Slik presser du buksene

Slik presser du buksene

buksepresse1Dressbuksen skal selvsagt ikke være krøllete, og pressen skal være sylskarp. Aller best synes jeg dressen er rett fra renseriet, men jeg kan jo ikke gå og få den renset og presset hver dag heller.

Til bursdagen min i fjor fikk jeg en flott buksepresse i gave av kone og barn, som nå står utenfor badet og får buksene mine presset på en halvtime. Men, det er jo ikke alle som har en så snill kone. Og noen ganger hender det at det ikke hjelper med en halvtime i buksepressen, eller buksene må presses på reise. Da må god gammel manuell pressing til. Dette lærte jeg da jeg jobbet på ærverdige Herman Mehren ved siden av skolen på 1990-tallet.

Det du trenger er et godt dampstrykejern og et tørkehåndkle eller kjøkkenhåndkle eller et annet glatt bomullstøy. Ikke et frotéhåndkle – det blir for tykt. Du må nemlig ha et tøystykke mellom strykejernet og buksene, ellers risikere du at ullstoffet i buksene bli blankt. På reise kan for eksempel en (ren) t-skjorte fungere også.

Under er en kort videoguide til hvordan du presser buksene dine selv hjemme:

Advertisements

Chinos

Chinos

God søndag og fjerde søndag i advent. Enkeltspents julekalender har kommet til den 18. luken og der finner vi et plagg som både er et av mannens basisplagg og en klassiker – chinosbuksene.

Slim Bedford Chino fra Ralph Lauren. (foto: Ferner Jacobsen)
Slim Bedford Chino fra Ralph Lauren. (foto: Ferner Jacobsen)

Chinos er bomullsbukser med flat front, rette ben og skråstilte lommer. De kommer i dag i mange farger, men den klassiske chinosbuksen er  lys beige eller khaki. Chinos er et av d virkelige basisplaggene i mannens garderobe, som kan brukes til alt. Et par lyse chinos fungerer like godt til en blå blazer og en blå Oxfordskjorte eller en tweedjakke, som brettet opp med et hvit t-skjorte.  Med et par chinos i overnight bagen er du klar for både fritid og arbeid.

Chinosen har – som mye annet vi har vært innom på Enkeltspent – sin opprinnelse i det militære. På 1800-tallet var de britiske styrkene verden over kjent for sine røde uniformsjakker («red-coats»), men i 1848 besluttet kommandøren for de britiske

Britisk uniform fra India på 1800tallet
Britisk uniform fra India på 1800tallet

Corps of Guides i området mellom India og Afghanistan at de røde jakkene og hvite buksene de brukte ikke var særlig praktiske. Ikke fungerte de så godt som kammuflasje heller. Han fikk sydd nye uniformer i et vevd bommullstoff i en lys jordfarge. Fargen fikk navnet khaki etter det hindiske ordet for støv. Buksene ble raskt populære, og ble fra slutten av 1800-tallet standard for de britiske styrkene i tropiske strøk.

Amerikanske styrker på Fillippinene under den korte Spansk-Amerikanske krigen i 1898 adopterte også khakibuksene, som amerikanerne kalte «chinos». Etymologien bak ordet chinos er litt uklar, men mest trolig har det med

Amerikanske soldater i chinos under andre verdenskrig
Amerikanske soldater i chinos under andre verdenskrig

det spanske ordet for kinesisk å gjøre. Noen påstår at buksene ble sydd av stoff fra Kina, mens andre mener buksene ble laget i Kina, eller av kinesiske skreddere på Fillippinene. Chino skal også være spansk-amerikansk slang for «toasted» – og de amerikanske soldatene kjente seg nok ganske «toasted» i den fillippinske jungelen. Chinosene ble tatt opp som en del av uniformen til den amerikanske hæren i 1902, og buksene kom til amerikanske forbrukere først som en del av overskuddslagrene fra hæren.

I dag er chinosene en naturlig del av enhver manns garderobe, og alt etter tilbæhøret kan man være business casual eller helt casual. Uansett, man kan se stilig ut i bare et par chinos og en piquet – som John F. Kennedy her.

Ha en fortsatt velkledd førjultid!

JFK i chins, piquetskjorte ofg loafers uten sokker. Enkel eleganse der!
JFK i chins, piquetskjorte ofg loafers uten sokker. Enkel eleganse der!

 

Den blå blazeren

Den blå blazeren

Den marineblå blazeren er en klassiker i den velkledde mannens garderobe. 

Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren
Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren

På mange måter er den mannens svar på den lille sorte. Kombinasjonsmulighetene er mange. Formelt med et par mørkegrå flanelssbukser hvit skjorte og slips, business casual med et par lyse chinos og en lyseblå button-down skjorte eller endog med jeans eller shorts til. Da skal du vel helst være bankmann på Bermuda, men du kan komme unna med det på en yatch i Oslofjorden også.

Mange påstår at blazeren først dukket opp i 1837, da kapteinen på det britiske marinefartøyet HMS Blazer, utstyrte hele besetningen sin med like mørkeblå jakker med gullknapper i anledning at skipet skulle vises frem for dronning Victoria. Datidens marinesoldater hadde ingen en felles uniform, så manskapene så nok litt «rotete ut» der de sto, før blazeren kom. Ifølge historien skal dronningen vært svært begeistret for «sine» marinesoldaters nye uniformer. Dette skal visstnok ha ført til at marinen tok til seg den marineblå jakken med gullknappene som en del av uniformen, og har nok gjort sitt for at plagget nok har en maritim forbindelse fremdeles i dag.

Carl Jacksons bok om roblazere
Carl Jacksons bok om roblazere

Men, selv om mye av det som er klassisk herremote i dag opprinnelig kommer fra militære uniformer, er det faktisk omvendt med balzeren. Da den dukket opp på HMS Blazer, hadde blazeren alleredede vært brukt på de engelske universitetene i mer enn 20 år som uniformen til de ulike rolagene på de engelske universitetene i Cambride og Oxford. Roerne trengte ulljakker til å holde varmen under trening og konkurranser på elvene, og med sterke farger og mønstre var det også enklere for publikum på land å følge med på hvordan det gikk for de ulike lagene. 

Lady Margaret Boat Club i Cambridge skal ha vært det første laget som utstyrte alle deltagerne på laget med knallrøde «blazing red» jakker. Jakkene ble etterhvert veldig populære, ikke bare under trening, men også etterpå. På samme måten som amerikanske «jocks» gjorde skolejakken til sin uniform på og av idrettsbanen et hundreår senere, ble roblazeren datidens unge signalplagg. Amerikaneren Jack Carlson har skrevet en hel bok om roblazerne og deres farger og mønstre.

Blazeren finnes også i dag i mange farger, men så lenge du ikke lever i 80tallet eller spiller i danseband foreslår jeg at du holder deg til en marineblå. Bruker du ikke blazeren i seilklubben, anbefaler jeg også å styre unna å ha emblem på brystlommen. Mer om det en annen gang.

Fortsatt god og velkledd førjulstid.

Alle trenger en skredder

Alle trenger en skredder

Det viktigste med et plagg, uansett om det er dyrt eller billig, er at det sitter riktig. De færreste av oss glir rett inn i en dress eller et par dressbukser, men trenger større eller mindre grad av justeringer. Selv om de beste herreforretningene tilbyr justeringer mot et tillegg i prisen, hender det jo at forretningen ikke kan tilby den tjenesten, du har ikke tid akkurat der og da eller du kjøper noe i utlandet eller på nett som du trodde passet.

Dessuten hender det jo at vi blir større eller mindre i løpet av årene, eller at stilen endrer seg. Da trenger du en skredder. Men, hvor finners de?

I sommer bestilte jeg en målsydd blazer fra Tailorstore. Jeg vet ikke om det var modellen eller konas dårlige mål, men jakken satt dårlig. Den var for vid, og jeg følte meg ikke vel i den. Dermed ble den heller ikke brukt. Synd. I tillegg hadde jeg en liten samling bukser liggende i en skuff hjemme som var og ble for lange. Ulempen med å ha korte ben…

Av min Lindorff-kollega (og skjerfmodell) Raman ble jeg tipset om Uno Skredderi på Youngstorget i Oslo, som han var veldig fornøyd med. Uno Skredderi holder til i samme bygg som Oslo Kongressenter, nærmere bestemt Youngs gate 11,  og har åpent mandag-lørdag. Jeg ringte og bestilte time en lørdag formiddag, men det er ikke nødvendig. Det er bare å møte opp.

uno

«Prøverommet» er et dusjforheng i stoff i døråpningen, så det anbefales ikke for de veldig sjenerete. Men, jeg fikk på meg blazeren og buksene, og skredderen satte sine nåler og gjorde sine mål. Totalt leverte jeg inn den ene jakken og fire bukser. Prisen var 350 for å ta inn jakken, og 200 pr stk for å legge opp buksene. Ingen upris, så jeg lot være å prute selv om Raman sa at det måtte jeg gjøre («Husk at dette er utlendinger, så de forventer pruting» sa han som selv har indiske foreldre 🙂 )

Klærne ble lovet ferdig onsdag, men allerede tirsdag ringte de meg og sa de var klare. God service, rask leveranse, flott resultat og en god pris gjør at jeg godt kan anbefale Uno Skredderi om du trenger å fikse større eller mindre ting.

Har du gode erfaringer med andre skreddere, så del det gjerne.

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Cord – ikke for konger, men folk flest!

Det fine med høsten er at vi nå kan ta frem de litt tykkere og tyngre plaggene som har ligget og støvet ned i sommer. Der sommeren har vært preget av lin, bomull og lette ullstoffer, er dette tiden for cashmir, lamull og tyngre ullstoffer. Og cord! 

Cord, eller cordfløyel som det også kalles i Norge, er et stoff som lages av vridde fibre som, når de veves, ligger paralelt og skaper det særegne stripete mønsteret. Ofte kan man tydelig se bunnen av stoffet mellom skripene, eller «cordene». Cord er en form for ribbevevet fløyel.

Cord kommer i flere bredder. Bredden på et cordstoff måles i antall «wales» (eller ribber) per tomme. Jo lavere «wale», jo bredere striper. Cord kan fås i alt fra 1,5 wales per tomme til mer enn 21, men det vanlige er mellom 10 og 12. Cord med høyt antall wales egner seg gjerne til skjorter, mens svært brede wales ofte er brukt i ytterjakker eller møbelstoff.

Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren
Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren

Navnet cord kommer fra det engelske cord duroy. Duroy er et groft ullstoff som var vanlig i Storbritannia på 1700-tallet. Det er en vanlig misoppfatning at ordet kommer fra fransk corde du roi (kongens cord), men dette er en myte. På fransk heter stoffet «velours à côtes». Stoffet skal først ha blitt laget i Leeds, men Manchester ble senere et hovedsete for produksjon av cord – derfor heter stoffet også «Manchester» i Sverige.

Det store problemet med cord er slitestyrken, eller mangelen på sådan. Som de aller fleste andre myke stoffer, slites også corden fort. Cordene slites ned, og særlig cordbukser mister fort fasongen. Ingen bukser får «knær» og blir slaskete så fort som cordbukser, og det er heller ikke mulig å få skikkelig press i en cordbukse. Cord kommer vanligvis i bomull, men det finnes også ullcord. Ullcorden er ikke like myk som den i bomull, men holder seg bedre, og brukes mye i bukser.

Corddress med vest, fra Brooks Brothers
Corddress med vest, fra Brooks Brothers

Corden er, sammen med bomull og lin, og til dels flanell, et ganske uformelt stoff. Med unntak av «casual Friday«, ville jeg kanskje styrt unna cord på kontoret.

Men, til fritidsbruk og de mer uformelle anedningene er cord en fin erstatter til olabukser eller chinos. Selv synes jeg corden løfter kombinasjonen. En cordbukse, gjerne i jordfarger som brunt, flaskegrønt og beige, er det perfekte plagget til en lamullsgenser nå på høsten. Til uformelle anledninger er kombinasjonen cordbukser og tweedjakke en vinner – og den funker også for oss som ikke er lektorer. 🙂

Personlig er jeg veldig glad i cord, og i flere år hadde jeg en flott sort corddress fra Massimo Dutti, som dessverre ble helt utslitt. En corddress er den perfekte kombinasjonen av det formelle i dressen, men med den uformelle looken til corden. Kommer jeg over en ny corddress – som kanskje ikke koster fullt så mye som denne three-piece dressen fra Brooks Brothers – tror jeg at jeg slår til. Om ikke annet for å sitte på cafe og drikke te i den!

Farvel, skinny-pants!

Farvel, skinny-pants!

Du har sikkert sett dem, menn i 20-30årene i åltrange og gjerne litt korte bukser. Først var det bare partysvenskene, men så kom nordmennene etter. Ikke bare skinnyjeans, men også dressbuksene ble stadig trangere, og krøp naturlig nok opp fra skoene. Mens de var helt essensielle på 90tallet, er bukselegg helt borte, og også de mer tradisjonelle dressene kommer nå med flatfronts og smale siluetter.

Jeg har en flott grønn italiensk Nino Danieli-dress i en kjølig ullkvalitet hengene i skapet. Sånn rent bortsett fra at det er 10 kilo siden jeg kunne bruke den har den holdt seg godt. Jeg kjøpte den mens jeg jobbet på tradisjonsrike Herman Mehren på midten av 1990-tallet. En hel evighet siden. Dressjakken ser ut som en hvilken som helst av mine andre dresser, men buksene skiller seg ut. De har legg! Og oppbrett. Dette er jo håpløst udatert, og bruker jeg denne vil jeg ligne på de mennene jeg ser på 17. mai, på julebord og i bryllup – i en dress som tiden for lengst har gått fra («men det er jo ikke så farlig, for jeg bruker jo bare dress én gang i året….»)

På 1980- og 1990-tallet var dressene større, skuldrene var bredere og buksebena videre. Dan Børge gikk med altfor stor dress og Tande P hadde den dobbeltspente dressjakken åpen så stoffet flagret i vinden. Det var en tid der det ble brukt mye stoff i herrekonfeksjon.

Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger
Nedvin Suit fra Tiger of Sweden. Foto: Tiger

Fra rundt 2000 begynte buksevidden å bli stadig smalere, leggene forsvant til fordel for flatfronts også på mer konservative dresser – helt til dresser fra blant annet Tiger of Sweden både ble smale og korte i bena. Engelskmennene har alltid lint sine dresser litt tighte, men også tradisjonell italiensk herrekonfeksjon ar med årene litt smalere og trangere.

Men, nå kan æraen for de smale buksene være over. Både GQ, Esquire, The Rake, The Economist og andre har i år spådd de trange buksenes undergang.

Flere designere har kommet med tydelig mer baggy bukser i år. Blant annet britiske E.Tautz, Acne Studios og Armani har alle gitt bena mere plass i år.

Teoriene om dette skiftet er mange. Det kan være inspirasjon fra blant annet HBO-serien Boardwalk Empire, der gangstere og gentlemen i forbudstidens USA hadde de kanskje mest ekstremt baggy dressbuksene verden har sett.

Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebena
Stephen Graham som Al Capone i midten, i brun 3-piece dress uten jakke, i en scene fra sesong 3 av Boardwalk Empire. Legg merke til vidden på buksebena
Gordon Gekko - mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?
Gordon Gekko – mannen som personifiserte 1980tallet. Hvor mange bukselegg kan du telle?

En annen teori mener å se en sammenheng mellom verdensøkonomien og buksevidden. På 1920-tallet pekte alle piler oppover, det samme gjorde det på 1980-tallet – to tiår som er kjent for både vide bukseben og store dresser (og brede slips). Fra tidlig 2000-tallet, da buksene ble strammere, var verden preget av økonomisk usikkerhet. Nå går den amerikanske økonomien bra, det er vekst i EU og i Storbritannia. Kanskje er det derfor de vide buksene kommer tilbake. Vil Brexit kunne innvike negativt på buksevidden?

Mens vi menn vel kan være enige om at damene gjerne må fortsette med trange bukser, ønsker jeg de videre buksene velkommen! Kanskje kan jeg bruke den grønne dressen igjen – om jeg jogger hver dag i hele sommer.