De fleste kjenner nok ulltøy fra Devold. Devold har laget ullundertøy til nordmenn siden 1853. Men, høsten 2022 lanserte Flakk Gruppen, som eier Devold, et high-end brand med strikkeplagg, inspirert av norske tradisjonsrike mønstre og modeller. Merket har fått navnet O. A. D. som kommer fra initialene til grunleggeren av Devold, Ole Andreas Devold.
Bak O. A. D. står Maria Lilly Flakk, og italienske Olmes Carretti står for designet. Carretti har samarbeiet med Devold i mer enn 30 år , og har latt seg inspirere av tradisjonelle norske mønstre og former i kolleksjonen.
Blaatrøye nr 3 – en moderne versjon av en av de opprinelige generne til O. A. Devold. Strikket i 100% norsk ull Foto: Devold
O. A. D. sikter mot kvalitetsbevisste forbrukere som ønsker tradisjonelle strikkeplagg som kombinerer moderne design med tradisjon og høy kvalitet i råvarene – her ullfibrene. Herrekolleksjonen består av fem ulike gensere i forekjellige ullkvaliteter. Det er 100 prosent norsk ull, ullblandinger i merino, silke og mohair og organisk ull og alpakka. I tillegg til genserne, tilbyr O.A.D. også votter og luer i 50/50 superfin alpakka og organisk ull.
Foto: Devold
Jeg kjøpte modellen Storm som er strikket i en kobinasjon av 50 prosent alpakka og 50 prosent organisk ull. Den er tykk og god, men supermyk. Storm har raglanermer og rund hals, som er strikket slik at den fremstår mer som en slags mock turtleneck enn en vanlig crew-neck. Storm finnes kun i en naturlig lys beige, og det er ikke brukt noe fargestoffer. Dette er helt naturlig farge.
Storm fra O. A. D Foto: Devold
I beskrivelsen av genseren står det at den er “true to size”, men jeg måtte gå ned en størrelse. Genseren i L som jeg først kjøpte ble både altfor lang på ermer og i kropp, og litt for vid. Så jeg endte opp med å bytte den i en M.
Jeg ble fort veldig glad i genseren, som jeg har kost meg mye med hjemme og på tur. Den passer godt både til jeans, chinos og ikke minst cordbukser. Jeg liker å bruke en skjorte under, selv om den er såpass myk (og klør ikke det minste), så jeg kunne helt sikkert bare brukt den med en t-skjorte under.
Bortsett fra i Devolds fabrikkutsalg i Ålesund, har jeg ikke funnet noen steder der disse selges annet enn på oadevold.com, men levering gikk veldig raskt og kundeservcie var veldig hjelpsomme da jeg ble nødt til å bytte min i en mindre størrelse.
O.A.D. har fått en del oppmerksomhet denne vinteren, så får vi bare håpe at familen Flakk får til dette også, og vi får et norsk kvalitetsmerke a’la irske Inis Meáin, som kan vokse også utenfor Norges grenser og øke interessen for norsk ull og norske ullplagg av høy kvalitet.
Når det er kaldt ute er det viktig å holde seg varm på bena. En ting er sko, men mange glemmer at sokkene også har mye å si. Det er ingen fordel å bruke samme tynne sokker midt på vinteren som om sommeren.
Om vinteren er det godt med noen litt varme sokker. Ull, eller blandinger av ull er det beste. Bomullsokker, som gjerne er blandet med polyester for å være mer slitesterke, er iskalde om vinteren. Så styr unna.
Mine nye favoritter er sokker fra tyske Falke. De har en serie sokker som kalles Lhasa som er laget i 33% merinoull, 27% viskose, 20% kashmir og 20% polyamid for styrke. Disse sokkene har jeg kjøpt flere par av og de er ikke bare varme, men også veldig myke og gode å ha på, og passformen er veldig god.
De finnes i en rekke farger, fra de tradisjonelle mørkeblå ribbede, til lilla og røde. De passer kanskje ikke helt perfekt til en litt glatt ulldress, men til cord, bomullchinos eller flanell er de helt perfekt.
Falke-sokker kan enten kjøpes på deres egen nettside eller hos Care of Carl. De finnes også å få kjøpt i en del herreklesbutikker i Norge, som blant annet Høyer.
Om du ikke vet hva du ønsker deg til jul – eller du lurer på hva du skal kjøpe i julegave – så kan jeg garantere at ingen blir skuffet av et par myke, varme kasjmir-sokker fra Falke.
Oslo har fått mange nye spennende herrebutikker. Jeg har tatt meg en tur til noen av dem for å sjekke hva de har. Førstemann ut er Cavour.
Cavour ble startet av brødrene Sebastian Scharnke og Richard Scharnke i 2013, og har i dag tre butikker i Oslo – en i Vikaterrassen, en i Rådhuspasasjen og en i Karenslyst Allé på Skøyen. Ryktene sier at de har en butikk til på gang i Bjørvika. På vei til Vollenbåten tok jeg meg en tur innom den i Rådhuspassasjen.
Dresshjørnet
Cavour er noe så spesielt som en high-end herrebutikk som gjør det bra. Eller, det skulle man iallefall tro med tanke på den ganske raske ekspansjonen i kjeden.
Utvalget er ikke så enormt, men du finner egentlig alt du trenger. Da jeg var innom nå i desember var det en godtebutikk av ull og kasjmir – Dresser, blazere, vinterfrakker, gensere, skjerf og slips. Her var det myke og eksklusive stoffer over hele butikken.
Eksklusive sko fra gulv til tak
Selv om skohjørnet hos Cavour er dominert av ekslusive engelske merker som blant annet Crockett & Jones og Edward Green, samt rumenske Saint Crispin’s, har konfeksjonen et klart italiensk preg. I tillegg til dresser og skjorter under eget navn, fører Cavour dresser, jakker, bukser og frakker fra blant andre italienske Canali og Cesare Attolini, japanske Ring Jacket, og Jacob Cohen. Cavours egne dresser har et klart italiensk snitt. Nå er hyllene også fulle av strikket, og myke gensere i merinoull og kasjmir finnes i flere farger og modeller.
Det første du ser når du kommer inn i butikken er en massiv skjortevegg. De fleste er fra eget brand, men også nederlandske 100 hands og engelske Drakes er godt representert.
Flanellsbukser med rå lengde, og Cavours egne skjorter
Cavour er ingen billigbutikk. Høy kvalitet og ekslusive stoffer og kjente merker koster. Mens en del andre butikker jeg har vært hos i Oslo tar seg godt betalt i forhold til salgsprisen i utlandet, ser det ikke ut som Cavour overpriser. Et par boots fra Crockett & Jones som koster £450 i London koster 5763 kroner i butikken i Oslo. Med dagens punkurs er det ikke mer enn 700-800 kroner i påslag, som er helt innafor. Når det er sagt synes jeg en del av konfeksjonen har en ganske stiv pris. En off-the-rack dress i Super 150 fra Cesare Attolini til 36.000 er litt tullete. Mulig den er håndsydd i Napoli, men den er fremdeles off-the-rack konfeksjon, og til den prisen ville jeg heller ha sydd meg en dress – kanskje lagt til noen tusenlapper for en skreddersydd dress fra Savile Row. Cavour tilbyr også målsøm.
Men, det er ingen tvil om at Cavour er en flott butikk, med produkter i høy kvalitet. Her er mums-faktoren høy. Lyse fine butikklokaler og hyggelig betjening er det også. Har du lommeboken til det er det bare å shoppe løs!
Noen av de beste sokkene jeg har kom jeg over ved en tilfeldighet – i en damebutikk.
På tur i London for et par år siden stakk jeg innom butikken Calzedonia på et hjørne for å kjøpe et par kashmir-strømpebukser til kona. Mens jeg betalte, klarte selgeren å overbevise meg om å kjøpe tre par herresokker i kashmir.
Calzedonias butikk på Oxford Street
Calzedonia er et italiensk merke som først og fremst selger badetøy og sokker og strømper til damer, men har ofte et bittelite hjørne i butikkene til menn også. Etter at jeg kjøpte de tre parene med blå sokker i London den gangen, stikker jeg ofte innom når jeg er i London eller noen av de andre stedene de har fysiske butikker og tar med noen par. De nærmeste butikkene er i Sverige, og nettbutikken deres sender dessverre ikke til Norge.
Sokkene er laget i en blanding av polyamid, viskose og 3-7 prosent kashmir, og de er utrolig myke og behagelige. De finnes i ikke mindre enn 13 farger og to lengder – knestrømper og vanlig lengde til midt på leggen.
Neste gang du ser en Calzedonia-butikk – stikk innom og kjøp noen par av sokkene i kashmir-blanding. De er verdt det!
Det er kaldt, og da passer det godt med en myk og varm kasjmirullsgenser. Men, hva er det som gjør kashmirullen så myk og varm – og dyr?
Hoodie i kasjmir fra Banana Republic
Kasjmir er inntil åtte ganger varmere enn saueull, og så mye mye mykere. Selv Merino-ull kan stikke litt, mens kasjmir kan du ha rett på kroppen uten annen følelse enn av herlig myk luksus.
I motsetning til vanlig ull, kommer ikke kasjmir fra sauer, men fra geiter. Men, det er ikke bare å dra frem saksen og gå i gang som på en sau. Kasjmirenen kommer fra de fineste og tynneste fibrene fra kasjmirgeitens underpels. Fibrene i ekte kasjmir kan ikke være mer enn 19 mikron tykke – det er omtrent en femtedel av tykkelsen på et menneskehår. Jo lengre fibre, jo bedre kvalitet, og for å få den beste kasjmirullen må fibrene gres av geita – ikke klippes. Den tynne, tynne ullen hjelper geitene å holde varmen gjennom den kalde vinteren på steppene i Mongolia, Kina og Himalaya. Når våren kommer, i mars/april løsner de tynne hårene og det er da geitene må kjemmes – for hånd – for å samle kasjmirullen. For å få nok ull til én genser, trengs det fibre fra to geiter. En god kjemmer bruker omtrent en halvtime på å kjemme én geit. Men, jobben stopper ikke der. Ikke all ullen som kjemmes av geitene er brukbare til gensere og skjerf, så fibrene må i tillegg sorters. De grovere topphårene må skilles fra det fine dunet. Bare 30-40 prosent av fibrene går videre i verdikjeden.
Kasjmirgeiter i Himalaya
Som alle økonomer vet, bidrar også sjeldenhet til høyre pris. Mens det årlig produsers omtrent to millioner tonn saueull i verden, er produksjonen av av kasjmirull på under 10.000 tonn. De senere årene har imidlertid økt produksjon i Kina gjort at prisen på kasjmir har gått ned. Det er selvsagt forskjell på kvaliteten også på kasjmir, men det er ikke uvanlig å få en kasjmirgenser til rundt 1000-lappen. For få år siden måtte du fort vekk regne med det dobbelte.
Selv om kasjmiren vi kjøper i Vesten for det meste kommer fra Øst-Asia, finnes det kasjmirgeiter over hele verden. De finnes også – og trives godt – i Norge, men den arbeidskrevende jobben med å høste ullen gjør at norske kasjmirgeiter først og femst går til kjøttproduksjon. D2 gjorde i 2014 en sak om en bonde på Gol med 150 kasjmirgeiter i fjøset.
Ingenting slår kasjmir i fløyelskmyk luksus. Min kone, som synes allull klør, overlever kasjmirgensere og kjoler. Det kan også være fordi hun er glad i den ekstra luksusen.
Vi har kommet til 21. desember og den 21. luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» og her finner vi en mørk vinterfrakk.
Mørk blå vinterfrakk i ull/kasjmir fra Viero Milano (foto: Menswear)
Riktignok har vi ikke – iallefall ikke her på Østlandet – hatt særlig med vinterkulde ennå, men “winter is coming” – det gjør den alltid. Da holder det ikke lenger med en trenchcoat, men en skikkelig vinterfrakk – og den bør være mørk. Skal du bare ha én vinterfrakk bør du kjøpe en i marineblå eller koksgrå. Da er du kledd til en hveranledning, uansett om det er til dress på jobb, i begravelse eller til smoking på fest.
Oscar Jacobsons “Pekka” dobbeltspent frakk i ull/kasjmir Foto: Oscar Jacobson
Jeg har tidligere skrevet et lengre post om de ulike typene frakk, som jeg anbefaler å ta en titt på om du skal kjøpe deg ny vinterfrakk. Personlig liker jeg best Chesterfield-modellen, men det er jo en smakssak.
Det viktigste å tenke på når du skal kjøpe vinterfrakk er at den sitter godt – den skal ikke være for sekkete, men den må heller ikke være for trang. Prøv aldri frakk uten å ha dresjakken under. Min erfaring er at det er få plagg der kvalitet på stoff skinner så godt igjennom som en litt lodden ullfrakk. Billige frakker, som gjerne er laget i en blanding av ull og kunststoff blir fort blanke i stoffet og mister fasongen. Kjøp en frakk i ren ull eller i en ull/kashmir-blanding eller ren kashmir. Den er både lettere og varmere. Regn med å legge minst 4000-5000 på en god frakk, om du vil ha den en stund. Selv kjøpte jeg en frakk i ull/kashmir fra Corneliani. Jeg tror det er ca 10 år siden, og den kostet 8000-10.000. Den var altfor dyr, men den var sjukt fin, og myk – og jeg har den fremdeles. Jeg har måttet bytte inneforet i år, men på utsiden er frakken like fin. Kvalitet lønner seg!
Nei, nei, nei …
And one more thing …. selv om det er brystlomme på for eksempel Chesterfield-frakken, betyr det ikke at du skal ha noe i den – i allefall ikke et par hansker!
Som familien Stark sier: “Winter is coming”. Vinteren kommer. Det gjør den alltid, og det det vil bli kaldt.
Da er det på tide å enten finne frem vinterfrakken, eller kjøpe seg en god vinterfrakk. Allværsjakker og parkaser er sikkert vel og bra, men ikke til dress. Eller allværsjakker er greit på seiltur – ellers ikke. Til dress er det en elegant vinterfrakk som teller. Men, hva skal du velge? Det er mye å velge mellom. Som en service til herrer i alle aldre kommer her en guide til frakkekjøp og en gjennomgang av de ulike typene klassiske vinterfrakker.
Stoff
Vinterfrakken er i ull eller en eller annen ullblanding, kamelhår eller kasjmir. La meg starte med kasjmir. Det er en deilig og myk ulltype, men en vinterfrakk i 100% kasjmir koster skjorta (og slipset), og er knapt verdt det. Kashmir er mykt, og dermed mindre holdbart enn andre typer ren ny ull. Kashmirfrakken blir raskere slitt på ermene og slagene enn andre ullfrakker, og bør dermed byttes ut tidligere.
Min anbefaling er å gå for en myk ullvariant, eller en ull/kasjmir-blanding som ikke er for tykk og tung, men heller ikke for tynn og kald. Styr unna blandinger av ull og polyester som både blir blanke og stygge raskt, og gjerne nupper.
Det er ikke alltid høy pris nødvendigvis betyr høy kvalitet, men når det gjelder ullfrakker er det nesten uten unntak en sammenheng mellom lav pris og lav kvalitet. En klassisk vinterfrakk kan du ha i mange år, så invester gjerne litt penger i en frakk som både ser lekker ut og som er av høy kvalitet. En billig frakk blir en sekk etter én sesong, mens en kvalitetsfrakk holder i årevis.
Passform
Frakken skal ikke være løs og sekkete, men heller ikke for trang. Når du skal ut og kjøpe frakk, pass på å ha dressjakke (og kanskje en vest) under når du prøver. Pass også på at ermene er såpass lange at ermene både dekker jakkeermene og skjortemansjettene.
Under tar jeg en titt på de vanligste typene vinterfrakker:
Raglan
Som så mye annet av klassisk herremote, har Raglanfrakken også sin opprinnelse i militæret. Under Krimkrigen (1853-1856) fikk den engelske Lord Raglan tak i noen potetsekker som han ga til sine frosne soldater. Med et hull til hodet og noen diagonale snitt i hjørnene til armene, fikk de en slags frakk til å dra over uniformen slik at de kunne holde varmen. Den diagonale skjæringen av ermene er det som gir Raglanfrakken dens karakteristiske utseende. Raglanfrakkens militære bakgrunn gjenspeiles i knepping på ermene og belte (som oftest bare er bundet på ryggen).
Raglanfrakkene er lange, gjerne til helt ned på leggen, og løse og ledige i snittet. De var ganske populære på 1990-tallet, men er ikke så vanlige nå.
Raglan-frakk fra Private White VC, designet i samarbeid med Simon Compton Foto: Private White VC
Polo Polofrakken har hentet navnet sitt fra sin opprinnelse som et ytterplagg som engelske polospillere brukte mellom omgangene. Opprinnelig var de laget av kamelhår og hadde ikke knepping, med et belte man knøt rundt livet som på en morgenkåpe.
Da polospillet kom til USA på 1920-tallet, først på Ivy League-skolene, fulgte polofrakken med på båten over og polofrakken ble ekstremt populær i USA på 1920-tallet. Den fikk knapper og droppet beltet, og fikk flere detaljer.
I dag er den enkeltspente varianten mest vanlig, og kamelhår er erstattet med myke ullkvaliteter, kasjmir og blandinger ull/kasjmir. Kamelhår finnes også, men er mye mindre vanlig i dag. Ikke minst fordi det er veldig dyrt.
Polifrakken er ikke like lang som raglanfrakken, den havner omtrent ved kneet for de fleste av oss. Dette gjør det greit å komme inn og ut av biler, men kan bli noe kaldere.
Polo-frakk i kamelhår fra Ralph Lauren Purpe Label Foto: Ralph Lauren
Chesterfield Chesterfieldfrakken minner mye om polofrakken, men er mer formell. Frakken er oppkalt etter jarlen av Chesterfield, og dukket opp på midten av 1800-tallet – og har endret seg svært lite siden den gang.
Den er alltid enkeltspent, og skiller seg fra poloen med at den ofte har skjult knappestolpe og sort fløyelskrave. Fløyelskraven skal visstnok henspeile på den franske revolusjonen. Menn utenfor Frankrike uttrykte den gang sin sympati med ofrene for giljotinen ved å sette et stykke sort fløyel på kragen.
Den er elegant og formell, men på samme tid en frakk til mange formål, og er min personlige favoritt.
Skal du bare ha én vinterfrakk (de fleste av oss har vel ikke så mange?) er Chesterfield den jeg vil anbefale. Til dress er den elegant og formell, men den passer like godt til jeans eller cord og en strikkegenser på tur i byen. Av egen erfaring er det nok kanskje greit å velge noe annet når du skal på tur i skogen med hunden.
Sjokoladebrun chesterfield (uten fløyelskrave) fra Tiger of Sweden Foto: Care of Carl
Merke
Ikke alle merker kan lage vintertøy. For noen år tilbake kjøpe jeg hansker og vintersko på Zara. Spanjoler lager god vin, fantastisk skinker og appelsiner, men vintertøy tror jeg ikke de er så gode på. Hanskene er iskalde, og helt ubrukelige når temperaturen måles i minus. De såkalte vinterskoene, viste det seg, hadde null mønster og med litt snø på bakken, ble jeg en mellomting mellom Bambi og Atle Antonesen på isen. Så, vintertøy fra Zara blir det nok ikke igjen.
