Enkeltspents skinnmåned er snart slutt, så her kommer en siste klassisk skinnjakke – den ikoniske bomberjakken. Jeg har tidligere vært inne på flygerjakker i skinn med The Irvin Flight Jacket. Og selv om den kanskje er den originale flygerjakken i skinn, har den ikke blitt et ikon på samme måten som bomberjakken.
Bomberjakken har samme utgangspunkt som The Irvin Flight Jacket – kalde cockpiter. Men under andre verdenskrig ble cockpitene trangere og den store Irvin-jakken ble upraktisk og stor. Amerikanerne utviklet det som skulle bli A-2-jakken. A-2 ble produsert i hestelær. Jakken hadde trange, men elastiske åpninger i ermene og i livet slik at ikke kald luft skulle trenge inn nedenifra. Jakken var kortere enn Irvin-jakken, og hadde to lommer med klaffer på forsiden. Lommene var til å ha kart og annet utstyr – ikke til å putte hendene i. I motsetning til Irvin, hadde A-2 lærkrave, ikke sauseskinnskrave. Saueskinnet kom tilbake på versjonen som US Marines og Navy fikk laget til sine piloter, G-1. Det er denne bomberjakken Tom Cruises rollefigur «Maverick» bruker i Top Gun. Under andre verdenskrig fikk bomberpilotene ofte håndmalt motiver på ryggen, og originale jakker av denne typen finnes på eBay for opptil flere tusen dollar. Det var også vanlig, som «Maverick» i TopGun, å sy på jakkemerker fra skvadroner og flybaser.
Selv om bomberjakkens utgangspunkt er skinn, ble jakken som vi kjenner den i dag først og fremst laget i nylon. Tidlig på 1950-tallet ble A-2 jakken utviklet til det som heter MA-1. Jakken gikk fra å være en tykk skinnjakke, til å bli en lett nylonjakke. Nylon var et relativt nytt materiale, og ble valgt for sin evne til både å holde bæreren varm og at den tørket fort om den ble våt. Kraven ble erstattet av en strikket krave – den gamle kraven hadde den ulempen at den hektet seg fast i fallskermen – og den fikk knall oransje fór. Dette for at piloter som hadde blitt skutt ned, enklere skulle være synlig for redningsmannskapene fra luften. De rette lommene med klaffer, ble til skrå stikklommer (fremdeles med klaffer), og på venstre erme fikk jakken glidelåslomme og plass til penner. Det er denne versjonen av bomberjakken som er den mest vanlige i dag, og som ble enormt populær fra 1960tallet av.
På 1970 og 1980-tallet ble bomberjakken i nylon adoptert av både skinheads og punkere – og av en del amerikanske politistyrker. I 1990-tallets Oslo, da det ofte var reale gateslag mellom Blitzere og nynazister, var bomberjakken ironisk nok en del av «uniformen» til begge grupper. Jeg lurer på om de la merke til det.
Bomberjakken finnes i dag i flere forskjellige stoffer og fremtoninger, både til kvinner og menn. Da min 12årige datter i høst ønsket seg en bomberjakke, ble det en tynn og lett rosa en – et langt stykke fra den klassiske bomberjakken i skinn fra andre verdenskrig.
Bomberjakken er tøff til jeans, eller chinos, men styr unna slips til denne. Kanskje bare med en hvit t-skjorte under.
