Flanell

Flanell

Da jeg skulle bestille ny skreddersydd dress tidligere i sommer, gikk jeg for en i grå flanell. Det virket ganske fjernt å se på flanellstoffer mens det var nesten 30 grader ute, men denne dressen skal brukes gjennom høsten og vinteren. Men hva er egentlig flanell?

Betegnelsen flanell brukes om både ull og bomullstoff som er mykt og lett og lett ruet på den ene elle  begge sidene. Ofte er flanell børstet for å gjøre det ekstra mykt. Det er en mekanisk prosess med små metallbørster som børster stoffet for å reise fibrene.

Og en morsom sak – på norsk skrives det flanell og uttales med trykk på siste stavelse, mens det på engelsk staves flannel og uttales med trykk på midten av ordet. Visstnok skal ordet flanell stamme fra walisisk ettersom et stoff som minner om dagens flanell ble produsert i Wales fra 1700-tallet.

I dagligtale omtales gjerne en rutete (typ tømmerhugger-) skjorte gjerne som en flanellskjorte, uansett om den er i flanell eller ikke. Bumullsflanell brukes gjerne i pysjamaser og skjorter (og sengetøy), mens ullflanell er perfekt til dress eller løse bukser.

Rutete flanellskjorte som faktisk er i bomullsflanell, fra Lorang by Zeno
(Foto: Zenostore.no)

 

Klassisk eleganse i flanell
Den klassiske grå flanellsdressen er veldig elegant. FIAT-sjef og stilikon Gianni Agnelli gikk gjerne med skreddersydde grå flanellsdresser fra sin favorittskredder A. Caraceni i Milano. Den klassiske melerte mellomgrå, ensfarget eller med striper er noe som egentlig enhver mann burde ha i sin garderobe for vinterbruk. En mørk blå, gjerne pinstriped, flanellsdress er også ekstremt elegant. Flanellen er litt tyngre enn mange andre ullstoffer, og det gir en ekstra pondus.

Klassisk enkeltspent mellomgrå melert flanellsdress fra Brooks Brothers
(Foto: Brooks Brothers)

Selv har jeg bestilt en mørk mellomgrå enkeltspent flannelsdress med striper, og jeg gleder meg til den kommer.

Stilikonet Gianni Agnelli i en dobbeltspent grå flanellsdress, mest sannsynlig skreddersydd hos A. Caraceni i Milano (foto: Wikipedia Commons)

Et par grå flanellsbukser er det perfekte tilbehøret til en blå blazer, en tweedjakke eller en kasjmirgenser. Fred Astaire var en stor fan av flanellsbukser, og når han ikke spilte film i kjole-og-hvitt foretrakk han flanellsbukser – både grå og hvite – som han gjerne holdt oppe med et silkesjerf som belte.

Fred Astaire – i flanellsbukser – i filmen Daddy Long Legs (1955) (foto: Wikipedia Commons)

Flanellsdressen passer best i vintermånedene, fra november til slutten av mars. Siden stoffet er mykere enn for endre dresser, trenger den også litt ekstra vedlikehold. Det blir raskere “knær” i flanellsbukser og dressee. En liten runde med damp, for eksempel å bare henge dressen på badet mens du tar en varm dusj eller gi buksene en press, hjelper godt. Om du skulle være så uheldig å søle, må du ikke gni, bare trykke forsiktig på flekken – og ta en tur på renseriet. Så kan du bestille en runde med damp samtidig.

Siden flanell tiltrekker seg lukt i større grad enn andre ullstoffer, kan det være smart å velge noe annet enn flanell om du skal være et sted det røykes for eksempel. Da bør du ta en tur til ditt lokale renseri etterpå.

Lin

Lin

Selv om det er varmt ute, er det mulig å kle seg klassisk og elegant. Du må ikke ty til shortsen. Det finnes alternativer. Jeg har allerede nevnt seersucker. Denne gangen ser jeg på lin. 

Lin er et lett og luftig naturstoff som fremstiles av linplanten. Det har en del kvaliteter som gjør lin uovertruffent for eksempel i skjorter når det er varmt.

Lin er – som et av veldig få stoffer – sterkere når det er vått enn når det er tørt. I motsetning til for eksempel ull er linfibrene ikke elastiske, noe som gjør at stoffet lett krøller. Strøket blir imidlertid stoffet veldig glatt og behagelig og det nupper aldri. Lin er sterkt og veldig holdbart, men ettersom det ikke er elastisk kan fibrene over tid brekke der stoffet er brettet. For eksempel på skjortekragen eller oppbretten på buksen. I tillegg til kvaliteter som avkjølende og lett, har lin et naturlig spill i stoffet som gjør det lett gjenkjennelig og spennende.

To linskjorter rett fra tørkeskapet – ganske mye krøller her som krever litt jobb med strykejernet.

Linplanten
Lin fremstilles fra linplanten (Linum usitatissimum) også kalt flax. Mens bomull utvinnes av fibrene rundt frøet, lages linstoff av plantefibrene i stilken på linplanten. Lin er en av menneskehetens eldste kultiverte planter og har blitt dyrket helt siden bronsealderen. Allerede i det gamle Egypt ble lin brukt i stoffer, blant annet til stoffet som er surret rundt mumiene der det representerte lys og renhet – og rikdom.

Egyptisk mumie surret inn i lin fra 600 f.kr.
Foto: British Museum

Lin har vært dyrket i Norge i flere tusen år. Vikingskipene hadde gjerne seil i vadmel, unntatt kongeskipene som ofte hadde seil i lin. Klær har også blitt laget av lin, men også i gammel tid var lin et dyrere stoff enn for eksempel ull. Etter at bomullstoff ble vanligere på 1800-tallet, falt interessen for å dyrke lin og fremstille linstoffer i Norge.

Linplanter som ligger til tørk før de skal selges
Foto: Wikipedia Commons

Prosessen med å gå fra linplante til linstoff er lang og krever mye manuelt arbeid. Derfor er også lin en del dyrere enn bomull eller ull. Som med alle andre stoffer, er det selvsagt også forskjell på kvaliteten på lin – jo bedre jo dyrere.

Krøllete eleganse
Når de fleste tenker lin, tenker de krøller. Om du er opptatt av å ikke ha rynker og krøller i klærne kan det bli en utfordring å bruke lin. Men, litt krøller er med på å skape den gode følelsen og avslepne elegansen i lin. Når det er sagt, passer lin aller best på litt uformelle plagg – sommerskjorter, lyse bukser, shorts eller lette blazere og dresser.

Skreddersydd blazer fra Senzio i tung lin

Jeg har lenge tenkt at jeg skal ha meg en lindress, men enn så lange har det bare blitt to jakker – en blå med chalkstripes fra Zara og en dobbeltspent mellomblå blazer jeg fikk sydd hos Senszio. Det som er viktig å tenke på når du skal kjøpe blazer eller dress i lin er å gå for kvalitet. En billig lindress blir fort en krøllete sekk som mister all passform og får deg til å se ut som noe som nettopp har falt ut av tørketrommelen.

I tillegg til klær i ren lin, vil du også ofte komme over blandinger av lin og bomull eller lin og silke. Disse blandingene vil ofte være mindre utsatt for krølling enn rene linstoffer.

Selv har jeg blitt veldig glad i lin, både i skjorter og bukser og jakker. Da jeg var innom Suitsupply i Stockholm for noen uker siden kjøpte jeg både en lys linbukse og en cardigan i en lin/bomullsblanding. Om du ikke vil gå all-in med en lindress, kan jeg anbefale å bruke skjorter i lin når det er varmt. Det vil gi deg litt avkjøling ved å ha det kjølige stoffet rett på kroppen.  Kombiner gjerne linbukser med løse jakker i lette ullkvaliteter.

En langermet linskjorte med oppbrettede ermer er et superelegant alternativ til den vanlige piquetskjorten nå om sommeren. Passer like godt til langbukser som til shorts.

Lindress fra Suitsupply
Foto: Suitsupply

 

Seersucker

Seersucker

Seersucker er et tynt, bølgete bomullstoff som er populært til sommerklær. Stoffet kommer som oftest i striper eller ruter, helst i lyse farger som lys blå, rosa, grønn, beige eller oransje. Det er lett og luftig og passer perfekt til varme sommerdager.

I Norge ser vi nesten utelukkende seersucker i skjorter og shorts for menn. Jeg har faktisk sett mer kjoler for damer i seerscuker enn klær for menn, mens i USA er også dresser og blazere vanlig.

Ordet seersucker er en anglifisering av de persiske ordene sheer og shakar som betyr melk og sukker. Der melk er de glatte stripene og sukker de bølgete stripene.

Seersucker er vevd på en sånn måte at trådene «klumper» seg sammen slik at stoffet får et naturlig skrukkete utseende. Dette gjør også at for eksempel skjorten løftes litt ut fra kroppen og lager et naturlig hulrom som øker luftsirkulasjonen og får deg til å føle deg mer avkjølt.

Utsnitt av stoffet på en seersucker-shorts fra Banana Republic

Seersucker skal stamme fra India, og ble tatt med til Europa av engelskmennene på 1800-tallet. Stoffet dukket først opp på slutten av 1800-tallet i USA, da grovere seersucker ble brukt til å lage uniformer til arbeidere som tilbrakte mye tid i varme situasjoner – som togfører og fyrbøtere på damplokomotivene eller betjentene på Standard Oils bensinstasjoner.

Rundt 1909 begynte Joseph Haspel fra New Orleans å lage dresser i seersucker. Disse viste seg å bli veldig populære særlig i de amerikanske sørstatenes varme og fuktige klima. Joseph Haspel skal ved én anledning ha stupt ut i sjøen i full dress, for deretter å henge den til tørk og bruke den samme dressen til kveldens cocktail-parties – alt for å bevise dressens “wash-and-wear”-kvaliteter. Haspel er fremdeles en populær produsent at seersucker-dresser i dag.

Seersucker gikk fra å være et arbeidsantrekk til snobbete på 1920-tallet, da studenter ved Ivy League-skolene begynte å bruke seersucker-dresser i en slags “omvendt snobberi” – som selvsagt ble skikkelig snobbete med årene.

Seersucker-dresser er fremdeles populært i USA, særlig i de varme og klamme sørstatene.

Seersucker-dress fra Brooks Brothers (Foto: Brooks Brothers)

Seersucker Thursday
Selv om det republikanske partiet i sine treningsopplegg anbefaler politikerne å unngå seersucker – både fordi det ser litt gammeldags ut og fordi stripene lager et bølgemønster på TV – har senatet i Washington siden 1990-tallet hatt “Seersucker Thursday” én torsdag hver sommer. Senator Trent Lott fra Mississippi kom med forslaget for å vise at senatorene ikke bare var “kjedelige folk i mørk dress”. Dessuten var det et historisk tilbakeblikk på tiden før air-condition da senatorene gjerne gikk med avkjølende seersucker-dresser i sentatet hele sommeren.

Både mannlige og kvinnelige senatorer i seersucker i 2006.
Foto: U.S. Senate Historical Office

I filmatiseringan av To Kill A Mockingbird i 1962, stilte Gregory Peck, som advokaten Atticus Finch, i en seerscuker-dress med vest i retten. Som du ser av klippet var det ganske varmt i den rettsalen, men Atticus holdt seg “cool”.

Det australske OL-landslaget til Rio-OL i 2016, stilte ved åpningen i seersucker-blazere i grønne striper, produsert av det australske merket Sportscraft.

Australias OL-uniformer til Rio-OL i 2016 (Foto: Australian Olympic Committee)

Seersucker er et spennende materiale, som hadde vært perfekt i årets varme sommer. Jeg bestilte nylig en målsydd skjorte fra svenske Shirtonomy i hvit seersucker, men jeg tror nok jeg ikke er helt klar for en dress ennå. Jeg skal til London i neste uke, og ser at en av mine favorittbutikker i London, Charles Tyrwhitt, har en seersucker blazer som ser ganske fin ut. Skal sjekke den ut!

GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg – Din Hong Kong skredder

GJESTEBLOGGER: Lars Bratsberg – Din Hong Kong skredder

Christian og jeg er opptatt av klassisk herrestil. Kort sagt to jålebukker.  Det er veldig hyggelig at jeg får lov å skrive et lite innlegg igjen. Sist var det mest pynt og garnityr til dress eller blazere. Jeg skrev den gang at du må se på dressen som et kanvas. Denne gangen skal det handle om kanvas – det vil si selve dressen.

For å starte med meg selv. Jeg har ikke en H&M eller Zara kropp. Jeg passer ikke inn i standard størrelser. 1.76 høy, brede skuldre, store lår og noen kilo ekstra rundt midjen. Alt jeg kjøper må justeres og blir sjeldent 100% hvis du er pirkete. Jeg er pirkete, så da jeg ble introdusert til en Hong Kong-skredder for 15 år siden, så jeg meg ikke tilbake. Når alt sitter som det skal, skjønner man hvor forskjellen ligger. Den ligger nødvendigvis ikke så mye i pris, hvis du sammenligner epler med epler. Kjøper du en merkedress fra Zegna eller får sydd en dress med stoffer fra Zegna, kommer du billigere ut med en skredder fra Hong Kong, som har verden som sitt marked og syr på bestilling.

Tilbake til mitt møte med skredderen fra Hong Kong. Disse gutta reiser jorden rundt med kofferten full av stoffer, mønstre, tilvalg, knappenåler og målebånd. Min mann, kommer til Oslo 4 ganger i året. Dressene sys i Hong Kong og leveres til deg etter 6-8 uker, i god tid til neste besøk, slik at du kan justere og gi tilbakemelding. De har også gode lokale skreddere så eventuelle justeringer blir gjort på kort tid. Nå bor jeg i Hong Kong, så nå er det bare en t-bane tur hvis jeg vil bestille noe, så noen lette jakker, halvforet tilpasset fuktig klima har det blitt.

En av mine jakker med halv-for under arbeid. Perfekt for varme sommerdager i Hong Kong. Foto: Seszio

Du kjenner sikkert noen som har vært i Asia og på vei hjem fikk de sydd en dress over natten til en pris som matcher Zara. Det er ikke skreddersøm, det er hastverk. Du får det du betaler for. En skreddersydd dress handklippes for deg direkte fra stoffrullen. 10 forskjellige mennesker bruker 48 timer å sy sammen din dress. Jeg har dresser, smoking og blazere som har 10 års fartstid og de ser like bra ut. Det fine med håndsydd er at hvis du går opp eller ned noen kilo, kan de justere for dette med enkle grep uten å forandre helheten.

Mine tips hvis du skal prøve skreddersøm:

  1. Ha en klar formening om hva du liker.
  2. Bruk Instagram, Pinterest som kilder til å beskrive det du vil ha.
    Farger, snitt, detaljer. Vil du bli James Bond i en blå smoking eller Harvey Specter i en power suit?
  3. Finn fram de buksene, jakkene du har som du er mest fornøyd med.
    Ta dem med til første besøk og forklar hvorfor og hva du liker.

Min skredder jobber for Senszio. De har jobbet med norske kunder i flere tiår. Det betyr også at de vet hva nordmenn gjerne vil ha. Et eksempel er stoffer som er vannbestandig. Løsninger for enkelt å stramme buksebenet når du sykler til jobb, én inne lomme litt større så den passer notatboken din eller rett og slett et fôr i jakken av din første arkitekttegning, med matchende lommetørkle. La fantasien løpe. En ekte skredder tar alltid utfordringen.

En av gledene ved å få sydd klær er alle de morsomme detaljene du kan bestemme – som hodeskaller i fôret

Hvis du vil prøve kan du følge denne linken som min mann i Hong Kong satt opp for lesere av Enkeltspent med 25% rabatt pa første dress. Dresser starter på 7900 kroner og oppover – alt etter hvilket stoff du velger. Blazere starter på 5200 kroner og skjorter fra 1050.

Advarsel: det kan hende du ikke ser deg tilbake.

Hong Kong-hilsen fra Lars

 

Lars Bratsberg er Google Norges best kledde herremann. Lars jobber for tiden for Google i Hong Kong. Ikke bare er han velkledd, man er også et skikkelig digitalhue! Han er en hyppig brukt foredragsholder i Norge, og har skrevet boken «Logg av» sammen med Thomas Moen. Du kan følge ham på Twitter på @larsbratsberg

Lars har tidligere gjesteblogget på Enkeltspent om tilbehør

“Skreddersydd” blazer på nett

“Skreddersydd” blazer på nett

Jeg har tidligere skrytt av svenske TailorStore der jeg kjøper nesten alle skjortene mine. Jeg designer dem selv på nett og får dem sydd etter mine mål et sted i Asia. De kaller det skreddersydd, men det er vel i beste fall målsøm. 

I tillegg til skjorter har de lenge også tilbudt å lage bukser etter mål, og i fjor også dresser. Jeg har tenkt en stund at jeg skulle teste, og da jeg nå så at jeg kunne trenge en ny blazer tenkte jeg at det var på tide å teste TailorStores “skreddersydde” blazere også.

Det er like enkelt å lage seg en blazer som det er å lage skjorter. Stoff, passform, jakkeslag, knapper, fór – alt velges i TailorStores enkle nettløsning som nå fungerer like bra på mobil som på desktop. Faktisk gjorde jeg det aller meste av valgene på mobil, men tok en siste kikk på resultatet og kjøpte på desktop.

Jeg valgte et blått stoff med ruter, i en ull/lin-blanding. Jeg var egentlig ute etter noe i ren lin for sommeren, og jeg var litt skuffet over utvalget av stoffer. Det var ikke så mye å velge mellom her som på skjortefronten. Men, etter et par bytte av stoff frem og tilbake endte jeg opp med det stoffet jeg begynte med.

Billettlomme
Billettlomme

Du kan velge mellom én, to eller tre knapper enkeltspent, eller dobbeltspent. Den dobbeltspente varianten koster ekstra. Naturlig nok ettersom det er mere stoff. Det er fire forskjellige slag å velge mellom, også spisse slag på enkeltspent (a’la Harvey Specter i Suits), enkelt eller dobbelt jakkesplitt og lommer med eller uten klaff. Det er også mulig å bestille billettlomme. Det er en liten ekstra lomme rett over jakkelommen på høyre side. Veldig elegant. Billettlommen var der man i gamle dager hadde togbilletten.  Nå kan du kanskje ha en liten mobiltelefon oppi den?

I tillegg til disse detaljene er det selvdagt også mulig å velge kontrastfarger på knapper og sønmer. I motsetning til hva jeg pleier å gjøre med skjortene, styrte jeg unna kontrastfarger her. Til gjengjeld hadde jeg bestemt meg for å ha det litt gøy med fóret. Igjen var jeg litt skuffet over utvalget stoffer. Bortsett fra et par røde stoffer, var det lite spenstige farger på fór. Her var det mye trygt. Noe av det morsomme med å kunne designe sin egen blazer er jo å kunne lage noe helt unikt. Til slutt gikk jeg for en fin mørk (Lindorff)grønn på innsiden.

Med ferdig design var det bare størrelsen som gjensto. Du kan bestille i standardstørrelse, men her får du altså sjansen til å få et plagg tilpasset dine mål. En enkel målguide styrte meg gjennom prosessen, og jeg fikk hjelp av kona til å måle armlengde, rygglengde, bryst-, midje- og setemål. I tillegg ba de om høyde og vekt. Til sammen legger dette grunnlag for størrelsen på jakken.

Med alle tilvalgene kom jakken på under 2000 kroner, noe som ikke er noen upris i det hele tatt. TailorStore lover leveranse i løpet av 4-5 uker og jeg er veldig spent på resultatet. Følg med – i juli blir det “unboxing” av den “skreddersydde” blazeren.

Det ferdige resultatet
Det ferdige resultatet

Frem med frakken – en frakkeguide

Frem med frakken – en frakkeguide

Som familien Stark sier: “Winter is coming”. Det kan kanskje virke fjernt, all den tid det øsregner, det er varmegrader og vi er én uke inn i desember. Men, vinteren kommer. Det gjør den alltid, og det det vil bli kaldt.

Da er det på tide å enten finne frem vinterfrakken, eller kjøpe seg en god vinterfrakk. Allværsjakker og parkaser er sikkert vel og bra, men ikke til dress. Eller allværsjakker er greit på seiltur – ellers ikke. Til dress er det en elegant vinterfrakk som teller. Men, hva skal du velge? Det er mye å velge mellom. Som en service til herrer i alle aldre kommer her en guide til frakkekjøp og en gjennomgang av de ulike typene klassiske vinterfrakker.

Stoff
Vinterfrakken er i ull eller en eller annen ullblanding, kamelhår eller kashmir. La meg starte med kashmir. Det er en deilig og myk ulltype, men en vinterfrakk i kashmir koster skjorta (og slipset), og er knapt verdt det. Kashmir er mykt, og dermed mindre holdbart enn andre typer ren ny ull. Kashmirfrakken blir raskere slitt på ermene og slagene enn andre ullfrakker, og bør dermed byttes ut tidligere.

Min anbefaling er å gå for en myk ullvariant, eller en ull/kashmir-blanding som ikke er for tykk og tung, men heller ikke for tynn og kald. Styr unna blandinger av ull og polyester som både blir blanke og stygge raskt, og gjerne nupper.

Det er ikke alltid høy pris nødvendigvis betyr høy kvalitet, men når det gjelder ullfrakker er det nesten uten unntak en sammenheng mellom lav pris og lav kvalitet. En klassisk vinterfrakk kan du ha i mange år, så invester gjerne litt penger i en frakk som både ser lekker ut og som er av høy kvalitet. En billig frakk blir en sekk etter én sesong, mens en kvalitetsfrakk holder i årevis.

Passform
Frakken skal ikke være løs og sekkete, men heller ikke for trang. Når du skal ut og kjøpe frakk, pass på å ha dressjakke (og kanskje en vest) under når du prøver. Pass også på at ermene er såpass lange at ermene både dekker jakkeermene og skjortemansjettene.

Under tar jeg en titt på de vanligste typene vinterfrakker:

Raglanfrakk i kashmir fra Brooks Brothers
Raglanfrakk i kashmir fra Brooks Brothers

Raglan
Som så mye annet av klassisk herremote, har Raglanfrakken også sin opprinnelse i militæret. Under Krimkrigen (1853-1856) fikk den engelske Lord Raglan tak i noen potetsekker som han ga til sine frosne soldater. Med et hull til hodet og noen diagonale snitt i hjørnene til armene, fikk de en slags frakk til å dra over uniformen slik at de kunne holde varmen. Den diagonale skjæringen av ermene er det som gir Raglanfrakken dens karakteristiske utseende. Raglanfrakkens militære bakgrunn gjenspeiles i knepping på ermene og belte (som oftest bare er bundet på ryggen).

Raglanfrakkene er lange, gjerne til helt ned på leggen, og løse og ledige i snittet. De var ganske populære på 1990-tallet, men er ikke så vanlige nå.

RL_polo_coat
Dobbelspent polofrakk i kamelhår fra Ralph Lauren Foto: RalphLauren.com

Polo
Polofrakken har hentet navnet sitt fra sin opprinnelse som et ytterplagg som engelske polospillere brukte mellom omgangene. Opprinnelig var de laget av kamelhår og hadde ikke knepping, med et belte man knøt rundt livet som på en morgenkåpe.

Da polospillet kom til USA på 1920-tallet, først på Ivy League-skolene, fulgte polofrakken med på båten over og polofrakken ble ekstremt populær i USA på 1920-tallet. Den fikk knapper og droppet beltet, og fikk flere detaljer.

I dag er den enkeltspente varianten mest vanlig, og kamelhår er erstattet med myke ullkvaliteter, kashmir og blandinger ull/kashmir. Kamelhår finnes også, men er mye mindre vanlig i dag.

Polifrakken er ikke like lang som raglanfrakken, den havner omtrent ved kneet for de fleste av oss. Dette gjør det greit å komme inn og ut av biler, men kan bli noe kaldere.

Chesterfield-frakk uten fløyelskrave i ull/kashmir fra Menswear
Chesterfield-frakk uten fløyelskrave i ull/kashmir fra Menswear

Chesterfield
Chesterfieldfrakken minner mye om polofrakken, men er mer formell. Frakken er oppkalt etter jarlen av Chesterfield, og dukket opp på midten av 1800-tallet – og har endret seg svært lite siden den gang.

Den er alltid enkeltspent, og skiller seg fra poloen med at den ofte har skjult knappestolpe og sort fløyelskrave. Fløyelskraven skal visstnok henspeile på den franske revolusjonen. Menn utenfor Frankrike uttrykte den gang sin sympati med ofrene for giljotinen ved å sette et stykke sort fløyel på kragen.

Den er elegant og formell, men på samme tid en frakk til mange formål, og er min personlige favoritt.

Skal du bare ha én vinterfrakk (de fleste av oss har vel ikke så mange?) er Chesterfield den jeg vil anbefale. Til dress er den elegant og formell, men den passer like godt til jeans eller cord og en strikkegenser på tur i byen. Av egen erfaring er det nok kanskje greit å velge noe annet når du skal på tur i skogen med hunden.

Merke
Ikke alle merker kan lage vintertøy. For noen år tilbake kjøpe jeg hansker og vintersko på Zara. Spanjoler lager god vin, fantastisk skinker og appelsiner, men vintertøy tror jeg ikke de er så gode på. Hanskene er iskalde, og helt ubrukelige når temperaturen måles i minus. De såkalte vinterskoene, viste det seg, hadde null mønster og med litt snø på bakken, ble jeg en mellomting mellom Bambi og Atle Antonesen på isen. Så, vintertøy fra Zara blir det nok ikke igjen.

Hadde Atle Antonsen “vintersko” fra Zara?