Norsk sommer er jo – også i år – ikke bare sol og varme. Riktignok har jeg badet mye i mine nye badeshorts (med vanntett lomme) fra Randy Cow, men det har også vært noen regnværsdager og kalde kvelder. Da har det vært deilig å ha på seg kasjmirgenser fra Luca Faloni.
Kasjmir-hoodie i “Atlantic Blue” – en av de mest populære fargene for denne genseren (foto: Luca Faloni)
Jeg har kjøpt til sammen fire deilige og mye kasjmirgensere fra dette britiske merket med italienske aner – to av deres populære hoodies (en grønn og en blå), en høyhalser og en lys grå cardigan med glidelås. Denne siste brukte jeg mye i sommer. Den er helt super til bare å hive utenpå en t-skjorte for å holde varmen utpå kvelden. Dessuten er den ekstremt myk og god, og selv kasjmirullen varmer kjennes den nesten kjølig mot huden.
Luca Faloni lys grå cardigan med glidelås. (foto: Luca Faloni)
I tillegg til de herlige kasjmirgenserne, har Luca Faloni etterhvert fått en ganske bred kolleksjon, som også dekker skjorter i børstet bomull og lin, bukser og shorts i bomull og lin, poloer i lin, bomull og kasjmir og lett sommerstrikk i kasjmir-silke-blanding. Jeg har selv ikke testet hverken de nye plaggene i silke og kasjmir eller skjortene, men de ser helt fantastiske ut! Om de holder samme høye kvalitet som kasjmirplaggene er det gode kjøp disse også.
Chambrey blå skjorte i børstet bomull., og tobacco lin/bomullshorts (foto: Luca Faloni)
Kasjmir koster penger, men hos Luca Faloni får du bra “value for money”. Merket selges kun direkte til sluttkunden, enten på nett eller i deres egne butikker i London, New York og Stockholm, så det er ingen fordyrende mellomledd. Om du ennå ikke har handlet på Luca Faloni, kan du nå få £50 rabatt på ditt første kjøp. Klikk på denne linken for å få rabatten. Jeg lover at du ikke blir skuffet.
Husk at dette er italienske størrelser, så gå gjerne opp en størrelse. Selv er jeg vanligvis en størrelse L, men har kjøpt mine Luca Faloni-gensere i XL.
Luca Falonis butikk på Sturagatan i Stockholm (foto: Luca Faloni)
NB: Luca Faloni har ikke fått på plass betaling av norsk mva ved utsjekk, så forvent en liten ekstraregning på mva og fortollingsgebyr…
Selv om det er varmt ute, er det mulig å kle seg klassisk og elegant. Du må ikke ty til shortsen. Det finnes alternativer. Jeg har allerede nevnt seersucker. Denne gangen ser jeg på lin.
Lin er et lett og luftig naturstoff som fremstiles av linplanten. Det har en del kvaliteter som gjør lin uovertruffent for eksempel i skjorter når det er varmt.
Lin er – som et av veldig få stoffer – sterkere når det er vått enn når det er tørt. I motsetning til for eksempel ull er linfibrene ikke elastiske, noe som gjør at stoffet lett krøller. Strøket blir imidlertid stoffet veldig glatt og behagelig og det nupper aldri. Lin er sterkt og veldig holdbart, men ettersom det ikke er elastisk kan fibrene over tid brekke der stoffet er brettet. For eksempel på skjortekragen eller oppbretten på buksen. I tillegg til kvaliteter som avkjølende og lett, har lin et naturlig spill i stoffet som gjør det lett gjenkjennelig og spennende.
To linskjorter rett fra tørkeskapet – ganske mye krøller her som krever litt jobb med strykejernet.
Linplanten
Lin fremstilles fra linplanten (Linum usitatissimum) også kalt flax. Mens bomull utvinnes av fibrene rundt frøet, lages linstoff av plantefibrene i stilken på linplanten. Lin er en av menneskehetens eldste kultiverte planter og har blitt dyrket helt siden bronsealderen. Allerede i det gamle Egypt ble lin brukt i stoffer, blant annet til stoffet som er surret rundt mumiene der det representerte lys og renhet – og rikdom.
Egyptisk mumie surret inn i lin fra 600 f.kr. Foto: British Museum
Lin har vært dyrket i Norge i flere tusen år. Vikingskipene hadde gjerne seil i vadmel, unntatt kongeskipene som ofte hadde seil i lin. Klær har også blitt laget av lin, men også i gammel tid var lin et dyrere stoff enn for eksempel ull. Etter at bomullstoff ble vanligere på 1800-tallet, falt interessen for å dyrke lin og fremstille linstoffer i Norge.
Linplanter som ligger til tørk før de skal selges
Foto: Wikipedia Commons
Prosessen med å gå fra linplante til linstoff er lang og krever mye manuelt arbeid. Derfor er også lin en del dyrere enn bomull eller ull. Som med alle andre stoffer, er det selvsagt også forskjell på kvaliteten på lin – jo bedre jo dyrere.
Krøllete eleganse
Når de fleste tenker lin, tenker de krøller. Om du er opptatt av å ikke ha rynker og krøller i klærne kan det bli en utfordring å bruke lin. Men, litt krøller er med på å skape den gode følelsen og avslepne elegansen i lin. Når det er sagt, passer lin aller best på litt uformelle plagg – sommerskjorter, lyse bukser, shorts eller lette blazere og dresser.
Skreddersydd blazer fra Senzio i tung lin
Jeg har lenge tenkt at jeg skal ha meg en lindress, men enn så lange har det bare blitt to jakker – en blå med chalkstripes fra Zara og en dobbeltspent mellomblå blazer jeg fikk sydd hos Senszio. Det som er viktig å tenke på når du skal kjøpe blazer eller dress i lin er å gå for kvalitet. En billig lindress blir fort en krøllete sekk som mister all passform og får deg til å se ut som noe som nettopp har falt ut av tørketrommelen.
I tillegg til klær i ren lin, vil du også ofte komme over blandinger av lin og bomull eller lin og silke. Disse blandingene vil ofte være mindre utsatt for krølling enn rene linstoffer.
Selv har jeg blitt veldig glad i lin, både i skjorter og bukser og jakker. Da jeg var innom Suitsupply i Stockholm for noen uker siden kjøpte jeg både en lys linbukse og en cardigan i en lin/bomullsblanding. Om du ikke vil gå all-in med en lindress, kan jeg anbefale å bruke skjorter i lin når det er varmt. Det vil gi deg litt avkjøling ved å ha det kjølige stoffet rett på kroppen. Kombiner gjerne linbukser med løse jakker i lette ullkvaliteter.
En langermet linskjorte med oppbrettede ermer er et superelegant alternativ til den vanlige piquetskjorten nå om sommeren. Passer like godt til langbukser som til shorts.
Jeg er alltid interessert i å teste ut nye butikk-konsepter, så da jeg hørte på den svenske podcasten Gentlemanualen at nederlandske Suitsupply hadde åpnet en butikk i Stockholm, måtte jeg jo teste det ut.
Jeg hadde litt tid før en avtale i Stockholm på onsdag kveld, så jeg fant frem til Suitsupply, som åpnet i motesenteret Mood Stockholm i mai 2018. Butikken går over to plan og er på hele 890 kvadratmeter. De har et stort utvalg av dresser, jakker, bukser og alt som trengs. Stilen er klassisk, men noen av dressene har et litt mer uformelt preg. Blant annet kom jeg over en bomullsdress med drawstring i buksene. Ganske kult faktisk, men ikke noe jeg kunne gått med på jobb.
inngangspartiet i første etasje av butikken.
Suitsupply ble dannet i Nederland i 2000 og har i dag mer enn 80 butikker over hele verden. Her i Skandinavia er de så langt bare på plass i Stockholm og litt “off-Ströget” i København. Det finnes også en butikk i Helsinki, men ennå ingen i Norge. Ifølge han som hjalp meg i butikken, skulle de imidlertid åpne i Oslo “snart”. Hva nå dét betyr.
Imponerende utvalg av dresser og jakker, i en atmosfære som var både hyggelig og hip på samme tid.
Suitsupplys dresser ligger fra rett under 3000 til rundt 4000, så det er ganske greit prisnivå. Dressene gikk fra relativt uformelle lyse i lin og bomull, til mørke krittstrekstripete dobbelspente. Det var et imponerende utvalg i standardstørrelsene. Her var det mye å velge mellom! I tillegg til standardstørrelsene, hadde de også et greit utvalg i korte og lange størrelser. Jeg er vanligvis en italiensk 52 (eller i noen tilfeller 54), men de fleste modellene til Suitsupply er ganske smale, så jeg ble nødt til å se på 27 (54-kort eller 54C). Det var ingen av de dressene de hadde inne nå som jeg falt for, så det ble ingen dress på meg denne gang.
I tillegg til dresser og løse jakker, har de også et godt utvalg av skjorter, slips, sokker, shorts, gensere, sko og assesoarer.
Om du ikke finner noe som frister av off-the-rack, har mange av butikkene også mulighet for målsøm. Du kan enten sette sammen din egen dress på nettet ved bruk av standardstørrelser (og få den tilpasset i butikken), eller booke en time for å bli målt og velge stoffer til din egen målsydde dress eller jakke. I butikken i Stockholm hadde de et eget målsøm-rom, der kunder kan sjekke ut stoffer og ulike snitt på dressen sin – alt mens de blir servert espresso fra Nespressomaskiner.
Skredderstasjon i første etasje. Oppe i andre etasje var det et skredderi til, med flere bemannede symaskiner.
Jeg endte opp med å kjøpe et par lyse Brentwood-bukser i lin, et par sokker og en blå cardigan med sjalskrage i lin og bomull. Buksen var som alltid litt for lang, men Suitsupply har egne skreddere på plass. Da jeg kom inn satt det til sammen tre skreddere – også de i dress – på symaskiner og fikset klær. Jeg tok meg en white mocha på Starbucks i samme bygget, og før jeg var ferdig med kaffen min var buksene klar! Som lovet fikk jeg en sms og kunne komme og hente det jeg hadde kjøpt. Alt i alt en veldig smooth handleopplevelse.
Stilig three-piece lindress – dessverre ikke i min størrelse
Det var godt med dresskledde menn som jobbet i butikken, som jevnt over holdt et veldig godt servicenivå. De var tilstede og hjelpsomme, uten å være påtrengende. Jeg valgte for det meste å gå rundt selv, men fikk hjelp til å finne rett størrelse av en cardigan og lagt opp en buksen. Alle selgerne hadde små håndholdte enheter der de kunne sjekke varebeholdning og ta betaling. Rundt omkring lå det også tablets, som de ansatte brukte til å gjøre bestillinger av kunder som for eksempel ikke fant det de ville ha der og da – det kunne de da bestille online og få klærne levert hjem eller til butikken.
Jeg kommer nok helt sikkert til å ta turen innom Suitsupply igjen, og anbefaler alle som er i en av byene med en Suitsupply-butikk å ta en tur innom.
Imponerende slipsvegg – en sånn trenger jeg hjemme
Legg – eller pleats på engelsk – er folder i tøyet øverst på buksens fremside. Leggene gir mer plass over lår og sete, og gir således noe mer komfort enn en flatfront som gjerne er smalere og trangere. Det gir også bedre utnyttelse av lommene ettersom du får bedre plass. Ulempen er at det kan se litt baggy ut. Det er fort gjort at det blir mye stoff foran der. Bukser med legg har ikke den samme strenge og smale siluetten som flatfronts
Bomullsbukser med flatfront (til venstre) og legg (til høyre). Begge fra Brooks Broothers (foto: Brooks Brothers)
Bukser med legg er vanligvis noe høyere i linningen enn flatfronts, gjerne opp til navelen. I tillegg er det vanligere med oppbrett på bukser med legg enn de uten. Skal du gå all-in trenger du derfor høye bukser med minst to legg og oppbrett.
Mens så godt som alle bukser hadde minst to legg – gjerne også tre eller fire – på 1980- og 1990-tallet, har legg vært ute av motebildet siden 2000-tallet. Iallefall i Europa. Amerikanske menn – kanskje fordi de gjerne har noen flere kilo rundt midten enn europeiske menn – har imidlertid holdt på både legg og generøs buksevidde.
Limited edition birds-eye bukser i ull og viskose fra Massimo Dutti, med doble legg som peker bakover
Visste du at det finnes to forskjellige typer legg? Enten peker de bakover eller så peker de fremover. Legg som peker bakover peker mot lommene, mens de fremoverpekende leggene peker mot gylfen. Fremoverpekende legg gir en noe smalere siluett ettersom øyet dras innover mot midten av buksen, og forbindes først og fremst med britisk stil. De bakoverpekende leggene er mer vanlig på italienske bukser, og gir inntrykk av å være mer baggy ettersom det ekstra stoffet er hentet fra utsiden av hoftene og bena, og gir mindre skygge.
Shorts for sommeren er kanskje ekstra behagelig. Dette er en lin og silke-shorts fra Tommy Bahama. (Foto: Tommy Bahama)brit
Nå ser det ut som legg er tilbake – så smått. Selv om det er tre år siden amerikanskse GQ kunne fortelle at “legg er tilbake“, så er det fremdeles for det meste flatfronts å se både i butikkene, i magasinene og på menn på gaten (bortsett fra kanskje i USA). Da jeg skulle bestemme buksene i min nye skreddersydde dress, var jeg ikke helt klar for legg i buksen. Men, jeg har vært i skapet og funnet en gammel lys bukse i ull og lin, med legg. Den tror jeg kommer til å passe perfekt til den nye skreddersydde blazeren . Gleder meg allerede til sommeren.
Våren er over oss, og snart kommer både 17. mai og hagefester og flanering på Aker Brygge og Tjuvholmen. Og da – like sikkert som avisene lager saker om prisen på halvlitere i Oslo – da kommer de røde buksene frem fra klesskapene. Få plagg (kanskje med unntak av hatten) skaper mer debatt enn de røde buksene. Er det innafor for menn å bruke røde bukser? Må du ha seilbåt for å bruke røde bukser, og er det egentlig et godt 17.mai-antrekk?
I en undersøkelse gjennomført av YouGov i 2013, var det tydelig at engelskmenn var negative til røde bukser. Hele 46 prosent av de spurte svarte at de ikke likte at menn gikk i røde bukser, bare 12 prosent var for røde bukser mens resten ikke hadde noen oppfatning om rødt som buksefarge.
Røde Comfort Chinos fra GantDropp røde bukser i seilklubben
La oss begynne med seilbåten. Det blir påstått at du ikke kan gå med røde bukser om du ikke har seilt over Atlanterhavet – i seilbåt! Jeg har ikke klart å finne ut hvor dette kommer fra, men det er tydeligvis en ganske kjent påstand i seilermiljøene i både Norge, Danmark, Storbritannia og USA – og sikkert flere steder også. Mange miljøer har sine egne kleskoder – som håndheves strengt. En kollega av meg som sykler forteller at i sykkelmiljøet er det beinhard justis på hva som er innafor og ikke. Jeg mener du ikke trenger å tenke på denne “regelen” om du ikke henger mye i den lokale seilklubben. Da vil du kanskje bli sett på som en juksepave om du stiller i røde bukser uten å ha seilt over dammen. Det er litt som regimentslips i England. Ellers mener jeg det er fritt frem.
Men, i min research på de røde buksene, er det tydelig at de har en maritim forhistorie. De røde buksene sies å stamme fra bretonske fiskere.
Gammel bretonsk fiskebåt – med røde seil. Foto: PixabayI franske Bretagne var det vanlig med røde seil på fiskebåtene. Fargen kommer visstnok av det stoffet seilene ble innsat med for å unngå at de råtnet. Fiskerne – eller ganske sikkert konene deres – sydde klær av revnede seil, deriblant også bukser til mennene, som ble en vanlig del av fiskernes “uniform”. De røde buksene ble så adoptert av fritidsseilere, og ble en del – sammen med blå blazere – av uniformen til The New York Yatch Club.
Nantucket Red
Verdens best kjente røde bukser er kanskje de klassiske seilduksbuksene fra Murrey’s Toggel Shop i Nantucket i New England. Nantucket er en populær ferieøy i Massachusets, som sammen med naboøya Martha’s Vineyard og Cape Cod på fastlandet er der eliten fra hele den amerikanske nord-østkysten flokker seg i sommermånedene.
Klassiske Nantucket RedsOm buksene var inspirert av New York Yatch Club, eller de lokale kamskjellfiskerne (som i likhet med sine bretonske kolleger opprinnelig brukte røde seil) der er ikke historien helt klar. Det som er klart er at eieren av Murrey’s Toggel Shop på 1940-tallet begynte å selge mursteinsrøde bomullsbukser som etterhvert fikk navnet Nantucket Reds (varmerkebeskyttet fra 1980) som raskt ble ekstrermt populære blant innbyggere og feriegjester på Nantucket og naboøya.
Buksene brukes både til blazer, og mer uformelt med oppbrettede buskeben på stranden eller på båt. Med bruk og vask falmer den mursteinsrøde fargen naturlig til en nesten gammelrosa farge som er veldig populær. Jo mer falmet buksene er, jo bedre. Mange feriegjester skal ha dyppet de nye buksene i saltvan og lagt dem til soltørking for å få en skikkelig utvasket look på buksene. Slik ble det tydlig at du ikke var noen tilfeldig feriegjest, men en ekte “native”.
Murrey’s Toggel Shop finnes fremdeles, i de samme lokalene, og drives av fjerde generasjon Murrey. Skal du ha et par røde bukser er det her du skal kjøpe dem. I tillegg til buksene, selger butikken også skjorter, blazere, gensere, caps, shorts og tilbehør i samme fargen – både til menn og damer.
På samme måte som med artistokratiet i gamle dager, blir elitens klesvaner populært blant de som ønsker å aspirere til de høyere samfunnslag. De røde buksene har blitt en naturlig del av en “preppy” stil, og Nantcket Reds er nevnt i Lisa Birnbachs klassiker The Official Preppy Handbook fra 1980.
En kort historie om Nantucket Reds
Røde bukser på 17. mai?
Nå er jeg en sterk tilhenger av blådressen på 17. mai, og kombinasjonen blå blazer, hvit skjorte og røde bukser blir fort litt for mye levende flagg i mine øyne.
Men, i en verden der vi menn gjerne har “fifty shades of blue” og buksene enten er blå, grå eller khaki er det gøy med noe mer fargerikt. Sammen med en hvit eller lyseblå button-down skjorte eller en lys piquetskjorte er jo de røde buksene et fint sommerantrekk.
Fargeekspert Dagny Thurmann-Moe (foto: Dagny Fargestudio)Jeg spurte fargekspert Dagny Thurmann-Moe om hennes forhold til røde bukser, og hun påpekte at rødt er den fargen som gir de sterkeste assosiasjonene – både til fare og romantikk og sensualitet.
“Både menn og kvinner som kler seg i rødt blir ansett som mer attraktive av det motsatte kjønn”, skriver Dagny til meg. Hun påpeker også at rødt er en “farge som signaliserer styrke og kraft, for de modige”. I den nevnte undersøkelsen fra YouGov om røde bukser er også “modig” det de spurte tenker på når de blir spurt om menn i røde bukser. Nest etter “gay” og “idiot” 🙂
For idéer til å kombinere de røde buksene dine, ta en kikk på denne samlingen fra Lookastic. Britisk Esquirehadde også en artikkel i 2014 om hvordan du kunne bruke røde bukser – uten å bli ledd ut.
Dressbuksen skal selvsagt ikke være krøllete, og pressen skal være sylskarp. Aller best synes jeg dressen er rett fra renseriet, men jeg kan jo ikke gå og få den renset og presset hver dag heller.
Til bursdagen min i fjor fikk jeg en flott buksepresse i gave av kone og barn, som nå står utenfor badet og får buksene mine presset på en halvtime. Men, det er jo ikke alle som har en så snill kone. Og noen ganger hender det at det ikke hjelper med en halvtime i buksepressen, eller buksene må presses på reise. Da må god gammel manuell pressing til. Dette lærte jeg da jeg jobbet på ærverdige Herman Mehren ved siden av skolen på 1990-tallet.
Det du trenger er et godt dampstrykejern og et tørkehåndkle eller kjøkkenhåndkle eller et annet glatt bomullstøy. Ikke et frotéhåndkle – det blir for tykt. Du må nemlig ha et tøystykke mellom strykejernet og buksene, ellers risikere du at ullstoffet i buksene bli blankt. På reise kan for eksempel en (ren) t-skjorte fungere også.
Under er en kort videoguide til hvordan du presser buksene dine selv hjemme:
God søndag og fjerde søndag i advent. Enkeltspents julekalender har kommet til den 18. luken og der finner vi et plagg som både er et av mannens basisplagg og en klassiker – chinosbuksene.
Slim Bedford Chino fra Ralph Lauren. (foto: Ferner Jacobsen)
Chinos er bomullsbukser med flat front, rette ben og skråstilte lommer. De kommer i dag i mange farger, men den klassiske chinosbuksen er lys beige eller khaki. Chinos er et av d virkelige basisplaggene i mannens garderobe, som kan brukes til alt. Et par lyse chinos fungerer like godt til en blå blazer og en blå Oxfordskjorte eller en tweedjakke, som brettet opp med et hvit t-skjorte. Med et par chinos i overnight bagen er du klar for både fritid og arbeid.
Chinosen har – som mye annet vi har vært innom på Enkeltspent – sin opprinnelse i det militære. På 1800-tallet var de britiske styrkene verden over kjent for sine røde uniformsjakker (“red-coats”), men i 1848 besluttet kommandøren for de britiske
Britisk uniform fra India på 1800tallet
Corps of Guides i området mellom India og Afghanistan at de røde jakkene og hvite buksene de brukte ikke var særlig praktiske. Ikke fungerte de så godt som kammuflasje heller. Han fikk sydd nye uniformer i et vevd bommullstoff i en lys jordfarge. Fargen fikk navnet khaki etter det hindiske ordet for støv. Buksene ble raskt populære, og ble fra slutten av 1800-tallet standard for de britiske styrkene i tropiske strøk.
Amerikanske styrker på Fillippinene under den korte Spansk-Amerikanske krigen i 1898 adopterte også khakibuksene, som amerikanerne kalte “chinos”. Etymologien bak ordet chinos er litt uklar, men mest trolig har det med
Amerikanske soldater i chinos under andre verdenskrig
det spanske ordet for kinesisk å gjøre. Noen påstår at buksene ble sydd av stoff fra Kina, mens andre mener buksene ble laget i Kina, eller av kinesiske skreddere på Fillippinene. Chino skal også være spansk-amerikansk slang for “toasted” – og de amerikanske soldatene kjente seg nok ganske “toasted” i den fillippinske jungelen. Chinosene ble tatt opp som en del av uniformen til den amerikanske hæren i 1902, og buksene kom til amerikanske forbrukere først som en del av overskuddslagrene fra hæren.
I dag er chinosene en naturlig del av enhver manns garderobe, og alt etter tilbæhøret kan man være business casual eller helt casual. Uansett, man kan se stilig ut i bare et par chinos og en piquet – som John F. Kennedy her.
Ha en fortsatt velkledd førjultid!
JFK i chins, piquetskjorte ofg loafers uten sokker. Enkel eleganse der!
Den marineblå blazeren er en klassiker i den velkledde mannens garderobe.
Dobbeltspent blazer i ullflanell fra Ralph Lauren
På mange måter er den mannens svar på den lille sorte. Kombinasjonsmulighetene er mange. Formelt med et par mørkegrå flanelssbukser hvit skjorte og slips, business casual med et par lyse chinos og en lyseblå button-down skjorte eller endog med jeans eller shorts til. Da skal du vel helst være bankmann på Bermuda, men du kan komme unna med det på en yatch i Oslofjorden også.
Mange påstår at blazeren først dukket opp i 1837, da kapteinen på det britiske marinefartøyet HMS Blazer, utstyrte hele besetningen sin med like mørkeblå jakker med gullknapper i anledning at skipet skulle vises frem for dronning Victoria. Datidens marinesoldater hadde ingen en felles uniform, så manskapene så nok litt “rotete ut” der de sto, før blazeren kom. Ifølge historien skal dronningen vært svært begeistret for “sine” marinesoldaters nye uniformer. Dette skal visstnok ha ført til at marinen tok til seg den marineblå jakken med gullknappene som en del av uniformen, og har nok gjort sitt for at plagget nok har en maritim forbindelse fremdeles i dag.
Carl Jacksons bok om roblazere
Men, selv om mye av det som er klassisk herremote i dag opprinnelig kommer fra militære uniformer, er det faktisk omvendt med balzeren. Da den dukket opp på HMS Blazer, hadde blazeren alleredede vært brukt på de engelske universitetene i mer enn 20 år som uniformen til de ulike rolagene på de engelske universitetene i Cambride og Oxford. Roerne trengte ulljakker til å holde varmen under trening og konkurranser på elvene, og med sterke farger og mønstre var det også enklere for publikum på land å følge med på hvordan det gikk for de ulike lagene.
Lady Margaret Boat Club i Cambridge skal ha vært det første laget som utstyrte alle deltagerne på laget med knallrøde “blazing red” jakker. Jakkene ble etterhvert veldig populære, ikke bare under trening, men også etterpå. På samme måten som amerikanske “jocks” gjorde skolejakken til sin uniform på og av idrettsbanen et hundreår senere, ble roblazeren datidens unge signalplagg. Amerikaneren Jack Carlson har skrevet en hel bok om roblazerne og deres farger og mønstre.
Blazeren finnes også i dag i mange farger, men så lenge du ikke lever i 80tallet eller spiller i danseband foreslår jeg at du holder deg til en marineblå. Bruker du ikke blazeren i seilklubben, anbefaler jeg også å styre unna å ha emblem på brystlommen. Mer om det en annen gang.
Det viktigste med et plagg, uansett om det er dyrt eller billig, er at det sitter riktig. De færreste av oss glir rett inn i en dress eller et par dressbukser, men trenger større eller mindre grad av justeringer. Selv om de beste herreforretningene tilbyr justeringer mot et tillegg i prisen, hender det jo at forretningen ikke kan tilby den tjenesten, du har ikke tid akkurat der og da eller du kjøper noe i utlandet eller på nett som du trodde passet.
Dessuten hender det jo at vi blir større eller mindre i løpet av årene, eller at stilen endrer seg. Da trenger du en skredder. Men, hvor finners de?
I sommer bestilte jeg en målsydd blazer fra Tailorstore. Jeg vet ikke om det var modellen eller konas dårlige mål, men jakken satt dårlig. Den var for vid, og jeg følte meg ikke vel i den. Dermed ble den heller ikke brukt. Synd. I tillegg hadde jeg en liten samling bukser liggende i en skuff hjemme som var og ble for lange. Ulempen med å ha korte ben…
Av min Lindorff-kollega (og skjerfmodell) Raman ble jeg tipset om Uno Skredderi på Youngstorget i Oslo, som han var veldig fornøyd med. Uno Skredderi holder til i samme bygg som Oslo Kongressenter, nærmere bestemt Youngs gate 11, og har åpent mandag-lørdag. Jeg ringte og bestilte time en lørdag formiddag, men det er ikke nødvendig. Det er bare å møte opp.
“Prøverommet” er et dusjforheng i stoff i døråpningen, så det anbefales ikke for de veldig sjenerete. Men, jeg fikk på meg blazeren og buksene, og skredderen satte sine nåler og gjorde sine mål. Totalt leverte jeg inn den ene jakken og fire bukser. Prisen var 350 for å ta inn jakken, og 200 pr stk for å legge opp buksene. Ingen upris, så jeg lot være å prute selv om Raman sa at det måtte jeg gjøre (“Husk at dette er utlendinger, så de forventer pruting” sa han som selv har indiske foreldre 🙂 )
Klærne ble lovet ferdig onsdag, men allerede tirsdag ringte de meg og sa de var klare. God service, rask leveranse, flott resultat og en god pris gjør at jeg godt kan anbefale Uno Skredderi om du trenger å fikse større eller mindre ting.
Har du gode erfaringer med andre skreddere, så del det gjerne.
Det fine med høsten er at vi nå kan ta frem de litt tykkere og tyngre plaggene som har ligget og støvet ned i sommer. Der sommeren har vært preget av lin, bomull og lette ullstoffer, er dette tiden for cashmir, lamull og tyngre ullstoffer. Og cord!
Cord, eller cordfløyel som det også kalles i Norge, er et stoff som lages av vridde fibre som, når de veves, ligger paralelt og skaper det særegne stripete mønsteret. Ofte kan man tydelig se bunnen av stoffet mellom skripene, eller “cordene”. Cord er en form for ribbevevet fløyel.
Cord kommer i flere bredder. Bredden på et cordstoff måles i antall “wales” (eller ribber) per tomme. Jo lavere “wale”, jo bredere striper. Cord kan fås i alt fra 1,5 wales per tomme til mer enn 21, men det vanlige er mellom 10 og 12. Cord med høyt antall wales egner seg gjerne til skjorter, mens svært brede wales ofte er brukt i ytterjakker eller møbelstoff.
Strech slim-fit cordbukser fra Ralph Lauren
Navnet cord kommer fra det engelske cord duroy. Duroy er et groft ullstoff som var vanlig i Storbritannia på 1700-tallet. Det er en vanlig misoppfatning at ordet kommer fra fransk corde du roi (kongens cord), men dette er en myte. På fransk heter stoffet “velours à côtes”. Stoffet skal først ha blitt laget i Leeds, men Manchester ble senere et hovedsete for produksjon av cord – derfor heter stoffet også “Manchester” i Sverige.
Det store problemet med cord er slitestyrken, eller mangelen på sådan. Som de aller fleste andre myke stoffer, slites også corden fort. Cordene slites ned, og særlig cordbukser mister fort fasongen. Ingen bukser får “knær” og blir slaskete så fort som cordbukser, og det er heller ikke mulig å få skikkelig press i en cordbukse. Cord kommer vanligvis i bomull, men det finnes også ullcord. Ullcorden er ikke like myk som den i bomull, men holder seg bedre, og brukes mye i bukser.
Corddress med vest, fra Brooks Brothers
Corden er, sammen med bomull og lin, og til dels flanell, et ganske uformelt stoff. Med unntak av “casual Friday“, ville jeg kanskje styrt unna cord på kontoret.
Men, til fritidsbruk og de mer uformelle anedningene er cord en fin erstatter til olabukser eller chinos. Selv synes jeg corden løfter kombinasjonen. En cordbukse, gjerne i jordfarger som brunt, flaskegrønt og beige, er det perfekte plagget til en lamullsgenser nå på høsten. Til uformelle anledninger er kombinasjonen cordbukser og tweedjakke en vinner – og den funker også for oss som ikke er lektorer. 🙂
Personlig er jeg veldig glad i cord, og i flere år hadde jeg en flott sort corddress fra Massimo Dutti, som dessverre ble helt utslitt. En corddress er den perfekte kombinasjonen av det formelle i dressen, men med den uformelle looken til corden. Kommer jeg over en ny corddress – som kanskje ikke koster fullt så mye som denne three-piece dressen fra Brooks Brothers – tror jeg at jeg slår til. Om ikke annet for å sitte på cafe og drikke te i den!
fra 1980.
