en av de mest ikoniske logoene innen herrestil – men Ralph Lauren er mye, mye mer.

Ralph Lauren er kanskje best kjent for merkevaren Polo – med den lille polospilleren til hest på brystet. Da jeg gikk på videregående på 1990-tallet, på Oslo Handelsgymnas – så Oslo Vest som det kan bli – var den lille hesten ekstremt populær. Den var over alt! Med et par seilersko, jeans og en ensfarget, langermet skjorte med polospilleren på brystet hadde du OHG-uniformen anno 1994! Jeg skal innrømme at jeg til og med hadde en blå Polo-skjorte til russedressen  – er man blaaruss så er man blaaruss…

Ralph Lauren ble født Ralph Rueben Lipschitz, sønn av jødiske immigranter, i the Bronx, New York 14. oktober 1939. Han vokste opp i samme nabolag og samme tidsperiode som Calvin Klein, men det er uvisst om de kjente hverandre fra den tiden.

Ralph Lauren
(foto: ralphlauren.com)

Etter å ha jobbet i en periode for Brooks Brothers, startet han for seg selv med å selge håndlagde slips fra et lite verksted i Empire State Building i 1967, under merkenavnet Polo. Allerede året etter lanserte han sin første fulle herrekolleksjon. Den nå legendariske polospilleren ble selskapets logo i 1972, og dukket etterhvert opp på de fleste av plaggene fra Ralph Lauren. Interessant nok var de første plaggene som fikk polospilleren Laurens skjortekolleksjon for kvinner. Opprinnelig  var den ikke på venstre bryst heller, men på mansjetten.

Den klassiske Polo-skjorten. Her i lilla med grønn polospiller
(Foto: ralphlauren.com)

Ralph Lauren har siden starten i 1967 fått en rekke priser og utmerkelser, og regnes gjerne som den aller fremste amerikanske designeren. Hans stil er påvirket både av preppy østkyst, engelsk godseier og cowboyer i vesten. Uansett, har Ralph Lauren laget en stil og et stilunivers om er ikonisk amerikansk. Butikkene – uansett om de er en shop-in-shop på Oslo Lufthavn, på Manhatten eller Ralph Laurens store flagshipstore på Regent Street i Lonodn – er lett gjenkjennlige med mørkt tre, messing og tunge tepper. Minner meg om biblioteket i huset jeg bodde som utvekslingsstudent i Texas på 1990-tallet.

Ralph Lauren Regent Street

I tillegg til det mest kjente merkevaren Polo Ralph Lauren, har Ralph Lauren også merkevarene Ralph Lauren Collection, Ralph Lauren Purple Label, Lauren Ralph Lauren, Double RL, Ralph Lauren Childrenswear, Denim & Supply Ralph Lauren, Chaps, and Club Monaco og Ralph Lauren Home.

Ralph Lauren Corporation
I 90-tallsserien Friends jobbet en av hovedpersonene, Rachel (spilt av Jennifer Aniston) for Ralph Lauren – og mannen selv dukket opp i to episoder i serien.

Selskapet gikk på børs i 1997, og er i dag listet på New York Stock Exchange. Konsernet har mer enn 23.000 ansatte og omsatte i 2017 for mer enn $6,6 milliarder. Ralph Lauren selv gikk av som konsernsjef i 2015, men kontrollerer i dag 82 prosent av stemmene i selskapet han grunnla for 51 år siden. På Forbes liste over verdens rikeste, ligger han i 2018 på 281. plass med en personlig formue på $7,2 milliarder. Til sammenligning ligger Stefan Persson, styrformann, største eier og sønn av grunnleggeren av H&M, på 73. plass og vår egen John Fredriksen på 228. plass på samme listen.

Jubileumsbok
I forbindelse med jubileet har det kommet flere bøker om Ralph Lauren. Jeg vil anbefale Ralph Lauren: Aniversary Edition som er en stor og tung coffe-table-bok med hundrevis av flotte bilder. Her er det både bilder fra kataloger og photo-shoots fra de siste 50 årene og bilder fra Ralphs private albumer. Det er et godt bevis på Ralph Laurens tidløse og klassiske stil, at det kan være vanskelig å se hvilket tiår bildene er fra. En shorts og polo-skjorte-kombo kan like gjerne være fra 2018 som fra 1984. En murstein av en bok som kler enhver bokhylle.

Flanell

Flanell

Da jeg skulle bestille ny skreddersydd dress tidligere i sommer, gikk jeg for en i grå flanell. Det virket ganske fjernt å se på flanellstoffer mens det var nesten 30 grader ute, men denne dressen skal brukes gjennom høsten og vinteren. Men hva er egentlig flanell?

Betegnelsen flanell brukes om både ull og bomullstoff som er mykt og lett og lett ruet på den ene elle  begge sidene. Ofte er flanell børstet for å gjøre det ekstra mykt. Det er en mekanisk prosess med små metallbørster som børster stoffet for å reise fibrene.

Og en morsom sak – på norsk skrives det flanell og uttales med trykk på siste stavelse, mens det på engelsk staves flannel og uttales med trykk på midten av ordet. Visstnok skal ordet flanell stamme fra walisisk ettersom et stoff som minner om dagens flanell ble produsert i Wales fra 1700-tallet.

I dagligtale omtales gjerne en rutete (typ tømmerhugger-) skjorte gjerne som en flanellskjorte, uansett om den er i flanell eller ikke. Bumullsflanell brukes gjerne i pysjamaser og skjorter (og sengetøy), mens ullflanell er perfekt til dress eller løse bukser.

Rutete flanellskjorte som faktisk er i bomullsflanell, fra Lorang by Zeno
(Foto: Zenostore.no)

 

Klassisk eleganse i flanell
Den klassiske grå flanellsdressen er veldig elegant. FIAT-sjef og stilikon Gianni Agnelli gikk gjerne med skreddersydde grå flanellsdresser fra sin favorittskredder A. Caraceni i Milano. Den klassiske melerte mellomgrå, ensfarget eller med striper er noe som egentlig enhver mann burde ha i sin garderobe for vinterbruk. En mørk blå, gjerne pinstriped, flanellsdress er også ekstremt elegant. Flanellen er litt tyngre enn mange andre ullstoffer, og det gir en ekstra pondus.

Klassisk enkeltspent mellomgrå melert flanellsdress fra Brooks Brothers
(Foto: Brooks Brothers)

Selv har jeg bestilt en mørk mellomgrå enkeltspent flannelsdress med striper, og jeg gleder meg til den kommer.

Stilikonet Gianni Agnelli i en dobbeltspent grå flanellsdress, mest sannsynlig skreddersydd hos A. Caraceni i Milano (foto: Wikipedia Commons)

Et par grå flanellsbukser er det perfekte tilbehøret til en blå blazer, en tweedjakke eller en kasjmirgenser. Fred Astaire var en stor fan av flanellsbukser, og når han ikke spilte film i kjole-og-hvitt foretrakk han flanellsbukser – både grå og hvite – som han gjerne holdt oppe med et silkesjerf som belte.

Fred Astaire – i flanellsbukser – i filmen Daddy Long Legs (1955) (foto: Wikipedia Commons)

Flanellsdressen passer best i vintermånedene, fra november til slutten av mars. Siden stoffet er mykere enn for endre dresser, trenger den også litt ekstra vedlikehold. Det blir raskere “knær” i flanellsbukser og dressee. En liten runde med damp, for eksempel å bare henge dressen på badet mens du tar en varm dusj eller gi buksene en press, hjelper godt. Om du skulle være så uheldig å søle, må du ikke gni, bare trykke forsiktig på flekken – og ta en tur på renseriet. Så kan du bestille en runde med damp samtidig.

Siden flanell tiltrekker seg lukt i større grad enn andre ullstoffer, kan det være smart å velge noe annet enn flanell om du skal være et sted det røykes for eksempel. Da bør du ta en tur til ditt lokale renseri etterpå.

Seersucker

Seersucker

Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.

I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.

Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.

Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.

Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic

Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.

Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.

Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.

Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.

Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.

Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006.
Foto: U.S. Senate Historical Office

I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.

Det australske OL-landslaget til Rio-OL i 2016, stilte ved åpningen i seersucker-blazere i grønne striper, produsert av det australske merket Sportscraft.

Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)

Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. Jeg skal til London i neste uke, og ser at en av mine favorittbutikker i London, Charles Tyrwhitt, har en seersucker blazer som ser ganske fin ut. Skal sjekke den ut!

Grenadine-slips

Grenadine-slips

 

Om du ennå ikke har fått deg grenadine-slips, er dagens anbefaling å skaffe det par. Du finner knapt noen type slips som er mer allsidig enn et grenadine-slips.

Denne typen slips kjennetegnes ved måten silken er vevd på. Det er en slags gasbind-vev (eller “Garza a giro inglese” – engelsk gasbind-vev som det kalles i Italia) som gir en litt ru, teksturert overflate på slipset. Størrelsen på veven kan variere fra gaza fina som er den fineste veven, til garza grossa som er en groveste.

garza grossa-vev sett “under mikroskop”

Selv liker jeg garza grossa best. Her er det mer spill i stoffet og selv ensfargede slips blir mye mer interessante når det har graza grossas spill og mønster i veven.

Lilla grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt (foto: Charles Tyrwhitt)

Ekte Grenadine-slips (jeg har ikke klart å finne ut hvor navnet kommer fra), lages av silke vevd hos produsenter ved Comosjøen i Nord-italia – Fermo Fossati og Seteria Bianchi er de mest anerkjente av disse. Silken veves fremdeles på eldgamle maskiner fra tidlig 1900-tall, og produsentene setter kvalitet i høysetet. Slipsene fås både med enkle møstre, og enfarget.

Grenadine-slips kan minne litt om strikkede slips, men mens strikkeslips er uformelle kan grenadine-slips være toppen av formell stil. Blant annet er et sort grenadine-slips perfekt til begravelser.

Sean Connerys James Bond hadde mørke grenadine-slips som sin favoritt.  Selv har jeg et par grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt som jeg bruker mye på jobb – et lilla og at marineblått (det lilla er nesten en perfekt match til en av våre corporate-farger).

Blått grenadine-slips fra Charles Tyrwhitt går veldig fint med min brune rutete dress fra Viero Milano.

Det fine med grenadine-slips er at selv om du velger et ensfarget grenadine-slips, gjør spillet i veven at de ikke blir kjedelige som vanlige ensfargede silkeslips (se Donald Trumps fæle røde slips). Men, de er også relativt rolige. Det er først når du kommer nært innpå at du ser de små rutene i veven. Derfor er de perfekte til mønstrede skjorter eller jakker. Jeg bruker mine grenadine-slips mye til rutete eller stripete skjorter. Bruk gjerne et ensfarget grenadine-slips til tweedjakke – om du finner et slips som plukker opp en av fargene i tweeden snakker vi perfekt match. Generelt sett synes jeg grenadine-slips gjør seg best i mørke farger, uten ekstra mønster.

Grenadine-slips er ganske tykke, så det er viktig å velge rett slipsknute for ikke å ende opp med en enorm klump i halsen (!). Du kan få til en dobbel Windsor om du strammer slipset under knyting, men da kommer du til å slite voldsomt på det. Gå heller for smalere knuter som klassisk four-in-hand eller min favoritt Kelvinknuten.

I tillegg til nevnte Charles Tyrwhitt, finner du også flotte grenadine-slips hos Drake’s og Eton for å nevne noen.

Lorang by Zeno – nytt norsk skjortemerke

Lorang by Zeno – nytt norsk skjortemerke

Norsk tekstilindustri er ikke hva den en gang var. Det var skjortefabrikker og trikotasjeindustri nærmest på hvert nes en gang. Vi har fremdeles en del store navn igjen med base i Norge, som Dale, Devold og Alvo, men produksjonen er satt bort til lavkostland. Det er også tilfelle med merket Lorang by Zeno, men det er gøy at det finnes nordmenn som tør satse på å etablere en ny merkevare innen herreklær. Jeg har tydeligvis sovet i timen, for jeg hadde ikke oppdaget Zeno før nå. De har en velutstyrt nettbutikk (www.zenostore.no) og selges også over disk i mer enn 20 butikker rundt om i landet.

Zeno ble startet av Espen Engebretsen i fjor, og navnet Zeno skal være et spill på etternavnet. Lorang henspeiler på bestefaren, Lorang som visstnok alltid var en velkledd herre. Engebetsen har selv en lang karriære bak seg i norsk klesbransje, både fra Henri Lloyd of Gant. Han har siden 2014 drevet selskapet Northtrack, som først og fremst driver innen sko med merker som Geox, Canada Snow og Pomar.

Zeno feirer ettårsdagen sin i disse dager, med tilbud på hele skjortesortimentet, og skjorter som vanligvis koster 899 koster nå bare 599. Jeg har ikke testet dem selv før, men har hørt at de skal være bra. Derfor slo jeg til i dag og bestilte et par skjorter i nettbutikken.

Lys blå, button-down Oxfordskjorte

Den første jeg gikk for var en enkel lys blå button-down Oxfordskjorte, et av basisplaggene jeg skrev om i Enkeltspents julekalender, men som jeg ikke hadde. Eller, jeg fant en lys blå, button-down Oxfordskjorte fra The Gap helt innerst i skapet. Først tenkte jeg at jeg hadde glemt den, men etter å ha hatt den på meg én dag husket jeg hvorfor den ikke hadde blitt brukt på lenge. Den ble utrolig krøllete med én gang. Jeg har ikke orket å forsøke å stryke den nå etter vask. Dessuten har den brystlomme – noe jeg ikke klarer å bli venn med. Jeg tror den går til Fretex. Da var det flaks at dette tilbudet kom, og at Zenos skjorter er strykefrie. Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til påstått strykefrie skjorter – og jeg kommer nok til å stryke den uansett – men Zeno lover at den skal holde seg glatt under bruk også. Jeg får se.

I tillegg til den klassiske Oxfordskjorten gikk jeg for en annen lys blå med små hundetannsruter. Jeg har en som ligner, men der er hundetannsrutene større. Det gjør at den noen ganger blir litt for “rotete” med tanke på en del slips og dresser med mønstre. Dessuten begynner den å bli slitt.

Slater

Per i dag har Lorang by Zeno et femtitall forskjellige skjortemodeller – alle i 100% bomull  – og det går mye i lyseblått og hvitt. Passe konservativt med andre ord. Zeno har både vanlige og “slim-fit” modeller, men dessverre er det ikke mulig å velge samme skjorte i enten vanlig eller slim-fit. Jeg fant heller ingen skjorter med dobbel mansjett, noe som er synd ettersom jeg er så glad i bruke mansjettknapper.

Zeno lover leveranse i løpet av to dager, så til uken kommer det en skikkelig forbrukertest av skjortene fra Zeno. Følg med!

El Ganso

El Ganso

Spanske El Ganso var en av butikkene jeg var innom da jeg var på handletur i London i mars i år. El Ganso betyr ganske enkelt “gåsa” på spansk, og merkets logo er da naturlig nok også en gås. El Ganso ble startet i Spania i 2004, og finnes nå i en rekke land. I London har El Ganso fire butikker; i Kings Road i Belgravia, på kjøpesenteret Westfield, i Carnaby Street og i Seven Dials ved Covent Garden.

El Gansos stil kan enkelt sagt definers som preppy, eller litt “Euro-preppy”. Det er mye marineblått og maritimt, samt mye ruter og frisker farger. El Ganso er litt mer lekent enn for eksempel Gant, men ikke helt hurramegrundt som Moods of Norway. På blazere og dresser kan du se morsomme så detaljer som kontrastfarge på knappehull og fargerike innerfor og under kraven.

I tillegg til herreklær, har El Ganso også klær til dame og barn – så her kan hele familien “by ny” i alt fra dress og blazer til shorts og badetøy. Jeg vil helt klart anbefale en tur innom El Ganso. De har mye fint.

Fra El Gansos sommerkolleksjon 2017. Foto: El Ganso

En av de tingene jeg skulle kjøpe meg i London var en blå blazer. Da jeg jobbet med “julekalenderen” 24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet i desember slo det meg at jeg ikke hadde en blå blazer. På vei til Walker Slater, gikk jeg forbi El Gansos butikk i Seven Dials og stakk innom. Som forventet hadde de en masse blazere å

Her har jeg droppet frakken, og heller tatt en dunvest under El Ganso-blazeren. Pocketsquare i lin også fra El Ganso

velge mellom, men den som jeg falt for var en mørk blå enkeltspent i bomull med slitt struktur, med røde albuelapper og røde detaljer. Denne er perfekt til både lyse chinos og til en jeans/blazer-kombinasjon. Som så mange andre søreuropeiske merker, er El Ganso litt liten i størrelsen. Jeg måtte gå opp en størrelse i forhold til den størrelsen jeg vanligvis bruker i dress (jeg kjøpte også med meg en boxershorts, men der holdt det ikke med en størrelse større…). El Ganso har også fulgt trenden med litt korte jakker, så selv om ermene var for lange (måtte en tur innom skredderen da jeg kom hjem), var jakkelengden helt passe til meg. Jeg har blitt veldig fornøyd med blazeren, selv om skredderen ikke klarte å sy på nye røde “knapphull” på ermene etter at han la den opp. De røde kontrastdetaljene var ellers gjennomgående i hele jakken.

Neste gang jeg er i nærheten av en El Ganso-butikk, stikker jeg helt sikkert innom en tur.

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Charles Tyrwhitt – min nye slipsfavoritt

Jeg liker slips. Det er neppe noen hemmelighet. Men, jeg har også blitt litt sær i slipsveien.  Et slips er ikke bare et slips. jeg liker litt tykke, vevde slips. Tynne slips med trykk blir for pislete.

Da jeg var i London for litt siden var jeg innom Charles Tyrwhitt (uttales “tirrit”) sin butikk på Regent Street. Charles Tyrwhitt er egentlig først og fremst en skjortemaker som holder til i Jermyn Street sammen med de andre kjente engelske skjortemakerne, men har butikker i Paris, New York, Chicago, Washington, DC og flere steder i Storbritannia. De har også en veldig god nettbtikk på ctshirts.com Ekstra bra er det at de har en løsning som gjør at du betaler mva i nettbutikken, og dermed slipper en overraskende ekstraregning på toll, mva og tollbehandling.

Charles Tyrwhitt ble startet av Nicholas Charles Tyrwhitt Wheeler i 1986, og er således en unge i forhold til for eksempel Turnbull & Asser. I starten lagde de kun skjorter, men har med årene utvidet sortimentet med dresser, gensere, sko, sokker og slips. Og for noen slips! Jeg har nå fire slips fra Charles Tyrwhitt og de har raskt blitt favoritter. De første to (de to første fra venstre) kjøpte jeg på nett. Å kjøpe slips på nett er jo egentlig litt gambling. Selv om slipsene ser fine ut på bildet, kjenner du ikke tekstur og tykkelse før du har holdt i dem. Jeg hadde flaks, for slipsene var akkurat slik jeg ville ha dem. Da jeg besøkte butikken deres i Regent Street i mars, plukket jeg med meg de to til høyre under og er veldig fornøyd med det. I tillegg fikk jeg med meg et par tirsdagssokker.

Dessverre fikk jeg ikke testet noen av skjortene deres, det får bli neste gang. Nå kan jeg iallefall trygt bestille flere slips fra nettbutikken. Dette er mine nye favorittslips!

Charles Tyrwhitt feirer sommerkolleksjonen sin:

Dampstrykejern

Dampstrykejern

Det er søndag, og det er på tide å gjøre seg klar for den kommende arbeidsuken og stryke skjorter. I den 11. luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» finner vi et dampstrykejern.

Jeg vet at mange sverger til skjorteservice (selv liker jeg faktisk å stryke skjorter), men enhver mann trenger et godt dampstrykejern.

Jeg kan ikke anbefale noen enkel modell eller engang merke, men det er med strykejern som det meste annet i verden – det lønner seg å legge litt penger i kvalitet. Da jeg for noen år siden ukependlet til Stockholm og hadde en liten hybel i Solna, kjøpte jeg et billig strykejern på Clas Ohlson til 179 kr. Makan til møkkaprodukt! Styr unna. Det tok lang tid å bli varm og verst av alt, det lakk vann. Jeg kunne ha brukt langt tid på å få en skjorte fin (husk, det ble ikke skikkelig varmt) og så kunne det lekke ut masse vann som gjorde skjorten våt og jobben måtte gjøres på nytt. Da jeg flyttet ut av hybelen, ble strykejernet stående.

En glatt strykeflate med gode dampdyser er essensielt for godt resultat
En glatt strykeflate med gode dampdyser er essensielt for godt resultat

Sats på et strykejern fra en kjent produsent som Siemens, Bosch, Electrolux eller Philips. Du må nok legge minst 500-1000 på et godt strykejern. Det skal gjerne være litt tungt, og ligge godt i hånden. Vanntanken bør være så stor som mulig – så slipper du etterfylle hele tiden mens du stryker. En god strykeflate som er glatt og full hull av til damp. Jeg har sett på trådløse strykejern, men jeg har ikke prøvd det ennå. Jeg mistenker at det blir kort tid mellom ladingene.

Ruter strykebrett fra IKEA. Stødig og enkelt å bruke
Ruter strykebrett fra IKEA. Stødig og enkelt å bruke

I tillegg til et godt strykejern, trenger du også et stødig strykebrett. Duken blir skitten med bruk, så den kan det lønne seg å skifte. Min erfaring har vært at strykebrett er ganske standard, så det går fint an å kjøpe ny duk på for eksempel nevnte Clas Ohlson.

Et godt dampstrykejern er ikke bare for å stryke skjorter, men kan også brukes til å rette ut jakker som er krøllet og presse bukser. Dette kommer jeg tilbake til i en senere post.

Ha en fortsatt velkledd førjulstid.

 

menswearad