Bommulspiquet er et herlig stoff. Særlig nå som sommeren kommer. Den løse veven, med det karakteristiske mønsteret gir god lufting. Det er et mykt og behagelig stoff, og har i årevis vært populært i kortermede trøyer, som for eksempel de ikoniske, fargeglade Lacoste-poloene.
Detalj fra bommulspiquet Foto: Charles Tyrwhitt
De siste årene har det også dukket opp flere og flere langermede skjorter i samme stoff, og har du ikke allerede skaffet deg en sånn, er dette sommeren for å gjøre det.
Lys blå piquetskjorte fra Luca Faloni. Foto: Luca Faloni
Denne sesongen har flere merker, blant annet Eton, Strenströms, Luca Faloni og Polo Ralph Lauren kommet med langermede skjorter i piquet. I tillegg til at de er lette og elegante, gir piquetvevingen også litt naturlig stretch. En ekstra fordel er at veven gjør skjortene veldig enkle å stryke, og de krøller lite når de er på kroppen. Sånn sett er piquetskjortene perfekte for reise. Både å reise i, og ha med i kofferten. Dette er veldig reisevennlige skjorter.
Oransje bomullspiquet-skjorte fra Polo Ralph Lauren. Finnes også i grønn, rosa, grå, sort, marineblå og hvit. Foto: Care of Carl
Piquetveven gjør imidlertid skjortene relativt uformelle. Jeg ville nok ikke brukt denne typen skjorter formelle anledninger med dress og slips. Eventuelt til typ “business casual” med et strikket slips til er jo veldig elegant. Ellers er denne typen skjorter fine å ha under en linblazer eller en mer uformell jakke, med åpen skjortekrave. I helt andre delen av skalaen er den langermede skjorten i piquet også perfekt å bare hive på seg over et par shorts på sommeren. Brett opp ermene, knepp opp et par flere knapper og og har et perfekt, avslappet antrekk. Blir det kaldere i løpet av dagen er det bare å brette ermene ned igjen.
Uansett hvordan du styler den, er den langermede skjorten en klar sommerfavoritt.
Lys blå oxford-piquet fra Eton. Foto: Care of Carl
Nylig bestilte jeg meg en ny skjorte fra Brooks Brothers. Det kan jo noen ganger være litt spennende å bestille klær på nett – og særlig helt fra USA, men denne gangen var faktisk sluttresultatet bedre enn forventet.
Som lesere av Enkeltspent nok har lagt merke til, er amerikanske Brooks Brothers et av de merkevarene jeg har stor facinasjon for. Jeg har ikke så mange plagg fra Brooks Brothers, men jeg er inne av og til på brooksbrothers.com og kikker på tilbudet. Tidligere i høst kom jeg over en morsom skjorte i seersucker. Ekstra morsomt var det at den var satt sammen av to forskjellige stoff, som et lappeteppe – et stripete og et rutete.
Regent Fit Patchwork Seersucker Sport Shirt (Foto: Brooks Brothers)
Etter å ha kikket litt på den ved flere anledninger, og sammenlignet størrelse og passform med den hvite button-down-skjorten jeg har fra Brooks Brothers, bestilte jeg den lyseblå seersucker lappeteppe-skjorten.
I tillegg til den lyseblå utgaven som jeg kjøpte, finnes skjorten også i hvitt. Som mange andre skjorter fra Brooks Brothers, finnes denne i tre forskjellige passformer; Milano Fit, Regent Fit og Madison Fit. Milano er en slim-fit variant, mens Madison er en relativt løs variant. Midt i mellom finner du Regent Fit, som var den passformen jeg gikk for.
Knappe fire dager etter at jeg hadde bestilt den, ble den levert på døren av DHL. Her har mange norske nettbutikker mye å lære! Vel ute av boksen var det bare å teste den på. Flott passform. Jeg var redd at den skulle ha veldig korte skjorteflak (med tanke på bildene), men de var helt vanlige og det gikk fint å ha den nedi buksen.
Denne skjorten er utrolig myk. Selv om den er sydd sammen av flere deler, er sømmene myke. Seersuckerveven og lappene gjør at skjorten tar litt mer plass enn andre, men passformen er fremdeles god og denne har allerede blitt en favoritt. Den er en uformell og sporty skjorte, som ikke egner seg under en dressjakke (og det er en skjorte der det “skjer mye” som en av kundekommentarene på nettsiden sa). Selv om seersucker er et typisk sommerstoff, er dette en skjorte som fint kan brukes hele året. På høsten og vinteren er den fin med en hvit t-skjorte under, og en genser eller cardiagan utenpå. På sommeren vil den være super til et par chinos, eller med oppbrettede ermer utenpå shorts. Så får jeg heller leve med at datteren min mener den ser ut som sengetøy…
Når du tenker klassisk herrestil regner jeg med at tankene går til Londons Saville Row, Milano, Napoli og kanskje Rue du Faubourg-Saint-Honoré i Paris. Men New York? Not so much, kanskje. Ikke desto mindre, på hjørnet av Madison Avenue og 44the Street i New York finner vi hovedkvarteret til et av USAs – og verdens – mest klassiske motehus – Brooks Brothers.
Brooks Brothers ble grunnlagt av Henry Sands Brooks i 1818, så motehuset feirer sitt 200-årsjubileum i år. Opprinnelig het butikken H. & D. H. Brooks & Co, og byttet navn til Brooks Brothers i 1850 etter at selskapet ble overtatt av de fire sønnene Elisha, Daniel, Edward og John i 1833. Selskapet var på familiens hender frem til 1946, og eies i dag av den italienske milliardæren Claudio del Vecchio som også leder selskapet.
Brooks Brothers første butikk på Catharine Street, Manhattan i 1845
Selv om Brooks Brothers har vært en konservativ institusjon siden oppstarten (Brooks skal blant annet ha sagt at “vi jobber ikke med mote, vi jobber med klær”) så har motehuset stått bak en rekke innovasjoner gjennom sin historie. Flere av dem, som blant annet button-down-skjorten, har faktisk vært ganske så kontroversielle da de først kom på markedet.
Som et av de første merkene omfavnet Brooks Brothers stilen på de amerikanske prestisjeuniversitetene i New Englad, de såkalte Ivy Leauge-skolene. Brooks Brother har siden den gang vært en naturlig del av preppy-stilen.
Klassisk enkeltspent blå blazer. Dette er Brooks Brothers’ 200års jubileumsutgave. Foto: Brooks Brothers
Mange har latt seg inspirere av stilen til Brooks Brothers. Ikke minst en ung mann som jobbet i en av selskapets butikker på slutten av 1960-tallet. I 1967 lanserte han sin egen kolleksjon med slips, og utover 1970-tallet vokste det som skulle bli en verdensomspennende som – iallefall utenfor USA er mer kjent enn Brooks Brothers. Den unge mannens navn var Ralph Lauren.
Ikke mindre enn 40 av USAs 45 presidenter har vært lojale kunder av Brooks Brothers. Abraham Lincoln ble skutt og drept i 1865 ikledd en skreddersydd sort «frock coat» (en slags mellomting mellom en dressjakke og en frakk) fra Brooks Brothers. Syersken hadde gjort seg ekstra flid med presidentens jakke, og brodert inn den amerikanske ørnen og mottoet «One Country. One destiny» i fôret. Uansett om det hadde med Lincolns drap å gjøre eller ikke, solgte ikke Brooks Brothers sorte dresser igjen før innpå 2000-tallet.
Lenge produserte Brooks Brothers alle sine plagg i egeneide fabrikker i USA, men i dag produseres det aller meste utenfor USA. En del high-end dresser og jakker, samt skjorter og alle slips lages fremdeles i USA.
Klassisk stripet Brooks Brothers slips. Sydd i USA av italiensk vevd silke. (Foto: Brooks Brothers)
Sist jeg var i New York kjøpte jeg meg en klassisk hvit Oxford button down-skjorte fra Brooks Brothers. Skal du ha én hvit button-down må det nesten være en Brooks Brothers-skjorte – det var jo de som fant den opp i sin tid. Når jeg er i London, stikker jeg alltid innom deres flagship-store på Regent Street. Det finnes omtrent 200 Brooks Brothers-butikker rundt om i verden, i tillegg til en veldig godt utstyrt nettbutikk som også sender til Norge.
Hvis du vil vite mer om Brooks Brothers anbefaler jeg boken Brooks Brothers – 200 years of American Style av Kate Bess som er en flott bok med mange flotte bilder og gode historier fra selskapets 200årige historie, hvordan Braaoks Brothers har vært med å forme amerikansk mote og populærkultur og mye annet. Blant annet er det et eget kapittel om hvordan kostymedesignerne fra TV-serien Mad Men brukte Brooks Brothers’ arkiver for å lage de perfekte dressene til Don Draper & co. Det er imidlertid en tung bok – fysisk sett! Den er på 256 sider, måler 25 ganger 36 centimeter og veier voksne 2,4 kilo!
Norsk tekstilindustri er ikke hva den en gang var. Det var skjortefabrikker og trikotasjeindustri nærmest på hvert nes en gang. Vi har fremdeles en del store navn igjen med base i Norge, som Dale, Devold og Alvo, men produksjonen er satt bort til lavkostland. Det er også tilfelle med merket Lorang by Zeno, men det er gøy at det finnes nordmenn som tør satse på å etablere en ny merkevare innen herreklær. Jeg har tydeligvis sovet i timen, for jeg hadde ikke oppdaget Zeno før nå. De har en velutstyrt nettbutikk (www.zenostore.no) og selges også over disk i mer enn 20 butikker rundt om i landet.
Zeno ble startet av Espen Engebretsen i fjor, og navnet Zeno skal være et spill på etternavnet. Lorang henspeiler på bestefaren, Lorang som visstnok alltid var en velkledd herre. Engebetsen har selv en lang karriære bak seg i norsk klesbransje, både fra Henri Lloyd of Gant. Han har siden 2014 drevet selskapet Northtrack, som først og fremst driver innen sko med merker som Geox, Canada Snow og Pomar.
Zeno feirer ettårsdagen sin i disse dager, med tilbud på hele skjortesortimentet, og skjorter som vanligvis koster 899 koster nå bare 599. Jeg har ikke testet dem selv før, men har hørt at de skal være bra. Derfor slo jeg til i dag og bestilte et par skjorter i nettbutikken.
Lys blå, button-down Oxfordskjorte
Den første jeg gikk for var en enkel lys blå button-down Oxfordskjorte, et av basisplaggene jeg skrev om i Enkeltspents julekalender, men som jeg ikke hadde. Eller, jeg fant en lys blå, button-down Oxfordskjorte fra The Gap helt innerst i skapet. Først tenkte jeg at jeg hadde glemt den, men etter å ha hatt den på meg én dag husket jeg hvorfor den ikke hadde blitt brukt på lenge. Den ble utrolig krøllete med én gang. Jeg har ikke orket å forsøke å stryke den nå etter vask. Dessuten har den brystlomme – noe jeg ikke klarer å bli venn med. Jeg tror den går til Fretex. Da var det flaks at dette tilbudet kom, og at Zenos skjorter er strykefrie. Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til påstått strykefrie skjorter – og jeg kommer nok til å stryke den uansett – men Zeno lover at den skal holde seg glatt under bruk også. Jeg får se.
I tillegg til den klassiske Oxfordskjorten gikk jeg for en annen lys blå med små hundetannsruter. Jeg har en som ligner, men der er hundetannsrutene større. Det gjør at den noen ganger blir litt for “rotete” med tanke på en del slips og dresser med mønstre. Dessuten begynner den å bli slitt.
Slater
Per i dag har Lorang by Zeno et femtitall forskjellige skjortemodeller – alle i 100% bomull – og det går mye i lyseblått og hvitt. Passe konservativt med andre ord. Zeno har både vanlige og “slim-fit” modeller, men dessverre er det ikke mulig å velge samme skjorte i enten vanlig eller slim-fit. Jeg fant heller ingen skjorter med dobbel mansjett, noe som er synd ettersom jeg er så glad i bruke mansjettknapper.
Zeno lover leveranse i løpet av to dager, så til uken kommer det en skikkelig forbrukertest av skjortene fra Zeno. Følg med!
Ralph Lauren lys blå Oxfordskjorte med button-down krage. (foto: Ferner Jacobsen)
Det har blitt 7. desember, og i den syvende luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» har vi kommet til et av de virkelige basisplaggene i mannens garderobe – den lyseblå button-down Oxfordskjorten.
En lys blå Oxford-skjorte fungere like godt med oppbrettede ermer og shorts eller jeans, som til en blå blazer og grå flanellbukser. Selv om button-down skjorter er noe mer uformelle, fungerer det også med en pin-point Oxfords button-down til dress på kontoret. Til de mer formelle anledningene, der du ville brukt mørk dress, ville jeg ikke anbefale en button-down Oxford.
Oxford-vev
Oxford er ikke stoffet, som vanligvis vil være 100% bomull, men typen veving. Oxford-veven minner mest om en flettet kurv, med to tråder i lengden og høyden. Dette er en grovere vev enn for eksempel poplin, noe som er det som gjør skjorten mindre formell.
Det som gir Oxford-skjortene det krakteristiske nesten småprikkede perforerte mønsteret er at veven består av både fargede og ufargede tråder. Oxford-veven finnes i flere varianter, fra den grove som passer best til jeans, til fint vevde Royal Oxford eller Pinpoint Oxford. Disse siste er som oftest veldig myke, samtidig som de er slitesterke og luftige. Ikke rart at Oxfordskjorten er populær om sommeren.
Lys blå Oxford-skjorte (riktignok med cut-away snipp) fra Viero, som tydelig viser Oxford-mønsteret. (foto: Menswear)
Hvorfor veven heter Oxford er ikke helt klart, men én av historiene peker på et nå ukjent skotsk veveri som ga stoffene sine navn etter prestisjetunge universiteter som Harvard, Yale, Cambridge og Oxford. Hva som skjedde med de andre stoffene sier historien ingenting om, men jeg har aldri hørt om en Yale skjorte…
Jeg har hatt mange lyseblå button-down Oxfords oppigjennom årene, men i dag har jeg ingen. Jeg har imidlertid fått laget noen lyseblå pinpoint Oxfords med cut-away-krage på TailorStore som jeg bruker til dress. Spørs om ikke det er på tide med en litt grov button-down Oxford til sommeren igjen.
Om dressen er den moderne manns rustning, så er vel skjorten brynjen da, eller? Knapt noe annet plagg er mer variert enn skjorten hva gjelder mønster, stoff, farge, snipper og mansjetter. Alikevel er alle skjorter i dag mer eller mindre bygget opp på samme måte.
Men, det har ikke alltid vært slik. Skjorten dukket opp på 1600-tallet, som et beskyttende indre lag av påkledning under vester og jakker. Skjorten ble ansett som undertøy, og det ble ansett som relativt ufint å vise seg i bare skjorteermene – særlig om det var damer til stede.
Inntil 1871 hadde ikke skjortene knepping foran, men ble dratt over hodet som en genser. På de fleste bunadsskjorter ser vi det samme i dag. En overlevning fra gamle skjortetradisjoner der altså. Skjortemakerne Brown, Davis & Co i London (hvor ellers?) patenterte dette året den første «jakke-type» skjorte med knapper hele veien foran, slik at skjorten kunne tas på som en jakke. Det tok allikevel noen tiår før skjorter med knepping foran ble rådende.
Tidlig på 1800-tallet dukket også løse mansjetter og krager opp. Det er mulig de hadde et litt annet syn på renslighet og renhold på den tiden, for Mrs Orlando Montague, en skomakers kone skal i 1827 sett seg lei av å måtte vaske mannens skjorter når de «bare var skitne på mansjett og krage». Derfor sprettet hun av mansjettene og kragen, vasket dem for seg og sydde dem på igjen. At dette skal ha vært mindre jobb enn å vaske hele skjorten sliter jeg litt med å skjønne, men fru Montague hadde vel sine grunner… Uansett – historien forteller videre at en lokal butikkeier fikk nyss om oppfinnelsen, og begynte å selge løse snipper og mansjetter. Med tiden ble designet utviklet, med knapper slik at det ble enklere å ta dem av og på. Trolig kan vi takke vaskemaskinen for at det er slutt på løse krager og skjortene er i ett stykke igjen. Heldigvis! I London finnes det visstnok en og annen skjortemaker som fremdeles selger løse snipper til skjortene sine, om noen skulle ha veldig lyst til å styre med løse deler. Dagens skjorte har vært mer eller mindre uforandret siden slutten av første verdenskrig. Unntaket er brystlommen som dukket opp da menn for det meste sluttet med vest til dressen på 1960-tallet og tydeligvis var i behov av en ekstra lomme. Selv styrer jeg unna brytslomme om jeg kan.
Snippen
Frem til slutten av 1800-tallet var det mest vanlig med stive stående snipper, av den typen som i dag er kun er vanlig til smoking og kjole og hvitt, men fra tidlig 1900-tall ble dagens liggende snipper standard. Det finnes et hav av forskjellige typer snipper å velge i dag, og jeg skal se på noen av de vanligste her.
Turn-down
Den vanligste – og kanskje kjedeligste – av alle skjortesnipper. Kalles også “Business”. Dette er en snipp som alri er feil, men som jeg personlig synes er ganske kjedelig og pregløs. Relativt smal åpning mellom snippene gir ikke plass for store slipsknuter. Imildertid fungerer den like godt med som uten slips.
Turn-down-krage. Hentet fra skjortedesigneren på tailorstore.no
Cut-away
Cut-away-snippen har en mye videre åpning mellom snippene, og gir mye bedre plass til snipsknuten. Denne typen kalles også Windsor-krage, og kan føres tilbake til hertugen av Windsor, som på 1930-tallet fikk laget denne nettop for å få god nok plass til sine tykke slipsknuter (jada, det er han som kom med Windsor-knuten også, men det kommer vi tilbake til. Cut-away har blitt min personlige favoritt, og ofte gpr jeg for den enda bredere Extreme cut-away-snippen. Den gjør seg best med slips, men fungere også uten.
Cut-away-.snipp. Hentet fra skjortedesigneren til Tailorstore
Button-down
Button-down-snippen er den mest uformelle, og passer best uten slips. Snippene skal være myke, og passer godt til fritidsskjorter og mykere kvaliteter. En flanellskjorte uten button-down-snipp ser egentlig litt merkelig ut. Button-down-snippen skal visstnok stamme fra engelske polo-spillere, og dukket opp i 1900 hos Brooks Brothers i New York. Mer om det her.
Button-down-skjorte i 100% egyptisk bomull fra TailorStore
Mansjettene
I bunn og grunn finnes det to typer mansjetter – enkel og dobbelt. Den doble mansjetten (også kalt franske mansjetter) er den mest elegante, og krever mansjettknapper for å holde mansjettene sammen. Det er ikke ofte vi menn kan smykke oss, men mansjettknappene er en fin måte for oss å pynte oss litt ekstra. Selv bruker jeg nesten alltid doble mansjetter og mansjettknapper til dress. Til smoking skal det alltid være doble mansjetter.
Doble (eller franske) mansjetter. Hentet fra TailorStore.no
Den enkle mansjetten passer til alt, kanskje bortsett fra de mest formelle tilfellene. Til rene fritidsskjorter ser det unektelig litt merkelig ut med doble mansjetter. Den enkle mansjetten kommer med en, to, tre eller endog fire knapper for å kneppe mansjetten. Noen skjorter med én knapp er såkaldte “konvertible” – som også har hull til mansjettknapper. Det ser litt vel enkelt ut, og skal du først bruke mansjettknapper så gjør det riktig! Skaff deg en skjorte med doble mansjetter.
Så har vi unntaket. Til kjole og hvitt skal det være skjorter med enkel mansjett, men med mansjettknapper. Det virker jo noe ulogisk at det mest formelle plagget av alle, ikke skla ha de mest formelle skjortemansjettene. Årsaken skal være at de doble mansjettene er en nyere oppfinnelse, og puristene mente at det eldste også var det mest formelle. Jeg vet ikke – jeg
Turnbull & Assers “James Bond Dr. No shirt”
Til James Bond and Dr. No utviklet London-skredderne Turbull & Asser en helt spesiell skjorte til Sean Connerys James Bond. Denne skjorten hadde doble mansjetter, men ikke mansjettknapper. Mansjettene festes med tre vanlige knapper, og den blir dermed en slags hybrid mellom doble og enkle mansjetter. Skjorten selges fremdeles av Turbull & Asser og heter ganske enkelt “The James Bond Dr No shirt“. Det spørs om ikke denne krever et eget blogginlegg en gang i fremtiden.
Stoff
Button-down-skjorte i 100% lin fra Brroks Brothers (Foto: Brooks Brothers)
Bomull! Stryr unna alle blandinger med kunstoff i skjorter. Ja, det kan hende det blir litt enklere å stryke, men skjorter med kunsstoff puster dårlig og du blir fortklam og svett.Gå for skjorter i ren bommull. Linskjorter kan være lette og fine til sommerbruk, men egner seg sjelden til dress. Lin har en egenskapen at det krøller lett, og det kan fort se litt sjuskete ut til en dress. Linskjorte til lindress høres jo ut som det kan funke, men blir fort litt “tårta på tårta”.
I Asia kan man få sydd silkeskjorter til en billig penge, men det litt tunge stoffet henger sjelden pent på menn. Igjen – styr unna. La damene beholde silkeblusene sine.
I et senere blogginnlegg skal jeg gå dypere inn på de forskjellige typene bommulsvev.
Mønster
Fra gammelt av var det sånn at hvite skjorter var forbunnet med noe forfinet. Bare
Michael Douglas som Gordon Gekk i Wall Street fra 1987. Klassisk hvitsnipp
en gentleman eller en rik forretningsmann kunne ha råd til å få skjortene sine vasket så ofte, eller a så mange skjorter å velge mellom. Han gjorde heller ikke hardt arbeid, som lett kunne skitne til de kritthvite skjortene. Nå kan alle bruke hvit skjorte, men uttrykket “white-collar” brukes fremdeles på engelsk om noen som jobber i administrative eller høye stillinger, som ikke innebærer at man møkker seg til. Den type jobb er for “blue-collar”-arbeidere. På norsk brukes også hvitsnippforbryter om de som utøver økonomisk kriminalitet. Dean Brough har skrevet en interessant sak i Washington Post om den hvite skjortens historie.
Stripete skjorter dukket opp på slutten av 1800-tallet, men hadde problem med å vinne innpass blant datidens herrer. Et kompromiss ble å lage skjorter med striper på kroppen og ermene, men med hvite mansjetter og snipper – slik at de fremdeles var “white collar”. Denne typen skjorter brukes fremdeles av britiske menn som jobber i City, og var veldig populære i Norge på tidlig 1990-tall (muligens influert av tildigere nevnte Gordon Gekko), men ser sjelden i dag.
Mønstrede skjorter ble lenge sett på med skepsis da ruter og andre mønstre kunne gi inntrykk av at man ønsket å skjule skitt.
Smårutet skjorte fra Viero. Foto: Menswear
Til dress vil jeg anbefale hvite eller lyse blå skjorter, smale striper eller smale ruter (som i eksempelet til høyre). For mye mønster forstyrrer resten av antrekket, og kan gjøre det veldig vanskelg å finne slips.
Ton-i-ton-kombinasjoner der skjorten er i samme farge som slipset eller jakken ser man gjerne på kommunepolitikere og fagforeningsledere. Styr for all del unna. Jeg vet det var veldig populært en periode, men det er aldri rett!
Passform
Som med all annet vi skal ha på oss, skal skjortene sitte rett. For store skjorter ser ut som telt, og for små skjorter er hverken behagelige eller ser særlig fine ut.
Trenden i dag er mer formsydde skjorter enn det som var vanlig for bare 10-15 år siden. Det k,an gi noen utfrodringer om du er litt “sexylubben”, slik at de mest slimmede skjortene kan bli pølseskinn. Det er viktig å prøve ulike modeller for å finne en som passer både i bredde og lengde. Ermlengde kan også bli et problem, har du lange armer kan standard skjorter bli korte på ermene, mens om du er kort kan du få skjorter som henger langt ned på hendene. I bedre butikker selges ofte skjorter med ekstra lange ermer, og skredderier kan hjelpe til med å forkorte lange skjorteermer. Generelt skal en skjortes ermer gå til 1,5 cm nedenfor kulen på baksiden av håndleddet. Den skal således falle litt nedenfor jakkeermet. Igjen er tallet 1,5 – skjorten skal stikke 1,5 cm nedenfor jakkeermet. På den måten slites skjorten før jakken, og mansjetten på skjorten synes.
Halsvidden er også viktig. Med en korrekt tilpasset skjorte skal du ha mulighet til ta én finger innenfor snippen når du har kneppet skjorten helt opp, Du skal jo ha sjanse til å puste. Har du plass til mer enn én finger, er sjansen for at du har for stor skjorte stor. En for vid skjorte i halsen ser sjuskete ut, og forsøker du å stramme til med slipset, krøller snippen seg og det er hverken behagelig eller særig stilig.
Som jeg har nevnt før, anbefaler jeg på det varmeste (nei, jeg er [dessverre] ikke sponset) å få sydd skjorter etter mål hos TailorStore. Da får du gode skjorter som passer perfekt, og som kan ha morsomme detaljer du har designet selv. Du kan også velge hvilken krage du vil ha.
Vår svenske venn fra Stiljournalen har her noen tips til valg av skjortekrave:
Skjorten med snipper som festes til skjorten med små knapper i tuppen av snippene kalles “button-down”-skjorter.
Button-down-skjorten skal ha sitt opphav fra en polokamp. John E. Brook, barnebarnet til en av grunnleggerne av det amerikanske kleskonsernet Brooks Brothes skal ha vært på en polokamp i England i 1896. Der la han merke til at rytterne hadde festet skjortesnipene sine med små knapper, slik at de ikke skulle flagre i vinden og forstyrre dem når de spilte.
Det argentinske polo-landslaget til OL i Paris i 1924 – helt uten skjortesnipper! Foto: Wikipedia Commons
Unge Brooks synes dette virket som en smart løsning, og dro sporenstreks hjem til New York, der han fikk sydd de aller første butt-down-skjortene. Et plagg som med årene skulle bli selve symbolet på Brooks Brothers.
Klassisk blå Oxford button-down fra Ralph Lauren
Button-down-skjorter anses som mindre formelle enn andre skjorter, og særlig i England anses det ikke som korrekt å bruke botton-downs med dress på jobb. Til flanellskjorter og fritidsskjorter er button-down imidlertid selvskreven. Om vi befinner oss på hesteryggen eller ikke. Til Den smale åpningen kan det være vanskelig å bruke slips, og personlig unngår jeg å bruke slips til button-down-skjorter. Det er sjelden det ser pent ut.
Button-down-skjorten er allikevel et av mannens basisplagg. Enhver man burde ha minst én lyseblå og én hvit Oxford-vevet button-down-skjorte. Den passer like godt til dress (uten slips), som til jeans eller chinos. En lyseblå Oxford, button-down med oppbrettede ermer og åpen hals er dessuten flott til shorts om sommeren også. Det fine med denne skjorten er at den bare blir bedre med årene. Gakk hen og kjøp en god en, for eksempel en klassisk fra Brooks Brothers eller Ralph Lauren – og du kan bruke den i årevis.
