Bomberjakken

Bomberjakken

Enkeltspents skinnmåned er snart slutt, så her kommer en siste klassisk skinnjakke – den ikoniske bomberjakken. Jeg har tidligere vært inne på flygerjakker i skinn med The Irvin Flight Jacket. Og selv om den kanskje er den originale flygerjakken i skinn, har den ikke blitt et ikon på samme måten som bomberjakken.

Amerikanske Alpha Industries fikk på 1950-tallet kontrakt med det amerikanske forsvaret for å produsre bomberjakker. Selskapet lager femdeles en rekke klassikse jakker som nå også selges til sivile kunder. Her er den klassiske A-2 i geiteskinn
Amerikanske Alpha Industries fikk på 1950-tallet kontrakt med det amerikanske forsvaret for å produsre bomberjakker. Selskapet lager femdeles en rekke klassikse jakker som nå også selges til sivile kunder. Her er den klassiske A-2 i geiteskinn

Bomberjakken har samme utgangspunkt som The Irvin Flight Jacket – kalde cockpiter. Men under andre verdenskrig ble cockpitene trangere og den store Irvin-jakken ble upraktisk og stor. Amerikanerne utviklet det som skulle bli A-2-jakken. A-2 ble produsert i hestelær. Jakken hadde trange, men elastiske åpninger i ermene og i livet slik at ikke kald luft skulle trenge inn nedenifra. Jakken var kortere enn Irvin-jakken, og hadde to lommer med klaffer på forsiden. Lommene var til å ha kart og annet utstyr – ikke til å putte hendene i. I motsetning til Irvin, hadde A-2 lærkrave, ikke sauseskinnskrave. Saueskinnet kom tilbake på versjonen som US Marines og Navy fikk laget til sine piloter, G-1. Det er denne bomberjakken Tom Cruises rollefigur «Maverick» bruker i Top Gun. Under andre verdenskrig fikk bomberpilotene ofte håndmalt motiver på ryggen, og originale jakker av denne typen finnes på eBay for opptil flere tusen dollar. Det var også vanlig, som «Maverick» i TopGun, å sy på jakkemerker fra skvadroner og flybaser.

Tom Cruise i en G-1 bomberjakke sammen med Kelly McGillis i Top Gun
Tom Cruise i en G-1 bomberjakke sammen med Kelly McGillis i Top Gun

Selv om bomberjakkens utgangspunkt er skinn, ble jakken som vi kjenner den i dag først og fremst laget i nylon. Tidlig på 1950-tallet ble A-2 jakken utviklet til det som heter MA-1. Jakken gikk fra å være en tykk skinnjakke, til å bli en lett nylonjakke. Nylon var et relativt nytt materiale, og ble valgt for sin evne til både å holde bæreren varm og at den tørket fort om den ble våt. Kraven ble erstattet av en strikket krave – den gamle kraven hadde den ulempen at den hektet seg fast i fallskermen – og den fikk knall oransje fór. Dette for at piloter som hadde blitt skutt ned, enklere skulle være synlig for redningsmannskapene fra luften. De rette lommene med klaffer, ble til skrå stikklommer (fremdeles med klaffer), og på venstre erme fikk jakken glidelåslomme og plass til penner. Det er denne versjonen av bomberjakken som er den mest vanlige i dag, og som ble enormt populær fra 1960tallet av.

MA-1 bomberjakke i nylon fra Alpha Industries
MA-1 bomberjakke i nylon fra Alpha Industries

På 1970 og 1980-tallet ble bomberjakken i nylon adoptert av både skinheads og punkere – og av en del amerikanske politistyrker. I 1990-tallets Oslo, da det ofte var reale gateslag mellom Blitzere og nynazister, var bomberjakken ironisk nok en del av «uniformen» til begge grupper. Jeg lurer på om de la merke til det.

bomber_1_largeBomberjakken finnes i dag i flere forskjellige stoffer og fremtoninger, både til kvinner og menn. Da min 12årige datter i høst ønsket seg en bomberjakke, ble det en tynn og lett rosa en – et langt stykke fra den klassiske bomberjakken i skinn fra andre verdenskrig.

Bomberjakken er tøff til jeans, eller chinos, men styr unna slips til denne. Kanskje bare med en hvit t-skjorte under.

Rød knapp – Stopp vold mot kvinner

Rød knapp – Stopp vold mot kvinner
Med rød kapp på jakkeslaget - og datteren min i bakgrunnen...
Med rød kapp på jakkeslaget – og datteren min i bakgrunnen…

Fra og med i dag bærer jeg en rød knapp på jakkeslaget. Den røde knappen er symbolet for Norske Kvinners Sanitetsforenings kampanje “Stopp vold mot kvinner”. Sanitetskvinnene har kjørt kampanjen siden 2013, med mål om nulltoleranse for vold mot kvinner. I tillegg til Norske Kvinners Sanitetsforening, deltar også Den norske kirke, Islamsk råd, Virke, Krisesentersekretariatet, Reform (Ressurssenter for menn), JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) og Digni i kampanjen.

Symbolet for kampanjen er en rød knapp. Rødt er valgt fordi rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge.

Kampanjens røde knapp har fire hull. Hullene symboliserer fire områder Saniteskvinnene mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: Rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning.

Organisasjonene har delt ut røde kapper til folk, og de kan også bestilles på stoppvoldmotkvinner@gmail.com Sett knappen på jakkeslaget, del gjerne et bilde på aksjonens Facebookside og fortell andre om kampanjen. Selv i fredelige Norge utsettes både kvinner og menn for vold daglig. Som mann blir jeg opprørt og lei meg over at andre menn utøver vold mot kjærester, koner og tilogmed mødre. Som pappa til en jente og en gutt håper jeg at jeg klarer å gi dem både gode holdninger og trygghet. Slik at sønnen min aldri vil slå en kvinne, og at datteren min aldri vil godt å bli slått.

Røde knapper på alle mann (lånt fra aksjonens Facebook-side)
Røde knapper på alle mann (lånt fra aksjonens Facebook-side)

Og hvis du fremdeles ikke er overbevist om at det er feil å slå kvinner (egentlig er det jo galt å slå alle), så ta en kikk på disse italienske gutta.

Derfor bruker ingen slips i Iran

Derfor bruker ingen slips i Iran


Har du lagt merke til at på bilder fra Iran ser du aldri menn med slips? Ta en kikk på bildene av medlemmene av den iranske nasjonalforsamlingen og ikke én av dem har slips på seg. Selv ikke besetningen på IranAir bruker slips til uniformen – jeg tror  ikke jeg har sett det samme hos noe annet flyselskap i verden. Da jeg for noen år siden møtte den iranske ambassadøren i Oslo hadde han heller ikke slips på seg.

Bestningen ombord på IranAir - helt uten slips Foto: IranAir
Bestningen ombord på IranAir – helt uten slips
Foto: IranAir

Årsaken til dette totale fraværet av slips er at presteskapet i Iran mener at slips (og tversoversløyfer) er symboler på vestlig dekadense, uislamsk, et symbol på korset (news to me) og den undertrykkende vestlige verden.

khomeini2a-2-web
Ayatollah Khomeini – slipshatende mørkemann

Etter den islamske revolusjonen i 1979, da Aayatollah Khomeini kom til makten, ble slipset forbudt i Iran. Rent formelt er det forbudt å selge slips i Iran, men ikke å bruke dem. Allikevel er det neppe noe smart karrieretrekk å ta på seg slips på kontoret i Teheran.

Under den relativt reformvennlige presidenten Mohammad Khatami på tidlig 2000-tall dukket slipset opp igjen på iranske menn, men reformviljen i klesveien ble knust av det religiøse politiet. Khatamis etterfølger, Mahmoud Ahmadinejad (som selv aldri brukte slips – se bilde over), fikk i 2010 kraftig kritikk av presteskapet for sine uttaleser om at slips kanskje ikke var så ille.

Konservative iranere ser med stor frykt på vestlig påvirkning, også i klesveien, og slipset er fremdeles svært uglesett i Iran.

Som besøkende til Iran er det ingen som lager problemer om du velger å bruke slips. Personlig mener jeg at alle som reiser til Iran bør bruke slips i protest!

Husk – hver gang du dropper slipset vinner mullaene!

Min stille protest mot det iranske prestestyret
Min stille protest mot det iranske prestestyret

 

 

Skinnlapper på albuene

Skinnlapper på albuene

I en annen tid, da folk hadde dårligere råd og passet bedre på tingene sine, var det vanligere å reparere klærne enn å kjøpe nytt.  Skinnlapper på albuene på blazerne skal ha dukket opp på 1920-tallet, først hos amerikanske collegestudenter som ville forlenge livet på skoleblazerne sine.

Albuelapp i semsket skinn på twedjakke (http://www.jaegeroutlet.com)
Albuelapp i semsket skinn på twedjakke (http://www.jaegeroutlet.com)
Tyske soldater under 1. verdenskrig (trolig 1914). Ingen skinnlapper å se, men imponerende barter.
Tyske soldater under 1. verdenskrig (trolig 1914). Ingen skinnlapper å se, men imponerende barter.

Jeg har ikke klart å finne noe definitivt svar på når skinnlapper på albuene først ble brukt, eller hvem som kom opp med idéen, men én teori er at dette (som så mye annet i herrestil) har militære aner. Det påstås i én kilde at det var amerikanske stoldater som sydde skinnlapper på albuene sine for at de tykke ullgenserne deres skulle holde lenger. En annen at tyske soldater sydde skinnlapper på albuene på uniformsjakkene slik at de skulle holde leger når de krøp fra skyttergrav til skyttergrav på albuene. Ikke vet jeg, men det kan se ut som det startet under første verdenskrig i alle fall.

Hvordan skinnlappene beveget seg fra soldatene i skyttergravene til amerikanske collegestudenter vil nok kanskje alltid være et mysterium. Men, de kan ha tatt veien via engelske lorder. De dro ikke på jakt i GoreTex og fleece som norske jegere i dag, men i en skikkelig jaktdress i tweed. En jaktdress har gjerne en skinnlapp på skulderen for å bekytte mot slitasje fra geværkolben, og det er ikke så vanskelig å tenke seg at noen fant på å sy skinnlapper på albuene også. De hadde vel spisse albuer, lordene?

Genser med albuelapper fra Brooks Brothers
Genser med albuelapper fra Brooks Brothers

Når jeg tenker på skinnlapper på albuene, forbinder jeg det kanskje først og fremst med tweedjakker eller cordjakker på aldrende professorer. I dag er skinnlappen mer en morsom liten detalj enn for å forlenge plaggets levetid. Albuelappene finnes ikke bare på jakker, men også på gensere og skjorter finner du albuelapper i skinn eller bomull. Selv om jeg har sett skinnlapper i blankt skinn og til og med alligator, er det vanligste å bruke lapper i tynt, mykt semsket skinn. Et kjapt søk på eBay viser at det finnes skinnlapper i alle fasonger og farger.

En liten kikk på Pinterest gir deg en hel haug med tips. Jeg vil vel ikke anbefale å sy skinnlapper på dressjakken om den blir slitt på albuene (da anbefaler jeg heller en tur til i favorittbutikken min for å kjøpe en ny dress), da skinnlappene passer best på litt uformelle klær som tweedjakker, gensere og ikke på dressen du bruker på kontoret.

Verdens dyreste skinnjakke?

Verdens dyreste skinnjakke?

I min research rundt skinnjakker kom jeg over en sak om Michael Jacksons ikoniske røde skinnjakke fra Thriller-videoen.

Jakken ble solgt på auksjon hos Julien’s i Beverly Hills i juni 2011 for hele $1,8 millioner. Kjøperen var forretningsmannen og filantropisten Milton Verret fra Austin, Texas.

“Dette er av de viktigste plaggene i rock’n roll-historien” sa Verret i en kommentar etter kjøpet. Nesten to millioner dollar for én skinnjakke? Er det den dyreste i historien?

Irvin flight jacket

Irvin flight jacket

Enkeltspent fortsetter fokuset på skinn, og dersom Perfecto er den ikoniske motorsykkeljakken, så er The Irvin den klassiske flygerjakken.

rafpilot_irvinLukk øynene og se for deg en pilot på 1920/30-tallet. Sjansen er stor for at du for ditt indre øye ser en mann (de var jo nesten bare menn den gang) foran en dobbeldekker med åpen cockpit, iført flygerhjelm, flygebriller og en saueskinnsjakke – som han til høyre her.

På 1920- og 1930-tallet skjedde det en  rivende teknologisk utvikling innen luftfarten. Flyene ble stadig kraftigere, de fløy raskere og lengre og gikk høyere. Selv om høyden etterhvert ikke ble noe problem for flyene, ble det et problem for pilotene. I sine åpne, eller i beste fall dårlig isolerte cockpiter, frøs de som hunder.

airchuteDen amerikanske flypioneren Leslie Irvin var selv smertelig klar over dette, og designet en varm saueskinnsjakke som fikk navnet The Irvin Flight Jacket, som ble godkjent som flygerantrekk av the Royal Air Force (RAF) i Storbritannia i 1932. Irvin var på den tiden best kjent for sin egenutviklede fallskjerm – The Irvin Air-Chute – som ble brukt av både amerikanske og britiske flyvåpen.

The Irvin, som jakken ble kjent som, kombinerte maksimal varme med maksimal rørbarhet. Ikke bare var cockpitene på 1930tallets fly kalde, de var trange også. Jakkene ble laget av mykt saueskinn, med ullen på innsiden for komfort. Jakken fikk lange ermer, med glidelås slik at pilotene kunne ha lange hansker under. Et kraftig belte i livet gjorde det mulig å stenge kulden ute, og en varm og tykk krave ga ekstra isolering rundt nakke og hode.

Jakken ble veldig populær blant både britiske og amerikanske flygere under andre verdenskrig, særlig blant bombeflygerne som tok sine Lancasters og B-17s opp til over 25.000 fot over kontinentet. Der oppe falt temperaturene utenfor det tynne aluminiumet til minus 50 grader, så det var viktig å holde varmen på de lange bombetoktene. Inspirert av Irvin-jakken, lagde amerikanerne sin egen versjon, B-3, som først og fremst avviker fra Irvin i det at Irvins saueskinn var gulbrunt, mens på amerikanske B-3-jakker var skinnet hvitt.

 

Moderne versjon av The Irvin, med lommer.
Moderne versjon av The Irvin, med lommer, fra Aviation Leathercraft.
I dag eies merkenavnet Irvin av engelske Moto-Lita – som har produsert høykvalitets bilratt siden 1950-tallet – og jakkene selges av Aviation Leathercraft. En ny Irvin ligger på ca 5800 kr og kan fås både med og uten lommer. Den originale Irvin ble laget uten lommer. Eller, du kan kjøpe deg en original, 70 år gammel jakke som kanskje har vært med i Battle of Britain. Jeg fant en slitt en på eBay til 17.000 kr.  Selv om det frister litt, så har jeg lest at en ekte Irvin er ekstremt varm. Og siden jeg ikke skal opp og fly så ofte i uisolerte cockpiter er jeg ikke helt sikker på at jeg trenger en…

Perfecto motorsykkeljakke

Perfecto motorsykkeljakke

Motorsykkeljakken er en av de klassiske skinnjakkene for menn: Motor cycle jacket, biker-jaket, moto-jacket – kjært barn har mange navn.

Motorsykkeljakken finnes også i mange forskjellige utførelser og farger, men noen av motorsykkeljakkens kjennetegn er markerte jakkeslag, asymmetrisk glidelås (litt til høyre for midten), glidelåslommer, belte og lengde til rett under beltet. Motorsykkeljakken er vanligvis i mykt, men slitesterkt skinn og mest populær i sort.

Klassisk Perfecto motorsykkeljakke fra Schott NYC. Foto: Schott NYC
Klassisk Perfecto motorsykkeljakke fra Schott NYC. Foto: Schott NYC

Alle motorsykkeljakkers mor er klassikeren Perfecto fra amerikanske Schott NYC. Perfecto-jakken ble lansert av Schott Bros i New York i 1928. Da hadde brødrene Iving og Jack, jødiske immigranter fra Russland, laget regntøy og skinnklær, særlig for motorsyklister, siden 1913. Irving kom opp med navnet Perfecto, som også var navnet på hans favoritt sigarmerke. Han mente at i 1920-tallets USA ville ikke et jødisk familienavn selge klær.

En ung Marlon Brando i sin første store hovedrolle i The Wild One (1953) som ble det store gjennombruddet både for Brando og Perfecto
En ung Marlon Brando i sin første store hovedrolle i The Wild One (1953) som ble det store gjennombruddet både for Brando og Perfecto

Jakken var den første som bruke glidelås i stedet for knapper, og den asymmetriske plasseringen gjorde det enklere for motorsyklistene å ligge tett ned mot bensintanken uten å skrape den opp med knappene. Opprinnelig ble Perfecto-jakken laget i hestelær, men fra midten av 70tallet gikk Schott over til å bruke okselær. Jakkene ble raskt pupulære blank motorsyklister, men populariteten eksploderte blant ungdom etter filmen The Wild One i 1953 med en Perfecto-kledd og motorsykkelkjørende Marlon Brando i hovedrollen. Perfecto-jakken ble på mange måter symbolet på 50tallets gryende ungdomsopprør, og ble forbudt solgt i deler av England og USA på 1950 og 1960-tallet av nettop denne grunn.

På 1970- og 80tallet ble motorsykkeljakken et yndet plagg for både rockere og punkere, og Perfecto-jakken ble en del av uniformen til en rekke kjente band og musikere som The Ramones, The Sex Pistols, Joan Jett og Blondie.

Det amerikanske punk-rock bandet The Ramones i sine Perfect-jakker
Det amerikanske punk-rock bandet The Ramones i skinnjakker – Johnny Ramone helt til venstre i sin Perfecto-jakke

En svart Perfecto ser bra ut på motorsykkelen, men du trenger ikke kjøre motorsykkel eller spille punk-rock for å gå med en motorsykkeljakke. Du blir ikke mer rocka enn med en svart band t-skjorte under. Eller du kan gå for den klassiske stilen som både James Dean og Marlon Brando udødeliggjorde i sine filmer – jeans og en hvit t-skjorte. Rock’n roll!