Hva er egentlig kasjmirull og hvorfor er det så dyrt?

Hva er egentlig kasjmirull og hvorfor er det så dyrt?

Det er kaldt, og da passer det godt med en myk og varm kasjmirullsgenser. Men, hva er det som gjør kashmirullen så myk og varm – og dyr?

Hoodie i kasjmir fra Banana Republic
Hoodie i kasjmir fra Banana Republic

Kasjmir er inntil åtte ganger varmere enn saueull, og så mye mye mykere. Selv Merino-ull kan stikke litt, mens kasjmir kan du ha rett på kroppen uten annen følelse enn av herlig myk luksus.

I motsetning til vanlig ull, kommer ikke kasjmir fra sauer, men fra geiter. Men, det er ikke bare å dra frem saksen og gå i gang som på en sau. Kasjmirenen kommer fra de fineste og tynneste fibrene fra kasjmirgeitens underpels. Fibrene i ekte kasjmir kan ikke være mer enn 19 mikron tykke – det er omtrent en femtedel av tykkelsen på et menneskehår. Jo lengre fibre, jo bedre kvalitet, og for å få den beste kasjmirullen må fibrene gres av geita – ikke klippes. Den tynne, tynne ullen hjelper geitene å holde varmen gjennom den kalde vinteren på steppene i Mongolia, Kina og Himalaya. Når våren kommer, i mars/april løsner de tynne hårene og det er da geitene må kjemmes – for hånd – for å samle kasjmirullen. For å få nok ull til én genser, trengs det fibre fra to geiter.  En god kjemmer bruker omtrent en halvtime på å kjemme én geit. Men, jobben stopper ikke der. Ikke all ullen som kjemmes av geitene er brukbare til gensere og skjerf, så fibrene må i tillegg sorters. De grovere topphårene må skilles fra det fine dunet. Bare 30-40 prosent av fibrene går videre i verdikjeden.

Kasjmirgeiter
Kasjmirgeiter i Himalaya

Som alle økonomer vet, bidrar også sjeldenhet til høyre pris. Mens det årlig produsers omtrent to millioner tonn saueull i verden, er produksjonen av av kasjmirull på under 10.000 tonn. De senere årene har imidlertid økt produksjon i Kina gjort at prisen på kasjmir har gått ned. Det er selvsagt forskjell på kvaliteten også på kasjmir, men det er ikke uvanlig å få en kasjmirgenser til rundt 1000-lappen. For få år siden måtte du fort vekk regne med det dobbelte.

Selv om kasjmiren vi kjøper i Vesten for det meste kommer fra Øst-Asia, finnes det kasjmirgeiter over hele verden. De finnes også  –  og trives godt – i Norge, men den arbeidskrevende jobben med å høste ullen gjør at norske kasjmirgeiter først og femst går til kjøttproduksjon. D2 gjorde i 2014 en sak om en bonde på Gol med 150 kasjmirgeiter i fjøset.

Ingenting slår kasjmir i fløyelskmyk luksus. Min kone, som synes all ull klør, overlever kasjmirgensere og kjoler. Det kan også være fordi hun er glad i den ekstra luksusen.

Advertisements

Hvordan være elegant og holde varmen?

Hvordan være elegant og holde varmen?

Winter is coming! Temperaturen har begynt å falle igjen (endelig vil noen si) her på Østlandet (og på Svalbard ligger temperaturen rundt 20 minusgrader). Da melder spørsmålet seg – hvordan skal du kle deg for å ikke fryse ræva av deg og allikevel holde stilen?

Du kan selvsagt kjøpe en vinterfrakk med innebygget varme fra Emel+Aris, men det finnes også andre måter for å holde varmen. 

moon-boots-5Trikset er – som i lærte i Forsvaret – lag! Lag-på-lag er både en effektiv måte å holde varmen på, og det gjør det også enklere å regulere varmen. Med ullundertøy og moon-Boots holder du varmen mens du venter på bussen, men du kommer til å smelte bort når du kommer inn i varmen. De fleste arbeidsplasser fyrer også midt på vinteren, så du risikere å måtte skifte vel fremme på kontoret.

Ullvest eller v-genser
De fleste av oss vil merke at vi først blir kalde på fingrene og føttene. Det er imidlertid ikke nødvendigvis fordi vi fryser der. Når kroppen blir kald trekker den blodet inn til vitale organer som det er viktigst å holde varme. Derfor er det viktig å holde hodet ikke kaldt, men varmt og det samme med overkroppen. Jeg har merket at jeg gjerne kan gå med shorts på våren og høsten, men holder varmen så lenge jeg har en varm genser. 

Når gradestokken kryper langt ned, kan det være et fint supplement til dressen å ha enten en vest eller v-genser i tynn merinoull eller kashmir under dressjakken. 

Julegave fra kone og barn - en supermyk lys grå v-genser i kashmirull fra Massimo Dutti
Julegave fra kone og barn – en supermyk lys grå v-genser i kashmirull fra Massimo Dutti

Jeg foretrekker vesten fremfor genseren. Ettersom det er overkroppen, og ikke armene som trenger varme er ermene ikke nødvendig. Dessuten kan det fort bli trangt i jakkermene om du skal ha en genser gjennom der. Og er du – som jeg – glad i mansjettknapper blir de helt borte under genserermet. Personlig synes jeg også vesten er mer elegant enn v-genseren. Det er jo smak og behag, men jeg synes det ser merkelig ut med genser med slips under. En ullvest (med eller uten knepping), derimot ser mer pyntet ut – og fungerer også fint uten dressjakke. Dessuten synes jo ikke mansjettknappene om jeg har genser…

Cardigan
En tynn cardigan i merinoull eller kashmir fungerer på samme måten som en v-genser, men virker litt mer dresset-opp enn genseren, og kan gjerne brukes med slips. Fordelen med cardigang er at den enkelt kan tas av om det blir for varmt.

Dunvest

Superlett dunvest fra Uniqlo
Superlett dunvest fra Uniqlo

Et morsomt alternativ som har dukket opp den siste tiden er dunvesten. Ikke den tykke du har utenpå genser eller fleece til fritidsbruk, men en tynnere variant til å ha under dressjakken. Første gang jeg så det synes jeg det så litt merkelig ut, men i den rette kombinasjonen ser det ganske stilig ut. Noen merker har til og med kommet med blazere der du kan feste fast bare fronten av dunvesten for litt ekstra varme.

Skjerf
Et skjerf i halsen er både elegant og praktisk, og er nesten et must om du for eksempel bruker en enkeltspent chesterfield-frakk som er ganske åpen i halsen. Som tidligere omtalt finnes det flere måter å knyte skjerfet på.

Slips
Ja, slipset kan faktisk hjelpe deg å holde deg varm. Og stilig. Det utgjør faktisk en forskjell om du erstatter silkeslips med et slips i ull og/eller kashmir. Du skulle ikke tro det, men det funker.

Så, du trenger ikke fryse for å kunne se elegant ut


Mørk frakk

Mørk frakk

Vi har kommet til 21. desember og den 21. luken i Enkeltspents julekalender «24 ting den velkledde mannen bør ha i klesskapet» og her finner vi en mørk vinterfrakk.

Mørk blå vinterfrakk i ull/kashmir fra Viero Milano (foto: Menswear)
Mørk blå vinterfrakk i ull/kashmir fra Viero Milano (foto: Menswear)

Riktignok har vi ikke – iallefall ikke her på Østlandet – hatt særlig med vinterkulde ennå, men «winter is coming» – det gjør den alltid. Da holder det ikke lenger med en trenchcoat, men en skikkelig vinterfrakk – og den bør være mørk. Skal du bare ha én vinterfrakk bør du kjøpe en i marineblå eller koksgrå. Da er du kledd til en hveranledning, uansett om det er til dress på jobb, i begravelse eller til smoking på fest.

Jeg har tidligere skrevet et lengre post om de ulike typene frakk, som jeg anbefaler å ta en titt på om du skal kjøpe deg ny vinterfrakk. Personlig liker jeg best Chesterfield-modellen, men det er jo en smakssak.

Det viktigste å tenke på når du skal kjøpe vinterfrakk er at den sitter godt – den skal ikke være for sekkete, men den må heller ikke være for trang. Prøv aldri frakk uten å ha dresjakken under. Min erfaring er at det er få plagg der kvalitet på stoff skinner så godt igjennom som en litt lodden ullfrakk. Billige frakker, som gjerne er laget i en blanding av ull og kunststoff blir fort blanke i stoffet og mister fasongen. Kjøp en frakk i ren ull eller i en ull/kashmir-blanding eller ren kashmir. Den er både lettere og varmere. Regn med å legge minst 4000-5000 på en god frakk, om du vil ha den en stund. Selv kjøpte jeg en  frakk i ull/kashmir fra Corneliani. Jeg tror det er ca 10 år siden, og den kostet 8000-10.000. Den var altfor dyr, men den var sjukt fin, og myk – og jeg har den fremdeles. Jeg har måttet bytte inneforet i år, men på utsiden er frakken like fin. Kvalitet lønner seg!

Nei, nei, nei ...
Nei, nei, nei …

And one more thing …. selv om det er brystlomme på for eksempel Chesterfield-frakken, betyr det ikke at du skal ha noe i den – i allefall ikke et par hansker!

Ha en fortsatt velkledd førjulstid!

 

menswearad

Frem med frakken – en frakkeguide

Frem med frakken – en frakkeguide

Som familien Stark sier: «Winter is coming». Det kan kanskje virke fjernt, all den tid det øsregner, det er varmegrader og vi er én uke inn i desember. Men, vinteren kommer. Det gjør den alltid, og det det vil bli kaldt.

Da er det på tide å enten finne frem vinterfrakken, eller kjøpe seg en god vinterfrakk. Allværsjakker og parkaser er sikkert vel og bra, men ikke til dress. Eller allværsjakker er greit på seiltur – ellers ikke. Til dress er det en elegant vinterfrakk som teller. Men, hva skal du velge? Det er mye å velge mellom. Som en service til herrer i alle aldre kommer her en guide til frakkekjøp og en gjennomgang av de ulike typene klassiske vinterfrakker.

Stoff
Vinterfrakken er i ull eller en eller annen ullblanding, kamelhår eller kashmir. La meg starte med kashmir. Det er en deilig og myk ulltype, men en vinterfrakk i kashmir koster skjorta (og slipset), og er knapt verdt det. Kashmir er mykt, og dermed mindre holdbart enn andre typer ren ny ull. Kashmirfrakken blir raskere slitt på ermene og slagene enn andre ullfrakker, og bør dermed byttes ut tidligere.

Min anbefaling er å gå for en myk ullvariant, eller en ull/kashmir-blanding som ikke er for tykk og tung, men heller ikke for tynn og kald. Styr unna blandinger av ull og polyester som både blir blanke og stygge raskt, og gjerne nupper.

Det er ikke alltid høy pris nødvendigvis betyr høy kvalitet, men når det gjelder ullfrakker er det nesten uten unntak en sammenheng mellom lav pris og lav kvalitet. En klassisk vinterfrakk kan du ha i mange år, så invester gjerne litt penger i en frakk som både ser lekker ut og som er av høy kvalitet. En billig frakk blir en sekk etter én sesong, mens en kvalitetsfrakk holder i årevis.

Passform
Frakken skal ikke være løs og sekkete, men heller ikke for trang. Når du skal ut og kjøpe frakk, pass på å ha dressjakke (og kanskje en vest) under når du prøver. Pass også på at ermene er såpass lange at ermene både dekker jakkeermene og skjortemansjettene.

Under tar jeg en titt på de vanligste typene vinterfrakker:

Raglanfrakk i kashmir fra Brooks Brothers
Raglanfrakk i kashmir fra Brooks Brothers

Raglan
Som så mye annet av klassisk herremote, har Raglanfrakken også sin opprinnelse i militæret. Under Krimkrigen (1853-1856) fikk den engelske Lord Raglan tak i noen potetsekker som han ga til sine frosne soldater. Med et hull til hodet og noen diagonale snitt i hjørnene til armene, fikk de en slags frakk til å dra over uniformen slik at de kunne holde varmen. Den diagonale skjæringen av ermene er det som gir Raglanfrakken dens karakteristiske utseende. Raglanfrakkens militære bakgrunn gjenspeiles i knepping på ermene og belte (som oftest bare er bundet på ryggen).

Raglanfrakkene er lange, gjerne til helt ned på leggen, og løse og ledige i snittet. De var ganske populære på 1990-tallet, men er ikke så vanlige nå.

RL_polo_coat
Dobbelspent polofrakk i kamelhår fra Ralph Lauren Foto: RalphLauren.com

Polo
Polofrakken har hentet navnet sitt fra sin opprinnelse som et ytterplagg som engelske polospillere brukte mellom omgangene. Opprinnelig var de laget av kamelhår og hadde ikke knepping, med et belte man knøt rundt livet som på en morgenkåpe.

Da polospillet kom til USA på 1920-tallet, først på Ivy League-skolene, fulgte polofrakken med på båten over og polofrakken ble ekstremt populær i USA på 1920-tallet. Den fikk knapper og droppet beltet, og fikk flere detaljer.

I dag er den enkeltspente varianten mest vanlig, og kamelhår er erstattet med myke ullkvaliteter, kashmir og blandinger ull/kashmir. Kamelhår finnes også, men er mye mindre vanlig i dag.

Polifrakken er ikke like lang som raglanfrakken, den havner omtrent ved kneet for de fleste av oss. Dette gjør det greit å komme inn og ut av biler, men kan bli noe kaldere.

Chesterfield-frakk uten fløyelskrave i ull/kashmir fra Menswear
Chesterfield-frakk uten fløyelskrave i ull/kashmir fra Menswear

Chesterfield
Chesterfieldfrakken minner mye om polofrakken, men er mer formell. Frakken er oppkalt etter jarlen av Chesterfield, og dukket opp på midten av 1800-tallet – og har endret seg svært lite siden den gang.

Den er alltid enkeltspent, og skiller seg fra poloen med at den ofte har skjult knappestolpe og sort fløyelskrave. Fløyelskraven skal visstnok henspeile på den franske revolusjonen. Menn utenfor Frankrike uttrykte den gang sin sympati med ofrene for giljotinen ved å sette et stykke sort fløyel på kragen.

Den er elegant og formell, men på samme tid en frakk til mange formål, og er min personlige favoritt.

Skal du bare ha én vinterfrakk (de fleste av oss har vel ikke så mange?) er Chesterfield den jeg vil anbefale. Til dress er den elegant og formell, men den passer like godt til jeans eller cord og en strikkegenser på tur i byen. Av egen erfaring er det nok kanskje greit å velge noe annet når du skal på tur i skogen med hunden.

Merke
Ikke alle merker kan lage vintertøy. For noen år tilbake kjøpe jeg hansker og vintersko på Zara. Spanjoler lager god vin, fantastisk skinker og appelsiner, men vintertøy tror jeg ikke de er så gode på. Hanskene er iskalde, og helt ubrukelige når temperaturen måles i minus. De såkalte vinterskoene, viste det seg, hadde null mønster og med litt snø på bakken, ble jeg en mellomting mellom Bambi og Atle Antonesen på isen. Så, vintertøy fra Zara blir det nok ikke igjen.

Hadde Atle Antonsen «vintersko» fra Zara?