Mens vi er mer eller mindre vant til at kvinners antrekk – fra bikini til burka – kan skape brudulje, er det sjelden (kanskje med unntak av den årlige diskusjonen om shorts på jobb eller forbudet mot slips i Iran) herreklær skaper stor oppstandelse. The zoot suit skapte ikke bare forferdelse i samtiden – den skapte også opprør og vold.
The zoot suit var et fenomen blant unge afroamerikanske og latino menn på 1930-og 40-tallet. Stilen var karakterisert av å ta alle aspekter av dressen ut i det ekstreme. Tenk 1980-tallets vide bukser og brede skuldre … og gang med ti! Dressene hadde ekstremt brede skuldre med mye padding, noen ganger mer enn ti centimeter utenfor den naturlige skulderen. Vide jakkeslag og stor kroppsvidde, men med innsnevret midje var med på å forsterke inntrykket av brede skuldre. På mange måter tok zootsuiten den engelske skredderidealet til det ekstreme. Buksene var også ekstremt høye i livet, vanligvis godt over den naturlige midjen, og noen ganger nesten oppunder armhulene. Generøse legg i buksene og igjen ekstrem buksevidde – noen mål viser 34 tommers bredde ved knærne – som ble snurpet sammen ned mot anklene.
Selv om zootsuiten var populær blant unge svarte og latino menn, særlig blant musikere som Dizzy Gillespie og Louis Armstrong, var det klær for arbeiderklassen og ghettoen. Zootsuits ble i veldig liten grad laget “ready-to-wear”. De ble enten skreddersydd til dem som hadde råd til det, eller man kjøpte dresser som var to størrelser for store og fikk dem sydd inn der det var behov for det.
The Zoot Suit Riots
En zootsuit brukte naturlig nok mye mer stoff enn en vanlig dress. Da USA ble med i andre verdenskrig, og det ble mangel på en rekke varer, ble det også mindre stoff tilgjengelig på det sivile markedet. Store menger stoffer gikk til militære, blant annet til uniformer. De ekstremt store, volumøse zootsuitene ble sett på som direkte upatriotiske. Det ble, iallfall av den hvite majoriteten, ansett som direkte uamerikansk og umoralsk å bruke så mye stoff på én dress.
I juni 1943 brøt det ut voldelige opptøyer i Los Angeles, der zootsuiten sto i sentrum. I en hel uke raste hvite soldater rundt i gatene i Los Angeles og banket opp unge svarte og latino menn. Først lette de etter og banket opp dem de fant i zootsuits, men “the Zoot Suit riots” som de ble kjent som, var vel så mye regulære raseopptøyer som en faktisk reaksjon på dressene. Opptøyene er også dekket i en episode av podcasten Stuff You Missed in History Class.
Zootsuits er ikke så vanlig å se lenger. Etter andre verdenskrig forsvant zootsuiten fra unge amerikanske menns garderober. Mange av dem ble sydd om og ble på den måten borte. Å finne en original zootsuit i dag er et funn av de sjeldne. Los Angeles Museum of Art fikk, etter mange års leting, til slutt tak i en original zootsuit fra 1940/42 på en auksjon i 2011. Dressen kostet LAMA 80.000 amerikanske dollar, noe som da var verdensrekord for et herreplagg.
Hvis du vil se zootsuits i fri utfoldelse, anbefaler jeg serien Penny Dreadful: City of Angels på HBO som utspiller seg i California på 1930-tallet. I flere av scenene fra latino-miljøet i Los Angeles er det zootsuits å se. En slags zootsuit kan du også se på Jim Carrey i The Mask fra 1994.
Om du vil lære enda mer om zootsuiten, anbefaler jeg jeg boken Zoot Suit: The Enigmatic Career of an Extreme Style av Kathy Peiss.
