Jeg innrømmer det – jeg drømmer om en skreddersydd dress fra Londons Savile Row. Det er en dyr drøm. Inntil videre kan jeg i det minste lese om de ulike skredderhusene, og drømme videre. Jeg har nylig lest to bøker, som på hver sin side øker kunnskapen om klassisk herreskredderi.
Den første av de to er Bespoke – The Master Tailors of Savile Rowav James Sherwood. Dette er en godt skrevet og researchet bok om historien til de ulike skredderhusene på Savile Row. Her er det masse flotte bilder fra flere hundre års historie, kjente kunder og skredderemestere.
Den andre boken, Bespoke Style av bloggeren og skribenten Simon Crompton kjent fra bloggen PermanentStyle.com, er en mer praktisk bok. Crompton er kjent for sin forkjærlighet for skreddersøm. I denne boken har han skrevet om sine opplevelser, og viser frem sine kjøp fra skredderier både på Savile Row, andre engelske skreddere, franske og italienske skreddere. han går i dybden på de ulike husenes særegenheter, de ulike stilene og – dette er nesten verdt boken alene – hva det faktisk koster å få sydd en dress eller en jakke hos de ulike skredderne.
Crompton har valgt å ikke selge boken sin på Amazon, men gjennom nøye utvalgte butikker som han sier, og på sin egen hjemmeside. I Norge selges den hos Cavour.
Sammen er disse to bøkene en veldig god innføring i skreddersøm i Europa, og i særdeleshet på tradisjonsrike Savile Row
Bare se … ikke røre. På Savile Row i november 2017
Britiske Jonathan Sothcott er kanskje best kjent i Storbritannia som regissør og produsent av thrillere og kriminalfilmer med relativt lavt budsjett og ikke alltid like høy kvalitet. Det er nok mye “rett-på-DVD”-filmer på CVen hans. Men, han er også en sterk tilhenger av britisk skreddertradisjon, og særlig britisk skjorteskredderi. Det har resultert i boken The Jermyn Street Shirt som kom ut i sommer.
Jermyn Street i London er gaten der de beste skjortemakerne har samlet seg i over 100 år, og det er hit du skal gå om du skal ha kvalitetsskjorter.
Boken er en hyllest til den engelske skreddersydde skjorten, og håndverkerne som står bak. Den første delen handler mest om skjortens oppbygning – snipper, mansjetter, knepping og stoffer. Den andre delen tar for seg de forskjellige skjortemakerne som Turnbull & Asser, Emma Willis og Budd. Her forteller Sothcott historien til de ulike husene, deres fordeler og ulemper om man skal få sydd seg en skjorte (eller fire som de fleste krever at du bestiller første gang) og ikke minst prisene. Dette siste er ikke så enkelt å finne ut av ellers, ettersom ingen av skjortemakerne oppgir dette på sine nettsider.
Det er ikke bare de skreddersydde skjortene som dekkes i denne boken, men også de billigere (men fremdeles gode) ready-to-wear skjortene fra Charles Tyrwhitt, T. M. Lewin og Hawes & Curtis.
Om du – som meg – drømmer om å få skreddersydd skjorter i Jermyn Street, er The Jermyn Street Shirt en flott bok både til å drømme og til å gjøre research. Boken er godt skrevet av en mann som tydeligvis har god kjennskap til emnet og menneskene som utgjør Londons fremste skjortemakere, og den er full av flotte bilder du kan sitte og sikle over frem til du har skrapet sammen de noen hundre pundene du trenger for å gjøre drømmen til virkelighet.
Som lesere av Enkeltspent sikkert har fått med seg, har jeg fått sydd meg to dresser og en blazer hos Senszio. Senzio er et skredderfirma fra Hong Kong som kommer til Oslo med jevne mellomrom for å møte kunder og ta mål.
Sammen med Sam Pariani etter å ha brukt omtrent en time på å velge stoffer, detaljer og ikke minst ta mål.
I september er Sam fra Senszio tilbake i Oslo, og lesere av Enkeltspent får 25 prosent rabatt på sin første dress. Alt du trenger å gjøre er å booke time for å ta mål og velge stoffer her, så blir du kontaktet. Faren er at du ikke kommer til å gå tilbake til off-the-rack etter dette.
Når du får sydd deg en dress kan du velge stoff, innefor, knapper og andre detaljer helt selv. Og selvsagt får du et plagg som er tilpasset dine mål og din kroppsform.
Når du skal ha deg ny dress har du flere valg. Du kan kjøpe deg en ferdig dress i butikken, du kan få sydd en dress etter mål, eller go all-in og få den skreddersydd. Hva er de forskjellige måtene å få seg en dress og hva er fordeler og ulemper? Og hva koster det?
Konfeksjon
Ready-to-wear (RTW), off-the-rack eller konfeksjon – kjært barn har som kjent mange navn. Dette er plagg som kommer ferdige til butikken fra fabrikk. Her er det bare å ta for eksempel dressen rett “off-the-rack” og ta den på seg. Dette er plagg som kommer ferdig i standardstørrelser. Konfeksjon kan være masseprodusert, men det kan også være håndsydd. Det tradisjonelle skredderiet Huntsman på Savile Row i London, selger for eksempel et utvalg dresser, jakker og bukser som er “off-the-rack” – sydd av skreddere, men ikke skreddersydd til deg. Poenget er at det er sydd i standard størrelser.
Noen få går rett inn i en standardstørrelse og kan gå ut med ny dress på timen, men for de fleste av oss innebærer off-the-rack noen små justeringer. Det kan være bukselengde, ermlengde eller livvridde som trenger noen små justeringer for at dressen skal sitte. Alle gode herrekonfeksjonsbutikker har enten avtale med lokale skreddere, eller som hos Suit Supply egne skreddere in-house, som kan fikse endringene relativt raskt. Selv må jeg alltid korte ermene og buksebena – uansett størrelse eller modell.
Her får jeg hjelp av en av eierne i Menswear, Atle Cleveland, til å tilpasse ermene på dressjakken. Jeg har en arm som er litt lengre enn den andre så det er viktig at dette blir gjort skikkelig.
I tillegg til at du i prinsippet kan få en ny dress der og da, er fordelen med off-the-rack først og fremst prisen. Selv med veldig gode stoffer, trenger ikke prisen være avskrekkende. Min favorittbutikk, Menswear, selger off-the-rack dresser i Super 120-kvalitet og oppover fra italienske stoffprodusenter som Cerruti, Ermenegildo Zegna og Loro Piana fra 4500 kroner.
Dersom du – som meg – ikke passer i en standard størrelse, kan det godt hende du vil prøve deg på målsøm.
Konfeksjon på rekke og rad, her hos Walker Slater i Covent Garden, London
Målsøm
Made-to-measure (MTM), eller målsøm er som navnet sier – sydd etter mål. Dette tilbys etterhvert i en rekke butikker og mindre skredderier. Målsøm er ikke det samme som skreddersøm. Vanligvis vil du ha et begrenset utvalg av stoffer å velge mellom, og du må velge en av de modellene produsenten har. Sånn sett får du en dress eller jakke som passer etter dine mål, og i det stoffet du vil ha, men du har litt mindre valgmuligheter enn om du går for full skreddersøm.
Prosessen med målsøm går i korthet ut på at du prøver et par standardmodeller i butikken, får tatt alle dine mål og så produseres dressen på samme fabrikk som produserer off-the-rack dresser basert på standardmodeller. Av og til må det gjøres små justeringer, men for det meste skal dressen eller jakken nå sitte som et skudd!
Målsøm tar gjerne 3-6 uker å få levert, og koster vanligvis minst 50 prosent mer enn en tilsvarende dress off-the-rack. Avhengig av stofftype må du regne med et sted mellom 5000 og 10 000 for en god målsydd dress i Norge.
Skreddersydd
Bespoke eller skreddersydd er plagg som fullt og helt er sydd etter dine spesifikasjoner og mål. I motsetning til med målsøm kan du gå helt bananas i egne tilpasninger og løsninger når du bestiller skreddersøm. I tillegg til å velge fritt blant stoffer og fôr, kan du virkelig sette ditt personlige preg på plagget. Vil du ha ekstra høyt bukseliv, oppbrett på buksen, enkeltspent jakke med spisse eller veldig brede slag, billettlomme, legg i buksene eller mulighet til å kneppe opp knappene på jakkeermet? Null problem. Så lenge du gir skredderen klar beskjed om hva du vil ha, får du det. Har du behov for å skjule at du har en Walter PPK på innelommen kan skredderen sikkert fikse dét også.
Stoff, fôr og knapper – alt kan du velge selv når du skreddersyr
I tillegg til detaljebonanzaen du kan kose deg med, er det kun med skreddersøm at du får mulighet til å bygge en dress som passer helt til deg. En god skredder vil bruke alle mulighetene han har med å “bygge” plagget rundt deg – vattering/ikke vattering, lengde på jakke/ermer etc.
Skreddersøm er det som tar lengst. En skikkelig skreddersydd dress innebærer flere prøvinger og justeringer og mye håndarbeid. Det er også klart dyrest. Skal du ha sydd en skreddersydd dress hos et av husene på Londons Savile Row starter det på 40 000 kroner. Her betaler du nok en del for adressen, men det er ikke tvil om at noen av verdens beste skreddere trekkes nettopp hit.
Noen få av (de blå) stoffene du kan velge mellom i Rubinaccis skredderi i Napoli
For 4800 euro kan du få sydd deg en dress hos et av Napolis (og verdens) mest anerkjente skredderier – Rubinacci. Prisen inkluderer imidlertid også opphold på deres gjestehus, Casa Rubinacci, i den uken det tar å få sydd dressen.
En billigere måte å få seg en skreddersydd dress på er å benytte seg av en av flere skreddere og skredderfirmaer fra Asia som besøker Norge med jevne mellomrom. Jeg har sydd meg to dresser og en blazer fra Hong Kong-baserte Senszio. Prisen for en todelt dress her ligger på 7000-9000 – igjen avhengig av stoffer og tilvalg.
Min første skreddersydde dress fra Senzio – blå birdseye med akvatisk innefôr. Det hører også en vest til denne.
Skal du ha deg ny dress er det egentlig bare fantasien og lommeboken som setter begrensninger.
Har du fått deg skreddersydd eller målsydd dress i Norge? Del gjerne erfaringene dine i kommentarfeltet eller send meg en mail.
Jeg er glad i skreddersydd og spesialtilpasset. Det er min venn Lars Bratsberg også. I en Facebook-chat for litt siden satte vi oss et mål som ganske sikkert blir dyrt, men som helt sikkert blir veldig, veldig gøy. Vi skal få sydd oss hver vår dress på Savile Row!
Gatestubben Savile Row i London sentrum er anerkjent for å huse noen av de aller beste herreskredderne i verden. Jeg vet ikke om det faktisk ér sånn at skredderne i husene her faktisk er verdens beste, men helt siden 1960-tallet har de i alle fall bygget en veldig sterk merkevare. En dress fra et av husene på Savile Row er noe helt spesielt. Det er som musserende vin fra Champagne, mørk druesprit fra Cognac eller en IT start-up fra Silicone Valley.
Lars Bratsberg
Å spørre om hva en skreddersydd dress koster er omtrent som å spørre “hvor langt er et tau”. Både Lars og jeg har tidligere fått sydd klær hos Senzsio i Hong Kong, og de har ligget på 7000-9000 kroner. Men, det kan argumenteres for at dette ikke er “ekte” skreddersydd. Som beskrevet i denne bloggposten er prosessen enklere – finn stoff, ta mål, så kommer dressen levert med DHL.
Ifølge boken Making the cut starter prosessen med å få sydd seg en skreddersydd dress på Savile Row med en samtale med skreddern. Hva skal du bruke dressen til? Hvordan er klimaet der du bor? Hvilke omgivelser skal du bruke dressen i? Hva liker du? En masse gode spørsmål som skal avdekke ønsker og behov. Deretter kommer valg av stoffer. Her vil skredderen typisk velge ut noen forslag basert på hva han har avdekket. Det er lite vits å komme med tunge flanellstoffer om du er en uformell marketingfyr på Bahamas, eller med fargerik lin om du er en konservativ bankmann i Stockholm. Neste steg er å ta mål – en masse mål! I tillegg vurderer skredderen kroppsfasong, ganglag, holdning og alt annet som innvirker på hvordan du bærer plagget. En godt konstruert dress skal både fremheve og skjule. En mann med veldig krum rygg trenger kanskje en ekstra lang rygg i jakken, mens en mann med god holdning kan fremheves.
Det er vanlig med både en og to og tre prøvinger underveis, så det er en ganske lang prosess å få seg en dress på Savile Row. Et par turer til London må således også legges til budsjettet.
Hunstman i No 11 Savile Row
Det finnes ingen offentlige prislister hos Hunstman, Chester Barrie eller Henry Poole, men prisen for en skreddersydd dress fra “The Row” starter gjerne på £4000-5000 eller 40-50.000 kroner. Det er mye penger for et klesplagg. Datteren min skal få bunad til konfirmasjonen sin neste år, og jeg tror faktisk at selv en norsksydd hardangerbunad er billigere enn en Savile Row-dress.
Chester Barrie i 19 Savile Row
Hverken Lars eller jeg lever et sånt liv at vi bare kan slenge 50.000 på bordet for å kjøpe en skreddersydd dress sånn helt uten videre. Dessuten tror jeg konene våre ville reagert … Derfor valgte vi – for en gangs skyld – å være fornuftige og spare. Vi bestemte oss for å sette oss målet at vi skulle ha en skreddersydd dress fra Savile Row før vi ble 50. Jeg blir 50 i 2024, og Lars bikker 50 i 2022. Vi har dermed fire år på oss. Vi klarer helt fint å sette av 1200 kroner i måneden, og det skulle gi oss mer enn nok til en stilig Savile Row-dress innen Lars runder 50 i 2022.
De første pengene gikk inn på konto 1. oktober. Lars og jeg kommer tilbake mer mere info om vårt “Prosjekt Savile Row” etterhvert.
Bare se … ikke røre. På Savile Row i november 2017
Jeg er jo glad i både dresser og skjorter med litt personlige detaljer, men den indiske statsministeren Narendra Modi ligger flere hakk foran meg.
Narendra Modi er den 14. statsministeren i India, og den første som er født etter Indias uavhengighet fra Storbritannia. Etter en lang (og til tider kontroversiell) politisk karriere, ble Modi statsminister i 2014 og sitter godt i embedet fremdeles.
Statsminister Modi (foto: PMIndia.gov.in)
Modi er kjent i India både for å kle seg elegant, og også for å bruke klær forå gjøre politiske og kulturelle poenger.
Da Barrack Obama besøkte India i 2015, bestemte tydeligvis Modi seg for å kline skikkelig til å bestilte en Nehru-dress i et noe spesielt stoff. Ved første øyekast så dressen ut til å være sydd i et elegant, men konvensjonelt pin-stripe ullstoff med gullstriper.
Barrack Obama og Narendra Modi i 2015 (Foto: Wikipedia Commons)
Men, ser du litt nøyere etter ser du at gullstripene egentlig er navnet hans – Narendra Damodardas Modi – vevd i gulltråd sånn cirka tusen ganger!
Nærbilde av dressen
Dressen ble laget av det indiske kleskonsernet Jade Blue og skal ha kostet Modi 114.000 kroner å få laget. Ikke småpenger det der, men mer skal det bli. Dressen vekket naturlig nok oppsikt, og skapte en del kontrovers i India. Modi fikk kritikk for å bruke uhorvelig mye penger på en dress, i et land der mange mennesker fremdeles lever i fattigdom.
Men, Modi er ikke den eneste verdenslederen som har fått sydd en dress med sitt eget navn i stripene. Daværende diktator i Egypt Hosni Mubarak ble i 2011 avbildet i en pin-striped dress med navnet sitt i stripene. Uten at det ble bekreftet, var det sannsynligvis det britiske veveriet Holland & Sherry som laget stoffet, og dressen ble nok sydd på Savile Row.
Under Emmy-utdelingen i 2021 stilte forfatteren Emmanuel Acho i en tredelt dress der stripene besto av navnene til svarte menn som hadde vært offer for politivold.
Solgt på auksjon
Utover møtet med Obama i janaur 2015, har jeg ikke sett noen andre bilder av Modi i “Modi-dressen”, og allerede i februar samme år ble den solgt på auksjon. På auksjonen ble det solgt en rekke ting fra Modis private samlinger, og alle inntektene gikk til Clean Ganga Mission som jobber for rense opp Gangeselven i India.
Kjøperen bladde opp hele 4,9 millioner kroner for dressen, som nå er sertifisert av Guinness Rekordbok som verdens dyreste dress solgt på auksjon. Kjøperen var den indiske diamanthandleren og filantropen Laljibhai Tulsibai Patel.
Dressen til Modi står nå utstilt i en glassmonter i resepsjonen til Dharmananda Diamond Company, som eies av Patel.
Etter at jeg begynte å skrive på denne bloggen for snart tre år siden, har jeg lest meg opp og blitt mer interessert i historiene bak både de ulike klesplaggene og noen av merkevarene og personene i bransjen. Så, da denne boken – av en av Londons fremste skreddere – dukket opp på Amazon var det bare å bestille.
Richard Anderson startet som læring hos legendariske Huntsman på Savile Row som 17åring. I 2001 startet han sitt eget skredderi, Richard Anderson Ltd i 13 Savile Row – det første nyopprettede skredderiet i den tradisjonsrike skreddergaten på 50 år.
Nå har han skrevet boken Making the Cut som er en interessant reise gjennom en rekke ikoniske plagg. Boken starter med en innføring i skreddersøm, og hvordan skredderen jobber med kunden for å lage det perfekte plagg. Et plagg som ikke bare passer til kundens kropp, men som aller helst fremhever de gode sidene og skjuler de mindre gode – slik at enhver mann (eller kvinne, Richard Anderson syr for kvinner også) skal se smashing ut.
Richard Anderson Ltd i number 13 Savile Row
Deretter følger presentasjoner av 25 ikoniske plagg fra skredderhusets siste 17 år. Selv om Richard Anderson har gått i lære hos tradisjonalistene i Huntsman (eller kanskje nettopp derfor?), har han ikke vært redd for å gjøre sin egen vri på tradisjonelle plagg. I boken presenteres blant annet en knall rød duffelcoat, en oransje peacoat, enkeltspent dress i japansk denim, lappeteppe tweedjakke eller en Bryan Ferrys legendariske sorte smokingjakke i paljettstoff. I tillegg finner vi selvsagt også mer tradisjonelle plagg som den røde engelske jakkfrakken, jaktdress i tweed eller tweeddress. Hvert kapittel inneholder skisser, historien bak hvert plagg, noen morsomme anektdoter og masse flotte bilder.
Bryan Ferry i en sort smokingjakke med paljetter fra Richard Anderson. (Foto: Wikipedia Commons)
En kul bonus er en 11-siders sartoriell ordliste på slutten av boken. Lurer du på hva “Rock of eye” er? Da er de bare å bla seg bak til ordlisten der du også får forklaringen på dét og en haug andre uttrykk.
Selv om en skreddersydd dress fra Richard Anderson Ltd nok er et stykke unna for de fleste av oss (fra 40.000-50.000 kroner), går det an å drømme seg litt bort i de 200 sidene i Making the Cut.
Etter suksessen med å bestille skreddersydd dress og blazer fra Hong Kong-skredderiet Senszio i våres, bestemte jeg meg for å bestille en dress til da Sam fra Senszio var på Oslo-besøk igjen i begynnelsen av juni. Faktisk traff jeg ham tilfeldig på flyet fra Stockholm, og vi hadde en hyggelig prat på Gardermoen og booket time der og da. Som Lars Bratsberg “advarte” mot i sin gjesteblogg – det blir vanskelig ikke å fortsette å kjøpe skreddersydd når du først har begynt…
Jeg har lenge hatt lyst på en skikkelig grå flanelldress, så jeg ba Sam finne frem noen gode flanellstoffer. Mens vi snakket litt løst og fast bladde jeg gjennom de mange stoffbøkene han har med seg.
Det er ikke alltid like lett å ta en beslutning med så mange valgmuligheter
Fra første gang jeg tenkte på å få sydd meg en dress har jeg hatt en krittstreket grå flanell i tankene, så etter litt frem og tilbake endte jeg på et mellomgrått stoff ra italienske Vitale Barberis Canonico.
Til slutt ble det denne mellomgrå flanellen på 340 gram per meter
Vitale Barberis Canonico er en av Italias eldste produsenter av fine ullstoffer, med en historie som går helt tilbake til 1600-tallet.
Mens jeg i de forrige plaggene gikk all-in med litt crazy innerfôr, bestemte jeg meg denne gangen for å være litt mer sober. Men, det er jo gøy med noe utenom det vanlige når jeg først har muligheten. Jeg bladde meg gjennom forskjellige ensfargede fôr, og endte på en mørk lilla. Jeg tror det blir veldig stilig med det mørke lilla mot det grå.
Innefôr med små fly til den skreddersydde blazeren sist gang
Vi tok mål første gang vi møttes, så det var ikke behov for å ta nye mål denne gangen. Etter å ha brukt dressen jeg fikk sydd sist noen ganger, følte jeg at den selv med sidespennene kunne være litt strammere i livet. Det kan også hende at mye jogging i løpet av våren faktisk hadde hatt en positiv effekt. Uansett valgte jeg å gå litt inn på livvidden slik at buksene sitter litt strammere. Forrige gang sto jeg over seleknapper, og gikk kun for sidespenner, men denne gang tok jeg begge deler. Jeg har ikke brukt bukseselser siden sent 90-tall, men noen ganger har jeg tenkt på at det kunne være gøy igjen. Nå har jeg sjansen.
Også denne dressen blir enkeltspent med to knapper og billettlomme, men ingen vest denne gangen. Vi diskuterte også litt andre detaljer litt frem og tilbake, og på forslag fra Sam gikk jeg denne gangen for litt bredere jakkeslag. Ikke mye, men litt. Sist gang gikk jeg litt frem-og-tilbake med tanken om legg i buksene, men valgte å bestille regulær flat-front. Etter å ha tenkt litt og sett at det stadig kommer mer bukser med legg, og at denne dressen er ganske klassisk, valgte jeg å kjøre ett legg i buksene. Jeg beholdt samme høyde på livet – jeg føler litt at trenden med veldig høye bukseliv er litt på vei tilbake. Siden jeg har relativt korte ben sto jeg også over oppbrett på buksene. Oppbrett kan være veldig stilig, men helst om du har lange ben. De forkorter benlengden noe, og vi som har ben som er laget for å fly Economy Class bør for det meste styre unna oppbrett. Særlig om vi er litt sexylubne i tillegg 🙂
Med dagens sommervarme frister det ikke med en flanellsdress, så det passer godt at den etter planen skal bli levert i løpet av august. Nå går jeg bare og venter på om det dukker opp noen bilder av dressen under produksjon. Det er bare å følge med på Senszios Instagram-profil.
Med mine valg av stoffer og tilvalg, endte jeg denne gang på litt under 9000 kroner for en skreddersydd dress. Det synes jeg ikke er en upris med tanke på at du fort kan betale det samme for en off-the-rack dress i Oslo.
Har du lyst til å få skreddersydd dress eller jakker? Følg denne linken for å booke din avtale neste gang Sam eller noen av de andre er i Oslo. Faren er selvsagt at det ikke blir med den ene gangen…
Denne uken fikk jeg en overraskende, men veldig velkommen mail fra Senszio i Hong Kong.
Stoffene jeg hadde bestilt til mine klær hadde kommet, og de sendte meg bilder av begge pakkene – dresstoffet, innerforet og knappene og det samme for blazeren. Dette var en fin gest som korter ned ventetiden litt.
Det blå birdseyestoffet i en lett ullkvalitet fra italienske Vitale Barberis Canonico som skal bli enkelstspent jakke, bukse og vest. Knappene er en en mørk brunfarge. Jeg gikk et par runder med innerfôret, og landet til slutt for dette akvatiske mønsteret som jeg vil ha på innsiden av jakken og på hele ryggen på vestenDet mørke mellomblå linstoffet som skal bli en dobbeltspent blazer. Som på dressen, valgte jeg brune knapper. Fôret, med små fly på, vil ikke være så fremtredende på denne ettersom jeg har valgt en halvstrukturert variant uten fôr i ryggen. Det blir en lett blazer for sommerbruk.
Jeg håper jeg får flere bilder ettersom plaggene blir laget. Neste nå er kritting og klipping av stoffene etter mønster.
Fredag formiddag traff jeg Sam Pariani fra Hong Kong-skredderne Senszio på et hotell i Oslo for å ta mål og velge stoffer til den skreddersydde dressen jeg hadde bestilt.
Etter litt smalltalk, fikk jeg noen stoffbøker å bla i. Jeg hadde på forhånd sagt fra hva jeg var interessert i, så vi begynte med de mest aktuelle stoffene. I tillegg til dressen jeg hadde bestemt meg for, tenkte jeg at jeg skulle utnytte rabatten på 25 prosent på hele bestillingen og slå til med en blazer også.
Jeg hadde med meg mine notater og Sam hadde med en haug med prøver på stoffer og knapper og det hele
Blå blazer i lin
Etter å ha gjort litt research hadde jeg bestemt meg for å gå “off-brand” og bestille en dobbeltspent blazer. En dobbeltspent blå blazer kan fort bli litt “cruisekaptein”, så jeg ville gjøre min blazer en smule uformell. Derfor valgte jeg å gå for et mørkt mellomblått italiensk linstoff med litt struktur i. På forhånd hadde jeg meldt fra at jeg ville ha et morsomt fôr, gjerne med flymotiv om han hadde. Og dét klarte han selvsagt å fikse. Faktisk hadde han en hel stoffbok med fôr med alt fra hodeskaller til tropiske fisker – og fly! Som en bonus skulle jeg også få med et pocketsquare i samme mønster som fôret.
Blazeren blir i en mellomblå lin, med flymotiv på innerfôret
Med stoffene i boks var neste punkt på agendaen å velge detaljer. Heldigvis hadde jeg tenkt igjennom dette på forhånd, så jeg hadde en liste med notater. Siden jeg ønsket en litt uformell blazer, gikk jeg for en ustrukturert oppbygning. Det vil si st det ikke er fôr i hele jakken og det er mindre oppbygning rundt bryst og skuldre. Det er en litt mykere look – som jo er morsomt med tanke på at en dobbeltspent blazer i utgangspunktet er litt streng og kantete.
Neste punkt var kneppingen. Jeg hadde kikket litt rundt og gikk for en 6-2 knepping. Det vil si at det er totalt seks synlige knapper, og jakken kan kneppes i to rader (som med enkeltspent jakke knepper vi selvsagt ikke den nederste knappen). Siden jeg ikke ville se ut som en skipskaptein hoppet jeg over gullknappene, og valgte til slutt noen mellombrune hornknapper. Det ga litt kontrast, men ikke så mye som de perlemorknappene Sam også foreslo. Knappene på ermet er selvsagt av typen som kan kneppes opp. Så nå kan jeg gjøre som kongen og la nederste knapp være ukneppet til vi får tilbake Jemtland og Härjedalen.
Mellombrune hornknapper til mellomblått linstoff
Med knapper på plass, var det tid for lommer. Her valgte jeg tradisjonelle rette lommer med klaffer, i tillegg til en billettlomme. Den må være stor nok til å romme en iPhone stående, så Sam målte telefonen min slik at den skulle passe. Ikke lag særlig større telefoner nå, Apple!
Dress med vest
Blazeren kom som et ekstra tilvalg, det jeg hadde bestemt meg for å lage var jo en dress. Opprinnelig hadde jeg tenkt en lindress eller noe lett ull i en lys farge. Men, blant stoffbøkene Sam viste meg var det en kongeblått superlett ullstoff i birdseye-mønster som jeg falt for umiddelbart.
Birdseye er et morsomt stoffmønster som består av en masse små prikker på en mørkere bakgrunn – som små fugleøyne. På avstand ser stoffet ensfarget ut og det er først når du kommer litt nærmere du ser mønsteret. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle hatt meg en dress i birdseye, så dette var en perfekt mulighet. Det fine med birdseye er at det er noe mer uformelt. Det fungerer like fint med slips på jobb som med åpen skjortekrave på fest.
Dressen blir i et mørkt mellomblått birdseye-mønster
Som til blazeren valgte jeg vanlige rette lommer med klaff, og billettlomme. Jeg valgte mørkere brune hornknapper til denne. Blåfargen gjør at jeg nok for det meste kommer til å bruke brune sko til denne, så de mørkebrune knappene var midt i blinken. Det ble et morsomt fôr på dressen også, og jeg valgte en half-canvas oppbygning.
Til denne dressen ville jeg ha vest, slik at jeg kan bruke den som en three-piece hvis jeg vil eller bare ha den som vanlig bukse og jakke-kombo. Jeg har fra før av en formell mørk marineblå dress og en tweeddress med vest. Tweed-vesten har slag, som på jakken, men det mangler på den blå. Til denne dressen valgte jeg slag på vesten også, siden jeg synes det gir en ekstra dimensjon og ser ekstra elegant ut.
Til vest skal man jo egentlig ikke ha belte, men det ser unektelig litt rart ut å bruke bukser som er ment for belte uten belte. Derfor bestilte jeg – ikke bare fordi jeg skulle bruke vest, men også fordi det er enklere når buksen er skreddersydd – bukser uten beltehemper, men med stramming i sidene. Dét er stilig! Vanligvis kjøper jeg jo alltid to bukser til dresser, ettersom jeg sliter dem i skrittet. Sam foreslo heller å forsterke buksen i det området, i stedet for å kjøpe en ekstra bukse. Om jeg allikevel vil ha et ekstra par, har de jo nå målene mine så da kan jeg bare bestille en ekstra.
Mål
Da stoff var valgt og alle detaljene var notert ned, var det tid for mål. Jeg følte meg litt som jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen – for det var “ute med armer”, “se den veien”, “åpne beltet” og så videre. Totalt tok Sam 25 mål av kroppen – alt fra magemål (“ikke dra inn magen”) til overarmer, hals og skuldre. På forhånd hadde jeg fått beskjed om å ha på meg en dress jeg var fornøyd med slik at Sam kunne se hvordan jeg bar den og hvordan jeg likte passformen. Jeg hadde en av mine gode dresser fra Menswear, som Sam mente var ørlitegrann stor på skulderne og litt smal over midjen og litt trang i ermene. Det er klart at off-the-rack konfeksjon ikke kan bli like perfekt til kroppen som skreddersydd. Jeg gleder meg til å sjekke forskjellen.
En dress med vest og en blazer, med alle mine tillegg, havnet til slutt på ca 14.000 når rabatten var trukket fra. Ifølge prislisten starter en dress på 5400 kroner, men det kommer selvsagt an på stoffene og oppbygningen. Half-canvas koster noe mer enn fused (limt) så det trekker nok også litt opp. Dessuten kostet mitt valg av innerfôr en ekstra tusenlapp for hver jakke siden dette var noe som måtte spesialbestilles. Alt i alt ikke galt i forhold til for eksempel en helt ordinær off-the-rack dress fra Tiger som koster deg 7000 kroner i Oslo.
Sammen med Sam Pariani etter å ha brukt omtrent en time på å velge stoffer, detaljer og ikke minst ta mål.
Nå har Sam sendt bestillingen til skredderne i Hong Kong, og i løpet av 6-8 uker kommer DHL til å ringe på med en pakke fra Senszio. Jeg gleder meg veldig til å se resultatet. I ni av ti tilfeller sitter klærne som støpt, men skulle det være behov for justeringer har Senszio avtale med en skredder i Oslo som kan gjøre de endringene som eventuelt måtte være nødvendig.
Det hender at Senszio legger ut bilder av plagg under produksjon på sin Instagram-konto, og jeg sa til Sam at det måtte de gjerne gjøre med mine. Jeg kommer til å følge nøye med.
Har du lyst til å teste skreddersøm? Les gjestebloggen fra Lars Bratsberg og følg linken i artikkelen så kan du også få 25 prosent rabatt på din første bestilling. Sam og kollegene hans er innom Oslo ganske ofte gjennom året, så det er ikke lenge til neste gang en av dem er her.
